Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Formannskap. Møtested: Formannskapssalen 3. etg. Rådhuset Møtedato: Tidspunkt: 14:00-18:00

Vågsøy kommune Møteprotokoll Formannskap Møtested: Formannskapssalen 3. etg. Rådhuset Møtedato: 23.04.2015 Tidspunkt: 14:00-18:00 Til behandling: Saksliste nr. 036/15-051/15 Medlemmer: H - Morten Andreas Hagen (Ordfører) BR - Einar O. Midtbø (Medlem) SP - Asgeir Solheim (Medlem) KRF - Dag Almenning (Medlem) V - Edvard Johan Iversen (Medlem) Varamedlemmer: FRP - Sølvi Grov (Varamedlem) V - Geir Arne Solheim (Varamedlem) AP - Frode Falkevik Kupen (Varamedlem) H - Anett Berg (Varamedlem) Forfall: AP - Kristin Maurstad (Varaordfører) FRP - Hogne Bleie (Medlem) V - Marit Sætren (Medlem) H - Rolf Steinar Domstein (Medlem) Av 9 medlemmer møtte: 5. Totalt frammøtte: 9 Fra administrasjonen møtte rådmann Knut Ove Leite, kommunalsjef Jeanette Jensen, kommunalsjef Ove Steinar Aksnes, økonomisjef Norvall Bakke, tjenesteleder plan- og utvikling Janne Midtbø. Måløy 23. april 2015 Morten A. Hagen Ordfører Linda A. Myhre Larsen tjenesteleder Service

Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 036/15 Godkjenning av møteprotokoll 037/15 Referatsaker 038/15 Delegasjonssaker 039/15 040/15 041/15 042/15 043/15 044/15 Tiltak gbnr 96/50 - dispensasjon fra kommuneplanen for flytting av hyttetomt på Silda Tiltak gbnr 115/52, 263 - klatrepark, handsaming av klage på vedtak om dispensasjon Dispensasjon frå lnf-formålet for utviding av område for fritidsbustad på Silda, gbnr.97/6 Tiltak gbnr. 112/10 - Utviding industriareal i Evja, dispensasjon frå kommuneplan og byggjeforbodet i strandsona Dispensasjonssøknad, behandling etter pbl. kap 19 - gbnr. 116/308 - tilbygg garasje Vedtak om dispensasjon etter 19 i pbl, fradeling av parseller etter 26-1 og 20-1.m i pbl og deling etter jordlov på gbnr 168/9 045/15 Økonomisk rapportering pr. 31.03.2015 046/15 Skavøypoll skole-tilbygg/påbygg ombygging 047/15 Holvik barnehage - utbygging i underetasjen 048/15 Vågsøy ungdomsskule - anbud nybygg/rehabilitering 2015 049/15 Lokale forskrifter - Åpen brenning og brenning av avfall i småovner - Feiing og tilsyn av fyringsanlegg - Tilsyn i brannobjekter 050/15 Skilting langs FV 61 og RV15 - Bryggjaområdet 051/15 Rydding av Sundeskogen - Måløy Ingen merknader til innkalling og sakliste. Orienteringssaker: Kommunereformen Besøk av Sogn og Fjordane fylkeskommune sin anleggsavdeling Forurensningssak sør i gate 1 i Måløy Varsel om arv til Vågsøy kommune Cruise in Company Regnskap 2014 Utflytting av statlige arbeidsplasser uttale fra de politiske gruppelederne i Førde Politireformen Kommunestyremøte i mai flyttes fra 21.mai til 7. mai. Det vil i forkant av kommunestyremøtet bli avholdt formannskapsmøte som allerede oppsatt i møtekalender. F-sak 050/15 ble behandlet etter behandling av sak 038/15 og orienteringssaker.

Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Møtedato Saksnummer Formannskap 23.04.2015 036/15 Endelig vedtak i: Formannskap Arkivsaknr.: 15/515 Saksansvarlig: Linda Alice Myhre Larsen Godkjenning av møteprotokoll Rådmannens innstilling Møteboken godkjennes som den foreligger. 23.04.2015 Formannskap Møtebehandling: Ingen merknader. Votering Rådmannens innstilling enstemmig godkjent. F-036/15 Vedtak: Møteboken godkjennes som den foreligger. Møteprotokoll fra møte 12.03.2015 ligger i Politikerportalen og på kommunens hjemmeside.

Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Møtedato Saksnummer Formannskap 23.04.2015 037/15 Endelig vedtak i: Formannskap Referatsaker Arkivsaknr.: 15/514 Saksansvarlig: Linda Alice Myhre Larsen Rådmannens innstilling Meldingene tas til etterretning som de foreligger. 23.04.2015 Formannskap Møtebehandling: Ingen merknader. Votering Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. F-037/15 Vedtak: Meldingene tas til etterretning som de foreligger. Liste over dokumenter til orientering: Nr Dok.ID Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 15/4145 I 08.04.2015 Eid kommune 2 15/2781 I 06.03.2015 3 15/2894 U 11.03.2015 Advokatfirmaet Tollefsen Ariel Eiendom AS v/søraa; Måløy Eiendomsutvikling v/ Carlson; Måløy Eiendomsutvikling v/skibenes Melding om vedtak - Avtale med reisemål Stryn & Nordfjord AS 2015 Uttalelse: Ulovlig byggearbeid - politianmeldelse eller gebyr Fyllinga til Ariel Eiendom AS og Måløy Eiendomsutvikling AS 4 15/3997 I 31.03.2015 Eid kommune Kopi av brev til nærings- og

5 15/3914 I 30.03.2015 6 15/3665 I 25.03.2015 Furene AS 7 15/4151 I 08.04.2015 8 15/3219 I 17.03.2015 9 15/3897 I 26.03.2015 10 15/3937 I 27.03.2015 Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepart ementet Sogn og Fjordane Fylkeskommune Det kongelige nærings- og fiskeridepartement Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepart ementet Det kongelige kulturdepartementet 11 15/3728 I 25.03.2015 Eid kommune 12 15/3815 I 26.03.2015 Eid kommune 13 15/3081 I 13.03.2015 14 15/2909 I 11.03.2015 15 15/4484 X 15.04.2015 Det kongelige kulturdepartementet Direktoratet for nødkommunikasjon Knut Ove Leite; Morten Andreas Hagen; Kim Hjelle fiskeridepartementet - melding om vedtak - Fiskeridirektoratet sitt regionkontor fra Måløy til Bergen Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner: Meld. St. 14 (2014-2015) Melding til Stortinget Eigarmøte og generalforsamling i Furene AS - ny tid 18.05.2015 Tilskot til kommunale næringsfond og stimuleringstilskot for 2015 Høring - endring av lov og forskrifter om offentlige anskaffelser - frist 17.06.2015 Høring - Lovforslag om endringer i plan- og bygningsloven - frist 06.05.2015 Høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker - frist 30.06.2015 Framlegg til kommuneplanen sin arealdel 2015-2027 Eid kommune - andre offentlege ettersyn og høyring - frist 07.05.2015 Informasjon om feil plankart - tidligere utsendt informasjon om andre offentlige ettersyn av arealdelen i Eid kommune Oppheving av prestenes boplikt. Ny tjenesteboligordning i rekrutteringssvake områder Status for utbygging av det landsdekkende Nødnett (L)(175835) Referat frå møte i Beredskapsrådet i Vågsøy - 10.04.2015

Vågsøy kommune Oversikt over delegerte vedtak SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Møtedato Saksnummer Formannskap 23.04.2015 038/15 Endelig vedtak i: Formannskap Delegasjonssaker Arkivsaknr.: 15/513 Saksansvarlig: Linda Alice Myhre Larsen Rådmannens innstilling Delegerte saker tas til etterretning. 23.04.2015 Formannskap Møtebehandling: Ingen merknader. Votering Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. F-038/15 Vedtak: Delegerte saker tas til etterretning. Oversikt over delegerte vedtak som er fattet: ADMV - 029/15: Tillatelse til tiltak - gbnr 170/79 - enebolig med garasje ADMV - 031/15: Tillatelse til tiltak gbnr 107/58 - bruks- og fasadeendring ADMV - 032/15: Skjenkebevilling etter 1.6 for Måløy Teater i Turnhallen 10/11/13.04.2015 ADMV - 034/15: Tillatelse til tiltak gbnr 114/112 - utvidelse av terrasse ADMV - 035/15: Tillatelse til tiltak gbnr 108/122 - nytt industribygg over 70m2 ADMV - 036/15: Avslag på søknad om restaurering og utviding av anneks på Halsør -gbnr. 122/2 ADMV - 037/15: Tillatelse til tiltak gbnr 170/35 og 170/51 - riving og oppsetting av nytt naust ADMV - 038/15: Servering og skjenkebevilling Min og Din Kafe og Bar AS 2015-2016

ADMV - 039/15: Tillatelse til tiltak gbnr 138/84 - Riving av brannskadet garasje ADMV - 040/15: Tiltak gbnr 170/38 - ny nettstasjon med tilhørende kabelnett - Hessevik ADMV - 042/15: Tillatelse til tiltak gbnr 177/14 - ny nettstasjon med tilhørende kabelnett - Maurstad

Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnummer Formannskap 23.04.2015 039/15 Endeleg vedtak i: Formannskapet Arkivsaknr.: 15/221 Saksansvarleg: Janne Midtbø Tiltak gbnr 96/50 - dispensasjon fra kommuneplanen for flytting av hyttetomt på Silda Rådmannen si innstilling Vågsøy kommune gir Jan Magne Silden, eigar av gbnr. 96/50, dispensasjon frå Plan- og bygningslova 1-8 Byggjeforbodet i strandsona og lnf- formålet i kommuneplanen for oppføring av fritidsbustad som omsøkt i brev datert 27.01.2015. 23.04.2015 Formannskap Møtebehandling: Ingen merknader. Votering Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. F-039/15 Vedtak: Vågsøy kommune gir Jan Magne Silden, eigar av gbnr. 96/50, dispensasjon frå Plan- og bygningslova 1-8 Byggjeforbodet i strandsona og lnf- formålet i kommuneplanen for oppføring av fritidsbustad som omsøkt i brev datert 27.01.2015. Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Plan og bygningslova med tilhøyrande forskrifter og rettleiingar Arealdelen til kommuneplan for Vågsøy Bakgrunn for saka Jan Magne Silden, eigar av gbnr. 96/50 søkjer, i brev datert 27.01.2015, om dispensasjon for oppføring av fritidsbustad på område som er avsett til lnf-formål i kommuneplanen og som ligg i 100-metersbeltet i strandsona der det er forbod mot bygging.

Saksopplysningar / fakta Skisse over ynskjeleg tomt for fritidsbustad Kommuneplanen viser at omsøkt areal er lnfområde og at det er mellom omsøkt område og vegen at det er avsett til område for fritidsbustad. I 2011 vart det søkt om frådeling og dispensasjon. Utval for plansaker handsama søknad om dispensasjon for hyttetomt på Silda i møte 15. juni 2011 i sak 040/11. Vedtak: Planutvalget gir i henhold til 19 dispensasjon fra LNF område og 100 meters beltet for fradeling av hytteparsell på gbnr 96/3 som søkt om i søknad datert den 12.02.11. Vedtaket er eldre enn 3 år og kan ikkje leggast til grunn ved søknad om frådeling eller bygging. Det vert difor på nytt søkt om dispensasjon. Nabovarsling: Dispensasjonssøknaden er nabovarsla og det er ikkje merknader frå naboar. Grunngjeving for dispensasjon i søknad Området som er avsett til fritidsbustader er på myrgrunn og er ikkje eigna til byggjegrunn. Området er vått og myrlendt med stor djupne til fast grunn. Omsøkt område har tørr og fast byggjegrunn. Hytta vil her vere mindre synleg og dominerande og den vil ligge i meir livd for vær og vind. Det er ikkje kjente interesser som m.a. kulturmine og bevaringsverdige miljø, natur- eller kulturlandskapsområder, friluftsliv eller landbruk. Området er ikkje skredutsett og det er ikkje kjent at det er andre verknader for helse, miljø og sikkerheit som gjer seg gjeldande for området. Ut frå 8-12 i naturmangfaldlova er det ikkje naturmangfaldinteresser knytt til tomta og det er heller ikkje større sannsynleg gevinst for naturmangfaldet å lokalisere tomta til andre stadar. Tomta ligg i allereie utbygd område og knyter seg til allereie eksisterande infrastruktur. Utbygging som omsøkt vil ikkje gje vesentlege ulemper i høve til utøving av friluftsliv eller bruk av strandsona. Utbygging av hytte er vurdert som positivt for lokalmiljøet, då det vil gje ringverknader sjølv om det ikkje er

fast busetnad. Det vil bli søkt om utsleppsløyve for fritidsbustaden. Det er planlagt å nytte forbrenningsbiotoalett og gråvatn vil gå i sand/grus grøft. Ut frå dette vil omsynet bak bestemminga det vert søkt om dispensasjon frå ikkje verte vesentleg tilsidesett. Hovudomsynet bak byggje og delingsforbodet i lnf-område er å ivareta omsynet til landbruksinteresser, allmenne interesser, friluftsinteresser og ivareta naturområde. Tiltaket kjem ikkje i vesentleg konflikt med desse interessene. Omsynet bak formålsbestemminga i plan- og bygningslova 1-1 vert ikkje vesentleg tilsidesett ved tiltaket. Tiltaket kjem ikkje i vesentleg konflikt med omsyna til universell utforming, omsynet til barn og unge sine oppvekstvilkår eller stetisk utforming av omgjevnadane. Teigen ligg i grensa mellom innmark og utmark og vil i mindre grad verke privatiserande og avvisande for utøving av friluftsliv. Kommunen skal vurdere ein dispensasjon i forhold til: om omsyna bak bestemminga det vert dispensert frå, eller omsyna i formålsbestemminga vert vesentleg tilsidesett om fordelane ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter ei samla vurdering om det vert lagt tilstrekkeleg vekt på konsekvensar for helse, miljø sikkerhet og tilgjenge om det er lagt vekt på nasjonale eller regionale rammer og mål om det er lagt tilstrekkeleg vekt på om negativ uttale frå statleg eller regional fagmynde om det vert dispensert frå sakshandsamingsreglar Kommunen kan ikkje gje dispensasjon dersom vurdering etter fyrste, andre og siste strekpunkt ikkje oppfyller vilkåra i lova. Tiltaket det vert søkt om vil ikkje få verknader for nasjonale eller regionale interesser. Søknaden er difor ikkje sendt på høyring til regionale høyringspartar. Kartlagde interesser: Det er ikkje registrert spesielle verdiar knytt til interesser som m.a. kulturminne og bevaringsverdige miljø, natur- og eller kulturlandskapsområder, friluftsliv eller landbruk. Aktsemdkarta i Skrednett viser at området ikkje inngår i område som er avmerkt som aktsemdområde for ras- og steinsprangfare. Det er heller ikkje kjent at det er andre verknader for helse, miljø og sikkerheit som gjer seg gjeldande for dette området. Omsøkt hytteplassering ligg i 100-meterbeltet der det er forbod mot bygging. Hytta er i søknaden plassert om lag 50 meter frå strandkanten. 1 i naturmangfaldlova skal leggjast til grunn ved skjønnsutøving av vedtaket. 1. Lovens formål «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved berekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. «Naturmangfaldlova inneheld vidare nokre sentrale prinsipp i 8-12 ( miljørettslege prinsipp ) som skal leggast til grunn som retningslinjer. Jamfør naturmangfaldlova (nml) skal det registrerast kunnskap om naturmangfaldet. Det er ikkje funne registreringar i artsdatabanken: www.artsdatabanken.no eller på fylkesatlas: www.fylkesatlas.no (jf. naturbasen). På grunnlag av dette og lokalkunnskap, har ein vurdert det slik at dette er tilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag i samsvar med 8 i nml. Det er ikkje registrert viktige naturtypar innanfor planområdet, eller spesielle verdiar i høve biologisk mangfald. Ei mindre hyttetomt vil lite truleg gjere irreversibel skade på naturmangfaldet, jamfør nml 9. Omfanget av tiltaket er lite og utgjer ikkje ei stor belasting, jamfør 10 i nml. Det er ikkje grunn til å stille særlege vilkår, i tråd med 12 i nml, om miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar. Det er ikkje større sannsynleg gevinst for naturmangfaldet ved å lokalisere tomta andre stadar. 11 om at tiltakshavar skal dekke kostnader ved å hindre eller avgrense skade på naturmangfaldet vert rekna som lite relevant for dette vedtaket.

Vurdering / konsekvensar Omsøkt hyttetomt ligg i tilknyting til eksisterande busetnad, og knyter seg til eksisterande infrastruktur. Etablering av tomta meiner ein ikkje vil gje vesentlege ulemper i høve drift av dyrka mark. Det er ikkje landbruksdrift i området. Omsøkt bygging vil ikkje hindre gjennomføring av planen vedkomande føremålet landbruks-, naturog friluftsområde. Området er ikkje nytta til friluftsliv i dag og det er ikkje stiar eller liknande i området. Etablering av tomta er vurdert som positivt for lokalmiljøet, då det vil gje ringverknader sjølv om det ikkje er fast busetnad. I samband med søknad om byggjeløyve skal det og søkjast om utsleppsløyve for fritidsbustad. Dispensasjon frå LNF-område i denne saka vil ikkje gje ulemper for tilhøve som naturmangfaldlova skal ivareta. Dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 er ivaretekne. Ut frå saksutgreiinga og søknaden med vedlegg vurderer ein det slik at omsynet bak bestemminga det vert søkt om dispensasjon frå ikkje blir vesentleg tilsidesett. Hovudomsynet bak byggje- og delingsforbodet i LNF-område er å ivareta omsynet til landbruksinteresser, allmenne interesser, friluftsinteresser og ivareta naturområder. Tiltaket kjem ikkje i vesentleg konflikt med desse interessene. Ein vurderer det og slik at omsynet bak formålsbestemminga i plan- og bygningsloven 1-1 ikkje vert vesentleg tilsidesett ved tiltaket. ( 1-1 Lovens formål). Tiltaket kjem ikkje i vesentleg konflikt med omsyna til universell utforming, omsynet til barn og unge sine oppvekstvilkår eller estetisk utforming av omgjevnadane. Omsynet bak byggje- og deleforbodet i strandsona er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. Som det framgår av 1-8 i lova, skal det i 100-metersbeltet takast særleg omsyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Ved ei vurdering av fordelar og ulemper må ein trekke inn meir enn fordelane for den einskilde søkar. Ved ein søknad om dispensasjon frå byggeforbodet i 100 metersbeltet vil sjeldan fordelane for den einskilde aleine oppvege ulempene for dei offentlege interessene bak byggeforbodet. Ved ei vurdering av fordelar og ulemper ved tiltaket er det i utgangspunktet fordelar og ulemper for dei allmenne interessene som skal avvegast. Det vil derfor i hovudsak vere samfunnsmessige omsyn av planfagleg og arealdisponerings-messig karakter som har vekt når det er snakk om fordelar og ulemper. Ein utbygging som omsøkt vil vere positivt for lokalmiljøet og for kulturlandskapet som er i ferd med å gro att. Tomten ligg i grensa mellom innmark og utmark og vil i mindre grad verke privatiserande og avvisande for utøving av friluftsliv. Det er planlagt utbygging av eit område som ligg i utkanten av dyrka mark. For friluftsliv er det ei ulempe at plasseringa er 50 meter frå strandkanten. Ei plassering som tillaten i kommuneplanen ville gitt ein byggjeavstand på 73 meter. Ein vurderer det slik at fordelane med dispensasjon for utbygging i LNF-område og dispensasjon frå byggjeforbodet i strandsona i denne saka er vesentleg større enn ulempene, og at dispensasjon for utbygging av fritidsbustad kan godkjennast. Rådmannen rår med bakgrunn i dette til at det vert gitt dispensasjon frå Plan- og bygningslova 1-8 Byggjeforbodet i strandsona og lnf- formålet i kommuneplanen for oppføring av fritidsbustad som omsøkt. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg 159063 Nabovarsel til eier av gbnr 96/23, 96/28 og 96/31 - tiltak gbnr 96/50 hyttetomt LNF-område

159064 Kart 158942 Søknad om dispensasjon til bygging av fritidsbolig i LNF-område - gbnr 96/50 158943 Eierliste 158944 Nabovarsel 158945 Kart Journalposter i arkivsaken uprenta vedlegg Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 27.01.2015 Jarl-Magne Silden 2 I 04.02.2015 Jarl-Magne Silden Søknad om dispensasjon til bygging av fritidsbolig i LNF-område - gbnr 96/50 Nabovarsel til eier av gbnr 96/23, 96/28 og 96/31 - tiltak gbnr 96/50 hyttetomt LNF-område

Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnummer Formannskap 23.04.2015 040/15 Endeleg vedtak i: Formannskapet Arkivsaknr.: 14/1237 Saksansvarleg: Janne Midtbø Tiltak gbnr 115/52, 263 - klatrepark, handsaming av klage på vedtak om dispensasjon Rådmannen si innstilling Vågsøy kommune tek ikkje klagen frå naboar datert 04.03.2015 til følgje og opprettheld vedtak i sak F-031/15. Saka vert oversendt fylkesmannen for endeleg avgjerd. 23.04.2015 Formannskap Møtebehandling: Ingen merknader. Votering Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. F-040/15 Vedtak: Vågsøy kommune tek ikkje klagen frå naboar datert 04.03.2015 til følgje og opprettheld vedtak i sak F-031/15. Saka vert oversendt fylkesmannen for endeleg avgjerd. Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Plan og bygningslova Lovkommentaren Reguleringsplan for Måløy sentrum med tilhøyrande føresegner Forvaltningslova Bakgrunn for saka I sak F-031/15 vart det gjort følgjande vedtak: I tråd med 19 i plan- og bygningslova vert det gitt dispensasjon frå føresegnene til Reguleringsplan for Måløy sentrum slik at etablering av klatrepark, i eit omfang som omsøkt, vert tillate etablert i område friområde-park. Vilkår for dispensasjonen er at lys må vere avslått mellom kl.21.00 og 08.00.

Vedtaket om dispensasjon er eit einskildvedtak jf. Forvaltningslova (FVL) 2. Vedtaket kan påklagast, med ein klagefrist på tre veker rekna frå mottak av vedtaket jf. FVL 28 og 29. Vedtaket er kunngjort og innan fristen er det kome inn ei klage på vedtaket. Utval for plansaker skal førebu saka for klageinstansen som er fylkesmannen. Kommunen kan endre vedtaket dersom ein kjem fram til at klagen er velgrunna. Saksopplysningar / fakta Klage frå naboar datert 04.03.2015 motteken 09.04.2015. Bruk av grøntareal (friområde) til klatreparkanlegg vil sterkt gå ut over dagleglivet til naboane, spesielt om sommaren med uro og usikkerheit. Slukking av lyset etter kl.21.00 vil ha liten hensikt om sommaren når det er mest aktivitet. Det vert stilt spørsmålsteikn ved kven klatreparken skal vere attraktiv møteplass for. Dersom klatreparken vert utbygd må kommunen rekne med store erstatningskrav for verdiforringing, innløysing av ubygd tomt og nedsett eigedomsskatt. Plasseringa er feil og vil forringe livskvaliteten til dei som bur i området og øydelegge det fine bygningsmiljøet. Vurdering av klage frå naboar Det har vert vurdert ulike plassering av klatrepark i Måløy og i sak K042/14 vedtok kommunestyret å starte på arbeidet med å etablere klatreparken på omsøkt område. Med bakgrunn i innspel frå nabo er det planlagt å regulere lyssetting av området, nettopp med bakgrunn i å ta omsyn til naboar. Tiltaket er i seg sjølv ikkje støyande som t.d. skating eller ein ballbinge som gir støy ved treff på harde flater. Tiltaket er ei aktivisering av parken som fremjar formålet og som gjer den attraktiv for born og unge og som i tillegg fremjar fysisk aktivitet. Det er ikkje eit eintydig svar på om det er ein klatrepark for born eller om benkar og bord medfører støyande aktivitet av ungdom og vaksne som kan forstyrre dagleglivet til naboane. Det er derimot ikkje grunn til å konkludere med at ein klatrepark vil medføre meir støy enn ei tilrettelegging med benkar og bord. Området er regulert til park og ligg sentralt i sentrumsområde der ein må pårekne aktivitet. Dersom det vert aktivitet på offentleg stad som forstyrrar dagleglivet er det m.a. politiet som regulerer kva som er ordensforstyrringar og skal gripe inn. Kommunen ynskjer ikkje å legge til rette for ordensforstyrringar og tiltak som skal gå ut over innbyggjarane. Tiltaket er eit viktig tiltak for å skape ein attraktiv møteplass for born og unge. Klatreparken vert synleg og vil stå i kontrast til eksisterande bygningsmiljø. Når ein tilfører nye element i eit eksisterande bygningsmiljø er det ein ofte valt strategi å leggje til noko som står i kontrast. Bygningsmiljøet vil framleis vere intakt. Det vert vist til plan og bygningslova kap.15 om innløysing og erstatning samt lovkommentaren som utdjupar lovteksten. I samband med søknad om dispensasjon vert det ikkje teke stilling til erstatningssak som ev. vert ei eiga sak i etterkant. Vurdering / konsekvensar Klagen frå naboane tilfører ikkje nye saksopplysningar som gjer at administrasjonen endrar framlegg til vedtak. Det vert difor vist til grunngjeving og vurdering i sak F-031/15 i tillegg til grunngjeving gitt i saksutgreiinga. Saka vert oversendt fylkesmannen for endeleg avgjerd. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg 163896 Klage på tiltak gbnr 115/52,263 - bygging av klatrepark 161116 Tiltak gbnr 115/52, 263 klatrepark Journalposter i arkivsaken uprenta vedlegg Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 U 03.10.2014 Vågsøy kommune Mottakere av nabovarsel, kvittering for nabovarsel og naboliste - gbnr 115/52, 263 2 I 09.10.2014 Statens vegvesen Svar på nabovarsel gbnr 115/52 og 115/263 -

Region vest klatrepark, Televegen 1 3 I Advokatfirmaet Holvik & Svar og merknader på nabovarsel fra gbnr 15.10.2014 Angelshaug AS 115/22 og 115/24 Klatrepark 5 I 10.12.2014 Vågsøy kommune Klatrepark Måløy 6 I 10.12.2014 Vågsøy kommune Klatrepark - Måløy (nr. 2013) plassert på Gnr. 115/263 4 U Vågsøy kommune Tiltak gbnr 115/52, 263 - klatrepark, 17.12.2014 v/eiendomsavdelingen Dispensasjonsbehandling 7 I Søknad om dispensasjon frå reguleringsplan 30.01.2015 Kultur Vågsøy kommune gbnr 115/52 og 115/263 - etablering av klatrepark 9 I Opplysninger gitt i nabovarsel - gbnr 115/52, 263 03.02.2015 kultur Vågsøy kommune klatrepark 8 U 03.02.2015 Vågsøy kommune Søknad om dispensasjon frå reguleringsplan gbnr 115/52 og 115/263 - etablering av klatrepark 10 I Merknader til nabovarsel fra hjemmelshaverne til Advokatfirmaet Holvik & 09.02.2015 gbnr 115/22 og 115/24 - Klatrepark gbnr 115/52, Angelshaug AS 263 Oversending av kart, tegninger, situasjonsplan, 11 N 10.02.2015 Janne Midtbø moduloversikt og profil for Klatrepark, gbnr 115/52, 263 12 I 17.02.2015 Finnur Smari Kristinsson Merknad fra nabo - Klatrepark 13 I 27.02.2015 Odd Geir Birknes Klage på klatrepark gbnr. 115/107 263 Beboere ved gbnr Klage på tiltak gbnr 115/52,263 - bygging av 17 I 04.03.2015 115/52 klatrepark 15 I Tilleggsopplysningar dispensasjonssøknad 05.03.2015 Kultur Vågsøy kommune gbnr.115/52 og 115/263 -Klatrepark 16 U 20.03.2015 Vågsøy kommune Tiltak gbnr 115/52, 263 - klatrepark

Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnummer Formannskap 23.04.2015 041/15 Endeleg vedtak i: Formannskapet Arkivsaknr.: 15/465 Saksansvarleg: Janne Midtbø Dispensasjon frå lnf-formålet for utviding av område for fritidsbustad på Silda, gbnr.97/6 Rådmannen si innstilling Vågsøy kommune gir Rannveig Anne Silden, eigar av gbnr. 96/7, dispensasjon frå Plan- og bygningslova 1-8 Byggjeforbodet i strandsona og lnf- formålet i kommuneplanen for frådeling av fritidsbustad som omsøkt i brev datert 30.03.2015. 23.04.2015 Formannskap Møtebehandling: Ingen merknader. Votering Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. F-041/15 Vedtak: Vågsøy kommune gir Rannveig Anne Silden, eigar av gbnr. 96/7, dispensasjon frå Plan- og bygningslova 1-8 Byggjeforbodet i strandsona og lnf- formålet i kommuneplanen for frådeling av fritidsbustad som omsøkt i brev datert 30.03.2015. Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Plan og bygningslova med tilhøyrande forskrifter og rettleiingar Arealdelen til kommuneplan for Vågsøy Bakgrunn for saka Eigar av gbnr. 97/6 søkjer om dispensasjon frå lnf-formålet i kommuneplanen og deleforbodet i 100-metersbeltet i strandsona for frådeling av eit mindre areal på vel 80 m² til fritidsbustad. Saksopplysningar / fakta Grunngjeving for søknad om dispensasjon frå lnf-formålet og byggjeforbodet i strandsona:

Det er behov for ei grensejustering for å få til ei plassering av hytte som blir lite ruvande for naboar og brukarar av lnf-området (landbruk-, natur- og friluftsområde). Det er ynskjeleg å plassere hytta mot midten og i nedre grense av tomten, både av omsyn til plassering, høgde og avstand til nabo, jfr. 29-4. Trekanten som lnf-formålet formar mot tomta vanskeleggjer ei slik plassering av hytta utan at den kjem innanfor 4-metersgrensa til nabo. Planlagt plassering av hytte vil vere fornuftig med tanke på topografien og vil krevje minst inngrep. Trekanten med lnf-formål er ikkje relatert til topografi og er kupert og uframkommeleg. Det er i hovudsak svaberga mot sjøkanten som blir mest nytta i dag og dette området vert skjerma ved at ei hytte vert plassert lågast mogleg i terrenget. Det er ingen kjende kulturminner som vert berørt av søknaden. Dersom dispensasjon vert innvilga vil hytta kunne plasserast lågare og meir naturleg i terrenget slik at den vert mindre synleg frå eksisterande utbygging og frå lnf-området og sjø. Kvaliteten av lnf-området vert ikkje forringa, det vil heller ikkje redusere bruken av området og omsynet til allmenn ferdsel, men vil gje ein enklare tilkomst til lnf-formålet. Ein dispensasjon vil ikkje tilsidesette omsynet bak bestemminga i kommuneplanen eller formålsbestemminga i pbl 1-1. Ein dispensasjon vil og ivareta bestemmingane i 1-8 om at det i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag skal takast særlege omsyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Skissa viser omsøkt tomt der ein mindre trekant er avsett til lnf-område (om lag 80 m²). Biletet viser at delar av neset er avsett til lnfformål. (Der landskapet syner) Nabovarsling Søknaden om dispensasjon er varsla til naboane og naboane har stadfesta at dei ikkje har merknader til søknaden. Kommunen skal vurdere ein dispensasjon i forhold til: om omsyna bak bestemminga det vert dispensert frå, eller omsyna i formålsbestemminga vert vesentleg tilsidesett om fordelane ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter ei samla vurdering om det vert lagt tilstrekkeleg vekt på konsekvensar for helse, miljø sikkerhet og tilgjenge om det er lagt vekt på nasjonale eller regionale rammer og mål om det er lagt tilstrekkeleg vekt på om negativ uttale frå statleg eller regional fagmynde om det vert dispensert frå sakshandsamingsreglar Kommunen kan ikkje gje dispensasjon dersom vurdering etter fyrste, andre og siste strekpunkt ikkje oppfyller vilkåra i lova. Tiltaket det vert søkt om vil ikkje få verknader for nasjonale eller regionale interesser. Søknaden er difor ikkje sendt på høyring til regionale høyringspartar.

Kartlagde interesser: Det er ikkje registrert spesielle verdiar knytt til interesser som m.a. kulturminne og bevaringsverdige miljø, natur- og eller kulturlandskapsområder, friluftsliv eller landbruk. Aktsemdkarta i Skrednett viser at området ikkje inngår i område som er avmerkt som aktsemdområde for ras- og steinsprangfare. Det er heller ikkje kjent at det er andre verknader for helse, miljø og sikkerheit som gjer seg gjeldande for dette området. Omsøkt areal ligg i 100-meterbeltet der det er forbod mot frådeling og bygging. Arealet ligg 40-70 meter frå sjø alt etter kva retning ein måler i. 1 i naturmangfaldlova skal leggjast til grunn ved skjønnsutøving av vedtaket. 1. Lovens formål «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved berekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. «Naturmangfaldlova inneheld vidare nokre sentrale prinsipp i 8-12 ( miljørettslege prinsipp ) som skal leggast til grunn som retningslinjer. Jamfør naturmangfaldlova (nml) skal det registrerast kunnskap om naturmangfaldet. Det er ikkje funne registreringar i artsdatabanken: www.artsdatabanken.no eller på fylkesatlas: www.fylkesatlas.no (jf. naturbasen). På grunnlag av dette og lokalkunnskap, har ein vurdert det slik at dette er tilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag i samsvar med 8 i nml. Det er ikkje registrert viktige naturtypar innanfor planområdet, eller spesielle verdiar i høve biologisk mangfald. Ei mindre justering av hyttetomt vil lite truleg gjere irreversibel skade på naturmangfaldet, jamfør nml 9. Omfanget av tiltaket er lite og utgjer ikkje ei stor belasting, jamfør 10 i nml. Det er ikkje grunn til å stille særlege vilkår, i tråd med 12 i nml, om miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar. Det er ikkje større sannsynleg gevinst for naturmangfaldet ved å ikkje gjere ei justering av tomta. 11 om at tiltakshavar skal dekke kostnader ved å hindre eller avgrense skade på naturmangfaldet vert rekna som lite relevant for dette vedtaket. Vurdering / konsekvensar Dispensasjon frå LNF-område i denne saka vil ikkje gje ulemper for tilhøve som naturmangfaldlova skal ivareta. Dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 er ivaretekne. Det er ikkje registrert spesielle verdiar knytt til interesser som m.a. kulturminne og bevaringsverdige miljø, natur- og eller kulturlandskapsområder, friluftsliv eller landbruk. Omsøkt justering av grense vil ikkje hindre gjennomføring av planen vedkomande føremålet landbruks-, natur- og friluftsområde. Området er eit mindre areal som ligg inneklemt mot byggjeområdet i ein kile og som uansett på grunn av topografien vil verte oppfatta som ein del av tomten. Ved justert grense får ein ei betre terrengtilpassing og hytta kan plasserast lågare og mindre ruvande i terrenget noko som er viktig både med omsyn til i kva grad utbygginga privatiserer eit større område enn sjølve tomta og landskapstilpassing. Etablering av ei god tomt for fritidsbustad er vurdert som positivt for lokalmiljøet, då det vil gje ringverknader sjølv om det ikkje er fast busetnad. I samband med søknad om byggjeløyve skal det og søkjast om utsleppsløyve for fritidsbustad. Ut frå saksutgreiinga og søknaden med vedlegg vurderer ein det slik at omsynet bak bestemminga det vert søkt om dispensasjon frå ikkje blir vesentleg tilsidesett. Hovudomsynet bak byggje- og delingsforbodet i LNF-område er å ivareta omsynet til landbruksinteresser, allmenne interesser, friluftsinteresser og ivareta naturområder. Tiltaket kjem ikkje i vesentleg konflikt med desse interessene.

Ein vurderer det og slik at omsynet bak formålsbestemminga i plan- og bygningsloven 1-1 ikkje vert vesentleg tilsidesett ved tiltaket. ( 1-1 Lovens formål). Tiltaket kjem ikkje i vesentleg konflikt med omsyna til universell utforming, omsynet til barn og unge sine oppvekstvilkår eller estetisk utforming av omgjevnadane. Omsynet bak byggje- og deleforbodet i strandsona er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. Som det framgår av 1-8 i lova, skal det i 100-metersbeltet takast særleg omsyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Ved ei vurdering av fordelar og ulemper må ein trekke inn meir enn fordelane for den einskilde søkar. Ved ein søknad om dispensasjon frå byggeforbodet i 100 metersbeltet vil sjeldan fordelane for den einskilde aleine oppvege ulempene for dei offentlege interessene bak byggeforbodet. Ved ei vurdering av fordelar og ulemper ved tiltaket er det i utgangspunktet fordelar og ulemper for dei allmenne interessene som skal avvegast. Det vil derfor i hovudsak vere samfunnsmessige omsyn av planfagleg og arealdisponerings-messig karakter som har vekt når det er snakk om fordelar og ulemper. Ved justert grense får ein ei betre terrengtilpassing og hytta kan plasserast lågare og mindre ruvande i terrenget noko som er viktig både med omsyn til i kva grad utbygginga privatiserer eit større område enn sjølve tomta og landskapstilpassing. Justeringa av grensa vil i mindre grad påverke dei allmenne interessene. Fordelane ved betre landskapstilpassing vert vurdert som større enn ulempene ved omdisponering. Hytta kan plasserast lågare og mindre ruvande i terrenget noko som er viktig fordi hytta då i mindre grad privatiserer eit større område enn sjølve tomta enn om hytta hadde lagt meir eksponert til. Ein vurderer det slik at fordelane med dispensasjon for utbygging i LNF-område og dispensasjon frå byggjeforbodet i strandsona i denne saka er vesentleg større enn ulempene, og at dispensasjon for justering av fritidstomt kan godkjennast. Rådmannen rår med bakgrunn i dette til at det vert gitt dispensasjon frå Plan- og bygningslova 1-8 Byggjeforbodet i strandsona og lnf- formålet i kommuneplanen for frådeling av fritidsbustadtomt som omsøkt. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg 164131 Søknad om dispensasjon gbnr 97/6 163970 Søknad om dispensasjon G.nr/bnr 97/6, nabovarsel 163971 ibiihfdc.png 163972 caidjffe.png 163973 jfagcjij.png 163974 igjeaijc.png Journalposter i arkivsaken uprenta vedlegg Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 2 U 27.03.2015 Sindre Langlo Mangelfull dispensasjonssøknad 1 I 27.03.2015 Sindre Langlo Søknad om dispensasjons for utviding av område for fritidsbustad på Silda, gbnr.97/43 4 U 30.03.2015 Per Jørgen Silden Medling om manglende nabovarsel ved søknad om dispensasjon G.nr/bnr 97/6 3 I 30.03.2015 Skipskompetanse Søknad om dispensasjon G.nr/bnr 97/6 5 I 31.03.2015 Per Jørgen Silden Søknad om dispensasjon G.nr/bnr 97/6, nabovarsel 7 I 13.04.2015 Rannveig Anne Silden Søknad om dispensasjon gbnr 97/6

Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnummer Formannskap 23.04.2015 042/15 Endeleg vedtak i: Formannskapet Arkivsaknr.: 12/1318 Saksansvarleg: Janne Midtbø Tiltak gbnr. 112/10 - Utviding industriareal i Evja, dispensasjon frå kommuneplan og byggjeforbodet i strandsona Rådmannen si innstilling Vågsøy kommune gir West Dykkerservice as, eigar av gbnr. 112/10, dispensasjon frå Planog bygningslova 1-8 Byggjeforbodet i strandsona og NFFF- formålet i kommuneplanen, for utfylling av industriområde og bygging av kai, som omsøkt i brev datert 18.03.2015. 23.04.2015 Formannskap Møtebehandling: Ingen merknader. Votering Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. F-042/15 Vedtak: Vågsøy kommune gir West Dykkerservice as, eigar av gbnr. 112/10, dispensasjon frå Plan- og bygningslova 1-8 Byggjeforbodet i strandsona og NFFF- formålet i kommuneplanen, for utfylling av industriområde og bygging av kai, som omsøkt i brev datert 18.03.2015. Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Plan og bygningslova med tilhøyrande forskrifter og rettleiingar Arealdelen til kommuneplan for Vågsøy Bakgrunn for saka Eigar av gbnr. 112/10 søkjer om dispensasjon frå NFFF-formålet (Natur, friluftsliv, ferdsel og fiske) i kommuneplanen og byggjeforbodet i 100-metersbeltet i strandsona, for å utvide industriområdet og byggje ei tenleg kai. Søknaden kjem i etterkant av utført arbeid. Ved innmåling av utfylling synte det seg at tiltakshavar hadde utført arbeid som det ikkje var søkt om. I samband med handsaming av endra søknad vert dispensasjonsvedtaket lagt fram for formannskapet for handsaming.

Saksopplysningar / fakta Grunngjeving for søknad om dispensasjon frå lnf-formålet og byggjeforbodet i strandsona: Grunngjeving for å fylle lenger ut enn det som er fastlagt i kommuneplanen er at det er trong for det for å få tilstrekkeleg djupne for at båtar skal kunne legge til kai, også på fjære sjø. Området på innsida er lagt ut til industriformål og det er allereie godkjent ei viss utfylling både i kommuneplanen og i tidlegare byggjeløyve. Nabovarsling Søknaden om dispensasjon er varsla til naboane og naboane har ikkje merknader til søknaden. Skisse vedlagt søknaden viser endra søknad om løyve til utfylling. Kommuneplan og innmålt fylling/kaikant. Skisse som viser situasjonsplan for tiltak som vart gitt løyve til i vedtak datert 19.12.2008. Skredfarevurdering datert 26.03.2015 utført av Norconsult viser at det ikkje er skredfare på nedsida av den kommunale vegen. 21

Kommunen skal vurdere ein dispensasjon i forhold til: om omsyna bak bestemminga det vert dispensert frå, eller omsyna i formålsbestemminga vert vesentleg tilsidesett om fordelane ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter ei samla vurdering om det vert lagt tilstrekkeleg vekt på konsekvensar for helse, miljø sikkerhet og tilgjenge om det er lagt vekt på nasjonale eller regionale rammer og mål om det er lagt tilstrekkeleg vekt på om negativ uttale frå statleg eller regional fagmynde om det vert dispensert frå sakshandsamingsreglar Kommunen kan ikkje gje dispensasjon dersom vurdering etter fyrste, andre og siste strekpunkt ikkje oppfyller vilkåra i lova. Tiltaket det vert søkt om vil ikkje få verknader for nasjonale eller regionale interesser. Søknaden er difor ikkje sendt på høyring til regionale høyringspartar. Kartlagde interesser: Det er ikkje registrert spesielle verdiar knytt til interesser som m.a. kulturminne og bevaringsverdige miljø, natur- og eller kulturlandskapsområder, friluftsliv eller landbruk. Aktsemdkarta i Skrednett viser at området ikkje inngår i område som er avmerkt som aktsemdområde for ras- og steinsprangfare. Det er heller ikkje kjent at det er andre verknader for helse, miljø og sikkerheit som gjer seg gjeldande for dette området. Nordaustlege del av industriområdet er omfatta av aktsemdkarta i skrednett. Det er gjennomført ras- og steinsprang vurdering av Norconsult. Rapport datert 26.03.2015 viser at det ikkje er skredfare på nedsida av den kommunale vegen. Omsøkt areal ligg i 100-meterbeltet, der det er forbod mot frådeling og bygging. 1 i naturmangfaldlova skal leggjast til grunn ved skjønnsutøving av vedtaket. 1. Lovens formål «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved berekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. «Naturmangfaldlova inneheld vidare nokre sentrale prinsipp i 8-12 ( miljørettslege prinsipp ) som skal leggast til grunn som retningslinjer. Jamfør naturmangfaldlova (nml) skal det registrerast kunnskap om naturmangfaldet. Det er ikkje funne registreringar i artsdatabanken: www.artsdatabanken.no eller på fylkesatlas: www.fylkesatlas.no (jf. naturbasen). På grunnlag av dette og lokalkunnskap, har ein vurdert det slik at dette er tilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag i samsvar med 8 i nml. Det er ikkje registrert viktige naturtypar innanfor planområdet, eller spesielle verdiar i høve biologisk mangfald. Ei mindre justering av grense for utfyllingsområde vil lite truleg gjere irreversibel skade på naturmangfaldet, jamfør nml 9. Omfanget av tiltaket er lite og utgjer ikkje ei stor belasting, jamfør 10 i nml. Det er ikkje grunn til å stille særlege vilkår, i tråd med 12 i nml, om miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar. Det er ikkje større sannsynleg gevinst for naturmangfaldet ved å ikkje gjere ei justering av tomta. 11 om at tiltakshavar skal dekke kostnader ved å hindre eller avgrense skade på naturmangfaldet vert rekna som lite relevant for dette vedtaket. Vurdering / konsekvensar Dispensasjon frå NFFF-område i denne saka vil ikkje gje ulemper for tilhøve som naturmangfaldlova skal ivareta. Dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 er ivaretekne. Det er ikkje registrert spesielle verdiar knytt til interesser som m.a. kulturminne og bevaringsverdige miljø, natur- og eller kulturlandskapsområder, friluftsliv eller landbruk. 22

Omsøkt justering av grense vil ikkje hindre gjennomføring av planen vedkomande føremålet NFFFområde. Ved justert grense får ein ei betre utnytting av industriområde som ligg til sjø. Dersom industriområdet ikkje får ei god kai med tilfredstillande tilflot må det regulerast meir areal i strandsona ein annan stad for å sikre areal til verksemder med behov for tilkomst frå sjø. Det er her snakk om ei mindre justering der ein går om lag 8-10 meter lenger ut i sjø. Det er ei sterk offentleg interesse knytt til å ha ei god utnytting av industriareal som allereie er lagt inn i strandsona og som er avhengige av tilkomst frå sjø. Ut frå saksutgreiinga og søknaden med vedlegg vurderer ein det slik at omsynet bak bestemminga det vert søkt om dispensasjon frå ikkje blir vesentleg tilsidesett. Hovudomsynet bak byggje- og delingsforbodet i NFFF-område er å ivareta omsynet til ferdsle i sjø, fiske, allmenne interesser, friluftsinteresser og ivareta naturområder. Tiltaket kjem ikkje i vesentleg konflikt med desse interessene. Området er allereie lagt ut til industri i kommuneplanen og utvikla i tråd med dette. Kaiene er knytt til ferdsle på sjø og det er ingen konflikt med fiskeriinteresser. Ein vurderer det og slik at omsynet bak formålsbestemminga i plan- og bygningsloven 1-1 ikkje vert vesentleg tilsidesett ved tiltaket. ( 1-1 Lovens formål). Tiltaket kjem ikkje i vesentleg konflikt med omsyna til universell utforming, omsynet til barn og unge sine oppvekstvilkår eller estetisk utforming av omgjevnadane. Omsynet bak byggje- og deleforbodet i strandsona er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. Som det framgår av 1-8 i lova, skal det i 100-metersbeltet takast særleg omsyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Ved ei vurdering av fordelar og ulemper må ein trekke inn meir enn fordelane for den einskilde søkar. Ved ein søknad om dispensasjon frå byggeforbodet i 100 metersbeltet vil sjeldan fordelane for den einskilde aleine oppvege ulempene for dei offentlege interessene bak byggeforbodet. Ved ei vurdering av fordelar og ulemper ved tiltaket er det i utgangspunktet fordelar og ulemper for dei allmenne interessene som skal avvegast. Det vil derfor i hovudsak vere samfunnsmessige omsyn av planfagleg og arealdisponerings-messig karakter som har vekt når det er snakk om fordelar og ulemper. Det er ei sterk offentleg interesse knytt til å ha ei god utnytting av industriareal som allereie er lagt inn i strandsona og som er avhengige av tilkomst frå sjø. Justeringa av grensa vil ikkje påverke dei allmenne interessene då området i bakkant er avsett til industri i kommuneplanen og utvikla i tråd med dette. Ein vurderer det slik at fordelane med dispensasjon for utbygging i LNF-område og dispensasjon frå byggjeforbodet i strandsona i denne saka er vesentleg større enn ulempene, og at dispensasjon for justering av grense for utfylling kan imøtekomast som omsøkt. Rådmannen rår med bakgrunn i dette til at det vert gitt dispensasjon frå Plan- og bygningslova 1-8 Byggjeforbodet i strandsona og NFFF- formålet i kommuneplanen for utviding av industriområdet som omsøkt. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg 162532 01 søknad om endring av løyve for gbnr 112/10.pdf Journalposter i arkivsaken uprenta vedlegg Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 17.09.2012 Ing. Hermund Skaar 2 U 21.09.2012 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 3 I 25.09.2012 Arvid Eliassen 4 I 25.10.2012 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Søknad tiltak gbnr. 112/10 - Utviding industriareal i Evja Dispensasjon LNF- West Dykkerservice. Protest mot utvidelse av industriareal i Evja fra eiere av gbnr: 112/1 og 112/2 Vågsøy kommune - fråsegn til søknad om dispensasjon frå pbl 1-8 og arealdelen til 23

kommuneplan for utviding av industriareal - Evja AS 6 U 06.02.2013 Evja AS Tiltak gbnr: 112/10 - Utviding industreareale i Evja. 7 U 28.05.2013 Evja AS Tillatelse til tiltak gbnr. 112/10 - Utviding industriareal i Evja 9 I 20.03.2015 Nordplan AS Evja, søknad om endring av løyve, 112/10 11 I 13.04.2015 Norconsult AS Oversendelse av skredfarerapport 24

Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Møtedato Saksnummer Formannskap 12.03.2015 034/15 Formannskap 23.04.2015 043/15 Endelig vedtak i: Formannskap Arkivsaknr.: 10/257 Saksansvarlig: Finnur Smari Kristinsson Dispensasjonssøknad, behandling etter pbl. kap 19 - gbnr. 116/308 - tilbygg garasje Rådmannens innstilling 1. I medhold av 19-2 i plan- og bygningsloven (pbl) og Reguleringsplanen for Skramsfeltet blir det gitt avslag på oppføring av garasje på gbnr.116/308 som omsøkt. Tiltaket er i strid med Reguleringsplanen for Skramsfeltet bl.a. i forhold til byggegrense og størrelse. Tiltaket er også i strid med 29-4 i pbl. Det kan ikke innvilges dispensasjon når hensynet bak planen blir vesentlig tilsidesatt ved at bygg blir plassert innenfor sikttrekanten i krysset. 2. I medhold av 19-2 i plan- og bygningsloven (pbl) blir det gitt dispensasjon for oppføring av garasje på gbnr.116/308 med en plassering utenfor sikttrekanten og i tråd med skisse vist i vurderingen. 12.03.2015 Formannskap Møtebehandling: Rådmann Knut Ove Leite og ordfører Morten A. Hagen orienterte. Et samlet Formannskap fremmet følgende endringsforslag til rådmannens innstilling: «Formannskapet utsetter saken, og ber administrasjonen ta opp med utbygger alternativt forslag med tilbaketrukket garasje (j.fr. saksutredningen) ut mot krysset for å oppfylle sikttrekanten.» Votering Utsettingsforslaget ble enstemmig vedtatt. F-034/15 Vedtak: Formannskapet utsetter saken, og ber administrasjonen ta opp med utbygger alternativt forslag med tilbaketrukket garasje (j.fr. saksutredningen) ut mot krysset for å oppfylle sikttrekanten. 25

23.04.2015 Formannskap Møtebehandling: KrF v/repr. Dag Almenning fremmet følgende endringsforslag: «Vågsøy formannskap viser til skriv frå eigar av gbnr 116/308 vedr. tilbygg av garasje. Det vert gjeve dispensasjon slik at garasjen kan byggast som omsøkt.» Votering Det ble votert alternativt over rådmannens innstilling og endringsforslag fra KrF v/repr. Dag Almenning. Endringsforslaget fra KrF vedtatt mot 1 stemme. F-043/15 Vedtak: Vågsøy formannskap viser til skriv frå eigar av gbnr 116/308 vedr. tilbygg av garasje. Det vert gjeve dispensasjon slik at garasjen kan byggast som omsøkt. Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Plan og bygningslov Reguleringsplan for Skramsfeltet med tilhørende bestemmelser Bakgrunn for saken Nye opplysninger etter utsettelsesvedtak i F-skap 12.03.2015 i F-sak 034/15: Plan- og Utvikling har tatt opp med utbygger alternativt forslag med tilbaketrukket garasje ut mot krysset i møte den 16.03.2015. Forslaget ble presentert og drøftet. Etter møtet tok representanter fra Plan- og utvikling en befaring på stedet og målte opp relevante mål for å kontrollere nødvendig plassering i forhold til sikt i krysset ved Midtgårdsveien. Etter befaringen er Plan- og Utvikling stadig av den mening at det er nødvendig å trekke del av garasjen tilbake som nevnt i siste saksutredning. Administrasjonen har nå fått tilbakemelding på forslaget med tilbaketrukket garasje fra utbygger (se lengere nede i saksopplysninger / fakta). Saken blir derfor på nytt lagt frem for formannskapet. Kommunen har mottatt søknad om dispensasjon fra Reguleringsplan for Skramsfeltet etter 19 i pbl, fra byggegrenser vist på plankartet og bestemmelsene angående størrelse på garasje og avstand til veg, og 29-4 i pbl. Byggverkets plassering, høgde og avstand til nabogrense. Tiltaket er omsøkt på Gbnr. 116/308 i Måløy. Komplett søknad er mottatt den 12.01.2015. Formannskapet skal ta stilling til søknaden. Det er et ønske fra søker at dispensasjonssøknaden blir behandlet før komplett søknad om byggetillatelse blir sendt inn. Saksopplysninger / fakta Planstatus og kart som viser tomten ved omsøkt dispensasjon 26

Reguleringsplan for Skramsfeltet, vedtatt 25.04.79 Utsnitt av innsendt situasjonsplan fra søker Omsøkt situasjon Eksisterende situasjon Kommunen har laget en skisse med siktkrav ut ifra Statens Vegvesen, håndbok V121 Tegningen viser omrisset av boligen med grønn farge. Tynn blå strek viser eksisterende balkong. Grå tykk strek viser eksisterende garasje. Svart omriss og rød skravur viser frisikttrekant. Blå tykk strek viser mulig plassering av garasje mot gate 3, der den ene halvdelen av den doble garasjen er trukket tilbake og ut av frisiktområdet i krysset. Magenta stiplet strek viser byggegrensen. Generelt. Det omsøkte tiltaket ligger i boligområde i gate 3, på hjørnet av krysset ved Midtgårdsvegen. Det står i dag en eldre garasje som det er planlagt å rive og erstatte med en ny dobbelgarasje hvis omsøkt dispensasjon blir innvilget. Bygging av den omsøkte garasjen vil være i strid med byggegrenser gitt på plankartet, bestemmelsene til planen angående plassering og størrelse (større enn 25 m²) og pbl. 29-4 Byggverkets plassering, høgde og avstand til nabogrense. For å gi tillatelse til den omsøkte garasje må det utarbeides en endring av planen, eller det må innvilges 27

dispensasjon i samsvar med 19 i plan- og bygningsloven. Tiltaket er søknadspliktig etter 20-2 og pbl. 19-1. Tillatt utnyttingsgrad er maks 0,25 bereknet ut fra brutto gulvareal/tomteareal) og blir ikke overskredet ved tillatelse til tiltak. Maks størrelse på garasje er 25 m² pr. boenhet. Nabovarsling Alle naboer er varslet og det er ikke kommet inn merknader til søknaden. Saksbehandlingsregler for dispensasjon i samsvar med pbl 19-1 Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. De ulike bestemmelser i planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse, også for at planens hovedformål som overordnet informasjons- og beslutningsgrunnlag ikke skal undergraves. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf 19-2 annet ledd. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Tiltakshaver s argumenter for dispensasjon er: Viser til tidligere innsendt søknad for tiltak på Gnr/bnr 116/308 1. Søker om dispensasjon om fravik fra reguleringsplanen. 2. Det vil vel også være en dispensasjon fra plan og bygningsloven med tanke på avstand fra garasje til vei? 3. Bakgrunn for søknaden: Som det kommer frem av innsendte dokumenter så er det i dag en mindre enkelgarasje plassert på eiendommen. Denne er liten og lite hensiktsmessig i bruk. Det er nå i det siste inn ført parkering forbudt i dette området mellom 8-16, samt at parkeringsbelastningen i gatene er begynt å bli sprengt. Dette fremtvinger tiltak for å bedre på problemene som helt sikker ikke blir mindre i årene som kommer. Søker derfor om å få bygge en større garasje samt å grave ut deler av eiendommen for tilrettelegging av dette. Dagens garasje ligger tett inn til veien. Dette ønsker jeg å bedre på og kommer derfor til å trekke en ny garasje lengere bak en eksisterende. Selv om dette gjøres vil fortsatt deler av garasjen ligge innenfor byggeforbudslinjen. Opp gidd Max grense for garasje er opp gidd i sjekklisten til 25 m2, søker også om å avvike denne grensen. Det er dette som er bakgrunn for utarbeidelsen av denne søknaden. 4. Ulemper med tiltaket: Garasjen vil ligge i nærheten av krysset. Garasjen vil ligge nærmere veien en regelverket tilsier. Garasjen vil delvis ligge innenfor byggeforbudslinjen. Tiltaket vil ikke være til ulempe for naboer. Det forsvinner mulighet for offentlig parkeringsplass der området blir gravd ut. Dette er uansett en plass det ikke bør parkeres grunnet nærheten til krysset, men det blir gjort. Fordeler med tiltaket: Dagens garasje blir fjernet og garasjefronten blir trukket ytterligere bakover. CA 1500mm. Med bakgrunn i dagens problematikk med trange gater og mangel på parkering vil det vær en fordel å få biler ut av gata. Med dette tiltaket økes antall parkeringsplasser. Det blir åpnet opp i krysset slik at det blir mer oversiktlig. Muligheten for å parkere i veien helt i nærheten av krysset forsvinner. Med dette tiltaket åpnes det også for tilgang til kjeller fra bakke/vei nivå. Blir da mulighet for tilrettelegge av leilighet i kjeller, noe som i dag ikke lar seg gjør. I og med at det er på bakkenivå kan det lages leilighet som er ideelt tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. 28

5. Har vurdert å plassere en ny garasje på sydsiden av eiendommen men funnet dette lite hensiktsmessig på grunn av følgende. Ønsker ikke å ødelegge denne delen av eiendommen. Det vil estetisk ikke ta seg fint ut. Får ikke samme helhet i bygningsmassen. Tilkomsten til kjelleren blir ikke like god. Eksisterende garasje vil fortsatt bli stående med sin plassering og sitt bruk. 6. Etter min vurdering vil fordelene være større en ulempe med å innvilge en slik søknad, fordi det vil trafikalt bli en bedre løsning en i dag 7. Andre hensyn: Det er 30 km. sone i området med fartsdempere som vil være til fordel. Det er kommunalt stengingsvedtak av «Halsbakken» ved vinterføre? Ut fra trafikksikringstiltak skal også belysningen på dette området styrkes. Behandling av søknad om dobbelgarasje 10.03.2010 PU-015/10 Vedtak: Oppføring av garasje på gbnr:116/308 i henhold til søknad datert den 19.01.10 kan ikke godkjennes. Grunnlag for avslaget er at store deler av garasjen blir liggende innenfor reguleringsplanens byggelinje, og derved tar nødvendig sikt mellom Gate 3 og Midtgårsveien. Derimot vil en godkjenne garasjen dersom garasjens front trekkes tilbake i linje med eksisterende boligbygg på eiendommen. Nye opplysninger etter utsettelsesvedtak i F-skap 12.03.2015 i F-sak 034/15: Svar fra tiltakshaver på forslaget om tilbaketrukket garasje: Tiltakshaver opprettholder søknaden om garasjen uendret, og ønsker ikke å trekke del av den tilbake slik det ble foreslått i møtet med tjenesteleder for Plan- og Utvikling og byggesaksbehandler. Han oppfordrer derfor formannskapet til å godkjenne søknaden slik den foreligger (Brevet datert 09.04.2015 ligger som vedlagt). Vurdering / konsekvenser Kommunen skal vurdere en dispensasjon i forhold til: om hensynet bak bestemmelsen det blir dispensert fra, eller hensynet i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering om det blir lagt tilstrekkelig vekt på konsekvenser for helse, miljø sikkerhet og tilgjengelighet om det er lagt vekt på nasjonale eller regionale rammer og mål om det er lagt tilstrekkelig vekt på om det er negativ uttale fra statlig eller regional fagmyndighet om det blir dispensert fra saksbehandlingsregler Kommunen kan ikke gi dispensasjon dersom vurdering etter første, andre og siste strekpunkt ikke oppfyller vilkårene i loven. Det er i dette tilfellet ikke en dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Det er derfor en vurdering etter punkt 1 og 2 som vil være avgjørende for om søknaden kan innvilges. Tiltaket det er søkt om vil ikke få virkninger for nasjonale eller regionale interesser. Søknaden er derfor ikke sendt på høring til regionale høringsparter. Kartlagte interesser: Det er ikke registrert spesielle verdier knyttet til interesser som bl.a. kulturminne og bevaringsverdige miljø, natur- og eller kulturlandskapsområder eller friluftsliv 29

Området er sjekket ut i Skrednett og det er ikke et område som er skredutsatt. Det er heller ikke kjent at det er andre virkninger for helse, miljø og sikkerhet som gjør seg gjeldende for dette området 1 i naturmangfoldloven skal legges til grunn ved skjønnsutøving av vedtaket. 1. Lovens formål «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. «Naturmangfoldloven inneholder videre noen sentrale prinsipp i 8-12 ( miljørettslige prinsipp ) som skal legges til grunn som retningslinjer. I samsvar med naturmangfoldloven (nml) skal det registreres kunnskap om naturmangfoldet. Det er ikke funnet registreringer i artsdatabanken: www.artsdatabanken.no eller på fylkesatlas: www.fylkesatlas.no (jf. naturbasen). På grunnlag av dette og lokalkunnskap, har en vurdert det slik at dette er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag i samsvar med 8 i nml. Det er ikke registrert viktige naturtyper innenfor planområdet, eller spesielle verdier i forhold til biologisk mangfold. Den omsøkte garasje vil lite trolig gjøre irreversibel skade på naturmangfoldet, jf. nml 9. Omfanget av tiltaket er lite og utgjør ikke en stor belasting, jf. 10 i nml. Det er ikke grunn til å stille særlige vilkår, i tråd med 12 i nml, om miljøforsvarlege teknikker og driftsmetoder. 11 om at tiltakshaver skal dekke kostnader ved å hindre eller avgrense skade på naturmangfoldet blir regnet som lite relevant for dette vedtaket. Vurdering av om hensynet bak bestemmelsen det blir dispensert fra blir vesentlig tilsidesatt og en vurdering av om fordelene er klart større enn ulempene Tomten ligger på hjørnet av gate 3 og Midtgårdvegen. Det er mye trafikk i krysset ved tomten både med tanke på biler og spesielt med tanke på gående i området. Tomten ligger ved siden av Skram skole hvor mange barn kommer til skolen gående. Her legges det stor vekt på at kjørende har god sikt i krysset, spesielt for dem som kjører ned bakken og for dem som kjører i gate 3 mot nord øst. Det står en eldre garasje på tomten i dag og plasseringen av den er uheldig i forhold til sikt i krysset. I bestemmelse punkt 7 står det «Hver boligenhet skal ha 1 garasjeplass og 1 biloppstillingsplass. Garasje skal vises på planen for bebyggelsen, kan plasseres i nabogrense, avstand til veg min. 1.5m. og skal da være plassert langs vegen. Max størrelse pr. garasje / boligenhet er 25 m2.» Det er søkt om å bygge en 66 m² stor garasje, noe som er mer enn det dobbelte av det som er tillatt. Fordeler knyttet til en større garasje er at man får flere biler ut av veien og at en får en garasje som mer er i tråd med dagens krav. Ulempene kunne være at den ville bryte med bebyggelsen i området, men i dette tilfellet er bygget trukket inn i terrenget og vil dermed ikke fremstå som avvikende i bygningsmiljøet. Intensjonen bak bestemmelsen er å ivareta og få et ensartet bygningsmiljø. Det er klart større fordeler enn ulemper ved å tillate en dobbel garasje og som omsøkt eller med en mindre reduksjon i tråd med tegning nedenfor. Garasjen er planlagt lagt inn i terrenget og vil ikke være dominerende eller bryte med eksisterende bebyggelse. Tiltaket bryter derfor ikke med intensjonen bak bestemmelsen i planen. 30

I reguleringsplanen er det en byggegrense og det er søkt om å bygge utenfor denne grensen. Denne byggegrensen har som formål å ta vare på siktlinjen i krysset, trafikksikkerhet, hensyn til effektiv drift og vedlikehold av veien, hensyn til bebyggelse med hensyn på støy og luftforurensning, eventuell fremtidig utvidelse av veien, for eksempel fortau og sikre nødvendig areal for annen teknisk infrastruktur (og vedlikehold av denne) som tilhører veien eller ligger i veiarealet, dette omfatter blant annet skilt, veilys, vann, avløp og elektrisitet. Sikttrekanten er tegnet inn på kartskissen med svart omriss og rød skravur. Dersom den ene halvparten av omsøkt dobbeltgarasje blir trukket bak frisiktsonen (tykk blå strek angir front fasade på nytt tiltak) vil tiltaket ikke komme i konflikt med siktkravet. En slik utbygging vil vanskeliggjøre bygging av fortau i Midtgårdsvegen. Det er i dag ikke regulert inn fortau i Midtgårdsvegen. Plasseringen er ellers 8 meter fra senterlinjen til vegen slik at hensynet bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt. Kommunen kan i samsvar med 29-4 tillate at garasje kan plasseres nærmere nabo enn 4 meter. Nabo har ikke merknader til plasseringen. Hensynet bak bestemmelsen om avstand fra nabogrense etter pbl 29-4 blir ikke vesentlig tilsidesatt ut fra følgende begrunnelse: Nabo vil ikke få redusert utsikt eller reduserte lysforhold Området vil etter utbyggingen fremdeles ha preg av å være et luftig og fritt eneboligområde. Arealer for uteopphold og lek er ivaretatt ved at andre deler av tomten ikke er benyttet til utbygging. Det er ikke arealer med store uteoppholdskvaliteter som blir nedbygget. Det er krevd samtykkeerklæring fra naboene. Søknad om oppføring av dobbelgarasje i medhold av plan- og bygningsloven 19-2 og reguleringsplanen for Skramsfeltet. Ut i fra saksutredningen og vurderingen over tilrår kommunen i medhold av plan- og bygningsloven 19-2 og reguleringsplanen for Skramsfeltet at en dobbelgarasje som omsøkt vil bli avslått men kan innvilge dispensasjon med endring av plassering på den delen av garasjen som er nær Midtgårdsvegen (se skisse fra kommunen). Med endringen som vist på skissen vil en «trappet» dobbelgarasje ikke komme i konflikt med sikten i krysset samt at det tas hensyn til problematikken med parkering og sikkerhet for gående (spesielt barna) i gaten. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg 163959 Epostforsendelse - Tiltak gbnr. 116/308 - Brev til Formannskapet 163960 Tiltak gbnr. 116/308 - Brev til Formannskapet 31

Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Møtedato Saksnummer Formannskap 23.04.2015 044/15 Endelig vedtak i: Formannskap Arkivsaknr.: 15/189 Saksansvarlig: Finnur Smari Kristinsson Vedtak om dispensasjon etter 19 i pbl, fradeling av parseller etter 26-1 og 20-1.m i pbl og deling etter jordlov på gbnr 168/9 Rådmannens innstilling 1. I medhold av 19-2 i plan- og bygningsloven (pbl) blir det gitt dispensasjon fra LNFformålet i kommuneplanen for fradeling av 1,3 da tomt som vist i søknad med eksisterende låvebygning på gbnr.168/9. 2. I medhold av jordlovens 12 gis det tillatelse til fradeling på gbnr 168/9 som omsøkt. 23.04.2015 Formannskap Møtebehandling: Ingen merknader. Votering Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. F-044/15 Vedtak: 1. I medhold av 19-2 i plan- og bygningsloven (pbl) blir det gitt dispensasjon fra LNFformålet i kommuneplanen for fradeling av 1,3 da tomt som vist i søknad med eksisterende låvebygning på gbnr.168/9. 2. I medhold av jordlovens 12 gis det tillatelse til fradeling på gbnr 168/9 som omsøkt. Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Plan og bygningslov Jordloven Arealdelen til kommuneplanen for Vågsøy Bakgrunn for saken 32

0Kommunen har mottatt søknad om dispensasjon etter 19 i pbl for fradeling av parseller etter 26-1 og 20-1.m i pbl og deling etter jordlov på gbnr.168/9. Søknaden er mottatt 03.03.2015. Formannskapet skal ta stilling til søknaden. Saksopplysninger / fakta Planstatus og kart som viser omsøkt tomt Utsnitt av innsendt kart fra søker. Det søkes om fradeling av landbrukseiendommen med gbnr. 168/9 som skal selges og fradeling av låvebygget med tilhørende areal(fradeling 2). Eier av gbnr. 168/2 ønsker å kjøpe Gbnr. 168/9 som tilleggsjord.fradeling 1. er i tråd med plan, og det vil bli gitt tillatelse til fradeling ved delegert vedtak. Utsnitt av Kommuneplanens arealdel (Bryggja). For området gjelder restriksjonsområde for til verna vassdrag. Området som er søkt fradelt som tillegg til boligtomt er avsatt til bolig. Arealet der låvebygget ligger er avsatt til lnf-formål. Generelt. Den omsøkte tomten ligger i et LNF område. Det er søkt om dispensasjon for fradeling av tomt og bygning i LNF område. En søknad om fradeling i LNF område er i strid med kommuneplanens arealdel. For å gi tillatelse til fradelingen må det i utgangspunkt utarbeides en endring av planen eller det må innvilges dispensasjon i samsvar med 19 i plan- og bygningsloven. Om søknaden. Dette tiltaket er søknadspliktig etter pbl. 20-1 pkt.m. 12 i jordlova og pbl. 19-1. Tiltakshaver har søkt om dispensasjon til fradeling av en parsell til boligformål på gbnr. 168/9 og fradeling av låvebygget med tilhørende areal. Det er behov for dispensasjon fordi fradeling av låvetomten til lagerformål er i strid med LNF-formålet. 33

Nabovarsling Alle naboer er varslet og det er ikke kommet inn merknader til søknaden Dispensasjon i samsvar med pbl 19-1 Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. De ulike bestemmelser i planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse, også for at planens hovedformål som overordnet informasjons- og beslutningsgrunnlag ikke skal undergraves. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf 19-2 annet ledd. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Det er søkt om dispensasjon fra lnf-formålet, for å kunne fradele slik det er fremmet i søknaden. Tiltakshaver s søknad, og argumenter for dispensasjon er: Fradeling 2 (om lag 1,3 da). Landbrukseiendommen Gbnr. 168/9 skal seljes. Kjøper (Eier av Gbnr. 168/2 Odd Rundshaug) ønsker ikke å kjøpe eksisterende låvebygning, dette på grunn av pris. Søker ønsker dermed å fradele låvebygning med tilhørende areal ut fra vedlagt kartskisse Låven har til nå vert nyttet som driftsbygning, området omkring har vert nyttet som jordbruk. Låven med det nære område omkring er nå aktuelt å leie / selge som byggelager. Undertegnet søker dermed om dispensasjon for å skille fra denne parsellen med eksisterende bygg. Jmfr. 19 i pbl.. Fradeling 3 (om lag 87 da). Gbnr. 168/9 har siden 1981 vert drevet sammen med gbnr. 163/1 som en driftseining. Det søkes her om at Gbnr. 168/9 kan skilles ut som selvstendig driftseining og at denne kan selges jf. 12 i jordlov. Til orientering: Eier av gbnr. 168//2 Odd Rundshaug) vil kjøpe gbnr. 168/9 på om lag 87 da. som tilleggsjord. Om lag halve arealet av bruket hørte til gbnr. 168/2 til omkring år 1920. Det var da en konkurs som gjorde at gbnr. 168/9 ble opprettet som en del av ett bureisingsbruk. Nåværende eier sier at han grunnet alder og helse ikke makter å drive dette lenger. Han tenker at det da må være rett at andre overtar jorda slik at den blir holdt i hevd. Vurdering / konsekvenser Kommunen skal vurdere en dispensasjon i forhold til: om hensynet bak bestemmelsen det blir dispensert fra, eller hensynet i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering om det blir lagt tilstrekkelig vekt på konsekvenser for helse, miljø sikkerhet og tilgjengelighet om det er lagt vekt på nasjonale eller regionale rammer og mål om det er lagt tilstrekkelig vekt på om det er negativ uttale fra statlig eller regional fagmyndighet om det blir dispensert fra saksbehandlingsregler Kommunen kan ikke gi dispensasjon dersom vurdering etter første, andre og siste strekpunkt ikke oppfyller vilkårene i loven. Det er i dette tilfellet ikke en dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Det er derfor en vurdering etter punkt 1 og 2 som vil være avgjørende for om søknaden kan innvilges. Tiltaket det er søkt om vil ikke få virkninger for nasjonale eller regionale interesser. Søknaden er derfor ikke sendt på høring til regionale høringsparter. 34

Kartlagte interesser: Det er ikke registrert spesielle verdier knyttet til interesser som bl.a. kulturminne og bevaringsverdige miljø, natur- og eller kulturlandskapsområder, friluftsliv eller landbruk. Se behandling etter jordloven i forhold til landbruksinteresser. Området er sjekket ut i Skrednett og deler av det omsøkte areal er i skredutsatt område. Omsøkt fradeling anses ikke til å redusere personsikkerheten ved å tillate tiltaket, og fradelingen er nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Områdene som skal fradeles til bolig og lager er ikke omfattet av aktsemdkartene. Det er ikke kjent at det er andre virkninger for helse, miljø og sikkerhet som gjør seg gjeldende for dette området. Det nevnes at området er innen for verna vassdrag (Rimstadvassdraget). Denne fradelingen vil lite trolig komme i konflikt med formålet. Det er ikke søkt om endret bruk eller videre utbygging. Utsnitt av området fra skrednett.no). Utsnitt av området for verna vassdrag-rimstadvassdraget fra Skrednett.no 1 i naturmangfoldloven skal legges til grunn ved skjønnsutøving av vedtaket. 1. Lovens formål «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. «Naturmangfoldloven inneholder videre noen sentrale prinsipp i 8-12 ( miljørettslige prinsipp ) som skal legges til grunn som retningslinjer. I samsvar med naturmangfoldloven (nml) skal det registreres kunnskap om naturmangfoldet. Det er ikke funnet registreringer i artsdatabanken: www.artsdatabanken.no eller på fylkesatlas: www.fylkesatlas.no (jf. naturbasen). På grunnlag av dette og lokalkunnskap, har en vurdert det slik at dette er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag i samsvar med 8 i nml. Det er ikke registrert viktige naturtyper innenfor planområdet, eller spesielle verdier i forhold til biologisk mangfold. En fradeling til som omsøkt vil lite trolig gjøre irreversibel skade på naturmangfoldet, jf. nml 9. Omfanget av tiltaket er lite og utgjør ikke en stor belasting, jf. 10 i nml. Det er ikke grunn til å stille særlige vilkår, i tråd med 12 i nml, om miljøforsvarlege teknikker og driftsmetoder. 11 om at tiltakshaver skal dekke kostnader ved å hindre eller avgrense skade på naturmangfoldet blir regnet som lite relevant for dette vedtaket. Vurdering av om hensynet bak bestemmelsen det blir dispensert fra blir vesentlig tilsidesatt og en vurdering av om fordelene er klart større enn ulempene Fradeling av tomten er vurdert som positivt blant annet fordi at arealet (fradeling 2) blir ført tilbake til det bruket som det tidligere hørte til og kan fremdeles bli drevet aktivt og bevart. 35