INNHOLDSFORTEGNELSE. Side

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...5 2 UTVIDELSE AV KILEORDNINGEN...6 2.1 HVORFOR INKLUDERE KORTVARIGE AVBRUDD I KILE?...8 3 SLUTTBRUKERS AVBRUDDKOSTNADER EN FUNKSJON AV HVA?...10 4 TILGJENGELIGE DATA FRA LANDSOMFATTENDE SPØRREUNDERSØKELSE...12 4.1 SPØRREMETODIKK...12 4.2 KOSTNADSESTIMAT DEFINISJONER...13 4.3 SPESIFIKKE AVBRUDDSKOSTNADER FOR SLUTTBRUKERGRUPPER...14 4.4 SPESIFIKKE AVBRUDDSKOSTNADER NYE BEREGNINGER...17 5 NORMALISERING AV AVBRUDDSKOSTNADER...20 6 INNDELING I SLUTTBRUKERGRUPPER...22 6.1 BAKGRUNN...22 6.2 ANALYSER...23 6.3 BRUK AV GJENNOMSNITTLIGE AVBRUDDSKOSTADER FOR INDIVIDUELLE SLUTTBRUKERE...25 7 HVORDAN HENSYNTA AVBRUDDSKOSTNADERS VARIASJON MED AVBRUDDSVARIGHET?...26 7.1 KOSTNADSFUNKSJONER...29 7.2 FRA KOSTNADSFUNKSJON TIL PUNKTESTIMAT...40 7.3 KOSTNAD FOR ET VILKÅRLIG AVBRUDD PÅ REFERANSETIDSPUNKT...42 8 HVORDAN HENSYNTA AVBRUDDSKOSTNADERS VARIASJON MED TIDSPUNKT?...43 9 HVORDAN HENSYNTA AVBRUDDSKOSTNADERS VARIASJON MED OM AVBRUDD ER VARSLET ELLER EI?...45 10 INDIVIDUELLE KOSTNADSFUNKSJONER...46 11 SERIER AV AVBRUDD...47 12 REGISTRERING AV KORTVARIGE AVBRUDD...50 12.1 BESKRIVELSE AV PROBLEMSTILLING...50 12.2 SPØRREUNDERSØKELSE...51 12.3 BESVARELSENE...52 12.4 ALTERNATIVE LØSNINGER...55 12.5 KONSEKVENSER AV KILE FOR KORTVARIGE AVBRUDD...56 12.6 IMPLEMENTERINGSKOSTNADER I NETTSELSKAPENE EFFEKTBRYTERE...57 12.7 TIDSOPPLØSNING I FASIT...58 12.8 ANBEFALINGER VEDRØRENDE REGISTRERING AV KORTVARIGE AVBRUDD...58 13 DRØFTING OG ANBEFALINGER...60 13.1 INNDELING I SLUTTBRUKERGRUPPER...60 13.2 SPESIFIKKE AVBRUDDSKOSTNADER...61 13.3 REGISTRERING AV TIDSPUNKT OG VARIGHET...63 13.4 SERIER AV AVBRUDD...64 13.5 FASTSETTELSE AV KOSTNADSFUNKSJONENE...65 Side

4 14 REFERANSER...66 VEDLEGG 1: AVBRUDDSKOSTNADER VARIASJON MED TIDSPUNKT...69 14.1 VARIASJON OVER ÅRET...69 14.2 VARIASJON OVER UKA...71 14.3 VARIASJON OVER DØGNET...72 14.4 KORREKSJONSFAKTORER SAMMENFATTET...73 VEDLEGG 2: SPØRRESKJEMA REGISTRERING AV KORTVARIGE AVBRUDD...75 VEDLEGG 3: HOMOGENE SLUTTBRUKERGRUPPER...79 V3.1 HANDEL OG TJENESTER...79 V3.2 INDUSTRI...81 V3.3 JORDBRUK...87 V3.4 OFFENTLIG VIRKSOMHET...90 V3.5 TREFOREDLING OG KRAFTINTENSIV INDUSTRI...93 V3.6 HUSHOLDNING...94 VEDLEGG 4: ANALYSERESULTATER NYE BEREGNINGER DETALJER...97 V4.1 HANDEL OG TJENESTER...97 V4.2 INDUSTRI...99 V4.3 HUSHOLDNING...101 V4.4 JORDBRUK...103 V4.5 OFFENTLIG VIRKSOMHET...105 V4.6 TREFOREDLING OG KRAFTINTENSIV INDUSTRI EKSKL ALUMINIUM...107 V4.7 HANDEL OG TJENESTER EKSLUSIVE FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING...109 V4.8 FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING...111

5 1 INNLEDNING Rapporten er bygget opp som følger: Kapitlene 26 tar for seg hva som påvirker sluttbrukeres kostnader ved avbrudd, hvilke data som er tilgjengelige, og hvordan disse kan behandles i en utvidet KILEordning (inkludert kortvarige avbrudd). Kapitlene 79 viser metodikk for å kunne regne med slike data, hensyn tatt til type sluttbruker, avbruddsvarighet og tidspunktet avbrudd inntrer på. Individuelle kostnadsfunksjoner er behandlet i kapittel 10. Serier av avbrudd behandles i kapittel 11. Kapittel 12 rapporterer fra en spørreundersøkelse gjort i dette prosjekt angående registrering av kortvarige avbrudd, og ser spesielt på hvilke implikasjoner inkludering av kortvarige avbrudd i KILE vil medføre. Kapittel 13 gir en sammenstilling av ulike alternative løsninger, en vurdering av disse, samt anbefalinger. Der ikke annet er eksplisitt beskrevet, er alle tall fra spørreundersøkelsen i 20012003 referert kostnadsnivå januar 2002. Det presiseres at mandatet for dette prosjekt ikke har vært å utvikle en reguleringsmodell for leveringskvalitet, men å tilrettelegge for implementering av kortvarige avbrudd i dagens KILEordning. Kortvarige avbrudd er avbrudd med varighet 3 min., mens langvarige avbrudd er avbrudd med varighet > 3 min. [Forskrift om leveringskvalitet].

6 2 UTVIDELSE AV KILEORDNINGEN Denne rapport er utarbeidet av SINTEF Energiforskning AS på oppdrag for Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE), med bakgrunn i NVEs notat av 20060906: Basert på forutsetninger som allerede er kartlagt gjennom tidligere nasjonale spørreundersøkelser og forsknings og utredningsprosjekter er NVEs mål at kortvarige avbrudd implementeres i KILEordningen fra og med 1.1.2009. Dette prosjektet skal tilrettelegge en slik implementering. Det sies videre: Innen 15. januar vil NVE avholde et arbeidsseminar i NVEs eller konsulentens lokaler, hvor de skisserte løsninger skal presenteres og diskuteres. Nevnte arbeidsseminar er ment å gi viktig input før de endelige konklusjonene i prosjektet foretas. (Nevnte seminar ble avholdt 20070124. Vår anm.) Et rapportutkast ble presentert og diskutert i et seminar arrangert av NVE den 20070124. NVE har etter dette ytterligere presisert oppdraget i NVEnotat av 20070209. Oppdragets mål er i NVEs notat av 20060906 konkretisert som følger:

7 1. Kostnadsfunksjoner Evaluere metoder i notat 22.4.2005 om kortvarige avbrudd og synliggjøre konsekvenser: Foreslå kostnadsfunksjoner (som funksjon av varighet av avbrudd) for hver av de 6 kundegruppene i nåværende KILEordning, fordelt på varslede og ikke varslede avbrudd. Kostnadsfunksjonene skal innbefatte både kortvarige og langvarige avbrudd. Herunder skal det vurderes hvilken inndeling i tidsintervaller som er optimal for de ulike kundegruppene. Videre skal det vurderes hvilke avbruddssatser som er mest korrekte å benytte innenfor hver av kundegruppene. Det skal utredes hva som er optimal og hensiktsmessig inndeling av kundegrupper for kortvarige avbrudd. Dersom denne inndelingen fraviker inndelingen i kundegrupper i dagens KILEordning, skal det utredes hvordan dette kan tas hensyn til i en fremtidig KILEordning Det skal vurderes om serier med avbrudd i samme driftsforstyrrelse kan håndteres ved bruk av kostnadsfunksjoner. Konsekvenser ved ulike løsninger, inkludert hvordan nettselskapenes incentiver ved gjenoppbygging av nettet og gjenoppretting av forsyning etter større driftsforstyrrelser påvirkes, må vurderes. Det skal vurderes hvordan kostnadsfunksjoner generelt kan håndteres i FASIT, samt spesielt hvordan serier med avbrudd i samme driftsforstyrrelse kan håndteres. Videre skal det skal pekes på eventuelle behov for endringer i avbruddsrapporteringen. 2. Registrering av kortvarige avbrudd Det skal utredes hva som er et pålitelig detaljeringsnivå når det gjelder registrering av kortvarige avbrudd. Herunder skal det gis en vurdering av minste varighet for avbrudd som pålitelig lar seg registrere gitt dagens tekniske løsninger. Aktiviteten skal resultere i en anbefalt nedre grense for varighet for kortvarige avbrudd som bør inngå i KILEordningen, differensiert for ulike spenningsnivå. Det skal redegjøres for konsekvenser av de anbefalte grensene. 3. Individuelle KILEsatser for større sluttbrukere Det skal utredes om det er mulig å innføre individuelle kostnadsfunksjoner basert på det foreliggende materiale, f eks for en gitt kategori kunder tilknyttet regional eller sentralnettet. Videre skal det utredes hva som eventuelt er konsekvensene ved å stille krav til bruk av reelle og individuelle KILEsatser for utvalgte sluttbrukere.

8 2.1 HVORFOR INKLUDERE KORTVARIGE AVBRUDD I KILE? Kortvarige avbrudd koster norske sluttbrukere årlig i størrelsesorden 380530 mill. kr [5]. Da kortvarige avbrudd ikke er omfattet av KILE ordningen har man en situasjon der kundenes kostnader ikke er selvsagte å ta med i kost/nytte betraktninger av tiltak mot kortvarige avbrudd. Man kan i en slik situasjon risikere at nettselskapets kostnader med å foreta tiltak mot kortvarige avbrudd bare veies opp mot det støynivå og negativ publisitet som klager fra kunder og eventuelle oppslag i media skaper. Det er viktig at mest mulig riktige kostnader legges til grunn for vurderinger om iverksettelse av tiltak, slik at man får en best mulig vurdering av de samfunnsøkonomiske konsekvensene og setter i verk tiltak som er samfunnsmessig rasjonelle. Det er flere gode tiltak som kan settes inn for å redusere og i enkelte tilfelle kraftig redusere antall kortvarige avbrudd. Den største effekten av slike tiltak i Norge vil gjerne være å tilnærmet fjerne kortvarige avbrudd med påfølgende gjeninnkoblinger (GIK) i forbindelse med enpolte jordfeil i høyspennings fordelingsnettet. Et av de mest effektive tiltak i så måte vil være å montere jordslutningsspole, men også andre tiltak som traserydding, vern mot at fugler skaper jordfeil i mastepunkt etc vil også kunne bidra meget positivt. NordTrøndelag Elektrisisitetsverk (NTE) gjennomførte i 1992 og 1996 to installasjoner av jordslutningsspoler der de førte statistikk over kortvarig selvslukkende jordfeil, jordfeil slukket ved GIK og varige jordfeil. Resultatene er meget interessante og ble publisert/forelest av NTE ved ulike anledninger i årene etterpå. Se Tabell 2.1 under som viser en formidabel reduksjon i kortvarige avbrudd etter installasjon av jordslutningsspole. Tabell 2.1 Statistikk over kortvarig selvslukkende jordfeil, jordfeil slukket ved GIK og varige jordfeil før og etter installasjon av jordslutningsspoler. Kilde: NTE. SKOGN Jordfeil slokket ved GIK 2 FROSTA Jordfeil slokket ved GIK (2) Kortvarige, Varige Kortvarige, Varige selvslokkende ÅR jordfeil 1 jordfeil 3 selvslokkende jordfeil (1) jordfeil (3) 1990 91 40 5 94 36 4 1991 145 39 8 100 60 1 1992 106 8 4 4 101 27 5 1993 49 0 1 61 22 3 1994 75 0 5 61 15 2 1995 110 0 4 59 20 3 1996 203 0 7 100 24 5 1 1997 113 0 8 124 0 1 1998 156 1 0 110 0 0 1999 114 0 5 33 1 2 1 Jordfeil som slokker før utkobling med GIK iverksettes. Reléstart registreres uten tidsforsinkelse. 2 Jordfeil som slokket ved utkobling med påfølgende GIK. 3 Jordfeil som ikke slokkes ved utkobling med GIK. 4 Jordspole satt i drift i Skogn i medio august 1992. 5 Jordspole satt i drift i Frosta ultimo august 1996.

9 Selv om det er noe overlapp mellom de tiltak som innvirker positivt på å redusere langvarige og kortvarige avbrudd er det også til dels store forskjeller. Særlig feil og jordslutninger forårsaket av fugler/fugletrekk vil utgjøre en forskjell mellom kortvarige og langvarige avbrudd. Dette vil gjerne gi utslag som at tiltak som iverksettes mot langvarige avbrudd ikke nødvendigvis har betydelig positiv innvirkning på antallet kortvarige avbrudd. I mange tilfeller vil det mest effektive tiltaket mot kortvarige avbrudd være å montere en jordslutningsspole. Dette tiltaket vil imidlertid ofte ha relativt liten betydning for antallet langvarige avbrudd.

10 3 SLUTTBRUKERS AVBRUDDKOSTNADER EN FUNKSJON AV HVA? Sluttbrukers kostnader forbundet med avbrudd i strømforsyningen er avhengig av (minst) tre ulike forhold, og de blir redegjort for i det følgende: 1. Hvilke konsekvenser avbruddet får for sluttbrukers prosesser Pkt 1 lar seg lettest forklare for en næringsbedrift. De konsekvenser som påføres selskapet ved et avbrudd i strømforsyningen vil henge tett sammen med hvilken type økonomisk virksomhet selskapet bedriver og derigjennom på hvilken måte elektrisitet inngår som en av innsatsfaktorene. Dersom selskapet er en papirprodusent, vil de ha et relativt høyt elektrisitetsforbruk, og selv kortvarige avbrudd kan medføre full produksjonsstans (stopp av valser osv). Dersom selskapet derimot er en frisørsalong vil det kunne være helt andre konsekvenser av et avbrudd, og dermed også andre konsekvenser for selskapets evne til å opprettholde produksjonen. Fra Standard for næringsgruppering versjon 1994: Næringsgruppering vil si at en grupperer sammen homogene aktiviteter så langt det er mulig, dvs en klassifisering av produksjonsenheter (foretak, bransjeenhet osv) etter den økonomiske aktivitet de utøver. Med aktivitet menes i denne sammenheng en prosess der ulike produksjonsfaktorer (råvarer, kapital og arbeidskraft) i samspill produserer varer eller tjenester. En aktivitet kjennetegnes ved produktinnsats (varer og tjenester), en produksjonsprosess og av de produktene som framstilles. Vi kan altså se at ved å gruppere sluttbrukere i sluttbrukergrupper ihht Standard for næringsgruppering, vil pkt 1 over være ivaretatt. Med dette menes at sluttbrukere er kategorisert i sammenlignende grupper mhp de konsekvenser avbrudd i strømforsyningen får for sluttbrukers prosesser, og de produksjonsfaktorer som her inngår. Elektrisitet er en slik produksjonsfaktor. De sluttbrukere som ikke er næringsdrivende må grupperes etter tilsvarende kriterier. 2. Avbruddets varighet Varigheten av et avbrudd er kjent også å ha stor påvirkning på de kostnader som sluttbruker påføres. Dette gjelder næringsvirksomhet såvel som privat husholdning. Noen eksempler for å synliggjøre dette: Et smelteverk vil ha store kostnader forbundet med avbrudd. Etter 68 timers avbrudd vil det være fare for at smelta størkner, og dette vil kunne medføre at hele produksjonsapparatet står i fare for å bli ødelagt. I en dagligvarebutikk vil det være (relativt) små kostnader forbundet med avbrudd av 12 timers avbrudd. Overstiger avbruddets varighet mange timer, vil kjøle og frysedisker kunne bli så varme at vareinnholdet kan bli ødelagt.

11 Det er altså av betydning også å ta hensyn til avbruddsvarighet når sluttbrukers kostnader skal modelleres. 3. Tidspunktet når avbruddet inntrer. Som beskrevet under pkt 1 henger konsekvenser ved avbrudd sammen med den økonomiske aktiviteten i en virksomhet. Denne varierer over tid. Det vil f eks kunne være ubetydelige konsekvenser av avbrudd som skjer utenfor arbeidstid (nattestid, søn og helligdager osv) i enkelte næringer, eller på nattestid i husholdninger. Oppsummert Oppsummert kan vi altså se at sluttbrukers kostnader ved avbrudd er en funksjon av; Hvilken type sluttbruker det er snakk om, avbruddsvarighet, og tidspunktet når avbruddet inntraff. Kostnaden kan uttrykkes som en funksjon av disse: K = f ( S, r, t) (1) Der: K = Sluttbrukers avbruddskostnad i kroner f() = er en funksjon av S = Sluttbrukergruppe r = Avbruddsvarighet t = Tidspunkt når avbrudd inntrer.

12 4 TILGJENGELIGE DATA FRA LANDSOMFATTENDE SPØRREUNDERSØKELSE Kartlegging av sluttbrukeres kostnader forbundet med avbrudd og spenningsforstyrrelser ble sist gjennomført i Norge (i stor skala) vinteren 20012002 [13] i form av en landsomfattende spørreundersøkelse, der i overkant av 7 000 spørreskjema ble sendt ut. Hvilke grupper som inngikk, og størrelser på utvalg er vist i tabell 4.1. Tabell 4.1 Utvalg og antall svar. Respondent type Husholdning Industri Handel og tjenester Jordbruk Offentlig virksomhet Prosessindustri Utvalgsstørrelse 1000 2400 1800 800 800 220 Antall svar 425 618 425 321 347 78 Merk at Treforedling og kraftintensiv industri inngikk i gruppen Prosessindustri, og vil noen steder i rapporten være rapportert eksplisitt. 4.1 SPØRREMETODIKK Gjennomgående i prosjektet dokumentert i [13] var et overordet prinsipp om triangulisation of research dvs at en variabel skulle kunne være etterprøvbar, enten direkte eller indirekte via andre variable. En konsekvens av dette var at flere metoder ble benyttet i utforming av spørreskjema. De mest sentrale metodene som ble benyttet var: Direct Cost Approach (DC) alternativ betegnelse Direct Worth (DW) Direct Cost innebærer å beskrive et avbruddsscenario og be sluttbrukeren om å estimere kostnadene som vil oppstå hvis scenariet inntreffer. Willingness To Pay (WTP)/Accept (WTA) Approaches I stedet for å spørre sluttbruker om hva et avbrudd vil medføre av kostnader spør man istedet om hvor mye sluttbruker er villig til å betale for å unngå avbruddet, eller hvor mye sluttbruker ønsker i kompensasjon for å være likegyldig til avbruddet. Metodene er spesielt nyttige der usynlige kostnader er tilstede, og der det er vanskelig å benytte Direct Cost Approach. Respondentene ble stilt overfor definerte avbruddsscenarier, og ble bedt om å oppgi sine kostnader (med referanse til de ulike estimat beskrevet over). De tidspunkt som avbruddsscenariene refererer til er: Husholdning Industri Handel og tjenester Jordbruk Offentlig virksomhet Prosessindustri Hverdag i januar kl 16.00 Torsdag i januar kl 10.00 Torsdag i januar kl 10.00 Torsdag i januar kl 06.00 Hverdag i januar kl 10.00 Torsdag i januar kl 10.00

13 4.2 KOSTNADSESTIMAT DEFINISJONER Med absolutt kostnad menes analyseresultater på kostnadstall (f eks gjennomsnittlig kostnad i kr pr avbrudd og respondent for avbrudd av ulik varighet) slik respondentene har oppgitt disse i spørreskjema. Med normalisert (spesifikk) kostnad menes avledede (normaliserte) størrelser (f eks gjennomsnittlig kostnad i kr pr kwh ikke levert energi for avbrudd av ulik varighet). Se eget kapittel om normalisering. Med Direct Worthestimat (DW) menes aritmetisk middel for kostnader pr normaliseringsfaktor basert på respondentenes oppgitte kostnadsestimat for et gitt scenario. Med Willingness to payestimat (WTP) menes aritmetisk middel for kostnader pr normaliseringsfaktor basert på respondentenes oppgitte betalingsvilje for å unngå et gitt scenario. Med estimert betalingsvilje (M) menes forventet betalingsvilje for leveringskvalitet i et reelt marked (som forventes å ville avvike fra DW og WTP pga strategisk svargivning). Likevektsprisen er ikke mulig å etablere direkte, da det ikke eksisterer et marked for leveringskvalitet. Hovedmålsetningen med prosjektet var derfor å avsløre ulike aktørers korrekte verdsetting av avbrudd. I spørreundersøkelsen ble det benyttet to typer spørsmål for å utvikle en indikator for verdien av leveringskvalitet, kostnad ved avbrudd (DW) og betalingsvilje for å unngå avbrudd (WTP). Som forventet viste det seg at rapportert kostnad ved avbrudd (DW) er høyere enn rapportert betalingsvilje ved avbrudd (WTP). Dette er i samsvar med resultat fra andre markeder, som for eksempel miljøgoder og lignende, samt i tråd med prediksjoner fra eksperimentell økonomi [6]. Verdsetting av goder i et marked (også leveringskvalitet) er mellom annet karakterisert av tre faktorer: Markedsmiljø : Individuelle verdier og kostnader. Markedsinstitusjon : Regelverk for handel. Adferd til aktørene. Om vi også ser på svargivningen i spørreskjemaene som en institusjon som er et substitutt for markedet, kan vi trekke noen konklusjoner når det gjelder forhold mellom reelle og rapporterte verdier som beskriver markedsmiljøet. Gjennom spørreskjemaene får vi tilgang til respondentenes verdisetting av kostnader og betalingsvilje (markedsmiljø). Respondentene oppgir pris for ulike enheter (1 minutt til 24 timer avbrudd) slik at en kan se på respondentenes svar som beskrivelse av individuelle etterspørsels og tilbudskurver. Spørreskjemaene er lukket, slik at ingen andre aktører ser hvilken kostnad eller betalingsvilje som rapporteres i spørreskjemaet (som etterligner markedet). NVE`s bruk av KILEordningen impliserer enpris marked, dvs. at alle aktørene må betale den samme prisen uansett hvilken pris (betalingsvilje / kostnad) som de oppgir.

14 Den reelle markedsinstitusjonen som ligger nærmest det ovennevnte regelverk er den såkalte en pris lukketbud auksjon ; en institusjon som har vært gjenstand for analyse både innenfor økonomisk teori og fagfeltet eksperimentell økonomi. Hovedresultater fra teori og empiri viser at aktører som deltar under slikt regelverk har insentiver til å foreta strategisk budgivning med å underrapportere betalingsvillighet og overrapportere kostnader. Avviket mellom kostnader og betalingsvillighet som man observerer i svargivningen i spørreskjemaene er derfor i tråd med teori og empiriske analyser. Mens det er forventet et avvik mellom rapporterte og reell betalingsvilje / kostnad er det fortsatt vanskelig å fastslå størrelse på avviket. I estimert betalingsvilje (Mestimater), har vi valgt å benytte et gjennomsnitt av kostnadene og betalingsviljen som et uttrykk for den reelle verdien av leveringskvalitet. For alle estimat gjelder følgende enheter: kr/kwh ILE for langvarige avbrudd og kr/kw avbrutt effekt for kortvarige avbrudd og spenningsforstyrrelser. Hvis respondenten har oppgitt kun DWestimat: M = DW Hvis respondenten har oppgitt kun WTPestimat: M = WTP Hvis respondenten har oppgitt både DWestimat og WTPestimat: M = (DW+WTP)/2 4.3 SPESIFIKKE AVBRUDDSKOSTNADER FOR SLUTTBRUKERGRUPPER Resultatene fra spørreundersøkelsen er vist i Tabell 4.2 på normalisert form (se detaljer om normalisering i kapittel 4.4). Det fremgår av tabellen hvilke avbruddsscenarier de ulike sluttbrukergruppene ble stilt overfor.

15 Tabell 4.2 Analyseresultater, aritmetisk middel (kr /kw for spenningsdip og kortvarige avbrudd, og kr/kwh ILE for langvarige avbrudd) for hendelser som inntrer på referansetidspunktet. Kostnadsnivå januar 2002 [2]. Sluttbrukergruppe Estimat Spenningsdip (50% spenningsreduksjon i 1s) [kr/kw] Kortvarig avbrudd 1 s Kortvarig avbrudd 1 min Kortvarig avbrudd 3 min Langvarig avbrudd 1 t Langvarig avbrudd 2 t Langvarig avbrudd 4 t Langvarig avbrudd 8 t Langvarig avbrudd 24 t [kr/kw] [kr/kw] [kr/kw] [kr/kwh] [kr/kwh] [kr/kwh] [kr/kwh] [kr/kwh] Husholdning DW 11,46 11,80 12,69 11,09 Husholdning WTP 5,04 4,72 4,47 4,09 Husholdning M 8,59 8,27 8,65 7,40 Industri DW 30,45 38,40 123,03 107,32 65,28 Industri WTP 5,76 17,52 13,90 8,02 Industri M 16,60 70,47 57,11 36,10 Handel og tjenester DW 22,07 34,64 201,46 166,53 98,94 Handel og tjenester WTP 7,11 22,89 15,51 7,95 Handel og tjenester M 18,68 99,60 97,10 56,13 Jordbruk DW 13,55 4,53 16,57 13,83 12,28 Jordbruk WTP 1,63 15,74 9,24 4,20 Jordbruk M 4,17 16,16*** 11,75 8,59 Offentlig virksomhet DW 1,60 1,41 19,89 25,61 15,29 Offentlig virksomhet WTP 0,79 1,55 2,34 1,20 Offentlig virksomhet M 1,08 11,86 14,76 7,85 Treforedling og Kraftintensiv industri* Treforedling og Kraftintensiv industri* Treforedling og Kraftintensiv industri* DW 5,64 6,12 8,23 9,14 23,77 20,65 7,41 WTP 4,42 3,51 9,82 10,18 4,10 M 5,61 5,91 14,44 10,80 8,84 ) Ikke spurt etter *) Treforedling: gruppe 21.1 og deler av 20.20 ihht Standard for næringsgruppering (SN94). Kraftintensiv industri: gruppene 24.1, 27.1, 27.3, 27.421 og 27.4345. ***) Beregnet som gjennomsnitt av aritmetisk middel for DW og WTP (dataenes sammensetning og sensureringsmetoder gir ellers Mestimat høyere enn DW).

16 Det viser seg at innenfor gruppen Handel og tjenester skiller undergruppen Forretningsmessig tjenesteyting seg markant fra de øvrige. I Tabell 4.3 er det derfor vist separate beregninger for Handel og tjenester eksklusive Forretningsmessig tjenesteyting, og for Forretningsmessig tjenesteyting. Tabell 4.3 Analyseresultater, aritmetisk middel ((kr /kw for spenningsdip og kortvarige avbrudd, og kr/kwh ILE for langvarige avbrudd)) for hendelser som inntrer på referansetidspunktet. Kostnadsnivå januar 2002 [2]. Sluttbrukergruppe Handel og tjenester eksklusive Forretningsmessig tjenesteyting Handel og tjenester eksklusive Forretningsmessig tjenesteyting Handel og tjenester eksklusive Forretningsmessig tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Estimat Spenningsdip (50% spenningsreduksjon i 1s) [kr/kw] Kortvarig avbrudd 1 s [kr/kw] Kortvarig avbrudd 1 min [kr/kw] Kortvarig avbrudd 3 min [kr/kw] Langvarig avbrudd 1 t [kr/kwh] Langvarig avbrudd 2 t [kr/kwh] Langvarig avbrudd 4 t [kr/kwh] Langvarig avbrudd 8 t [kr/kwh] Langvarig avbrudd 24 t DW 15,41 27,06 139,30 138,71 88,47 WTP 1,08 11,36 5,92 4,44 M 14,87 70,49 62,59 39,55 DW 36,20 49,78 331,39 323,54 177,51 WTP 14,12 47,95 37,01 16,96 M 26,99 177,22 167,44 83,53 [kr/kwh] ) Ikke spurt etter

17 4.4 SPESIFIKKE AVBRUDDSKOSTNADER NYE BEREGNINGER Resultater vist over er normalisert på formen kr/kw for spenningsdip og kortvarige avbrudd, og kr/kwh ILE for langvarige avbrudd. Etablering av kostnadsfunksjoner er tidligere foretatt med basis i disse [2]. Dette ble foretatt ved at de spesifikke kostnader som er vist over (på formen kr kr/kwh ILE for langvarige avbrudd) ble transformert til kr/kw ved å multiplisere med varighet (i timer). Dette har en iboende unøyaktighet, da den last (effekt i kw) som er analog med ILE dividert på varighet tilsvarer gjennomsnittlig last under avbruddet. Denne vil kunne være avvikende fra avbrutt effekt på avbruddstidspunktet, se figur under. Last (kw) P middel P avbrutt ILE P middel = ILE (T2 T1) T1 T2 Avbruddsvarighet (h) Figur 4.1 Avbrutt effekt vs gjennomsnittlig last under avbruddet. I FASIT er avbrutt effekt en innarbeidet og veldefinert størrelse: Avbrutt effekt for et rapporteringspunkt beregnes som den effekten [kw] som ville ha blitt levert i utkoplingstidspunktet hvis avbruddet ikke hadde inntruffet. [16] Som underlag for å etablere kostnadsfunksjoner er det derfor i dette prosjektet foretatt nye beregninger for alle sluttbrukergrupper med avbrutt effekt som normaliseringsfaktor. Beregningsresultatene er vist i sin helhet i vedlegg 4, og hovedresultater er gjengitt i tabellen under. Merk at aluminiumsproduksjon (potensielt 6 respondenter) er trukket ut av utvalget etter ønske fra NVE.

18 Tabell 4.4 Analyseresultater, aritmetisk middel (kr /kw for både spenningsdip, kortvarige og langvarige avbrudd) for hendelser som inntrer på referansetidspunktet. Kostnadsnivå januar 2002. Sluttbrukergruppe Estimat Spenningsdip (50% spenningsreduksjon i 1s) [kr/kw] Kortvarig avbrudd 1 s Kortvarig avbrudd 1 min Kortvarig avbrudd 3 min Langvarig avbrudd 1 t Langvarig avbrudd 2 t Langvarig avbrudd 4 t Langvarig avbrudd 8 t Langvarig avbrudd 24 t [kr/kw] [kr/kw] [kr/kw] [kr/kw] [kr/kw] [kr/kw] [kr/kw] [kr/kw] Husholdning DW 11,5 24,7 56,4 100,6 Husholdning WTP 5,0 9,9 19,9 37,1 Husholdning M 8,6 17,3 38,4 67,2 Industri DW 30,5 38,4 123,0 430,4 1043,9 Industri WTP 5,8 17,5 55,8 131,3 Industri M 16,6 70,5 229,1 581,2 Handel og tjenester DW 22,1 34,6 201,5 682,4 1766,9 Handel og tjenester WTP 7,1 22,9 63,0 136,1 Handel og tjenester M 18,7 99,6 394,8 1028,3 Jordbruk DW 13,5 4,5 16,6 71,7 350,0 Jordbruk WTP 1,6 15,7 47,9 119,9 Jordbruk M 4,2 16,2*** 61,0 244,8 Offentlig virksomhet DW 1,6 1,4 19,9 100,9 262,1 Offentlig virksomhet WTP 0,8 1,6 9,3 19,8 Offentlig virksomhet M 1,1 11,9 57,9 136,4 Treforedling og Kraftintensiv industri* Treforedling og Kraftintensiv industri* Treforedling og Kraftintensiv industri* DW 6,6 4,6 8,2 8,2 24,7 47,8 139,3 WTP 4,1 4,2 10,9 21,6 47,0 M 5,6 5,2 14,7 34,2 93,0 ) Ikke spurt etter *) Treforedling: gruppe 21.1 og deler av 20.20 ihht Standard for næringsgruppering (SN94). Kraftintensiv industri ekskl Aluminiumsproduksjon: gruppene 24.1, 27.1, 27.3. ***) Beregnet som gjennomsnitt av aritmetisk middel for DW og WTP (dataenes sammensetning og sensureringsmetoder gir ellers Mestimat høyere enn DW). Det viser seg at innenfor gruppen Handel og tjenester skiller undergruppen Forretningsmessig tjenesteyting seg markant fra de øvrige. I Tabell 4.5 er det derfor vist separate beregninger for Handel og tjenester eksklusive Forretningsmessig tjenesteyting, og for Forretningsmessig tjenesteyting.

19 Tabell 4.5 Analyseresultater, aritmetisk middel (kr /kw for både spenningsdip, kortvarige og langvarige avbrudd) for hendelser som inntrer på referansetidspunktet. Kostnadsnivå januar 2002. Sluttbrukergruppe Handel og tjenester eksklusive Forretningsmessig tjenesteyting Handel og tjenester eksklusive Forretningsmessig tjenesteyting Handel og tjenester eksklusive Forretningsmessig tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Estimat Spenningsdip (50% spenningsreduksjon i 1s) [kr/kw] Kortvarig avbrudd 1 s [kr/kw] Kortvarig avbrudd 1 min [kr/kw] Kortvarig avbrudd 3 min [kr/kw] Langvarig avbrudd 1 t [kr/kw] Langvarig avbrudd 2 t [kr/kw] Langvarig avbrudd 4 t [kr/kw] Langvarig avbrudd 8 t [kr/kw] Langvarig avbrudd 24 t DW 15,4 27,1 139,3 564,5 1756,8 WTP 1,1 11,4 24,1 86,5 M 14,9 70,5 254,9 787,5 DW 36,2 49,8 331,4 1313,7 2736,8 WTP 14,1 48,0 150,3 263,6 M 27,0 177,2 679,6 1295,5 [kr/kw] ) Ikke spurt etter

20 5 NORMALISERING AV AVBRUDDSKOSTNADER Normaliseringen av rådata innhentet ved spørreundersøkelser gjennomføres for å etablere gjennomsnittlige kostnadsdata som kan benyttes til å representere kunder (sluttbrukere) med tilsvarende kostnadskarakteristikker. Dersom vi betrakter en enkelt kunde trenger vi ikke å benytte normaliserte data. I slike tilfeller kan vi bruke rådata i f eks kroner/avbrudd som gjelder for den spesifikke kunden. Skal vi betrakte en gruppe sluttbrukere som er mest hensiktsmessig ved f eks planlegging av kraftnett og utarbeidelse av tariffer må rådataene transformeres til en form som gjelder for en gruppe sluttbrukere. Hensikten her er altså å etablere en form basert på rådata for noen sluttbrukere til å representere andre sluttbrukere innen samme sluttbrukergruppe. Dette er illustrert i Figur 5.1. Respondenter Sluttbrukergrupper Anvendelser Planlegging Drift, vedlikehold KILE Tariffer osv. Kroner pr respondent pr avbrudd Kr/kWh pr kategori sluttbrukere pr avbrudd Kroner pr sluttbruker eller gruppe sluttbrukere pr avbrudd Figur 5.1 Fra rådata pr respondent til normaliserte kostnader pr sluttbrukergruppe. Normaliseringsfaktor er f eks ikke levert energi i kwh. Et banalt eksempel kan være å sammenligne drivstoffforbruk på biler. At bil A bruker 2 liter og bil B bruker 1 liter drivstoff har liten verdi for sammenligning av drivstoffkostnader, med mindre disse tallene er gjort sammenlignbare. Dersom bil A har oppgitt sitt forbruk fordelt på 4 mil kjørt strekning og bil A på 1 mil, så gir det mer mening. Da er vi i stand til å sammenligne normalisert drivstoffforbruk som vil være hhv 0,5 l/mil for bil A og 1 l/mil for bil B. Dersom vi også får vite at bil A er en liten personbil og bil B en stor SUV begynner vi å nærme oss en mulig anvendelse av tallene for andre biler av samme type (utenfor utvalget). Det er kjent fra korrelasjons og regresjonsanalyser utført i prosjektet beskrevet i [13] og internasjonalt, se f eks [11 14] at det finnes ulike kandidater til normaliseringsfaktorer, dvs variable som har forklaringskraft for en sluttbrukers avbruddskostnader. Dette dreier seg i hovedsak om to typer variable: Økonomiske parametre (årlig omsetning, antall ansatte osv) Elektriske parametre (årlig elektrisitetsforbruk, maksimaleffekt, ILE på referansetidspunkt, avbrutt effekt på referansetidspunkt)

21 Ifølge CIGRE arbeidsgruppe fra 2000 [7] er de mest anvendbare kostnadsparametre på formen kr/avbrudd, kr/kw maksimallast, kr/kwh årlig elektrisitetsforbruk og kr/kwh ikke levert energi. Det presenteres avbruddskostnader fra ulike land på en eller flere av disse formene. I rapportene fra den svenske avbruddskostnadsundersøkelsen fra 19931994 [8] og en undersøkelse i Storbritannia i 1987 [9] heter det at ettersom verdsetting av avbrudd i hovedsak anvendes ved planlegging av elektriske kraftsystemer er det naturlig å sette kostnadene i relasjon til en eller annen kjent elektrisk størrelse. Tallene fra den svenske undersøkelsen er presentert som kroner/kw maks. effekt. Det samme ble resultatene fra den nordiske undersøkelsen [10], der de norske resultatene ble konvertert til DKK/kW maks. effekt for sammenlikningens skyld. Det var i prosjektet beskrevet i [13] opprinnelig planlagt å gjennomføre en grundig vurdering av valg av normaliseringsfaktorer. Dette ble det ikke rom for i prosjektet pga redusert budsjett i 2002, og samme normaliseringsfaktorer som allerede var innarbeidet i Norge ble valgt, dvs ikke levert energi for langvarige avbrudd og avbrutt effekt for kortvarige avbrudd og spenningsforstyrrelser. Datamaterialet gir imidlertid rom for vurdering av andre normaliseringsfaktorer. Valg av andre normaliseringsfaktorer enn de som så langt er benyttet vil ha store konsekvenser. Dette gjelder beregning av nye resultater, etablering av ny metodikk, og sist men ikke minst en stor pedagogisk utfordring i å avlære en hel bransje fra gjeldende og opplæring i en ny tenkemåte. Vi anbefaler på denne bakgrunn at avbrutt effekt og ikke levert energi opprettholdes som normaliseringsfaktorer. Mer om dette i kapittel 7.

22 6 INNDELING I SLUTTBRUKERGRUPPER 6.1 BAKGRUNN Bakgrunnen for valg av inndeling i sluttbrukergrupper er utførlig beskrevet i forprosjektet til den siste landsomfattende spørreundersøkelsen [11], og her oppsummeres kort hovedmomentene. Noe av motivasjonen for en ny studie i 20002003 var å avdekke den reelle utviklingen i sluttbrukeres kostnader ved avbrudd. Dette impliserer at man må ha en referanse et sammenligningsgrunnlag. Det ble derfor valgt en inndeling i sluttbrukergrupper som lå tett opp til den inndeling som ble valgt i den forrige store landsomfattende undersøkelsen i Norge, gjennomført i 19891991 og rapportert i [1719]. Denne inndelingen er også i overensstemmelse med det som er gjort i tilsvarende studier internasjonalt, se f eks [7]. Følgende anbefaling ble gitt i [11] mhp detaljeringsnivå 6 : Tabell 6.1 Anbefalinger fra forprosjekt [11]. Jordbruk Handel og tjenester Industri Husholdning Offentlig virksomhet 8 6 15 3 3 underkategorier a 152 underkategorier a 152 underkategorier a 152 underkategorier a 152 underkategorier a 152 totalt totalt totalt totalt totalt 1 216 912 2 280 456 456 Totalt 35 underkategorier totalt 5 320 I tillegg ble det anbefalt å undersøke Treforedling og Kraftkrevende industri spesielt, og på siden av den store spørreundersøkelsen. Dette ble også gjort. Argumentasjonen for utvalgsstørrelser var knyttet til det enkle faktum at spredning i tallmaterialet reduseres desto mer homogene grupper som er gjenstand for analyse, se f eks [11]. Som det fremgår av tabellen over var anbefalingene rettet mot det antall svar som ble ansett nødvendig for å oppnå en ønsket presisjon på estimatene. I prosjektet 20002003 ble det imidlertid ikke mulig å tilfredsstille dette innenfor de økonomiske rammene for prosjektet. Mao; utvalgene ble for små for å kunne rapportere på det detaljeringsnivå som er vist over (se Tabell 2.1). 6 Dette er vel å merke det nødvendige antall svar som trengs for å oppnå et 95% konfidensintervall innenfor hver underkategori på maksimalt pluss/minus 25% av forventningsverdien.

23 6.2 ANALYSER Samtlige respondenter er klassifisert på et detaljeringsnivå som muliggjør analyser på detaljeringsnivå som vist over. Se et eksempel i Tabell 6.2: Tabell 6.2 Undergrupper innen hovedgruppe Handel og tjenester. Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent Valid 1 Konsumvarer 32 7,5 7,5 7,5 2 Produksjonsmidler 12 2,8 2,8 10,4 3 Motorkjøretøyer 11 2,6 2,6 12,9 4 Nærings og nytelsesmidler 5 Beklednings og tekstilvarer 40 9,4 9,4 22,4 21 4,9 4,9 27,3 6 Møbler og innbo 12 2,8 2,8 30,1 7 Jernvarer og fargevarer 13 3,1 3,1 33,2 8 Motorkjøretøyer og bensin 30 7,1 7,1 40,2 9 Varehushandel 13 3,1 3,1 43,3 10 Overnatting/servering 27 6,4 6,4 49,6 11 Transport, lagring,post og telekomm 49 11,5 11,5 61,2 12 Bank,finans,forsikring 14 3,3 3,3 64,5 13 Eiendomsdrift 14 3,3 3,3 67,8 14 Forretningsmessig tjenesteyting 88 20,7 20,7 88,5 15 Offentlige tjenester 16 3,8 3,8 92,2 16 Annen handel 33 7,8 7,8 100,0 Total 425 100,0 100,0 Datamaterialet muliggjør ytterligere detaljering, men som det fremgår over blir utvalgsstørrelsene små ( frequency = antall svar). De vurderinger som ble lagt til grunn for hvilket detaljeringsnivå som er passende for rapportering av resultater knytter seg til resultatenes utsagnskraft. Denne kjennetegnes ved bl a: Utvalgets størrelser (antall respondenter) Spredning (standardavvik er et mål på dette) innen, og imellom sluttbrukergrupper Forventningsverdi (aritmetisk middel) Omfattende analyser ble foretatt i [13], primært for langvarige avbrudd. Det er i dette prosjektet sett på sluttbrukerinndelingen på ny for Mestimatene, og analyseresultatene er gjengitt i vedlegg 3. En oppsummering er gitt i tabellen nedenfor. De variable (Mestimat) der det er vesentlige og signifikante forskjeller mellom gruppers gjennomsnitt er tatt med i tabellen. Her er det viktig å være oppmerksom på at analyser som vises her er kun for Mestimat (da det er disse som er lagt til grunn i KILE). I analyser foretatt i [2] ble også andre variable analysert (elektrisitetsforbruk,

24 DW og WTP kroneverdier). Avhengig av dataenes sammensetning vil man kunne få andre utslag enn de som er vist her, dersom man legger analyse av andre variable til grunn. Tolkning av Tabell 6.3 er som følger: For hovedgruppe Industri er det funnet at det er vesentlig og signifikant forskjell mellom M estimat for 1, 4, og 24 timers varighet for hovedgruppen Industri sammenlignet med undergruppen Produksjon av næringsmidler og drikkevarer. Denne undergruppen har 40 til 60% lavere Mestimat enn hovedgruppe Industri. Dette har to konsekvenser; For det første vil undergruppen trekke ned gjennomsnittet for hovedgruppen. I hvor stor grad den vil trekke ned avhenger av hvor mange observasjoner det finnes i hhv hoved og undergruppe. For det andre vil undergruppen få en for høy spesifikk avbruddskostnad dersom man legger tallmaterialet fra hovedgruppen til grunn. Tabell 6.3 Hovedgruppe Industri Undergrupper med gjennomsnitt signifikant forskjellig fra hovedgruppe. Undergrupper som er vesentlig og signifikant forskjellig fra hovedgruppe Produksjon av næringsmidler og drikkevarer. Bygge og anleggsvirksomhet Variable (Mestimat): Gjennomsnittets avvik i % av hovedgruppes gjennomsnitt Andel N i % av hovedgruppe 7 1t, 4t, 24t varighet 40 til 60 15 1 min 8 varighet 60 14 Handel og tjenester Forretningsmessig tjenesteyting 4t varighet +50 21 Jordbruk Husdyrhold 4t varighet +15 62 Jordbruks og hagebruksvekster 1t varighet +40 24 Offentlig virksomhet Undervisning 24t varighet 40 38 Husholdning Enebolig Alle varigheter 10 til 20 63 Treforedling og Kraftintensiv industri 9 For små utvalg for ytterligere differensiering Noe av årsaken til at Forretningsmessig tjenesteyting ble fremholdt spesielt i rapporteringen i [2], var også at det i prosjektets referansegruppe ble ansett å være en næring i vekst, og som det derfor var spesiell interesse knyttet til. For undersøkelsen beskrevet i [13] var det et klart mål å skulle etablere nye KILEsatser. Her må man huske på at det frem til 2003 kun fantes to sluttbrukergrupper hva KILEangår; nemlig Husholdning/Jordbruk og Næring. Å utvide KILEordningen fra to til seks sluttbrukergrupper ble derfor sett på som en klar forbedring, og en betydelig økt presisjon enn hva tilfellet hadde vært fra 2001. Det var som vist her ikke begrensninger i dataunderlaget alene som gjorde at beslutningen om seks sluttbrukergrupper ble tatt, men også praktiske vurderinger knyttet til implementering i KILE (og dermed FASIT). 7 Kan avvike fra andelen utenfor utvalget. Utvalgenes representativitet er beskrevet i detalj i [2]. 8 Sammenlignet med Industri ekskl Produksjon av næringsmidler og drikkevarer 9 Etter ønske fra NVE er aluminiumsprodusenter fjernet fra utvalget (potensielt 6 respondenter).

25 Det fremgår av oversikten i Tabell 6.3 at det for et fåtall undergrupper har signifikant betydning å skille disse ut, men da som regel for enkeltvariable. For å kunne benytte samme sluttbrukerinndeling for alle avbruddsvarigheter, anbefales derfor at man fortsetter å bruke data på hovedgruppenivå. Det anbefales at man i en fremtidig spørreundersøkelse tar sikte på å etablere data (kostnadsestimater) på undergruppenivå. NVE etterspør i sitt notat av 20070209 analyser av hvorvidt sluttbrukerinndelingen bør være den samme for kortvarige avbrudd som for langvarige. Konklusjonen basert på analyser vist over er et klart ja. Eneste signifikante forskjell for kortvarige avbrudd er funnet for en enkelt undergruppe innen Industri, og dette er under forutsetning at Produksjon av næringsmidler og drikkevarer er skilt ut fra denne. 6.3 BRUK AV GJENNOMSNITTLIGE AVBRUDDSKOSTADER FOR INDIVIDUELLE SLUTTBRUKERE NVE etterspør i sitt notat av 20070209 hvordan man skal forholde seg til enkeltsluttbrukere som har avbruddskostnader som er vesentlig forskjellige fra det som gjenspeiles av de spesifikke avbruddskostnader som er etablert i den landsomfattende spørreundersøkelsen. Aluminiumsproduksjon er av NVE spesielt fremhevet i så måte. At en gjennomsnittsverdi ikke nødvendigvis er sammenfallende med den enkelte sluttbrukers kostnader ligger i sakens natur. De data som er fremkommet i [13] er pr definisjon representasjon av gjennomsnittlige sluttbrukere innen hver sluttbrukergruppe. Slike data er heftet med vesentlig spredning, og dette har det derfor vært viktig å rapportere. Alle slike data har derfor vært rapportert ikke bare som gjennomsnittsverdier, men også spredningsmål (standard avvik, min, max, median) har blitt rapportert. For detaljer, se [2] og vedlegg 3. Etter ønske fra NVE har aluminiumsproduksjon blitt fjernet fra utvalget i Treforedling og Kraftintensiv industri i de beregninger som er dokumentert i denne rapport. For beskrivelse av hvordan data for spesielle sluttbrukere kan etableres henvises til eget kapittel om individuelle kostnadsfunksjoner.

26 7 HVORDAN HENSYNTA AVBRUDDSKOSTNADERS VARIASJON MED AVBRUDDSVARIGHET? For å synliggjøre noen sammenhenger mellom avbruddskostnad og varighet av avbrudd velger vi her å illustrere disse gjennom et eksempel: To sluttbrukere er spurt om hvilke kostnader et avbrudd påfører dem på et bestemt tidspunkt. De svar som er innhentet er at kundene oppgir følgende kostnader på referansetidspunktet for ulike avbruddsvarigheter: Avbruddsvarighet 1 min 1 t 2 t Kunde a 1 5 8 Avbruddskostnad i kr Kunde b 2 10 15 Vi vet at begge kunder driver samme type økonomisk virksomhet (er i samme sluttbrukergruppe ihht Standard for næringsgruppering), og også har en tilnærmet lik anvendelse av elektrisitet i sin produksjon. Vi har innhentet informasjon om deres elektrisitetsforbruk, og har med basis i dette estimert avbrutt effekt og ikke levert energi for de avbruddsscenarier som er vist over: Kunde a Kunde b Avbruddsvarighet 1 min 1 t 2 t Avbrutt effekt [kw] 1 1 1 Ikke levert energi [kwh] 1/60 1 2 Avbrutt effekt [kw] 2 2 2 Ikke levert energi [kwh] 2/60 2 4 I eksempelet er det bevisst lagt opp til at den kunden som har størst elektrisitetsforbruk også har de høyeste avbruddskostnadene. Slik korrelasjon er funnet som et generelt trekk i denne type analyser [11 14]. Elektrisk forbruk er derfor en kandidat til å være normaliseringsfaktor dvs en korreksjonsfaktor som gjør i utgangspunktet forskjellige bedrifter, sammenlignbare. Dette er en nødvendighet for å sikre at de analyseresultater som etableres også har anvendelse og relevans utenfor det spurte utvalget. Vi normaliserer de oppgitte kostnader mot de estimerte mål på elektrisk forbruk: Kunde a Kunde b Avbruddsvarighet 1 min 1 t 2 t Normalisert med avbrutt effekt [kr pr kw] 1 5 8 Normalisert med ikke levert energi [kr pr kwh] 60 5 4 Normalisert med avbrutt effekt [kr pr kw] 1 5 7,5 Normalisert med ikke levert energi [kr pr kwh] 60 5 3,75

27 Vi kan se utfra resultatet at valg av normaliseringsfaktor har en viss betydning, da spesielt mhp størrelsesorden. Dette er for så vidt uproblematisk, under forutsetning av at vi tillater ulike avbruddssatser innenfor de ulike varighetsintervall. Sagt på en annen måte; Dersom vi i vårt lille eksempel hadde bestemt oss for å velge kr pr kwh ILE som normaliseringsfaktor ville ikke dette nødvendigvis vært et problem. Det som imidlertid er et potensielt problem med dagens KILEsatser, er at de er etablert for en (gjennomsnittlig) avbruddsvarighet, og derfor er svært lite treffsikre når det gjelder kortvarige avbrudd. Dette er analogt med at man i eksempelet hadde valgt å benytte sats for 1t avbrudd på formen kr pr kwh ILE (her: gjennomsnittlig tallverdi 5 kr pr kwh ILE), uavhengig av avbruddsvarighet. For våre to respondenter ville dette resultere i følgende avbruddskostnad (i kr): 1 min 1 t 2 t Kunde a Avbruddskostnad i kr 0,08 5 10 % feil ifht kundens oppgitte kostnad 91,67 0 25 Kunde b Avbruddskostnad i kr 0,17 10 20 Kunde b % feil ifht kundens oppgitte kostnad 91,67 0 33,33 Det fremgår at både kunde a og b vil få sine kostnader underestimert for et kortvarig avbrudd (1 min) med over 90% sammenlignet med det de har oppgitt i spørreskjema (estimert hhv 8 øre mot oppgitt 1 kr, og 17 øre mot oppgitt 2 kr). For avbrudd av varighet 2 t vil kostnadene deres overestimeres med hhv 25% (estimert 10 kr mot oppgitt 8) og 33,3% (estimert 20 kr mot oppgitt 15 kr). Vi ser altså at et slikt valg av en gjennomsnittlig KILEsats vil være uegnet for anvendelse slik det er vist her, og spesielt gjelder dette for kortvarige avbrudd. Det er imidlertid åpenbart at også for langvarige avbrudd (annen varighet enn den som valgt normaliseringsfaktor refererer til) vil dette kunne medføre betydelige feil. Problemet er altså knyttet til det faktum at vi har valgt en avbruddsats, og forventet at denne har gyldighet uansett avbruddsvarighet. Vi foreslår på denne bakgrunn at man tar i bruk tilgjengelig informasjon på en bedre måte, ved å gå bort fra bruk av en avbruddsats pr sluttbrukergruppe, og i stedet legger til grunn en kostnadsfunksjon pr sluttbrukergruppe for å ivareta hensynet til avbruddsvarighet.

28 En kostnadsfunksjon for en gitt sluttbrukergruppe S for et avbrudd som inntrer på referansetidspunktet vil generelt være på formen; k v ( r) = av rv + kv ( rv, 0 ) (2) Der r = r v r v,0 v = ( kv+ 1( rv + 1,0 ) kv ( rv,0 ))/( rv + 1,0 rv, 0 a ) k v ( r 0) + 1 v+1, (r) k v ( 0 ) k v r v, r v,0 r r v+1,0 Varighetsintervall v v = varighetsintervall v a v = kostnadsfunksjonens stigningstall innenfor varighetsintervall v r = avbruddets varighet k (r) = spesifikk avbruddskostnad som funksjon av avbruddets varighet Hvilke varighetsintervall som det kan etableres data for er avhengig av hva som det faktisk er innhentet informasjon om i spørreundersøkelsen dokumentert i [13], se VEDLEGG 2: Spørreskjema registrering av kortvarige avbrudd. Dette gir følgende mulige varighetsintervall for kostnadsfunksjonene; Tabell 7.1 Mulige varighetsintervall for kostnadsfunksjoner. Sluttbrukergruppe Varighetsintervall Husholdning 1t2t 2t4t 4t8t Industri 1 min1t 1t4t 4t24t Handel og tjenester 1 min1t 1t4t 4t24t Jordbruk 1 min1t 1t4t 4t24t Offentlig virksomhet 1 min1t 1t4t 4t24t Treforedling og Kraftintensiv industri 1 sek1 min 1 min3 min 3 min1t 1t4t 4t24t

29 7.1 KOSTNADSFUNKSJONER Basert på analyseresultater vist i Tabell 4.4 (Mestimat), er kostnadsfunksjoner etablert og regresjonsanalyser gjennomført. Dette vises for alle sluttbrukergrupper (hovedgrupper) i det følgende. Det forutsettes at funksjonene er stykkevis lineære mellom punktestimatene gitt ved Tabell 4.4. Merk at startpunkt for kostnadsfunksjonene (regresjonslinjer) er gitt som spesifikk kostnad fra Tabell 4.4 (Mestimat) ved kortvarig avbrudd (ved varighet lik 0) der slik informasjon finnes. Dette gjelder alle sluttbrukergrupper utenom Husholdning. 7.1.1 Husholdning Det fremgår av figuren at regresjonslinjen er en svært god tilnærming til punktestimatene. 80 Husholdning 1t8t y = 8,39x + 1,40 R 2 = 0,99 70 60 50 kr/kw 40 30 20 10 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Avbruddsvarighet (h) Figur 7.1 Kostnadsfunksjon Husholdning 1t8t.

30 7.1.2 Industri Det fremgår av figuren at regresjonslinjen vil ha dårlig treffsikkerhet for varigheter 04t. De fleste avbrudd som inntrer er i dette varighetsintervallet [5]. 700 Industri 024t y = 24,37x + 16,60 R 2 = 0,93 600 500 400 kr/kw 300 200 100 0 0 5 10 15 20 25 30 Avbruddsvarighet (h) Figur 7.2 Kostnadsfunksjon Industri 024t. Det er derfor funnet nødvendig å splitte kostnadsfunksjonen til Industri ytterligere opp, i hhv 04t og 4t24t. Resultater er vist under i Figur 7.3 og Figur 7.4: 250 Industri 04t y = 53,171x + 16,6 R 2 = 1 200 150 kr/kw 100 50 0 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 Avbruddsvarighet (h) Figur 7.3 Kostnadsfunksjon Industri 04t.

31 Vi ser av Figur 7.3 at regresjonslinjen er en svært god tilnærming til punktestimatene. Industri 4t24t y = 17,61x + 158,68 700 600 500 400 kr/kw 300 200 100 0 0 5 10 15 20 25 30 Avbruddsvarighet (h) Figur 7.4 Kostnadsfunksjon Industri 4t24t. I Figur 7.4 er ikke R 2 verdien vist, da linjen er en ren lineær interpolasjon mellom to punkt.

32 7.1.3 Handel og tjenester Som for Industri vil også her regresjonslinjen ha dårlig treffsikkerhet for varigheter 04t. 1200 Handel og tjenester 024t y = 43,53x + 18,70 R 2 = 0,93 1000 800 kr/kw 600 400 200 0 0 5 10 15 20 25 30 Avbruddsvarighet (h) Figur 7.5 Kostnadsfunksjon Handel og tjenester 024t. På samme måte som for Industri splittes derfor kostnadsfunksjonen i to, og er vist i det følgende: 450 Handel og tjenester 04t y = 93,25x + 18,70 R 2 = 1,00 400 350 300 kr/kw 250 200 150 100 50 0 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 Avbruddsvarighet (h) Figur 7.6 Kostnadsfunksjon Handel og tjenester 04t.

33 Vi ser av Figur 7.6 at regresjonslinjen er en svært god tilnærming til punktestimatene. Handel og tjenester 4t24t y = 31,68x + 268,10 1200 1000 800 kr/kw 600 400 200 0 0 5 10 15 20 25 30 Avbruddsvarighet (h) Figur 7.7 Kostnadsfunksjon Handel og tjenester 4t24t. I Figur 7.7 er ikke R 2 verdien vist, da linjen er en ren lineær interpolasjon mellom to punkt.

34 7.1.4 Jordbruk Det fremgår av figuren at regresjonslinjen er en svært god tilnærming til punktestimatene. 300 Jordbruk 024t y = 10,14x + 4,20 R 2 = 0,99 250 200 kr/kw 150 100 50 0 0 5 10 15 20 25 30 Avbruddsvarighet (h) Figur 7.8 Kostnadsfunksjon Jordbruk 024t.

35 7.1.5 Offentlig virksomhet Også her vil regresjonslinjen ha dårlig treffsikkerhet for varigheter 04t. 160 Offentlig virksomhet 024t y = 5,88x + 1,10 R 2 = 0,90 140 120 100 kr/kw 80 60 40 20 0 0 5 10 15 20 25 30 Avbruddsvarighet (h) Figur 7.9 Kostnadsfunksjon Offentlig virksomhet 024t. På samme måte som vist foran splittes derfor kostnadsfunksjonen i to, og er vist i det følgende: 70 Offentlig virksomhet 04t y = 14,00x + 1,10 R 2 = 0,99 60 50 40 kr/kw 30 20 10 0 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 Avbruddsvarighet (h) Figur 7.10 Kostnadsfunksjon Offentlig virksomhet 04t.

36 Offentlig virksomhet 4t24t y = 3,93x + 42,20 160 140 120 100 kr/kw 80 60 40 20 0 0 5 10 15 20 25 30 Avbruddsvarighet (h) Figur 7.11 Kostnadsfunksjon Offentlig virksomhet 424t. R 2 verdien er ikke vist, da linjen er en ren lineær interpolasjon mellom to punkt. 7.1.6 Treforedling og Kraftintensiv industri ekskl Aluminiumsproduksjon Også her har regresjonslinjen dårlig treffsikkerhet for varigheter 04t. 120 Treforedling og kraftintensiv industri ekskl aluminiumsproduksjon 024t y = 3,76x + 5,40 R 2 = 0,95 100 80 kr/kw 60 40 20 0 0 5 10 15 20 25 30 Figur 7.12 Avbruddsvarighet (h) Kostn.funksjon Treforedling og Kraftintensiv industri ekskl Aluminiumsproduksjon 024t.

37 På samme måte som vist foran splittes derfor kostnadsfunksjonen i to, og er vist i det følgende: 40 Treforedling og kraftintensiv industri ekskl aluminiumsproduksjon 04t y = 7,32x + 5,40 R 2 = 0,99 35 30 25 kr/kw 20 15 10 5 0 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 Avbruddsvarighet (h) Figur 7.13 Kostn.funksjon Treforedling og Kraftintensiv industri ekskl Aluminiumsproduksjon 04t. Treforedling og kraftintensiv industri ekskl aluminiumsproduksjon 4t24t y = 2,94x + 22,44 100 90 80 70 60 kr/kw 50 40 30 20 10 0 0 5 10 15 20 25 30 Avbruddsvarighet (h) Figur 7.14 Kostn.funksjon Treforedling og Kraftintensiv industri ekskl Aluminiumsproduksjon 4t24t. R 2 verdien er ikke vist i Figur 7.14, da linjen er en ren lineær interpolasjon mellom to punkt.

38 7.1.7 Varighet utover punktestimat fra spørreundersøkelsen Ved bruk av kostnadsfunksjonene over må man ta stilling til hva kostnadsfunksjonene skal være for varigheter utover de punktestimat som er kartlagt i spørreundersøkelsen (8t for Husholdning, 24t for øvrige grupper). Vi velger å beskrive to alternativ ved to enkle eksempler; En husholdningskunde som har avbrutt effekt på 3,5 kw på avbruddstidspunktet opplever et avbrudd på referansetidspunktet av 24t varighet. En Industribedrift om har avbrutt effekt på 2300 kw på avbruddstidspunktet opplever et avbrudd på referansetidspunktet av 48t varighet. Alternativ 1: Flat kostnadsfunksjon for varighet utover de kartlagte: Husholdningskunden: Kostnadene for avbruddet vil bli lik som om avbruddet hadde vart i 8t, dvs at den spesifikke avbruddskostnaden er den samme som punktestimatet for 8t varighet = 67,2 kr/kw: K = k v ( r) Pavbrutt = 67,2 3,5 = 235kr Industrikunden: Kostnadene for avbruddet vil bli lik som om avbruddet hadde vart i 24t, dvs at den spesifikke avbruddskostnaden er den samme som punktestimatet for 24t varighet = 581,2 kr/kw: K = k v ( r) Pavbrutt = 581,2 2300 = 1,34mill. kr Alternativ 2: Samme kostnadsfunksjon som for lengste varighetsintervall. Husholdningskunden: Basert på regresjonsuttrykk vist i Figur 7.1: K = kv ( r) P = avbrutt [ 8,39 24 + 1,4] 3,5 = 710kr = [ a r + k ( r )] P = [ 8,39 r + 1,4] v v v v,0 avbrutt v P Industrikunden: Basert på regresjonsuttrykk vist i Figur 7.4: K = kv ( r) P = avbrutt = avbrutt [ a r + k ( r )] P = [ 17,61 r + 158,68] v,0 [ 17,61 48 + 158,68] 2300 = 2,31mill. kr v v v avbrutt Vurdering av alternativer Alternativ 1 synes å være urimelig for alle sluttbrukergrupper, da den forutsetter at ytterligere kostnader for varighet utover lengste punktestimatvarighet er uten betydning. Vi ser at for avbruddsvarighet utover det som er kartlagt i undersøkelsen vil kostnadene i alternativ 2 være tilnærmet proporsjonale med varighet. Mao, det vil være proporsjonalitet mellom avbruddsvarighet og sluttbrukeres kostnader. Et avbrudd som varer tre ganger så lenge som lengste punktestimatvarighet, vil gi tilnærmet tre ganger så høye kostnader for den enkelte v P avbrutt

39 sluttbruker. Det kan stilles spørsmålstegn ved gyldigheten av en slik antakelse for næringsgrupper. For Husholdning kan den imidlertid være rimelig. Endelig valg av alternativ bør sees i sammenheng med den nylig innførte kompensasjonsordningen for Husholdning. For næringsgrupper er ordningen mindre relevant pga kompensasjonsbeløpenes størrelse som er mer av symbolsk karakter, sett fra sluttbruker. Vurdering av dette ligger utenfor dette prosjekt. Spørreundersøkelsen gir ingen svar for varigheter utover de kartlagte. Vurdering av alternativer må derfor gjøres på grunnlag av antagelser av konsekvenser av de valg som tas. Dette gir følgende kostnadsfunksjoner: Tabell 7.2 Kostnadsfunksjoner Kostnadsfunksjon Sluttbrukergruppe k v ( r) = av rv + kv ( rv, 0) Enhet Alle varigheter: Jordbruk 10,14 r v + 4, 20 [kr/kw] Husholdning 8,39 r v + 1, 40 [kr/kw] 04t: >4t: Industri 53,17 r v + 16, 60 17,61 r v + 158, 68 [kr/kw] Handel og tjenester 93,25 r v + 18, 70 31,68 r v + 268, 10 [kr/kw] Offentlig virksomhet 14,00 r v + 1, 10 3,93 r v + 42, 20 [kr/kw] Treforedling og Kraftintensiv industri ekskl Aluminiumsproduksjon 7,32 r v + 5,40 2,94 r v + 22, 44 [kr/kw]

40 7.2 FRA KOSTNADSFUNKSJON TIL PUNKTESTIMAT For å finne et punktestimat fra en kostnadsfunksjon står man overfor to alternative fremgangsmåter; På formen kr/kw eller på formen kr/kwh ILE. De er begge kort beskrevet nedenfor. Figur 7.15 viser et eksempel på begge varianter av punktestimat for avbruddsvarighet lik 5 timer. I kr/kw: y(5)= 43,35 kr/kw y(5) 43,35 kr/kw I kr/kwh : = = 8,67kr / kwh 5 5h kr/kw 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Kostnadsfunksjon Husholdning y=8,39x+1,40 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Avbruddsvarighet Figur 7.15 Fra kostnadsfunksjon til punktestimat. To alternativer. 7.2.1 Spesifikk avbruddskostnad for vilkårlig varighet referert avbrutt effekt Basert på oppgitt kostnadsfunksjon (ligning 2) finnes et punktestimat for en gitt sluttbrukergruppe S for et avbrudd som inntrer på referansetidspunktet i kr/kw. kp, ref ( r) = kv ( r) [kr/kw] (3)

41 7.2.2 Spesifikk avbruddskostnad for vilkårlig varighet referert ILE Basert på oppgitt kostnadsfunksjon (ligning 2) finnes et punktestimat for en gitt sluttbrukergruppe S for et avbrudd som inntrer på referansetidspunktet i kr/kw. Dette kan så transformeres til formen kr/kwh ILE ved å dividere med den aktuelle varighet r: k ILE k ( r) v ( r) = [kr/kwh], ref (4) r Ligning (4) har en iboende unøyaktighet, da den ILE som den spesifikke avbruddskostnaden refererer til (avbrutt effekt*avbruddsvarighet) ikke er identisk med estimert ILE slik dette gjøres i FASIT. Dette har sammenheng med definisjonen av ILE og avbrutt effekt (se forklaring i Figur 4.1): Ikke levert energi (ILE): Beregnet mengde elektrisk energi som ville blitt levert til sluttbruker dersom svikt i leveringen ikke hadde inntruffet. [Definisjon i forskrift om leveringskvalitet ( 14)] En sammenligning av de to regnemåtene er vist i Tabell 7.3 for hhv 4 og 24 timers avbruddsvarighet. Tabell 7.3 Sammenligning av punktestimat i kr/kw. Avbruddsvarighet 4t avbrudd 24t avbrudd Referanse ILE/r Pavbrutt ILE/r Pavbrutt Kilde Tabell 4.2 Tabell Tabell 4.2 Tabell % avvik 4.4 4.4 % avvik Husholdning 34,6 38,4 9,9 Industri 228,4 229,1 0,3 866,4 581,2 49,1 Handel og tjenester 388,4 394,8 1,6 1347,1 1028,3 31,0 Jordbruk 47,0 61,0 23,0 206,2 244,8 15,8 Offentlig virksomhet 59,0 57,9 2,0 188,4 136,4 38,1 Treforedling og Kraftintensiv industri ekskl Aluminium* *Ikke rapportert tidligere 34,2 34,2 0,1 92,9 93,0 0,1 Det fremgår av tabellen at avviket er lite (med unntak for Jordbruk) for 4t avbruddsvarighet, men betydelig for 24t varighet. Dette har sammenheng med i hvor stor grad belastningen i lastprofilene som er lagt til grunn varierer over døgnet i timene etter referansetidspunktet (se Figur 4.1). De aller fleste avbrudd har varighet < 4t. Den metodikken som her er skissert i (4) er den samme som er benyttet for å finne de KILEsatser som NVE så langt har lagt til grunn.

42 7.3 KOSTNAD FOR ET VILKÅRLIG AVBRUDD PÅ REFERANSETIDSPUNKT Det vises her hvordan kostnaden for et vilkårlig avbrudd kan beregnes på referansetidspunktet. 7.3.1 Kostnad for et avbrudd på referansetidspunkt referert avbrutt effekt Kostnaden for et vilkårlig avbrudd på referansetidspunktet K ref = P k ref P, ref (5) Der K ref P ref k P, ref = kostnad i kr for avbrudd på referansetidspunktet = avbrutt effekt i rapporteringspunktet på referansetidspunktet (kwh/h) = spesifikk avbruddskostnad (punktestimat) i kr/kw på referansetidspunktet for en gitt varighet (fra kostnadsfunksjonen, ligning (3)) 7.3.2 Kostnad for et avbrudd på referansetidspunkt referert ILE K ref = ILE ref k ILE, ref (6) Der: K ref ILE ref = kostnad i kr for avbrudd på referansetidspunktet = ILE i rapporteringspunktet på referansetidspunktet (kwh) k ILE, ref = spesifikk avbruddskostnad (punktestimat)i kr/kwh på referansetidspunktet for en gitt varighet (fra kostnadsfunksjonen, ligning (4)) Merk at vi så langt kun har sett på hvordan kostnadene varierer med avbruddsvarighet på et gitt tidspunkt (referansetidspunktet). Vi vet imidlertid at kostnadene også er sterkt avhengige av det tidspunkt når avbrudd inntrer, og vi kommer nærmere inn på dette i det følgende.

43 8 HVORDAN HENSYNTA AVBRUDDSKOSTNADERS VARIASJON MED TIDSPUNKT? Som nevnt innledningsvis er tidspunktet når avbrudd inntrer av stor betydning for hvilke kostnader sluttbruker opplever. Slik informasjon ble innhentet i den landsomfattende undersøkelsen beskrevet i [13], og er gjengitt i vedlegg 1 til denne rapport. Noen utdrag viser dette: Husholdningsrespondenter oppgir at avbruddskostnadene (i kr) er i gjennomsnitt 22,4% lavere dersom avbrudd inntrer i sommermånedene enn på referansetidspunktet (januar). Industrirespondenter oppgir at avbruddskostnadene (i kr) er i gjennomsnitt 40,9% lavere dersom avbrudd inntrer på søn/helligdager enn på referansetidspunktet (torsdag). Respondenter innen Handel og tjenester oppgir at avbruddskostnadene (i kr) er i gjennomsnitt 46% lavere dersom avbrudd inntrer i tidsrommet midnatt til kl 06 enn på referansetidspunktet (kl 10). Det er vist i [5] at spesifikk avbruddskostnad for Industri i gjennomsnitt over året er 41% høyere enn på referansetidspunktet. SINTEF Energiforskning har utarbeidet metodikk for å ivareta denne variasjonen i avbruddskostnad med tidspunkt (se f eks www.planbok.no). Kostnaden for et vilkårlig avbrudd på tidspunkt j, kan beregnes på følgende måte: På referansetidspunktet har vi fra ligning (5): K ref = kp, ref P ref På et vilkårlig tidspunkt j: K = k, P der j P j j k P, j = kp, ref fk, j Korreksjonsfaktoren for tidspunkt j finnes: f k, j = f K, j Der P P ref f K, j = f K, h f K, d f K, m Innsatt får vi da at: K j k P, j = k P, ref f K, j P P ref j = kp, j Pj = kp, ref f K, j Pj = kp, ref f K, j Pref (7) Pj ref P j

44 Der: K j = kostnad i kr for avbrudd på tidspunkt j K ref = kostnad i kr for avbrudd på referansetidspunktet P j = avbrutt effekt i rapporteringspunktet på tidspunkt j (kwh/h) = avbrutt effekt i rapporteringspunktet på referansetidspunktet (kwh/h) P ref f k, j = korreksjonsfaktor for spesifikk kostnad på tidspunkt j f K, j = korreksjonsfaktor for avbruddskostnaden (i kr) på tidspunkt j f K,m = korreksjonsfaktor for avbruddskostnaden (i kr) i måned m (Tabell V1.4) f K,d = korreksjonsfaktor for avbruddskostnaden (i kr) på dag d (Tabell V1.5) f K,h = korreksjonsfaktor for avbruddskostnaden (i kr) i time h (Tabell V1.6) Korreksjonsfaktorer for avbruddskostnaden (i kr) er gjengitt i vedlegg 1 til denne rapport (Tabell V1.4, Tabell V1.5 og Tabell V1.6). Det fremgår av vedlegg 1 at det f eks er svært liten variasjon over hverdagene. En måte å forenkle dette på er å sette verdi lik 1 for alle hverdager i Tabell V1.5, alternativt redusere antall variable i tabellen fra 7 (unike ukedager) til tre (hverdag, lørdag, søn/helligdag). Tilsvarende forenklinger kan også gjøres i øvrige tabeller.

45 9 HVORDAN HENSYNTA AVBRUDDSKOSTNADERS VARIASJON MED OM AVBRUDD ER VARSLET ELLER EI? Det ble i spørreundersøkelsen kartlagt hvorvidt varsling av avbrudd vil medføre reduserte kostnader for respondentene, og analyseresultatet er vist i tabellen nedenfor (prosentvis reduksjon i kostnadene ved minimum ett døgns varsel i forkant): Tabell 9.1 Prosentvis reduksjon i kostnadene ved minimum ett døgns varsel i forkant [2]. Avbruddsvarighet Varslingstid Sluttbrukergruppe Estimat minimum 24t [t] [% reduksjon] Husholdning DW 2 13.3 Industri DW 4 22.0 Handel og tjenester DW 4 29.8 Jordbruk DW 4 16.3 Offentlig virksomhet DW 4 32.4 Treforedling og Kraftintensiv industri* DW 4 6.4 *) Treforedling: gruppe 21.1 og deler av 20.20 ihht Standard for næringsgruppering (SN94). Kraftintensiv industri: gruppene 24.1, 27.1, 27.3, 27.421 og 27.4345. Det fremgår at innenfor Treforedling og Kraftintensiv er det svært liten reduksjon i kostnadene som kan oppnås med ett døgns varsel, mens innenfor Handel og tjenester og Offentlig virksomhet kan varsling medføre omkring 30% reduksjon. Varsling har relativt liten betydning innenfor Husholdning (13%) og Jordbruk (16%). Kostnaden for varslede avbrudd kan beregnes på tilsvarende måte ved først å beregne kostnaden for et ikke varslet avbrudd og deretter korrigere for varsling: Beregner kostnad for et avbrudd på referansetidspunktet ved bruk av likning (5) eller (6). Tidspunkt korrigeres for som i likning (7) Korrigerer beregnet kostnad (reduserer) for forhåndsvarsling Med denne framgangsmåten vil det være den spesifikke avbruddskostnaden for ikke varslede avbrudd som benyttes, og det tas hensyn til reduksjon pga varsling etterskuddsvis. Dette opplegget forutsetter at tidsvariasjonen i kostnad for ikke varslede og varslede avbrudd er lik og at %vis reduksjon for forhåndsvarsling dermed er den samme uansett tidspunkt. Reduksjon av kostnaden for varslede avbrudd ble i spørreundersøkelsen kun kartlagt for langvarige avbrudd. Det kan forventes at varsling også for kortvarige avbrudd vil medføre reduksjon i sluttbrukers kostnader. Hvor stor denne reduksjonen vil være vites ikke, men det er rimelig å anta at reduksjonen for de fleste sluttbrukere vil kunne være (relativt sett) større enn for langvarige avbrudd. Av mangel på annen informasjon anbefales at prosedyren vist over gjøres gjeldende også for kortvarige avbrudd.

46 10 INDIVIDUELLE KOSTNADSFUNKSJONER NVE ber om at det blir vurdert om det foreligger grunnlag for å innføre individuelle kostnadsfunksjoner inkludert avbruddssatser for spesifikke sluttbrukere, for eksempel innenfor en gitt kategori for kunder tilknyttet regional eller sentralnettet. [NVEs notat av 20060906] Basert på tilgjengelig datamateriale er ikke dette mulig. Dette av den enkle grunn at det for å sikre tilstrekkelig svar (både i antall og kvalitet) ble sagt eksplisitt i spørreundersøkelsen [13] at Alle innkomne svar vil bli behandlet fortrolig, og bedriftsspesifikke data vil ikke bli gjort tilgjengelig for andre enn forskerne i prosjektet. Resultatene fra prosjektet vil kun bli rapportert som gjennomsnittstall eller aggregerte tall. I de tilfeller det er for få svar (f eks innenfor et geografisk område, eller en bransje) for anonymisering, vil ikke slike tall bli rapportert. utdrag fra følgebrev til spørreskjema for Prosessindustri [1] Hvordan kan man så etablere slike data? Det er noen momenter som man må ta stilling til, som ikke nødvendigvis er like tydelige i en undersøkelse av mer generell karakter: Som vist foran, og beskrevet i bl a [2] stilles det store krav til databehandling i en slik undersøkelse. Bl a gjennom normalisering og tilhørende kvalitetssikring (sensurering er her helt sentralt) får man ved store utvalg en mulighet for å etterprøve kvalitet i de svar som er gitt. Den metodiske utforming (spørrremetodikk etc) og økonomiske tolkning av innkomne data må hensynta de forutsetninger som ligger til grunn. Se for øvrig drøfting av dette i kapittel 4.2. Strategisk svargivning er i aller høyeste grad til stede, og må følgelig hensyntas. Dette kan f eks løses ved at man i tilknytning til en ny landsomfattende undersøkelse også gjør en dedikert studie for de sluttbrukere som er tilknyttet regional og sentralnett. For å øke sannsynligheten for å avdekke strategisk svargivning kan man supplere datainnhenting (intervju, spørreskjema) med analyser av enkelte bedrifter (såkalt engineering approach). Sistnevnte tilnærming går i korthet ut på at eksperter foretar en analyse av en bedrift, den økonomiske virksomhet og dens prosesser, for derigjennom å kunne etablere kostnader forbundet med ulike avbruddsscenarier. Dette er en kostbar måte å innhente data på, men kan være et verdifullt supplement til, og kvalitetssikring av en mer bred spørreundersøkelse.

47 11 SERIER AV AVBRUDD Det er en utfordring å beregne avbruddskostnader i forbindelse med større driftsforstyrrelser som medfører en serie av avbrudd. Ulike mengder sluttbrukere kobles inn og ut til ulike tider. Ved første bryterfall opplever en gitt mengde sluttbrukere avbrudd. Noen av disse får gjenopprettet sin forsyning, og av disse kobles enkelte ut på nytt. Dette er en utfordring både hva gjelder håndtering i FASIT programvare og hva gjelder fastsettelse av riktige avbruddskostnader for sluttbrukere og riktige insentiver for nettselskapene. For eksempel kan en sluttbruker oppleve et avbrudd på 10 min, forsyning i 10 min, nytt avbrudd i 2 min, forsyning i 5 min, nytt avbrudd i 2 min, deretter varig gjenopprettet forsyning. Det er da ikke gitt at den respektive avbruddskostnaden for alle typer sluttbrukere i dette tilfellet sammenfaller med avbruddskostnaden som ville oppstått om avbruddene ikke skjedde så tett i tid. For noen spesielle enkeltkunder kan i verste fall kostnadene bli litt høyere ved serier av avbrudd, mens det vil være naturlig å anta at de fleste kundene vil ha lavere kostnader med avbrudd som inntreffer relativt samlet over et kortere tidsrom enn om avbruddene spres ut i tid. En del næringslivskunder vil eksempelvis ikke på langt nær ha rukket å komme opp i normal drift igjen dersom avbruddene kommer relativt tett. Spørreundersøkelsen om avbruddskostnader gir ingen svar på effekten av flere avbrudd i serie. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at serier av avbrudd, medfører høyere samfunnsmessige avbruddskostnader enn om avbruddet hadde vært sammenhengende fra første bryterfall til forsyningen var permanent gjennopprettet. Det er som tidligere nevnt en mulighet for at noen relativt få spesielle enkeltkunder kan få høyere kostnader ved serier av avbrudd, men det er rimelig å anta at de aller fleste vil ha lavere kostnader i forhold til om avbruddene er spredt over et større tidsrom. Dersom serier av avbrudd ikke analyseres samles sett kan det få som følge at avbruddskostnaden estimeres som høyere for summen av flere delavbrudd enn ved ett sammenhengende avbrudd. To avbrudd som opptrer med kort mellomrom kan da få en høyere KILEkostnad enn om det i stedet hadde vært et sammenhengende avbrudd fra første bryterfall til normal forsyning var gjenopprettet. Inkludering av kortvarige avbrudd i KILEordningen kan med dette medføre at nødvendige omkoblinger for en effektiv feilsøking og gjenoppretting av forsyningen påfører nettselskapet ekstra KILEkostnader i forbindelse med en hendelse. Også forhold rundt det at kundene har strømmen tilbake i perioder kan med de foreslåtte kostnadsfunksjonene gi utslag i form av at det medfører en høyere KILEkostnad for nettselskapet å gi sluttbrukerne strømmen tilbake i perioder enn å la de ligge ute til alt er klart for innkobling. Utslagsgivende her vil være kostnaden for det første sekundet i forhold til stigningstallet for kostnadsfunksjonen. Det er ingen grunn til å tro at det vil medføre høyere avbruddskostnader for gjennomsnittskunden å ha forsyningen tilbake i en periode enn han vil ha ved et sammenhengende avbrudd.

48 Figur 11.1 Skisse av en serie med 3 avbrudd. Tidspunktene vist i figuren tilsvarer: t 1 Start første avbrudd t 2 Slutt første avbrudd t 3 Start andre avbrudd t 4 Slutt andre avbrudd t 5 Start tredje avbrudd Slutt tredje avbrudd t 6 Kostnadene forbundet med serien av tre avbrudd vist i Figur 11.1 kan regnes ut på flere måter. Vi forklarer her kort fem mulige måter der kostnadene regnes ut på grunnlag av: 1. Ett avbrudd med varighet t = t 6 t 1, altså fra starten av første avbrudd til det siste avbruddet i serien er over. Da mange kunder vil kunne ha nytte av at spenningen kommer tilbake to ganger mellom avbruddene vil mange kunder ha lavere kostnader enn det som vil fremgå fra denne måten å beregne kostnadene på. 2. Summen av kostnadene for de tre avbruddene hver for seg og uavhengig av om denne summen medfører høyere kostnader enn hva man får med et sammenhengende avbrudd fra t 1 til t 6. Her vil i enkelte tilfeller kostnadene kunne bli høyere enn med metode 1, hvilket i en del tilfeller sannsynligvis også vil være en overestimering av kostnadene. 3. Summen av kostnadene for de tre avbruddene hver for seg, men oppad begrenset til kostnadene for et sammenhengende avbrudd med varighet fra t 1 til t 6, altså metode 1. Dette vil regnemessig bety at ved serier av avbrudd må avbruddet i FASIT beregnes to ganger, en gang som flere delavbrudd og en gang som ett sammenhengende avbrudd der den laveste sluttsummen blir den gjeldende for hendelsen. Overestimering av KILE vil dermed ikke bli et problem. Risikoen for underestimering av kostnader er liten med unntak for enkelte spesielle kunder.

49 4. Kostnaden for et sammenhengende avbrudd med varighet som tilsvarer summen av varigheten til de tre avbruddene. Et avbrudd med varighet = (t 2 t 1 )+ (t 4 t 3 )+ (t 6 t 5 ). Denne metoden kan medføre betydelig underestimering av avbruddskostnadene for sluttbrukerne da den samlede tiden for varigheten av serieavbruddene kan bli vesentlig kortere enn det tidsrommet som er berørt av serien med avbrudd. Dette legger til grunn at sluttbrukeren har full nytte av leveringen i intervallene mellom avbruddene og ingen ulemper av at strømmen forsvinner igjen. Det er ingen grunn til å tro at dette er gyldig. 5. Varigheten av kun det lengste av avbruddene så lenge de andre avbruddene i serien av avbrudd ikke er mer enn en spesifisert tid i minutter/sekunder fra det mest langvarige enkeltavbruddet. Dette er en grov forenkling som medfører underestimering av kostnadene. Metode 3 peker seg ut som den beste fremgangsmåten, da denne anses å inneholde lavest risiko for overestimering eller underestimering av avbruddskostnadene.

50 12 REGISTRERING AV KORTVARIGE AVBRUDD 12.1 BESKRIVELSE AV PROBLEMSTILLING For mange nettselskap har dagens KILEordning medført at langvarige avbrudd har fått særskilt fokus. Dette har medført at kortvarige avbrudd ikke i samme grad har blitt vektlagt ved registrering og vurdering av konsekvenser. Kortvarige avbrudd er også ofte en følge av en forbigående feil der forsyningen gjenopprettes automatisk ved hjelp av gjeninnkoblingsautomatikk (GIK). Disse hendelsene involverer dermed ikke nettselskapets driftspersonell og kan i gitte situasjoner passere mer eller mindre ubemerket fra nettselskapets side selv om det berører en del kunder. Skal nettselskapet ha kontroll med disse avbruddene er de avhengig av en eller annen tilbakemelding fra aktuell bryter eller nettdel. For nettselskap med fjernstyring av alle effektbrytere er dette ikke noe problem, da hver eneste bryterbevegelse vil utløse en melding som loggføres i driftssentralen. Problemet med registrering av disse hendelsene oppstår der bryteren verken er fjernstyrt eller fjernovervåket. For disse kan situasjonen, avhengig av alder og utrustning være: 1. Lokal logg av bryterbevegelser med tidspunkt 2. Lokalt telleverk uten tidspunkt 3. Ingen registrering I situasjoner der det ikke er registrering eller registreringen er uten tidspunkt og varighet kan det være installert utstyr for spenningsovervåking som ved analyser kan gi tidspunkt og varighet for avbrudd i aktuell nettdel. Det er imidlertid få steder det ligger til rette for dette i dag. En annen problemstilling er kortvarige avbrudd for sluttbrukere som følge av hendelser i overliggende nett. Disse kan i en del nettselskap bli oversett i FASIT registreringen, da de ikke selv er involvert i hendelsen og som oftest vil være avhengig av å hente inn data fra overliggende nett om tidspunkt, utetider og berørte avganger. Dette krever rutiner og oppfølging, noe som i mange tilfeller ikke blir prioritert for hendelser som ikke medfører KILE. Rutiner for dette er imidlertid etablert for langvarige avbrudd. Disse kan utvides til også å omfatte kortvarige avbrudd.

51 12.2 SPØRREUNDERSØKELSE I filene som sendes inn til landstatistikken er alle rapporter som nettselskapet har registrert og kontrollert i FASIT med. Det medfører at landsstatistikkdatabasen kan gi en oversikt over i hvilken grad nettselskapene har foretatt en fullverdig registrering av kortvarige avbrudd i FASIT. Kombinert med besvarelsene fra spørreskjemaet gir dette en indikasjon på om antallet kortvarige avbrudd registrert i FASIT er representativt for landet som helhet. Spørreundersøkelsen skal også gi et svar på om nettselskapene fører en fullverdig statistikk over kortvarige avbrudd i dag, og om det eventuelt er behov for endringer for å få registrert kortvarige avbrudd på en slik måte at de kan inngå i en KILEordning. Spørreskjemaet med svaralternativ som ble sendt ut er vist i vedlegg 2 til denne rapport. Spørsmålene var: 1. Blir alle kortvarige avbrudd registrert i FASIT i dag? 2. Dersom en hendelse er registrert i FASIT, men det viser seg at den kun resulterer i kortvarige avbrudd, blir rapporten da ferdigstilt og merket kontrollert? 3. Håndteres vellykkede GIK likt sammenlignet med andre kortvarige avbrudd når det gjelder registrering i FASIT? 4. Håndteres alle avganger likt når det gjelder vellykkede GIK? 5. Har dere effektbrytere med GIKutrustning distribuert ut i nettet? a. Blir koblinger med disse som medfører kortvarige avbrudd registrert likt med koblinger med effektbrytere i stasjonene? 6. Hvordan holder dere kontroll med vellykkede GIK? 7. Dersom utfall i overliggende nett medfører kortvarig avbrudd for sluttbrukere i deres nett, blir disse avbruddene registrert i FASIT? 8. Har varigheten av et kortvarig avbrudd noe å si for registreringen? 9. Eventuelle andre kommentarer For å oppnå en god svarprosent var det lagt vekt på å ikke stille spørsmål om detaljer som ville medføre behov for oppslag og nærmere undersøkelser. I landstatistikkdatabasen er det allerede god informasjon om nettselskapenes størrelse og utstyr for tolkning av svar.

52 12.3 BESVARELSENE Det kom inn 31 besvarelser på 41 utsendte forespørsler. De 41 ble valgt ut i fra et ønske om en fordeling både i forhold til antall sluttbrukere, antall effektbrytere og landsdel. Besvarelsene fordelte seg slik: Tabell 12.1 Fordeling av respondenter etter størrelse og geografisk plassering. Plassering Antall respondenter Antall sluttbrukere Antall respondenter Antall effektbrytere Antall respondenter Nord Mer enn 7 Norge 50000 7 >500 6 Midt 10000 til 9 Norge 50000 12 [101 500] 9 Vest 5000 til 4 Norge 10000 4 [51 100] 4 ØstNorge 11 Under 5000 8 [16 50] 4 [1 15] 6 0 2

53 Tabell 12.2 Sammenstilling av svarene fra spørreundersøkelsen. Blir alle kortvarige avbrudd registrert i FASIT i dag? Hver gang Som regel Av og til I hovedsak ikke Aldri 15 5 4 4 3 Dersom en hendelse er registrert i FASIT, men det viser seg at den kun resulterer i kortvarige avbrudd, blir rapporten da ferdigstilt og merket kontrollert? Hver gang Som regel Av og til I hovedsak ikke Aldri 17 4 0 7 2 Håndteres vellykkede GIK likt sammenlignet med andre kortvarige avbrudd når det gjelder registrering i FASIT? Ja Nei 25 6 Håndteres alle avganger likt når det gjelder vellykkede GIK? Ja I hovedsak Nei 29 2 0 Har dere effektbrytere med GIKutrustning distribuert ut i nettet? Ja Nei 27 4 Blir koblinger med disse som medfører kortvarige avbrudd registrert likt med koblinger med effektbrytere i stasjonene? Ja Ikke de vellykkede GIK Nei 24 2 1 Hvordan holder dere kontroll med vellykkede GIK? Melding til driftssentral Logg/telleverk med tidspunkt som avleses jevnlig Telleverk uten tidspunkt Fører ingen oversikt 19 1 5 9 Dersom utfall i overliggende nett medfører kortvarig avbrudd for sluttbrukere i deres nett, blir disse avbruddene registrert i FASIT? Ja I hovedsak Nei 21 1 9 Har varigheten av et kortvarig avbrudd noe å si for registreringen? Ja Nei 2 29

54 I tillegg til å krysse av for ønsket svaralternativ var det også mulig å gi en kommentar til de enkelte spørsmålene. En del har der angitt at de holder oversikt over antallet kortvarige avbrudd, men ikke i FASIT. Dette kan for eksempel være i et eget regneark eller i en perm. Følgende konklusjoner kan trekkes ut av besvarelsene: De kortvarige avbrudd som er registrert er alltid referert til en bryterkobling. I den grad avbruddet er registrert i FASIT er betingelsen at nettselskapet har fått kjennskap til at det har vært en bryterkobling i nettet. Alle nettselskap med mer enn 50 000 kunder registrerer konsekvent alle kortvarige avbrudd i FASIT. Ingen nettselskap med mindre enn 5000 kunder er konsekvente i forhold til å få registrert kortvarige avbrudd i FASIT 3 av respondentene er konsekvente på å aldri registrere kortvarige avbrudd i FASIT. Dette samsvarer også med det som kan tolkes fra landsstatistikkfila der disse ikke har registrert kortvarige avbrudd i 2005. Totalt 7 av respondentene har ikke rapportert kortvarige avbrudd til landsstatistikken for 2005. Dette skyldes at enten har det ikke vært kortvarig avbrudd, de er ikke registrert i FASIT eller for de som er registrert i FASIT er rapporten ikke ferdigstilt og godkjent. 5 nettselskap oppgir at de for noen brytere kun har telleverk uten tidspunkt for registrering av vellykkede GIK. Disse registreres da ikke i FASIT da det ikke er noe tidspunkt å oppgi. Så lenge avbruddet skyldes en bryterbevegelse er ikke varigheten noe problem for registreringen, noen opererer imidlertid med en definert varighet av vellykkede GIK, eks 3 sek for å forenkle registreringen. Minste oppløsning som er benyttet er 1 sek. Avbrudd kortere enn 1. sek vil bli registrert med 1. sekunds varighet. Dette er en begrensning i FASIT. Ett selskap oppgir å holde oversikt over kortvarige avbrudd vha spenningsovervåking i stedet for registrering av bryterkobling. Avbruddet blir da ikke registrert i FASIT, men kan finnes fram ved behov ved å gå i gjennom målingene. 21 nettselskap (68 %) registrerer alltid kortvarige avbrudd som skyldes hendelser i overliggende nett mens 9 nettselskap (22 %) har som rutine å aldri gjøre dette. I hovedsak er det korrelasjon mellom antall effektbrytere og graden av registrering av kortvarige avbrudd. En viktig forklaringsvariabel her er om nettselskapet har egen driftssentral. Driftssentral betyr fjernovervåking og lett tilgang til data for registrering av alle hendelser. Slik vi tolker disse besvarelsene er det to forhold som gjør at alle kortvarige avbrudd i dag ikke er registrert i FASITdatabasen: 1. En del nettselskap, og da særlig blant de mindre, har ikke fastsatt en rutine som sier at alle kortvarige avbrudd de får informasjon om skal registreres i FASIT 2. Bryterutrustningen i enkelte stasjoner og særlig på distribuerte effektbryter er slik at de ikke gir informasjon om tidspunkt for vellykkede GIK.

55 12.4 ALTERNATIVE LØSNINGER For å sikre riktig registrering av alle kortvarige avbrudd er det nødvendig å ta i bruk teknisk utrustning for å registrere tidspunkt og varighet av avbrudd på alle brytere som har utstyr for automatisk gjeninnkobling. Brytere uten automatisk gjeninnkobling vil nettselskapet ha kontroll med fordi de er nødt til å foreta en manuell innsats for å gjenopprette forsyningen, og da vil de også få registrert tidspunkt og varighet for hendelsen. Eksempel på utstyr som kan løse problemet er: 1. Utstyr for fjernovervåking av bryterposisjon med logging. 2. Utstyr for lokal logging med tidspunkt for bryterkoblinger for manuell avlesning til fastsatte tider. 3. Utstyr for spenningsovervåking som kan avleses jevnlig for registrering av utetider. Disse kan for eksempel plasseres i en nettstasjon etter effektbryteren som skal overvåkes. Løsning 1 Dette vil bety installasjon av samband mellom bryteren og en driftssentral. Det vil være forbundet med en viss kostnad å installere fjernstyring og overvåking fra driftssentral, men samtidig vil dette også gi nettselskapet bedre oversikt over nettet og raskere kobling og gjenoppretting av drift ved en driftsforstyrrelse. Løsning 2 Utstyr for lokal logging av bryterposisjoner finnes for eksempel i kombinasjon med utstyr for spenningskvalitetsovervåking i henhold til forskrift om leveringskvalitet (FoL). En slik nettkvalitetsovervåker med mulighet for også å logge bryterposisjoner for et mindre antall brytere (3 til 5) koster i størrelsesorden kr 30.000, eks montasje. Denne vil da håndtere både FoL sitt krav om overvåking av spenningskvaliteten og behovet for logging av bryterstillinger for registrering av vellykkede GIK. Dette kan være godt egnet i mindre transformatorstasjoner som ikke har fjernstyring eller andre logginger i dag. Slikt utstyr kan kommunisere via GSM mobiltelefon, internett eller ved lokal tømming med PC. For enkeltbrytere uten tilfredsstillende logging kan det greieste være å skifte avgangsvern til vern med logg. Dette vil koste ca kr 20.000, pluss montasje, men gir samtidig et nytt og trolig bedre vern på avgangen. Loggen vil her måtte leses av med jevne mellomrom. Selv om telleren logger kontinuerlig vil loggen kun ha plass til de ca fem til ti siste koblingene, avhengig av fabrikat. Løsning 3 Her kan en se for seg en enkel spenningskvalitetsovervåker plassert i en nettstasjon, som da må avleses med jevne mellomrom. Til forskjell fra løsning 2 med logg av bryterstilling må en her analysere målingene for å finne tidspunkt og varighet for eventuelle avbrudd. Enkle enfase spenningskvalitetsovervåkere kan ved større innkjøp skaffes for mellom 5.000 og 10.000 kroner. I tillegg kommer montasje og avlesning. Også slike målere kan utstyres for fjernavlesning, men minnekapasiteten er som regel så stor at det vil være tilstrekkelig med en besøksfrekvens på en til to ganger i året. Disse enkle instrumentene for spenningskvalitetsovervåking vil samtidig med

56 overvåking av eventuelle avbrudd også kunne foreta målinger av spenningskvaliteten i nettdelen i henhold FoL. I en overgangsperiode kan en for brytere uten logging av tidspunkt se for seg en løsning der en krever relativt hyppig avlesning av telleverk, eksempelvis ved at hver GIK blir registrert på nærmeste foranliggende hverdag kl 10 med varighet i henhold til GIKutrustningens innstilte tid fra utkobling til innkobling. Dette vil for de fleste kunder representere høylastperiode og slik sett gi et insentiv til nettselskapet om å skaffe overvåking av bryteren slik at eventuelle KILEkostnader blir riktige i stedet for ut fra verste tilfelle. Løsning 4 Et siste alternativ for å oppnå enhetlig behandling av alle sluttbrukere og nettselskap er å holde vellykkede GIK utenfor. Problemet med at enkelte ikke har kontroll med antall, tidspunkt og varighet for vellykkede GIK vil da ikke gi ulik behandling av de forskjellige selskapene. 12.5 KONSEKVENSER AV KILE FOR KORTVARIGE AVBRUDD Forskrift om leveringskvalitet inneholder krav om at nettselskapene skal registrere kortvarige avbrudd i FASIT ref 2A1. Sitat: 2A1. Registrering og rapportering av leveringspålitelighet Nettselskap skal registrere data om kortvarige og langvarige avbrudd i rapporteringspunkt i eget nett. Hendelser som medfører redusert leveringskapasitet for sluttbrukere som tarifferes i regional eller sentralnettet, skal registreres som kortvarige eller langvarige avbrudd. Berørt konsesjonær skal innen 1. mars rapportere data etter første ledd for foregående år. Data skal rapporteres etter de krav Norges vassdrags og energidirektorat setter. Nettselskap skal benytte programvare som følger gjeldende kravspesifikasjon for FASIT, ved registrering og rapportering av data i henhold til første og annet ledd. Krav om registrering og rapportering av kortvarige avbrudd og avbrutt effekt ble innført i 2005 2006. Skal registreringene gjøres helt riktig fordres informasjon om tidspunkt og varighet. En eventuell endring i KILEordningen medfører slik sett ikke en endring i kravet til nettselskapet om registrering av kortvarige avbrudd, men det vil medføre at det legges økt vekt på å få tidspunktet for avbruddet riktig. Spørreundersøkelsen viser at foreløpig har ikke alle nettselskap kommet i gang med nye rutiner for å registrere i henhold til eksisterende forskriftskrav. Enkelte nettselskap må foreta en oppgradering av eksisterende teknisk utrustning for å tilfredsstille dagens krav og dermed også være i stand til å håndtere en KILEordning med kortvarige avbrudd. Dette gjelder de mindre nettselskapene. De største nettselskapene har alt gjort disse investeringene, gjennom installasjon av fjernstyring fra driftsentral som et ledd i effektivisering av driften. I forarbeidene til eksisterende forskrift ble det gitt rom for at det ikke

57 var nødvendig å foreta større investeringer for å oppnå fullgod registrering av tidspunkt for kortvarige avbrudd. Innføring av KILE for kortvarige avbrudd vil imidlertid på nytt sette press på å foreta slike investeringer. For mange mindre nettselskap som ikke har gjort denne investeringen vil kravet om registrering av tidspunkt og varighet for alle kortvarige avbrudd medføre som et minimum omlegging av eksisterende rutiner, men også investering i utstyr for å registrere tidspunkt for avbrudd. Som en minimumskostnad må en forvente kr 5 000 pr avgang som i dag ikke har en tilfredsstillende logging av tidspunkt og varighet for vellykket GIK. Alternativet med å utelate vellykkede GIK fra KILE for kortvarige avbrudd anses som en dårlig løsning. Dette vil ikke gi riktige data om sluttbrukernes leveringskvalitet. Når det også er slik at en del forbigående feil kan slukkes uten at det medfører avbrudd gjennom f.eks investering i jordslutningsspole eller shuntbryter vil dette fjerne noe av den ønskede insentivvirkningen ved inkludering av kortvarige avbrudd i KILEordningen. Etter som kravet om riktig registrering av kortvarige avbrudd alt er til stede, er det ingen grunn til å holde en type av kortvarige avbrudd utenfor. Dette bør gjelde selv om enkelte nettselskap enda ikke har fått på plass utstyr og rutiner for å håndtere dette fullt ut. Det ansesuhensiktsmessig å etablere en rutine for å holde enkelte avbrudd utenfor KILEberegningen i FASIT. 12.6 IMPLEMENTERINGSKOSTNADER I NETTSELSKAPENE EFFEKTBRYTERE I forbindelse med innføring av krav til registrering av kortvarige avbrudd ble det ikke stilt forventninger om at nettselskapene skulle investere i utstyr for nøyaktig tidfesting av vellykkede GIK for brytere som ikke hadde slikt utstyr. KILEordningen for kortvarige avbrudd vil imidlertid utløse behov for en bedre tidfesting da tidspunktet er viktig for fastsettelse av riktig spesifikk avbruddskostnad. Spørreundersøkelsen viser at det er de minste nettselskapene som har mest mangelfulle rutiner og også i minst grad har innført teknologi for fjernovervåking og fjernstyring av brytere. Det eksisterer ikke en nøyaktig opptelling av antall effektbrytere i det norske høyspennings distribusjonsnettet, men med utgangspunkt i grunnlagsdataene innrapportert til EBL Kompetanses landsstatistikk kan det anslås å være ca 20 000 effektbrytere i dette nettet. Spørreundersøkelsen tyder videre på at det er nettselskap med mindre enn 10 000 kunder som først og fremst mangler teknologi for registrering av tidspunkt for GIK. I datagrunnlaget for FASIT landsstatistikk har disse omkring 1100 brytere til sammen og utgjør ca 50 % av nettselskapene på dette nivået. Oppskalert til nasjonale nivå betyr dette at nettselskap med mindre enn 10 000 kunder har ca 2200 effektbrytere. Hvor stor andel av disse som mangler registrering av tidspunkt finnes det ikke oversikt over, men kun 30 prosent av respondentene i denne gruppen i spørreundersøkelsen oppgir at de får melding til driftssentral ved vellykkede GIK. Ut fra dette kan et anslag på antallet brytere som ikke gir tidspunkt for vellykkede GIK anslås til 1500 stk. Det er da anslått at maksimalt 70 % av de 2200 mangler overvåking.

58 Om en legger til grunn en gjennomsnittlig oppgraderingspris på kr 7000 vil dette utgjøre en investeringskostnad på ca 10 mill kroner. Dette er et grovt anslag, og en bør også her ta hensyn til at det utstyret som er aktuelt å skifte ut i mange tilfeller er på slutten av sin tekniske og økonomiske levetid og uansett er modent for utskifting. 12.7 TIDSOPPLØSNING I FASIT FASIT systemet har i dag en begrensning på minste tidsoppløsning på 1 sekund. Kortere avbrudd enn 1 sekund vil bli registrert med en varighet på 1 sekund. Dette anses som å være tilfredsstillende for et system som skal ivareta samfunnsøkonomiske hensyn ved avbrudd i elektrisitetsforsyningen. Noen spesielle næringslivskunder kan ha utstyr og en lastsammensetning som medfører ikke ubetydelige forskjeller mellom avbrudd på eksempelvis 0,4 sekund og 1 sekund. Eventuelle forskjeller i kostnader mellom slike svært kortvarige avbrudd vil imidlertid utgjøre svært lite i forhold til kostnadene for lengre avbrudd for næringslivskunder og være forsvinnende lite i forhold til totalkostnadene forbundet med avbrudd i Norge. Videre har man i dag ikke noe omfattende underlag om kostnadstall fra spørreundersøkelser for så kortvarige avbrudd som under 1 sekund. Innføring av kortere tidsintervall vil skape et behov for nye kostnadsundersøkelser. Kortere tidsintervall vil imidlertid ikke medføre særlige investeringsbehov i FASIT programvare, her er det kun snakk om å endre antall siffer bak komma ved registrering og beregning av tidspunkter og varigheter. Den største gevinsten ved å innføre en tidsoppløsning for kortvarige avbrudd på mindre enn 1 sekund varighet ville være å skille mellom avbrudd som skaper problemer for en del av kundene og avbrudd som ikke gjør dette. Da måtte man imidlertid gå ned på en tidsoppløsning som skiller mellom avbrudd på eksempelvis kun noen få grunnharmoniske perioder (femti til noen få hundre millisekunder). Dette vil kunne representere en utfordring for registreringen av de kortvarige avbruddene med hensyn til registreringsutstyrets nøyaktighet i tidfastsettelse. 12.8 ANBEFALINGER VEDRØRENDE REGISTRERING AV KORTVARIGE AVBRUDD Følgende anbefalinger gis i forhold til registrering av kortvarige avbrudd: Det bør ikke settes minste varighet for et registreringspliktig kortvarig avbrudd. Et hvert avbrudd vil ha bakgrunn i en bryterkobling og denne skal det pr definisjon alltid være mulig å få registrert. Det anbefales å ikke gjøre forskjell på eget / annet nett når det gjelder registreringsplikt. Ved hendelser som kan ha medført avbrudd hos annen netteier plikter den som har hatt en driftsforstyrrelse å informere andre netteiere som kan ha blitt berørt av hendelsen om hva som har skjedd, med tidspunkt og varighet. Rutiner for dette er etablert for langvarige avbrudd og kan nå gjøres gjeldende for alle avbrudd. Registreringsreglene bør være like for alle nettnivå med spenning over 1 kv.

59 For brytere som kun har registrering av antall koblinger uten logging av tidspunkt ved vellykkede GIK, kan det anbefales for en overgangsperiode å foreta hyppige avlesninger av teller og registrere de enkelte GIKer som om de inntraff på nærmeste foranliggende hverdag kl 10. For brytere uten noen form for logging av koblinger bør det installeres utstyr som gir mulighet for å registrere tidspunkt og varighet for avbrudd. Både avbruddsregistreringen og feilregistreringen anbefales utført på samme måte for kortvarige avbrudd som for langvarige avbrudd.

60 13 DRØFTING OG ANBEFALINGER Dette kapittel søker å sammenfatte det som er skrevet foran, og konkluderer med anbefalinger på de hovedpunkt som oppdraget besto i (se kapittel 2). Dette gjelder bl.a: Kostnadsfunksjoner Registrering av kortvarige avbrudd Individuelle KILEsatser for større sluttbrukere Vurderinger som er lagt til grunn for anbefalingene er knyttet til konsekvenser ved implementering for NVE, nettselskap og programvareleverandører opp i mot den samfunnsøkonomiske nytte av at nettselskapene stilles overfor korrekte insentiver mhp planlegging, drift og vedlikehold av kraftnett. Sentrale elementer i disse vurderingene er: Treffsikkerhet riktige kostnadssignaler (kr pr avbrudd og sluttbruker), og derved riktige insentiver for planlegging, drift og vedlikehold av kraftnett. Investeringer eventuelt utstyr for registrering, endringer i FASIT Drift og vedlikehold ressurser for drift og vedlikehold av ordningen hos aktørene. 13.1 INNDELING I SLUTTBRUKERGRUPPER Det er vist i kapittel 6 at det ikke er grunnlag for å bruke en annen sluttbrukerinndeling for kortvarige avbrudd enn for langvarige. Eneste signifikante forskjell for kortvarige avbrudd er funnet for en enkelt undergruppe innen Industri. Det anbefales derfor at følgende inndeling sluttbrukergrupper benyttes: Industri Handel og tjenester Jordbruk Offentlig virksomhet Husholdning Treforedling og Kraftintensiv industri ekskl aluminiumsproduksjon Når det gjelder individuelle kostnadsfunksjoner, så er ikke dette mulig å etablere utifra tilgjengelig dataunderlag pt. Dette skyldes i hovedsak konfidensialitetshensyn. Det er imidlertid beskrevet i kapittel 10 hvordan slike kan etableres. NVE har uttalt at det vurderes en ny landsomfattende spørreundersøkelse for å kartlegge sluttbrukeres kostnader ved avbrudd. Det anbefales at man i den forbindelse prøver å etablere utvalgsstørrelser som muliggjør en mer detaljert sluttbrukerinndeling enn det som er vist over.

61 13.2 SPESIFIKKE AVBRUDDSKOSTNADER 13.2.1 Hensynet til avbruddsvarighet bruk av kostnadsfunksjoner Motivasjon / nettselskapenes insentiver Motivasjonen for å implementere kortvarige avbrudd er redegjort for i kapittel 2.1. Kortvarige avbrudd er ikke inkludert i dagens KILEordning. Dette betyr at nettselskapene ikke har noen økonomiske insentiver mhp å ta sluttbrukeres kostnader i betraktning ifm planlegging, drift og vedlikehold. Samtidig vet man fra [5] at disse kostnadene beløper seg til i størrelsesorden 380530 mill kr pr år. Det er i kapittel 2.1 vist eksempler på tiltak som kan gjennomføres (jordslutningsspole), og som vil kunne få en økt utbredelse ved å inkludere kortvarige avbrudd i KILE (under forutsetning at det gir positiv netto nytte i et bedriftsøkonomisk regnestykke). Dette vil i så fall kunne redusere antall kortvarige avbrudd. Konsekvenser ved implementering For detaljer om registrering og rapportering, se eget punkt. Implementering av kortvarige avbrudd i KILE fordrer at avbruddsvarighet hensyntas. Dette er altså ikke en opsjon, men et implisitt krav for en vellykket implementering av kortvarige avbrudd i KILE. Det er vist i denne rapporten at det tilgjengelige dataunderlaget muliggjør slik implementering på en konsistent måte for avbrudd av alle varigheter ved bruk av kostnadsfunksjoner. Det er vist to alternative måter å beregne punktestimat fra kostnadsfunksjoner, nemlig på formen kr/kw avbrutt effekt, alternativt kr/kwh ILE. De to alternativene vil i de aller fleste tilfeller gi tilnærmet identiske svar. Unntaket er ved svært langvarige avbrudd. Se Tabell 7.3 for detaljer. En oppsummering av egenskaper ved de to alternativene er: Alternativene gir tilnærmet like svar (kostnader pr avbrudd). Begge alternativer er en endring fra dagens praksis (med satser referert èn varighet, på formen kr/kwh). Alternativene gir svært forskjellige størrelsesordener i punktestimat av spesifikk avbruddskostnad. Begge alternativene fordrer omlegging av måten å beregne avbruddskostnader i pålitelighetsanalyser (estimering av punktestimat for gitt avbruddsvarighet). Begge alternativer er løst datamessig og metodisk, men ikke pedagogisk. Anbefaling Med basis i de konsekvenser som er oppsummert over, anbefales at man går over til bruk av kostnadsfunksjoner, og tilhørende estimering av punktestimat på formen kr/kw avbrutt effekt. En hybrid løsning har tidligere vært foreslått, men det anses å være en større pedagogisk utfordring å innarbeide en løsning som impliserer spesifikke avbruddskostnader på to forskjellige format (på formen kr/kw avbrutt effekt for avbrudd < 1t og på formen kr/kwh ILE for avbrudd av varighet 1t) enn å velge det ene av dem alene.

62 13.2.2 Hensynet til tidspunktet avbruddet inntrer: Motivasjon / nettselskapenes insentiver For detaljer om registrering og rapportering, se eget punkt. Å ta hensyn til tidspunktet avbrudd inntrer på har stor betydning, både for enkeltavbrudd og samlet sett. Dette gjenspeiles av at spesifikk avbruddskostnad over døgn, ukedag og år kan avvike sterkt fra spesifikk avbruddskostnad på referansetidspunktet (i gjennomsnitt 41% høyere over året enn på referansetidspunktet for Industri). Se [5, 15] og kapittel 8 for detaljer. Eksempelvis vil det kunne ha stor betydning under planlegging av vedlikehold å gjøre kost/nytteanalyser av tidspunkt for gjennomføring (i arbeidstid eller på natt) dersom tiltaket ikke kan gjennomføres uten utkobling av sluttbrukere. Pr dato er ikke avbruddstidspunkt ivaretatt i KILEordningen for langvarige avbrudd. En revisjon av KILEordningen mhp inkludering av kortvarige avbrudd er derfor et gunstig tidspunkt å inkludere hensynet til avbruddstidspunkt. Konsekvenser ved implementering For detaljer om registrering og rapportering, se eget punkt. Det er vist foran (kapittel 8) hvordan avbruddstidspunkt kan hensyntas i beregning av avbruddskostnad for et avbrudd av en gitt varighet som inntrer på et vilkårlig tidspunkt. En alternativ tilnærming er beskrevet i [5] som i korthet går ut på at kostnadsfunksjonen på referansetidspunktet parallellforskyves for å gjenspeile en kostnadsfunksjon i gjennomsnitt over året. Dette vil gi tilnærmet riktige estimat for et nettselskap pr år, men vil ikke bedre treffsikkerheten for et enkelt avbrudd. De aller fleste rapporteringspunkt og sluttbrukere opplever få avbrudd pr år. Insentivmessig for nettselskapene er det derfor treffsikkerheten pr avbrudd som er av størst interesse, spesielt ifht nettselskapene planlegging av utkoblinger for vedlikeholdsarbeid i et konkret nett. Anbefaling Basert på de alternativer som er vurdert anbefales at det at avbruddstidspunkt hensyntas etter de prinsipper som er beskrevet i denne rapport. Se kapittel 8 for detaljer. 13.2.3 Konsekvenser for FASIT Inkludering av kortvarige avbrudd i FASIT vil kreve endringer for å beregne KILE. Foreliggende forslag legger opp til å benytte beregningen av avbruddsforhold med avbrutt effekt og varighet slik det alt er implementert i FASIT. Endringen for FASIT består i at en spesifikk avbruddskostnad i kr/kw må beregnes for hvert enkelt avbrudd da denne vil avhenge både av tidspunkt og varighet for det enkelte avbrudd. FASIT programleverandørene har blitt forespurt om implementeringskostnadene for dette. Anslagene spriker en del, men ligger mellom kr 100 000 og 200 000 pr programleverandør. Nøyaktige anslag er først mulig når beregningsmetodikken med eventuelle spesialregler er endelig beskrevet. Innføringskostnaden i FASIT for de 6 programleverandørene vil ut fra disse anslagene beløpe seg til i sum ca 1,2 mill kroner. Selv med påslag for usikkerhet i anslagene vil det være mindre enn 2 mill. Dette vil være en engangskostnad som påløper året før ordningen trer i kraft.

63 13.2.4 Konsekvenser for NVE En utfordring som NVE står overfor ved innføring av kostnadsfunksjoner er at dagens avbruddsrapportering ikke gir grunnlag for å beregne KILE for det enkelte selskap dersom anbefalingerne foran tas til følge. I dag kan innrapportert ILE multipliseres med aktuell KILEsats og KILE er fastsatt for det enkelte selskap. Når tidspunkt og varighet er avgjørende for den spesifikke avbruddskostnad som skal benyttes må NVE ha alle opplysningene om hvert enkelt avbrudd for selv å kunne kontrollere om KILE er rapportert riktig. Spørsmålet blir om dette er noen problem i forhold til dagens ordning. Også i dag er NVE avhengig av at registreringen og rapporteringen utføres samvittighetsfullt av de ansvarlige i nettselskapene. Overgang til kostnadsfunksjoner gjør det bare litt mer uoversiktlig å anslå om KILE er riktig registrert og rapportert. NVE har i denne sammenhengen to verktøy som kan gi dem mulighet til en viss grad av stikkprøver på om beregningene er gjort riktig: 1. I rapporteringsfilen til NVE er alle hendelsene rapportert separat på landsstatistikkformatet. Dette vil da inneholde opplysninger om tidspunkt og varigheter for driftsforstyrrelsene. Analyse av disse tallene vil gi en indikasjon på om beregningene er troverdige. 2. Statnett planlegger å ta i bruk et nytt format for innrapportering av driftsforstyrrelser. Dette dataformatet vil gi rom for å rapportere mer detaljerte opplysninger om avbruddsforholdene under hendelsen. Disse detaljerte tallene kan gi grunnlag for en mer inngående vurdering av godheten for de rapporterte data. Fortsatt vil imidlertid NVE være avhengig av sine revisjonskontroller for å sikre seg at FASITarbeidet i det enkelte nettselskap er i henhold til forskriftskravene og har den nødvendige oppmerksomhet og kvalitet. Manglende mulighet til å kontrollere nettselskapenes beregning av KILE anser vi imidlertid ikke som et argument mot å ta i bruk kostnadsfunksjoner i KILEberegningen. Dagens ILEberegning er akkurat like avhengig av nettselskapene, og vil være like vanskelig å føre en fullgod kontroll av for NVE. 13.3 REGISTRERING AV TIDSPUNKT OG VARIGHET Motivasjon / nettselskapenes insentiver Da avbruddstidspunkt er en viktig parameter i de foreslåtte kostnadsfunksjonene er det også viktig at det kreves at nettselskapene på sikt skaffer seg utstyr som gir dem oversikt over tidspunktet for et kortvarig avbrudd. Nøyaktigheten for registrering av varigheten er ikke like essensiell, da noen sekunder fra eller til gir lite utslag i avbruddskostnadene. I en overgangsperiode kan det være akseptabelt å benytte seg av stipulerte tidspunkt, men på sikt bør det være et mål at nettselskapene har full oversikt over leveringspåliteligheten bak alle effektbrytere i nettet. Konsekvenser ved implementering Før en fullgod registrering av tidspunkt og varighet er en realitet må en forvente at det er gjort investeringer i størrelsesorden 10 mill kroner i nettet i sum for Norge. Dette er ikke investeringer som ene og alene skyldes utvidelse av KILEordningen, men det er investeringer som på ett eller

64 annet tidspunkt uansett ville blitt nødvendige. KILEordningen for kortvarige avbrudd vil slik sett bare påvirke investeringstidspunktet. Man kan også stille spørsmål om det i dag er tilfredsstillende at effektbrytere kan koble ut mange kunder uten at nettselskapet er klar over det før noen ringer. Det er kanskje et fornuftig krav at nettselskapene skal ha kontroll med sine effektbryteres stilling og operasjon? Gjennomsnittlig antall sluttbrukere pr effektbryter er ca 130. Dette tallet er basert på grunnlagsdata fra landsstatistikken ved å dele antallet sluttbrukere (tot. ca 2,6 mill) på antallet effektbrytere i distribusjonsnettet pr 2005 (ca 20 000). Det er i dette tallet ikke tatt hensyn til at noen effektbrytere står i serie (distribuerte brytere), at det noen steder er doble effektbrytere og at noen er transformatorbrytere mellom krafttransformator og samleskinne. Med dette som bakgrunn kan det muligens være riktig å oppjustere antallet sluttbrukere pr avgang 15 20 %. Langvarige avbrudd som følge av sen melding til nettselskapet kan eventuelt også være en konsekvens av dagens manglende overvåking dersom feilsøking først starter etter at en (eller flere) kunder har ringt inn og varslet om strømbruddet. For FASIT programvare medfører registreringskravet til kortvarige avbrudd ingen konsekvenser. Dette er en funksjonalitet som alt er implementert i FASIT. Eventuell endring av tidsoppløsning til å muliggjøre registrering av avbrudd med kortere enn 1 sekund vil også ha ubetydelige kostnader, da det kun er behov for enkle formatendringer i programvaren. Anbefaling Ut fra de opplysninger vi har mener vi det er riktig å inkludere alle kortvarige avbrudd i KILEordningen. Tidspunkt og varighet kan registreres med en oppløsning på ett sekund. Det foreligger ikke informasjon om det eksisterer hendelser som defineres som avbrudd og samtidig er så korte at de ikke medfører ulemper for sluttbrukerne. 13.4 SERIER AV AVBRUDD Motivasjon / nettselskapenes insentiver For serier av avbrudd anbefaler vi at det innføres en regel som sier at KILEkostnaden i forbindelse med hendelser som utløser serier av avbrudd ikke skal bli større enn om hendelsen hadde vært ett sammenhengende avbrudd fra første bryterfall til forsyningen er normal igjen. Basert på foreliggende dataunderlag om avbruddskostnader vil dette gi de mest korrekte avbruddskostnadene for hendelsen, og det vil også medføre at nettselskapene ikke behøver å vurdere eventuelle negative konsekvenser i form av KILEkostnader når de skal gjennomføre omog prøvekoblinger for å gjenopprette forsyningen. En slik regel vil også være lett å forklare pedagogisk overfor alle involverte, det er ingen grunn til å tro at det skal gi høyere avbruddskostnader å ha strømmen tilbake i korte perioder enn å være strømløs kontinuerlig mens hendelsen pågår.

65 Konsekvenser av anbefalinger Implementeringsmessig er dette relativt enkelt i FASIT. Beregning av hendelsen gjennomføres på vanlig måte før programvaren avslutningsvis foretar en sjekk mot KILEkostnaden ved å betrakte avbruddet som kontinuerlig. Dersom det velges en løsning som fastsetter gitte varigheter for eventuelle perioder med forsyning som en skal se bort i fra (av type 2timersregelen som gjelder ved svært langvarige avbrudd) vil dette være mer pedagogisk krevende å forklare hvorfor tidsintervallene er blitt som der er og hvorfor de er forskjellige for ulike sluttbrukere. De vil også kunne bli endret ved revisjon av kostnadsfunksjonen. Anbefaling For serier av avbrudd anbefaler vi at det innføres en regel som sier at KILEkostnaden i forbindelse med hendelser som utløser serier av avbrudd ikke skal bli større enn om hendelsen hadde vært ett sammenhengende avbrudd fra første bryterfall til forsyningen er normal igjen. 13.5 FASTSETTELSE AV KOSTNADSFUNKSJONENE I dag er KILEsatsene fastsatt i forskrift, og en eventuell endring krever revisjon av forskriften. Kostnadsfunksjonene som er foreslått i denne rapporten vil være en kombinasjon av formlene som representerer funksjonen og tabeller som angir de ulike korreksjonsfaktorene (for avbruddstidspunkt). Vi mener at disse ikke er egnet til å være en del av en forskrift, men heller bør fastsettes gjennom enkeltvedtak slik som for eksempel gjøres med nettselskapenes inntekstrammer. Det vil da være enkelt for NVE å foreta justeringer av kostnadsfunksjonene når det er behov for det.

66 14 REFERANSER [1] Sluttbrukeres kostnader forbundet med strømbrudd og spenningsforstyrrelser: Del 1 av 3: Spørreundersøkelse metodeunderlag, SINTEF Energiforskning, TR A 5752 [2] Sluttbrukeres kostnader forbundet med strømbrudd og spenningsforstyrrelser: Del 2 av 3: Spørreundersøkelse resultater, SINTEF Energiforskning, TR A 5754 [3] Sluttbrukeres kostnader forbundet med strømbrudd og spenningsforstyrrelser: Del 3 av 3: Spørreundersøkelse utfyllende analyser, SINTEF Energiforskning, TR A 5921 [4] Spenningskvalitet og kortvarige avbrudd i Norge. Rikets tilstand 19932003, SINTEF Energiforskning, TR A 5883 [5] Notat: Oppdrag kortvarige avbrudd, SINTEF Energiforskning april 2005. [6] Smith, Vernon (1982) Microeconomic Systems as an Experimental Science, American Economic Review, 72, 923955. [7] Methods to Consider Customer Interruption Costs In Power System Analysis. CIGRE task force 38.06.01, convener: Roy Billinton, 2000 [8] Avbrottskostnader för elkunder Svenska Elverksföreningen 1994. [9] Morgan, A. J.: A quantification of the effects of electricity supply interruptions. Dissertation submitted for the degree of Doctor of Philosophy, Cambridge: University of Cambridge 1989. [10] Lemström, B., Lehtonen, M.: Kostnader för elavbrott. Nordisk Ministerråd: 1994 [11] Samdal, K., Kjølle, G., Singh, B., Andersen, C: Forprosjekt: Kostnader forbundet med strømbrudd og spenningsforstyrrelser Anbefalinger. Trondheim, SINTEF Energiforskning AS 2000 TR A5348 [12] Customer damage resulting from electric service interruptions Billinton, R., Wacker, G., Wojczynski, E. Volume one report Canada: University of Saskatchewan 1982

67 [13] Kjølle, G. Data om avbruddskostnader. Fra spørreundersøkelse til spesifikke kostnader Trondheim: SINTEF Energiforskning AS 1999 TR A4755 [14] Kjølle, G. Data om avbruddskostnader. Analyser av rådata fra SNFundersøkelsen Trondheim: SINTEF Energiforskning AS 1999 TR A4756 [15] Kjølle, G.; Samdal, K.; Heggset, J.; Holen, A.: Application of general interruption cost data in the framework of quality supply regulations and financial compensation for energy not supplied IEEE/PES Winter meeting 2000, Singapore 23 27, Jan. 2000 [16] Mogstad, O.; Heggset, J. FASIT kravspesifikasjon. Versjon 2007 Trondheim: SINTEF Energiforskning AS 2006 TR A6328 EBL Kompetanse publikasjon nr 2132006 [17] Kvitastein, O. A., Singh, B. Leveringskvalitet på elektrisk kraft: Avbruddskostnader og avsavnsverdier i Industri, Handel og Tjenester Bergen: Stiftelsen for samfunns og næringslivsforskning 1991 [18] Kvitastein, O. A., Singh, B. Leveringskvalitet på elektrisk kraft: Avbruddskostnader og avsavnsverdier i Husholdninger Bergen: Stiftelsen for samfunns og næringslivsforskning 1991 [19] Kvitastein, O. A., Singh, B. Leveringskvalitet på elektrisk kraft: Avbruddskostnader og avsavnsverdier i Jordbruket Bergen: Stiftelsen for samfunns og næringslivsforskning 1991

69 VEDLEGG 1: AVBRUDDSKOSTNADER VARIASJON MED TIDSPUNKT Utdrag fra [2]. I dette vedlegget presenteres i hvilken grad kostnader ved avbrudd og spenningsforstyrrelser er avhengige av tidspunktet avbrudd inntrer på. Alle fordelinger viser prosentvis avvik fra kostnader på referansetidspunktet: Husholdning Industri Handel og tjenester Jordbruk Offentlig virksomhet Prosessindustri Hverdag i januar kl 16.00 Torsdag i januar kl 10.00 Torsdag i januar kl 10.00 Torsdag i januar kl 06.00 Hverdag i januar kl 10.00 Torsdag i januar kl 10.00 Respondentene har oppgitt en prosentvis endring i kostnad fra referansetidspunktet for avbrudd som inntrer på et annet tidspunkt. Alle prosenttall er vektet gjennomsnitt, der respondentens oppgitte DWestimat (i kr) for 4t ikke varslet avbrudd er benyttet som vektfaktor. 14.1 VARIASJON OVER ÅRET % avvik dersom avbrudd inntrer i en annen måned enn januar 20,0 % avvik fra januar 10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Handel og tjenester Industri Husholdning Jordbruk Offentlig virksomhet Prosessindustri 50,0 Figur V1.1 % avvik dersom avbrudd inntrer i en annen måned enn januar. Alle sluttbrukergrupper. Det fremgår av Figur V1.1 og Tabell V1.1 at Husholdning, Jordbruk og Offentlig virksomhet er de grupper der kostnadene ved avbrudd har størst variasjon over året. Offentlig virksomhet har hele 40% lavere kostnad i juli enn i januar. Industri og Prosessindustri har omtrent uendret kostnad over året.

70 Tabell V1.1 Variasjon over året, % avvik dersom avbrudd inntrer i en annen måned enn januar: Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Handel og tjenester 0.0 1.8 2.8 3.8 3.2 8.2 15.2 2.7 0.5 3.3 4.5 2.1 Industri 0.0 1.4 1.5 0.3 1.4 2.1 10.1 2.1 0.2 0.7 2.3 2.2 Husholdning 0.0 0.0 7.0 7.0 7.0 22.4 22.4 22.4 4.0 4.0 4.0 0.0 Jordbruk 0.0 6.6 9.9 5.8 5.9 13.0 15.0 14.1 4.4 0.7 9.1 10.0 Offentlig virksomhet 0.0 0.8 1.6 7.1 18.3 27.7 39.2 23.2 10.3 2.3 0.2 1.1 Prosessindustri 0.0 1.6 1.2 0.6 4.6 7.0 8.9 6.3 6.0 0.1 0.1 0.7

71 14.2 VARIASJON OVER UKA % avvik dersom avbrudd inntrer på en annen ukedag enn torsdag/hverdag (H&Tj, I, J, P: torsdag; Off., H : hverdag) % avvik fra torsdag/hverdag 20,0 10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 Torsdag Annen hverdag Lørdag Søn /helligdager Handel og tjenester Industri Husholdning Jordbruk Offentlig virksomhet Prosessindustri Figur V1.2 % avvik dersom avbrudd inntrer på en annen ukedag enn torsdag. Alle sluttbrukergrupper. Figur V1.2 og Tabell V1.2 viser at respondenter innenfor Husholdning og Jordbruk påføres større kostnader ved et avbrudd i helgene, enn et på ukedager, dog ikke mer enn 10% høyere. For øvrige grupper, avtar imidlertid kostnadene i tråd med aktiviteten i bedriftene. Prosessindustrien er som forventet den gruppen som har minst variasjon, og dette henger sammen med at her jobbes det 24/7, dvs døgnkontinuerlig alle dager, inklusive høytider. Også her er det Offentlig virksomhet som har størst reduksjon i kostnader fra en hverdag til helgedager. Tabell V1.2 Variasjon over uka, % avvik dersom avbrudd inntrer på en annen ukedag enn torsdag: Torsdag Annen hverdag Lørdag Søn /helligdager Handel og tjenester 0.0 0.2 23.2 34.8 Industri 0.0 0.5 36.8 40.9 Husholdning 0.0 0.0 8.8 10.9 Jordbruk 0.0 2.9 6.1 13.6 Offentlig virksomhet 0.0 0.5 53.4 59.8 Prosessindustri 0.0 0.0 6.0 7.0

72 14.3 VARIASJON OVER DØGNET % avvik dersom avbrudd inntrer på et annet tidspunkt enn referansetidspunktet (H&Tj, I, Off., P: kl 1000; H : kl 1600, J : kl 0600) % avvik fra referansetidspunkt 20,0 10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 0000 0600 0600 0800 0800 1200 1200 1600 1600 2000 2000 2400 Handel og tjenester Industri Husholdning Jordbruk Offentlig virksomhet Prosessindustri Figur V1.3 % avvik dersom avbrudd inntrer på et annet klokkeslett enn referansetidspunktet. Alle sluttbrukergrupper. Figur V1.3 og Tabell V1.3 viser det samme bildet som de to foregående figurene, nemlig at kostnadene er sterkt avhengig av aktiviteten hos respondentene. Prosessindustrien er som forventet den gruppen som har minst variasjon, og dette henger sammen med at her jobbes det 24/7, dvs døgnkontinuerlig alle dager, inklusive høytider. For Industri og Handel og tjenester reduseres kostnaden med hhv 34% og 46% fra referansetidspunktet til tidsrommet 00:0006:00. Offentlig virksomhet har imidlertid størst reduksjon med 64% om natten (tidsrommet 00:00 06:00). Tabell V1.3 Variasjon over døgnet, % avvik dersom avbrudd inntrer på et annet klokkeslett enn referansetidspunktet: 00000600 06000800 08001200 12001600 16002000 20002400 Handel og tjenester 46.0 29.7 0.0 0.7 20.5 41.7 Industri 33.8 8.2 0.0 0.8 17.7 24.5 Husholdning 9.3 0.0 0.0 0.0 12.2 12.2 Jordbruk 17.7 0.0 7.6 28.6 4.0 16.1 Offentlig virksomhet 63.6 41.7 0.0 0.4 29.6 50.6 Prosessindustri 4.7 1.9 0.5 2.7 0.5

73 14.4 KORREKSJONSFAKTORER SAMMENFATTET Tabell V1.4 Korreksjonsfaktorer for variasjon i avbruddskostnad over året. Veid gjennomsnitt for hver måned. Måned Handel og tjenester Industri Husholdning Jordbruk Offentlig virksomhet Prosessindustri Januar 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 Februar 0,98 1,01 1,00 1,07 0,99 1,02 Mars 0,97 1,02 0,93 1,10 0,98 1,01 April 0,96 1,00 0,93 1,06 0,93 0,99 Mai 0,97 0,99 0,93 0,94 0,82 0,95 Juni 0,92 0,98 0,78 0,87 0,72 0,93 Juli 0,85 0,90 0,78 0,85 0,61 0,91 August 0,97 0,98 0,78 0,86 0,77 0,94 September 1,01 1,00 0,96 0,96 0,90 0,94 Oktober 1,03 1,01 0,96 1,01 0,98 1,00 November 1,05 1,02 0,96 1,09 1,00 1,00 Desember 0,98 1,02 1,00 1,10 0,99 0,99 Gjennomsnitt 0,97 0,99 0,92 0,99 0,89 0,97 Tabell V1.5 Korreksjonsfaktorer for variasjon i avbruddskostnad over uka. Veid gjennomsnitt. Ukedag Handel og tjenester Industri Husholdning Jordbruk Offentlig virksomhet Mandag 1,00 1,00 1,00 1,03 0,99 1,00 Tirsdag 1,00 1,00 1,00 1,03 0,99 1,00 Onsdag 1,00 1,00 1,00 1,03 0,99 1,00 Torsdag 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 Fredag 1,00 1,00 1,00 1,03 0,99 1,00 Lørdag 0,77 0,63 1,09 1,06 0,47 0,94 Søn/helligdager 0,65 0,59 1,11 1,14 0,40 0,93 Gjennomsnitt 0,92 0,89 1,03 1,04 0,84 0,98 Tabell V1.6 Korreksjonsfaktorer for variasjon i avbruddskostnad over døgnet. Veid gjennomsnitt. Klokkeslett Handel og tjenester Industri Husholdning Jordbruk Offentlig virksomhet Prosessindustri Prosessindustri 00000600 0,54 0,66 0,91 0,82 0,36 0,95 06000800 0,70 0,92 1,00 1,00 0,58 0,98 08001200 1,00 1,00 1,00 0,92 1,00 1,00 12001600 1,01 0,99 1,00 0,71 1,00 1,00 16002000 0,80 0,82 1,12 1,04 0,70 0,97 20002400 0,58 0,75 1,12 0,84 0,49 1,00 Gjennomsnitt 0,77 0,86 1,03 0,89 0,69 0,98

75 VEDLEGG 2: SPØRRESKJEMA REGISTRERING AV KORTVARIGE AVBRUDD

76 SPØRRESKJEMA OM REGISTRERING AV KORTVARIGE AVBRUDD I forbindelse med et prosjekt vi gjennomfører for NVE om kortvarige avbrudd har vi behov for å få litt informasjon om praksis vedrørende registrering av kortvarige avbrudd i nettselskap i dag. For at vi skal kunne holde svarene opp mot data vi har om kortvarige avbrudd ber vi om at dere besvarer spørsmålene ut fra det som var vanlig praksis i 2005. Om praksis har endret seg i ettertid kan dere kommentere dette i kommentarfeltet. Skjemaet er utfylt slik at det er bare å klikke på boksen for valgt alternativ. Om du ønsker å endre svaret, er det bare å trykke en gang til for å fjerne krysset. Alle svar kan suppleres med en kommentar i fritekst. Jeg ber om å få skjemaet utfylt i retur i løpet senest 27. november. Som tilleggs informasjon vil vi benytte data innsendte i vår til EBLs landsstatistikk. Alle opplysninger vil behandles fortrolig hos oss og kun presenteres på aggregert nivå. Vennlig hilsen Olve Mogstad SINTEF Energiforskning Tlf 73 59 72 93 Epost olve.mogstad@sintef.no 1. Blir alle kortvarige avbrudd registrert i FASIT i dag? Hver gang Som regel Av og til I hovedsak ikke Aldri Kommentar: 2. Dersom en hendelse er registrert i FASIT, men det viser seg at den kun resulterer i kortvarige avbrudd, blir rapporten da ferdigstilt og merket kontrollert? Hver gang Som regel Av og til I hovedsak ikke Aldri Kommentar: 3. Håndteres vellykkede GIK likt sammenlignet med andre kortvarige avbrudd når det gjelder registrering i FASIT? Ja Nei Kommentar:

77 4. Håndteres alle avganger likt når det gjelder vellykkede GIK? Ja I hovedsak Nei Kommentar: 5. Har dere effektbrytere med GIKutrustning distribuert ut i nettet? Ja Nei Kommentar:: Blir koblinger med disse som medfører kortvarige avbrudd registrert likt med koblinger med effektbrytere i stasjonene? Ja Ikke de vellykkede GIK Nei Kommentar: 6. Hvordan holder dere kontroll med vellykkede GIK? Melding til driftssentral Telleverk uten tidspunkt Logg/telleverk med tidspunkt som avleses jevnlig Fører ingen oversikt Kommentar: 7. Dersom utfall i overliggende nett medfører kortvarig avbrudd for sluttbrukere i deres nett, blir disse avbruddene registrert i FASIT? Ja I hovedsak Nei Kommentar: 8. Har varigheten av et kortvarig avbrudd noe å si for registreringen? Ja Korteste registrerte: [ sek] Nei Kommentar: : 9. Eventuelle andre kommentarer Kommentar: : Returneres: Olve Mogstad, SINTEF Energiforskning AS: epost olve.mogstad@sintef.no Takk for hjelpen.

79 VEDLEGG 3: HOMOGENE SLUTTBRUKERGRUPPER V3.1 HANDEL OG TJENESTER Valid Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent 1 Konsumvarer 32 7,5 7,5 7,5 2 Produksjonsmidler 12 2,8 2,8 10,4 3 Motorkjøretøyer 11 2,6 2,6 12,9 4 Nærings og nytelsesmidler 40 9,4 9,4 22,4 5 Beklednings og tekstilvarer 21 4,9 4,9 27,3 6 Møbler og innbo 12 2,8 2,8 30,1 7 Jernvarer og fargevarer 13 3,1 3,1 33,2 8 Motorkjøretøyer og bensin 30 7,1 7,1 40,2 9 Varehushandel 13 3,1 3,1 43,3 10 Overnatting/servering 27 6,4 6,4 49,6 11 Transport, lagring,post og telekomm 49 11,5 11,5 61,2 12 Bank,finans,forsikring 14 3,3 3,3 64,5 13 Eiendomsdrift 14 3,3 3,3 67,8 14 Forretningsmessig tjenesteyting 88 20,7 20,7 88,5 15 Offentlige tjenester 16 3,8 3,8 92,2 16 Annen handel 33 7,8 7,8 100,0 Total 425 100,0 100,0 Det fremgår av tabellen at Forretningsmessig tjenesteyting er dominerende mhp antall svar innen Handel og tjenester. Dette skyldes både at det er et relativt stort antall innenfor denne gruppen, men også at det er relativt få innen de øvrige gruppene, og at den derfor potensielt vil ha stor innvirkning på gjennomsnittet for Handel og tjenester samlet sett. Det er derfor undersøkt hvorvidt denne gruppen er signifikant forskjellig fra gruppen for øvrig (Ttest). Testresultatene viste at så var tilfelle for noen variable, se detaljer nedenfor. Der er innført en dummyvariabel med verdi 1 for Forretningsmessig tjenesteyting, og 0 ellers. dummy Bransjedummy N Mean Std. Deviation Std. Error Mean m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt avbrudd en 1 51 26,9865 46,55499 6,51900 0 115 14,9918 41,80146 3,89801 m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en 1 44 120,9017 145,14121 21,88086 0 107 90,8382 160,30371 15,49714 m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en 1 43 596,2821 789,96438 120,46844 0 108 314,5499 520,26406 50,06243 1 43 1146,1253 1396,47030 212,95972 0 114 983,7828 1436,77940 134,56672

80 Independent Samples Test Levene's Test for ity of Variances F Sig. t df Sig. (2 tailed) ttest for ity of Means Mean Difference Std. Error Difference 95% Confidence Interval of the Difference m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt avbrudd en m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en Lower Upper 4,813,030 1,646 164,102 11,99465 7,28565 2,39113 26,38042 not not not not 1,579 87,253,118 11,99465 7,59551 3,10164 27,09094,416,520 1,076 149,284 30,06349 27,95216 25,17035 85,29732 1,121 87,979,265 30,06349 26,81294 23,22177 83,34875 7,371,007 2,568 149,011 281,73212 109,72579 64,91252 498,55172 2,160 57,091,035 281,73212 130,45647 20,50652 542,95773,104,748,636 155,526 162,34248 255,19573,644 77,635,521 162,34248 251,91278 341,76788 339,21444 666,45284 663,89940

81 V3.2 INDUSTRI Valid 11 UTVINNING AV RÅOLJE OG NATURGASS. TJENESTER TILKNYTTET OLJE 14 BERGVERKSDRIFT ELLERS 15 PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER OG DRIKKEVARER 17 PRODUKSJON AV TEKSTILER 18 PRODUKSJON AV KLÆR. BEREDNING OG FARGING AV PELSSKINN 19 BEREDNING AV LÆR. PRODUKSJON AV REISEEFFEKTER, SALMAKERARTIK 20 PRODUKSJON AV TRELAST OG VARER AV TRE, KORK, STRÅ OG 21 PRODUKSJON AV PAPIRMASSE, PAPIR OG PAPIRVARER 22 FORLAGSVIRKSOMHET, GRAFISK PRODUKSJON OG REPRODUKSJON AV INN 24 PRODUKSJON AV KJEMIKALIER OG KJEMISKE PRODUKTER 25 PRODUKSJON AV GUMMI OG PLASTPRODUKTER 26 PRODUKSJON AV ANDRE IKKE METALLHOLDIGE MINERALPRODUKTER 27 PRODUKSJON AV METALLER 28 PRODUKSJON AV METALLVARER, UNNTATT MASKINER OG UTSTYR 29 PRODUKSJON AV MASKINER OG UTSTYR 30 PRODUKSJON AV KONTOR OG DATAMASKINER 31 PRODUKSJON AV ANDRE ELEKTRISKE MASKINER OG APPARATER 32 PRODUKSJON AV RADIO, FJERNSYNS OG ANNET KOMMUNIKASJONSUTST 33 PRODUKSJON AV MEDISINSKE INSTRUMENTER, PRESISJONSINSTRUMENTE 34 PRODUKSJON AV MOTORKJØRETØYER, TILHENGERE OG DELER 35 PRODUKSJON AV TRANSPORTMIDLER 36 PRODUKSJON AV MØBLER. ANNEN INDUSTRIPRODUKSJON 40 ELEKTRISITETS, GASS, DAMP OG VARMTVANNSFORSYNING 45 BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET Total Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent 9 1,5 1,5 1,5 19 3,1 3,1 4,5 90 14,6 14,6 19,1 15 2,4 2,4 21,5 3,5,5 22,0 3,5,5 22,5 52 8,4 8,4 30,9 10 1,6 1,6 32,5 42 6,8 6,8 39,3 22 3,6 3,6 42,9 19 3,1 3,1 46,0 21 3,4 3,4 49,4 14 2,3 2,3 51,6 35 5,7 5,7 57,3 40 6,5 6,5 63,8 1,2,2 63,9 17 2,8 2,8 66,7 10 1,6 1,6 68,3 13 2,1 2,1 70,4 5,8,8 71,2 28 4,5 4,5 75,7 32 5,2 5,2 80,9 33 5,3 5,3 86,2 85 13,8 13,8 100,0 618 100,0 100,0 Det fremgår av tabellen at noen grupper (15, 45, 20, 22, og 29) er dominerende mhp antall svar innen Industri. Ttester viser at forskjellen i gjennomsnitt for gruppe 15 Produksjon av næringsmidler og drikkevarer er vesentlig og signifikant forskjellig ( for langvarige avbrudd) fra resten, og at Industri derfor kan splittes i to, hhv med og uten gruppe 15, se detaljer nedenfor. Det fremgår også nedenfor at 45 BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET er vesentlig og signifikant forskjellig (for kortvarige avbrudd) fra Industri ekskl gruppe 15 PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER OG DRIKKEVARER. Tester først gruppe 15 PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER OG DRIKKEVARER mot resten av gruppen:

82 TTest gruppe 15 Dummyvariabel =1 for gruppe 15 PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER OG DRIKKEVARER, 0 ellers. dummy1 Dummy næringsmidler N Mean Std. Deviation Std. Error Mean m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt 1 avbrudd en 45 15,0117 31,84686 4,74745 0 230 16,9087 34,84477 2,29760 m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en Independent Samples Test m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt avbrudd en m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en Levene's Test for ity of Variances 1 0 1 47 40,9375 65,70065 9,58342 243 76,1759 98,56151 6,32272 46 90,0773 111,86754 16,49397 0 238 255,9265 347,80921 22,54512 1 44 369,7731 585,44769 88,25956 0 235 620,7403 752,73414 49,10296 F Sig. t df Sig. (2 tailed) ttest for ity of Means Mean Difference Std. Error Difference 95% Confidence Interval of the Difference Lower Upper,492,484,339 273,735 1,89696 5,60393 12,92937 9,13545 not not not not 5,569,019 19,396,000 6,451,012,360 66,326,720 1,89696 5,27420 12,42628 8,63236 2,350 3,069 3,198 288,019 35,23839 14,99247 64,74709 5,72968 91,467,003 35,23839 11,48124 58,04289 12,43388 282,002 165,84921 5,937 222,657,000 165,84921 2,095 2,485 277,037 72,463,015 51,85688 27,93445 267,92490 220,89895 250,96720 119,79526 486,79197 250,96720 100,99926 452,28358 63,77351 110,79947 15,14243 49,65082

83 TTest gruppe 45 Tester gruppe 45 BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET mot resten ekskl gruppe 15: dummy2 Dummy Bygg og anlegg N Mean Std. Deviation Std. Error Mean m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 1 minutt avbrudd en 24 6,1654 17,00143 3,47040 0 206 18,1603 36,17716 2,52058 m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en Independent Samples Test m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt avbrudd en m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en Levene's Test for ity of Variances 4,232,041 not not not not 1 0 1 28 73,4347 133,81699 25,28903 215 76,5328 93,40775 6,37036 29 212,5693 284,33107 52,79895 0 209 261,9426 355,88777 24,61727 1 28 667,1566 905,47655 171,11898 0 207 614,4618 732,00409 50,87780 F Sig. t df 1,601 2,797 Sig. (2 tailed) ttest for ity of Means Mean Difference Std. Error Difference 95% Confidence Interval of the Difference Lower Upper 228,111 11,99493 7,49003 26,75346 2,76360 52,042,007 11,99493 4,28918 20,60162 3,38823 1,533,217,156 241,876 3,09814 19,84218 42,18439 35,98810,119 30,520,906 3,09814 26,07905 56,32065 50,12436,046,830,716 236,475 49,37327 68,99298,848 41,234,402 49,37327 58,25581 3,423,066,347 233,729 52,69482 151,85501,295 31,952,770 52,69482 178,52243 185,29405 167,00296 86,54751 68,25642 246,48956 351,87921 310,96490 416,35455

84 TTest gruppe 20 Tester gruppe 20 PRODUKSJON AV TRELAST mot resten ekskl gruppe 15: dummy3 Dummy Trevarer N Mean Std. Deviation Std. Error Mean m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 1 minutt avbrudd en 23 15,7688 28,00570 5,83959 0 207 17,0353 35,57802 2,47284 m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en Independent Samples Test Levene's Test for ity of Variances 1 0 1 25 76,0167 67,69336 13,53867 218 76,1941 101,62051 6,88261 26 294,4298 292,20135 57,30540 0 212 251,2044 354,33920 24,33612 1 23 688,2132 628,12152 130,97239 0 212 613,4201 765,95373 52,60592 F Sig. t df Sig. (2 tailed) ttest for ity of Means Mean Difference Std. Error Difference 95% Confidence Interval of the Difference m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt avbrudd en m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en,165,685 not not not not 1,743,188,165,200,009,012 Lower Upper 228,869 1,26657 7,67497 16,38951 13,85637 30,493,843 1,26657 6,34159 14,20906 11,67592 241,993,17737 20,85506 41,25883 40,90409 37,729,991,17737 15,18769 30,93049 30,57575,248,619,597 236,551 43,22540 72,37109 99,35049 185,80129,694 34,697,492 43,22540 62,25878 83,20613 169,65693,212,645,452 233,652 74,79304 165,53258,530 29,591,600 74,79304 141,14230 251,33885 213,62528 400,92493 363,21136

85 TTest gruppe 22 Tester gruppe 22 FORLAGSVIRKSOMHET mot resten ekskl gruppe 15: dummy4 Dummy Forlagsvirksomhet N Mean Std. Deviation Std. Error Mean m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt 1 avbrudd en 12 15,5377 27,65608 7,98362 0 218 16,9842 35,24796 2,38729 m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en Independent Samples Test Levene's Test for ity of Variances 1 0 1 F Sig. t df 16 101,5979 95,26237 23,81559 227 74,3840 98,74623 6,55402 15 394,9589 474,56062 122,53103 0 223 246,5746 336,96996 22,56518 1 15 1011,9292 1170,02270 302,09856 0 220 594,0683 711,83457 47,99188 Sig. (2 tailed) ttest for ity of Means Mean Difference Std. Error Difference 95% Confidence Interval of the Difference m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt avbrudd en m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en Lower Upper,000,987,140 228,889 1,44649 10,35415 21,84854 18,95556 not not not not,174 13,050,865 1,44649 8,33291 19,44167 16,54869,058,810 1,068 241,287 27,21387 25,48660 22,99107 77,41880 1,102 17,351,286 27,21387 24,70096 24,82031 79,24805 5,501,020 1,605 236,110 148,38437 92,46836 33,78447 330,55321 1,191 14,965,252 148,38437 124,59149 117,23079 413,99954 9,819,002 2,095 233,037 417,86090 199,43217 24,94011 810,78168 1,366 14,715,192 417,86090 305,88684 235,22321 1070,94500

86 TTest gruppe 29 Tester gruppe 28 PRODUKSJON AV METALLVARER mot resten ekskl gruppe 15: dummy5 Dummy Maskiner N Mean Std. Deviation Std. Error Mean m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt 1 avbrudd en 21 17,6052 29,68558 6,47792 0 209 16,8387 35,38295 2,44749 m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en Independent Samples Test Levene's Test for ity of Variances 1 0 1 F Sig. t df 18 93,6929 76,08675 17,93382 225 74,7745 100,14491 6,67633 19 380,3446 364,11475 83,53365 0 219 245,1323 345,11080 23,32043 1 18 878,3958 857,24548 202,05470 0 217 599,3679 741,61851 50,34435 Sig. (2 tailed) ttest for ity of Means Mean Difference Std. Error Difference 95% Confidence Interval of the Difference m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt avbrudd en m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en Lower Upper,218,641,096 228,924,76653 7,99393 14,98490 16,51795 not not not not,111 26,066,913,76653 6,92486 13,46597 14,99902,466,495,783 241,434 18,91839 24,16187 28,67701 66,51379,989 22,006,334 18,91839 19,13623 20,76704 58,60382,202,653 1,631 236,104 135,21230 82,89233 28,09114 298,51574 1,559 20,905,134 135,21230 86,72781 45,19817 315,62278,123,726 1,515 233,131 279,02786 184,12365 83,73211 641,78784 1,340 19,170,196 279,02786 208,23221 156,54498 714,60071

87 V3.3 JORDBRUK Valid Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent 10 JORDBRUK OG SKOGBRUK 21 6,6 6,6 6,6 11 DYRKING AV JORDBRUKS OG HAGEBRUKSVEKSTER 76 24,0 24,0 30,6 12 HUSDYRHOLD 197 62,1 62,1 92,7 13 KOMBINERT HUSDYRHOLD OG PLANTEPRODUKSJON 21 6,6 6,6 99,4 14 TJENESTER TILKNYTTET JORDBRUK 2,6,6 100,0 Total 317 100,0 100,0 Det fremgår av tabellen at noen grupper (11 og 12) er dominerende mhp antall svar innen Jordbruk. Ttester viser at forskjellen i gjennomsnitt for gruppe 12 Husdyrhold og resten er vesentlig og signifikant forskjellig for 4t avbrudd. Tilsvarende viser analyser signifikante forskjeller for 1t og 4t varighet for gruppe 11 Dyrking av jordbruks og hagebruksvekster sammenlignet med resten. Tester gruppe 12 HUSDYRHOLD mot resten:

88 TTest gruppe 12 dummy1 Dummy Husdyrhold N Mean Std. Deviation Std. Error Mean m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt 1 avbrudd en 97 3,7154 14,15378 1,43710 0 60 4,8922 15,42243 1,99103 m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en 1 0 100 19,7508 37,29854 3,72985 57 15,0498 29,25504 3,87492 m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en Independent Samples Test 1 94 72,0137 83,85457 8,64894 0 59 43,3497 65,72041 8,55607 1 89 244,0894 313,27688 33,20728 0 58 245,9426 449,35238 59,00286 Levene's Test for ity of Variances F Sig. t df Sig. (2 tailed) ttest for ity of Means Mean Difference Std. Error Difference 95% Confidence Interval of the Difference m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt avbrudd en m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en Lower Upper 1,038,310,489 155,625 1,17674 2,40611 5,92974 3,57626 not not not not,479 116,976,633 1,17674 2,45549 6,03973 3,68624 1,146,286,818 155,414 4,70097 5,74381 6,64527 16,04721,874 139,907,384 4,70097 5,37837 5,93242 15,33435 1,824,179 2,230 151,027 28,66393 12,85463 3,26577 54,06209 2,356 143,589,020 28,66393 12,16595 4,61643 52,71144 1,260,264,029 145,977 1,85322 62,90111,027 92,798,978 1,85322 67,70569 126,17471 136,30716 122,46827 132,60073

89 TTest gruppe 11 dummy2 Dummy Jordbruks og hagebruksvekster N Mean Std. Deviation Std. Error Mean m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 1,00 minutt avbrudd en 35 2,9884 8,20774 1,38736,00 122 4,5027 15,99673 1,44828 m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en 1,00,00 36 9,3141 20,46141 3,41024 121 20,6414 37,44373 3,40398 m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en Independent Samples Test 1,00 37 39,0455 65,85178 10,82597,00 116 67,9503 81,00899 7,52150 1,00 38 201,1969 406,36525 65,92115,00 109 260,0288 359,24969 34,40988 Levene's Test for ity of Variances F Sig. t df Sig. (2 tailed) ttest for ity of Means Mean Difference Std. Error Difference 95% Confidence Interval of the Difference m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt avbrudd en m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en Lower Upper 1,238,268,539 155,591 1,51428 2,80861 7,06236 4,03381 not not not not 7,303,008 1,619,205,755 111,329,452 1,51428 2,00556 5,48830 2,45974 1,737 2,351 1,971 2,193 155,084 11,32725 6,52144 24,20963 1,55512 108,169,021 11,32725 4,81838 20,87794 1,77656 151,051 28,90479 14,66350 57,87692,06734 73,762,031 28,90479 13,18235 55,17260 2,63697,175,676,840 145,402 58,83190 70,05026,791 58,424,432 58,83190 74,36153 197,28342 79,61961 207,65971 89,99590

90 V3.4 OFFENTLIG VIRKSOMHET Valid 75 OFFENTLIG ADMINISTRASJON, FORSVAR OG TRYGDEORDNINGER UNDERLA Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent 57 16,5 16,5 16,5 80 UNDERVISNING 130 37,7 37,7 54,2 85 HELSE OG SOSIALTJENESTER 158 45,8 45,8 100,0 Total 345 100,0 100,0 Det fremgår av tabellen at noen grupper (80 og 85) er dominerende mhp antall svar innen Offentlig virksomhet. Ttester viser at forskjellen i gjennomsnitt for gruppe 80 UNDERVISNING og resten er vesentlig og signifikant forskjellig for 24t avbrudd.

91 TTest gruppe 85 dummy1 Dummy Helse og sosial N Mean Std. Deviation Std. Error Mean m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 1,00 minutt avbrudd en 39 1,7333 7,61170 1,21885,00 54,6074 2,29055,31170 m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en 1,00,00 38 12,5161 28,12420 4,56235 49 11,3427 34,29240 4,89891 m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en Independent Samples Test 1,00 36 60,3062 104,30427 17,38404,00 45 56,0285 130,38259 19,43629 1,00 35 154,9912 210,94861 35,65682,00 41 120,5457 181,53509 28,35102 Levene's Test for ity of Variances F Sig. t df Sig. (2 tailed) ttest for ity of Means Mean Difference Std. Error Difference 95% Confidence Interval of the Difference m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt avbrudd en m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en Lower Upper 3,165,079 1,026 91,307 1,12596 1,09696 1,05302 3,30494 not not not not,895 43,001,376 1,12596 1,25807 1,41118 3,66310,030,862,171 85,865 1,17335 6,86408,175 84,707,861 1,17335 6,69435,000 1,000,160 79,873 4,27772 26,72837,164 78,999,870 4,27772 26,07632 1,727,193,765 74,447 34,44551 45,01409,756 67,610,452 34,44551 45,55425 12,47427 12,13748 48,92378 47,62590 14,82098 14,48418 57,47922 56,18134 55,24702 124,13804 56,46607 125,35709

92 TTest gruppe 80 dummy2 Dummy Undervisning N Mean Std. Deviation Std. Error Mean m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt 1,00 avbrudd en 36,2416,75062,12510,00 57 1,6088 6,61095,87564 m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en 1,00,00 33 7,2696 23,39173 4,07198 54 14,6575 35,58523 4,84254 m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en Independent Samples Test 1,00 30 49,0327 120,19118 21,94381,00 51 63,1633 118,86330 16,64419 1,00 29 77,7474 84,80495 15,74788,00 47 172,6040 232,69865 33,94259 Levene's Test for ity of Variances F Sig. t df Sig. (2 tailed) ttest for ity of Means Mean Difference Std. Error Difference 95% Confidence Interval of the Difference m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt avbrudd en m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en 4,799,031 not not not not 3,161,079 1,233 1,546 1,060 1,168 Lower Upper 91,221 1,36712 1,10849 3,56900,83476 58,271,128 1,36712,88453 3,13753,40329 85,292 7,38791 6,97177 21,24965 6,47383 84,488,246 7,38791 6,32702 19,96882 5,19300,406,526,515 79,608 14,13059 27,46175 68,79183 40,53066 16,849,000,513 60,376,610 14,13059 27,54196 69,21566 40,95449 2,106 74,039 94,85662 45,03992 184,60061 2,535 63,129,014 94,85662 37,41784 169,62722 5,11263 20,08603

93 V3.5 TREFOREDLING OG KRAFTINTENSIV INDUSTRI Som det fremgår av tabellen under er det relativt få respondenter innen hver gruppe: Valid 20 PRODUKSJON AV TRELAST OG VARER AV TRE, KORK, STRÅ OG 21 PRODUKSJON AV PAPIRMASSE, PAPIR OG PAPIRVARER 24 PRODUKSJON AV KJEMIKALIER OG KJEMISKE PRODUKTER Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent 3 6,5 6,5 6,5 13 28,3 28,3 34,8 16 34,8 34,8 69,6 27 PRODUKSJON AV METALLER 14 30,4 30,4 100,0 Total 46 100,0 100,0 De små utvalgene tilsier at det har liten hensikt å utføre stringente statistiske tester på datamaterialet. Det har imidlertid blitt reist spørsmål om hvorvidt f eks aluminiumsproduksjon er med i utvalget, og om dette farger resultatet, da først og fremst for avbruddsvarighet 4t og 24t. Det fremgår av figuren under at det er store forskjeller i størrelsesorden på de absolutte kostnader pr avbrudd (skalaen på yaksen er ikke angitt pga de små utvalgene, og det faktum at dette kan anses å være forretningskritisk informasjon): Absolutte kostnader pr avbrudd kr PRODUKSJON AV TRELAST OG VARER AV TRE, KORK, STRÅ OG PRODUKSJON AV PAPIRMASSE, PAPIR OG PAPIRVARER PRODUKSJON AV KJEMIKALIER OG KJEMISKE PRODUKTER PRODUKSJON AV METALLER 1t 4t 24t Varighet Ser vi derimot på de normaliserte kostnadene (vist nedenfor i kr pr kwh ILE) viser det seg at gruppene er i samme størrelsesorden, se figur under:

94 Normaliserte kostnader pr avbrudd (Mestimat) kr/kwh ILE PRODUKSJON AV TRELAST OG VARER AV TRE, KORK, STRÅ OG PRODUKSJON AV PAPIRMASSE, PAPIR OG PAPIRVARER PRODUKSJON AV KJEMIKALIER OG KJEMISKE PRODUKTER PRODUKSJON AV METALLER 1t 4t 24t Varighet Etter ønske fra NVE er potensielle aluminiumsprodusenter trukket ut av utvalget. V3.6 HUSHOLDNING Valid Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent 1 Enebolig 263 63,4 63,4 63,4 2 2mannsbolig 32 7,7 7,7 71,1 3 Rekkehus 31 7,5 7,5 78,6 4 Leilighet 75 18,1 18,1 96,6 5 Annet 14 3,4 3,4 100,0 Total 415 100,0 100,0 Det fremgår av tabellen at Enebolig er dominerende mhp antall svar innen Husholdning. Ttester viser at forskjellen i gjennomsnitt for Enebolig og resten er vesentlig og signifikant forskjellig for alle avbruddsvarigheter. Tester ble gjort også for Leilighet mot øvrige etter at Enebolig var trukket ut, men ingen signifikante forskjeller ble avdekket. TTest Enebolig dummy1 Dummy boligtype N Mean Std. Deviation Std. Error Mean m1 Kostnaderbetalingsvillighet 1 time en 1,00 217 6,5320 11,08917,75278,00 121 12,2684 19,55975 1,77816 m2 Kostnaderbetalingsvillighet 2 timer en 1,00,00 208 14,2136 20,07576 1,39200 117 22,8791 29,01112 2,68208 m3 Kostnaderbetalingsvillighet 4 timer en m4 Kostnaderbetalingsvillighet 8 timer en 1,00 204 30,1650 30,80053 2,15647,00 118 52,6390 57,58526 5,30115 1,00 202 57,5316 55,14051 3,87967,00 115 84,1400 85,03781 7,92982

95 Independent Samples Test m1 Kostnaderbetalingsvillighet 1 time en m2 Kostnaderbetalingsvillighet 2 timer en not not Levene's Test for ity of Variances F Sig. t df 31,723,000 27,423,000 3,443 2,971 3,167 Sig. (2 tailed) ttest for ity of Means Mean Difference Std. Error Difference 95% Confidence Interval of the Difference Lower Upper 336,001 5,73635 1,66629 9,01401 2,45868 163,943,003 5,73635 1,93094 9,54906 1,92363 323,002 8,66552 2,73606 14,04828 2,868 179,606,005 8,66552 3,02179 14,62830 3,28276 2,70274 m3 Kostnaderbetalingsvillighet 4 timer en m4 Kostnaderbetalingsvillighet 8 timer en not not 48,093,000 18,297,000 4,562 320,000 22,47398 4,92629 32,16600 3,927 156,457,000 22,47398 5,72299 33,77827 3,374 315,001 26,60840 7,88595 42,12420 3,014 169,596,003 26,60840 8,82802 44,03535 12,78197 11,16970 11,09261 9,18146

96 TTest Leilighet Enebolig var fjernet fra utvalget. dummy2 Dummy Leilighet N Mean Std. Deviation Std. Error Mean m1 Kostnaderbetalingsvillighet 1 time en 1 55 14,3545 20,95060 2,82498 0 66 10,5299 18,30053 2,25264 m2 Kostnaderbetalingsvillighet 2 timer en m3 Kostnaderbetalingsvillighet 4 timer en m4 Kostnaderbetalingsvillighet 8 timer en Independent Samples Test m1 Kostnaderbetalingsvillighet 1 time en m2 Kostnaderbetalingsvillighet 2 timer en not not Levene's Test for ity of Variances F Sig. t df 1 0 1 55 25,8488 31,24863 4,21356 62 20,2447 26,85288 3,41032 57 58,5190 56,57870 7,49403 0 61 47,1445 58,43837 7,48227 1 57 97,1853 91,92886 12,17628 0 58 71,3197 76,30715 10,01962 Sig. (2 tailed) ttest for ity of Means Mean Difference Std. Error Difference 2,117,148 1,072 119,286 3,82461 3,56890 1,059 108,171,292 3,82461 3,61315 3,074,082 1,043 115,299 5,60410 5,37174 1,034 107,198,304 5,60410 5,42074 95% Confidence Interval of the Difference Lower Upper 3,24216 3,33716 5,03628 5,14165 10,89138 10,98638 16,24448 16,34985 m3 Kostnaderbetalingsvillighet 4 timer en m4 Kostnaderbetalingsvillighet 8 timer en not not,344,559 1,073 116,286 11,37448 10,60156 1,074 115,849,285 11,37448 10,58985 1,460,229 1,643 113,103 25,86558 15,74333 1,640 108,596,104 25,86558 15,76878 9,62324 9,60034 5,32479 5,38893 32,37219 32,34929 57,05596 57,12010

97 VEDLEGG 4: ANALYSERESULTATER NYE BEREGNINGER DETALJER De normaliserte kostnadene er gitt på formen kr/kw avbrutt effekt. V4.1 HANDEL OG TJENESTER Beregninger usensurerte data c0 Spenningsdip kr/kw en torsdag i januar N Minimum Maximum Mean Std. Deviation 132,00 4531,45 55,7287 395,68257 c1 Avbruddskostnader kr/kw inntil et minutt en torsdag i januar 121,00 5774,64 81,2223 525,39185 c2 Avbruddskostnader kr/kw inntil1 time en torsdag i januar 116,00 8103,13 288,4629 787,36245 c3 Avbruddskostnader kr/kw inntil 4 timer en torsdag i januar 123,00 18573,90 1138,1473 2434,93429 c4 Avbruddskostnader kr/kw inntil 24 timer en torsdag i januar 125,00 42839,84 2767,3980 5280,09193 w1 Betalingsvillighet kr/kw inntil et minutt en torsdag i januar 122,00 215,32 6,9886 30,05167 w2 Betalingsvillighet kr/kw inntil 1 time en torsdag i januar w3 Betalingsvillighet kr/kw inntil 4 timer en torsdag i januar 115,00 543,77 26,8272 71,91564 112,00 1243,62 81,0132 193,15937 w4 Betalingsvillighet kr/kw inntil 24 timer en torsdag i januar 114,00 4257,01 215,5750 575,77559 m1 Kostnad vs. betalingsvillighet kr/kw 1 minutt avbrudd en 172,00 5774,64 51,6025 441,01849 m2 Kostnad vs. betalingsvillighet kr/kw 1 time en hverdag i januar 160,00 8103,13 169,4373 662,11566 m3 Kostnad vs. betalingsvillighet kr/kw i 4 timer en 160,00 18573,90 675,4475 2028,44094 m4 Kostnad vs. betalingsvillighet kr/kw 24 timer en 164,00 42839,84 1586,7006 4160,50409

98 Beregninger sensurerte data c0 Spenningsdip kr/kw en torsdag i januar c1 Avbruddskostnader kr/kw et minutt en torsdag i januar N Minimum Maximum Mean Std. Deviation 128,00 269,15 22,0655 50,47653 117,00 269,15 34,6353 61,29309 c2 Avbruddskostnader kr/kw inntil1 time en torsdag i januar 110,00 1087,55 201,4616 246,40674 c3 Avbruddskostnader kr/kw inntil 4 timer en torsdag i januar 114,00 4317,63 682,4159 800,50738 c4 Avbruddskostnader kr/kw inntil 24 timer en torsdag i januar 116,00 8635,27 1766,8802 1891,79406 w1 Betalingsvillighet kr/kw inntil et minutt en torsdag i januar 120,00 215,32 7,1051 30,28938 w2 Betalingsvillighet kr/kw inntil 1 time en torsdag i januar 111,00 341,10 22,8942 53,80837 w3 Betalingsvillighet kr/kw inntil 4 timer en torsdag i januar 107,00 682,20 63,0104 127,47042 w4 Betalingsvillighet kr/kw inntil 24 timer en torsdag i januar 107,00 1214,33 136,1120 234,39380 m1 Kostnad vs. Betalingsvillighet kr/kw 1 minutt avbrudd en 166,00 242,24 18,6769 43,52992 m2 Kostnad vs. betalingsvillighet kr/kw 1 time en hverdag i januar 151,00 867,72 99,5984 156,16077 m3 Kostnad vs. betalingsvillighet kr/kw 4 timer en 151,00 3262,64 394,7783 619,74802 m4 Kostnad vs. betalingsvillighet kr/kw 24 timer en 157,00 7069,06 1028,2461 1423,24605

99 V4.2 INDUSTRI De normaliserte kostnadene er gitt på formen kr/kw avbrutt effekt. Beregninger usensurerte data c0 Spenningsdip kr/kw en torsdag i januar N Minimum Maximum Mean Std. Deviation 130,03 524,81 39,2085 78,85647 c1 Avbruddskostnader kr/kw inntil et minutt en torsdag i januar 176,21 2555,58 63,2178 211,27669 c2 Avbruddskostnader kr/kw inntil1 time en torsdag i januar 245,76 3194,48 166,5851 334,00806 c3 Avbruddskostnader kr/kw inntil 4 timer en torsdag i januar 238 1,46 6247,40 462,2911 715,43984 c4 Avbruddskostnader kr/kw inntil 24 timer en torsdag i januar 233 3,81 8477,41 1078,6578 1387,21078 w1 Betalingsvillighet kr/kw inntil et minutt en torsdag i januar 213,00 216,08 5,6814 26,31160 w2 Betalingsvillighet kr/kw inntil 1 time en torsdag i januar 203,00 1041,23 24,4482 85,51536 w3 Betalingsvillighet kr/kw inntil 4 timer en torsdag i januar 201,00 728,86 53,5588 100,72818 w4 Betalingsvillighet kr/kw inntil 24 timer en torsdag i januar 199,00 3211,14 145,6926 316,58954 m1 Kostnad vs. Betalingsvillighet kr/kw 1 minutt avbrudd en 288,00 2555,58 31,3611 160,72364 m2 Kostnad vs. Betalingsvillighet kr/kw 1 time en hverdag i januar 307,00 2314,81 102,1996 245,79343 m3 Kostnad vs. betalingsvillighet kr/kw 4 timer en 299,00 6247,40 268,1392 524,71146 m4 Kostnad vs. betalingsvillighet kr/kw 24 timer en 294,00 7963,47 633,2239 958,17910

100 Beregninger sensurerte data c0 Spenningsdip kr/kw en torsdag i januar N Minimum Maximum Mean Std. Deviation 123,57 288,10 30,4467 47,11351 c1 Avbruddskostnader kr/kw inntil et minutt en torsdag i januar 168,88 288,10 38,4030 56,42706 c2 Avbruddskostnader kr/kw inntil1 time en torsdag i januar 230 3,47 999,58 123,0250 140,46940 c3 Avbruddskostnader kr/kw inntil 4 timer en torsdag i januar 224 9,99 3082,69 430,4437 551,37383 c4 Avbruddskostnader kr/kw inntil 24 timer en torsdag i januar 219 31,87 6247,40 1043,9301 1213,04496 w1 Betalingsvillighet kr/kw inntil et minutt en torsdag i januar 210,00 216,08 5,7625 26,49092 w2 Betalingsvillighet kr/kw inntil 1 time en torsdag i januar 195,00 208,25 17,5213 32,13307 w3 Betalingsvillighet kr/kw inntil 4 timer en torsdag i januar 193,00 728,86 55,7523 102,21251 w4 Betalingsvillighet kr/kw inntil 24 timer en torsdag i januar 190,00 1561,85 131,2750 227,59133 m1 Kostnad vs. Betalingsvillighet kr/kw 1 minutt avbrudd en 275,00 252,09 16,5983 34,32367 m2 Kostnad vs. betalingsvillighet kr/kw 1 time en hverdag i januar 290,00 591,34 70,4648 94,81988 m3 Kostnad vs. betalingsvillighet kr/kw 4 timer en 284,00 1940,50 229,0636 327,17695 m4 Kostnad vs. betalingsvillighet kr/kw 24 timer en 279,00 3789,89 581,1612 733,71751

101 V4.3 HUSHOLDNING De normaliserte kostnadene er gitt på formen kr/kw avbrutt effekt. Beregninger usensurte data c1 Avbruddskostnader kr/kw 1 time en c2 Avbruddskostnader kr/kw 2 timer en c3 Avbruddskostnader kr/kw 4 timer en c4 Avbruddskostnader kr/kw 8 timer en w1 Betalingsvillighet kr/kw 1 time en w2 Betalingsvillighet kr/kw 2 timer en w3 Betalingsvillighet kr/kw 4 timer en w4 Betalingsvillighet kr/kw 8 timer en m1 Kostnaderbetalingsvillighet kr/kw 1 time en hverdag i januar N Minimum Maximum Mean Std. Deviation 327,00 227,54 14,6171 29,90884 316,00 243,15 27,6378 41,46250 318,00 463,54 60,2230 71,97099 322,00 1325,98 129,5395 199,46188 322,00 91,02 6,0520 13,81047 314,00 291,72 11,4306 26,65706 313,00 583,43 25,1801 51,46133 313,00 1166,86 44,6088 96,85023 349,00 159,28 10,2414 19,71681 m2 Kostnaderbetalingsvillighet kr/kw 2 timer en hverdag i januar 340,00 291,72 19,7437 31,62742 m3 Kostnaderbetalingsvillighet kr/kw 4 timer en hverdag i januar 339,00 583,43 42,5204 58,03846 m4 Kostnaderbetalingsvillighet kr/kw 8 timer en hverdag i januar 342,00 1166,86 86,6904 131,11993

102 Beregninger sensurerte data Descriptive Statistics c1 Avbruddskostnader kr/kw 1 time en c2 Avbruddskostnader kr/kw 2 timer en c3 Avbruddskostnader kr/kw 4 timer en c4 Avbruddskostnader kr/kw 8 timer en w1 Betalingsvillighet kr/kw 1 time en w2 Betalingsvillighet kr/kw 2 timer en w3 Betalingsvillighet kr/kw 4 timer en w4 Betalingsvillighet kr/kw 8 timer en m1 Kostnaderbetalingsvillighet kr/kw 1 time en hverdag i januar N Minimum Maximum Mean Std. Deviation 317,00 105,62 11,4578 20,04768 308,00 163,83 24,7325 34,32603 303,00 279,72 56,3818 61,29831 303,00 619,48 100,6453 109,60613 312,00 61,33 5,0445 10,73569 305,00 102,71 9,8982 19,44911 301,00 184,83 19,8756 30,94401 302,00 264,05 37,1280 50,71337 338,00 82,32 8,5856 14,92093 m2 Kostnaderbetalingsvillighet kr/kw 2 timer en hverdag i januar 325,00 136,77 17,3332 24,00374 m3 Kostnaderbetalingsvillighet kr/kw 4 timer en hverdag i januar 322,00 224,40 38,4008 43,88879 m4 Kostnaderbetalingsvillighet kr/kw 8 timer en hverdag i januar 317,00 373,43 67,1845 68,60734

103 V4.4 JORDBRUK De normaliserte kostnadene er gitt på formen kr/kw avbrutt effekt. Beregninger usensurerte data c1 Spenningsdip en c2 Avbruddskostnader 1 minutt en c3 Avbruddskostnader 1 time en c4 Avbruddskostnader 4 timer en c5 Avbruddskostnader 24 timer en w1 Betalingsvillighet 1 minutt avbrudd en w2 Betalingsvillighet 1 time en w3 Betalingsvillighet 4 timer en w4 Betalingsvillighet 24 timer en m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt avbrudd en N Minimum Maximum Mean Std. Deviation 84,00 874,72 23,8043 101,61421 126,00 217,44 6,2202 23,20201 126,00 271,80 18,5974 38,33219 131,00 384,25 70,2582 84,77562 130,00 17138,94 568,4449 1736,22786 94,00 87,41 1,6293 9,86659 94,00 278,44 15,5869 39,39284 97,00 556,88 52,1796 87,02760 98,00 1113,76 127,7466 190,39348 157,00 109,26 4,1651 14,61388 m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en 159,00 193,74 17,8368 34,40208 m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en hverdag i januar 157,00 348,05 59,5051 77,91162 m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en hverdag i januar 153,00 17138,94 415,3844 1546,08782

104 Beregninger sensurerte data Descriptive Statistics c1 Spenningsdip en c2 Avbruddskostnader 1 minutt en c3 Avbruddskostnader 1 time en c4 Avbruddskostnader 4 timer en c5 Avbruddskostnader 24 timer en w1 Betalingsvillighet 1 minutt avbrudd en w2 Betalingsvillighet 1 time en w3 Betalingsvillighet 4 timer en w4 Betalingsvillighet 24 timer en m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt avbrudd en N Minimum Maximum Mean Std. Deviation 83,00 223,83 13,5523 38,92383 125,00 73,13 4,5305 13,41688 125,00 193,74 16,5718 30,98465 128,00 384,25 71,7075 85,23044 125,00 3261,58 350,0284 526,55095 94,00 87,41 1,6293 9,86659 93,00 278,44 15,7383 39,57884 94,00 333,48 47,8677 70,76215 95,00 815,39 119,8857 163,39217 157,00 109,26 4,1651 14,61388 m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en 157,00 193,74 18,0440 34,57223 m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en hverdag i januar 153,00 348,05 60,9603 78,39812 m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en hverdag i januar 147,00 2354,78 244,8206 371,46464

105 V4.5 OFFENTLIG VIRKSOMHET De normaliserte kostnadene er gitt på formen kr/kw avbrutt effekt. Beregninger usensurerte data Descriptive Statistics c0 Spenningsdip (et sekund) en torsdag i januar N Minimum Maximum Mean Std. Deviation 87,00 105,35 2,7890 13,03966 c1 Avbruddskostnader kr/kw inntil et minutt en torsdag i januar 80,00 105,35 3,9369 16,91145 c2 Avbruddskostnader kr/kw inntil1 time en torsdag i januar 73,00 548,49 31,1866 83,55368 c3 Avbruddskostnader kr/kw inntil 4 timer en torsdag i januar 71,00 2193,94 128,9700 322,40140 c4 Avbruddskostnader kr/kw inntil 24 timer en torsdag i januar 70,00 5484,86 332,9335 759,25280 w1 Betalingsvillighet kr/kw inntil et minutt en torsdagi januar w2 Betalingsvillighet kr/kw inntil 1 time en torsdag i januar w3 Betalingsvillighet kr/kw inntil 4 timer en torsdag i januar w4 Betalingsvillighet kr/kw inntil 24 timer en torsdag i januar m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt avbrudd en 43,00 21,07,7942 3,43295 42,00 63,21 3,0158 10,18496 39,00 105,35 11,7940 21,48034 35,00 343,41 36,8006 78,02690 95,00 99,99 2,7747 12,99707 m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en 90,00 274,24 19,4563 51,76663 84,00 1096,97 79,9919 187,94208 m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en hverdag i januar 80,00 2742,43 214,7073 455,46029

106 Beregninger sensurte data Descriptive Statistics c0 Spenningsdip (et sekund) en torsdag i januar N Minimum Maximum Mean Std. Deviation 86,00 47,38 1,5964 6,84394 c1 Avbruddskostnader kr/kw inntil et minutt en torsdag i januar 78,00 47,38 1,4053 5,79168 c2 Avbruddskostnader kr/kw inntil1 time en torsdag i januar 71,00 232,50 19,8884 45,48710 c3 Avbruddskostnader kr/kw inntil 4 timer en torsdag i januar 69,00 1053,52 100,9114 207,96352 c4 Avbruddskostnader kr/kw inntil 24 timer en torsdag i januar 68,00 2129,15 262,0544 436,77519 w1 Betalingsvillighet kr/kw inntil et minutt en torsdag i januar w2 Betalingsvillighet kr/kw inntil 1 time en torsdag i januar w3 Betalingsvillighet kr/kw inntil 4 timer en torsdag i januar w4 Betalingsvillighet kr/kw inntil 24 timer en torsdag i januar m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt avbrudd en 43,00 21,07,7942 3,43295 41,00 15,51 1,5476 3,67836 38,00 58,45 9,3319 15,20132 33,00 168,56 19,7680 34,52917 93,00 47,38 1,0795 5,22163 m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en 87,00 189,63 11,8552 31,57528 81,00 638,75 57,9297 118,80275 m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en hverdag i januar 76,00 876,23 136,4088 195,05826

107 V4.6 TREFOREDLING OG KRAFTINTENSIV INDUSTRI EKSKL ALUMINIUM De normaliserte kostnadene er gitt på formen kr/kw avbrutt effekt. Merk at aluminiumsproduksjon er trukket ut av utvalget (potensielt 6 respondenter). Beregninger usensurerte data c0 Spenningsdip kr/kw en torsdag i januar N Minimum Maximum Mean Std. Deviation 12,19 31,18 6,0837 8,69499 c1 Avbruddskostnader kr/kw inntil 1 sekund en torsdag i januar 13,11 20,88 4,2368 5,71442 c1 Avbruddskostnader kr/kw inntil 1 minutt en torsdag i januar 13,23 34,30 8,2103 11,01535 c1 Avbruddskostnader kr/kw inntil 3 minutt en torsdag i januar 17,00 25,80 6,7494 8,68042 c2 Avbruddskostnader kr/kw inntil1 time en torsdag i januar 31,60 156,11 24,6596 38,06423 c3 Avbruddskostnader kr/kw inntil 4 timer en torsdag i januar 31,91 538,95 63,6693 114,25849 c4 Avbruddskostnader kr/kw inntil 24 timer en torsdag i januar 29 1,21 2720,13 223,5106 513,74752 w1 Betalingsvillighet kr/kw inntil 1 minutt en torsdag i januar w1 Betalingsvillighet kr/kw inntil 3 minutt en torsdag i januar w2 Betalingsvillighet kr/kw inntil 1 time en torsdag i januar w3 Betalingsvillighet kr/kw inntil 4 timer en torsdag i januar w4 Betalingsvillighet kr/kw inntil 24 timer en torsdag i januar 7,00 29,23 4,4122 10,95718 8,00 20,20 4,1892 6,95470 13,00 58,47 10,8782 18,66731 14,00 100,98 21,5775 34,73650 16,00 302,95 47,0283 80,62933 m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt avbrudd en 15,00 29,23 5,5945 8,04416 m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 3 minutt avbrudd en 19,00 20,54 4,8876 6,84658 m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en 33,00 156,11 18,9828 32,51276 34,00 538,95 49,0198 105,27028 m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en hverdag i januar 32,00 1391,77 130,6880 266,38766

108 Beregninger sensurerte data c0 Spenningsdip kr/kw en torsdag i januar N Minimum Maximum Mean Std. Deviation 11,85 31,18 6,6194 8,90925 c1 Avbruddskostnader kr/kw inntil 1 sekund en torsdag i januar 12,60 20,88 4,5807 5,82634 c1 Avbruddskostnader kr/kw inntil 1 minutt en torsdag i januar 13,23 34,30 8,2103 11,01535 c1 Avbruddskostnader kr/kw inntil 3 minutt en torsdag i januar 14,60 25,80 8,1862 8,95201 c2 Avbruddskostnader kr/kw inntil1 time en torsdag i januar 31,60 156,11 24,6596 38,06423 c3 Avbruddskostnader kr/kw inntil 4 timer en torsdag i januar 30,91 312,22 47,8265 73,86480 c4 Avbruddskostnader kr/kw inntil 24 timer en torsdag i januar 27 2,59 572,40 139,2765 187,70858 w1 Betalingsvillighet kr/kw inntil 1 minutt en torsdag i januar w1 Betalingsvillighet kr/kw inntil 3 minutt en torsdag i januar w2 Betalingsvillighet kr/kw inntil 1 time en torsdag i januar w3 Betalingsvillighet kr/kw inntil 4 timer en torsdag i januar w4 Betalingsvillighet kr/kw inntil 24 timer en torsdag i januar m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt avbrudd en 7,00 29,23 4,4122 10,95718 8,00 20,20 4,1892 6,95470 13,00 58,47 10,8782 18,66731 14,00 100,98 21,5775 34,73650 16,00 302,95 47,0283 80,62933 15,00 29,23 5,5945 8,04416 m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 3 minutt avbrudd en 18,00 20,54 5,1517 6,94472 m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en 32,00 79,89 14,6976 21,57893 33,00 312,22 34,1733 60,82524 m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en hverdag i januar 30,00 572,40 92,9902 137,70692

109 V4.7 HANDEL OG TJENESTER EKSLUSIVE FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING De normaliserte kostnadene er gitt på formen kr/kw avbrutt effekt. Beregninger usensurerte data c0 Spenningsdip kr/kw en torsdag i januar N Minimum Maximum Mean Std. Deviation 91,00 4531,45 64,5283 475,25362 c1 Avbruddskostnader kr/kw inntil et minutt en torsdag i januar 81,00 269,15 26,0714 54,87218 c2 Avbruddskostnader kr/kw inntil1 time en torsdag i januar 79,00 1087,55 174,0490 227,93788 c3 Avbruddskostnader kr/kw inntil 4 timer en torsdag i januar 86,00 18573,90 909,8018 2178,97334 c4 Avbruddskostnader kr/kw inntil 24 timer en torsdag i januar 88,00 42839,84 2575,1907 5447,42420 w1 Betalingsvillighet kr/kw inntil et minutt en torsdag i januar 82,00 215,32 3,6819 24,31252 w2 Betalingsvillighet kr/kw inntil 1 time en torsdag i januar 79,00 543,77 17,8097 67,28270 w3 Betalingsvillighet kr/kw inntil 4 timer en torsdag i januar 78,00 1243,62 52,7423 186,73224 w4 Betalingsvillighet kr/kw inntil 24 timer en torsdag i januar 82,00 3262,64 151,3548 455,36770 m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt avbrudd en 119,00 242,24 14,4931 41,17454 m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en hverdag i januar 111,00 867,72 96,1918 166,26285 m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en hverdag i januar 114,00 18573,90 547,5248 1846,55076 m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en hverdag i januar 117,00 42839,84 1432,8534 4253,26577

110 Beregninger sensurerte data c0 Spenningsdip en torsdag i januar N Minimum Maximum Mean Std. Deviation 87,00 269,15 15,4055 42,06651 c1 Avbruddskostnader kr/kw inntil et minutt en torsdag i januar 78,00 269,15 27,0622 55,69026 c2 Avbruddskostnader kr/kw inntil1 time en torsdag i januar 74,00 705,02 139,2952 156,18325 c3 Avbruddskostnader kr/kw inntil 4 timer en torsdag i januar 81,00 3470,90 564,5397 691,68522 c4 Avbruddskostnader kr/kw inntil 24 timer en torsdag i januar 84,00 8036,28 1756,8078 1942,44903 w1 Betalingsvillighet kr/kw inntil et minutt en torsdag i januar 80,00 46,72 1,0825 5,66331 w2 Betalingsvillighet kr/kw inntil 1 time en torsdag i januar 76,00 215,32 11,3565 31,12749 w3 Betalingsvillighet kr/kw inntil 4 timer en torsdag i januar 74,00 215,32 24,0883 42,13323 w4 Betalingsvillighet kr/kw inntil 24 timer en torsdag i januar 77,00 669,69 86,4485 129,16421 m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt avbrudd en 116,00 242,24 14,8666 41,64118 m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en hverdag i januar 104,00 639,17 70,4931 106,79466 m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en hverdag i januar 108,00 1410,04 254,8472 331,73671 m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en hverdag i januar 110,00 4643,48 787,5118 1007,77843

111 V4.8 FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING De normaliserte kostnadene er gitt på formen kr/kw avbrutt effekt. Beregninger usensurerte data c0 Spenningsdip en torsdag i januar N Minimum Maximum Mean Std. Deviation 41,00 257,83 36,1978 63,11665 c1 Avbruddskostnader kr/kw inntil et minutt en torsdag i januar 40,00 5774,64 192,9030 907,77609 c2 Avbruddskostnader kr/kw inntil1 time en torsdag i januar 37,00 8103,13 532,7520 1333,31569 c3 Avbruddskostnader kr/kw inntil 4 timer en torsdag i januar 37,00 15749,87 1668,8963 2909,97290 c4 Avbruddskostnader kr/kw inntil 24 timer en torsdag i januar 37,00 23471,12 3224,5397 4900,06602 w1 Betalingsvillighet kr/kw inntil et minutt en torsdagi januar 40,00 179,93 13,7673 38,78338 w2 Betalingsvillighet kr/kw inntil 1 time en torsdag i januar w3 Betalingsvillighet kr/kw inntil 4 timer en torsdag i januar 36,00 341,10 46,6158 78,55259 34,00 682,20 145,8699 194,71846 w4 Betalingsvillighet kr/kw inntil 24 timer en torsdag i januar 32,00 4257,01 380,1391 792,31287 m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt avbrudd en 53,00 5774,64 134,9236 790,89975 m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en 49,00 8103,13 335,3608 1161,17645 m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en hverdag i januar 46,00 15749,87 992,4732 2414,89162 m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en hverdag i januar 47,00 23471,12 1969,6819 3938,00383

112 Beregninger sensurerte data Descriptive Statistics c0 Spenningsdip en torsdag i januar N Minimum Maximum Mean Std. Deviation 41,00 257,83 36,1978 63,11665 c1 Avbruddskostnader kr/kw inntil et minutt en torsdag i januar 39,00 257,83 49,7815 69,50297 c2 Avbruddskostnader kr/kw inntil1 time en torsdag i januar 35,00 1705,51 331,3901 383,30539 c3 Avbruddskostnader kr/kw inntil 4 timer en torsdag i januar 35,00 7845,34 1313,6916 1710,15629 c4 Avbruddskostnader kr/kw inntil 24 timer en torsdag i januar 35,00 14667,37 2736,7608 3581,22260 w1 Betalingsvillighet kr/kw inntil et minutt en torsdag i januar 39,00 179,93 14,1203 39,22521 w2 Betalingsvillighet kr/kw inntil 1 time en torsdag i januar w3 Betalingsvillighet kr/kw inntil 4 timer en torsdag i januar 35,00 341,10 47,9476 79,28592 33,00 682,20 150,2902 195,99756 w4 Betalingsvillighet kr/kw inntil 24 timer en torsdag i januar 30,00 1214,33 263,5815 365,70092 m1 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 minutt avbrudd en 51,00 179,93 26,9865 46,55499 m2 Kostnad vs. betalingsvillighet 1 time en 47,00 1023,30 177,2245 259,34257 m3 Kostnad vs. betalingsvillighet 4 timer en hverdag i januar 44,00 4263,77 679,6340 956,67309 m4 Kostnad vs. betalingsvillighet 24 timer en hverdag i januar 44,00 7674,78 1294,5039 1695,13744

SINTEF Energiforskning AS Adresse: 7465 Trondheim Telefon: 73 59 72 00 SINTEF Energy Research Address: NO 7465 Trondheim Phone: + 47 73 59 72 00