\ \ \ ' "'--. ) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014, Når man de siste uker har tatt dagsavisene i hånden har disse struttet av prangende overskrifter. Som regel begynner disse artl~ler ~~ således: Aganca Havat-melder gjennem London eller Radeo skriver 1 Isvestla.' og så f'olger beretninger om hendelser og uttalel(ser fra partibetmnte politikkere i utlandet. Den Norske presse det være sig fra den mest stokk konservative til den ultraradikale forsaker å overgå hinannen med å skape gjæring og usikkerhet om de internasjonale forhold. En presse bor være sig sitt ansvar bevist nhr den behandler politiske sporsmål ikke bare av innenriksk men også av utenriksk art. Det er klart at en radikal presse som hemter sine idealer fra sovjet altid vil se pa politiske hendelser ellers i europa efter sitt livssyn.og omvendt de konservative aviser vil betrakte hendelsene fra sin li7~innstilli.g. Men herfra og til å gi sine lesere et objektivt billede_av hvad der virkelig fo regår er et stort spnmg. Vi er helt kla:t7 over at den innsats den norske presse gjor ikke spiller det minste rolle for den politiske utvikling ute i verden,men at den i haiden kan ~~&& selv og VO:i. t eget land i utlandet. 1 kri tikklast innta~tte opnå å skade oss Hvor stor s.kade i::;idlertid disse meldinger fra utlandet kan bevirke i våre egne hjemlige forhold kan man kun ane. Saken er ~&& nemlig den at minst 90~ ~~ av dagspressens lesere selv ikke er istand til å opgjore sig nogen objektiv ~&~ mening om de storpolitiske hendelser. Og her er det at pressen har en opgave.nemlig å tilrettelegge stoffet og bringe objektive kommentarer til de meldinger som kc.runer fra utlandet. Når nu Dagbladet og dets folgesvende stadig skriker op om
2 foreståonde krigsfare så beror vel ikke dette som onde tunger har ment bare på at de vil sikre sig mot en gjentagelse av den tabbe partiets gamle leder Gunnar Knudsen gjorde da han umiddelbart far verdenskrigens utbrudd forsi~ret Det tragiske ve;~ at den politiske himmel var helt ren. denne journalistikk er ikke at den på noen måte dekker venstres farer herr Mowinckels syn på utenrikspolitikk og folkeforbundtmen at den er et typisk tegn på jadisk ~&&& revelverjournalisti1<.k. Det karakteristiske for sådan jaurnalistikk er at den bringer sensasjonsmeldinger for egen vinding skyld idet den spekulerer i menne@ skers tilbdielighet til sensasjon og sladder.--- Har vi nu har tenkt for fremtiden å bringe en ukentlig oversikt over de poli'tiske hendelser i utlandet vil vi bestrebe oss for å gjore dette på en så objektiv måte som mulig. Idet vi vil forsake å analysere de stridende parters gjensidige standpunkter. Var innstilling like overlor utlandet er karakterisert ved at vi ikke Dnsker nogen innblanding i våre egne forhold fra utlandet og vi Dnsker heller ikke li. blande oss inn i andres forhold.vi er berett til samarbeide med alle andre nasjoner som doler sar:a:ne s~ idet vi i kraft av den historiske utvikling fo rstår nodvendigheton og nytten av et mellem~olkelig som kulturelt.---- - storpolitiske begivenheter hvis ~ulle Som bekjendt foregår der i diase dag~ samarbeide såvel okonomisk forståelse krever at man går helt tilbunns i deres forhistorie d.v.s. minst tilbake til freden i til bunns i sb-kon vilde imidlertid kreve C:l m~.ge'fi Varsailles.En sådan gåen sthrre plass ann "bladet kan avse idag og Yi må derfor innskrenke oss til å konstatere de påstande de stridende parter nemlig Tyskland på den ene og,fratlkrike og Belgien på den annen sida hevder. Tyskland hevder at FrankrH~e ved å inngå en forsvarspakt med Rusland har krenket den såkalte Locarno.. avtale idet der., 1 pakten mellem Fj:ankrike og Rusaland bestemmes at,hvls et av de to land blir angrepet skal det annet land hjelpe det angrepne.
3.,lj.~ere siger pakten at det forbeholdes de to land selv å bestemme om et av disse er angrepet. Alle andre forsvarspakter som er avsluttet efter at Folkeforbundet er opstått har derimot en bestemmelse om at Folkeforbundet skal utpeke hvem SOffi?r angriper og det er for en stor del utelatelsen av denne bestemmelse Tyskland anser som en fare for sin sikkerhet. Ennvidere hevder Tyskland at Fnmkrike og 1:yskland i Local'no pakten har henvis t alle stridigheter sig imellom til voldgift hvorfor der ikke skulda være noen grunn for F _ a:nkrike til å slut te en avtale med Rusland Tysldand hevder nemlig at denne avtale kun ktin være sluttet med henblikk på en eventuel krig mot Tyskland idet F:cankrike har forsvars pakter med alle andre land medens Frankl~ike uttrykkelig har uttalt at det ikke berares av en eventuell konflikt mellom Rusland og Japan. Ergo er pakten rettet mot TysklMU vg betyr en krenkelse av Locarnopukten. TYSkland hevder videre i motsetning til Frankrike at Locarnopakteu inndirekte blev dem påtvunget idet det var den eneste måte å få de franske tropper bort fra Rihnlandet på. Videre henvise:r TysJ:.:land til det forhold at Frankrike og dets tidligere allierte har forpliktet sig til b. avruste medene Frankrike istedetfor &. avruste gj o rd e det stikk motsatte. Tyskland gi}:l{ d erta l' for et år siden til innforelse av al::nindelig verneplikt idet det mente derved å skaffe sig mere ~&& respekt for siue meninger. Den 5konorniske isolering fyshland har være t utsatt for cfte!~ verdenskrigen blev i hoi grad forsterket efter at Tysl<.laud.Lom med de belt~ kjendte jodeleve og forholdet er litt oeiter litt blitt så tilspisset at selv engelske ledende poli tikkere fremholder al; det i1:ke kan fortsette på denne måte. men at man må gl Tyskland dets ga:nle kolonier tilbake. Tysklanc' vil imidlertid ikke ad krigersk vei skaffe sig sine kolonier. på den annen side ffieu~r det at det ikl~e vil mote ved noget forhandlingsbord om deu ne sa.k uten SOUl fullt likeberettiget og likerespektert part som de ovrige stormakter. For å demonstrere denne sin fulle suv.renitet har det derror besatt den demilitariserte Rihnlandsone med å la 19 bataljoner rykke inn
4 og står dor nu iult 36000 mann :loldater og politi i denna tidligere noisom trala sone. Sonen strekker sig fra grensen mot Frankrike og Belgien til 50 km. ost for Rihnon omfatter en befolkning på 14.7 mill.mennesker og ligger hj ertet e.v TY'sk)!].Lds industri i denne sone. Tyskla.'1d hevde r at ved denne besettelse på ingen måte truer den Belgiske eller Franske grense der foruten å være bemannet med over 100000 mann har voraens sterl::.oste befestninger. Besettelsen er kun å betrakte som et symbol p~, en gj envunnet suvcreni tet over hele det tuske rike. Snntidig moe' besettelsen erklærte Tyskland sig berett til ~ forhandle med Loøarno makterne d.v.s. Frankrike, Belgien,Italia eg England om en ikke-angrepspakt der skulde gjelde i 25 år. Fra,n"rikes innstilling til de ovennevnte skritt er folgcnde: Besettelsen av den demilitariserte sone betegnes so~ et brudd på inngått forpliktelse og forlanger derlor at straffebestemmelser skal trede i kraft mot ~yskland, bestem.:nelser der er tatt inn i IJocarno avtalen i tilfeide en av partene truer freden.frankrike hevde~ ennvider at den avsluttede avtale med Husl1::llld ikke strider mot Locarno traktaten og at det altså ikke har gitt Tyskland noen som helst grun;: til å bryte denne avtale,hvorfor det ha:r latt Locarno mukterne og Il'olkeforbundets råd innkalle for å behandle de skritt der bc5r ts,s. Forhandlingene finner i disse dage r stee. i London og er Tyskland innbudt til å delta i dissa. Resultatet av disse forhenlinger kan idag i.kke beste:nt i'orutsies man det <:il' helt sik1:0rt at de vil betegne et vendepunkt i europeisk storpolitikk. Det er sterke makter so:n arbeider for en ennu strengere isola.sjon s.v Tyskland og her går Frankrize ivrig sekundert av sovjetsamveldets representant hrr Litvinov og den lille entente i spissen. Sairer dissø vil det uvegerlig bety en fortsatt kapprustning som i lc5pet av forholdsvis kort tid vil fore til en n~ vordenskrig. på den annen side er der sterke r(5stersom hevder at man må gripe den forsonende hånd Tyskland har rakt Frankrike og de andre vesteuropeiske land og skaffe Gn avspenning 1 den jlsolasjonspolitikk som er drevet mot Tys~land. 4 ' Y 1 _cetililt Seirer
denna retning vil det bety ut verdensf~eden or sikret ialfald for de nærmeste 25 år og i danne tid kan gr~~nlaget for en varig verdensfred bygsos op. Hvis d~a O'cnn der sittar ved forhanlingsbo~det virkelig vil a.rbeide i fredons og forson:ngens ånd er muligheti3rnefor dets virkeliggjorelse me~et store.