Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Johan Hofstad Stiklestad allè 331 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AILWIG 2016/5174 Dato: 29.03.2017 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom:1721/29/1 Saksnr: 60/17 Godkjenning av plan for nydyrking på eiendommen 1721/29/1- Johan Hofstad Landbrukssjefen vedtak: Med hjemmel i "Forskrift om nydyrking" av 2.5.1997 og delegasjonsreglementet i Innherred samkommune gis Johan Hofstad med dette tillatelse til å nydyrke et areal på inntil ca. 47 dekar på eiendommen 1721/29/1. Godkjenning av plan for nydyrking gis på følgende vilkår: Det settes igjen 10 meter kantvegetasjon mot vassdrag med årssikker vassføring (her Brokskitbekken) og 2 meter kantvegetasjon mot vassdrag uten års sikker vassføring. Det skal etableres fangdammer i henhold til utarbeid plan for nydyrking fra Norsk Landbruksrådgivning. Dersom det skulle oppdages gjenstander eller andre spor som tyder på eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses umiddelbart og melding sendes sametinget og Fylkeskommunen omgående jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Det forutsettes at nydyrkingsarbeidet utføres i henhold de betingelser som høringsinstansene har gitt. Dersom det skal utføres terrenginngrep, er dette søknadspliktig etter Lov om forurensning, herunder bakkeplanering og Plan og bygningsloven. De krav som Forskrift om areal- og kulturlandskapstilskudd stiller etterfølges. Eventuell skogavvirkning skal være i samsvar med skogloven. For at arealet skal være søkbart i ordningene areal og kulturladskapstilskudd og regionalt miljøtilskudd, må arealet være oppmålt og godkjent, arealet skal være ferdig til høsting. Innherred samkommune har pr. d. d. frist for å melde inn areal til godkjenning, 1. mai det året hjemmelshaver mener at arealet er klart for høsting. Vedtaket er gyldig i tre år fra vedtaksdato, det vil si fram til 31.03.2020, med mulighet for utsettelse dersom arbeidet i vesentlig grad er ferdigstilt. Vedtaket kan påklages i hht til forvaltningsloven og forskrift om nydyrking. Klagefristen er tre uker etter at vedtaket er mottatt av parten i saken og klageinstans er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Vedlegg:
Innherred samkommune - Landbruk og naturforvaltningen Side 2 av 5 1 Søknad om godkjenning av plan for nydyrking - 1721/29/1 Stiklestad østre - Johan Hofstad 2 Kart 3 Markslag 1721/29/1 4 Markslag 1721/27/6 5 Uttalelse fra Sametinget til søknad om godkjenning av plan for nydyrking - 1721/29/1 Stiklestad østre 6 16_08535-2Verdal - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking på eiendommen Stiklestad østre Gnr 29 Bnr 1 - Kulturminnefaglig uttalelse 7 Uttalelse fra FM til plan for nydyrking på 1721/29/1 Stiklestad østre 8 Søknad om godkjenning av plan for nydyrking - 1721/29/1 Stiklestad østre - Johan Hofstad 10 Plan 11 Vedlegg lll- vurdering av om et vedlegg ll-tiltak kan få vesentlige virkninger Regelverk: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven): fastsatt av Jurist- og beredskapsdepartementet 10.februar 1967 Forskrift om nydyrking (nydyrkingsforskrifta): fastsatt av Landbruksdepartementet 2. mai 1997 Forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover: fastsatt av kgl.res 19.desember 2014 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven): fastsatt av klimaog miljødepartementet 19.juni 2009 Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften): Fastsatt ved kgl.res. 15. desember 2006 Saksopplysninger: Det søkes om godkjenning av plan for nydyrking på eiendommen 1721/29/1 på 57 dekar. Arealet er imidlertid endret noe i utarbeidet plan for nydyrking, slik at det per i dag søkes om å få nydyrket 47 dekar, 10 dekar mindre enn i søknaden. Eiendommen eies og drives av søker Johan Hofstad. Begrunnelsen for nydyrking er å styrke driftsgrunnlaget i nær tilknytning til driftssenteret. Det drives melkeproduksjon med framfôring av kalv, samt kornproduksjon på gårdsbruket. Arealet er tenkt brukt i gras- og kornproduksjon. Eiendommens totalareal er på 808 dekar, hvorav 250 dekar er fulldyrka. Resten er skogsareal, jorddekt fastmark, myr og annet areal. Arealet som er tenkt oppdyrka er i hovedsak skogsareal med et jordsmonn bestående av torv og marin leire. Tiltaket har vært på høring til aktuelle høringsparter. Det er kommet svar fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Sametinget og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Reindriftsavdelingen Vi har ingen merknader til søknaden. Miljøvernavdelingen Biologisk mangfold Fylkesmannen har, i henhold til naturmangfoldlovens 8, undersøkt om det omsøkte området har registreringer av viktige naturtyper eller rød- og svartlistede arter i kartinnsynsløsningene «Artskart», «Naturbase» og «Rovbase». Omsøkt nydyrking vil foregå i et område som er registrert som mulig rikmyr. Det er også registrert kalkrik berggrunn i området og det er derfor sannsynlig at det finnes biologiske verdier tilknyttet til det aktuelle
Innherred samkommune - Landbruk og naturforvaltningen Side 3 av 5 myrarealet. Myrene spiller også en viktig rolle i det globale karbonkretsløpet ved å lagre store mengder karbon. Drenering og oppdyrking av myr vil føre til endringer i myrens hydrologi, mikroklima, plante og dyreliv og fører til utslipp av klimagasser og dermed bidra til klimaendringer. Konsekvensutredning Det søkes om nydyrking av 50 dekar. Ved nydyrking over 50 dekar kan godkjenning ikke gis med mindre tiltaket er konsekvensutredet, jf. forskrift om nydyrking 6. Det bør, ut ifra lokal kunnskap, vurderes om det bør gjennomføres en naturtypekartlegging og kartlegging av rød og svartlistede arter i området, gjennom en slik konsekvensutredning. Dette gjelder spesielt for områdene registrert som mulig rikmyr. Vi viser også generelt til naturmangfoldlovens 8-12. Økologisk tilstand i vannforekomsten Det omsøkte området drenerer til Brokskitbekken, som i kartinnsynsløsningen «Vann-nett» er vurdert til å være i dårlig økologisk tilstand. Brokskitbekken ble sist undersøkt av NMBU i 2016 og bekken ble da vurdert til å være i svært dårlig økologisk tilstand basert på bunndyr. I forhold til laksefisk er Brokskitbekken vurdert til å være i dårlig tilstand. Vannforekomsten er derfor satt i risiko for ikke å oppnå god økologisk tilstand innen 2021, jf. vannforskriftens 8. Det er gjennom vannforvaltningsplanen ikke gitt unntak etter vannforskriftens 9 eller 10. Vannforskriftens 4 fastslår at «tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstenes skal ha minst god økologisk tilstand» Av 12 b) framgår at det kun er ved forringelse av miljøtilstanden fra svært god til god tilstand at det kan gjennomføres ny aktivitet. Vurderingen etter 12 skal foretas av sektormyndigheten. Avrenning fra landbruk er i «Vann-nett» vurdert til å påvirke den økologiske tilstanden i Brokskitbekken i stor grad. Nydyrka arealer vil normalt ha større arealavrenning enn skogsarealer og vil, etter vår vurdering, føre til økt næringstilsig og økt belastning på vannforekomsten og de biologiske elementene. Nye tiltak som medfører økt næringstilsig til Brokskitbekken vil, med dagens økologiske tilstand, være i strid med vannforskriftens 4 og 12. Konklusjon Vi mener at omsøkte nydyrking vil være et skritt i feil retning i forhold til å oppnå god økologisk tilstand i Brokskitbekken innen 2021 og fraråder nydyrkingen. Vi ber om å bli gjort kjent med utfallet av søknaden. Fylkeskommunen Vi viser til oversendt søknad om godkjenning av plan for nydyrking på Stiklestad østre gnr 29 bnr 1 i Verdal kommune. Søker er Johan Hofstad, og totalt omsøkt areal er 57 daa. Fylkeskommunen har undersøkt om tiltaket er i konflikt med kulturminnelovens (kml) 3, som gjelder automatisk freda kulturminner. Etter å ha søkt i arkiv og kulturminnedatabasen Askeladden og vurdert landskapet, kan vi ikke se at tiltaket vil være i konflikt med automatisk freda kulturminner, jf. også kml 8 første ledd. Vi har derfor ingen merknader til tiltaket. Det kan likevel fortsatt ligge ukjente automatisk freda kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot tiltaksområdet. Vi vil derfor minne om at dersom man i løpet av det videre arbeidet med tiltaket oppdager hittil ikke kjente kulturminner, krever vi at arbeidet
Innherred samkommune - Landbruk og naturforvaltningen Side 4 av 5 stanses og fylkeskommunen kontaktes, jf. kml 8 annet ledd. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Sametinget Etter vår vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til planforslaget. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda ifølge kml. 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. Vi gjør forøvrig oppmerksom på at denne uttalelsen bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune.. Vurdering: Vurdering etter Nydyrkingsforskriften I henhold til «Forskrift om nydyrking» skal det søkes om tillatelse til nydyrking. I 1 i forskriften står det: «Formålet med denne forskriften er å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur og kulturlandskap. Det skal legges vekt på hensynet til miljøverdier som biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbilde. Det skal samtidig legges vekt på å sikre driftsmessige gode løsninger.» Videre går det fram av forskriften at det er kommunen som skal godkjenne plan før det iverksettes nydyrkingsarbeid. 6 sier bl.a. at det mot vassdrag/bekk med års sikker vannføring skal settes igjen et vegetasjonsbelte på minst 6 m bredde. Fylkesmannens miljøvernavdeling har påpekt at omsøkt areal er over 50 dekar. Etter justeringer i plan for nydyrking er det omsøkt areal nå på ca 47 dekar. Forskrift om nydyrking 6 når godkjenning ikke kan gis, sier følgende: For nydyrking av areal over 50 dekar kan godkjenning ikke gis med mindre tiltaket er konsekvensutredet, jf. Forskrift 26.juni 2009 nr. 855 om konsekvensutredninger 3 første ledd bokstav e, jf. Vedlegg ll nr. 37. Jamfør forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover, 3 behandling av vedlegg ll-tiltak og krav til supplerende utredninger, og vedlegg ll, bokstav b) kan også mindre tiltak behandles etter 3 dersom det ikke kan utelukkes at tiltaket kan få vesentlig virkning for naturmangfoldet eller andre viktige miljøhensyn. På bakgrunn av dette har Innherred samkommune vurdert tiltaket opp mot vedlegg lll i eget vedlegg og konkluderer med at konsekvensutredning av tiltak IKKE er nødvendig (se vedlegg 11). Fylkesmannens miljøvernavdeling påpeker at vannforekomsten Brokskitbekken, som det omsøkte arealer drenerer til, er klassifisert med dårlig økologisk tilstand. Brokskitbekken ble undersøkt av NMBU i 2016, hvor bekken ble vurdert til å være i svært dårlig økologisk
Innherred samkommune - Landbruk og naturforvaltningen Side 5 av 5 tilstand basert på bunndyr. I forhold til laksefisk er bekken vurdert til å være i dårlig tilstand. Vannforekomsten er derfor satt i risiko for ikke å oppnå god økologisk tilstand innen 2021, jf. Vannforskriftens 8. Vannforskriftens 4 fastslår at «tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstenes skal ha minst god økologisk tilstand». Av 12 b) framgår at det kun er ved forringelse av miljøtilstanden fra svært god til god tilstand at det kan gjennomføres ny aktivitet. Vurderingen etter 12 skal foretas av sektormyndigheten. Avrenning fra landbruk vil påvirke den økologiske tilstanden til Brokskitbekken i stor grad. Nydyrkede arealer vil normalt ha større arealavrenning enn skogsarealer og vil kunne føre til økt næringstilsig og dermed øke belastningen på vannforekomsten. På bakgrunn av dette Fylkesmannen anser nydyrking for å være i strid med vannforskriftens 4 og 12, for å oppnå god økologisk tilstand i Leiråa innen 2021. Innherred samkommune har vært i dialog med Fylkesmannen for å avklare mulige avbøtende tiltak for nydyrkingen. Det signaliseres løsninger i form av å fastsette vilkår til en kantsone på 10 meter mot Brokskitbekken, samt at det utarbeides fangdammer for å begrense avrenningen av næringsstoffer. Innherred samkommune tar signalet til etterretning og fastsetter vilkår om 10 meter kantsone mot Brokskitbekken og at det anlegges 2 fangdammer i henhold til utarbeidet plan for nydyrking.. Vurdering etter Naturmangfoldloven Der er gjort oppslag i GINT-database for å eliminere forhold etter naturmangfoldlovens 8-12. Innherred Samkommune finner ingen forhold som tilsier et nydyrkingen ikke kan igangsettes. Vurdering av fare for kvikkleireskred eller fare for jord og flomskred. Etter oppslag i GINT-database kan ikke Innherred Samkommune se at plan for nydyrking berøres av kvikkleireområde eller fareområde for jord og flomskred. Innherred samkommune kan med bakgrunn i foranliggende vurderinger godkjenne søknad om plan for nydyrking som omsøkt, forutsatt at vilkår gitt i vedtak følges. Med hilsen Ailin Wigelius saksbehandler Kopi til: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer