RIM1. Notat ,... 1. Innledning. 2. Avklaringsbehov. Oppdrag: Holmen Eiendomsforvaltning ANS Dato:. 25. juni 2010

Like dokumenter
VEDLEGG 8 VEDLEGG 0LOM WHNQLVN UDSSRUW

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER

GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS

M U L T I C O N S U L T

FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS

Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus

NOTAT-O2-A MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER

Tiltaksplan for gang- og sykkelvei ved nye NSB-skolen

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN

NGU Rapport Miljøteknisk prøvetaking av gravemasser

DETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Mottakskrav til jord- og gravemasser og rivingsmasser, Franzefoss Pukk

Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

1 Innledning Dagens og Tidligere bruk av eiendommen Forventet forurensning Tiltak for planfase...3

Statens Vegvesen, Region Vest

Rapport. Tordenskioldsgate Sjøkanten AS. Miljøtekniske grunnundersøkelser OPPDRAGSGIVER EMNE

Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan

HAFTOR JOHNSENSGATE 36

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Sylvi Gaut. Reguleringsplan Workinnmarka B3-B5, behov for miljøgeologiske undersøkelser

Verdal kommune Ressurssenter Helse, omsorg og velferd

Tiltaksplan for forurenset grunn i forbindelse med fjernvarmeutbygging;

Haakon VII's gate 4, Trondheim

Utfordringer på Brakerøya og Lierstranda. Presentasjon til Fylkesmannens sitt møte den 15. oktober 2008

NOTAT. 1 Innledning. 2 Områdebeskrivelse og historikk 2.1. Områdebeskrivelse SAMMENDRAG

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:

RAPPORT. Grev Wedels plass, Drammen Miljøteknisk undersøkelse INNLEDENDE STUDIE Sendt til: Glitre Eiendom v/ Sven Mile

Forurenset grunn og avfall i bygge- og riveprosjekter. Guro Thue Unsgård og Anita Spjøtvold

Utvidelse av rv 110 Ørebekk-Simo, Fredrikstad kommune Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

Eksempler på grunnforurensningssaker. Stine Sæther & Yngvil Holt Skien 18. oktober 2012

RAPPORT. Tidligere tømmerlager, Peterson, Moss MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Sendt til: RMS Eiendom c/o Höegh Eiendom AS

Hvilken type masser leveres til massetipper?

Pålegg om å utarbeide tiltaksplan på land for eiendommen gnr. 68, bnr Eidsbotn, Karmøy kommune

SLUTTRAPPORT DRAMMEN YARD. Sendt til: Drammen Yard v/ Yngvar P. Berg RAPPORT. Rapport nummer

Flotmyr, Haugesund RAPPORT. Arkitektkontoret Brekke Helgeland Brekke AS. Orienterende miljøgeologiske grunnundersøkelser RIGm-RAP-001

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Raubekkgata 13. Stikkprøver forurenset grunn, vurdering mot grenseverdier.

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

Risikovurdering Slora, søndre del Skedsmo kommune

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer

1 Tomtealternativ Historikk Tomtealternativ Miljøprosjekt Nygården Betydning for alternativ 2...

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER

MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE GARTNERITOMT LINNÈSTRANDA 39

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

Forurenset grunn - innføring

Rapport. Statens Vegvesen avdeling Telemark. OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland. EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

RAPPORT Bussholdeplass ved Rema 1000 Lynghaugparken, Bergen

M U L T I C O N S U L T

multiconsult.no MILJØMILA 2014 Hvordan utarbeides en tiltaksplan for forurenset grunn? Iselin Johnsen, Multiconsult Tromsø

UTBYGGING GREÅKERVEIEN 123, SARPSBORG KOMMUNE

Miljøkartlegging. Bankgata ungdomsskole, Bodø

Bunker Oil AS, Hammerfest. Miljøgeologisk undersøkelse anbh ij eok. Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Forurensningsforskriften kapittel 2 - Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Anette Pettersen Fylkesmannen i Nordland

Månedsrapport. Månedsrapport November Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema November Notat nr. 11

Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan

Disponering av betongavfall

Eitrheimsvågen, Odda. Kundenavn: Odda Invest AS Oppdrag: Eitrheimsvågen, Odda RAPPORT MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE. Oppdragsnummer:

Reguleringsplan Ullvaren, Namsos kommune

Tillatelse til opprydning i grunnen på Skjelanger skyte- og øvingsfelt

GRUNNUNDERSØKELSE MILJØTEKNISK. Sagtomta Mysen MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Sendt til: Sagtomta Utvikling Mysen AS

Store mengder framtidig BA avfall og forurensede masser som kan og bør deponeres. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva

TILTAKSPLAN GUNNAR NILSENSGATE 1/6 FREDRIKSTAD KOMMUNE GUNNAR NILSENSGATE TILTAKSPLAN FOR GRAVING I FORURENSET GRUNN

Håndtering av bunnrenskmasser på ny E39 Svegatjørn-Rådal. Miljøringens temamøte, november 2017

Månedsrapport. Månedsrapport Mai Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema Mai Notat nr. 5. Til. Statens Vegvesen Region Øst

Varselet gjelder følgende lokalitet: ABB Brakerøya, Gnr.bnr 113/285 og 113/45 i Drammen kommune.

Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport

MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE VED EIKEILEN INDUSTRIOMRÅDE, ØYGARDEN KOMMUNE

Haakon VIIs gate 14, Trondheim

Forurenset grunn Spredning og kartlegging. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Håndtering av boreslam fra forurenset grunn. Norsk vannforening 16. januar 2017 Erlend Sørmo

R Skjermvegen friområde Miljøundersøkelser

Klassifisering av jord som farlig avfall Håndtering av krøllete regelverk. Miljøringen14. mars 2016 Marianne Seland

Paradis, Stavanger RAPPORT. Rom Eiendom AS. Miljøtekniske grunnundersøkelser. Resultater og risikovurdering OPPDRAGSGIVER EMNE

VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater

Nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad (SMS) Tiltaksplan stasjonsområdet syd

NOTAT FORURENSET GRUNN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

WAAGEDAMMEN. SAMMENFATTENDE SEDIMENTRAPPORT

Notat Madst Na Kej REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

RIVNING AV NÆRBØ MEIERI Søknad om tillatelse til håndtering av betongavfall etter forurensningsloven 11

Geotekniske undersøkelser RV.83 Harstadpakken, prosjekt nr:

Nytt dobbeltspor, SANDBUKTA MOSS SÅSTAD (SMS) Tiltaksplan Steinullbakken

TILTAKSPLAN FOR GRAVEARBEIDER ELVEKRYSSING SELLEBAKK - LISLEBY FREDRIKSTAD FJERNVARME AS

Rapport_. E18 GSV og rundkjøring Skøyen. Statens vegvesen Region øst. Miljøteknisk tiltaksplan OPPDRAGSGIVER EMNE

Transkript:

... UL.T.CONSU... T,... Notat RIM1 Oppdrag: Holmen Eiendomsforvaltning ANS Dato:. 25. juni 2010 Emne: Redegjørelse for grunnundersøkelser ved OppdLnr.: 120444 DrakaIHolmen Til: Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavd. Michel Brunes Berg Kopi: Holmen Eiendomsforvaltning ANS Knut Hogsnes Utarbeidet av: SteinarSæland Si9n':G Kontrollert av: Trygve Dekko Y Sign+~ _~ ~",~I Godkjent av: Trygve Dekko fw- Sogn.: -J1A~""".fr.-(fk~Jr.j Sammendrag: Tidligere utførte kartlegginger av forurensning på Holmen Eiendomsforvaltning ANS sin grunn anses som tilfredsstillende. Multiconsult mener at undersøkelsene dekker potensiell forurensning på området og er avklarende også for de problemstillinger som knytter seg til mulig spredning til Drammensfjorden. Notatet gir en kortfattet, oppsummerende situasjonsbeskrivelse av forurensningssituasjonen, og helserisiko vurderes ut fra Klifs nye veileder for risikovurdering og fastsettelse av tilstandsklasser. Forurensningstilstanden vurderes som akseptabel på området. Det gjelder også søndre del der det er påvist en større oljeforurensning, men det forutsetter at arealbruken eller dreneringsforholdene ikke endres. ssæ 1. Innledning Multiconsult har siden 2005 vært engasjert av Holmen Eiendomsforvaltning A S (HE) ved ABB AS og YIT Building Systems AS som miljøgeologisk rådgiver på grunnforurensning ved Draka Norsk Kabel AS (DNK) sitt anlegg på Holmen i Drammen (gnr.lbnr. 113/296 og 113/1003). Rådgivningen har bestått i kartlegging av forurensningstyper og -omfang i jord og grunnvann på bedriftsområdet, og vurdering av risiko for skade på helse og miljø ved at stoffene eksponeres eller spres til Drammensfjorden på en uakseptabel måte. Vurderingene er dokumentert i rapport nr. ] 13497-] av 2. juni 2005 til YLT Eiendomsdrift og nr. 115490-1 av 30. august 2006 til Basale Prosjekt Oslo AS. Rapportene er oversendt Fylkesmannen (FMBU). Forholdene er også utdypet i brev fra oss til Fylkesmannen 18. mars 20 IO(ref. 120444/ssæ). Den 10. mai 20 IOmøtte Multiconsult Fylkesmannen på bakgrunn av utsendt pålegg til HE av 4. februar 20 IO. Multiconsult møtte som faginstans på vegne av HE for å gjennomgå grunnlaget for pålegget og få bedre klarhet i Fylkesmannens behov. Dene notatet beskiver, utdyper og besvarer de spørsmål Fylkesmannen har hatt i saken og må også betraktes som en besvarelse av selve pålegget. otatet er gjennomgått og akseptert av Holmen Eiendomsforvaltning ANS. 2. Avklaringsbehov HE ble pålagt å gjennomføre risikovurdering av mulig spredning av forurensning i grunnen på eiendommen og til omgivelsene. Fylkesmannen vil også vite mer om konsekvensene for berørte arealer og resipient ved å la forurensingen ligge. Det måne innebære kartlegging av utbredelse og aktuelle eksponeringsveier for forurensingen og vurdering av ev. konflikter mellom påvist forurensning og aktiviteteribruk av området. Totalt sett ønsket fylkesmannen en vurdering av behov for videre tiltak. AS. Drammen Strømsø Torg 9 Postboks 2345 3003 Drammen Tel.: 31 302400 Fax: 31 302401 www.multiconsult.no

Gjennom undersøkelsene Multiconsult har utført på eiendommen mener vi de forholdene pålegget omtaler allerede er klarlagt, men: det kan likevel være at forholdene kan tydeliggjøres, noe vi ønsker med dette notatet. regelverk og prosedyrer for tilstandsvurdering er endret etter at undersøkelsene ble gjennomført. Vi sammenholder derfor det eksisterende datamaterialet med nye regler for vurdering av helsebaserte tilstandsklasser, som uttrykk for oppdatert risikovurdering av området. store utfyllinger på Holmen er blitt ferdigstilt etter at våre rapporter var skrevet. Det må tas hensyn til ved vurdering av spredningen fra området. 3. Undersøkelsesstrategi og -omfang Rapport nr. 113497-1 og 115490-1 redegjør for omfang og dekningsgrad av utførte undersøkelser. Tegning 113497-1.1 (oversendt FMBU etter møtet) viser en borplan over området med plassering av prøvepunktene SKD1 SKD13. Tegninger og kart over området er ikke med i dette notatet, så henvisninger styrkes ved å ha tilgang til underlagsrapportene. Prøvepunktene er plassert strategisk på hele tomta for å fange opp potensielle kilder til forurensning undersøkelse, bl.a. basert på en rapport fra Golder i 2002. Denne rapporten har det ikke vært mulig å framskaffe for Fylkesmannen nå, men resultatene fra rapporten er oppført på tegning 113497-1.1 sammen med våre innhentede opplysninger, ved anvisning av tanker, rørledninger, fabrikkanlegg mv. som potensielle forurensningskilder. Det ble ikke tatt prøver inne i fabrikkhallene eller av grunnen under med tanke på lekkasjer fra maskiner/ installasjoner, men prøvepunktene ute ble plassert for å fange opp mulig spredning av forurensning også fra bygningsmassen. Ved skovlboring ble det fra hvert prøvested (SKD-1 til SKD-13 i tabell 1 og 2) tatt ut prøver av typiske/mistenkelige jordmasser for å få et representativt bilde av forurensningen i ulike lag/horisonter. Prøveuttaket og -antallet baserer seg på registrert utseende, lukt og tekstur av massene, slik at hvert prøvepunkt blir beskrevet med sannsynlighet for forurensning. I området hvor det ble ansett som mest sannsynlig at det kunne foregå spredning til Drammensfjorden (mot tidligere Tronstadkaia), ble det satt ned brønner for oppfølgende prøvetaking av grunnvann. Vi anser at prøveomfanget (13 prøvesteder og 3 brønner) er tilstrekkelig for å vurdere forurensingsgraden i orienterende fase. Strategien baserte seg på at ev. påvist forurensning ville utløse utvidede undersøkelser hvis det var fare for uakseptabel helse- og spredningsrisiko. Slik oppfølging av undersøkelsene i 2005 dokumenteres i rapport nr. 115490-1 for søndre del ev området mellom jernbanespor/tankanlegg og Tronstadkaia. De oppfølgende undersøkelsene omfattet skovleboring på 8 steder (SK1 til SK8 i tabell 1 og 2) for å avgrense den påviste oljeforurensningen i rapport 113497-1. 4. Analyseparametere De utførte kjemiske analysene av jord- undersøkelsene. Analyse av tungmetaller, PAH, THC (olje) og PCB ble regnet å dekke alle aktuelle problemstillinger knyttet til området. 7 utvalgte prøver ble i tillegg analysert for benzen, toluen, etylbenzen og xylener (BTEX), og 2 prøver ble analysert for innhold av fritt cyanid, tilsetningsstoffer til olje/bensin, klorerte fenoler, klorerte løsemidler og pesticider. For å følge opp spørsmål reist av Fylkesmannen om bromerte flammehemmere kan ha vært brukt i kabelproduksjonen på Holmen (som ev. kilde til forurensning av Drammensfjorden), har DNK undersøkt og kan avkrefte det, bl.a. med grunnlag i dokumentasjon om dette og andre stoffer overfor SFT i 2006 og 2007. Multiconsult anser derfor analyseprogrammet som egnet til å fange opp potensiell forurensing på området, og at resultatene er representative for situasjonen., også i dag. 120444/ssæ 25. juni 2010 Side 2 av 6

5. Forurensningssituasjon I tabellene nedenfor er de viktigste analyseparametrene for jordprøvene sammenstilt med gjeldende helsebaserte tilstandsklasser i jord (Klif, TA2553/2009), Klifs gjeldende og med SFTs utgåtte normverdier for mest følsom arealbruk (før 1. juli 2009). Det generelle forurensningsbildet beskrives ved at det ble påvist høy til moderat oljekonsentrasjon i et 1-2 meter tykt lag på utelageret sørøst på området, nær jernbanesporene langs Svend Haugs gate. Oljen ble vurdert trolig å stamme fra søl ved lasting av jernbanevogner fra Statoils anlegg på naboeiendommen. På søndre del av eiendommen (ca. 12.500 m 2 ) lå dessuten et 1 3 m tykt, svart fyllmasselag som var svakt til moderat forurenset med PAH, kobber, bly og/eller sink. Grunnvannet i brønner i dette området inneholdt noe oppløst PAH og olje. Det ble ellers påvist svakt sinkforurenset fyllmasse rundt noen gamle husfundamenter (SKD-3) ved polymersiloene på nordøstsiden av fabrikken. Kadmium, krom og kvikksølv ble ikke påvist over naturlig bakgrunnsnivå på noen deler av eiendommen. Tabell 1. Innhold av tungmetaller (mg/kg tørrstoff) i prøver tatt i 2005 og 2006. Fargemerkede tilstandklasser er iht. Klif, TA2553/2009. Prøver < 1 m under terreng er merket brune. Prøve Dybde (m) A rsen (As) Bly (Pb) K admium (Cd) Kobber (Cu) K rom (C riii) K vikksølv (Hg) Nikkel (Ni) SK D-1 1,0-2,0 5 6 < 0,05 7 8 0,01 9 30 SK D-2 1,0-2,0 2,2 11 < 0,06 10 8 0,02 7 31 SK D-3 0-1,0 5 56 1,3 51 12 0,02 8 400 SK D-4 0-1,0 1,8 5 < 0,05 6 8 0,04 6 20 SK D-5 1,0-2,0 1,1 6 0,1 4 6 0,01 5 28 SK D-6 2,0-3,0 1,3 7 < 0,06 7 6 0,01 6 24 SK D-7 2,0-3,0 0,9 9 < 0,06 13 9 0,01 8 20 SK D-8 3,0-4,0 0,9 13 < 0,07 8 7 0,01 7 29 SK D-9 0-1,0 3,5 120 0,8 53 15 0,03 47 380 SK D-10 1,0-2,0 1,3 32 < 0,06 8 7 0,01 8 37 SK D-11 1,0-2,0 20 100 0,7 140 20 0,04 51 340 SK D-13 0,5-1,0 6 220 0,8 120 10 0,07 9 690 SK1 1,0-1,7 11 120 0,5 130 18 0,07 35 260 SK1 1,7-3,0 1,7 3,7 0,1 7 8 0,004 8 27 SK2 0,8-1,2 1,3 19 0,1 8 8 0,004 7 22 SK3 0,2-0,8 16 75 0,8 83 21 0,11 44 200 SK3 1,2-2,0 1,2 2,8 0,1 4 5,8 0,005 6 20 SK4 0,4-1,5 0,7 1,9 0,1 2 4,9 0,002 5 35 SK5 0,2-0,8 9,9 7,5 0,3 13 21 0,01 20 33 SK5 0,8-1,4 4,1 42 0,5 91 14 0,05 25 150 SK6 0,6-1,3 5 31 0,4 81 15 0,02 37 280 SK7 0,5-1,4 18 80 0,8 160 22 0,12 62 190 SK8 0,9-1,5 7 45 0,9 200 20 0,06 53 420 SK8 1,5-2,2 1,4 4,0 0,1 14 6,4 0,005 7 39 Sink (Zn) Klifs norm = tilst.-kl. 1 < 8 < 60 < 1,5 < 100 < 50 < 1 < 60 < 200 Tilst.-kl. 2 (god) 8-20 60-100 1,5-10 100-200 50-200 1-2 60-135 200-500 Tilst.-kl. 3 (moderat) 20-50 100-300 10-15 200-1000 200-500 2-4 135-200 500-1000 SFTs tidligere norm 2 60 3 100 25 1 50 100 120444/ssæ 25. juni 2010 Side 3 av 6

Ingen prøver inneholdt BTEX over deteksjonsgrensen, og det var heller ikke mulig å måle forholdstallene C 17 /pristan eller C 18 /fytan i prøvene. Det tyder på at oljen var sterkt nedbrutt. En prøve (SKD-10) var sterkt forurenset med en blanding av diesel og motorolje, og moderat forurenset med PAH. Cyanid, tilsetningsstoffer til olje/bensin, klorerte forbindelser og pesticider ble ikke påvist. Den oppfølgende undersøkelsen (rapport115490-1) hadde som formål å avgrense påvist forurensning i det svarte fyllmasselaget og olje på søndre del av området. Den svarte fyllmassen ligger 0,5 1 m under terreng, mellom overliggende ren, brun sand/grus og underliggende rene elveavsetninger, og anslås til å utgjøre ca. 12 500 m 3. Ut fra massesammensetningen og de viktigste forurensningsparametrene synes ikke forurensningen å være knyttet til DNKs virksomhet. Mest sannsynlig er det derimot tilførte fyllmasser i forbindelse med tidligere oppfyllingsarbeider. Det oljeforurensede området ble avgrenset ved 6 tilleggsprøvepunkter, hvor bare 2 (SK1 og SK7) påviste olje i beskjeden grad. Det ble derfor antatt at oljesøl fra jernbanesporet bare har spredt seg med grunnvannet i retning mot den tidligere Tronstadkaia. Undersøkelsen viser at oljeforurensningen er svært lokal og kan totalt omfatte i størrelsesorden 4 000 m 3 masse med varierende forurensningsgrad. Tabell 2. Konsentrasjon av THC (olje) og PAH og PCB (mg/kg tørrstoff). THC = totalt oljeinnhold: i.a. = ikke analysert. Fargemerkede tilstandklasser er iht. Klif, TA2553/2009. Prøver < 1 m under terreng er merket brune. Prøve Dybde (m) T H C C8- C10 T H C C10- C12 T H C C12- C16 T H C C16- C35 Sum PA H16 SK D-5 1,0-2,0 < 5 < 5 < 5 < 20 i.a. i.a. SK D-6 2,0-3,0 < 5 < 5 < 5 20 i.a. i.a. Sum PC B7 SK D-7 2,0-3,0 < 5 9 72 760 2,5 0,006 SK D-8 1,0-2,0 < 5 < 5 < 5 22 3,8 i.a. SK D-9 0-1,0 < 5 < 5 6 150 i.a. i.a. SK D-10 1,0-2,0 190 750 3 200 16 300 24 i.a. SK D-11 1,0-2,0 < 5 < 5 9 420 4,1 < 0,004 SK D-12 1,0-2,0 < 5 < 5 < 5 < 20 i.a. i.a. SK D-13 0,5-1,0 < 5 < 5 < 5 39 71 i.a. SK D-13 1,0-2,0 < 5 < 5 < 5 41 i.a. i.a. SK1 1,0-1,7 < 0,5 < 0,5 < 0,5 180 i.a. i.a. SK1 1,7-3,0 < 0,5 < 0,5 < 0,5 < 20 i.a. i.a. SK2 0,8-1,2 < 0,5 < 0,5 < 0,5 < 20 i.a. i.a. SK3 0,2-0,8 < 0,5 < 0,5 < 0,5 < 20 i.a. i.a. SK3 1,2-2,0 i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. SK4 0,4-1,5 < 0,5 < 0,5 < 0,5 < 20 i.a. i.a. SK5 0,2-0,8 i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. SK5 0,8-1,4 < 0,5 < 0,5 < 0,5 < 20 i.a. i.a. SK6 0,6-1,3 < 0,5 < 0,5 < 0,5 39 4,1 i.a. SK7 0,5-1,4 < 0,5 < 0,5 < 0,5 120 i.a. i.a. SK8 0,9-1,5 < 0,5 < 0,5 < 0,5 22 3,4 i.a. SK8 1,5-2,2 < 0,5 < 0,5 < 0,5 < 20 0,5 i.a. Klifs norm = tilst.-kl. 1 < 10 < 30 < 100 < 2 < 0,01 Tilst.-kl. 2 (god) 10 30-60 100-300 2-8 0,01-0,5 Tilst-.kl. 3 (moderat) 10-40 60-130 300-600 8-50 0,5-1 Tilst.-kl. 4 (dårlig) 40-50 130-300 600-2 000 50-150 1-5 Tilst.-kl. 5 (svært dårlig) 50-20 000 300-20 000 2 000-20 000 150-2 500 5-50 120444/ssæ 25. juni 2010 Side 4 av 6

6. Helsebasert risikovurdering 6.1 Tilstandsklasser Klifs tilstandsklasser ble innført i nye retningslinjer i desember 2009 og uttrykker helsebasert skaderisiko ved å bli eksponert for ulike typer forurensning. Risikoen uttrykkes i tillegg av retningslinjer for akseptabel forurensningsgrad ved ulike typer arealbruk, hvor det også differensieres mellom grunne masser (< 1 m under terreng) der forurensningen ligger mest utsatt, og dypere masser > 1 m under terreng. Undersøkelsene viser som tidligere beskrevet for tungmetaller (tabell 1) at massekvaliteten i hovedsak kan karakteriseres som meget god til god uavhengig av dyp. For bly og sink observeres på utelagerområdet i sør. Den organiske delen av forurensningen (tabell 2) er også konsentrert om utelageret på søndre del (jf. tegning 115490-1), knyttet til svarte fyllmasser og påvist oljeforurensning. Bortsett fra i kjerneområdet for oljeforurensningen består THC på området av tyngre alifater > C16. For forurensning som kan skyldes utslipp av fyringsolje/diesel er dette et tegn på at lettere alifater enten har dunstet bort eller blitt brutt ned, slik at bare tyngre og lite mobile fraksjoner blir liggende igjen., med forurensningen i størst grad knyttet til masser rundt grunnvannsnivå på > 1 m dyp under terreng. I kjerneområdet for forurensningen (SKD-10) ligger derimot THC i tilstands og omfatter også lettere alifatiske forbindelser (C8 C10, C10 C12 og C 12 C16). PAH er analysert i prøver fra området med svart fyllmasse. PAH-innholdet kvalifiserer til tilstandsklasse 2 Fyllmassene er også forurenset med kobber, sink og by, men det påvises ingen klar sammenheng mellom organiske forbindelser og uorganiske elementer i materialet. og massene er derfor ikke PCB-forurenset. 6.2 Arealbruk Eiendommen benyttes til industriformål, der Klifs veileder generelt aksepterer tilstands moderat forurenset), men tilstandsklasse 4 ( dårlig forurensningstilstand) aksepteres også dersom stoffene ikke spres til resipient på en uakseptabel måte. Fordi industriområder generelt er regulerte mht. tilgang, ferdsel, oppholdstid og HMS kan også tilstandsklasse 5 ( svært dårlig forurensningstilstand) aksepteres når nærmere risikovurdering viser at stoffene verken er i konflikt med helse eller skadelig spredning til miljøet. Ut fra dette er hoveddelen av eiendommen ikke forurenset ut over det akseptable. Utelagerområdet i sør peker seg heller ikke ut som problemområde med dagens arealbruk eller så lenge massene ligger i ro. Inngrep eller utbygging vil imidlertid utløse behov for tilleggsvurderinger for eksempel mht. disponering av forurensede gravemasser. Forurensningsgraden i kjerneområdet av oljeforurensningen er høy nok (tilstandsklasse 5) til at sanering må vurderes iversatt dersom dreneringsforholdene er eller endres slik at det skjer en uakseptabel spredning til Drammensfjorden. En slik sanering vil også måtte implisere tiltak under jernbanesporet hvor oljespillet skjedde. Dette området tilhører Drammen havn med Statoil Norge AS som driver av tankanlegget på sørsiden av jernbanesporet. 7. Spredning Klifs tilstandsklasser inkluderer ikke risiko for spredning av forurensning til resipient, med for eksempel grunnvann. Dette må vurderes bl.a. ut fra forurensningsstoffenes løselighet og mobilitet i vann, løsmas- 120444/ssæ 25. juni 2010 Side 5 av 6

senes korngradering og permeabilitet, og grunnvannets strømningsretning som resultat av naturlige gradienter og ev. ledningsnett som måtte påvirke strømningsforholdene. Undersøkelsene i 2005 og 2006 viste at løsmassene i det aktuelle området hadde stor evne til å holde forurensningen tilbake (stor retensjonskapasitet), slik at spredningen bare har vært lokal og begrenset i omfang. kortslutte" forurensningsspredningen mot Drammensfjorden via den tidligere Tronstadkaia (vårt brev til Fylkesmannen av 18. mars 2010). Kart og tegninger i arkivet til Drammen kommune viser at alle ledningstraséer i det aktuelle området går mer på tvers av naturlig spredningsretning enn langs (jf. kartutsnitt i brevet av 18. mars), og at de ligger grunnere enn normal grunnvannstand. Rør og ledninger inkludert omfyllingsmassene til disse kan ut fra dette ikke forventes å bidra til spredning av olje fra HEs eiendom. Arealet på Holmen har ekspandert gjennom flere utfyllinger. Siste utfylling utenfor Tronstadkaia forlenget avstanden ut til Drammensfjorden med ca. 100 m, slik at korteste strømningsvei fra det mest oljeforurensede området på HEs grunn til fjorden mot øst-sørøst er ca. 200 m. Sannsynligheten for at oljen kan nå fjorden ved spredning i løsmassene er derfor svært liten. Ut fra kriteriene for vurdering av tilstandsklasser mot arealbruk må derfor situasjonen beskrives som akseptabel på et industriområde. 8. Konklusjon Multiconsult har foretatt en ny gjennomgang av forurensningssituasjonen på Holmen Eiendomsforvaltnings bedriftsområde i lys av Fylkesmannens pålegg om risiko- og spredningsvurdering av eiendommen som grunnlag for vurdering av ev. behov for tiltak. Vi mener undersøkelsene i 2005 og 2005 er utført med en adekvat prøvetakingsstrategi når det gjelder valg av prøvesteder, prøveantall/-dyp og analyseparametere. Nærmere undersøkelser avkrefter dessuten at Draka Norsk Kabel AS har benyttet andre stoffer i sin produksjon enn de som måtte fanges opp av analyseprogrammet. Det gjelder for eksempel bromerte flammehemmere. En vurdering av analyseresultatene mot Klifs nye normverdier og veileder for risikovurdering (helsebaserte tilstandsklasser) innebærer at det ikke er noen helserisiko knyttet til området i dag, men på søndre del blir det registrert PAH og olje i grunnen som vil gjøre det nødvendig å vurdere situasjonen nærmere dersom det gjøres inngrep i bakken eller hvis arealbruken eller dreneringsforholdene rundt dette endres. Behov for tiltak må da også omfatte en opprydning under jernbanesporene der oljeutslippet i sin tid skjedde. Grunnforholdene er slik på sørområdet at sannsynligheten for spredning av olje til fjorden fra før har blitt vurdert som liten. En ny vurdering av ledningstraséene har styrket denne vurderingen. Siste utfylling i Drammensfjorden har ytterligere svekket sannsynligheten for spredning til fjorden, ved at avstanden til resipienten er økt med ca. 100 m. Med dagens arealbruk må derfor forurensningstilstanden på området sies å være akseptabel. 120444/ssæ 25. juni 2010 Side 6 av 6