Bunker Oil AS, Hammerfest. Miljøgeologisk undersøkelse anbh ij eok. Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.

Transkript

1 M U L T I C O N S U L T R a p p o r t Oppdrag: bmoppdragsnavn1 bmemne1 Emne: Miljøgeologisk undersøkelse bminit1 Rapport: 1. februar 2012 Bunker Oil AS, Hammerfest Oppdragsgiver: Bunker Oil AS Dato: 1. februar 2012 Oppdrag / Rapportnr / 1 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet av: Anne-Britt Haakseth Fag/Fagområde: Miljøgeologi Kontrollert av: Iselin Johnsen Ansvarlig enhet: Tromsø Godkjent av: Elin O. Kramvik Emneord: Olje, tungmetaller Sammendrag: Bunker Oil AS i Hammerfest har mottatt pålegg fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) om å gjennomføre en miljøgeologisk undersøkelse etter at det har blitt funnet tungmetaller (bly, kobber og sink) i sjøvannet like utfor tomta til Bunker Oil AS. Multiconsult AS er engasjert som rådgivende ingeniør i miljøgeologi for prosjektet, og har utført grunnundersøkelser på den aktuelle eiendommen. Foreliggende rapport inneholder resultater fra den miljøgeologiske undersøkelsen samt en risikovurdering med særlig hensyn på spredning. Under feltarbeidet ble det tatt jordprøver fra 7 sjakter, og 14 prøver ble innsendt til ALS for analyse av tungmetaller og PCB. 13 av prøvene ble i tillegg analysert for innhold av PAH, olje og BTEX. Resultatene er sammenlignet med Klima- og forurensningsdirektoratets (Klifs) tilstandsklasser for forurenset grunn. Det er påvist konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 5 av en eller flere miljøgifter i fire av de syv prøvegropene. Det er funnet forurensninger i alle prøvene. Iht. Klifs veileder for forurenset grunn må det utføres en risikovurdering med hensyn på spredning og helse ettersom det er påvist konsentrasjoner som overstiger Klifs krav til forurensning på industriområder. Dersom en slik risikovurdering ikke gjennomføres må massene fjernes og leveres til godkjent deponi. Helsebasert risikovurdering: I samråd med Klif er det ikke utført en fullstendig vurdering av helserisiko. Forutsetningen er at overflatemasser med forurensning i tilstandsklasse 5 graves opp og fjernes. Det antas imidlertid at det ikke vil være fare for helse på grunn av avsperret område. Avgasser fra oljeforurensning antas for ikke å være problematisk utendørs, samt at oppholdstid i ekspedisjonsbygget er lav. Det antas at det er god utlufting i eksisterende garasje/verksted. Spredningsbasert risikovurdering: Vurdering av spredning med vann- eller partikkeltransport viser at det er fare for spredning av olje i fri fase fra PG3 (2,2 m) og PG6 (2-2,5 m). Når det gjelder spredning av miljøgifter løst i vann, er det potensiell spredningsfare for kadmium, kobber, krom, bly og sink. Det anbefales å fjerne all blåsesand fra området, samt å skifte ut masser i områdene ved PG3, PG4 og PG6 dersom dette er mulig ut fra hensyn til stabilitet for eksisterende installasjoner anbh ij eok Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av MULTICONSULT AS, Tromsø Fiolveien Tromsø Tel.: Fax:

2 Bunker Oil AS, Hammerfest Miljøgeologisk undersøkelse M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning Påleggets innhold / undersøkelsesomfang Områdebeskrivelse og historikk Områdebeskrivelse Grunnforhold og hydrologi Historikk Tidligere undersøkelser Utførte undersøkelser Feltarbeid Feltbeskrivelse Laboratorieundersøkelser Vurdering av usikkerhet Analyseresultater Vurdering av forurensningssituasjon Risikovurdering Miljømål for området Helsebasert risikovurdering Spredningsbasert risikovurdering Spredning av lukt Spredning med vann/partikkeltransport Spredning løst i vann Konklusjon risikovurdering Tiltaksvurdering Sluttkommentar Vedlegg Vedlegg A Analysebevis fra ALS Laboratory Group Norway AS /anbh 1. februar 2012 Side 2 av 17

3 Bunker Oil AS, Hammerfest Miljøgeologisk undersøkelse M U L T I C O N S U L T 1. Innledning Gjennom en nasjonal satsning for å forbedre miljøtilstanden i noen av de mest forurensede fjordene og havnene i landet 1 er det utført flere miljøundersøkelser i Hammerfest havneområde. Eiendommen hvor Bunker Oil AS har sin virksomhet i Hammerfest kan være en mulig kilde til forurensning av olje og enkelte tungmetaller med spredning til sjø. I den forbindelse har Bunker Oil AS mottatt pålegg fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) om å gjennomføre en miljøgeologisk grunnundersøkelse av tomta. Multiconsult AS er engasjert som rådgivende ingeniør i miljøgeologi for prosjektet, og har utført miljøundersøkelser på den aktuelle tomta. Foreliggende rapport inneholder resultater fra den miljøgeologiske undersøkelsen samt en enkel vurdering av forurensningssituasjonen på området. Det er i tillegg gjort en risikovurdering med særlig hensyn på spredningsfare til Hammerfest havn. 1.1 Påleggets innhold / undersøkelsesomfang Vedtaket om pålegg om undersøkelse fra Klif (datert ) gir føringer for undersøkelsens innhold og omfang. Det går frem av pålegget at Bunker Oil AS Hammerfest er den ansvarlige for å gjennomføre undersøkelser på eiendommen og i sjøbunnen ved eiendommen. Undersøkelser på sjø omfattes ikke av denne rapporten. Pålegget krever at det gjøres undersøkelser med tilhørende risiko- og tiltaksvurdering, samt at prøvetaking og analyser skal gjøres i henhold til relevante norske eller internasjonale standarder. Vurderingene skal konkludere med om det er behov for tiltak på land og hvilke tiltak som anbefales. 2. Områdebeskrivelse og historikk 2.1 Områdebeskrivelse Bunker Oil AS ligger i Bøkkerveien 10 på Fugleneset i Hammerfest. Eiendommen har gnr/bnr 21/759. Tomta grenser til Hammerfest havn, og har ulike næringsbedrifter i nærheten. Tidligere har det vært skipsverft, fiskerinæring og verksted på tomter i nærheten, men nå er det stort sett næringsbygg, kontorbygg og skipshandel i tillegg til tankanlegget. Oversiktskart over Hammerfest er gitt i Figur 1. 1 Stortingsmelding nr. 14 Sammen for et giftfritt miljø /anbh 1. februar 2012 Side 3 av 17

4 Bunker Oil AS, Hammerfest Miljøgeologisk undersøkelse M U L T I C O N S U L T Figur 1: Oversiktskart over Hammerfest. Lokalisering av Bunker Oil AS er markert ved rød markering (kilde: Grunnforhold og hydrologi Den aktuelle eiendommen ligger omtrent på kote 2-3 på et område utfylt med grove sprengsteinsmasser. Overflatemasser består hovedsakelig av et ca 0,1 m lag med tettpakket grus og sand, og noen steder er det jord og gress på overflata. Det er tette dekker av asfalt på nordsiden av ekspedisjonsbygget, og betongfundamenter under og rundt de to største tankene (500 og 4000 m 3 ) på området, samt på et område hvor det tidligere har stått en annen 500 m 3 tank (Figur 3). Vann dreneres ut på bakken gjennom rør fra fundamenteringen og ut på bakken hvor det ikke er tette dekker (Figur 2). Tomta ligger ca m fra havet i øst. Det er ingen åpne bekker eller elver i området. Overvann vurderes å filtrere gjennom overflaten ned til grunnvann, som antas å ligge flukt på nivå med sjøen/tidevannet. I 2011 var det ca 800 nedbør i Hammerfest (kilde: Figur 2: Drenering av vann fra fundamentering /anbh 1. februar 2012 Side 4 av 17

5 Bunker Oil AS, Hammerfest Miljøgeologisk undersøkelse M U L T I C O N S U L T 2.3 Historikk Under en kildekartlegging som ble utført av Multiconsult AS (notat , datert 2. mars 2009) kom det frem at eiendommen var ei festetomt på Hammerfest kommunes eiendom 21/131 frem til 1958, og det var Hammerfest fiskeindustri som benyttet området. I 1958 ble tomta solgt til Trygve Nilsen, og i 1961 var det Mobil Oil AS som tok over tomta. I 1988 ble tomta utskilt fra bruksnummeret 131, og fikk sitt nåværende bruksnummer 759. Bunker Oil AS kjøpte tomta i 1992, og den tilhører i dag Bunker Invest AS. Fra 1964 til 1979 bestod tankanlegget av to dieseltanker på 500 m 3 hver. Tankene var lokalisert i den vestlige delen av eiendommen. Da den ene av disse tankene ble revet i 1979, ble det etablert en ny tank på 4000 m 3 nord på tomta. Betongfundamentet fra tanken som ble revet står fortsatt igjen på eiendommen. I 2002 ble det etablert to mindre tanker (12 m 3 og 15 m 3 ) i forbindelse med fyllingsautomat for diesel og parafin. Det har også vært lagret oljefat (200 liter) på tomta helt siden anleggets oppstart i Vedlikehold av tankene blir gjort jevnlig ved sandblåsing. I følge Jan Kleven fra Bunker Oil AS, ble tankene sandblåst senest i Det er to dieseltanker sør for ekspedisjonsbygget, og det er ei pumpe knyttet til den ene tanken. Tankene tilhører Bunker Oil AS, men står utenfor tomtegrensa. Plassering av nåværende tanker og tidligere tanker er vist på Figur Tidligere undersøkelser I 2005 gjorde Multiconsult AS en kartlegging av forurenset grunn/overflatejord i sjønære områder av Hammerfest by. Rapporten ( ) er datert 1. desember Tomta til Bunker Oil AS ble ikke direkte berørt i undersøkelsen, men det ble påvist forurensninger av tungmetaller, olje, PAH, PCB og TBT på nærliggende eiendommer. Kildekartleggingen fra 2009 (se kap. 2.3) indikerer at blant annet diesel og hydraulikkolje har blitt håndtert på eiendommen til Bunker Oil AS. Rambøll har på oppdrag fra Hammerfest kommune gjort undersøkelser i Hammerfest havn. Rapporten er fra mars/april 2011, og omhandler kildesporing av miljøgifter i Hammerfest Havn. I havna rett utfor Bunker Oil AS sin tomt, ble det observert oljefilm på havoverflata, og høye konsentrasjoner av oljeforbindelser i vannet (7935 µg/l alifater C 12 -C 35 ). Rambøll fant de høyeste konsentrasjonene av kobber, bly og sink i hele Hammerfest havn i vannprøver fra sjøen rett utfor Bunker Oil. 3. Utførte undersøkelser Som grunnlag for rapporten er det gjennomført feltundersøkelser med prøvetaking og analyse av innsamlede jordprøver på den aktuelle tomta. Prøvesjaktene ble gravd med gravemaskin. Feltarbeidet er utført i samsvar med prosedyrer blant annet gitt i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) sin veiledning TA-2553/2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, veiledning 99:01 Risikovurdering av forurenset grunn og 91:01 Veiledning for miljøtekniske grunnundersøkelser samt Multiconsults interne retningslinjer. 3.1 Feltarbeid Feltarbeidet og prøvetakingen ble utført 15. desember Været var overskyet og det regnet først på dagen. Det var kraftig vind, og ca 3-5 o C. Det var litt snø, is eller smeltevann på terrengoverflaten i enkelte områder. I tillegg ble det registrert opp til 0,5 m tele i grunnen /anbh 1. februar 2012 Side 5 av 17

6 Bunker Oil AS, Hammerfest Miljøgeologisk undersøkelse M U L T I C O N S U L T Tilstede under sjaktegravingen var gravemaskinfører fra entreprenør Viggo Eriksen AS, og to miljøgeologer fra Multiconsult AS. Det var i utgangspunktet planlagt prøvetaking i 8 sjakter, men på grunn av begrenset fremkommelighet på tomta og kabler eller rør i bakken ble det utført prøvetaking i 7 sjakter. Omtrentlig plassering av sjaktene er vist på Figur 3. Det ble ikke tatt noen prøver ved de to tankene som ligger sør for ekspedisjonsbygget (Figur 3) fordi dette ikke var en del av eiendommen som var pålagt å undersøke. Figur 3: Oversiktsbilde av tomta med omtrentlig plassering av prøvegropene. Tomtegrensa er markert med rødt (kilde for kart: Feltbeskrivelse Overflata på området bestod hovedsakelig av tettpakket grus og sand, og det var noen steder med gress og jord. Under topplaget var det grove sprengsteinsmasser med sand og grus. Generelt sett ble massene grovere med økende dybde. I deler av området ble det observert blåsesand på overflata (maks 2 cm tykkelse). Denne blåsesanden antas å være fra siste sandblåsing som ble gjort i /anbh 1. februar 2012 Side 6 av 17

7 Bunker Oil AS, Hammerfest Miljøgeologisk undersøkelse M U L T I C O N S U L T På tomta står det en 4000 m 3 tank og en 500 m 3 tank med diesel. I tillegg er det to mindre tanker (12 m 3 og 15 m 3 ) med diesel og parafin med tilhørende pumper. Påfylling til tankbilene foregår ved pumpe som ligger ved prøvegrop PG3. Det er ikke tette dekker i påfyllingsområdet. Ellers står det lagret en tilhenger, ei campingvogn, samt en del oljefat, paller, containere og rør på eiendommen. Gravedybden i prøvegropene varierte fra 1,2 m til ca 3 m, og gravingen ble stanset ved innrenning av vann eller ved fare for å skade installasjoner i nærheten. Prøvene er beskrevet i Tabell 1, med koordinater tatt ut fra kart. Figur 4 er et fotografi av deler av tomta med noen av prøvegropene markert. Figur 5 viser masser fra PG2 (2,3 m). Det var misfarging av overflatemasser ved PG3 og PG4 spesielt. Prøve Tabell 1: Oversikt over prøvegropene og beskrivelse av masser ved ulike dyp. Koordinater er gitt i UTM 32N. Koordinat nord Koordinat øst PG PG PG PG PG PG PG Dyp Beskrivelse 0 m (< 0,1 m) Blåsesandprøve som ble skrapet av overflata. Kun tatt prøve av selve blåsesandrestene. 0-1 m Jord, gress og grus på overflata. Noe sand og sprengstein. Litt tele i toppen. Ingen oljelukt. Tørre masser. 1-2 m Stein og grus. Noe sand og litt jord/røtter. Ingen oljelukt. Fuktige masser nederst. 2-3 m Stein og grus. Noe sand og litt jord/røtter. Ingen oljelukt. Fuktige masser. Våte sprengsteinsmasser. Kun litt sand og grus. Ingen oljelukt. Stans ved 3 m innrenning av vann. Det er ikke observert oljeskimmer på grunnvannsoverflata 0-1 m Sand, grus og noen røtter. En del store steiner. Ingen oljelukt. Tørre masser. 1-2 m Litt grovere masser. Mer stein. Noe sand og grus. Det var en trestokk i gropa som var inntrukket av olje. Ingen oljelukt av prøvemassene. 2-2,3 m Sand, grus og mye sprengstein. Oljelukt og synlige tegn til oljeforurensning. Fuktige masser. 2,3 m Prøve fra skjæret på gravemaskin. Mye olje i sand- og grusmasser. Kraftig oljelukt. Stans ved innrenning av vann. 0-1 m Noe oljesøl på overflata. Sand og grus og sprengstein. Ingen synlige tegn til olje i gravemassene, men litt oljelukt. 1-2 m Sand og grus. Skrot og gamle oljefat i massene. Oljelukt og synlige tegn til olje. Fuktige masser. 2,2 m Prøve fra skjæret på gravemaskin. Mye olje i sand og grus. Både lukt og misfarging av olje. Stans ved innrenning av vann. Prøvegropa er lokalisert mellom fyringsolje- og dieseltank. 0-1 m Masser av sand og litt grus. Litt misfarging av massene, kraftig oljelukt. Nesten tørre masser. Prøve fra skjæret på gravemaskin. Misfarget sand med lukt av olje. 1-1,2 m Nesten tørre masser. Stans på grunn av fare for undergraving av oljetanker. 0-1 m Grus og sprengstein. Noe sand. Ingen synlige tegn til forurensning. Ingen oljelukt. Tørre masser. 1-2 m Grovere masser. Stein og grus. Tørre masser. Ingen oljelukt eller synlige tegn til forurensning. 2-3 m Samme som 1-2 m. Litt fuktige masser. Stans ved innrenning av vann. 0-1 m Mest grus og stein. Kun litt sand. Svak lukt av olje. Ingen synlig misfarging. 1-2 m Grovere masser. Tørre masser med noe misfarging og svak oljelukt. Grus og stein, kun litt sand. 2-2,5 m Våre masser av sprengstein og sand. Svak oljelukt. Noe misfarging. 0-1 m Jord, røtter, sand og en del sprengstein. Ingen lukt eller misfarging av olje. Tørre masser. 1-2 m Grovere masser med sprengstein og noe sand. Ingen oljelukt eller misfarging. Fuktige masser /anbh 1. februar 2012 Side 7 av 17

8 Bunker Oil AS, Hammerfest Miljøgeologisk undersøkelse M U L T I C O N S U L T Figur 4: Bilde av deler av tomta med plassering av noen prøvegroper. Bildet er tatt fra sørvest mot nordøst. Figur 5: Masser fra ca 2,3 meters dyp i PG /anbh 1. februar 2012 Side 8 av 17

9 Bunker Oil AS, Hammerfest Miljøgeologisk undersøkelse M U L T I C O N S U L T 3.3 Laboratorieundersøkelser På bakgrunn av registreringer i felt ble 14 prøver fra undersøkelsen sendt inn til ALS Laboratory Group Norway AS for kjemisk analyse. Det ble analysert for innhold av tungmetaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink), olje (alifater C 8 - C 35 ), BTEX (bensen, toluen, etylbensen og xylener), PAH 16 (polysykliske aromatiske hydrokarboner) og PCB 7 (polyklorerte bifenyler). Laboratoriet er akkreditert for denne type analyser. Prøven som ble tatt av blåsesand på terrengoverflata, PG1 (< 0,1 m), ble kun analysert for tungmetaller og PCB 7. Det var ingen mistanke om olje på overflata. Humusrensing ble utført på prøver tatt i topplaget (ca 0-1 m) på grunn av forekomst av planterøtter og annet organisk materiale som kan gi utslag på oljeforbindelser under analyse. 3.4 Vurdering av usikkerhet Under prøvetakingen i desember var det kraftig vind som kan gjøre det vanskelig å registrere lukt av oljeprodukter fra massene. Ettersom prøvetakingen fant sted i midten av desember var det dårlige lysforhold i Hammerfest. Dette gjør det vanskelig å karakterisere massene, og bildene ble mørke. Usikkerhet i analysene er oppgitt i analysebevisene i Vedlegg A. 4. Analyseresultater Analysebevis fra laboratoriet er gitt i sin helhet i Vedlegg A. I Klifs veileder TA-2553/2009 er jord delt inn i 5 tilstandsklasser ut i fra forurensningsgrad, se Tabell 2. I veilederen benyttes tilstandsklasser som verktøy for å vurdere forurensningstilstanden i jordmassene. Inndelingen gir et uttrykk for hva forurensningsmyndighetene regner som god eller dårlig miljøtilstand, og bygger på en generell risikovurdering av human helse. Øvre grense i tilstandsklasse 1 (meget god) tilsvarer normverdien for ren jord, og utgjør ikke noen risiko for helse eller miljø. Øvre grense i tilstandsklasse 5 (svært dårlig) tilsvarer grensen for farlig avfall. De ulike tilstandsklassene gir også føringer for hvilke nivåer av miljøgifter i jord som kan aksepteres ved ulik arealbruk. Det er definert tre ulike arealbrukskategorier; boligområder, sentrumsområder, kontor og forretning, og industri og trafikkareal. Arealbrukskategoriene relaterer seg til hva det aktuelle området er regulert til. I områder med mindre følsom arealbruk, som for eksempel industri- og forretningsområder vil det kunne aksepteres grunn med høyere forurensingsgrad enn for områder med boliger og lekeplasser. For stoffer hvor det ikke er påvist konsentrasjon over deteksjonsgrensen, er tilstandsklassen vurdert ut fra en halvering av deteksjonsverdien. Tabell 2: Tilstandsklasser for forurenset grunn og beskrivelse av tilstand. Tilstandsklasse Beskrivelse av tilstand Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Øvre grense styres av Normverdi Helsebaserte akseptkriterier Helsebaserte akseptkriterier Helsebaserte akseptkriterier Nivå over er farlig avfall Analyseresultatene er sammenlignet med Klifs tilstandsklasser i Tabell 3. Det er benyttet samme fargekoder som vist i Tabell /anbh 1. februar 2012 Side 9 av 17

10 Organiske miljøgifter Tungmetaller Prøvenavn (dybde) PG1 (< 0,1 m) PG1 (0-1 m) PG1 (2-3 m) PG2 (0-1 m) PG2 (2-2,3 m) PG3 (0-1 m) PG3 (2,2 m) PG4 (0-1,2 m) PG5 (0-1 m) PG5 (2-3 m) PG6 (0-1 m) PG6 (2-2,5 m) PG7 (0-1 m) PG7 (1-2 m) Bunker Oil AS, Hammerfest Miljøgeologisk undersøkelse M U L T I C O N S U L T Tabell 3: Relevante analyseresultater, fargekodet iht. TA-2553, gitt i mg/kg tørrstoff. As 380 7,75 9,65 19,2 10,1 2,73 4,38 7,12 1,34 1,55 1,44 0,61 1,99 1,29 Cd 18,8 <0,1 0,05 0,41 0,25 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 Cr (total) ,6 16,6 31,2 15,3 34, ,6 75,5 27,8 47,1 35,9 13,4 Cu , ,1 77,5 77,4 33,2 82,6 58, ,3 25,6 Hg <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,44 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 Pb ,4 48,8 81, ,1 37, ,4 25,7 5,2 7,5 7,2 9,1 Ni ,5 15,8 28,9 19,9 36,5 37, ,3 49,4 29,6 43,7 44,3 15 Zn , , ,9 61, PCB 7 i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. B(a)p 1) - 0,021 0,448 0,005 2,25 0,019 0,204 0,374 0,19 0,596 0,073 2,58 0,556 1,55 PAH 16-0,26 6,2 0, ,9 4,1 4,3 2,6 8 0, ,5 15 Alifater (C 8-C 10) - <10 <10 <10 < <10 <10 <10 <10 <10 <10 Alifater (C 10-C 12) - <2 <2 < <2 < <2 <2 Alifater (C 12-C 35) BTEX 2) - 0,049 i.p. 0,23 i.p. 0,048 0,042 0,36 i.p. i.p. i.p. i.p. 0,01 i.p. < = mindre enn deteksjonsgrensen i.p. = ikke påvist - = ingen analyse 1) = B(a)p, benso(a)pyren, anses for å være den mest karsinogene av de 16 PAH-forbindelsene 2) = Bensen, toluen, etylbensen, xylener. Påviste verdier er Xylener bortsett fra PG7 (0-1 m) hvor det er påvist bensen. Analyse av krom er totalverdi av treverdig og seksverdig krom. Alle prøvene som er analysert overskrider normverdien (meget god miljøtilstand) for en eller flere parametere. Det ikke er påvist PCB 7 i noen av prøvene. For kvikksølv er det kun en prøve som har påvist konsentrasjon over deteksjonsgrensen, men ikke høyere enn tilstandsklasse 1. Prøven med blåsesand, PG1 (< 0,1 m), ble analysert for tungmetaller og PCB 7. Det ble ikke påvist PCB 7, men det er påvist konsentrasjoner som tilsvarer tilstandsklasse 5 for bly og sink og tilstandsklasse 4 for arsen, kadmium og kobber. Videre er det påvist konsentrasjoner av nikkel tilsvarende tilstandsklasse 3, og krom i tilstandsklasse 2. Det er kun kvikksølv som har konsentrasjon under deteksjonsgrensen, tilsvarende tilstandsklasse 1. Ser man bort fra prøven av blåsesanden på overflaten ved PG1 er det kun påvist konsentrasjoner av kobber og sink i tilstandsklasse 2 i 0-1 m dybde i denne prøvegropa. De øvrige parametrene i toppmassene (0-1 m) fra denne prøvegropa tilsvarer tilstandsklasse 1. I dypereliggende jord (2-3 m) i PG1 er det påvist konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 2 for arsen, benso(a)pyren, PAH 16 og alifater C 12 -C 35. I PG2 er det påvist innhold av kobber og sink tilsvarende tilstandsklasse 3, og arsen og bly i tilstandsklasse 3 i topplaget (0-1 m). For PG2 (2-2,3 m) er det påvist bly i tilstandsklasse 5, mens det er påvist arsen, kobber og sink i tilstandsklasse 2. Det er også påvist benso(a)pyren og PAH 16 i tilstandsklasse 3 i den dypereliggende prøven fra PG2. For de tyngre alifatene (C 12 - C 35 ) er disse påvist i tilstandsklasse 2 og 3 for henholdsvis topplaget og dypereliggende lag. I PG3 er det påvist innhold av olje både i topplaget og i dypereliggende lag. For alifater C 8 -C 10 er det påvist konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 3. For C 10 -C 12 er innholdet tilsvarende tilstandsklasse 4 i topplaget, og tilstandsklasse 5 i dypereliggende lag. Det er påvist konsentrasjoner i tilstandsklasse 5 for tyngre alifater (C /anbh 1. februar 2012 Side 10 av 17

11 Bunker Oil AS, Hammerfest Miljøgeologisk undersøkelse M U L T I C O N S U L T C 35 ) i begge prøvene fra PG3. Totalverdien av krom i den dypereliggende prøven i PG3 tilsvarende tilstandsklasse 3. Prøvegrop PG4 er lokalisert mellom en parafintank og en dieseltank. Det er påvist alifater C 12 - C 35, krom og bly i tilstandklasse 5. Lettere alifater (C 8 -C 10 og C 10 -C 12 ) er påvist i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 4. Det er påvist sink i nedre del av tilstandsklasse 2. Benso(a)pyren og PAH 16 er også påvist i tilstandsklasse 2. I PG5 er det påvist benso(a)pyren og PAH 16 i tilstandsklasse 2 og alifater C 12 -C 35 i tilstandsklasse 4 i topplaget. Prøven har innhold av krom tilsvarende tilstandsklasse 2 i dypereliggende lag, mens benso(a)pyren i klasse 3 i dypereliggende lag. I topplaget til prøvegrop PG6 er det kun alifater C 12 -C 35 som overskrider normverdien (tilstandsklasse 1), og påvist konsentrasjon er i tilstandsklasse 3. I dypereliggende lag er alifater C 12 -C 35 påvist i tilstandsklasse 5 og kobber, benso(a)pyren, PAH 16 og alifater C 10 -C 12 i tilstandsklasse 3. I prøvegrop PG7 er det påvist PAH over normverdi, dvs over tilstandsklasse 1. I topplaget er det påvist PAH 16 i tilstandsklasse 2 og benso(a)pyren i tilstandsklasse 3, mens for dypereliggende lag er konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 3 for begge disse parametrene. Figur 6 og 7 viser omtrentlig plassering av prøvegropene med høyeste påviste tilstandsklasse av henholdsvis organiske miljøgifter (PAH 16, B(a)p og alifater) og tungmetaller i topplaget (ca 0-1 m) og dypereliggende lag (under 1 m) markert. Figur 6: Kart med omtrentlig plassering av prøvegropene og høyeste påviste tilstandsklasser av organiske miljøgifter /anbh 1. februar 2012 Side 11 av 17

12 Bunker Oil AS, Hammerfest Miljøgeologisk undersøkelse M U L T I C O N S U L T Figur 7: Kart med omtrentlig plassering av prøvegropene og høyeste påviste tilstandsklasser av tungmetaller. 5. Vurdering av forurensningssituasjon I følge Klif inngår arealbruken tankanlegg i arealbrukskategorien Industri og trafikkareal. Det undersøkte området skal også i fremtiden benyttes til tankanlegg. Tabell 3 viser hvilke tilstandsklasser som kan aksepteres for industri i følge Klifs veileder om forurenset grunn (TA- 2553/2009). Tabell 3: Sammenheng mellom arealbruk og tilstandsklasser i ulike dyp. Planlagt areabruk Tilstandsklasse i toppjord (0-1 m) Tilstandsklasse i dypereliggende jord (>1 m) Industri og trafikkareal Tilstandsklasse 3 eller lavere. Tilstandsklasse 4 kan aksepteres, hvis det ved risikovurdering av spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabel. Tilstandsklasse 3 eller lavere. Tilstandsklasse 4 kan aksepteres hvis det ved risikovurdering av spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabel. Tilstandsklasse 5 kan aksepteres hvis det ved risikovurdering av både helse og spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabel. Det er påvist innhold over normverdi av en eller flere av de analyserte parametrene i alle prøvegropene på området. I toppjord (0-1 m) er det akseptabelt med tilstandsklasse 3 eller lavere uten at det må gjøres risikovurdering eller tiltak. Det er påvist konsentrasjoner tilsvarende både tilstandsklasse 4 og 5 i det undersøkte området, noe som innebærer at det må gjøres en risikovurdering for masser med forurensning i tilstandsklasse 4. For masser med forurensning i tilstandsklasse 5 i toppjord må det utføres tiltak som for eksempel oppgraving og levering til godkjent deponi /anbh 1. februar 2012 Side 12 av 17

13 Bunker Oil AS, Hammerfest Miljøgeologisk undersøkelse M U L T I C O N S U L T For masser med konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 4 anbefales det at det gjøres en risikovurdering med hensyn på spredning. Dersom denne risikovurderingen konkluderer med at det ikke er fare for spredning, kan massene ligge eller omdisponeres på eiendommen. Men dersom det er risiko for spredning, må tiltak iverksettes. All blåsesand som ligger på overflata må fjernes ettersom det er påvist konsentrasjoner av tungmetaller tilsvarende tilstandsklasse 5. Det anbefales at dette gjøres til våren/sommeren når snøen er smeltet og lysforholdene er gode. Det er kun tatt prøve av blåsesand ved prøvegrop PG1, men det utelukkes ikke at det kan være blåsesand flere steder, og spesielt rundt den store tanken. På grunn av dårlige lysforhold, is/snø og lagring av diverse på eiendommen under feltarbeidet ble det ikke observert blåsesand flere steder, men blåsesanden kan være spredd utover området. Det er påvist innhold av bly og krom i tilstandsklasse 5 i PG4, samt bly i klasse 5 i dypereliggende lag i PG2. Det er ikke håndtert blyholdig bensin på området, så det er mulig at dette er forurensning fra tidligere virksomhet, eller avrenning fra blåsesand som har trukket ned i grunnen. Ettersom det er påvist konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 5 for både tungmetaller og olje i dypereliggende lag på eiendommen, anbefales det at det utarbeides en risikovurdering med hensyn på spredning og helse dersom massene skal bli liggende på eiendommen. Dersom en slik risikovurdering viser fare for helse og spredning, må det utføres tiltak. 6. Risikovurdering Risiko uttrykker sannsynligheten for at en uønsket hendelse inntreffer og konsekvensen av at den skjer. I en grunnforurensningssak vurderes risikoen for påvirkning fra en forurensing mot aktiviteter i influensområdet. Det overordnede målet med en risikovurdering er å forhindre at mennesker, dyr eller økosystemer direkte eller som følge av spredning skal eksponeres for skadelige konsentrasjoner av miljøgifter, samtidig som man ønsker å unngå at masser med stoffkonsentrasjoner ubetydelig over normverdiene (over tilstandsklasse 1) må behandles som forurensede masser i områder der den aktuelle stoffkonsentrasjonen ikke har noen praktisk betydning. Masser med innhold av én eller flere miljøgifter over normverdiene klassifiseres som forurenset. Dette innebærer at det kan være spredningsfare fra massene, og at det blant annet kreves særskilt tillatelse til å grave i og disponere massene. For konsentrasjoner lavere enn analysemetodens deteksjonsgrense er det benyttet verdier som er halve deteksjonsgrensen. En risikovurdering utføres vanligvis i flere trinn, med økende grad av kompleksitet og detaljering. Trinn 1 består i å sammenligne målte konsentrasjoner med Klifs tilstandsklasser mot arealbruk. Dette er beskrevet i kapittel 4 og 5. Dersom akseptert tilstandsklasse for aktuell arealbruk overskrides, skal det utføres en trinn 2 risikovurdering (jf. Klifs veileder Helsebaserte tilstandsklasse for forurenset grunn, TA- 2553/2009). Trinn 2 er en stedsspesifikk vurdering, og består av to deler; en helsebasert risikovurdering, og en spredningsbasert risikovurdering. Utarbeidelsen skjer med bakgrunn i identifiserte kilder, eksponeringsveier, spredningsveier og resipienter. Den stedsspesifikke risikovurderingen utføres i tråd med Klifs veileder 99:01 Risikovurdering av forurenset grunn /anbh 1. februar 2012 Side 13 av 17

14 Bunker Oil AS, Hammerfest Miljøgeologisk undersøkelse M U L T I C O N S U L T 6.1 Miljømål for området Nåværende og fremtidig arealbruk er tankanlegg (Klifs kategori: Industri- og trafikkareal). Derfor defineres følgende miljømål: 1) Forurensningen skal ikke medføre helsefare eller ha andre negative miljøkonsekvenser for brukere av eiendommen. 2) Forurensning i grunnen skal ikke kunne spres til andre eiendommer, eller til nærmeste resipient (Hammerfest havn), og forringe vannkvaliteten der. 6.2 Helsebasert risikovurdering I følge Hilde B. Keilen hos Klif er det viktig at det gjøres en risikovurdering særlig med hensyn på spredning, og det er av den grunn ikke gjort en fullstendig vurdering av helserisiko. Det forutsettes at overflatemasser med innhold av miljøgifter i tilstandsklasse 5 fjernes slik at ingen blir direkte eksponert for forurensningen. Damp eller avgass fra oljeforurensningen antas for ikke å være et problem utendørs, og innendørs i ekspedisjonsbygget vil oppholdstiden for mennesker være lav. Tomta hvor Bunker Oil AS har sin virksomhet er inngjerdet og avsperret for allmenn ferdsel, og vil dermed utgjøre minimal risiko for helse generelt. 6.3 Spredningsbasert risikovurdering I henhold til Klifs veileder TA-2553/2009 skal det ikke gjøres risikovurdering dersom jorda har konsentrasjoner av miljøgifter tilsvarende tilstandsklasse 3 eller lavere. Det er imidlertid påvist konsentrasjoner over dette. Forbindelser som er påvist i tilstandsklasse 4 og 5 er tungmetallene arsen, kadmium, krom, kobber, bly og sink, og alifatene C 8 -C 10, C 10 -C 12 og C 12 -C 35. Løsmassene på eiendommen er relativt homogene med hovedsakelig grove sprengsteinsmasser med noe løsmasser av sand og gras under tettpakket sand og grus. Lite finstoff i massene reduserer evnen til å holde på forurensninger, men massene vil i noen grad kunne hindre spredning på grunn av absorpsjon. Det er ikke tatt hensyn til biologisk nedbrytning og absorpsjon i disse vurderingene Spredning av lukt Dersom det skal graves i de forurensede massene vil det mest sannsynlig bli lukt av olje i området. Lukten vil avta dersom gropa får stå åpen og lufte seg, men det anbefales bruk av exsikre vifter eller egnet verneutstyr for de som skal arbeide i området. Nedbrytning av oljeprodukter ved tilstrekkelig tilgang til oksygen vil normalt ikke føre til dannelse av illeluktende eller farlige stoffer Spredning med vann/partikkeltransport Nærmeste resipient til den undersøkte eiendommen er Hammerfest havn. Det er ca m fra tomtegrensen i øst og ca m fra tomtegrensen i vest. Det antas at forurensningen av påviste alifater (C 10 -C 35 ) er diesel, men dette er ikke bekreftet ved laboratorieanalyser. Retensjonsverdier fra Concawe, 1979 (rapport nr. 3/79) blir benyttet for å kunne si noe om hvilke konsentrasjoner av diesel ulike massetyper kan holde på. Dersom masser over vannstanden overstiger konsentrasjonen til retensjonsverdien, vil det kunne forekomme spredning til grunnvann og/eller sjø. I denne undersøkelsen er det i stor grad masser av grov sand og grus som er prøvetatt /anbh 1. februar 2012 Side 14 av 17

15 Bunker Oil AS, Hammerfest Miljøgeologisk undersøkelse M U L T I C O N S U L T Retensjonsverdien til diesel i grov sand/grus er 3800 mg/kg. Oljekonsentrasjoner (Alifater C 10 - C 35 ) over dette vil gi potensial for spredning i fri fase til grunnvann/sjø. Tabell 4 viser prøver hvor det er påvist konsentrasjon av alifater (C 10 -C 35 ) i tilstandsklasse 5 og om disse overstiger retensjonsverdien for grov sand/ grus. Prøver som overstiger retensjonsverdien er markert med rødt. Tabell 4: Konsentrasjon av alifater (C 10 -C 35 ) er sammenlignet med retensjonsverdien for diesel i grov sand/grus (3800 mg/kg). Prøve Sum alifater (C 10 -C 35 ) Overstiger (mg/kg) retensjonsverdien PG3 (0-1 m) 3304 Nei PG3 (2,2 m) 8257 Ja PG4 (0-1,2 m) 2892 Nei PG6 (2-2,5 m) 5040 Ja To av prøvene (PG3 (2,2 m) og PG6 (2-2,5 m)) har påvist innhold av alifater (C 10 -C 35 ) som overstiger retensjonsverdien. Det betyr at det er potensiell fare for spredning av olje i fri fase fra disse områdene Spredning løst i vann For å belyse om eventuell spredning kan utgjøre en risiko for det økologiske livet i resipienten Hammerfest havn er det utført enkle spredningsberegninger. Beregningene tar utgangspunkt i kjente PNEC-verdier (predicted no-effect concentration) for sjøvann. Forurensningen på eiendommen vil ha følgende spredningsmekanismer: 3) Forurensningen er knyttet til jordpartikler og vil gradvis løses i porevannet som er i kontakt med jordpartiklene. 4) I jorden er det også fritt vann (sigevann) som siger mellom jordpartiklene og porevannet, og sigevannet er delvis i kontakt med porevannet. Forurensning i porevannet vil derfor gravis spres via sigevannet til grunnvannet ved diffusjon og mekanisk fortynning. 5) Grunnvannet vil på vei mot resipienten fortynnes av annet grunnvann som infiltrerer i grunnen oppstrøms, nedstrøms og til siden for kildeområdet. Det tas ikke hensyn til om det skjer nedbrytning eller adsorpsjon av forurensningskomponenter i grunnen mellom forurensningskilden og resipienten. 6) Der grunnvannet kommer ut i resipienten vil fortynningen av grunnvannet avhenge av vannstrømningen i området. For å beregne utslipp til Hammerfest havn benyttes en fortynningsfaktor som er beskrevet i Tabell 5. Tabell 5: Fortynningsfaktorer fra porevann til sjøvannet i Hammerfest havn. Spredningsveg Kommentar Fortynningsfaktor Fortynning fra porevann til grunnvann Fortynning av grunnvann før utløp til sjø Fortynning i Hammerfest havn Det vil foregå en fortynning av konsentrasjonene ved overgang fra porevann til grunnvann. Denne fortynningen er vanligvis 8-12 ganger ved sand/grus fraksjon Det forutsettes kun en gjennomsnittlig fortynning på 2 som følge av tilsig av rent vann fra omkringliggende arealer og rene områder, da området har kort avstand til sjøen. I følge Klifs-veileder 99:01 bør det benyttes en fortynningsfaktor på grunn av tidevannsforskjeller og strøm i sjøen for å vurdere strandsoneeffekter på organismer som lever i utstrømningssonen Samlet fortynningsfaktor (multiplisert) /anbh 1. februar 2012 Side 15 av 17

16 Bunker Oil AS, Hammerfest Miljøgeologisk undersøkelse M U L T I C O N S U L T Tabell 6 viser PNEC-verdier for resipienten, adsorpsjonsfaktor/fasefordelingskoeffisient mellom jord og vann (k d ) samt nye beregnede akseptkriterier. De nye akseptkriteriene er beregnet ved bruk av følgende formel: Akseptkriterie = PNEC x fortynningsfaktor x k d De nye akseptkriteriene er sammenlignet med påviste maksimalverdier i de analyserte jordprøvene fra Bunker Oil AS sin tomt. Konsentrasjoner som overstiger de nye akseptkriteriene er skyggelagt. For akseptkriterier som faller under tilstandsklasse 4, er verdien for nedre del av tilstandsklasse 4 gitt i parentes ettersom Klifs veileder tilsier at det normalt ikke er spredningsfare ved konsentrasjoner lavere enn øvre grense til tilstandsklasse 3. For prøver som har konsentrasjoner i tilstandsklasse 3 eller lavere, er det ikke krav om vurdering av risiko. Selv om konsentrasjoner overstiger de nye akseptkriteriene vil de ikke vurderes dersom de er under tilstandsklasse 4 i hht. TA-2553/2010. Tabell 6: Nye spredningsbaserte akseptkriterier for aktuelle parametere i jord. Stoff PNEC-verdi * (mg/l) k d * (l/kg) Beregnet akseptkriterium, (mg/kg TS) fortynningsfaktor 480 Tilsvarende tilstandsklasse Målt maks. jordkonsentrasjon (mg/kg) As 0, Cd 0, , ,8 Cr (III) 0, Cu ** 0, Hg 0, ,52 5 0,44 Pb 0, , Ni 0, , Zn 0, , PCB 7 0, ,8 4 i.p. B(a)p 0, ,6 5 *** 2,52 PAH 16 0, , Alifater (C 8 -C 10 ) 0, Alifater (C 10 -C 12 ) *** 408 Alifater (C 12 -C 35 ) *** 7850 i.p. = ikke påvist * = verdier hentet fra Aquateam (rapport nr datert ). ** = for kobber er verdien for PNEC og k d hentet fra Statsbyggrapport (2002) på grunn av verdi under normverdi ved bruk av Aquateams verdier, noe som er svært konservativt. *** = over grense for farlig avfall. Tabellen viser at flere av tungmetallene overstiger beregnet akseptkriterium i jord. Dette gjelder for kadmium, krom, kobber, bly og sink. For disse vil det være potensiell spredningsfare løst i vann. Hvis blåsesand fjernes vil de nye beregnede akseptkriteriene for kadmium, kobber og sink være overholdt. Fjerning av blåsesanden vil føre til at alle tungmetallene utenom krom og bly er under tilstandsklasse 4. Krom og bly er påvist i tilstandsklasse 5 i dypereliggende lag i PG2 samt i prøvegrop PG4. Olje overstiger ikke akseptkriteriene, og representerer ingen fare for spredning løst i vann til resipienten /anbh 1. februar 2012 Side 16 av 17

17 Bunker Oil AS, Hammerfest Miljøgeologisk undersøkelse M U L T I C O N S U L T 6.4 Konklusjon risikovurdering Det forutsettes at masser med forurensning i tilstandsklasse 5 i topplaget blir fjernet. Det er av den grunn ikke gjennomført en helsebasert risikovurdering. Med hensyn på helse vil det ikke være noen betydelig fare ved å la massene i dypereliggende lag (< 1 m) bli liggende på tomta, og miljømål 1 vil dermed være oppfylt. Spredningsbasert risikovurdering konkluderer med at det er fare for spredning av krom og bly løst i vann, selv etter fjerning av blåsesand på terrengoverflata. Det er også en viss fare for spredning av olje i fri fase. Miljømål 2 er ikke oppfylt for alle stoffene. 7. Tiltaksvurdering For å oppnå miljømål 2 for området, må det gjøres tiltak på tomta til Bunker Oil AS. For å hindre spredning av kadmium, kobber og sink løst i vann, må all blåsesand som ligger på terrengoverflata fjernes fra tomta. På grunn av fare for helse og spredning må masser med påvist miljøgiftkonsentrasjoner i tilstandsklasse 5 i toppjord graves opp og fraktes til godkjent deponi iht. forurensningsforskriften. I tillegg må masser i tilstandsklasse 4 i toppjord fjernes på grunn av fare for spredning. Dette gjelder masser ved PG3, rundt og mellom de to små dagtankene (12 m 3 og 15 m 3 ) ved PG4, samt området ved PG6. På grunn av fremkommelighet ved de to dagtankene kan dette bli noe problematisk, og tankene bør evt. fjernes eller sikres på annen måte før eventuelt gravearbeid kan starte. Siden det er påvist spredningsfare av bly i dypere lag fra PG2 (< 2 m), anbefales det i utgangspunktet at massene fjernes. dersom dette er mulig mht. fundamentering til den store tanken. Det er tatt prøver nedstrøms PG2 hvor det ikke er påvist like høyt innhold av bly. Dette indikerer at forurensningen er avgrenset nedstrøms og ikke spres til resisipienten Hammerfest havn. På grunn av fremkommelighet oppstrøms for PG2 ble det ikke tatt prøver der. Det anbefales at det tas kontrollprøver av området etter tiltak er utført. 8. Sluttkommentar Det understrekes at undersøkelsen er basert på stikkprøver. Det kan derfor ikke utelukkes at det finnes områder med lokalt høyere konsentrasjoner enn det som er påvist i denne undersøkelsen. Dersom det skal graves i massene på tomta må det lages en tiltaksplan for graving i og håndtering av forurensede masser på eiendommen /anbh 1. februar 2012 Side 17 av 17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34