Dimensjonering av fleretasjes trehus Harald Landrø, Tresenteret
Mange takk til Sigurd Eide, Treteknisk Rune Abrahamsen, Sweco Kristine Nore, Moelven Massivtre For bruk av bilder og tekst som underlag til denne presentasjonen
Beregningsregler for Trekonstruksjoner TEK Paragraf 6-1 Bruk av Norsk Standard eller som beskrevet i en Europeisk Teknisk Godkjenning med retningslinjer gir dette tilstrekkelig dokumentasjon på oppgitte egenskaper og ytelser. Slik dokumentasjon skal godtas. Sikkerhetsnivå bestemmes, (kontraktsfestes) NS-EN 1990:2002 +NA:2008 Eurocode: Grunnlag for prosjektering av Konstruksjoner
Beregningsregler for Trekonstruksjoner NS-EN 1990 Norsk Standard NS-EN 1990:2002+NA:2008 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner Pålitelighetsklasse. Lastfaktorer NS-EN 1991-1 Eurocode 1 laster Del 1-1: Allmenne laster, Egenvekt, nyttelast bygninger. Del 1-3: Allmenne laster, Snølaster Del 1-4: Allmenne laster, Vindlaster NS-EN 1995-1 Eurocode5 Trekonstruksjoner Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger Del 1-2: Brann
Beregningsregler for Trekonstruksjoner NBI Byggdetaljblader 520.222 Bjelker i tre, dimensjonering 520.233 Søyler i tre, dimensjonering Skivekonstruksjoner av tre Treteknisk institutt Håndbok: Mekaniske treforbindelsesmidler Håndbok: Bygge med massivtreelementer
Dimensjonering Alle kapasiteter oppgitt som: Karakteristisk kapasitet Dimensjonerende kapasitet: Karakteristiske fastheter trematerialer: - NS-EN 338 Heltre - NS-EN 1194 Limtre
NBI 520.222 Bjelker av tre. Dimensjonering
NBI 520.233 Søyler av tre. Dimensjonering
NBI 520.238 Skivekonstruksjoner av tre
Oppslagsverk Håndbok Treteknisk
Generelt om tre som konstruksjonsmateriale Stor styrke i forhold til vekt Lett å skaffe, frakte og bearbeide Krever små ressurser og energi Brennbart Miljøvennlig (fornybart, binder CO2) Sopp, råte, og insektsangrep Stor spredning i fys. egenskaper Anisotropt Dimensjonsendringer
Konstruksjonstyper Bindingsverket Kan brukes i alle klimaklasser En arv fra tiden med knappe skogressurser Velutviklet Enkle midler Lite aktuelt for høye trehus
Konstruksjonstyper Bjelker og søyler Tyngre konstruksjon Industri (Limtre) Kan fungere for høybygg
Konstruksjonstyper Massivtre 4 etasjers bolig Røa, Oslo 2009
Barentshus
Barentshus
Fleretasjes trehus. Hva er det? - Betyr det at man MÅ bruke tre overalt? NEI. Man kan fint kombinere tre, stål og betong og bruke materialene der de totalt sett gjør best nytte for seg. Den vurderingen bør man jo alltid gjøre! Eks. fra Sverige: Tresøyler, stålbjelker (HSQ) og massivtredekker Eks. fra Norge (branntomta): Tresøyler og stålsøyler, trebjelker og hulldekker. Mest vanlig å lage avstivende trappekjerne i betong. Svenskene har laget en del heis-/trappekjerner i massivtre
Høye hus - hva er det? Høyhus = hus som er høyere enn 21 m (etter tysk definisjon)
Høyhus? 36 m
Høyhus? 36 m
Dimensjonering av fleretasjes trehus Brannkrav vurderes i hvert tilfelle Brannsituasjonen ofte dimensjonerende. Gjelder særlig søyler og tynne massivtrevegger Bruk av trebæring i høye trehus er ikke en preakseptert løsning, men det er ikke dermed sagt at man ikke kan bruke det! Ofte aktuelt med sprinkling som tilleggstiltak Enkelt å regne kapasitet i brannsituasjonen ved å bruke NS-EN 1995-1-2 For bjelker har ofte nedbøyningskravet vist seg å være dimensjonerende. Min L/300 på bjelker! For etasjeskillere i tre er det gjerne vibrasjons- og lydkrav som blir dimensjonerende
Dimensjonering av fleretasjes trehus For høye hus blir horisontale krefter store Horisontale krefter oppstår fra: Vind Jordskjelv
Horisontale laster Svensk håndbok. Massivtre Handboken 2006 www.solidwood.nu/
Horisontale laster
Jordskjelv Fullskala test Søk wood + earthquake på You Tube 10 x 10 m 2 Elastiske skrueforbindelser - ikke konsentrert lastoverføring i knutepunkt
Esmarchstrasse E3, Berlin 7 etasjer midt i Berlin Bæresystem etablert på 7 uker!
Esmarchstrasse E3, Berlin Kaden+Klingbell Architekten, Berlin. Bois Consult Natterer, Sveits Les mer her: Bauen mit Holz nr 01/2008
Knutepunkter. Forbindelser. Knutepunkter, forbindelser Innslissede stålplater med dybler Kan brukes i alle klimaklasser Meget god kapasitet Skjult forbindelse Gunstig mht brann Svært god nøyaktighet Innslissede stålplater med dybler er trolig fremtidens forbindelse for store trekonstruksjoner
Branntomta i Trondheim
Branntomta i Trondheim
Branntomta i Trondheim
Branntomta i Trondheim Fra tegnebrettet!
Høyere trehus: Tre er et anisotropt konstruksjonsmateriale! Vertikalt bæresystem Horisontal avstivning Fuktendringer Temperaturendringer: lite følsom Forbindelser Detaljløsninger
Knutepunkter Unngå eksentrisitet i knutepunktene La avstivningene gå rett i knuteplatene Detaljer: Vann følger prinsippet om minste motstands vei Vannet renner nedover! La ikke vann bli stående (drenering - unngå råte) Byggefasen: La ikke knutepunktene bli våte Fare for oppsprekking
Avstivning Vind Avstivning (horisontal) Ikke stive (nok) rammehjørner (pr i dag) Må avstives med fagverk, stag eller skiver Systemhuskonseptet Tendenser (Odd Thorsen AS Design & arkitektur, 2004) Systemet er basert på stive rammehjørner og er mellom annet beregnet for massivtre
Knutepunkter i trekonstruksjoner: Kapasitet: - pr avskjæringssnitt - pr dybel - Mange dybler - Mange snitt = høy kapasitet
Tverrstrekk og sprekkvekst
Treseminar KAM
Kantavstander: Kraft / Fiberretning Minimum endeavstander Minimum kantavstander
Avstander mellom forbindere Minimum avstand mellom forbindere I fiberretning I tverr-retning
Forbindelser i Trekonstruksjoner Nye beregningsregler i NS-EN 1995-1-1 Eurocode 5: Mars 2010