Hallingdal lokalmedisinske tenester - omsorg Hallinghelse 0 Herbjørg Dalene Bjerke Leiar arbeidsgruppe 7.0.0
Innhald Samandrag.... Innleiing... Behov for samarbeid om ressurskrevjande demente i Hallingdal... Bakgrunn for prosjekt «Forsterket demensomsorg i distriktskommuner 0-0»... Kunnskap om demenssjukdom*... 5 Åtferds- og psykiatriske tilleggssymptom ved demens (APSD)*... 5 Mål... 5 Arbeidsgruppa... 6 5 Framdriftsplan... 6 Mandat... 7 6 Kompetansebygging... 7 Tilråding kompetansebygging:... 8 7 team... 9 Tilråding til ambulerande demensteam:... 0 8 Behov for og lokalisering av eventuelle døgnplasser... 0 Tilråding til felles plassar:... 9 Samarbeide med helseføretaket... Tilråding til samarbeid med helseføretaket:... 0 Administrative rammevilkår for samarbeid... Tilråding:... Pårørandesamarbeid... Tilråding til pårørandesamarbeid:... 5 Konklusjon... 7 Referansar... 9 Vedlegg... 0 Nes Beholdning - Årsverk/ personer ( eks leder)... 0 Gol Beholdning - Årsverk/ personer ( eks leder)... Hol Beholdning - Årsverk/ personer ( eks leder)... Flå Beholdning - Årsverk/ personer ( eks leder)... Hemsedal Beholdning Årsverk/personer ( eks leder)... 5 Ål Beholdning - Årsverk/ personer ( eks leder)... 7
Samandrag. Ei stor utfordring for omsorgstenestene dei komande åra vil vera å utvikle gode tenestetilbod til menneske med demens. Risikoen for demens aukar med alderen. Det er difor å vente at talet på personar med demensdiagnose aukar framover som følgje av at levealderen aukar. Totalt lir ca. 70 000 menneske i Norge av ulike demenstilstandar. I høve til forventa befolkningsutvikling i Norge reknar ein med at dette talet vil vera fordobla innan 00. Utfordringane samfunnet står overfor i samband med denne utviklinga er mange. Dei er knytte både til det medisinske diagnostisering- og behandlingstilbodet, oppbygginga av eit godt fungerande hjelpeapparat ute i kommunane, hjelp og støtte til pårørande og ikkje minst til rettstryggleiken for denne gruppa. Det er også eit klart behov for vidare forskings- og utviklingsarbeid i forhold til menneske med demens. (Helse og omsorgs Dep.) I dag er omtrent 80 % av bebuarane i norske sjukeheimar ramma av ein eller anna form for demenssjukdom. Internasjonal og nasjonal forsking viser at personar med diagnosen demens har behov for eit spesielt tilrettelagt teneste- og bustadtilbod med små og oversiktlege bumiljø. Det mest vanlege er i dag skjerma einingar i sjukeheimar eller bukollektiv. Einingane har ofte høgare bemanning enn det som er vanleg i ein sjukeheimsavdeling. Enkelte kommunar har bygd ut tenestetilbod som blir kalla «forsterka einingar.» Desse er spesielt tilpassa pasientar som på grunn av sin demenssjukdom er blitt svært utagerande og støyande. Det er denne pasientgruppa arbeidsgruppa her kjem med forslag om tiltak for. Vi har lagt spesielt vekt på fagkunnskap, demensteam, fellesplassar og pårørandearbeid. Gruppa har sett på fellestiltak som kan vera aktuelle å arbeide vidare med i Hallingdal. Regionen har ikkje meir enn godt 0 000 innbyggjarar samla, og vi meiner at det i framtida vil bli tvingande naudsynt å samarbeide meir innan ulike felt. Arbeidsgruppa har basert sine tilrådingar frå ein fagleg ståstad, og med mange års erfaring innan tenesteområdet. I arbeidsgruppa har vi også hatt med ein brukarrepresentant, noko som har kome godt med for å få eit meir nyansert syn på ulike problemstillingar. Mandatet vårt inneheld seks ulike punkt. Vi har ikkje arbeidt like mykje med alle punkta, men vi vil spesielt nemne tilråding innan fag, demensteam, fellesplassar og pårørandesamarbeid. Kompetanse - Arbeide for at det etablerast vidareutdanning i demens og alderspsykiatri i Hallingdal både for høgskuleutdanna og helsefagarbeidarar. team - Gruppa tilrår felles ambulerande demensteam i Hallingdal.
Fellesplassar - Gruppa meiner at beste måten å møte framtidas utfordringar på er samarbeid om å bygge opp sterke, gode fagmiljø i ei felles avdeling i Hallingdal for pasientar med særleg utfordrande åtferd og behov for forsterka skjerming. Eitt kompetansesenter for forsterka demensomsorg i Hallingdal. Pårørandesamarbeid - Tilgjengeleg informasjon der opplysning om tilbod innan demensarbeid i Hallingdal er lett tilgjengeleg for publikum. Det kan vera kommunale nettsider, kommuneposten og liknande. Informasjon er ein føresetnad for at pasient/nærperson kan medverke ved utforming av tenesta. Gode prosedyrar for pårørandesamarbeid arkiverast i felles kvalitetssystem og gjerast tilgjengeleg for alle Hallingdalskommunane.
Innleiing Hallingdal lokalmedisinske tenester - omsorg Prosjektet Hallingdal lokalmedisinske tenester er etablert for å undersøke korleis dei seks kommunane i Hallingdal, saman med Vestre Viken Helseføretak, kan tilby best mogleg helsetenester til sine innbyggjarar gjennom fornuftig samhandling på tvers av kommunegrensene. Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud og Høgskulen i Buskerud har i 0 0 gjennomført eit prosjekt om forsterka demensomsorg i Hallingdalsregionen med tittel «Forsterket demensomsorg i distriktskommuner». Dette har vore eit samhandlingsbasert forskings- og utviklingsprosjekt, og det er skrivi ein rapport frå prosjektet. Behov for samarbeid om ressurskrevjande demente i Hallingdal Prosjektgruppa i HLT ynskjer og sjå nærare på korleis kommunane heilt konkret kan samarbeide om tilbod til spesielt ressurskrevjande pasientar innan denne pasientgruppa. Prosjekt Hallingdal lokalmedisinske tenester ynskjer å bygge vidare på rapporten. Dei har sett ned ei arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til tiltak som kan settast i verk mellom kommunane i Hallingdal, og mellom kommunen/-e og Vestre Viken HF. Bakgrunn for prosjekt «Forsterket demensomsorg i distriktskommuner 0-0» «Forsterka demensomsorg i distriktskommuner, 0-0» er eit samhandlingsbasert forskings- og utviklingsprosjekt som vart gjennomført i samarbeid med personalet og leiarar i Hallingdalskommunane, Utviklingssenter for sjukeheimar (USH) i Buskerud, Fakultet for helsevitenskap ved Høgskulen i Buskerud (HiBu) og Alderspsykiatrisk avdeling Lier ved Vestre Viken HF. Helsedirektoratet ga tilskot i 0 til oppstart, kartlegging og gjennomføring av seminar i 0. For å oppnå intensjonane i sentrale styringsdokument (plan 05, St meld nr. 5- mestring, muligheter og mening(005-006), St. meld. 7 Samhandlingsreformen og Meld.st.9 Morgendagens omsorg) er det auka behov for kunnskapsutveksling og samhandling på tvers av tenestenivå mellom kommunar. Fokus i dette samhandlingsprosjektet er retta mot kompetanseutvikling og samhandling i omsorga til personar med alvorleg grad av demens i dei seks Hallingdalkommunane; Hol, Gol, Ål, Hemsedal, Nes og Flå.
Kunnskap om demenssjukdom* Det er om lag 70 000 personar med demens i Noreg (Nasjonalt Folkehelseinstituttet, 009). Ein antek at talet på personar som vert ramma vil auke. Ein studie ved norske sjukeheimar viste at om lag 80 % av pasientane har kognitiv svikt som kan knytast til demenssjukdom (Engedal, Kirkevold, Eek og Nygård 00). Førekomsten av demens aukar med alderen: (plan 05) 7 % hjå personar i aldersgruppa 80-8 år % hjå personar i aldersgruppa 85-89 år 0 % i aldersgruppa over 90 år Menneske med demens er ingen einsarta gruppe. er ein samlebetegnelse på ulike erverva organiske sjukdomsprosessar i hjernen, tilstanden er irreversibel og forverrar seg over tid. sjukdomen kjem til syne i ulike former, og med store individuelle forskjellar. Åtferds- og psykiatriske tilleggssymptom ved demens (APSD)* Personar med demens kan ofte vera irritable, rastlause, mistenksame, aggressive, apatiske og ha vrangførestellingar eller hallusinasjonar. Slike tilleggssymptom ved demens (APSD) kan vera vanskelege å handtere for både personalet og pårørande. Ofte er desse symptoma bakgrunn for innlegging i institusjon. Førekomsten av psykotiske og aggressive symptom aukar med kor alvorleg demenssjukdomen er, og kan opplevast særleg utfordrande for personen sjølv. Praktiske retningslinjer og internasjonale studie vektlegg minst mogleg bruk av medikament. Dette inneber tilrettelegging av det psykososiale og fysiske miljøet, og auka kompetanse hjå personalet. Personsentrert tilrettelegging må skje med forståing for dei underliggande mekanismane og med støtte til pårørande. Dette vil seie at dei fleste av desse pasientane krev ein til ein bemanning heile døgnet. Mål Rapporten «Forsterket demensomsorg i Hallingdalsregionen» konkluderer med at det kan vera behov for sjå på samarbeid på tvers av kommunegrensene for å løyse det veksande behovet innan demensomsorga. Den overordna målsettinga i samhandlings- og Fra rapport Forsterket demensomsorg /0 Fra rapport Forsterket demensomsorg /0 5
forskingsprosjektet Forsterket demensomsorg i distriktskommuner er å bidra til styrking av tenestene til personar med moderat og alvorleg grad av demens, og styrke kompetanseutviklinga og samhandlinga i demensomsorga i Hallingdal. Denne målsettinga er vidareført. Arbeidsgruppa skal sjå på konkrete kompetansebehov i den enkelte kommune, ambulerande demensteam og behov for interkommunale døgnplasser. Det skal bl.a. vurderast behov for ambulerande kompetanse på tvers av kommunane og eit felles styrka butilbod for dei aller mest ressurskrevjande pasientane. Personar med åtferds- og psykiatriske tilleggssymptom ved alvorleg grad av demens (APSD) er særs sårbare, og avhengige av eit stabilt og trygt miljø. Det bør leggast til rette for tilpassa døgnplassar og dagaktivitetar for å redusere aggressivitet og oppleving av og vera innestengt. Ut frå arbeidet med Forsterka demens i Hallingdal er både leiarar og personalet opptekne av meir samarbeid mellom kommunane. Arbeidsgruppa Herbjørg Dalene Bjerke, prosjektkoordinator Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud. Leiar i arbeidsgruppa Berit Rustberggard, avdelingsleiar heimetenesta Gol kommune Gjertrud Eggen, demenskoordinator Hol kommune Kari Rapp, seksjonsleiar Flåheimen Flå kommune Borghild Bringo Høva, avdelingsleiar omsorg Nes Kommune Tone Fossgård Berg, avdelingsleiar Stugu Ål Kommune Marianne Løvehaug Sandbu, sjukepleiar Hemsedal kommune Jorunn Landbakk, Vestre Viken HF, seksjonsleiar ved alderspsykiatrisk poliklinikk, Blakstad (ikkje delteke på møta, men telefonisk kontakt) Anne Borghild Sælid Resset, leiar i Gol foreining 5 Framdriftsplan Arbeidsgruppa har hatt jamlege møter, og hadde sitt første møte i august 0. Rapport frå arbeidsgruppa skal vera levert innan 0.april 0. Arbeidsgruppa følgjer mandatet og arbeider med punkta mellom kvart møte i arbeidsgruppa. 6
Mandat. Kompetansebygging Få oversikt over kompetansebehovet i den enkelte kommune. Koma med forslag til korleis den enkelte kommune kan sikre eige kompetansebehov. Beskrive kompetansebehovet i eventuelle interkommunale samarbeidstiltak knytt til spesielt krevjande pasientar.. team Foreslå korleis eit interkommunalt ambulerande demensteam kan organiserast og arbeide.. Behov for og lokalisering av eventuelle døgnplassar Vurdere behov for døgnplassar til pasientar som har behov for forsterkande tiltak, og kome med forslag til fagleg grunngjeve organisering og lokalisering.. Samarbeide med helseføretaket Avklare med Vestre Viken HF samarbeidstiltak for pasientgruppa og korleis helseføretaket kan ivareta sitt ansvar i forhold til råd og veiledning. 5. Administrative rammevilkår for samarbeid Identifisere juridiske, organisatoriske og økonomiske utfordringar sett frå eit faglig ståsted. 6. Pårørandesamarbeid Beskrive muligheitsområde for auka satsing på pårørandesamarbeid. 6 Kompetansebygging Kartlegging av demensomsorga- funn frå prosjekt «Forsterka demensomsorg»: «Selv om det de senere årene har vært satset på kurs og seminarer i Hallingdalregionen for å styrke personalets kompetanse, viser kartleggingen at kun -5 prosent har formell utdanning innen demens». 7
Ny kartlegging 0: Arbeidsgruppa har kartlagt kompetanse på nytt i kvar kommune for og sjå på eventuelle endringar frå sist kartlegging i 0. Ved førre kartlegging var det spesielt fokus på institusjon, og det var derfor naudsynt med ei ny kartlegging no som er for heile PLO sektoren i kvar kommune. Det er noko ulikt i Hallingdalskommunane kva gjeld høgskuleutdanning, fagutdanning og vidareutdanning. Enkelte av Hallingdalskommunane vil om få år stå overfor utfordringar innan rekruttering i høve til at det er mange arbeidstakarar som er 60 + i dag. Dette bør ein sjå på felles i Hallingdal. Det kan vera aktuelt å arbeide med å legge ein felles rekrutteringsplan der ein får fagutdanning på flest mogleg av tilsette innan omsorgstenestene i kommunane. I kartlegginga frå arbeidsgruppa har vi sett på kompetansebehov i åra framover. Vi har lagt tala inn i ein tabell(vedlegg). Kartlegginga har vore vanskeleg p.g.a.at det er liten samla oversikt med mange avdelingar med ulike rutinar for registrering. Dei fleste opplever usikkerheit i høve til tala, og situasjonen endrar seg fort. I Hallingdalskommunane er det generelt lite spesialkunnskap om demens på høgskulenivå, noko som er urovekkande sett ut frå kor mange pasientar det gjeld. Det er stort behov for høgare kompetanse innan demens og alderspsykiatri i Hallingdal. Gruppa meiner det er viktig og tenkje fellestiltak for å bygge og rekruttere kompetanse i Hallingdal innan demens generelt, og innan APSD spesielt. Det er viktig at utdanning vert gjort så tilgjengelig og praktisk tilrettelagt som mulig. Med dette legg ein til rette for at alle tilsette skal kunne gjennomføre eit studie utan at det vert naudsynt med for mykje reiseaktivitet. Tilråding kompetansebygging: Arbeide for at det etablerast vidareutdanning i demens og alderspsykiatri i Hallingdal både for høgskuleutdanna og helsefagarbeidarar. Arrangere etterutdaning i form av kurs og fagdagar felles for Hallingdalskommunane. Kommunane nyttiggjer seg Nasjonal kompetanseteneste sitt tilbod «Med ABC til fagbrev». Kommunane nyttiggjør seg Fagskulen sin vidareutdanning og alderspsykiatri. Vidareføre satsing på Eldreomsorgens ABC og demensomsorgens ABC. Samarbeid spesialisthelsetenesta(blakstad) med bl.a. avtaler om hospitering og veiledning. Gode stipendordningar og frikjøp av tid ved vidare/etterutdanning. Rekruttering: Gjere Hallingdalskommunane til attraktive arbeidsplassar. Aktuelt her er løn, sosiale gode, høve for vidareutdanning, hospitering o.l. 8
«rekrutteringspatrulje» synliggjere interkommunalt samarbeid og sterke fagmiljø: Jf. ambulerande team punkt 7 i rapporten Tverrfagleg og tverretatleg samarbeid samarbeid mellom demensteam sjå pkt. demensteam. Samarbeid med spesialistheletenesta med tanke på kompetansebygging Kontaktperson frå Blakstad som kan bistå f.eks. ambulerande demensteam og fellestiltak. Dette gjeld både veiledning og undervisning. Nytte seg av ulike kompetansesenter, lokale og regionale. 7 team «teamet bør være navet i den kommunale demensomsorgen» sitat frå Lorentz Nitter, Lege i Moss kommune. I dag har ikkje alle Hallingdalskommunane demensteam. Dei lokale demensteama som er etablert er organisert forskjellig, og har og ulik ressurstilgang. I kartlegginga i februar 0 gav av dei 6 kommunane i Hallingdal opplysning om at dei har etablert tverrfaglege demensteam /-koordinator, men samansetninga av teama varierte. To kommunar har ikkje fast demensteam til kartlegging og oppfølging av personar med demens. I intervjua uttrykte personalet at demensteama bør styrkast tverrfagleg, og foreslo samarbeid på tvers av kommunane for å styrke kompetansen i teama. Gruppa meiner at kvar kommune skal ha sitt eige team som skal: Drive demensutreiing i eigen kommune. Ha lokal kunnskap / kjennskap til forholda i eigen kommune Sikre best mogleg samarbeid med fastlege Ha individuell oppfølging og tilrettelegging ut frå den enkelte sitt behov (pasient og pårørande) Finne fram til individuelle tenestetilbod og gi hjelp med søknadsprosessar Drive undervisning/veiledning i avdelingane Gi tryggleik og tillit til hjelpeapparatet Det er vanleg med APSD i demensforløpet, og oppfølging og behandling kan til tider vera krevjande for pasient, pårørande og for personale. Det ein veit, er at fagkunnskap fører til god individuell tilrettelegging og behandling og dermed førebygger APSD. Behandling og oppfølging av pasientar med APSD krev spisskompetanse hjå personalet. Det er vanskeleg for den enkelte kommune å inneha den nødvendige kompetansen til ei kvar tid. I dag blir mange pasientar sendt til spesialisthelsetenesta, noko som betyr stor avstand frå heimen. I enkelte tilfelle blir det i dag også kjøpt teneste, både hjå private aktørar og hjå andre kommunar, fordi ein ikkje klarar å handtere utfordringane i eigen kommune. 9
Eit interkommunalt samarbeid i form av ambulerande demensteam vil kunne bidra til at vi får nytta tilgjengeleg kompetanse. Dette gjeld spesielt i dei situasjonane der ein har større utfordringar i behandling og oppfølging av pasient. Dette kan bety forskjellen mellom å kunne gi adekvat behandling i eigen kommune, kontra det at pasienten må behandlast andre stader. Kommunane vil alltid ha personar med demens med APSD problematikk som må behandlast i eigen kommune. Gruppa meiner at det vil vera ein gevinst for alle Hallingdalskommunane at kommunane samarbeider. På denne måten blir kunnskapen lettare tilgjengelig for alle kommunane, og ein får større høve til å kunne gi gode tilbod lokalt. Ambulerande team vil vera eit viktig tiltak i å utvikle tverrfaglege interkommunale samarbeidsarenaer. Det vil vera ein viktig ressurs for å vurdere korleis kommunane kan samhandle om forsterka plassar, og drift av fellesplassane. Tilråding til ambulerande demensteam: Gruppa tilrår felles ambulerande demensteam i Hallingdal. Temaet skal bestå av person frå det lokale demensteamet i kvar kommune. Teamet skal ha eit breitt fagleg ståstad, og inneha spisskompetanse, dvs. formell kompetanse på demens og psykiatri. Gi råd, veiledning og undervisning lokalt og regionalt. Bistå der det er behov for å styrke kartlegging og oppfølging av personer med demens. Teamet skal jobbe tverrfaglig og tverretatleg, og på tvers av kommunegrensene. Temaet må vera sølvreven, å ha faste møtepunkt. Temaet skal samarbeide tett opp mot spesialtitenesta. Temaet må vere lett tilgjengelig til ei kvar tid for alle kommunane. 8 Behov for og lokalisering av eventuelle døgnplasser Erfaring viser at kommunane ofte har pasientar som kunne trenge eit spesielt tilrettelagt butilbod og med høg kompetanse hjå personalet. Personar med åtferds- og psykiatriske tilleggssymptom ved alvorleg grad av demens (APSD), er svært sårbare og avhengige av eit stabilt og trygt miljø. Det bør leggast til rette for tilpassa døgnplassar og dagaktivitetar for å redusere aggressivitet og oppleving av og vera innestengt. I rapporten frå Forsterka demensomsorg i distriktskommuner har både leiarar og personalet understreka betydinga av meir samarbeid mellom kommunane for å nytte plassane til brukargruppa best mogleg. Alle kommunane har ikkje behov for forsterka skjerma spesialeining heile tida. Det er diskutert om det kan vera rett å etablere felles døgnplasser 0
for pasientar med behov for forsterka skjerming, eller om det kanskje er best at kvar kommune handterer dette sjølv. Det er kjent at det kan vera skepsis til fellesplassar. Dette kan ha årsak i fleire utbyggingsprosjekt i fleire av Hallingdalskommunane. APSD er akutt sjukdom og truleg dei mest belastande symptom ved demenssjukdom. APSD er ikkje-kognitive ueinsarta symptom. APSD er hyppig førekomande, snarare regelen enn unntaket i eit demensforløp. Det førekjem i alle stadia av sjukdomsforløpet, men førekomsten aukar etter kvart som demenssjukdomen utviklar seg. Symptoma har avgjerande betyding for pasienten sin livskvalitet og for belastninga for pårørande og omsorgspersonell. APSD kan skuldast biologiske, somatiske, psykiske eller miljømessige faktorar, ofte ein kombinasjon av faktorar. Behandlinga er svært krevjande, og det seier seg sjølv at behandling av APSD krev svært gode fagkunnskapar. Det ein i dag erfarer, er at fleire kommunar kjøper tenester av andre kommunar, av private eller må sende pasientar til akuttinnlegging i spesialisthelsetenesta. Kommunane klarar ikkje sjølv å gi eit fullverdig tilbod til denne pasientgruppa. Det er kostnadskrevjande for den enkelte kommune å kjøpe plassar av andre, men også å etablere fagleg forsvarlege tiltak rundt desse pasientane i eigen kommune. Eit slikt tiltak vil tappe ressursar frå andre tiltak i kommunen, både økonomisk og personellmessig. Gruppa har ikkje tru på at Hallingdalskommunane i framtida vil klare å bygge spisskompetanse på området slik at dei klarer å ivareta og behandle alle former for APSD i eigen kommune. Til saman er vi ikkje meir enn ca. 0.000 innbyggjarar. Vi har tidligare peika på betydinga av og byggje eit interkommunalt ambulerande demensteam, JFR. Pkt. 7. Det vil styrke behandlingsmoglegheitene for alle kommunane. Likevel, det vil til ei kvar tid vera ei gruppe personar med demens som i periodar kan ha så uttalte og utfordrande symptom at kommunen ikkje klarer å ivareta dei på ein tilfredstillande måte med dei bu-tilbod og den fagkompetanse som er tilgjengeleg. Gruppa meiner den beste måten å møte slike utfordringar på, er å samarbeide om og byggje opp eit sterkt og godt fagleg miljø i ei felles avdeling i Hallingdal for denne pasientgruppa. Målet med fellesplassar må vera å kunne gi ein best mogleg kvalitativ teneste til ei krevjande brukargruppe nært til heimstaden. Nærleik til familie og kjente omsorgspersonar er spesielt viktig for denne sårbare brukargruppa. Tilbodet blir gitt i ein avgrensa tidsperiode, gruppa tenkjer det skal vera flyt i tilbodet med tilbakeføring til heimkommunen. Ei slik avdeling vil krevje spesielt gode kunnskapar innan demens og psykiatri. Det er ein føresetnad at ein får bygd opp tilstrekkeleg kompetanse for at ein skal kunne satse på felles
plasser. Vi er av den oppfatning at etter kvart som ein får bygd opp kompetanse på denne avdelinga, vil det bli ein attraktiv arbeidsplass. Kompetanse avlar kompetanse. Tilråding til felles plassar: Gruppa meiner at beste måten å møte framtidas utfordringar på er samarbeid om å bygge opp sterke, gode fagmiljø i ei felles avdeling i Hallingdal for pasientar med særleg utfordrande APSD og behov for forsterka skjerming. Vi foreslår eit kompetansesenter for forsterka demensomsorg i Hallingdal. Arbeidsgruppa kjem med forslag om at det kan vera aktuelt med ei slik avdeling på Gol. Der har dei ei avdeling som i dag står tom, og som skal rehabiliteras. Det kan vera mogleg å få til -6 fellesplasser for heile Hallingdal med sterke, gode for pasientar med APSD. Gruppa meiner at det er viktig å planlegge ei slik avdeling som litt A-typisk og som eit nytt tilbod som ikkje kommunane kvar for seg klarer å tilby. Ved oppretting av fellesplassar må avdelinga vera godt fysisk tilrettelagt, gruppa anbefaler - plassar x i ei avdeling med fellesareal i midten, godt fysisk skjerma frå andre pasientar. Fellesavdelinga vil bli som eit kompetansesenter innan demens i Hallingdal og ambulerande demensteam knytast hit. Plassane er korttidsopphold i en avgrensa vedtaksperiode. Erfaringsmessig bør dette opphaldet vera minimum 6 veker, og inntil månader. Det må etablerast tilbod frå spesialisttenesta (Blakstad) for veiledning, kompetanse, hospitering o.l. Legeressurs må vera knytt til kompetansesenteret. Dette må vera ein lege med spesiell interesse og god fagkunnskap om demens. Legen må ha tett kontakt med Blakstad, og behandlande lege i heimkommune. Jamleg tilbod om interkommunale seminar for legar og andre yrkesgrupper om ikkjemedikamentelle metodar ved ulike symptom ved alvorleg grad av demens. Personalet frå fellesavdeling skal følgje pasient til heimkommune ved tilbakeføring. Dette for å gi råd og veiledning, slik at ein sikrar ein best mogleg overflytting og vidare behandling i eigen kommune. Her vert det også viktig med vidare oppfølging av ambulerande team og lokalt demensteam. 9 Samarbeide med helseføretaket Frå oktober 0 er det alderspsykiatrisk poliklinikk, Blakstad, som er spesialisthelsetenesta sin kontakt for Hallingdalskommunane. Dei har kome med følgjande forslag til tiltak som dei kan klare å få til med dei ressursane dei har. Dette er tilbod som Blakstad har prøvd ut for Asker og Bærum, men dei vil også prøve å gi same tilbod til Hallingdalskommunane.
Tilbodet inneheld følgjande: Telefontilgjengelighet Poliklinikken har laget en oversikt over hvilke registreringer dere må gjennomføre før vi kommer i besøk. I tillegg får dere en mal for en rapport fra sykepleier/miljørapport, samtidig ber vi om en kort henvisning fra tilsynslege (vedlegg veileder for henvisning) Team fra poliklinikken kommer på besøk, pasientens tilstand er avgjørende for hvor fort dette besøket må foretas, men alle førstegangshenvendelser skal være tatt innen 0 dager. Viktig at institusjonen har avsatt tid og riktig personell til å ta i mot oss. Vi innhenter opplysninger, skriver inntaksnotat, har tverrfaglig behandlingsmøte og kommer på tilbakemeldingsbesøk. Avtaler evnt.videre veiledning. Tilsynsleger må som før og som de gjør nå, ringe direkte til overlege i alderspsykiatrien for råd og veiledning, eller bare for å drøfte en case. Overlegene har ikke fast telefontid. Hospitering etter avtale i døgnseksjonen. Undervisningsdager for personell i kommunehelsetjenesten/bo og beh.sentrene, dager i året, vår og høst. Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud, Ål bu og behandlingssenter, har prøvd ut videoveiledning frå spesialisthelsetenesta, Blakstad. Det er god erfaring med denne type veiledning, og ein sparar mange ressursar når ein slepp lang reiseveg. Tilråding til samarbeid med helseføretaket: Hospitering ved Alderspsykiatrisk avdeling, Blakstad for å styrke kompetanse om kartlegging av APSD og vurdering av tiltak. Fast kontaktperson hjå Alderspsykiatrisk avdeling, Vestre Viken Helseforetak Personsentrert videoveiledning med Alderspsykiatrisk avdeling, Vestre Viken Helseforetak for å styrke tenestene til personer med APSD og auke personalets kompetanse. Veiledning, råd og opplæring Høve for telefonkontakt med Alderspsykiatrisk avdeling, Vestre Viken Helseføretak ved behov for veiledning i akuttsituasjonar. Fagdagar i regi av Alderspsykiatrisk avdeling, Vestre Viken Helseføretak 0 Administrative rammevilkår for samarbeid Administrative rammevilkår for samarbeid felles plassar og nettverk demensteam. Her er det moment som juridiske, organisatoriske og økonomiske forhold som må diskuterast. Det må vektleggast kva som er viktig ut frå fagleg ståstad. Arbeidsgruppa har ikkje arbeidt mykje
med dette punktet, men vi tenkjer at her er det utarbeid gode reglar for samhandling mellom føretaket og kommunane, slik at ein kan dra nytte av dette. Juridiske utfordringar ved oppretting av ei fellesavdeling vil det måtte ligge føre ein intensjonsavtale. I Hallingdal har ein erfaring med fellestiltak via avtaler med HSS. Organisatoriske utfordringar. Arbeidsgruppa har diskutert om det er mest gunstig at kommunane avser personale frå si kommune til ei felles avdeling. Men, ein må ikkje koma i den situasjonen at ein «tømmer» kommunane for fagpersonell. Kommunane har behov for godt fagpersonell hjå seg sjølve. Det vil vera gunstig å organisere eit felles kompetansesenter som ei eiga sjølvdreven avdeling. Det må tilsettast eigne leiarar og eigne fagfolk. Ambulerande demensteam kan vera tett knytt til kompetansesenteret. Økonomiske utfordringar. Det må innarbeidast klare rammer for bruk og kostand slik at alle kommunane kan halde seg til dette. Her må ein sjå til avtaler som er/blir gjort i samarbeidet mellom kommunane interkommunale plassar ved HSS. Tilråding: Administrering av fellesplassar Hallingdal har erfaring frå samarbeid mellom kommunane og Hallingdal sjukestugu frå før, og ein bør sjå til erfaringar frå dette samarbeidet. Gruppa ser at det til sist vil vera ei politisk avgjersle som må til her. Bygge opp ei avdeling med sterk fagkompetanse slik at dei som arbeider her kan bistå tilsette i kommunane med veiledning. Søke etter fagpersonell med spisskompetanse, både innan leiing og tilsette i avdelinga. Økonomiske utfordringar Det vil vera ulike behov i dei ulike kommunane til ei kvar tid. Det kan nemnast: Økonomisk fordelingsnøkkel vil kunne vera etter folketal i kvar kommune. Kommunane forpliktar seg til ein fast kostnad på x antal plassar som dei tenkjer er behovet deira. Utover desse plassane må ein ha ein kostnad pr. døgn, dersom det er brukt meir enn det ein har avtale på. Fast døgnpris slik at kommunane betalar for faktisk bruk. Pårørandesamarbeid Under dette punktet vurderer vi pårørandearbeid i demensomsorga generelt, avgrensar ikkje spesifikt til målgruppe med APSD. Når demensplanen 05 «Den gode dagen» er fullført (statlige føringar), skal det vera gjennomført eit systematisk informasjons- og opplysningsarbeid for tilsette, pårørande, innbyggjarar og frivillige. Pårørandeskuler og samtalegrupper bør vera tilgjengelige i heile landet
Tidligare studie har vist at pårørande til personar med demens opplever betydeleg grad av stress og at det er behov for strukturerte samtaler. Det er godt erfaringar med pårørandeskule i Hallingdal. Det er blitt gjennomført pårørandeskule mellom kommunane Hol, Gol og Ål fire gonger. I Hemsedal har dei ikkje eige tilbod om pårørandeskule, men dei har høve til og vera med når dei andre kommunane har arrangert. Både Flå og Nes har gjennomført pårørandeskule tidlegare, og planlegg vidare gjennomføring av pårørandeskule i lag. Erfaringane viser at det er ein fordel at ein samarbeider på tvers av kommunegrensene om eit slikt tilbod. Det kan vera vanskeleg for pårørande og vera knytt til pårørandeskule med deltakarar berre frå eigen kommune. Det er forsøkt med samtalegruppe for pårørande, men dette har ikkje ført fram så langt. Arbeidsgruppa trur at dette kan la seg gjennomføre at ein utarbeider felles mal for godt pårørande arbeid i Hallingdal. Dette kan vera ei oppgåve som ambulerande demensteam kan gjere. Det bør også leggast ut felles informasjon på kommunane sine nettsider om demenstilbodet i Hallingdal. Vidare ser arbeidsgruppa at det er mogleg å ha felles demensplan for Hallingdal, med lokale tilpassingar. Gruppa meiner at dette heilt klart hadde vore positivt, og at det er mykje å hente på samarbeid her. Mykje er likt i Hallingdalskommunane, og ein tenkjer at ein lettare kunne innfri lovpålagte oppgåver med felles planverk. I dag skjer det meste av tilbodet til personar med demens og deira pårørande innanfor kommunens rammer. Dette fordrar eit samarbeid mellom tenester på kommunalt nivå. Leiarar mellom tenesteområda må sikre at det er system som gjer at pasient/pårørande kan involverast i heile forløpet rundt eige opplegg. Samarbeid med pårørande til personar med demens er viktig for å kunne koordinere tenestene godt. Vi får då felles forståing «av kva som er målet for tenesta». St.meld.7 (008-009). Det må leggast til rette for at vi har system som sikrar reell brukarmedverknad på alle nivå. Brukarmedverknad er viktig når tilboda i demensomsorg skal utviklast slik at ikkje tenestene ber preg av pasifisering av pasient/ pårørande. Tilråding til pårørandesamarbeid: Felles mal for kommunane - Gruppa ser for seg system for brukarmedverknad mellom tenestenivåa i kommunane med prosedyrar som kan tilpassast lokalt og arkiverast på internett. Brukarane skal medverke i avgjersler i forhold som angår dei. Dette skjer først når brukaren er aktiv med i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak. Pårørande sit ofte inne med kunnskap vi som yrkesutøvar har nytte av. Det er, etter vår vurdering, viktig å utvikle, og å etablere system for tilbakemelding slik at eininga får 5
tilgang til pårørandekompetanse. Gjennom slik attendemelding kan tenestene lære om seg sjølv frå eit brukarperspektiv. Lett tilgjengeleg informasjon - Opplysning om tilbod innan demensarbeid i Hallingdal må vera lett tilgjengeleg for publikum. Det kan vera kommunale nettsider, kommuneposten og liknande. Informasjon er ein føresetnad for at pasient/nærperson kan medverke ved utforming av tenesta. Publikum har behov for informasjon om tenester og tiltak som kan vera aktuelle. Namngitte kontaktpersonar - Pårørande til personar med demens skal ha namngitt kontaktperson, og få tilbod om faste møter. Dette bør skje kvart halvår for å trygge pårørande. Det lokale demensteam har ei sjekkliste som vert gjennomgått ved besøk fyrste gong for å kartlegge forventningar og behov i forhold til pårørandesamarbeid. Gode prosedyrar for pårørandesamarbeid arkiverast i felles kvalitetssystem, og gjerast tilgjengeleg for alle Hallingdalskommunane. Pårørandeskule - ein kursmodell der pårørande og nære venner får undervisning gjennom faglege førelesningar og temabaserte gruppesamtaler. Dei får informasjon og innsikt i kva følgjer sjukdomen kan ha for personar med demens, pårørande og miljøet rundt. Den går over fleire samlingar med fagleg informasjon og undervisning, i tillegg utvekslast erfaringar i gruppesamtaler leia av ein fagperson. Pårørandeskule må forankrast hjå leiinga i den einskilde kommune. Gruppa anbefaler pårørandeskule to stader i Hallingdal. Dette for at det skal vera lettare for pårørande å nytte tilbodet. Det vil da være mulig å arrangere pårørandeskule kvart år. Eit år i øvre Hallingdal og neste år i nedre Hallingdal. Samtalegrupper legge til rette for sjølvdrevne samtalegrupper, på tvers av kommunegrenser. Samarbeid med frivillige - Kommunane skal ha ein kjent kontaktperson som frivillige/ lag og organisasjonar kan kontakte om dei ynskjer å delta med frivillige aktivitetar innan demensomsorga. Viktig at kommunane gjer kjent kva oppgåver dei frivillige kan bidra med. Vurdere å starte opp demensforeiningar i alle kommunar, eller samarbeide om å verve felles medlemmer til demensforeiningar som allereie er etablert i dalen. 6
Konklusjon Arbeidsgruppa har brukt mest tid på å arbeide med punkta om kompetanse, demensteam og fellesplassar. Gruppa konkluderer med at det er lite spisskompetanse om APSD problematikk blant tilsette i sektoren i Hallingdal. Det er eit aukande behov for vidareutdanning, og då helst desentralisert. Vi ser også at fleire av kommunane vil ha eit stort behov for rekruttering av yngre arbeidskraft i løpet av få år. Vi meiner også at stabile, fagleg sterke demensteam som kan samarbeide interkommunalt, vil styrke demensomsorga og tilbodet til brukarane i Hallingdal. Når det gjeld fellesplassar har arbeidsgruppa kome fram til at det er mogleg og tenkje eit regionalt kompetansesenter for demens for Hallingdal. Eit slikt kompetansesenter vil kunne plasserast i eigna lokale på Gol utan et ein må tenkje nybygg. Gol ligg geografisk midt i dalen, og avstanden frå dei andre kommunane vil vera overkomeleg. Arbeidsgruppa har sett til Gol fordi det der er ei avdeling som står tom og som kan gjerast om til ei egna avdeling. Det er ikkje kjent for gruppa at det er slike moglegheiter andre stader i dalen. Kompetansesenteret skal innehalde -6 fellesplassar for personar med demens med særleg utfordrande APSD problematikk. Her er det viktig med personale med spisskompetanse innan demens. Kompetansesenteret må ha knytt til seg fastlegar i Hallingdal som har spesiell interesse for demens. Ambulerande demensteam skal vera knytt til kompetansesenteret. Spesialistheletenesta vil kunne ha faste dagar i månaden på kompetansesenteret. Det ville då vera enklare for kommunane å søke råd og veiledning hjå dei. Spesialisthelsetenesta er pliktig til å medverke til opplæring av helsepersonell i kommunane. Dette omfattar tema som medikamentell behandling av demens, førebygging og meistring av utfordrande åtferd og vurdering av samtykkekompetanse. I mange tilfelle kan det vera tvil om dei behandlings- og omsorgstiltak som er sett i gang i primærhelsetenesta er effektive og rette. Spesialisthelsetenesta bør i slike tilfelle ha ei rolle som rådgjevar overfor primærhelsetenesta. sjukdom omfattar allereie frå starten langt fleire enn den som blir sjuk. Det er dei pårørande som oftast observerer dei fyrste symptoma på demens, og blir konfrontert med den sjuke sin angst og usikkerheit. Ofte er det pårørande som søkjer medisinsk hjelp og etterspør tenester. Det er godt dokumentert at og vera familieomsorgsgjevar for ein person med demens aukar risikoen for helseskader. (info.no) For og imøtekoma pårørande, å gi dei tryggleik for at både dei og pasienten vert godt ivaretake, ser gruppa at det er mykje å hente på samhandling mellom kommunane. Sjølv om det er vorte meir openheit om sjukdommen demens, kan det fortsatt vera vanskeleg og vera pårørande i ein liten kommune. Fagpersonell kan vera gode støttespelarar, noko som erfaring med pårørandeskuler har vist. Det er fagleg einigheit om betydinga av og læra pårørande meistringsstrategiar med utgangspunkt i kunnskap om kva konsekvensar ein demenssjukdom har for åtferd. Målet er at pårørande får kunnskap på fleire område, for betre og meistre både samlivet med ein person med demens og samarbeidet med offentlege instansar når det blir behov for hjelp. 7
MÅL I SIKTE FOR ARBEIDSGRUPPE FORSTERKA DEMENS 8
Referansar Engedal, K., Haugen, P.K. m. flere(009) Aldersdemens Fakta og utfordringer. Oslo/Tønsberg: Forlaget Aldring og helse. Engedal, K., (008) Alderspsykiatri i praksis- lærebok Oslo/ Tønsberg: Forlaget Aldring og helse. Haugen, P.K. (009) Skulder ved skulder. og utfordrende atferd. Samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten i en forsterket skjermet enhet. Oslo/Tønsberg: Forlaget Aldring og helse Berentsen, Drivdal, Vigdis (008) boka Lærebok for pleie- og omsorgspeersonaell. Oslo/Tønsberg: Forlaget Aldring og helse. Hotvedt, K (00) Etablering og drift av pårørendeskole. Oslo/ Tønsberg: Forlaget Aldring og helse. Helsedirektoratet (005) Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten...og bedre skal det bli (005-05), Rapport IS-6 Helsedirektoratet (009) Utvikling gjennom kunnskap. Overordnet strategi 0-05. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester en nasjonal satsing. Rapport IS- 858. Helse- og omsorgsdepartementet [HOD] (00) Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene [Kvalitetsforskriften] Helse- og omsorgsdepartementet [HOD] St. melding nr 5 (005-006) Mestring, muligheter og mening. Omsorgsplan 05. Helse- og omsorgsdepartementet [HOD] Meld. ST.9 (0) Morgendagens omsorg Helse- og omsorgsdepartementet [HOD] Meld. ST.6 Nasjonal helse- og omsorgsplan (0-05) Helse- og omsorgsdepartementet [HOD] plan 05 «den gode dagen». Revidert handlingsprogram for perioden 0-05 Helse- og omsorgsdepartementet [HOD] St. melding nr 7 (008-009) Rett behandling på rett sted til rett tid. Samhandlingsreformen. Oslo Helse- og omsorgsdepartementet [HOD] (00) Forskrift om en verdig eldreomsorg [Verdighetsgarantien] Lov om pasient- og brukerrettigheter Sosial- og helsedirektoratet [SHD](007) Glemsk, men ikke glemt! Om dagens situasjon og framtidas utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens. 9
Vedlegg Kompetansekartlegging i Hallingdalskommunane Nes Beholdning - Årsverk/ personer ( eks leder) TD= tenesteområde demens HT= heimeteneste funksjonshemma ES= sjukeheim TF=tenesteområdet 0 0 05 06 Høgskuleutdanna,0 /,0 /,0 /,0 / Høgskuleutdanna med 0,7/ 0,7 / 0,7/ 0,7/ 0 vidareutdanning i demens/aldring (60 stp. Eller mer) Ergoterapeut og aktivitør Ergo? Ergo? Ergo? Ergo? Aktivitør Aktivitør 0,80 Aktivitør Aktivitør 0,80 / / 0,80 / 0,80 / 07 Ergo? Aktivitør 0,80 / Fagarbeidarar,5 / 8,6 / 6,6 / 6,6 / 6,6 / 5 Fagarbeidarar med vidareutdanning i aldring/demens Fagarbeidarar med ABC Fagarbeidarar med grunnkurs i Høgskoleutdanna med ABC Assistentar med ABC 0 0 0 0 0 TD HT TD 7 TD TF TD 7 HT ES TD ES HT Helse TD *påbegynt ny gruppe medlemmer fra plo Ansatte med grunnkurs TD Rekrutteringsbehov for å unngå reduksjon/øke beholdning Høgskuleutdanna Høgskuleutdanna med vidareutdanning i demens/aldring (60 stp. Eller meir) 0 0 Avventer svar vedr desentralisert spl utdannelse Mister en person, behov for å utvide med min pers 05 06 0,8 vernepleier ferdig utdannet 07 0
Fagarbeidarar Fagarbeidarar med videreutdanning i aldring/demens Oppstart ABC helsefagarbeidere. Kommunen har pt ingen som ønsker å delta ABC Ønskelig m/ kontinuerlig rullerende opplæring hvert år. Ansatte med fullført grunnkurs Høgskoleutdanna skolering i kap A Bruk av tvang omsorgens ABC erstatter grunnkurs pers 8 personer på kurs med fylkesmannen i oktober.,9 / Ønsker personer Ønskelig m/ kontinuerlig rullerende opplæring hvert år. Ønskelig m/ kontinuerlig rullerende opplæring hvert år. Ønskelig m/ kontinuerlig rullerende opplæring hvert år. Ønskelig m/ kontinuerlig rullerende opplæring hvert år. pers pers pers pers Gol Beholdning - Årsverk/ personer ( eks leder) GH=Gol helsetun HS= helsehjelp i heimen TF= tenesteområde til mennseke med funksjonsh. Utdanning 0 0 Høgskuleutdanna GH 6 TF 5 9 HS 0 Høgskoleutdanna med vidareutdanning i demens/aldring - 0stp Kreft Helsesøster Ergoterapeut og aktivitør GH TF HS GH TF HS Fysioterapeut Fagarbeidarar GH TF 9 HS 0 7 0 0 05 6 9 7 06 6 9 7 07 6 7 6 Fagarbeidarar med videreutdanning i aldring/demens Fagarbeidarar med ABC GH 8 TF 0 HS 8 8 8 0 6 6 6 Fagarbeidarar med grunnkurs i
Helsefagarbeidarar med vidareutdanning i rehabilitering Høgskoleutdanna med ABC Assistentar med ABC Helsefagarbeidarar med Fagskuleutdanning i Psykisk helsearbeid GH 6 6 6 HS HS HS HS HS GH 5 TF Rekrutteringsbehov for å unngå reduksjon/øke beholdning 5 5 5 5 0 0 Høgskuleutdanna GH TF HS Høgskuleutdanna med vidareutdanning i demens/aldring GH TF HS 0 0 05 06 07 5 Fagarbeidarar GH TF HS Fagarbeidarar med vidareutdanning i aldring/demens ABC GH HS 0 Ansatte med fullført grunnkurs Høgskuleutdanna skolering i kap A Bruk av tvang GH GH 6 TF 0 HS GH TF 5 HS 0 0 6 8 6 6 6 5 Hol Beholdning - Årsverk/ personer ( eks leder) GT:Geilotun, HH:Høgehaug TD=demensavd. HT= heimeteneste ES= s jukeheim 0 0 05 06 07 Høgskoleutdannet HT:8,7/ 8,7/ 8,7/ 8,7/ 8,7/ ES:7.5/(GT) 7,5/ 7,5/ 7,5/ 7,5/ ES:/ (HH) ES: / Høgskoleutdannet med videreutdanning i demens/aldring (60 HT:,/ (0 stp.) HT 0,7/ HT: 0,7/ HT:0,7/ HT:0/0 (avgang)
stp. Eller mer) ES:0 Ergoterapaut og aktivitør HT:/,6-.0/ Ak / 0,8/ 0,8/ 0,8/ 0,6/ Ergo ES:0,6/(GT)- Akt 0 (avsluttet arbeidsforhold) 0,6/ 0,9/ O,6/ 0,9/ 0,6/ 0,9/ ES:0.9/(HH)- Akt Fagarbeidere HT:,/8,/8,/8,/8,/8 ES:5,7/(GT) 5,7/ 5,7/ 5,7/,/8 ES:,/(HH) Fagarbeidere med videreutdanning i aldring/demens HT: GT:0 -/0 HH:0 -/0 Fagarbeidere med ABC HT:5 ES:0 (GT) ES:8 (HH) + For alle avd: + pers. Fagarbeidere med grunnkurs i Høgskoleutdannede med ABC HT:0 ES: 0 (GT) ES: (HH) For alle avd. + pers. Assistenter med ABC HT: ES: (GT) ES: (HH) +. For alle avd +6 pers. Ansatte med grunnkurs
Rekrutteringsbehov for å unngå reduksjon/øke beholdning 0 0 05 06 07 Høgskoleutdannet Høgskoleutdannet med videreutdanning i demens/aldring (60 stp. Eller mer) 0 stp + Fagarbeidere Fagarbeidere med videreutdanning i aldring/demens + + ABC Ny oppstartet gruppe demensomsorgens ABC: personer Ønske med oppstart av gr. + Ønske med oppstart av gr. Ansatte med fullført grunnkurs Høgskoleutdannede skolering i kap A Bruk av tvang???? Flå Beholdning - Årsverk/ personer ( eks leder) 0 0 05 06 07 Høgskuleutdanna 6 6 6 Høgskuleutdanna med 0 0 videreutdanning i demens/aldring (60 stp. Eller meir) Ergoterapaut og aktivitør 0, 60 0 Aktivitør Fagarbeidarar,5,5,5,5,5 Fagarbeidarar ed vidareutdanning i aldring/demens Fagarbeidarar med ABC Fagarbeidarar med grunnkurs i Høgskuleutdanna med ABC
Assistentar med ABC Ansatte med grunnkurs Rekrutteringsbehov for å unngå reduksjon/øke beholdning Høgskuleutdanna 0 0 05 06 07 Høgskuleutdanna med vidareutdanning i demens/aldring (60 stp. Eller meir) Fagarbeidere Fagarbeidarar med vidareutdanning i aldring/demens ABC Ansatte med fullført grunnkurs Høgskuleutdanna skolering i kap A Bruk av tvang demensomsorg/aldring Oppstart med ny runde ABC helsefagarbeidere. helsefagarbeidere. Ønskelig med kontinuerlig rullerende opplæring hvert år. nye pers. Hemsedal Beholdning Årsverk/personer ( eks leder) HT= heimeteneste SH= sjukeheim TF= tenesteområde til funksjonshemma Har felles sykepleierturnus på kår, sol og hjemmesykepleien. 0 0 05 06 07 Høgskoleutdannet SHogHT: SHogHT: / / / 9,/ 9,/ TF:,8/ TF:,8/ Høgskoleutdannet med videreutdanning i demens/aldring (0 stp. Eller mer) 0/0,6/.6/ Ergoterapaut og aktivitør 0/0 / / / / Fagarbeidere SH/HT: SH/HT: 5
5,7/ TF: / 5,7/ TF: / Fagarbeidere med videreutdanning aldring/demens Fagarbeidere med ABC / eldreomsorgen 0 0 0 9 5 Fagarbeidere med grunnkurs i Høgskoleutdannede med ABC / eldreomsorgen Assistenter med ABC / eldreomsorgen Ansatte med grunnkurs 0 0 0 0 0 0 5 5 0 0 0 0 0 Rekrutteringsbehov for å unngå reduksjon/øke beholdning 0 0 05 06 07 Høgskoleutdannet? Kommer an på om pensjonist går av på 6 år eller senere vernepleier ferdig utdannet. Høgskoleutdannet med videreutdanning i demens/aldring (0 stp. Eller mer) Fagarbeidere 0 spl ferdig m geriatrisk vurderingskompetanse, jan 0. -, kommer an på om pensjonister går av på 6 år el senere 6
Fagarbeidere med videreutdanning i aldring/demens 0 0 0 0 0 ABC / eldreomsorgen Ønsker å ha grupper som går kont. Ønsker å ha grupper som går kont. Ønsker å ha grupper som går kont. Ønsker å ha grupper som går kont. Høgskoleutdannede skolering i kap A Bruk av tvang 5 stk på undervisning, okt???? Ål Beholdning - Årsverk/ personer ( eks leder) HT= heimeteneste Høgskoleutdannet Høgskoleutdannet med videreutdanning i demens/aldring (60 stp. Eller mer) Ergoterapeut og aktivitør Fagarbeidere Fagarbeidere med videreutdanning i aldring/demens Fagarbeidere med ABC SH= sjukeheim 0 0 8,/ SH 8,/ 0 HT SH (demens) SH (geriatri),0 ergo.,5 aktivitør (org.i egen avdeling) 6,5/ SH,/9 HT SH (demens) + ES(psyk.) SH HT 05 06 07 Høgskoleutdannede med ABC Assistenter med ABC Ansatte med grunnkurs 6 SH SH? (9+) SH 7
Rekrutteringsbehov for å unngå reduksjon/øke beholdning Høgskoleutdanna Høgskoleutdanna med videreutdanning i demens/aldring (60 stp. Eller mer) 0 0 05 Behov for 0 + behov Fagarbeidere Behov - 5 fag.arb Fagarbeidere med Behov videreutdanning i aldring/demens ABC Ansatte med fullført grunnkurs Høgskoleutdanna skolering i kap A Bruk av tvang Behov 06 07 8