Tjøme kommune Vedtatt i hovedutvalg for plan og miljø

Tiltaksstrategi for bruk av tilskuddsmidler til miljøtiltak i landbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2010 2013 Tjøme kommune Vedtatt i hovedutvalg for plan og miljø 14.12.2010

Forord Kommunene fikk fra 01.01.04 tillagt forvaltningsansvar for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket og for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Overføringen av disse oppgavene til kommunen er hjemlet i Forskrift for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Det er fylkesmannen som fastsetter den årlige disposisjonsrammen som kommunen får tildelt. Rammen fastsettes etter flere ulike kriterier som jordbruksareal, skogareal, antall landbrukseiendommer, historisk bruk av "miljøtilskudds ordningene" i landbruket. Disposisjonsrammen til den enkelte kommune vil også bli fastsatt ut fra de flerårige tilskuddstrategier som kommunene utarbeider. Tiltaksstragiene skal i følge forskriftene utarbeides i samarbeid med næringsorganisasjonene i landbruket. Lederen i Tjøme landbrukslag Erik Graff Wang og formann i Tønsbergdistriktets skogeierlag C.N. Wedel Jarlsberg har deltatt i arbeidet i tillegg til skogbrukssjef Rolf Magne Vindenes og jordbrukssjef Anne Hekland. Det har vært avholdt et møte i gruppa. Kommunen har i samarbeid med næringsorganisasjonene tidligere laget en tiltaksstrategi for 2005 2008 vedtatt av hovedutvalg for plan og miljø 15.03.2005. Den langsiktige strategiske planen inneholder strategier og prioritering av tiltak i forhold til bruken av tilskuddsmidler. Planen skal rulleres hvert 4 år, neste gang høsten 2013. Tjøme november 2010 Anne Hekland Prosjektleder 2

1 INNLEDNING... 4 1.1 Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket... 4 1.2 Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket... 4 1.3 Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering... 5 2 MILJØUTFORDRINGER I TJØME LANDBRUKET... 5 2.1 Kulturlandskapet... 5 2.1.1 Kulturminner... 5 2.1.2 Rekreasjon og friluftsliv... 6 2.1.3 Gjengroing... 6 2.1.4 Bygninger og gårdsmiljøer... 6 2.2 Forurensing... 7 2.2.1 Tap av næringssalter... 7 2.2.2 Erosjon... 7 2.2.3 Plantevernmidler... 7 2.3 Skogbruk... 7 2.3.1 Lauvskog... 8 2.3.2 Biologisk mangfold... 8 2.3.3 Kulturminner... 8 2.3.4 Rekreasjon og friluftsliv... 8 3 STRATEGIER FOR 2010 2013... 8 4 MÅL... 9 5 PRIORITERING AV TILTAK 2010 2013... 9 5.1 Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket... 9 5.2 Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket... 9 5.3 Tilskudd til skogbruksplaner, ressursoversikter, kurs m.m...10 6 RETNINGSLINJER, VILKÅR ETC.... 10 7 SØKNADSBEHANDLING... 10 3

1 Innledning Ved behandling av St. meld. Nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå, vedtok Stortinget at en rekke nye oppgaver innen landbruksforvaltningen skulle overføres til kommunene. Overføringen gjaldt saker som krever lokalpolitisk skjønn, blant annet vedtaksmyndighet for de spesielle miljømidlene under Landbrukets utviklingsfond (LUF). Hensikten med overføringen var å styrke det lokale selvstyret, vitalisere lokaldemokratiet, gi kommunene bedre anledning til å se landbrukspolitikken i sammenheng med andre samfunnsoppgaver og samtidig bidra til bedre målretting og effektivisering av statlig virkemiddelbruk. Oppgaveoverføringen ble iverksatt fra 01.01.2004. Som ledd i dette fastsatte Landbruksdepartementet 04.02.2004 ny forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL forskriften), forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket samt forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. En viktig intensjon i utformingen av de nye forskriftene har vært å gi økt lokalt handlingsrom slik at tiltak kan settes inn der miljøeffekten er størst. Det er lagt opp til at fylkesmannen skal fordele midlene videre i en samlet ramme til kommunen med grunnlag i en flerårig tiltaksstrategi som kommunen utarbeider. Retningslinjene her bør blant annet inneholde miljøfaglige kriterier, og andre kriterier for prioritering av søknadene 1.1 Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket erstatter forskrift om investeringsstøtte til miljøtiltak, forskrift om tilskudd til miljørettet omlegging av kornområder, forskrift om tilskudd til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap med freda og verneverdige bygninger. I tillegg omfatter forskriften Områdetiltak som tidligere har vært styrt via rundskriv. Formålet er å fremme natur og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensingen fra jordbruket. Det gis tilskudd til: planleggings- og tilretteleggingsprosjekter kulturlandskapstiltak og forurensingstiltak 1.2 Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket erstatter forskrift om behandling av søknader og utbetaling av statstilskudd m.v. til skogsveier, forskrift om tilskudd til førstegangstynning, forskrift om tilskudd til drift i vanskelig terreng, forskrift om tilskudd til skogkultur, forskrift om tilskudd til bygging av skogsveier, forskrift om tilskudd til miljøtiltak i skogbruket. Formålet er å stimulere til økt verdiskapning i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. Det gis tilskudd til: skogkultur veibygging miljøtiltak i skog drift med taubane, hest o.a. 4

andre tiltak i skogbruket 1.3 Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til skogbruksplanlegging for å fremme et bærekraftig skogbruk med aktiv næringsmessig utnytting, slik at biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. Det gis tilskudd til: skogbruksplaner, ressursoversikter, kurs m.m. andre tiltak 2 Miljøutfordringer i Tjøme landbruket 2.1 Kulturlandskapet Landskapet på Tjøme er i stor grad preget av landbruket og de driftsformer som dagens landbruk drives etter. Kulturlandskapet på Tjøme er variert. Topografi og geologiske forhold gjør at jordbruksarealene stort sett er mindre og oppdelte enheter spredt over hele kommunen, selv om det også finnes større sammenhengende områder med dyrket mark. Dette medfører at jordbrukets kulturlandskap er med på å prege de fleste delene av kommunen. Kulturlandskapet inneholder mange verdifulle elementer som det er viktig å ta vare på som for eksempel, steingjerder, vanningsdammer, gamle hageanlegg, gammel hagemark og alleer m.v. Tjøme kommune er en utpreget turist og reiselivskommune hvor natur og landskap er et av de viktige elementene som gjør destinasjonen attraktiv. Landbruket på Tjøme kan derfor på mange måter sees på som produsent og leverandør av noe av opplevelsesverdiene som gjør kommunen attraktiv som reisemål. Effektivisering har ført til større driftsenheter og økt mekanisering. Med bakgrunn i dette har landbruket på Tjøme også gått igjennom store endringer. Utmarka blir i dagens landbruk i mindre grad brukt til beiting selv om dette har tatt seg opp igjen de senere årene. Dette sammen med at vekstsesongen kan synes å bli lengre, fører til at tidligere beiter og andre åpne områder er i ferd med å gro igjen. Tjøme har landskapsvernområdene Ormø Færder, Rød Dirhue og Storemyr - Fagerbakke, i tillegg til at Moutmarka, Langskjærene, Kvitskjærene, Leistein, Østre Bustein, Melleskjærene, Hoftøya, Knappen, Langøya og Pirane er naturreservat. Dette gir et ekstra ansvar i forhold til bevaring og opprettholdelse av landskap. 2.1.1 Kulturminner Kulturminner på Tjøme er relativt godt kartlagt gjennom prosjektet "nyere tids kulturminner". Mange av disse ligger i områder som landbruket driver sin aktivitet på. Det er en utfordring å ta vare på og gjøre disse kulturminnene bedre tilgjengelig for publikum. 5

Tjøme har et vel av steingjerder som er i ferd med å falle ned eller som liger i områder som har grodd helt igjen. Det er en utfordring å få synliggjort disse gjerdene som landskapselementer samt holde de i stand. 2.1.2 Rekreasjon og friluftsliv Tjøme kommune har mange og attraktiv rekreasjonsområder. Tjømes friluftsområder er viktig for friluftslivet lokalt og regionalt, og kanskje også nasjonalt. Dette medfører at det er relativt stor ferdsel i utmark og kulturlandskapet i form av utøvende friluftsliv. Det er en utfordring å søke å kanalisere denne ferdslen slik at den ikke kommer i konflikt med landbrukets næringsinteresser. Tilrettelegging av turstier, kulturstier, kyststi m.v i samarbeid med landbruksnæringen og grunneiere kan forebygge konflikter og synliggjøre landbrukets betydning for å opprettholde kulturlandskapet og som kulturbærer. Informasjon om friluftslovens definisjon av utmark og innmark med tilhørende retter og plikter kan også være konfliktdempende. Det er i pr i dag registrert 120 hester på Tjøme og antall hester i kommunen er økende. Ridning på turstier og skogsveier kan føre til konflikt. Ridning under ugunstige føreforhold kan gjøre skade på veier og stier. Det er derfor en utfordring å få til en kanalisering av ferdsel med hest slik at en unngår konflikt med andre interesser. 2.1.3 Gjengroing Gjengroing av kulturlandskapet er et stort problem de fleste steder i kommunen. Med gjengroingen forsvinner også en del av det biologiske mangfoldet da mange av plantene i kulturlandskapet er avhengig av beiting eller slått for å ikke forsvinne. Bruk av beitedyr (storfe og sau) som aktive kulturlandskapsarbeidere, samt rydding av gamle beiter og gjengrodde jorder er viktige tiltak for å vinne kulturlandskapet tilbake. Problemet med gjengroing er også stort på øyene i skjærgården. Bruk av utmark til beite og slått er derfor svært viktige tiltak som bør prioriteres i områder hvor dette ikke er i konflikt med friluftsliv og bevaring av det biologiske mangfoldet. 2.1.4 Bygninger og gårdsmiljøer Som en følge av bruksrasjonalisering og omlegging av driften i landbruket er det i dag en god del bygninger i de gamle gårdsmiljøene som ikke har økonomisk betydning i dagens produksjon. Samtidig er de en viktig del av et helhetlig gårdsmiljø. Dette kan være f. eks. driftsbygninger, hønehus, smier, utedoer, bryggerhus og stabbur. Det er en utfordring å ta vare på disse bygningene som en del av et helhetlig bygningsmiljø. Eldre bygninger i landbruket som har fått vernestatus gjennom fredningsvedtak blir ivaretatt av kulturmyndighetene. 6

2.2 Forurensing Hovedutfordringen når det gjelder landbruksrelatert forurensing er å unngå erosjon og tap av næringsstoffer (spesielt fosfor og nitrogen) til luft og vann. Likevel er det nok kloakk utslipp fra spredte anlegg den største trusselen i forhold til ørreten som går opp i bekkene. Vanndirektivet kommer for fullt i perioden fram til 2015. Det er forventet at arbeidet i vårt område vil starte opp i januar 2011. Her vil vassdrag, grunnvann og kystområdene bli omfattet. Det er etablert et eget prosjektområde for Ytre Oslofjord. Det blir en kartlegging av hva som kommer fra vassdragene og hva som er i havet fra før. Neste fase er å se på tiltak som kan bedre vannkvaliteten. Villfyllinger i utmark er også et problem som det er en utfordring å få ryddet opp i og stanset. 2.2.1 Tap av næringssalter Tap av næringssalter gjennom avrenning fra jordbruksarealer er et problem. Tapet er en kostnad for landbruket og et forurensningsproblem. Det er spesielt høstpløying av erosjonsutsatte arealer som gir størst tap av jordpartikler og næringssalter. Tapene av fosfor og jordpartikler kan reduseres betydelig ved å gå over til vårpløying. Overgang fra korn til grasproduksjon på utsatte arealer og etablering av belter med gress mot vassdrag gir også stor miljøgevinst i tillegg til etablering av fangdammer. Regionale virkemidler er satt inn for å stimulere til driftsformer som reduserer disse problemene. 2.2.2 Erosjon Problemer knyttet til erosjon er i hovedsak knyttet til bekker og vassdrag. Med mer "ekstremt vær" og en fortsatt økning i utbyggingsarealer vil belastningen på vannveiene øke. Mer nedbør og større areal med "harde flater" fører til mer vann raskere i bekkene og kan gi kapasitetsproblemer med økt erosjon som resultat. Erosjon rundt hydrotekniske tiltak som for eksempel kummer er et stort problem som det er en utfordring å gripe tak i. 2.2.3 Plantevernmidler Bruk og håndtering av plantevernmidler kan være en kilde til forurensing. Etter at det er innført krav om bestått eksamen i kurs om bruk av plantevernmidler og krav om miljøplan på gårdsbruk gjennom KSL (kvalitets system i landbruket), er dette kommet inn i ordnede forhold. 2.3 Skogbruk Skogen på Tjøme er svært variert med hensyn til alderssammensetning, treslag og bonitet. På øyene i skjærgården finner vi klimatisk utsatte skoger som danner skoggrense mot Skagerak. Inne på hovedøyene finner vi både høgproduktive områder og skrinnere lavbonitetsområder med både barskog og lauvskog. Skogbruket på Tjøme har potensial for økt verdiskapning gjennom satsing på kvalitetsproduksjon og bedre utnytting av skogarealenes produksjonsevne. 7

2.3.1 Lauvskog Tjøme har et klima og jordsmonn som gjør at store områder i kommunen egner seg for kvalitetsproduksjon av lauvskog. Lauvskogsvirke av god kvalitet gir god lønnsomhet. Bioenergi i form av ved, pellets og flis vil trolig bli en stadig mer etterspurt vare etter hvert som alternative energiformer øker i pris. Økt produksjon og bruk av bioenergi gir en viktig samfunnsmessig miljøgevinst. For å kunne produsere kvalitetsvirke må det settes inn resurser på ungskogpleie. Ungskogpleie er en langsiktig investering (ofte 50-70 år). Eieren som utfører denne investeringen får sjeldent selv ta del i høstingen av inntektene. For å oppmuntre til å opprettholde de langsiktige investeringene i fremtidsskogen er det derfor viktig å stimulere til investeringer gjennom bruk av virkemidler. Det er en utfordring å få opp aktiviteten for kvalitetsfremmende skogkulturtiltak. 2.3.2 Biologisk mangfold Det er foretatt biologisk mangfold kartlegging i kommunen, samt foretatt skogtakst med registrering av miljøverdier i skogen. Med den store variasjonen som finns i skogene på Tjøme har vi også en stor artsrikdom som må forvaltes på en god måte. Skogeierlaget har arrangert studieringer i Levende skog som er et studieopplegg for å øke kunnskapen om bærekraftig forvaltning og drift av skog. Den kunnskap og kompetanse som foreligger gjennom dette bør danne et godt grunnlag for en forsvarlig forvaltning av skogene på Tjøme. 2.3.3 Kulturminner Som for pkt. 2.1.1 under kulturlandskap. Samme utfordringer. 2.3.4 Rekreasjon og friluftsliv Tjømes posisjon som reiselivskommune og regionens relativt høge befolkningstetthet gjør at skogområdene er svært mye brukt som turområder. Det er en utfordring å finne driftsformer som ivaretar skogeiers ønske om høg produksjonsverdi og befolkningens ønske om rekreasjonsverdi. 3 Strategier for 2010 2013 De to forskriftenes virkeområde favner svært vidt. Det er mulig å gi tilskudd til en lang rekke tiltak ut fra forskriftens innhold. Samtidig ligger det i kortene at tildeling av økonomisk ramme for ordningene vil være relativt beskjedene i forhold til alle gode tiltak som kan gis støtte. For å oppnå resultater er det derfor viktig å prioritere. Ut fra dette anser en det som nødvendig å prioritere de områdene en anser som viktigst, og prioriterer disse strategiene. Reetablere kulturlandskapets verdier gjennom aktiv landbruksdrift og øke tilgjengeligheten for allmennheten. Økt verdiskaping i et bærekraftig skogbruk, gjennom satsing på kvalitetsfremmende skogkulturtiltak. 8

4 Mål Opprettholde og reetablere landbrukets kulturlandskap Økt kanalisering av ferdsel for turgåere og ridende i landbrukets kulturlandskap Bidra til at verdiskapingen fra landbruket økes 5 Prioritering av tiltak 2010 2013 Som nevnt under strategier så er det viktig å gjøre prioriteringer slik at midlene kan nyttes på en måte som gir resultater. Det er også viktig å holde på disse prioriteringene over tid, slik at tilskuddsordningene blir forutsigbare og godt kjent ute blant de aktive næringsutøverne i landbruket. Ut fra erfaring så vet vi at det kan ta tid før en ny virkemiddelbruk blir kjent og til det kommer søknader om midler til å sette i gang konkrete tiltak. 5.1 Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Følgende tiltak prioriteres etter forskriftens 4 og 5: Skjøtsel, vedlikehold og istandsetting av gammel kulturmark (eks. gjerding, rydding og gjeninnføring av beite) Tilrettelegging for økt tilgjengelighet i kulturlandskapet. Bevaring av kulturminner Gjenåpning av bekker Fangdammer m.m. Ramme/behov for årlig tilskudd: Gammel kulturmark: 170.000 Tilgjengelighet: 30.000 Sum: 200.000 5.2 Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Følgende tiltak prioriteres etter forskriftens 4 og 6: Tilskudd til ungskogpleie for alle treslag (avstandsregulering, ugrasrydding m.v.) og stammekvisting av lauvskog. Arbeidene skal være utført på en skogfaglig og miljømessig tilfredsstillende måte. Stammekvisting skal være utført på riktig årstid i forhold til risiko for skader. For ungskogpleie og stammekvisting gis det tilskudd på inntil 40 % av godkjente kostnader. Tilskudd til dekning av underskudd i førstegangstynning av lauvskog kan gis med inntil Kr 300,- pr daa. Det stilles krav om et uttak på minimum 2 m 3 pr dekar. Miljøtiltak i skog, herunder tiltak knytta til biologisk mangfold, landskap og kulturminner. Markberedning for å sikre foryngelse av stedegent frø gis tilskudd med inntil 40% av godkjente kostnader. 9

Ramme/behov for årlig tilskudd: Skogkultur: 30.000 Miljøtiltak: 20.000 Sum: 50.000 Samlet ramme/behov SMIL/NMS: 250.000 5.3 Tilskudd til skogbruksplaner, ressursoversikter, kurs m.m. Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer er utført i 2004. Skogbruksplanlegging og miljøregistreringer i skog har et tidsperspektiv på 10-15 år. Tiltaket prioriteres derfor ikke i perioden. 6 Retningslinjer, vilkår etc. Tilskudd innvilges på grunnlag av godkjent kostnadsoverslag for gjennomføring av tiltaket Minstekostnad for tiltak som støttes: 10.000,- kr (unntatt skogkultur) Kommunen kan sette søknadsfrist. % sats SMIL forskriften: inntil 70 %. % skogkulturtiltak: 40% Innenfor rammen av behandles innkomne søknader administrativt Prioriteringene forutsetter bevilgninger fra Fylkesmannen, hvis rammen blir lavere/høyere gjøres en forholdsvis økning/reduksjon mellom tiltakene. Hvis det etter 1.oktober er gjenstående midler for noen av tiltakene kan administrasjonen omfordele midler til andre tiltak innenfor forskriftens virkeområde. 7 Søknadsbehandling For tilskudd til miljøtiltak i landbruket nyttes søknadsskjema for spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap (SLF-460 B) Søknad om tilskudd til skogkultur utbetales gjennom skogavgiftssystemet ved bruk av skjema M-430B. Tilskudd utbetales fortløpende så lenge beholdningen rekker.. 10