TILTAKSPLAN FOR BRUK AV LANDBRUKSPOLITISKE VIRKEMIDLER FOR HOF OG HOLMESTRAND KOMMUNER

Transkript

1 TILTAKSPLAN FOR BRUK AV LANDBRUKSPOLITISKE VIRKEMIDLER FOR HOF OG HOLMESTRAND KOMMUNER Bakgrunn I 2004 fikk kommunene overført en rekke nye oppgaver innen landbruksforvaltningen. Overføringen gjaldt saker som krever lokalpolitisk skjønn, blant annet vedtaksmyndighet for de spesielle miljømidlene under Landbrukets utviklingsfond (LUF). Hensikten med overføringen var å styrke det lokale selvstyret, vitalisere lokaldemokratiet, gi kommunene bedre anledning til å se landbrukspolitikken i sammenheng med andre samfunnsoppgaver og samtidig bidra til bedre målretting og effektivisering av statlig virkemiddelbruk. Landbrukets miljøarbeid er delt i fire nivåer: Et nasjonalt miljøprogram, regionalt miljøprogram, kommunal tiltaksstrategi og bondens egne miljøplaner. Gårdbrukerne har i sitt KSL-system innarbeidet miljøplan trinn 1 og trinn 2 der trinn 1 er obligatorisk. Trinn 2 er en frivillig oversikt over konkrete tiltak som gårdbrukeren ønsker å gjennomføre. Det er i miljøplanens trinn 2 gårdbrukeren skal føre opp tiltak som kan utløse tilskudd etter denne planen. Den strategiske planen inneholder mål, strategier og prioritering av tiltak i forhold til bruken av tilskuddsmidler. Planen skal rulleres hvert 4 år, og dette er første rullering etter forrige plan som gjaldt

2 2 2. Prosess Ettersom landbrukskontoret er interkommunalt for Hof og Holmestrand, er det rasjonelt med felles saksprosess. Den 12. februar 2009 avholdt derfor landbrukskontoret et møte hvor landbrukets organisasjoner var innbudt for å ha en meningsutveksling av hvilke tiltak som bør prioriteres i tiltakstrategien for Følgende organisasjoner var innbudt: Hof bondelag Botne og Hillestad bondelag Hof skogeierlag Vassåsvassdragets skogeierlag Botne og Hillestad skogeierlag Norskog Hof Under møtet kom det innspill fra organisasjonene, hvilket framkommer i referatet fra møtet. Utkastet til denne planen har også vært til høring hos de samme organisasjonene. Oppsummert ønsket organisasjonene en tiltaksplan som i stor grad i gjenspeiler de tiltak forskriftene gir kommunen adgang til å støtte. Det var ønske om å prioritere tiltak innen ungskogpleie og erosjonssikring. 3. Noen nøkkeltall for landbruket i Hof/Holmestrand kommuner Jordbruk: I Holmestrand er jordbruksarealet daa og i Hof er jordbruksarealet daa. På rundt 80 % av arealet dyrkes det korn/frø. Grasarealet utgjør ca 18 %, mens frukt, bær og grønnsaker utgjør resterende areal. Havre, vårhvete og bygg er de mest dyrkede kornsortene. Holmestrand kommune Antall daa jordbruksareal pr jordbruksforetak, Holmestrand Antall daa jordbruksareal pr jordbruksforetak, Vestfold Antall daa jordbruksareal pr jordbruksforetak, landet Antall jordbruksforetak, Holmestrand Figuren viser at antall aktive bønder i Holmestrand går ned, men arealene drives like fullt. I 1995 var det 104 bønder som selv drev eiendommene, i 2008 er tallet 57. Tilsvarende tall for Hof er 103 foretak i 1995 og 67 i 2008, m.a.o. samme tendens.

3 3 Husdyrbruk : Holmestrand kommune Antall melkekuer Antall avlspurker Antall sauer Antall ammekuer Figuren viser at beitende husdyr i Holmestrand holder seg stabilt. I Hof er det samme tendens, men det har gått noe tilbake med ammekyr og sau. Skogbruk: Produktiv skogareal er daa i Hof og i Holmestrand. Årlig avvirkes det ca m3 tømmer i Hof og m 3 i Holmestrand, men svingningene er store. Hoveddelen av avvirkningen er gran og hogstformen er foryngelseshogst. Arealene blir i hovedsak forynget ved planting. Ungskogpleieaktiviteten har i mange år vært høy i Hof. I forhold til kommunens skogareal har Hof høyest aktivitet i Vestfold. Dessverre er aktiviteten forholdmessig dårligere i Holmestrand. Ungskogpleie - Hof Ungskogpleie - Holmestrand Dekar Dekar Tabellen viser at Hof i mange år har hatt høy aktivitet innen ungskogpleie. Innsatsen er ikke like bra i Holmestrand. 4. Tildeling. Kommunene får tildelt en årlig disposisjonsramme fra Fylkesmannen, hvor rammen til den enkelte kommune vil bli fastsatt ut fra flerårige tilskuddstrategier som kommunene utarbeider. I 2009 mottok Holmestrand kr og Hof kr. Tildelt beløp er redusert siden ordningen trådte i kraft i Grunnet kostnadsvekst er det knapphet på midler i Hof. I 2008 var forbruket , og da ble søknader med et tilskuddsbehov på ca kr liggende over til I Holmestrand har det vært

4 4 balanse mellom tildelte midler og forbruk. I etterkant av erosjonskartleggingen (områdetiltak) er det sannsynlig at tilskuddsbehovet i både Hof og Holmestrand vil øke ytterligere. Ettersom hoveddelen av landbruksarealet i Hof og Holmestrand ligger i nedbørsfeltet til drikkevannskilden Eikern, bør Fylkesmannen i Vestfold vektlegge at erosjonsforebyggende tiltak er spesielt viktig å få gjennomført i dette distriktet. 5. Utfordringer knyttet til landbruk og miljø, og næringstiltak i skog. Miljø: Store deler av landbruksarealene i Holmestrand ligger i nedbørsfeltet til Eikernvassdraget og Eikern. I 2005 ble Eikern og Farris hovedkilder for drikkevann for Vestfold. Dette gir utfordringer for landbruksnæringen som disponerer 85 % av kommunens areal. Eikernvassdraget (ikke Eikern) har svært næringsrike og grunne innsjøer. Ved varme sommere kan blågrønnalgene blomstre, og vannet blir giftig. Hovedårsaken til at innsjøene er næringsrike, er naturlig næringsrike bergarter, tap av næringssalter fra jordbruket og kloakk. Landbruket har i hovedsak følgende utfordringer i forhold til miljø: Begrense spill av plantevernmidler Begrense avrenning av husdyrgjødsel (kolibakterier) Begrense tap av næringssalter Begrense erosjon Ettersom landbruksarealene er svært produktive, er det et stort biologisk mangfold i Hof og Holmestrand. Det er foretatt ulike kartlegginger av både sjeldne arter og sjeldne naturtyper i kommunene. I forbindelse med områdetaksten er det kartlagt viktig miljøbiotoper (MiS) i all eldre skog i Hof og Holmestrand. Ettersom landbruket forvalter arealene, har næringen utfordringer i å ta vare på registrerte lokaliteter. Gjennom prosjektet områdetiltak i Eikernvassdraget ble landbrukets erosjon kartlagt. Flateerosjonen (fra jordene) er beregnet til 100 tonn. Dersom alle jorder ble høstpløyd ville erosjonen vært det dobbelte. Ved å stoppe med høstpløying er det et potensialet for å redusere flateerosjonen til 50 tonn. I de to kommunene ble alle bekker befart, og 243 erosjonspunkter ble registrert. Det ble beregnet at erosjonen fra disse punktene utgjorde hele 500 tonn. Dette er jord som er tapt for landbruket for alltid. Jorda innholder bl.a. fosfor som frigjøres i vannene, og bidrar til uønsket algevekst. Bilde: Nedre del av Hillestadelva. Elva skaper erosjon på et jorde. Elva må ryddes for skog og greiner, og kan deretter steinsettes for å hindre videre utgraving. Et viktig forhold med hensyn på den langsiktige strategien er EU`s vanndirektiv som allerede er iverksatt. I kraft av EØS avtalen er også Norge underlagt dette direktivet. Hensikten med direktivet er blant annet at alle vannforekomster skal ha en tilfredsstillende vannkvalitet innen Tilfredsstillende vannkvalitet er ennå ikke nøyaktig definert, men vi må regne med at en del vannforekomster i Hof og Holmestrand ikke tilfredsstiller kravene som kommer.

5 Næring: SMIL-ordningen er ikke en næringsstøtte til jordbruk- og husdyrnæringen da statlige tilskuddsordninger ivaretar dette (produksjonstilskudd). Denne planen går derfor ikke nærmer inn på de næringsmessige utfordringene jordbruk- og husdyrnæringen har. NMSK-ordningen åpner for støtte til næringstiltak innen skogbruk. Skogbruket i Hof og Holmestrand preges av små eiendommer og høyproduktive arealer. Avvirkningen har vært nær nyttbar tilvekst. Hovedutfordringen er knyttet til etablering og stell av ny skog (foryngelse) etter hogst. Kulturlandskapet og kulturminner: Kulturlandskapet i Hof og Holmestrand hører til leirjordsbygdene på Østlandet. Som det framgår av statistikken foran, har kommunene lite beitedyr og beitearealer. Arealer som tidligere ble beitet, er ofte tilgrodd med lauvskog. Denne prosessen skjer svært hurtig i våre kommuner i forhold til andre kanter av landet. Hagemark er en naturtype som finnes spredt i kommunene, men særlig i Holmestrand. Den kjennestegnes ved store eiketrær eller styvet ask og tilgrenser oftest dyrket mark. Disse områdene har vist seg å ha et svært stort biologisk mangfold, både av planter og dyr. Etter at mange gårdbruk sluttet med husdyr, blir ikke hagemarksområdene lenger beitet, og livsmiljøet for en rekke arter blir forringet. Dette er derfor områder det er spesielt viktig å stimulere til skjøtsel av, gjerne med etterfølgende beiting. Internasjonal og nasjonal landbrukspolitikk har ført til strukturrasjonalisering og at en stor andel av dyrka marka leies bort. En ukontrollert igjengroing på arealer med dårlig arrondering og lav jordbruksproduksjon vil kunne gi en svært uheldig utvikling for kulturlandskapet. Holmestrand by vokser og øvre del av byen er omgitt av kommunens beste jordbruksarealer. Også tettstedet Hof er omgitt av høyproduktiv dyrka mark. Kulturlandskapsverdien til disse områdene er også stor, og det er en stor utfordring å ivareta områdene ved reguleringer til boligbygging, næringsarealer og infrastruktur. Mange kulturminner er lokalisert i randsonen mellom jordbruk- og skogbruksarealer. De automatisk fredede kulturminnene (før 1537 e. Kr.) er registrert og kartfestet til kartverk grunneierne har tilgang til. Svært mange kulturminner er imidlertid ikke registrert, men det pågår en frivillig registrering i regi av fylkeskommunen. Det er knyttet utfordringer i å framheve og ivareta registrerte kulturminner. 6. Mål for perioden Hovedmål: Hof og Holmestrand kommuner skal ha et aktivt og økonomisk bærekraftig landbruk som drives innenfor miljømessige forsvarlig rammer, og som ivaretar viktige verdier knyttet til landbrukets kulturlandskap. Delmål: Stimulere til økt verdiskapning i skogbruket. Redusere erosjon og avrenning av næringsstoffer Opprettholde og framheve viktige naturtyper i kulturlandskapet. Ivareta kulturminnene i landbruket Tiltak Det kan innvilges tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter som leder fram til konkrete tiltak, eller til gjennomføring av tiltak som beskrevet nedenfor. Slike prosjekt kan gis et engangstilskudd inntil 100 % av godkjente kostnader. Tilskudd kan gis til tiltak som går ut over det som kan forventes som en del av den vanlige jordbruksdriften.

6 6 a. Tekniske miljøtiltak/miljøplantinger og økologiske rensetiltak Utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg for å hindre erosjon. Dette gjelder ikke vanlig vedlikehold. Graving av åpne kanaler til erstatning for eksisterende lukka avløp for å redusere erosjon og øke vannløpets selvrensingsevne. Etablering av varig vegetasjon (landskapsplantinger) for økt omfang av naturlig grønnstruktur, økt trivsel, tilrettelegging for økt biologisk mangfold og forbedring av landskapsbildet. Etablering av vegetasjonssoner for å fange opp bl.a. jord og næringsstoffer og redusere skadelig virkning av erosjon og arealavrenning, i skråninger, langs bekker, sjøer og lignende. Etablering av fangdammer og våtmarker for å øke vannløpets selvrensingsevne. Etablering av biobed for å fange opp rester av plantevernmidler i forbindelse med blanding og rengjøring av spøyteutstyr. Til alle tiltak kan det gis engangstilskudd med inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. For særskilte tiltak for å ivareta biologisk mangfold, kan det gis inntil 100 % av godkjent kostnadsoverslag. Bilde: Her steinsettes en bekk for å hindre videre erosjon. Fra gården Haugestad i Hof. b. Kulturlandskapet Det kan innvilges tilskudd til gjennomføring av tiltak som ivaretar natur- og kulturminneverdiene i kulturlandskapet. Tiltakene kan omfatte både ville planter og dyr i kulturlandskapet og kulturbetinget plante- og dyreliv på gammel kulturmark. Det kan søkes om støtte til rydding, skjøtsel, vedlikehold, restaurering og begrensede investeringer som vil utgjøre en merkostnad eller merarbeid i forhold til det en kan regne med ved vanlig landbruksdrift. Dette kan være: Tiltak for å ivareta og styrke biologisk mangfold på gammel kulturmark. Hagemarksområder med en kontinuitet av gamle edellauvtrær, er en spesielt viktig naturtype og opprettholde. Dersom tidligere beiter har vært tilplantet med gran, regnes det normalt ikke som gammel kulturmark. Tiltak for å bedre mulighet for ferdsel til fots og opplevelse av landbrukets kulturlandskap gjennom friluftsliv og rekreasjon. Det er et mål å skape sammenhengende sti- og turveinett knyttet til landbruksveiene, til viktige linjedrag i landskapet og forenkle adkomst til skog, utmark eller strandsoner. Tiltak som ivaretar kulturminner og kulturmiljøer, inkludert freda og verneverdige bygninger gjennom skjøtsel, vedlikehold og istandsetting. Dette kan være koier, smier, hustufter, gravhauger, kullmiler, bygdeborger og dyregraver. Til alle tiltak kan det gis engangstilskudd med inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag.

7 7 c. Miljøretta omlegging av erosjonsutsatte kornområder til beite og engproduksjon Tilskuddet gis til nedskriving av investeringskostnader knyttet til driftsomlegging, på omlagt og tilgrensende arealer. Minimum 50 % av det omsøkte arealet må være i erosjonsklassene stor og svært stor. I tilskuddsgrunnlaget kan tas med kostnader til gjerding, drikkeplasser og tilplantinger for å skaffe ly og skygge for beitedyra, herunder utforming av hamnehager. Tilskuddsgrunnlaget begrenses oppad til kr 500 pr dekar omlagt areal. Vilkår for tilskuddet er at arealet skal ligge i gras minst 5 år. d. Tilskudd til skogkultur Tilskudd til ungskogpleie (avstandsregulering, ugrasrydding m.v.) og stammekvisting. Arbeidene skal være utført på en skogfaglig og miljømessig tilfredsstillende måte. Stammekvisting skal være utført på riktig årstid i forhold til risiko for skader. Tilskuddet omfatter ikke stammekvisting av gran. Det kan gis inntil 40 % tilskudd av godkjente kostnader. Tilskudd til førstegangstynning som blir utført motormanuelt og faglig forsvarlig. Tilskuddsatsen er inntil 300 kr/daa. Ved tynning i granskog i perioden 1. mai til 1. oktober skal det gjennomføres råteforebyggende tiltak (stubbebehandling). Må forhåndsgodkjennes Bilde: Plantefelt som blir lauvskog om det ikke blir foretatt ungskogpleie, Lauvskog kan også gi skurtømmer, men krever i enda større grad skjøtsel enn granplantefelt. e. Tilskudd til miljøtiltak i skog. I områder der det drives skogbruk kan det gis tilskudd til å ivareta og videreutvikle miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner. Gjennom områdetaksten i Hof/Holmestrand 2009 er det utført miljøregistreringer i skog (MiS). Tilskudd til bortfall av inntekter kan gis etter nærmere retningslinjer som framgår av NMSK-forskriften 6. f. Tilskudd til andre tiltak i skogbruket. Det kan gis tilskudd til andre tiltak og prosjekter som bidrar til å utvikle skogbruket i en kommune, for eksempel aksjonsrettede skogkulturprosjekter. 8. Prioriteringer I samarbeid med landbrukets lokale faglag er det framkommet følgende rangering tiltak: Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL): 1. Tiltak for å forebygge avrenning til, forurensing av og erosjon ved vassdraget gjennom bygda (fangdammer, sikring av kanter etc.). 2. Omlegging fra korn til gras i erosjonsutsatte områder 3. Tilrettelegging for friluftslivet i kulturlandskapet. 4. Tiltak for å bevare og fremme biologisk mangfold og holde gammel kulturmark i hevd. 5. Skjøtsel av kulturminner 6. Øvrige tiltak

8 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK): 1. Ungskogpleie 2. Stammekvisting 3. Førstegangstynning 4. Miljøtiltak herunder støtte til MiS-områder 5. Aksjonsrettet tiltak skogkultur 6. Øvrige tiltak 8 Prioriteringslista kan revideres årlig av kommunene i samarbeid med faglagene. Det er ikke prioritert mellom de to tilskuddsordningene. Lavere rangerte tiltak kan først tildeles tilskudd seint i kalenderåret. 9. Søknadsbehandling Hof og Holmestrand kommunes tiltaksstrategi for angir de overordnede retningslinjene for prioritering av søknader, men avgrenses av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket og forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (inkl. veileder). Tilskuddsordningene blir kunngjort årlig i brev til alle landbrukseiendommer i Hof og Holmestrand. Kommunen kan fastsette søknadsfrister for tilskudd. Det kan settes vilkår som er i samsvar med forskriftene. Kurante saker avgjøres av administrasjonen ihht delegasjonsreglement. Alle andre saker blir avgjort politisk. For å kunne motta tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, må miljøplan trinn 2 i KSL- systemet vedlegges søknaden for søkere som er pålagt å ha miljøplan. Det skal så langt det er mulig benyttes standard søknadsskjema. For å oppnå tilskudd må tiltak ikke utføres før søknad er godkjent og tilskudd innvilget. 10. Utbetaling og rapportering Innvilget tilskudd utbetales etter skriftlig anmodning fra tilskuddsmottaker og når sluttregnskap for tiltaket er godkjent. Det kan foretas delutbetalinger på grunnlag av godkjent dokumentasjon etter hvert som deler av tiltaket utføres. Det foretas ikke deleutbetalinger på under kr Minst 25% av tilskuddet holdes tilbake inntil sluttregnskapet er godkjent. 11. Oppfølging og kontroll Kommunen, fylkesmannen eller riksrevisjonen kan kreve nødvendige opplysninger og kontrollere at bruken av tilskuddsmidlene er skjedd i tråd med forutsetningene. Kommunen skal i nødvendig grad kontrollere at tiltakene er gjennomført i tråd med forutsetningene. 12. Tilbakebetaling Vedtak om innvilget tilskudd kan omgjøres og kreves tilbakebetalt dersom det avdekkes forhold som er i strid med det som er forutsatt ved innvilging av tilskuddet Kravet kan motregnes i tilskudd som utspringer fra mottakerens landbruksvirksomhet. 13. Klage Vedtak fattet av kommunen kan påklages til Fylkesmannen i Vestfold.