Oppsummering fra partnerskapsmøte i Tromsø

Oppsummering fra partnerskapsmøte i Tromsø Partnerskapsmøtet ble avholdt 8.-9. september 2015 på Clarion Hotel The Edge. 22 partnervirksomheter og 10 eksterne virksomheter deltok på møtet. I sum var det 48 deltakere (se siste side). (Alle foto: Carl Erik Nyvold). Alle presentasjonene fra møtet finnes på Dropbox (klikk på lenken) Tirsdag 8. september Styreleder Susanne Nævermo-Sand ledet generalforsamlingen. Alle sakene ble enstemmig vedtatt. Prosjektleder Rune Finsveen gikk gjennom aktiviteter og økonomi for tredje driftsår. Antall prosjekter er som ventet, og realistisk ut fra pågående aktiviteter og kapasitet i partnerskapet. Flere virksomhetene har involvert seg mer i prosjekter, noe som er svært positivt. Det har vært arrangert 3 partnerskapsmøter med god deltakelse, og det er fortsatt en ambisjon å utvide partnerskapet med relevante aktører. Klyngen har jobbet aktivt med kommunikasjon og omdømme, hvor publikasjonen Bergtatt var den største utgiftsposten i år 3. Publikasjonen har blitt svært godt mottatt. Klyngen skifter navn til Mineralklynge Norge. Den engelske versjonen blir Mining & Mineral Cluster Norway. Det gjeldende styret og valgkomiteen ble valgt for to nye år. Susanne takket for generalforsamlingen og ønsket velkommen til partnerskapsmøtet. Hun oppsummerte utviklingen i bransjen den siste tiden. Det er en utfordrende periode, men med noen lyspunkter. Ett av disse er avtalen mellom LNS og Statskog videre arbeid med klebersteinsforekomsten Linnajavrre ved svenskegrensen i Hamarøy kommune. Mineralklynge Norge Oppsummering partnerskapsmøte 8.-9. september 2015 1

Prosjektleder Rune Finsveen la fram informasjon om Innovasjonsrammen. Klyngen har trekkrettighet på inntil 1 million kroner for å stimulere til økt innovasjon gjennom flere felles innovasjons- og forskningsprosjekter. Rettigheten gjelder fram til 1. desember. 75 prosent av midlene er øremerket grønne prosjekter. Styret har en klar anmodning om at partnerskapet aktivt tar i bruk denne muligheten til å initiere prosjekter som næringen trenger, og ønsker å få fremlagt så mange forslag som mulig til vurdering innen 3 uker. Både søknadsutforming og -behandling ble gjennomgått, og det legges opp til rask saksbehandling. Videre ble det orientert om aktiviteter i år 4. Det legges opp til 3 møter, hvor det neste blir 2.-3. desember i Mo i Rana. Prosjektledelsen ønsker innspill på mulige workshops/ seminarer på fagspesifikke områder. Organisering av målrettede innovasjons- og FoUprosjekter, og kunnskapsutvikling vil også være prioriterte områder i år 4. Det er både muligheter for å gjennomføre markedskartlegginger og å tilrettelegge for studieturer. Styrking av partnerskapet vil bli viktig, samt å fortsatt jobbe aktivt med kommunikasjon og omdømmebygging. Det er interesse for å videreføre prosjektet ut over ARENA-perioden, og prosjektledelsen og styret vil jobbe aktivt med å posisjonere klyngen for å bli NCE. Neste søknadsrunde er våren 2016. Per Helge Høgaas fra SINTEF innledet sin presentasjon med en kort beskrivelse av SINTEF Materialer og Kjemi. Selskapet er Skandinavias største uavhengige forskningsselskap, og en ikkekommersiell forskningsstiftelse. De har en ambisjon om å vokse på Svalbard, og har blant annet etablert et forskningslaboratorium på SVEA. Regional tilstedeværelse er en viktig del av strategien. SINTEF har allsidig aktivitet innen GEO-fagene, og er sterk på områder som materialkarakterisering, mineralprosessering, mineralforedlingsprosesser, overskuddsmaterialer, og miljø og samfunn. Videre ble det orientert om forprosjektet «Verdiskaping i Indre Helgeland basert på mineralressurser». Målsettingen er å gjennomføre en situasjonsanalyse som kan gi grunnlag for økt kommersiell utnyttelse av de mineralske ressursene i regionen, med en felles forståelse av muligheter og utfordringer. Arbeidet så langt har omfattet samtaler med aktører som både har leterettigheter og utvinningsrettigheter i regionen. Sluttrapporten vil bli lagt fram i oktober, der målsettinger og innhold i et mulig hovedprosjekt skal presenteres. Mineralklynge Norge Oppsummering partnerskapsmøte 8.-9. september 2015 2

Frode Nilsen i Leonhard Nilsen & Sønner fortalte om klebersteins-forekomsten i Linnajavrre, hvor talkforekomsten er mest interessant. Det er totalt 17 forekomster større enn 1 million tonn hver. Talkreserven er ca. 50 millioner tonn, med en verdi på ca. 25 milliarder kroner. LNS er det fremste fagmiljøet i Norge på denne typen utvinninger, men det er mange utfordringer som må løses. De ønsker å knytte til seg master- og PhD-kandidater i dette arbeidet. Fremover vil det bli et omfattende markedsarbeid, og det vil være behov for å trekke inn andre partnere. Største trussel er politisk sendrektighet og beslutningsvegring. Dette vil bli et helt unikt prosjekt, med mange helårlige arbeidsplasser. Det legges opp til erfaringsutveksling fra arbeidet de har gjennomført på Grønland. Sven-Roald Nystø fra Árran Lulesamisk senter fortalte om samer, myndigheter og gruveindustri. Árran leder et prosjekt hvor de ser på urfolk og ressursutvinning i Arktis, hvor de skal evaluere etiske retningslinjer. Det skal gjennomføres feltarbeid i Russland og Norge (Tysfjord, Kvalsund, Kautokeino og Hammerfest (petroleum)). De skal også utarbeide et rangeringssystem for selskaper som skal drive ressursutvinning i urfolksområder i Arktis. De vil engasjere og tilrettelegge for dialog mellom urfolk, myndigheter og industri. Det er en rekke uavklarte forhold knyttet til samiske interesser som gruveindustrien møter. Sametinget sier at mineralloven ikke er god nok, og samerettsutvalget har lagt frem forslag om endringer i mineralloven og en ny saksbehandlings- og konsultasjonslov. FNs rasediskrimineringskomite sier også at man må sørge for at det etableres mekanismer som gjør at man kommer i dialog med de det angår. Utredningen Vekst fra Nord sier at det må legges opp til åpen dialog med lokalsamfunnene og Sametingene i Norge, Sverige og Finland. Denne sier også at noen forekomster bør få ligge av hensyn til arktisk natur, urfolk og reiseliv. Mineralklynge Nord ble invitert til samarbeid, for å ta tak i konkrete saker i nord, og løfte dem fram. Målet er å bringe sammen Sametinget, Regjeringen og Norsk Bergindustri, for i fellesskap å arbeide med utfordringer i skjæringspunktet samer/ gruveindustri. Det bør utarbeides en felles oversikt over temaer/ problemstillinger som det bør jobbes med, og hvilke «stakeholders» man står ovenfor. Videre bør det utarbeides forslag til en prosess for hvordan utfordringene skal møtes, og hvilke tiltak som løpende må utføres. Arbeidet bør skje i et kunnskapsperspektiv, der gjensidige institusjonelle- og kapasitetsmessige utfordringer drøftes med sikte på løpende tiltak. Mineralklynge Norge Oppsummering partnerskapsmøte 8.-9. september 2015 3

Perry O. Kaspersen fortalte om kalkforekomsten i Ibestad kommune og prosessen så langt. Det første som måtte avklares var et klarsignal fra berørte grunneierne til å foreta grunnundersøkelser. Det primært interessante området var på Rolla, hvor NGU boret og tok prøver i 2010. NGU var en sterk pådriver for å få fart på prosjektet, mens Troms fylkeskommune og Ibestad kommune bidro med finansiering. Av 20 planlagte hull ble 19 boret. Underveis i prosjektet ble alle kjernene lagret lokalt, og innledende grov-logging ble utført. Alle kjernekassene ble transportert til det nasjonale kjernelageret på Løkken, hvor alt ble logget. Totalt ble det tatt 241 prøver som samlet representerte 916 meter kjerne. Et laboratorium i Sverige har analysert prøvene. Grovberegning viste at tonnasjen er 360 mill. tonn. Dette er kun en indikasjon på mengden kalkspatmarmor på Rolla. For å forstå mineralogien bedre, ble det gjennomført et nytt prosjekt med del-finansiering fra Mineralklynge Nord. I kjernene ble det påvist varierende kvaliteter. Et alternativ med ort og underjordsdrift gir mulighet for etablering av industriareal i nærområdet nede ved sjøen. Konklusjonen er at resultatene er såpass positive at prosjektet bør videreføres. Rune Wendelbo fra Abalonyx fortalte om fremstilling, egenskaper og anvendelser av grafén og grafénoksid. Skaland-forekomsten er veldig egnet til å fremstille grafénoksid. Anvendelsesområdene for er blant annet vannrensing, batterier (bedre ledningsevne) og superkondensatorer, overflatebehandling, komposittmaterialer, sensorer, og blekk til 3D-printing. Det er ventet at markedet vil øke i årene som kommer. Grafénoksid til vannrensingen er ventet å først gi vekst for Abalonyx. Funksjonaliteten til produktet er verifisert, og det er kontakt med sannsynlig pilotkunde. Det er også inngått avtale med en partner på analyse, men de trenger partner på prosessutvikling, samt kapital til gjennomføring. Mineralklynge Norge Oppsummering partnerskapsmøte 8.-9. september 2015 4

Mats Hansen fra Rana Gruber presenterte et forprosjekt med uttesting av komposittruller. Bakgrunnen for prosjektet var at de ønsket høyere pålitelighet på transportbånd (høyere oppetid i gruven og oppredningsverket), og å spare kostnader i et levetidsperspektiv. Narvik Composite ble valgt som leverandør, da de kunne dokumentere effekt hos LKAB. Støtte fra mineralklyngen hadde en utløsende effekt for dette prosjektet. I prosjektet byttet man samtlige ruller på et 25m langt bånd, totalt 64 bæreruller og 8 returruller. Rullene har gått ca. 500 timer. De har totalt 4500 bandruller, og innkjøpskostnaden for å bytte alle vil være på 8-9 millioner kroner. Det vil også kreve visse ombygginger av enkelte transportbånd. På grunn av selskapets økonomisk situasjon vil de vurdere en gradvis utskifting. Tilbakemeldingene i prosjektet så langt har vært veldig positive. André Christensen i Narvik Composite fortalte om det internasjonale markedet for komposittruller. De fikk støtte fra MKN til å dra på studietur til Australia, som er et stort marked. De etablerte et samarbeid med MLM Consulting for å komme i kontakt med potensielle kunder. De besøkte blant annet en kullterminal, som hadde stort fokus på HMS. Komposittruller testes nå av et av verdens største gruveselskap i Australia. Fordelene med komposittruller versus stålruller er 50-80 prosent vektreduksjon, sikrere (skader ikke belter), lang levetid, korrosjonsresistens, miljøvennlig, og personalvennlig (lav vekt). Narvik Composite har også jobbet mye med markedene i Russland og Canada. Per i dag har de en test stående på kola-halvøya, og via Metso er de på vei inn med en test i Canada. Innovasjon Norge bisto med viktig bransjekunnskap, og har vært en døråpner i disse markedene. Mats Hansen fra Rana Gruber presenterte en forstudie med hensikt å kartlegge muligheten for økt bruk av biprodukter fra gruvedriften. Gruvedrift er forbundet med mye masse. Derfor ønsket Rana Gruber å se på muligheten for å benytte dette til noe lønnsomt. Store lokale prosjekter (samferdsel) har skapt et nytt marked langt nærmere enn hva man har basert tidligere prosjekter på. Nye standarder og testmetoder gjør at man kan øke utnyttelsesgraden. Forstudien gjennomføres sammen med LNS, som tar for seg kartlegging av biprodukter (kvaliteter og avgangsmasse fra oppredningen), kartlegging av marked og behov (endring i standarder og nye byggemetoder), og aktuelle infrastrukturprosjekter (vei, flyplass, jernbane og tomteområder). Mineralklynge Norge Oppsummering partnerskapsmøte 8.-9. september 2015 5

Før middagen ble det gjennomført en utflukt til Nordnorsk Vitensenter hvor deltakerne fikk sett filmen «opplev nordlyset» Mineralklynge Norge Oppsummering partnerskapsmøte 8.-9. september 2015 6

Onsdag 9. september Per Helge Høgaas fra SINTEF innledet kort med en påminnelse om neste års Geonor-konferanse (16.-17. mars). Miljø er det overordnede temaet, og konferansen arrangeres i samarbeid med NordMin. Videre orienterte han om status i forskningsprosjektet «Ny kunnskap om sjødeponi» (NYKOS). Strategiplanen for mineralnæringen sier at norsk mineralnæring skal være blant verdens mest miljøvennlige, og at man skal minimere mengden overskuddsmasser og utslipp av miljøfarlige kjemikalier. Målsettingen med NYKOS er å øke forståelsen for hvordan man på en optimal måte kan deponere gruveavfall til marint miljø, hvordan overvåke deponiet over tid, hvordan økosystem påvirkes og hvordan man skal forsikre at fjordsystemer gjenopprettes så raskt som mulig etter avslutning av gruvedrift. Deltakerne i prosjektet er: Nussir, Sydvaranger Gruve, Sibelco Nordic, Rana Gruber, Omya Hustadmarmor, Nordic Mining og Titania. Forskningspartnerne er SINTEF, NTNU, Niva, UiT, NGU, andre nasjonale og internasjonale forskningsmiljø. Igangsatt samarbeid med chilensk deponiprosjekt. Prosjektstørrelsen er 28 millioner kroner over 5 år. Arbeidspakkene består blant annet av: Avgangsforbedring og karakterisering Maringeologisk kartlegging Effekter av gruveavgang og tilhørende kjemikalier på marine, benthiske økosystem Modellering, akseptkriterier og risikoforhold Sammenstilling - utvikle best tilgjengelig teknologi for sjødeponi Jan Støfring fra Sunnfjord Næringsutvikling hadde innlegg med tittel: Alternativ bruk av restmassene fra Engebø-prosjektet. Utfordringen er avgangsmasse på 140 millioner m3. De er pådriver for å finne gode løsninger, og har fått laget en skissestudie for bruksområder for rest- og biprodukter. Eksempler på spesialprodukter som avgangsmassene kan brukes til inkluderer granat til sandblåsing, sliping, eller vannrensing, bruk av gråberg til pukk, og lagring av Co2 i form av mineralisert karbon i bergarter. SINTEF hadde egne prosjekter hvor man så på framstilling av keramer. Det kan også tenkes at de omfattende volumene kan utnyttes til tildekking av problemhavner og fjorder. Det var et klart ønske at alle gode krefter går sammen for å utvikle løsninger for bruk av ulike restmaterialer. De ønsket bidrag fra Mineralklyngens medlemmer, og vil gjerne delta i samarbeidsprosjekter som ser på denne problemstillingen. Mineralklynge Norge Oppsummering partnerskapsmøte 8.-9. september 2015 7

Gunnar Pedersen fortalte om Rambøll. Etter oppkjøpet av Environ har de nærmere 2500 ansatte internasjonalt som jobber med miljø og helse. Dette inkluderer tjenester knyttet til luftkvalitet, risikoanalyser, økologiske tjenester, helse- og laboratorietjenester, konsekvensutredninger, avfallshåndtering og site-solutions. Referanseprosjekter fra gruveindustrien inkluderer overvåkning og nullpunktsundersøkelser, konsekvensutredninger, undersøkelse av luftkvalitet, og utslipp støv og vann. Rambøll kan gå inn i hele verdikjeden, fra leting til driftsnedlegging. I forhold til grønne prosjekter kan de bistå med å måle resultater. Tor Einar Johnsen fortalte at Forskningsrådets tilbud til mineralnæringen er Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA), Horisont 2020, Nærings-PhD, og Skattefunn. Det finnes ikke et eget program for mineralnæringen. Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) har ca. 600 mill. kr i årlig bevilgning. Det er et tilbud til alle de næringene som ikke har et tematisk program å søke. 87 prosent av alle prosjektene i BIA omfatter internasjonalt samarbeid. Innovasjonsprosjekter i næringslivet har søknadsfrist 14 oktober. Løpende søknadsfrister for midler til å samordne klynger og næringer inn mot EU/ posisjonere seg utenfor Norge. Prosjektidé er et nytt tilbud for de som ikke har vært i kontakt med Forskningsrådet tidligere, hvor man kan få rådgivning. Horisont 2020 er verdens største forskningsprogram. Hensikten er å bidra til vekst og jobber i Europa. Det skal også løse samfunnsutfordringer, bl.a. vedr. klima, råmaterialer og miljø. Et nytt arbeidsprogram/ utlysning er under utarbeidelse, og vil publiseres i september 2015, med søknadsfrist 8. mars 2016. Det arrangeres en informasjonsdag i Brussel 21. september, med mulighet for å finne samarbeidspartnere. Aktuelle tema: new solutions for sustainable production of raw materials, raw materials innovation actions, raw materials policy support actions, raw materials international co-operation. I tillegg har EU fokus på konkurransedyktig næringsliv, materialer og produksjon. Prosessindustrien vil finne muligheter der. Ulf-Rune Visur Syversen er Forskningsrådets kontaktpunkt for mineralnæringen. Han viste også til EU nettverk Nordland, som har til hensikt å stimulere til økt deltakelse i Horisont 2020 fra Nordland. Dette skal bidra både til å bygge nettverk og konsortier, samt å gi hjelp til konkrete EU-søknader. Mineralklynge Norge Oppsummering partnerskapsmøte 8.-9. september 2015 8

Vedlegg: Deltakerliste Navn Rune Wendelbo Sven-Roald Nystø Torbjørn Sellæg Trond Watne Rune Stien Perry O. Kaspersen Lars Mikaelsson Lennart Gustavsson Susanne Nævermo-Sand Boy-Arne Buyle Mahdi Shabanimashcool Arne Kirkfjell Terje Berntsen Carl Erik Nyvold Rune Finsveen Tone Jakobsen Frode Nilsen Håkon Pettersen Jacob J. Steinmo Thomas Addison Victoria Natasha Hauger Magne Leinan Terje Lillebjerka André Christensen Ola Torstensen Iselin Marstrander Tor Einar Johnsen Are Korneliussen Henrik Schiellerup Olav Hallset Gunnar Pedersen Mats Hansen Per Helge Høgaas Linda Heian Trond Abelsen Harald Rundhaug Realf Hansen Einar Alsaker Jan Støfring Reidar Sandal Holger Stunitz Jiri Konopasek Kari Skirbekk Matthias Forwick Melanie Forien Steffen Bergh Yulia Mun Virksomhet Abalonyx AS Árran Lulesamisk senter Brønnøy Kalk AS Brønnøy Kalk AS/ Norsk Mineral AS Elkem AS Geokonsulent Perry O. Kaspersen AS Georange Georange HJH AS Høgskolen i Narvik Høgskolen i Narvik Innovasjon Norge Nordland Innovasjon Norge Troms & Svalbard Kunnskapsparken Bodø AS Kunnskapsparken Bodø AS Kunnskapsparken Helgeland AS Leonhard Nilsen & Sønner AS LKAB Norge AS LKAB Norge AS Miljøkalk AS avd. Ballangen Miljøkalk AS avd. Ballangen MLM Leinan Consulting AS Mo Industripark AS Narvik Composite AS Nordland fylkeskommune Nordlandsforskning AS Norges forskningsråd Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Norsk Bergindustri Rambøll Norge AS region Nord Rana Gruber AS SINTEF SINTEF Molab AS Skaland Graphite AS Statskog SF Støperi Nord AS Sunnfjord Næringsutvikling AS Sunnfjord Næringsutvikling AS Sunnfjord Næringsutvikling AS Mineralklynge Norge Oppsummering partnerskapsmøte 8.-9. september 2015 9