1 Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS
2 Brannkatastrofer i Norge Oversikt over store dødsbranner i Norge:» 2008: Brann i bygård i Urtegata i Oslo, 6 omkomne» 2008: Brann i leilighetsbygg i Drammen, 7 omkomne» 1986: Brann i Hotell Caledonien i Kristiansand, 14 omkomne» 1983: Brann i Larvik sykehjem, 5 omkomne» 1979: Brann i Alstahaug sykehjem, 14 omkomne» 1979: Brann i Gullhella sykehjem i Asker, 5 omkomne» 1978: Brann på Statfjord A, 5 omkomne» 1976: Brann ved Jotun Fabrikker i Sandefjord, 6 omkomne» 1971: Brann i bygård i Hesselberggaten i Oslo, 6 omkomne» 1962: Brann i hotell i Bergen, 6 omkomne» 1959: Brann i Kongsberg sykehjem, 5 omkomne» 1959: Brann i Stalheim Hotell, 25 omkomne» 1958: Brann i hurtigruteskip ved kai i Bodø, 14 omkomne» 1943: Brann i barnehjem i Kolvik i Porsanger, 9 omkomne» 1938: Brann i atelier i Hegdehaugsveien i Oslo, 29 omkomne» 1903: Brann i Kongens gate i Oslo, 10 omkomne» 1859: Brann i apotek i Oslo, 17 omkomne» 1822: Brann i Grue kirke, 117 omkomne Kilder: Brannvernforeningen/Store norske leksikon, Wikipedia m.fl.
3 Omkomne i branner i Norge pr. 100 000 innbyggere perioden 1986-2013
4 Branner og erstatninger pr. kvartal (kilde: WWW.fno.no)
5 FNO-kvartalsstatistikk for 3. kvartal 2013: 1. HOVEDTREKK mye vann og lite tyveri og innbrudd hittil i 2013 Totalt ble det erstattet skader for 24,3 milliarder kr hittil i år, hvor 38 prosent er erstatning på motorkjøretøy, mens 35 prosent går til erstatning på private boliger og næringsbygg..til sammen økte erstatningene etter vannskader på disse bransjene med 17 prosent og erstatningene etter brann økte med 9 prosent.
6
7
8 Siktforhold før og etter at sprinkleren har løst ut Foto: http://www.boverket.se/global/om_boverket/dokument/diarium/remisser/brandskydd /3.%20Konsekvensutredning%20brandskydd.pdf
9 4 branner i ukompliserte, ordinære bygninger Ingen store feil eller mangler, men dagligdagse mangler ble likevel kritiske i noen tilfeller Kombinasjon av uheldige forhold som: Tekniske mangler, usikkert om oppfølging og vedlikehold Bygningens design, noe som faller utenfor regelverkets rammer Rømningsveiers sårbarhet for røyk og varme Manglende brannvarsling /redusert tillit til brannvarslingen
10 Nannestad Gulskogen Urtegata Høyanger Erfaringer fra brannene Brannalarmanlegg hele bygn. Rømningsveier iht. bygn.regler x x x Rømningsveiene røykfrie x x x x Livreddende redningsinnsats x x Br.v. førsteinnsats slokkekapasitet OK? x x x
11 Barrierer og visualisering av svikt Flere barrierer gir bedret sikkerhet Barrierer med få og små hull gir bedre sikkerhet (lav sviktsannsynlighet dvs høy pålitelighet) Ref.: Rausand og Utne, Risikoanalyse teori og metoder
12 Uten effektive barrierer Foto: Lis M. Homdal, http://www.side2.no/spesial/article2780791.ece
13 Høyanger: hvor det hele startet
14 Høyanger: omfattende brannspredning Foto:Sogn Avis
15 Hva skjedde: Spredning til korridorer i 2. og 3. etasje
16 Bow-tie modellen og barrieretankegangen
17 Nannestad 28.09.2008 http://www.dibk.no/documents/sikkerhet/evalu eringsrapport-brann i Prestmosvegen Nannestad 2008.pdf Ingen omkomne 14 av 16 leiligheter totalskadet, øvrige to leiligheter moderate skader Bygningen er oppført av prefabrikerte elementer Byggeår 2005 Påsatt brann utvendig
18 Nannestad, brannsprening
19 Gulskogen 19
20 Stasjonsgata, Gulskogen 8. november 2008 http://www.dsb.no/global/publikasjoner/ Granskingsrapporter/Drammen_rapport. pdf 7 omkomne, 6 i brannen og 1 person som følge av fallskader som han pådro seg under rømningen Det bodde 22 personer i bygningnen Ingen fungerende røykvarsler eller slokkemidler Manipulerte sikringer trolig brannårsak, arnested usikkert
21
22 Hvordan ble de overlevende oppmersomme på brannen?
23 Foto: Gulesider.no
24 Viktigste erfaring fra disse alvorlige brannhendelsene: Manglende eller sen brannvarsling / og beboere og publikum er sene med å handle etter å ha oppfattet brannalarmen
25 Sårbare rømningsveier Korridorer er sårbare Alternative rømningsveier kan være krevende å bruke, lite tilpasset behovet og ha lav kapasitet
26 Kan vi oppnå sikre rømningsveier? 26
27
28 Alternative rømningsveier må også være pålitelige
29 En annen viktig erfaring: Vindens betydning Hensyn til vindens påvirkning inngår ikke i regelverket Vind har stor betydning for røykspredning og påvirker flammespredningen Vind mot fasade vil oppheve effekten av flammeskjermen (min 1,2 m ref. VTEK)
30 http://edition.cnn.com/2014/01/05/us/nyc-high-rise-fire/
31 Barrierer og visualisering av svikt Flere barrierer gir bedret sikkerhet Barrierer med få og små hull gir bedre sikkerhet (lav sviktsannsynlighet høy pålitelighet) Ref.: Rausand og Utne, Risikoanalyse teori og metoder
32 Fase 1: Antennelse
33 Barrierer mot antennelse..
34 http://stat.dsb.no//database/dsb/databasetree.asp http://www.fnh.no/no/hoved/statistikk/skadeforsikring/brannstatistikk/ 34
35 Fase 2: Vekst Foto: http://www.boverket.se/global/om_b overket/dokument/diarium/remisser/ Brandskydd/3.%20Konsekvensutred ning%20brandskydd.pdf
36 Høyanger: hvor det hele startet
37 Bow-tie modellen og barieretankegangen
38 Fase 3: Overtenning http://www.oakhillfire.org/newsarchive.aspx
39 Brann- og eksplosjonsvern- Lovgivningen (FOBTOB) Antennelses- Forebyggende og Organisatoriske brannverntiltak TEK / VTEK Krav til bygningsmessige brannteknisk tiltak. Dette er konsekvensreduserende tiltak som trer i kraft etter at brannen har vokst seg forholdsvis stor + krav til vedlikehold av branntekniske sikkerhetsfunksjoner + krav til vedlikehold av branntekniske sikkerhetsfunksjoner
40 Fase 4: Fullt utviklet brann
41 Fase 5: avkjølingsfasen (NRK.no)
42 Det er ingen endelig løsning med hensyn på brannsikkerhet: Vi må arbeide med brannsikkerhet på mange felt samtidig, bruke hele bow-tie bredden Kan tekniske og organisatoriske tiltak anees å være likeverdige? Planmessig ettersyn og vedlikehold av tekniske tiltak er nødvendig
43 Samfunnet taper store beløp på branner og brannsikring Direkte og indirekte tap som følge av branner Liten effekt av enkelte brannsikringstiltak Høyt nivå på brannverninvesteringer i forhold til den samfunnsøkonomiske nytten av enkelte tiltak, eksempelvis boligsprinkling En viktig næring, mange er sysselsatt innen ulike felt av brannsikring Kan inntrufne branner hjelpe oss i å finne en likevekt mellom investeringer i brannsikring mot akseptable tap?
44 Eksempel For at en risikoanalyse skal være gyldig må den ta høyde for de unike egenskapene ved konseptet den analyserer. Bilder: DSB
45 Bruker dere relevante og oppdaterte data i risikoanalysen?