Vassområde Nordfjord

Like dokumenter
Vassområde Sunnfjord

Vassområde Nordfjord

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger

Klassifisering av miljøtilstand i Steinbekken, Ytterdalsbekken og Tverråga for Rana kommune Nordland i 2018

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: R Dato:

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

ANALYSERAPPORT. Oppdragsgiver Prøvemerking: Analysestartdato: Suspendert stoff 6.7 mg/l 2 20% Intern metode

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag Rapport nr

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Forklaring på vannprøvene

Tilbodsskjema Vedlegg 2

Resipientundersøkelser

Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018.

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1702

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970

Farrisovervåkingen 2017

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1422

Tilbodsskjema Vedlegg 2

GOL KOMMUNE OVERVÅKING AV VANNKVALITETEN I TISLEIFJORDEN OG BEKKER PÅ GOLSFJELLET I Gol kommune, v/truls H. Hanssen. Årsrapport

Overvåking av vannkvaliteten i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2017 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2621

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2007 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1075

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2009 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1280

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Notat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet.

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 879

Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2043

Aa-vann Værnesosvassdraget. Værnesosvassdraget, Rødøy kommune. Fysisk-kjemisk og bakteriologisk tilstand i 2018

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget Hemnessjøen, Foto: NIVA

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354

Notatet er utarbeida for styringsgruppa som arbeider med opprydding av 12 anlegg.

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2008 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1176

ANALYSERAPPORT

ÅRSRAPPORT VANN- OG RESIPIENT OVERVÅKING I DRAMMENSVASSDRAGET 2015

Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

LIMNOLOGISK, LOKAL OG GLOBAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET RANDSFJORDEN med sidevassdrag Foredrag revidert

Holtet Pukk & Betong AS. Soleseter hyttefelt, søknad om forlengelse av utslippstillatelse. Utgave: Dato:

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Effekter av endret utslipp fra

Teknisk etat Kvam herad Grovagjelet Norheimsund. Resipientundersøking Kvam, vassprøvar frå mars og august 2006

Synfaring av Vassenden (sideelv til Kvamselva, Gaular kommune)

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2002

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2018

Bunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken

Konsekvensutredning Kåja Kraftverk Fagnotat 1C: Vannkvalitet, resipientforhold Utredere: Lars Hjermstad og Brian Glover

RESIPIENTOVERVÅKING 2002;

MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU

Overvå kingsprogråm for VO Horten Lårvik 2016

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2017

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljøundersøkelser i Vannregion Nordland

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Rapport. Tilstandsvurdering av bekker, Fredrikstad kommune

ÅRSRAPPORT RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015

Tiltak som kommunar er styresmakt for. Planlagte prøvetakingar og synfaringar. Nordfjord vassområde

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

ANALYSERESULTATER. Fylkesmannen i Buskerud Postboks DRAMMEN. 15/ Vannforekomster,overvåkning Tatt ut: 25/05/15 Vesle Bumla 5303

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2015

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Referanse/prosjekt: Org.nr/fødselsnr (11 siffer): Faktura adr:

KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Overvåkning av småvassdrag i. Larvik kommune

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010

Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn , vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget

Eurofins Norge RAPPORT

LIMNO-SOIL I. UMB og LIMNO-CONSULT Tore Krogstad og Øivind Løvstad. Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann LIMNO-CONSULT

Fig.1: Kartskisse over Vollaelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Tilsvar høringsuttalelse, `Søknad om tiltak på eiendommen

MILJØUNDERSØKELSE KISTEFOSSDAMMEN, SUPPLERENDE INFORMASJON

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013

Rådgivende Biologer AS

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett

Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-NIVA A/S

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2017.

EU SITT VA RAMMEDIREKTIV

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune

OVERVÅKING AV LOKALE VASSDRAG I ÅL VANNOVERVÅKING VOTNA 2012 OG 2013

Transkript:

SAMLERAPPORT Vassområde Nordfjord Analyseresultater 2013 Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 1 av 15

Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold og konduktivitet... 4 Totalt organisk karbon og fargetall... 5 Klorofyll-a... 6 Turbiditet... 7 surhetsgrad... 8 Næringssalter... 9 Bakterier... 10 Alle gjennomsnitt... 11 Nærmere vurdering... 12 Bekk Innvik Sentrum... 12... 12 Hildeelva... 13 Meelva... 13 Myklebustdalen... 14 Myklebustdalen... 14 Myreelva... 14 Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 2 av 15

Vanntype Vi starter med å benytte resultatene for kalsium og fargetall for å klassifisere de ulike vannpunktene i kap 3.3 i veilederen i for å ha mulighet til å vurdere de enkelte punktene senere i rapporten. Tabell 1 Klassifisering av vanntype Uttakssted Ca mg/l Farge mg/l 4,86 4 Moderat kalkrik og klart 4,17 11 Moderat kalkrik og klart 2,05 6,25 Kalkfattig og klart 5,27 20 Moderat kalkrik og klart 1,25 69,67 Kalkfattig og humøst 3,1 7 Kalkfattig og klart 1,05 5,33 Kalkfattig og klart Lok: Hjelle botn 1 5,5 Kalkfattig og klart 4,33 7 Moderat kalkrik og klart 2,14 42,25 Kalkfattig og humøst 2,85 50,25 Kalkfattig og humøst 0,59 48 Svært kalkfattig og humøst 1,25 16,5 Kalkfattig og klart 1,56 17,25 Kalkfattig og klart 0,73 33,33 Svært kalkfattig og humøst 2,3 83,67 Kalkfattig og humøst 1,65 23,5 Kalkfattig og klart Gjeddalen 0,35 12 Svært kalkfattig og klart, oppstraums 0,53 16 Svært kalkfattig og klart 1,01 35,75 Kalkfattig og humøst 0,99 19,33 Svært kalkfattig og klart 4,46 4 Moderat kalkrik og klart 0,79 25 Svært kalkfattig og klart 2,47 55,75 Kalkfattig og humøst 3,89 12,33 Kalkfattig og klart 14,17 24,67 Moderat kalkrik og klart 11,71 17 Moderat kalkrik og klart 9,8 1 Moderat kalkrik og klart 1,48 3,5 Kalkfattig og klart 0,72 97 Svært kalkfattig og svært humøst 0,53 104,5 Svært kalkfattig og svært humøst 1,43 27,67 Kalkfattig og klart 0,7 53,67 Svært kalkfattig og humøst 1,11 41 Kalkfattig og humøst 1,67 5 Kalkfattig og klart 2,14 5 Kalkfattig og klart 1,1 29 Kalkfattig og klart 2,19 27,67 Kalkfattig og klart 1,34 7,67 Kalkfattig og klart 3,46 5,25 Kalkfattig og klart 0,92 19 Svært kalkfattig og klart Storelva ved HOR 0,9 18 Svært kalkfattig og klart 1,67 39 Kalkfattig og humøst 2,22 38,5 Kalkfattig og humøst Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 3 av 15

Analyseresultater Kalkinnhold og konduktivitet For å dobbeltsjekke høye kalknivåer kan en benytte konduktivitet som støtteparameter. Vi ser at det er en grei sammenheng. Vi ser at punktet har en topp som avviker noe fra kalkinnholdet i forhold til andre punkter i datasettet. Vi har ikke funnet noen åpenbar årsak til dette, men det synes heller ikke å være noen umiddelbar grunn til å forfølge dette ytterligere. Figur 1 Sammenligning av ledningsevne og kalsium 18,00 16,00 14,00 12,00 1 8,00 6,00 4,00 2,00 Lok: Hjelle botn Gjeddalen, oppstraums Storelva ved Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 4 av 15

Totalt organisk karbon og fargetall Vi ser av sammenligningen i Figur 2 Fargeårsak - sammenheng TOC og fargetall at det er godt samsvar mellom tallene, og at fargen da i all hovedsak skyldes organisk belastning, og ikke andre uorganiske komponenter som for eksempel jern. Vi ser at Myklebustvatnet K6 har litt høy TOC uten korresponderende farge. Mulig årsakssammenheng blir diskutert avslutningsvis. Figur 2 Fargeårsak - sammenheng TOC og fargetall 12 10 8 6 4 2 Lok: Hjelle botn Gjeddalen, oppstraums Storelva ved Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 5 av 15

Klorofyll-a 12,00 1 8,00 6,00 4,00 2,00 Lok: Hjelle botn Gjeddalen, oppstraums Storelva ved Vi ser at det i liten grad er sammenheng mellom klorofyll og TOC. Dette viser at den organiske belastningen i liten grad er plante og algebasert, og derfor til en viss grad kan stamme fra tilfeldig avrenning. Det er imidlertid lave tall, og derved en usikker konklusjon å trekke. Innholdet av klorofyll-a i elver bør ligge under 4 for klassegrense II god ii. Resultatene ligger for det meste godt under dette. Vi ser at resultatene på ligger i området mindre god til dårlig. Resultatene diskuteres avslutningsvis i rapporten. Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 6 av 15

Turbiditet Turbiditet kan sees i sammenheng med TOC for å avgjøre om uoppløste partikler skyldes organisk materiale eller leire/sand. Ofte er det interessant å se dette i sammenheng med økte verdier av fosfor og nitrogen som følge av avrenning fra gjødslet dyrkningsareal. 16,00 14,00 12,00 1 8,00 6,00 4,00 2,00 Lok: Hjelle botn Gjeddalen, oppstraums Storelva ved Forholdet TOC-Turbidtet synes å være relativt stabilt. Høy turbiditet og lav TOC kan indikere avrenning. Dersom det også er høye nitrogen og fosforverdier, er det muligvis avrenning fra gjødslet mark. utmerker seg med høy turbidtet og lav TOC. Dette punktet diskuteres avslutningsvis i rapporten. Klassifisering ii av meget dårlig tilstand i elver ligger på >5 FTU. Turbiditet regnes som God i området 0,5 1 FTU, der vi også finner majoriteten av resultatene. Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 7 av 15

surhetsgrad påvirkes i stor grad av kalsiuminnholdet i vannet og vannets alkalitet for øvrig, bl.a. organisk materiale. 16,00 8,00 14,00 7,00 12,00 6,00 1 5,00 8,00 4,00 6,00 3,00 4,00 2,00 2,00 1,00 Lok: Hjelle botn Gjeddalen, oppstraums Storelva ved 7,50 7,00 6,50 6,00 5,50 5,00 Lok: Hjelle botn Gjeddalen, oppstraums Storelva ved HOR -verdiene er normale for kalkfattige humøse vann. Vi ser litt lav for Hildeelva, men her er også Ca-innholdet svært lavt. Ellers er det ikke observert forsuringsproblematikk i de undersøkte punktene. Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 8 av 15

Næringssalter Fosfor og Nitrogen er algemat som gjerne står i forhold til hverandre, samt til organisk materiale og klorofyll-a. 7005,00 18 6005,00 16 14 5005,00 12 4005,00 3005,00 10 8 2005,00 1005,00 6 4 2 5,00 Lok: Hjelle botn Gjeddalen, oppstraums Storelva ved Det er fint samsvar mellom fosfor og nitrogen på de fleste punktene. På prøvene fra samt og K10 ser vi en klar topp med fosfor og/eller nitrogen. Årsaken til disse bør avklares. Vi ser at toppen på muligvis kan forklares med tilførsel av gjødsel eller spredt avløp pga økte bakterieverdier. 405,00 700 355,00 600 305,00 500 255,00 205,00 155,00 400 300 105,00 200 55,00 100 5,00 Lok: Hjelle botn Gjeddalen, oppstraums Storelva ved Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 9 av 15

Vi ser at noen punkter har høye fosfor og nitrogenverdier, og utmerker seg derved ved å ligge i kategorien for dårlig/svært dårlig tilstand (>50 µg/l P / > 1200 µg/l N) ii. Man må imidlertid ta forbehold om vanntype og andre forhold vi ikke har oversikt over. For klassifisering benyttes tabell 6.12 for fosfor og tabell 6.22 i veilederen i. Bakterier Termotolerante koliforme bakterier er en gruppe bakterier som gjerne omtales som tarmbakterier. Disse benyttes som en indikator på tilsig av gjødsel eller spredt avløp. Bakteriene kan forekomme naturlig, spesielt i elver med mye tømmerproduksjon, da spesielt Klebsiella spp. er en naturlig tre-nedbryter. Vi ser at gjennomsnittet ligger i området God tilstand, men noen topper (over 200 CFU/100 ml) bør undersøkes nærmere for evt. årsakssammenheng. 100 10 1 1,00 Lok: Hjelle botn Gjeddalen, oppstraums Storelva ved Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 10 av 15

Rådata analyseresultater Alle gjennomsnitt Uttakssted Kobber µg/l 4,86 4,00 1,30 6,00 150 6,50 7,00 7 1,10 0,08 4,17 11,00 1,30 5,00 966,50 6,25 3,00 45,00 1,44 0,31 2,05 6,25 1,48 2,55 299,25 6,28 9,00 8,00 1,33 5,25 5,27 2 8,30 11,20 303 6,70 64,00 33 7,40 5,00 1,25 69,67 1,30 2,77 187,67 6,27 3,67 7,00 7,50 0,35 3,10 7,00 1,30 8,30 139,00 6,70 9,00 1 1,20 0,59 1,05 5,33 1,35 2,35 207,25 6,48 4,75 27,67 2,08 0,41 Lok: Hjelle botn 1,00 5,50 1,45 2,20 179,75 6,40 4,00 17,75 2,40 0,29 4,33 7,00 1,30 5,60 60 7,00 5,00 1 4,60 0,48 2,14 42,25 1,73 10,15 352,25 6,25 5,75 13,33 5,58 0,48 2,85 50,25 1,98 4,23 1308,25 6,30 13,00 86,00 5,78 0,60 0,59 48,00 1,30 1,40 114,50 5,35 2,00 5,50 5,55 0,28 1,25 16,50 1,30 3,03 265,25 6,45 5,25 45,25 3,23 0,38 1,56 17,25 1,30 3,45 394,25 6,48 8,00 23,00 3,70 2,27 0,73 1,85 33,33 1,53 1,57 183,67 1,43 6,08 2,00 7,00 4,57 0,24 2,30 83,67 1,50 3,33 548,67 6,13 6,33 23,67 11,07 0,48 1,65 23,50 1,30 5,05 503,75 6,83 9,25 37,25 4,08 0,27 Gjeddalen 0,35 12,00 1,30 2,30 51,00 6,60 6,00 1 2,00 0,17, oppstraums 0,53 16,00 1,30 2,40 109,50 6,25 2,00 5,50 3,65 0,31 1,01 35,75 3,35 2,13 164,50 6,23 7,00 7,75 4,55 0,77 0,99 19,33 1,70 2,20 122,00 6,27 3,33 7,00 2,80 0,48 4,46 4,00 1,30 6,30 947,00 6,90 9,00 3 4,20 0,59 0,79 25,00 1,30 1,60 101,00 6,00 5,00 1 3,20 0,14 2,47 55,75 1,30 4,43 1409,25 5,95 13,25 7,75 6,90 0,62 3,89 12,33 1,70 3,77 472,00 6,43 4,33 17,00 2,27 0,21 14,17 24,67 1,53 16,37 6563,33 6,21 38,00 10,67 3,70 2,93 11,71 17,00 1,48 12,68 2585,75 6,20 25,75 7,75 2,50 2,98 9,80 1,00 1,30 4,30 148 6,50 17 1 5,40 2,70 1,48 3,50 2,53 2,03 165,50 6,48 3,75 10,25 1,05 1,36 0,72 97,00 1,55 3,55 172,00 6,25 5,00 365,00 9,70 0,81 0,53 104,50 2,25 2,95 116,50 6,00 5,00 45,00 10,05 0,63 1,43 27,67 1,30 2,23 550,67 6,10 2,67 7,00 3,70 0,22 0,70 53,67 1,30 2,93 116,67 6,20 2,00 17,67 6,60 0,36 1,11 41,00 1,63 2,05 124,75 6,23 5,75 15,25 5,15 0,63 1,67 5,00 2,30 3,60 77,25 6,24 5,25 7,75 0,89 13,78 2,14 5,00 1,48 2,68 317,75 6,32 4,75 7,75 1,13 4,01 1,10 29,00 1,73 3,20 274,75 6,35 6,50 145,25 4,80 0,31 2,19 27,67 1,30 3,23 700,33 6,70 7,67 117,00 3,87 0,51 1,34 7,67 1,30 1,93 46,67 6,67 2,00 7,00 1,37 0,31 3,46 5,25 1,58 3,40 24 6,32 3,25 7,75 1,00 6,29 0,92 19,00 2,10 1,57 172,67 6,37 4,67 30,33 2,57 0,93 Storelva ved HOR 0,90 18,00 1,80 1,47 148,67 6,37 3,67 30,33 2,73 0,82 1,67 39,00 1,68 3,73 561,25 6,60 8,50 103,00 5,85 1,25 2,22 38,50 3,75 3,35 578,00 6,75 57,00 145,50 6,10 0,94 Gjennomsnitt av resultat 2,41 1,85 27,61 1,71 3,94 618,16 1,43 6,34 9,65 38,26 3,97 1,62 Bly µg/l Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 11 av 15

Nærmere vurdering Her vises enkeltresultatene til de prøvestedene med tydelig økte gjennomsnittsverdier eller andre interessante observasjoner: Bekk Innvik Sentrum Her var det to uttakssteder vi antar er samme plass. Vi ser at det er mye totalnitrogen her, mens fosforinnhold og bakterietall forholdsmessig er lavt. Bekken er åpenbart en nitrogenkilde til eventuelle resipienter. Årsaken til nitrogentilførselen bør klarlegges. Uttakssted Dato 2013-10-14 4,86 4,00 1,30 6,00 150 6,50 7,00 7 1,10 0,08 2013-06-12 4,14 1 1,30 4,70 823,00 6,30 4,00 8 0,77 0,48 2013-08-14 4,20 12,00 1,30 5,30 111 6,20 2,00 1 2,10 0,14 Gjennomsnitt av resultat 4,40 8,67 1,30 5,33 1144,33 6,33 4,33 53,33 1,32 0,23 Her var det høye nivåer av næringssalter og høye bakterietall. Ofte tyder dette på tilsig fra spedt avløp. Det var kun én prøve registrert på dette punktet, så det er vanskelig å vurdere om det er et stabilt påslipp. Uttakssted Dato 2013-04-02 5,27 2 8,30 11,20 303 6,70 64,00 33 7,40 5,00 Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 12 av 15

Hildeelva Her er det tatt prøve oppstrøms og nedstrøms landbruk. Resultatene viser en tydelig påvirkning. Det man gjerne ser ved landbrukstilsig er elevert nitrogen i forhold til bakterier. Man ser imidlertid gjerne økning i bakterier og fosfor etter gjødsling, noe som muligvis kan være en forklaring på aprilprøven. Spredt avløp pleier også å gi økte fosforverdier. Uttakssted Dato 2013-04-02 5,26 27,00 4,00 8,50 238 6,50 41,00 22 6,60 1,50 2013-06-12 1,35 31,00 1,30 2,20 414,00 6,10 2,00 4,00 4,30 0,34 2013-08-14 1,85 111,00 1,30 2,00 979,00 6,20 2,00 5 7,60 0,35 2013-10-14 2,93 32,00 1,30 4,20 146 6,40 7,00 7 4,60 0,19 Hildeelva, oppstrøms 2013-06-12 0,64 31,00 1,30 1,40 67,00 5,50 2,00 1,00 4,00 0,32 landbruk 2013-08-14 0,53 65,00 1,30 1,40 162,00 5,20 2,00 1 7,10 0,24 Meelva Her var det mye nitrogen, og lite bakterier og fosfor. Vi ser at vår og høstperiodene var klart dominante, og nitrogenet kan da antagelig i stor grad anslås å komme fra avrenning fra gjødslet mark. Vi ser at øvre del (oppstrøms) har betydelig lavere nivåer av nitrogen. Uttakssted Dato 2013-10-14 0,79 25,00 1,30 1,60 101,00 6,00 5,00 1 3,20 0,14 2013-04-02 4,64 27,00 1,30 8,10 254 6,40 36,00 1 6,20 1,50 2013-06-12 1,27 48,00 1,30 2,50 485,00 5,70 5,00 1,00 6,20 0,40 2013-08-14 1,63 93,00 1,30 2,80 922,00 5,50 2,00 1 9,30 0,33 2013-10-14 2,34 55,00 1,30 4,30 169 6,20 1 1 5,90 0,25 Gjennomsnitt av resultat 2,13 49,60 1,30 3,86 1147,60 5,96 11,60 8,20 6,16 0,52 Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 13 av 15

Myklebustdalen Her er vi for dårlig lokalkjent til å konkludere, men det er åpenbart at punktene K10 og K11 er betydelig forurenset. Det er betydelige nitrogennivåer, og en del mindre fosfor. Bakterietallene er stabilt lave og det er økte kalknivåer. Sammen kan dette tyde på avrenning fra gjødslet mark. Uttakssted Dato Myklebustdalen 2013-06-04 0,62 8,00 1,80 1,00 8 6,28 2,00 1,00 1,60 0,29 høgegrova 2013-08-13 0,77 19,00 1,80 0,90 66,00 6,30 2,00 4 2,20 0,25 2013-10-21 10,28 1 1,50 9,40 127 6,70 9,00 1 3,00 0,09 2013-06-04 11,50 32,00 1,80 14,00 373 6,34 32,00 12,00 4,40 3,80 2013-08-13 17,60 32,00 1,30 19,70 911 6,10 53,00 1 3,80 3,00 2013-10-21 13,40 1 1,50 15,40 685 6,20 29,00 1 2,90 2,00 2013-04-08 11,10 8,00 1,30 10,70 727,00 6,20 49,00 1 1,90 2,50 2013-06-04 10,20 21,00 1,80 12,10 166,00 6,31 13,00 1,00 3,50 3,20 2013-08-13 14,50 22,00 1,30 15,30 629 6,10 2 1 2,50 3,80 2013-10-21 11,04 17,00 1,50 12,60 316 6,20 21,00 1 2,10 2,40 2013-04-08 9,80 1,00 1,30 4,30 148 6,50 17 1 5,40 2,70 Myklebustdalselva 2013-04-08 2,51 3,00 1,30 3,20 228,00 6,70 7,00 1 0,60 0,24 ved samløp 2013-06-04 1,31 5,00 4,70 2,00 179,00 6,41 2,00 1,00 1,50 2,60 2013-08-13 0,79 3,00 1,90 1,30 102,00 6,30 2,00 2 0,90 1,40 2013-10-21 1,29 3,00 2,20 1,60 153,00 6,50 4,00 1 1,20 1,20 Gjennomsnitt av resultat 7,78 12,93 1,80 8,23 2239,40 6,34 27,67 11,00 2,50 1,96 Myreelva Her er det tatt ut prøver før og etter landbruk for å se eventuell påvirkning fra dette. Vi ser en svak økning av bakterietall og nitrogen, men øvrige resultater synes å være mindre påvirket. Det må konkluderes med at påvirkningen er til stede, dog likevel er minimal. Nitrogennivået nedafor landbruk er i klassen I Meget god ii. Uttakssted Dato 2013-08-19 0,80 114,00 1,50 3,80 184,00 6,20 4,00 56 10,60 0,72 2013-10-09 0,64 8 1,60 3,30 16 6,30 6,00 17 8,80 0,90 2013-08-19 0,63 127,00 1,50 3,30 107,00 6,00 8,00 8 11,50 0,62 2013-10-09 0,43 82,00 3,00 2,60 126,00 6,00 2,00 1 8,60 0,64 Gjennomsnitt av resultat 0,63 100,75 1,90 3,25 144,25 6,13 5,00 205,00 9,88 0,72 Det var ikke andre punkter som utbekte seg vesentlig utover disse, ellers har vi ikke nødvendig forståelse av uttaksstedene til å gjøre en totalvurdering. Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 14 av 15

Ås Sem 18/11-2013 R. Markussen Rådgiver i Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann ii Veileder 01:2009 tabell 6.34 SFT 97:04 Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 15 av 15