vold Eksponert for VOKSNE FOR BARN Tema MAGASINET Følg opp mistanke om vold mot barn Menn må ta ansvar har gjort levebrød av en vond barndom

for barn og unges psykiske helse Nr. 5 // 2010 89. årgang MAGASINET VOKSNE FOR BARN Følg opp mistanke om vold mot barn for barn og unges psykiske helse Knut Storberget: Menn må ta ansvar Tonna Brix har gjort levebrød av en vond barndom Vil bli møtt med håp i håpløsheten Tema Eksponert for vold for barn og unges psykiske helse N o r g e s e n e s t e s p e s i a l b l a d o m b a r n o g u n g e s p s y k i s k e h e l s e

Innhold nr 5 // 2010 6 6 aktuelt Offer for et sykt sinn Maria var et skamslått, utsultet og livredd barn. Likevel provoseres hun av at noen forhåndsdømmer barn som henne. 20 Kan være dødelig Vi er alle forpliktet til å følge opp når vi føler uro for et barn, sier klinisk barnevernspedagog Kristin Dahl. Vold er farlig. 28 28 34 Syk av krenkelser Følgene av omsorgssvikt og overgrep i barndommen angår hele mennesket, og derfor alle aspekter av den menneskelige helsen, sier Anna Luise Kirkengen. Fristed for samtale Mange unge jenter kommuniserer dårlig med foreldrene og er engstelige for at de planlegger ekteskap uten å involvere dem, sier Fakhra Salimi ved MiRA senteret. 34 5 24 26 innspill Kronikken: Det er god grunn til at vårt lovverk forbyr både fysisk og psykisk mishandling av barn, skriver generalsekretær Randi Talseth i Voksne for Barn. strømninger: Barneforskningen har lenge hatt et instrumentelt forhold til barn. Vi har forsket på dem, men vi har i liten grad snakket med dem, skriver Mona-Iren Hauge og Tor-Håkon Schultz. morild: Datteren er lei av å bli skjelt ut uten grunn, og tar hevn med rungende taushet. Magasinet voksne for barn Utgiver Organisasjonen Voksne for Barn Adresse Stortorvet 10, 0155 Oslo Telefon 23 10 06 10 Telefax 23 10 06 11 e-post vfb@vfb.no Internett vfb.no Bankgiro 7032.05.82189 redaksjonen: Ansvarlig redaktør Generalsekretær Randi Talseth Redaktør Ingeborg Vea, ingeborg.vea@vfb.no I redaksjonen Ingeborg Wiese, Charlotte Berrefjord Bergløff, Sidsel Skotland, Therese Borge, Christopher Olssøn Design Grafisk Form as, lill@grafiskform.no Trykk Gamlebyen Grafisk Forsidefoto Christopher Olssøn Abonnement Kr. 350,- pr. år for 5 nummer medlemskap Kr. 350,- pr. år Løssalg Kr. 70,- pr. magasin Opplag 5 300 ISSN 0801-1346 Det må ikke kopieres fra dette blad i strid med ånds verk loven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Husk å oppgi abonnementsnummer ved adresseforand ring eller ved oppsigelse. Magasinet Voksne for Barn har tidligere hatt navnene «Sinnets Helse» og «temamagasin for foreldre OM». 2

innspill leder Ingeborg Vea Redaktør ingeborg.vea@vfb.no Twitter: @ingasjert Sju slag til jul Mens mange av oss tenker på hvordan vi skal få tid til å fylle kakeboksene med ulike slag til jul, tenker noen mest på hvordan de skal unngå slag fra partneren eller en voldelig foresatt. Mange skulle helst sett at jula ikke fantes. At livet var fylt av hverdager uten spesielle forventninger, at alt kunne fortsette i sin jevne rytme uten avbrekk av høytider sprekkferdige av forventninger. Alternativ til Vold antar at så mange som 20 000 barn vokser opp i hjem der det utøves grov vold over tid. Forskning har vist at det er like skadelig for barn å være eksponert for vold, som selv å bli slått. Å bli krenket som barn medfører skader på alle eksistensielle områder, skriver Anna Louise Kirkengen. Intet mindre. I tillegg kan det være livsfarlig. Vi vet at flere kvinner og barn hvert år blir drept i sine egne stuer. Justisminister Knut Storberget har helt rett når han sier at lengre fengselsstraffer ikke er veien å gå for å bekjempe familievold. Maria Ervik, som vokste opp med en voldelig og psykisk syk mor, hadde trengt at noen så henne og moren. At noen grep inn i situasjonen slik at hun fikk omsorg og moren psykiatrisk behandling. Jeg er sikker på at moren til Maria har sin egen historie, hvis noen hadde spurt. Kanskje også bestemoren. Med jevne mellomrom avslører dyrebeskyttelsen uholdbare forhold på pelsdyrfarmer. Vi sjokkeres av bilder av mink som skambiter hverandre på grunn av stress. Kanskje vi skulle hatt et eget «familietilsyn», som en parallell til Mattilsynet og Helsetilsynet. De kunne komme på uanmeldt besøk rundt i de 1000 hjem, for eksempel på julaften. Et tilsyn som kom med kamera og filmet livredde barn og voksne i fri flyt mellom akevitter og konjakk ut på kvelden når pakkene var åpnet og julehygga begynte å få et noe ampert tilsnitt. Det kunne være interessant å se om disse filmsnuttene mobiliserte like stort engasjement hos folk som skrekkbilder av vanskjøtte pelsdyr! Vi er veldig redde for å bryte privat livets fred, selv når vi vet at noen blir banket helseløse i ly av denne «freden». Kanskje fordi det er ubehagelig. I det øyeblikk du ser, eller naboungen bekrefter, at hun blir jult opp hjemme, sitter du plutselig med et ansvar. Da er det lettere å stikke hodet under armen og la være å spørre. Men er det noe barn som Maria trenger, er det at vi tar mot til oss og spør likevel! Volden blir ikke mindre virkelig om vi lukker øynene for den. Konsekvensene av å ikke bry seg kan være fatale. Foto: Christopher Olssøn «Konsekvensene av å ikke bry seg kan være fatale» 3

små stoff Ny kommunikasjonskoordinator Voksne for Barn får ny informasjonskoordinator, da Ingeborg Vea går over i stillingen som kommunikasjonssjef i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke i januar. Jeg gleder meg til litt forandring, men Voksne for Barn vil alltid ligge mitt hjerte nær. Utsatte og sårbare barn og unge trenger en sterk organisasjon som Voksne for Barn, til å tale sin sak! De blir lett usynlige og tause i den store sammenhengen, og drukner i alle andre som «skal ha!». Ny informasjonskoordinator betyr også ny redaktør Skal stå på side 4 i bladet!!! for Magasinet Voksne for Barn. Magasinet har vært en av mine «babyer», og nesten blitt en del av meg. Jeg er veldig takk nemlig for alle de unge menneskene jeg har møtt, og alle de sterke og dyrkjøpte historiene jeg har fått del gjennom arbeidet med Magasinet og for øvrig med Voksne for Barn. De har gitt meg perspektiv på mitt eget liv, og understreket hva som egentlig er viktig, sier Vea. Ansettelsesprosessen for å få på plass en etterfølger er i gang, men foreløpig er det ikke avklart hvem som overtar etter Vea. Sårbare barn og unge trenger en sterk organisasjon som Voksne for Barn for å tale sin sak, sier avtroppende informasjonskoordinator Ingeborg Vea, i Voksne for Barn. Foto: Anne Lise Norheim ER DU REDD FOR Å GÅ HJEM? Blir du utsatt for vold eller overgrep? Eller ruser de voksne seg? Da kan du ringe gratis på 116 111. Vi kan hjelpe deg. Ring også hvis du tror at noen har det sånn. Åpningstid kl. 15.00-08.00 på hverdager, døgnåpen i helger og helligdager. Telefon: 116 111 (gratis) E-mail: alarm@116111.no SMS: 41 71 61 11 Telefon fra utlandet: +47 95 41 17 55 www.116111.no 4

innspill kronikk randi talseth Generalsekretær, Voksne for Barn Blåmerker på sjelen Fysisk vold følges alltid av psykisk vold. Å bli slått har konsekvenser for et barns sinn og følelser. Psykisk vold synes ikke. Den gir sår på innsiden. Det er god grunn til at vårt lovverk understreker forbud både mot fysisk og psykisk mishandling av barn. Begge former for vold har store konsekvenser for barna som blir utsatt! For Voksne for Barn er det svært viktig å holde fokuset på den psykiske volden det ligger i vårt mandat som organisasjon. Psykisk voldsutøvelse kan ta utrolig mange former, og kan være enda vanskeligere for et barn å forstå. Når den som skal være din nærmeste beskytter er den som forteller deg at du ikke duger, at du er dum, at du ikke skulle ha vært født, og lignende i samme lei bare mye verre uttrykt, er det krenkende. Så krenkende at risikoen er stor for at du blir syk før eller seinere. Det er er en viktig fanesak for Voksne for Barn! Det finnes ingen tall eller spesifikke undersøkelser på utbredelsen og konsekvensene av krenkelser på befolkningsnivå, men vi vet at mange pasienter med psykiske problemer og lidelser har opplevd dette. Vi antar at om lag 20 000 barn vokser opp i hjem der det utøves grov vold over tid. Hvis vi skal anslå hvor mange barn som vokser opp med psykisk mishandling, kan vi trolig legge på en null. Vi snakker ikke her om ubetenksomme kommentarer fra voksnes fra tid til annen, men en gjentatt atferd hvor den voksne overser barnet følelsesmessig, og ikke har empati nok til å forstå hvilke konsekvenser det har. Resultatet blir et følelsemessig underernært barn, med lav selvfølelse og ingen selvtillit. Det er nærliggende for disse barna å tenke at det er dem det er noe galt med. Både barn, foreldre og fagfolk trenger mer kunnskap om lovverk og rettigheter som beskytter barn! Også FNs barnekomité har kritisert Norge for mangelfull opplæring når det gjelder barns rettigheter slik de er formulert i barnekonvensjonen. En ting er kunnskap om lover og rettigheter. Noe annet er kunnskap om hvordan man går frem for å få hjelp. Det er veldig viktig at barn har noen de har tillit til i sin nærhet, noen de tørr å snakke med og be om hjelp hvis de trenger det. Der er barn i Voksne for Barns nettverk helt krystallklare: Det må være en voksen som ser og forstår. Uendelig mange ganger sender disse barna beskjeder til oss uten at vi tar poenget. Jeg vil si at mange voksne nærmest har lette autistiske trekk i denne sammenhengen: Vi skjønner bare ikke hva barna forsøker å formidle. Kanskje er vi litt engstelige for å få innsikt, for vi vet at da må vi gjøre noe. Tenk om alle kunne åpne opp, identifisere seg med barnet og sørge for at riktige innstanser blir koplet inn! Det er ikke vi som skal bevise eventuell mishandling. Er du offentlig ansatt, kan det hende at du må vitne akkurat det du har sett og forstått. Som offentlig ansatt har du ikke noe valg, du er pålagt å melde fra om mistanke om omsorgssvikt eller eventuelt overgrep. Men også vi andre, naboer, familiemedlemmer og venner, har et ansvar. Alternativet til at vi griper inn, er at mishandlingen fortsetter. Barn gir oss gjerne flere sjanser, men hvis vi ikke reagerer kan de gi opp. Det vil være et dobbelt svik, slik mange barn selv har beskrevet. Vi må være voksne for barn og sørge for at de både blir sett og hørt, og får den hjelp de trenger og har krav på! «Alternativet til at vi griper inn, er at mishandlingen fortsetter» Foto: Christopher Olssøn 5

aktuelt Barn som eksponeres for vold Oppvokst på sukkervann og epleslang Maria Ervik var forhåndsdømt til å gå under. Det provoserer henne. tekst Bente Haraldstad Delmas foto Christopher Olssøn Barnevernpedagogen og masterstudenten Maria (36), sier hun ble født som 12-åring. Oppveksten med en schizofren og voldelig mamma vil jeg aller helst vil stryke ut av minnet mitt. Fram til jeg var tolv, handlet livet kun om å overleve, sier hun. Maria har valgt å stå åpent fram med sin historie. Jeg håper sannheten om min oppvekst kan hjelpe andre og jeg er forbi stadiet hvor lojalitet ovenfor moren min stanser meg. Drapstruslene haglet over lille Maria, men tidsperspektivet var diffust. I morgen, neste uke eller til jul, mamma gjentok hele tiden at hun ville drepe meg, men jeg visste ikke når. Jeg ble en tjukk mappe hos barnevernet i Tønsberg, men det hjalp lite. Jeg var også et skamslått, utsultet og livredd barn. Jeg hadde knapt klær, aldri matpakke og ingen kjærlighet. Det eneste jeg fikk for mye av var juling, sier hun. Maria lar tårene renne, drar skorpen ubarmhjertig av sin barndom, snyter nesa, tørker tårene, prøver et lite smil og fortsetter: Jeg vokste opp i det gamle skolehuset på Vallø utenfor Tønsberg. Naboene var andre sosial klienter som hørte at jeg ble slått og visste at mamma var alvorlig syk. De hadde nok med egne problemer. Det var et oppegående par i bygningen, de ringte barne vernet og ga meg brødskiver, sier Maria. Barnevernet trodde ikke på historien om at en mor slo og tråkket på sitt eget barn. En far slår, men ikke en mor. Jeg levde tidvis på sukkervann og epleslang, sier Maria. Hun gikk ofte på barneskolen i mammas store, skitne klær og var selvstendig som seksåring. Jeg ble ved hjelp av barnevernet og familie flyttet til pappa i Stavanger da jeg var tolv år. Der fant jeg en trygghet, men var alltid et stebarn. Jeg var alvorlig undernært og veide 29 kilo da jeg flyttet. Faren min er også i alvorlig psykisk ubalanse, men han slo ikke, sier hun. Tro at det er håp Maria er styremedlem i landsforeningen for barnevernsbarn. Jeg kjemper for en holdningsendring. Ferdigstempelet, født til å tape, er ingen oppmuntring for oss som har levd uten kjærlighet. Når de som liksom skal hjelpe oss allerede har stilt diagnosen «håpløs», hvem skal hjelpe oss da? spør Maria. Ett av tre barnevernsbarn mestrer ikke livet. En vond statistikk vi kanskje kan forandre ved å ikke være forutinntatte, og tro at det er håp for unger som meg. Se på meg, sier Maria. Jeg er et løvetannsbarn, men jeg klarer meg. Gud vet det har vært tøft. Jeg var suicidal som attenåring. Stemoren min forsøkte å finne psykiatrisk hjelp, men fikk «Det eneste jeg fikk nok av var juling» beskjed om at det først måtte gå til helvete, så fikk de se hva de kunne gjøre. Jeg vet ikke hvorfor jeg har klart meg. Kanskje en indre kraft og ikke minst et engasjement. Jeg har vitner på, og husker selv, at jeg ble slått som treåring. Før det har jeg ingen minner. Mamma ønsket å adoptere meg bort før fødselen, men ble overtalt til å 6

HÅPLØS: Når de som skal hjelpe oss allerede har stilt diagnosen «håpløs», hvem skal hjelpe oss da? spør Maria Ervik. beholde babyen. Hun reiste til sjøs da jeg var tre og jeg ble plassert i fosterhjem. Da hun gikk i land for godt ett og et halvt år senere, var jeg redd for å være alene med henne. Hos fosterfamilien forsto jeg at noe var virkelig galt hjemme hos meg selv. Nærværet til mamma fylte meg med angst. Hun hørte stemmer i hodet og var veldig syk, sier Maria. I dag I dag lever moren innelåst og isolert i en leilighet. Jeg er hjelpeverge for mamma, men hun lukker ikke lenger opp døren når jeg banker på, sier datteren. Er du glad i moren din? Det er et komplisert spørsmål jeg har brukt mye tid på. Svaret er at hun er moren min, svarer Maria. Maria har bokstavelig talt og flere ganger kjent kniven på strupen. Hun har også blitt tråkket på av morens høye hæler. Barnevernet kom, men mamma slapp de som oftest ikke inn. Hvis de ble sluppet inn så ble de kastet ut like fort. Ingen fra barnevernet spurte noensinne meg hvordan jeg hadde det, sier Maria. Er du bitter på barnevernets mangel på initiativ? Nei, ikke nå lenger. Jeg har bearbeidet og knadd og kommet fram til at bitterhet er for tungt å bære på. Angsten, og et slags hat ovenfor mamma, har vært vanskeligere å bli kvitt. Barndommen har gjort meg til den jeg er. Den har formet meg og gjort meg sterk. For å kunne gjøre en god jobb som barnevernspedagog må jeg være profesjonell og distansere meg fra egne erfaringer. Hvis jeg har lært noe positivt i min egen oppvekst så er det medmenneskelighet. Jeg vet hva barna snakker om, og ser dem aldri som objekter med en ovenfra og ned holdning. En nemesis gjennom livet Jeg føler at jeg så har uendelig mye mer å bevise enn andre. Omgivelsene har på mange måter pålagt meg selvoppfyllende profetier om at barnevernsbarn ikke klarer livet. Jeg liker å provosere og på CV n min står det at jeg er barnevernsbarn. Framtiden vil jeg bruke til å påvirke politikerne til å skape en positiv attityde ovenfor unger som meg. Vi med en mappe hos barnevernet trenger støtte. De fleste av oss har vært utsatt for nok prøvelse og dagens forutbestemte taperstempel hjelper ikke det minste på statistikken, sier hun. Maria brakk ryggen noen uker etter at hun var ferdigutdannet barnevernpedagog. Jeg spør meg selv hvor uheldig et menneske kan bli? Det positive er at jeg pga av bruddet tar mastergraden i sosialfag. Jeg vil gjerne jobbe med forskning og undervisning. Jeg valgte ikke barndommen min, men var offer for et meget sykt sinn. Sabla trist det sinnet tilhørte min egen mor, avslutter Maria. l 7

aktuelt Barn som eksponeres for vold Barn på tå hev I en verden der pappa er livsfarlig og mamma er livredd, blir barn utsatt for kronisk skadelig stress, sier Per Øystein Steinsvåg i Alternativ til Vold (ATV). tekst Sidsel Skotland illustrasjon Benjamin vea «Utenpå smiler jeg men inni er det bare svart» 8

kan gi alvorlig skade Steinsvåg, som er faglig koordinator i ATV, sier en slik livssituasjon kan gi alvorlig skade på både utforskerglede, læreprosesser, sjølbilde, identitetsutvikling og tilknytningsmønster: Mange setter lek og kreativitet til side for prosjektet «alltid å være tilstede for å passe på mor». Viktig med kontroll Mange sliter allerede i barnehagen, der de har problemer med å tilpasse seg sosialt. De viser «rar» atferd, er ustabile, sier underlige ting eller er stille og usynlige, redde, ufrie og kua. Barn som er vitne til vold kan også være mer fysisk syke enn andre barn fordi immunforsvaret blir svekka av psykisk stress. På den andre sida har du dem som på «utsida» ser ut til å klare seg bra. De er tilsynelatende blide, tilpasningsdyktige og gode til å tolke sosiale koder. Men deres «indre verden» kan se annerledes ut, og mange av dem utvikler først vansker når de møter på utfordringer seinere i livet: i kjæresteforhold, skolesituasjoner, når en flytter hjemmefra, i arbeidslivet eller når de sjøl blir foreldre. Voldserfaringer i oppveksten kan også medvirke til at man reagerer på krenkelser senere i livet med å ta på seg skylden eller tenke at «jeg må bli snillere». Mange blir sjøl sittende fast i mishandlingsforhold, sier Steinsvåg. «Utenpå smiler jeg men inni er det bare svart» fortalte ei jente da vi spurte henne om hvordan hun levde med dette. Hun holdt foreløpig fasaden. Smilet kan være en overlevelsesstrategi en måte å håndtere den livssituasjonen du er i en måte å ta kontroll på. For alle har behov for å ha kontroll over livsbetingelsene sine. Utvikler tvangstanker Å være snill og blid så ikke pappa eller mamma blir sinna, er en måte barn gjør forsøk på å få kontroll på en livssituasjon, som i realiteten er prega av mangel på kontroll og avmakt. Noen barn forteller at når de blir «ville» eller roter masse, får de oppmerksomheten vekk fra mamma. Andre barn forteller at de går direkte inn i situasjonen mellom mor og far. Flere av disse blir dermed utsatt for direkte vold. Undersøkelser viser at ca. halvparten av de barna som er vitne til vold mellom foreldrene også blir direkte utsatt for vold av den voldsutøvende forelder. Noen griper til magi. Steinsvåg forteller om barn som utvikler kompliserte ritualer, som ei jente som måtte telle til ti for deretter å telle nedover igjen og så tenker helt spesielle tanker, før hun gikk inn døra hjemme etter skoletid. DA skulle det gå bra. Mange av problemene barnet får, kan tilbakeføres til disse strate giene. De utvikler ulike psykiske vansker, som for eksempel tvangstanker. Noen blir utagerende og utvikler voldsatferd sjøl. Og så er det de som går inn i seg sjøl, inn i en indre fantasiverden, når problemene i den virkelige verden kommer. De unngår ofte sosial kontakt. Både ekstroverte vansker, som utagering, aggresjon, vold, rus og kriminalitet, og introverte vansker som angst, depresjon, sosial tilbaketrukkethet/unngåelse og sjølskading, er reaksjonsmønstre barn som eksponeres for vold kan utvikle. Fram til 12 årsalder er det ingen kjønnsforskjeller her begge kjønn kan «velge» begge strategier. Men kjønnforskjellen i reaksjonsmønsteret blir større med alderen, og er stor i voksen alder. Det er langt flere gutter i den ekstroverte kategorien blant ungdommer og voksne, og langt flere jenter i den introverte. Vi ser en stor dominans av kvinner med depresjon i psykiatrien, og i norske fenglser er det 90 prosent menn. Dette kan indikere denne forskjellen, mener Steinsvåg. «Når mor er utrygg vil barnet være utrygt» Farligst for de minste Det er de minste barna som blir mest skada. For hvilken omsorg klarer en mor å tilby som lever under trulser og vold? spør psykologen. Når mor er utrygg vil barnet være uttrygt, og blir ofte stående aleine uten nødvendig beskyttelse, trøst, og støtte til å utforske verden. Mange barn kan også være helt isolert sammen med foreldrene i familier med vold. 40 prosent av barna som er vitne til vold «kvalifiserer» til en diagnose, men mange flere kunne ha behov for hjelp. Steinsvåg forteller at det har skjedd en dramatisk øking i oppmerksomhet og kunnskap rundt dette de siste 15 åra, og håper at utviklinga fortsetter sånn at alle barna etter hvert blir sett og får hjelp ikke bare de med uttalte diagnoser. I familier med gjentatte voldsepisoder er dagliglivet preget av kontinuerlig stress også mellom voldsepisodene. Barna er på tå hev og bruker mye livsenergi til å tilpasse seg volden og å overleve den. De er prisgitt foreldrene og familien de vokser opp i de kan ikke forlate foreldrene. Og volden håndteres i stor grad med benekting og hemmeligholdelse. Dette blir en del av samspillet både innad i familien og utad i det sosiale livet. Haldis Leira, som var en av pionerene på dette området i Norge, kaller det et tabuisert traume. Barna og den utsatt foreldren blir bærere av smertefulle hemmeligheter, og dette blir en tilleggsbelastning utover det traumet det er å oppleve volden, forteller Steinsvåg. l 9

aktuelt Barn som eksponeres for vold Gjelder mange barn Om lag 20.000 barn i Norge lever i livssituasjoner der grov vold utføres over tid, forteller Per Øystein Steinsvåg. tekst Sidsel Skotland illustrasjonsfoto annelise jackbo Å måle omfanget av barn som er vitne til vold, er et vanskelig kunststykke, sier psykolog og fagkoordinator ved Alternativ til vold (ATV) Per Øystein Steinsvåg. Det er mange variabler som skal måles, og selve målinga skaper utfordringer blant annet etiske. For kan man forske på dette, og dermed gjøre oppdagelser uten å gripe inn? For snevert begrep En stor utfordring er hvordan man skal definere vold. Det er, og har vært, en stor diskusjon rundt definisjonene, men de fleste voldsdefinisjoner i dag er videre enn fysisk vold. De integrerer både seksuell vold, materiell vold og psykisk vold. Det å være vitne til vold er en form for psykisk vold, som skader, skremmer og smerter og samtidig utgjør en trussel både direkte og indirekte, forklarer Steinsvåg. Etter hvert har begrepet «barn som vitne» i stor grad blitt erstatta med begrepet «barn som eksponeres for vold» eller «barn som opplever vold» fordi «barn som vitne» er for snevert for å beskrive den komplekse situasjonen barnet lever i, når de opplever vold i hjemmet. I samtale med barn blir det tydelig at vold kan ta mange former. En regel kan være å vurdere i hvilken grad ulike handlinger har vekket frykt og redsel hos barnet, og gjennom redselen kontrollerer, fornedrer, krenker, smerter eller skader det. Ingen å snakke med Det er foreløpig ikke gjort så mye kartlegging på omfanget, men Justisdepartementets uketelling i 2003, 2005 og 2008 viste at i snitt var 1600 barn berørt av vold i familien den uka tellinga foregikk. Dette var barn som både var utsatt og som var vitne. Den eneste landsomfattende undersøkelsen som er gjort for å kartlegge voldsomfang for barn og unge i Norge, er Nova-rapport 20/2007 «Vold og overgrep mot barn og unge». Her ble 17-åringer spurt om de hadde opplevd voldsepisoder gjennom oppveksten, og i tilfelle hvordan. De fleste som hadde slike opplevelser oppgir at det var far som utøvde vold, men også noen mødre: 25 prosent hadde opplevd minst ett tilfelle av fysisk vold fra en av foreldrene 8 prosent hadde opplevd grov vold fra minst en av foreldrene 6 prosent hadde opplevd å være vitne til grov vold mot en av foreldrene 10

«Mange sier at de aldri har fått snakka med noen om dette før forskerne dukka opp» 15 prosent av jentene og 7 prosent av guttene hadde vært utsatt for alvorlige former for seksuelle overgrep 16 prosent hadde vært utsatt for minst en type grov krenkelse 2 prosent hadde vært utsatt for grov vold over tid minst 10 voldsepisoder Denne undersøkelsen, og flere andre internasjonale, viser at det er rimelig sikkert at det i Norge er 20.000 barn som lever i livssituasjoner der grov vold utføres over tid altså ca to prosent av barnebefolkninga. Det er flere enn vi har trodd. Mange sier at de aldri har fått snakka med noen om dette før forskerne dukka opp verken i familien eller i hjelpeapparatet. Med andre ord har de ikke hatt noen å dele erfaringene med! avslutter Per Øystein Steinsvåg. Fra Helse- og omsorgsdepartementet får vi opplyst at Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå nå er i gang med en omfattende omfangsundersøkelse på oppdrag fra Jusitisdepartementet. Et av formålene med undersøkelsen er å kartlegge års- og livstidsprevalens av vold i nære relasjoner blant voksne over 18 år og ungdom mellom 16 og 18 år. Datainnsamlinga vil starte høsten 2011, og undersøkelsen er tenkt publisert innen utgangen av 2013. l v 11

aktuelt Barn som eksponeres for vold Det er hjemme det skjer Det viktigste er å få menn til å ta ansvar, sier justisminister Knut Storberget. tekst Sidsel Skotland foto justisdepartementet Knut Storberget har i tida som justisminister vært sentral i å fronte tematikken vold mot kvinner og barn. I 2007 var han redaktør for boka «Bjørnen sover» ei bok som bredt tar for seg familievold. I tillegg til bokprosjekt og sterkt nasjonalt engasjement, sitter han også i FNs mannslederpanel, hvor han jobber med familievoldsproblematikk sammen med flere statsledere. Hvorfor engasjerer du deg så sterkt og personlig i denne tematikken? Fordi vold i familien er utrygghetsfaktor nr. 1 for kvinner og barn, både i Norge og globalt. Mange land har ikke noen lovgivning på dette i det hele tatt. Mye å ta tak i Også i Norge er det mye å ta tak i, og dette feltet byr på helt andre utfordringer enn mye annen kriminalitet, sånn Storberget ser det. Folk vil ha mer politi i gatene, men det er hjemme det skjer, og det handler ofte om vedvarende og grove krenkelser, som samtidig er alvorlige tillitsbrudd. Dette er en tematikk der tilnærmingen «mer politi og strengere straffer» ikke er særlig hensiktsmessig. Her er det familier som skal hjelpes, og det viktigste er å få menn til å ta ansvar. Vi må ikke gjøre dette til en kvinnesak, understreker justisministeren. Viktig med teamarbeid I 2002 ble det etablert Familievolds koordinatorer i alle politidisktriktene i Norge. Vi lurer på om det har hatt gitt konkrete resultater. Ja, helt klart. Men dette er bygget ut sakte, og det er først nå det begynner å bli 100 prosentstillinger i alle distriktene. Faren var stor for at enslige familievoldskoordinatorer kunne gjort vondt verre at de kunne blitt helt isolert i dette arbeidet, og heller blitt en slags familie voldsgisler. Derfor har vi jobba mye for å etablere team rundt koordinatorene. For det er viktig å mobilisere bredden i disse sakene. Nå har 12 av 27 politidistrikter slike team. Det er ikke meninga at alle skal ha det, men alle distriktene skal ha mulighet til bistand fra et team. Storberget mener familiekoordinatorene og teamene har resultert i store endringer i politiets arbeid. Han forteller at det i 2006 var 487 anmeldelser etter 219 1 mens det i 2009 var hele 2144 anmeldelser, og at det i 2006 ble det anmeldt 876 brudd på besøksforbudet, i 2009 1249. Videre var det i 2009 1800 som bar mobile voldsalarmer mot 1300 i 2006. Vi antar at disse økingene ikke skyldes at volden har økt, men at hjelpeapparatet begynner å fungere, understreker han. Kulturendring i politiet Også Barnehusene er sentrale i arbeidet for å synliggjøre familievold og bidra til hjelp. Nå er det seks slike hus det sjuende skal snart åpne i Stavanger. Videre har barn tilgang til en rød knapp på nettet. Den er laget av Kripos, og ved å legge den inn på nettsider der barn ofte er, kan de lettere varsle politiet om voksne som truer dem. Vi forsøker å nå barn og unge på ulike måter så det skal være lett for dem å rapportere. For til skranka på politivakta vil de sjelden komme. Justisministeren er stolt av den innsatsen politiet gjør i dette arbeidet. Det har vært en stor kulturendring, forteller han. Ny handlingsplan på trappene Hvordan blir satsinga videre på dette feltet? Det vi har jobba etter til nå, har vært handlingsplanen «Vendepunkt» en bra og veldig konkret plan. Til neste år kommer en ny plan, der vi skal beskrive hvordan vi skal ta dette arbeidet videre. Han forteller at et viktig spørsmål de søker svar på, er hvordan de kan forsterke de sivile sporene for dette arbeidet. Sjøl om det nok er stadig flere straffbare «Vi må ikke gjøre dette til en kvinnesak» Knut Storberget saker å avsløre, kan vi ikke måle suksessen i familievoldsarbeidet i antallet straffesaker. Det helt vesentlige er å hjelpe familiene til å reise seg, uansett om familiene blir splitta etter volden, eller de ønsker å fortsette som familie. For vi vet at det er mange kvinner som reiser tilbake til voldsutøveren. Da er det helt essensielt at vi har et hjelpeapparat som kan bidra til at det blir slutt på volden, avslutter Knut Storberget. l 1 Utdrag fra Straffelovens 219: «Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler a) sin tidligere eller nåværende ektefelle, b) sin eller tidligere eller nåværende ektefelles slektning i rett nedstigende linje, c) sin slektning i rett oppstigende linje, d) noen i sin husstand, eller e) noen i sin omsorg straffes med fengsel inntil 4 år.» 12

på direkten Navn: Tonje Parsons Alder: Snart 42 stilling: Informasjonsrådgiver i prosjektet «Hvem kan hjelpe Jesper?» Har jobbet i Voksne for Barn siden: 1.oktober 2010 På direkten med Tonje foto: Ingeborg vea Vaffelselskap med Knudsen og Ludvigsen Hva holder du på med akkurat nå? Jeg jobber med en spørreundersøkelse for å få tilbakemeldinger på hva folk synes om «Hvem kan hjelpe Jesper?» Hvis du skal gi tre stikkord som sier noe om hvem Voksne for barn er, hva sier du? Voksne for Barn jobber for en bedre hverdag for barn og unge. Hvis du fikk endre ett forhold i Norge, hva ville det være? Oi, det er mye jeg gjerne skulle ha gjort! Det ville nok ha vært noe som bidro til at barn som har det vanskelig, som for eksempel barn av rusmisbrukere, fikk en bedre hverdag: Mer ressurser til å oppdage barna og til å hjelpe foreldrene deres. Barnevernet burde hatt flere stillinger og høyere lønnsnivå! Hva er viktigst for deg for at du skal ha en god psykisk helse? At jeg har folk rundt meg som jeg er glad i, meditasjon og å gå turer i skogen. Beste barndomsminne? Jeg har mange! Flere av dem er knyttet til å danse ballett, og til min bestefar og mormor. Hver lørdag hadde vi vaffelselskap med alle mulige slektninger og venner, inkludert Knudsen og Ludvigsen som var venner av min onkel, hjemme hos min mormor og bestefar. Hvilken bok kunne du tenke deg å plassere i «skammens bokhylle», og hvorfor? Har akkurat vært nødt for å lese «Dødslekene» av Suzanne Collins fordi den ble lest for en av mine barn på skolen. Dette er en veldig voldelig bok som jeg ikke synes er passende hverken for barn eller voksne. Hva har gjort deg glad i det siste? Å få klemmer av mine barn! 13

aktuelt Barn som eksponeres for vold Lever av en vond barndom Rappeduoen Tonna Brix lever av å sette tekst på en voldelig oppvekst. De rapper sitt hudløse budskap til ungdom i hele landet tekst Bente Haraldstad Delmas foto therese borge 14

aktuelt Barn som eksponeres for vold «Jeg fikk julekort av justisministeren, men hørte ikke et ord fra moren min.» v 15

aktuelt Barn som eksponeres for vold Vi er begge voldsoffer og våre oppvekstvilkår er for rå og såre til at vi kan slippe taket. Gjennom musikk og foredrag når vi fram til barn og ungdom som lider i stillhet bak familiefasadene, sier Hakan. Kenneth Holdt og Hakan Pandul, begge 31 år, har mange fellestrekk. Begge vokste opp med en hemmelighet for stor for et barnesinn. Vold, rus, trusler, selvmordsforsøk, avhengighet og lyden av glass som knuses i veggen preger deres barndom. To tilsyne latende helt vanlige gutter som har omformet sine brutale barne- og ungdomsminner til noe positivt for å hjelpe andre og seg selv. Vi kan si vi lever av en vond barndom, sier Kenneth. Hakan og Kenneth har med Gjensidigeprisen og finansiering fra Justisdepartementet holdt 150 foredrag og konserter på ungdomsskoler og videregående skoler i hele landet. Demningen sprakk Jeg snakket aldri om hvordan jeg hadde det da jeg var liten, inntil jeg en dag åpnet litt på lokket og sa en setning til Hakan. Den ene setningen stakk hull på en gedigen verkebyll. Det er 12 år siden, sier Kenneth. Fomlende og etter råd fra psykolog, satte Kenneth ord på sine første seks leveår i et helvete. Ordene fikk overraskende respons fra Hakan som hadde levd i et lignende angstmareritt med sin stefar fram til de rømte til krisesenter da han var 17 år gammel. Tonna Brix er to kreative sjeler med felles behov for å snakke høyt om hendelser i fortiden som er meislet inn i hukommelsen. Et lite eksempel er dette bildet her, sier Kenneth. Han er også billedkunstner. Et utall av voldsbilder flimrer over I-phonen hans og han stanser ved et. En høygravid kvinne sikter på hodet med en pistol. Der lå jeg, sier Kenneth og peker på magen til kvinnen. Det er sånn vi kommunusierer, sier Hakan. For oss to er dette en vanlig skildring fra barndommen. Vi kommer aldri til bunns i antallet situasjoner som for vanlige mennesker er surrealistiske, sier Hakan. «noen ganger er vi dritlei av vold» En sammenlagt voldshistorie på 17 år Kenneth levde sine første seks leveår med vold. For Hakan begynte marerittet da han var syv år og en ny mann kom inn i morens liv. Kenneth har fått hjelp hos psykolog og Hakan på krisesenter. Sammen har vi en voldshistorie på 17 år, sier de. Jeg sov på en skrutrekker, det var følelsen jeg hadde, sier Hakan. Se her, sier han og drar opp t-skjorta. En tatovering med en løve og en skrutrekker dekker skulderen hans. Den andre natten på krisesenteret sammen med moren og broren min kjente jeg at smerten i mellomgulvet løsnet. Spenningen ga litt slipp. Vi var trygge, sier han stille. Rapp, et språk for ungdommen Å rappe går hjem hos ungdommen. Vi er offer uten å være stakkarslige, og setter ord og musikk til vår oppvekst. Vi vet det sitter mange i klasserommene som lever med psykisk og fysisk vold i hjemmet. Etter temakonsertene kommer det alltid noen som vil prate. Ofte bare et par ord, men allikevel nok til at vi forstår at de lever med den samme hemmeligheten som vi gjorde. Vi gir de unge et ansikt på vold gjennom et språk og en uttrykksform som er på deres premisser. Noen ganger er vi dritlei av vold. Vi har levd med vold og nå lever vi av vold. Da er det godt å huske på hvordan det var, at noen av de som sitter musestille og lytter, trenger hjelp. Vi vet begge hvordan det er å snike oss unna sannheten, forestille oss og å være en katalysator mellom vanviddet rus og et barns ønske om at alt bare skal være bra. Duoen er sammensatt av to veldig forskjellige typer. Hakan er like utadvent som Kenneth er stille. Ordtaket om stille vann og dyp grunn åpenbarer seg hver gang Kenneth sier noe. Jeg var kanskje fem år gammel, kanskje mindre, men jeg husker godt at jeg ville forsikre mamma om at hun var trygg. Jeg var der for å hjelpe og forsvare henne mot vannviddet. Jeg var livredd, men beskytterbehovet var større enn min egen angst. En underlig setting for et barn, sier Kenneth. Det hører til i denne historien at både Hakan og Kenneth har bearbeidet sorg og bitterhet ovenfor mor, far og stefar og har tilgitt alle. Det rare er at bitterheten ovenfor mamma som ble i et forhold som skadet meg, har vært hardest å jobbe med. Hun sviktet meg, sier Hakan. Kenneth er enig. Naken kommunikasjon På skoler over hele landet sitter barn og unge og lytter til Tonna Brix. De er stille, sitter som tente lys og mange lytter til sin egen virkelighet. Jeg er ikke interessert i statistikker fordi mørketallene umuliggjør eksakte tall, sier Hakan. Vår styrke ligger i å kommunisere med de unge på deres språk. Vi gir informasjon om hvor de kan søke hjelp. Ungene ser to kule typer de gjerne vil identifisere seg med. Ikke to offer, men idoler som gjør det lettere for de unge å prate. Vet du hva. Justisminister Storeberget har knabbet tittelen vår «Vendepunkt» og bruker det på sin neste fireårs handlingsplan. Det er gøy, sier Hakan. Jeg fikk julekort av justisministeren, men hørte ikke et ord fra moren min. 16

Framtiden til Tonna Brix Tonna Brix har et ønske om å kunne følge opp noen av barna de treffer rundt i landet. Ikke som fag personer, men som medmennesker. Vi sår et frø, men hvem vanner etter oss? spør Hakan. Men, penger er et stadig tilbakevendende tema for gutta i Tonna Brix. Finansiering av prosjekter krever lobbyvirksomhet, innsyn i budsjetter og kunnskap om hvordan og når, sier Kenneth. Drømmene er store, spillefilm, dokumentar og internasjonal lansering av musikk videoen Vendepunkt. I juni 2009 var at de to artistene invitert til å rappe i Europarådets justisministerkonferanse i Tromsø. Tenk deg, sier Hakan, der satt Kenneth og jeg og spiste gallamiddag sammen med alle Europas justisministere. Det var greier det. l Ønsker din skole besøk av Tonna Brix, ta kontakt for mer informasjon: Kenneth Holt (Tonna Brix) skywize@hotmail.com Hakan Pandul (Tonna Brix) Hakan_cemal@hotmail.com fakta Se musikkvideoen «Vendepunkt» her: http://tonnabrix.com/tonnabrix_video.html Tonna Brix vil, med sin video og sitt kommende album Testament, synliggjøre og oppfordre andre som opplever vold i hjemmet til å gjøre alt de kan for å komme seg ut. Prosjektet er støttet med midler fra Justisdepartementet, Barne- og likestillingsdeparte mentet og Krisesen-tersekretariatet. Ønsker skoler i Oslo besøk av Tonna Brix, kan de ta få mer informasjon her: http://www.krisesenter.com/aksjoner/tonnabrix_skolekampanje07.pdf Tonna Brix sin skolekampanje for å bekjempe menns vold i nære relasjoner treffer den målgruppen som bærer på de hemmelige problemene barn og ungdom. Gjennom synliggjøring og åpenhet er målet med dette arbeidet tosidig. Et mål er å bevisstgjøre barn og ungdom om hvilke instanser som kan yte hjelp, som for eksempel krisesentrene, skolen, ol. Det andre målet er å informere, bryte ned tabuer og bidra til åpenhet rundt voldsproblematikken. Tonna Briks ønsker å tilby skoler en temadag, der de gjennom sang og foredrag forteller om sine liv, hvilken hjelp de har fått, og ikke minst metodene de har brukt for å bearbeide de traumatiske opplevelsene av å vokse opp i en familie med vold og rus. «Jeg var livredd, men beskytter behovet var større enn min egen angst» Kenneth Holdt 17

Liten: «Jeg føler meg liten i forhold til de andre. De er så høye». 18

Love is in the air: Jeg er redd for å finne kjærligheten og redd for å miste den* Forvandlingen «Råkult, spennende, skummelt». Elevene på 7. trinn på Sentrum skole i Horten har satt ord og farge på overgangen mellom barndom og ungdom. tekst Ingeborg Vea illustrasjoner og bildetekster fra boken «Fra barn til ungdom i bilder og ord» Det begynte med et møte med Voksne for Barn i Tønsberg, forteller prosjektkoordinator Linn Olafsen, som er mangeårig lærer og talsperson i Voksne for Barn. På møtet drodlet de ideer til aktiviteter knyttet til Verdensdagen for psykisk helse 2009, hvor «livets overgangsfase» var tema. Det var da jeg fikk ideen: Hva om vi kunne få elevene til å illustrere og uttrykke seg om overgangen mellom barndom og ungdom? Linn søkte Verdensdagmidler gjennom Voksne for Barn, og fikk penger nok til lerret og maling til alle 7.-klassingene ved skolen. Lærerne og elevene på trinnet tok utfordringen, og to uker etter var de klare til å stille ut på Horten bibliotek. Da jeg så utstillingen tenkte jeg at vi på en eller annen måte måtte ta vare på det. De unge var så ærlige, utstillingen rørte ved de som så den, forteller Linn Olafsen. Ble til bok Med egne midler, og ved hjelp av egne barn, har Linn laget en bok med illustrasjoner og sitater fra utstillingen. Jeg tok opp et privat lån for å få det til, men håper å få solgt mange og kanskje også få inntekter til å lage noen nye prosjekter. Takket være flere «verdensdagsmidler» har alle barna i prosjektet fått hvert sitt eksemplar, sier Linn Olafsen. Boka koster kr. 199,- og kan bestilles direkte fra linn@trodukan.no. l * Alle bildetekstene er sitater fra boken. 19

aktuelt Barn som eksponeres for vold 20

Vold er farlig Barn som vegrer seg for å gå hjem fra skole, SFO eller venner, eller som henger mye rundt alene, kan være utsatt for vold. tekst Ingeborg Wiese illustrasjonsfoto thinkstock Vi er alle forpliktet til å følge opp når vi føler uro for et barn. Det er viktig å spørre hvorfor han eller hun ikke har lyst til å gå hjem. Dersom barnet sier at det skyldes vold, er det viktig å rådføre seg med noen profesjonelle. Vold er farlig. Både voksne og barn kan stå i fare for å bli drept. Derfor må det være mye sikkerhet rundt barnet når vold i nære relasjoner avdekkes, sier klinisk barnevernspedagog Kristin Dahl, som arbeider ved Ressurssenteret om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt). «Barn kan skjule volden hjemme av frykt, men også i et slags håp om at det vil gå over» Tausheten rundt vold I 2003 ble familievernkontoret i Sør-Trøndelag innlemmet i et landsomfattende prosjekt med fokus på familievold. Kristin dahl og Kirsten Snersrud startet i den forbindelsen pilotprosjektet «Barn som vitne til vold i familien». Resultatet av det landsomfattende pilotprosjektet ble en manual i traumebehandling. Forskning viser at skadevirkningene av vold hos barn er helt overlappende, enten du selv blir eksponert for vold eller er vitne til vold i familien. Det er så mye frykt knyttet til vold. Jeg tror det kan forklare mye av den tausheten som finnes rundt temaet. Opplever du en beruset nabo med ansvar for barn, kan det være lettere å reagere enn hvis du har mistanke om at naboen er voldelig, sier Kristin Dahl. Hun forteller videre at barn kan skjule volden hjemme av frykt, men også i et slags håp om at det vil gå over. At det ikke vil skje igjen. Velger barnet ikke å snakke om det til noen, kan det være en strategi for å gjøre volden mindre virkelig. I mange familier som lever med vold, blir overgrepene en ordløs hemmelighet som selv ikke søsken seg i mellom greier å snakke om. Barn kjenner frykten for at det kan skje igjen, men håper likevel hver gang at det skal ta slutt. De blir opptatt av hva de selv kan gjøre for at for eksempel pappa ikke skal bli så sint. På den måten kan de påta seg skylden for volden hjemme. De har ikke gjort ting «riktig», forklarer hun. v 21

aktuelt Barn som eksponeres for vold Voksnes plikter og ansvar: FNs konvensjon om barns rettigheter (barnekonvensjonen) slår fast at barn har rett til å vokse opp i et miljø fritt for vold og overgrep. Barn som likevel blir utsatt for dette har rett til nødvendig støtte, behandling og oppfølging. Meldeplikt til barnevernet I følge opplæringsloven 15-3 og 15-4 har ansatte i skolen og barnehagen plikt til å melde fra til barnevernstjenesten og/eller sosialtjenesten ved mistanke om problematiske forhold rundt et barn. Rammeplanene for utdanningen slår fast at skole og barnehage skal hjelpe barn i krise. «Når de setter ord på frykten, avtar den» Kristin Dahl Profesjonell hjelp Barn som er vitne til vold forstår normalt ikke at det må profesjonelle inn i familien for å stanse volden. Derfor går startfasen i traumebehandlingen ut på å få barnet til å forstå at det ikke handler om hva det gjør eller ikke gjør, og at det ikke har noe ansvar for det de voksne strever med. I denne fasen har Kristin Dahl og hennes kollegaer hatt god hjelp av boka «Sinna mann», som Gro Dahle skrev for noen år siden. Boka er veldig illustrativ og god for å vise ansvarsplassering av volden. Vi ser at barna til behandling kjenner seg igjen, men boka kan være fin også for voksne og barn som vil forstå mer om hvordan barn som lever med vold opplever det. Før barn begynner i traumebehandling må noen forutsetninger være helt klare. Det viktigste er at barnet ikke skal ha kontakt med vedkommende som utøver volden. I praksis betyr det ofte stopp i samvær med en av foreldrene. Det er en del av et nødvendig sikkerhetsopplegg rundt barnet å sørge for at det ikke blir utsatt for ny eksponering av vold under behandling. Barnet kommer i en konflikt med seg selv i forhold til å fortelle om eventuelle voldsepisoder, og kan i verste fall bli retraumatisert. Det vil si at barnets tilstand forverrer seg fordi det er sårbart når det først har åpnet seg og begynt å fortelle. Vi foretar en screening før behandling for å finne ut alvorlighetsgraden av volden. Både barn og voksne fyller ut et spørreskjema. Er det flere søsken, snakker vi alltid med dem samlet, for at de ikke skal føle at de røper noen hemmelighet, og for å øke forståelsen for at søsken kan oppleve volden ulikt. Det viktigste er å få dem til å snakke. Når de setter ord på frykten, avtar den. Målet vårt er å styrke barnets selvfølelse og plassere ansvaret for volden der den hører hjemme. Vi prøver å få barna til å se hvordan de tross alt har greid seg gjennom vanskelige og voldelige opplevelser. Domstolene forsømmer seg Alle som Kristin Dahl har hatt til behandling har respondert positivt. Barnas mareritt avtar, de opplever økt trygghet mellom søsken og til sine omsorgsforeldre. De får bedre selvfølelse og er mer konsentrert i skolearbeidet. Etter endt behandling er det ikke uvanlig at barn avstår fra samvær med den som utøvde volden, særlig hvis vedkommende ikke har ønsket å motta hjelp eller behandling for sin voldelige atferd. Hun understreker at både han eller hun som utøver vold og de eksponerte for volden får tilbud om behandling. Kristin Dahl har nylig levert inn sin masteroppgave i familieterapi og systemisk praksis, om hvordan jus og psykologi befinner seg i et skjæringspunkt, og at det er problematisk når domstolen avgjør samvær med den forelderen som har utøvd vold. I oppgaven konkluderer jeg med at i mange barnefordelingssaker er det skjult vold, fordi sakkyndige i retten ikke utreder spørsmålet om vold. Det ligger ikke i deres mandat, men resultatet kan være at retten kan gi samvær til foreldre som utøver vold. Det er ikke uvanlig at både offer og utøver ønsker å skjule vold i en rettssak enten for å tildekke volden, eller av frykt for represalier i etterkant av rettsaken. Internasjonale studier viser også at man ikke bør ha mekling i familievoldsaker. Barna risikerer å bli pålagt samvær med en voksen som utøver vold, og skadene blir enda alvorligere før de endelig kommer til behandling. Hun synes også det er et tankekors at barn på krisesenter risikerer å bli sendt til samvær med en voldelig forelder. Etter hennes mening er det bare de voksne som virkelig er trygge der, fordi loven ikke pålegger opphør av samvær, selv om barnet er med sin mor på krisesenter. Barn som er utsatt for, eller vitne til, vold blir for lite beskyttet både på krisesenter og av domstolen, konkluderer Kristin Dahl. l Huskeliste Huskeliste for målrettede samtaler med barn: Vær forberedt! Ha et egnet rom, finn ut mest mulig om barnets situasjon. Ha beredtskapen i orden. Finn noe konkret som utgangspunkt for samtalen: «Det du sa i garderoben om at ingen er glad i deg.» Husk at barnet er eksperten på sin situasjon. Ikke avspor samtalen fra temaet, selv om det som kommer fram er smertefullt å høre. Vær bevisst på hvordan du stiller spørsmålene, slik at barnet får anledning til å fortelle mest mulig spontant og fritt. Sørg for en positiv avslutning. Kilde: Åse Langballe, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) 22

I Bekymringstjenesten Voksne for Barn tilbyr vi en samtale med kvalifiserte fagper soner som har lang erfaring med barn og unge, og som har taushetsplikt. Vi har også kompetanse på rettigheter og regler som berører barn og unges oppvekst og psykiske helse. Du kan sende oss en e-post, hvis du foretrekker det fremfor en telefonsamtale. Har du synspunkter eller egne erfaringer på temaet som tas opp? Engasjer deg i VfBs debatt forum på våre hjemmesider vfb.no! bekymringstjenesten kronikk Tlf. 810 03 940 l bekymring.no Far slår Moren er bekymret for sønnen sin, som blir slått hjemme hos far. Politiet mangler bevis, og har så langt ikke gjort noe i saken. Jeg er bekymret for sønnen min, som er 5 år og bor hos sin far. Vi er separert. Jeg gikk fra han fordi han er voldelig. På grunn av at jeg har vært syk, fikk far den daglige omsorgen for gutten. Han går i barnehage, og både barnehagen og PPT har sendt bekymringsmelding til barnevernet fordi gutten sier at pappa slår. Barnevernet jobbet med saken i 6 måneder, før den ble henlagt på grunn av mangel på bevis. Når jeg snakker med barnet mitt, gråter han og er veldig trist. Han spør hvorfor pappa banker han opp. Jeg er veldig bekymret. Skal mitt barn få den hjelpen han trenger? Jeg har kontaktet barnevernet og PPT. Barnevernet sier at de er besøkt han og at de jobber med saken. Men jeg hører ikke noe fra dem. Jeg forsøker å ringe, men får ikke svar. Jeg har engasjert en advokat for å forsøke å få omsorgen for gutten min, og venter på ny rettssak. Jeg vet fra advokaten min at gutten er avhørt av en dommer i politiet, og at faren var i fengsel noen timer. Det skjedde fordi politiet mistenkte at faren slår. Men gutten turde ikke si noe til dommeren fordi han var redd. Jeg lurer på hvorfor jeg kan ikke få omsorgen men en gang i en så spesiell situasjon? Hvordan kan barnet mitt fortsatt bo hos faren, til tross for alt som har skjedd? Hvor er loven som beskytter barna fra vold? Advokaten min sier at politiet ikke har nok bevis for at barnet er slått av far. Er det ikke nok bevis at barnet sier det? Mitt barn har fortalt barnehagen, barnevernet og meg at faren slår han. Jeg stoler ikke på rettssystemet her i Norge. Alt er så rart. Hva mer kan jeg gjøre for å hjelpe mitt barn? Takk for henvendelsen! Når jeg leser mailen fra deg skjønner jeg at du er bekymret for sønnen din. Det er positivt at du gjør det du kan for at noen skal høre din stemme, slik at gutten blir hørt. Jeg tenker det er flere du kan kontakte for å få hjelp: Da du har vært syk, antar jeg at du har fått behandling av lege og/eller psykolog. Du kan spørre han eller henne om å bistå deg i denne situasjonen. Hvis du ikke har kontaktet helsesøster, kan du avtale tid med henne hvor du konkretiserer dine bekymringer så godt du kan. Du kan også selv kontakte barnevernet for å fortelle hvordan du opplever at gutten har det, og hva han forteller til deg. Du kan også kontakte barnehagen å høre om de vil sende en ny bekymringsmelding til barnevernet. Barnehagen kan også søke bistand hos PPt/pedagogisk psykologisk tjeneste. Jeg ønsker at sønnen din snart vil få en trygg og god oppvekst Vennlig hilsen Bekymringstjenesten Voksne for Barn kurs Motiverende samtaler med ungdom 2. februar 2011 i Oslo Kursleder: Mia Börjesson Oppfølgingskurs for ledere av ungdomsgrupper 29.-30. mars 2011 i Oslo Kursleder: Mia Börjesson Kurs Hvordan snakker vi med barna? Opplæring i familiesamtaler med barnets perspektiv 2.-3. februar 2011 i Molde Kursledere: Gunnar Eide (t.v.) og Jan Steneby Mestringsseminaret 2011 Rett til vern og deltakelse 6.-7. april 2011 i Oslo 23