Hattfjelldal kommune Side 1 av 49 Møtebok for Utvalg: Formannskapet Møtested: Røsvatn Dato: 24.08.2011 Tidspunkt: 09:00 (lim inn her) Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 079/11 Referatsaker 080/11 Vinterrockveko, ny behandling 081/11 Det norske hus - søknad om støtte 082/11 Navnesak. Hattfjelldal kommune, Varntresk 083/11 Revisjon av vedtekter for barnehagene i Hattfjelldal 084/11 Tilstandsrapport skoleåret 2010/11 085/11 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom 086/11 Gjenoppbygging av carport i Hotellveien 9 087/11 Rutiner til finansreglementet 088/11 Arbeid i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden - organisering og kostandsfordeling 089/11 Søknad bygging av landbruksveg-torgar Eggen 090/11 Heimesideutvikling 091/11 Destinasjon Sagaregionen 092/11 Forprosjekt - Bredbåndsutbygging Indre Helgeland Underskrifter:
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 2 av 49 DATO- 11/716 11/5138 Marit Hatten 18.08.2011 Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 24.08.2011 079/11 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering. 24.08.2011 Formannskapet Møtebehandling: Flytting av høyspentlinjen til Arbor. Formannskapet diskuterte en eventuell flytting av høyspentlinjen som går over Arbor-tippen. Bakgrunnen for diskusjonen var Arbors behov for større virkeslager. Området under høyspentlinja har tidligere fabrikken brukt til virkeslager, dette er ikke lengre mulig da HelgelandsKraft har sperret området under linja for bruk av større maskiner. Stegningen skyldes fare for at maskiner kan komme i kontakt med strømlinja. Arbor har gjort henvendelse til HelgelandsKraft om flytting og fått ett tilbud i så måte. Dette er oversendt kommunen. Hovedspørsmålet som ble diskutert var hvorvidt dette skulle være ett kommunalt prosjekt. Den linja som går inn til Arbor har sitt opphav i hovedlinjen til Susendal. Dersom det skulle være ett kommunalt prosjekt måtte det være strømforsyningen til Susendal som var innfallsvinkelen. Dersom man kom til at det var ett kommunalt prosjekt så måtte det være kommunen som hadde kontakten med HelgelandsKraft. Det måtte diskuteres med Arbor og HelgelandsKraft om det var mulig å komme frem til ett spleiselag for prosjektet. Det man ser for seg fra Arbors side er at det legges en høytspent/jordkabel rundt Arbor-tippen. Medarbeiderundersøkelse. Formannskapet besluttet at Hjelp 24 skulle inviteres til kommunestyret den 07.09.2011 for informasjon til politisk nivå og organisasjonene om gjennomføringen. Gjennomføringen av undersøkelsen ble besluttet til uke 37 med 2 ukers gjennomføringstid. Formannskapet ba om at Hjelp 24 oversendte dokumenter i forkant slik at disse fulgte innkallingen til kommunestyret. Stimuleringsmidler til veterinærer. Formannskapet ba om at det snarlig ble avholdt møte med Grane, Hattfjelldal og veterinærene for avklaring av disponering av stimuleringsmidler. Dersom man ikke kom til enighet skulle det legges frem en sak for formannskapene i Grane og Hattfjelldal for endelig beslutning. Landsmøte LVK. Maxtaksaken. Statssekretær og statsråd var tilstede under landsmøte. Det var ikke noen signaler om fjerning av skattefordelene for kraftselskap. Det som ble antydet var at skatteordningen ville bli justert. Dette er ventet å lagt frem i forbindelse med statsbudsjettet 2012. Landsmøte vedtok i realiteten en utbygningspause for alle prosjekterte kraftutbygginger ved at kommunene som er berørt ikke vil behandle konsesjonssaker i egen kommune. Hattfjelldal kommune stiller seg solidarisk til Landsmøtets beslutning. Hattfjelldal Vekst AS Formannskapet diskuterte selskapets stilling. Styret la frem ett diskusjonsnotat og forslag til løsning. Formannskapet konkluderte med at styret oversender en søknad til Hattfjelldal
kommune for behandling. Formannskapet ønsket en sak til kommende kommunestyremøte. Side 3 av 49 Leiligheter Coopenhagen eiendom skisseprosjekt. Coopenhagen eiendom har ett prosjekt for utbygging av leiligheter i sentrum. Selskapet kommer på ordinært vis å søke kommunen om bidrag til skisseprosjektet. Prisen er antydet til kr. 130.000,-. Coopenhagen eiendom oversender prosjektplan med søknad til kommunen. Formannskapet ønsket en sak til kommende kommunestyremøte. Rådmannen orienterte om presseoppslag i HA fredag den 26.08.11. Rådmannen orienterte om sandvolleyball-banen. Det er nå kommet inn tilbud på oppføring av denne. Rådmannen orienterte om service- og næringsbygg. Det vil bli lagt frem en orientering for kommunestyret den 07.09.11. Rådmannen orienterte om riving av fjøsen i sentrum. Ved å skyve på sluttdato kan man oppnå noe lavere kostnad for rivingen. Rådmannen orienterte, med henvisning til varslet budsjett-sprekk i NTK, om at dette i det vesentligste skyldes at veien til Harrvassdalen var vasket bort 3 ganger. Rådmannen orienterte om mulige merforbruk innenfor Hattfjelldal oppvekstsenter på om lag kr. 250.000,-. Dette skyldes tilretteleggingskostnader for undervisningen. Rådmannen orienterte om at Fylkesmanne ved 3 dje. og siste tildeling av skjønnsmidler, ikke hadde tildelt Hattfjelldal kommune noe. Rådmannen fant dette ikke overraskende. FS-079/11 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune 30.08.2011 Ann-Kristin N. Rustad formannskapssekretær Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 11/4026 S 14.06.2011 Utleieboliger for ungdom. Tildeling av leiligheter. 2 11/4147 I 14.06.2011 Fylkesmannen i Nordland Tredje fordeling skjønnsmidler 2011 3 11/3827 S 01.06.2011 Tilsetting fysioterapeut 4 11/4333 I 16.06.2011 SAMETINGET Variert næringsliv 2011 -Støtte til utbygging av bredbånd - Avslag 5 11/4334 I 16.06.2011 Indre helgeland regionråd Tilsagn om tilskudd på inntil kr. 200 000 6 11/4474 S 04.07.2011 Låvedans - skjenkebevilling 7 11/4504 S 05.07.2011 Tilsetting Susendal
oppvekstsenter 8 11/4502 S 04.07.2011 Ambulerende skjenkebevilling 9 11/4752 S 20.07.2011 Kari Kvalpskarmo og Morten Krampau 10 11/4818 S 25.07.2011 Delegasjoner 11 11/4625 I 08.07.2011 Norges Volleyballforbund Svar på: Søknad om støtte til forprosjekt for å etablere turismebedrift Tildeling av midler fra 1000 baner gave fra Sparebankstiftelsen DNB NOR. 12 11/4855 S 28.07.2011 Tilskudd til nydyrking - Vollan Bruk DA 13 11/4902 S 01.08.2011 Tilskudd til nydyrking - Sirijord 14 11/5036 I 14.08.2011 Fylkesmannen i Nordland Side 4 av 49 4. tildeling av skjønnsmidler 2011
Hattfjelldal kommune Vinterrockveko, ny behandling Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 5 av 49 FA-A30, TI-&40 10/669 11/4446 Bjørn Erik Davidsen 11.07.2011 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 24.08.2011 080/11 Kommunestyret 07.09.2011 Rådmannens innstilling 1. Prosjektet Vinterrockveko videreføres ikke. 2. Det organiseres et forprosjekt for å undersøke muligheter for å videreføre prosjektet Vinterrockveko etter følgende modell: Prosjekteier: Hattfjelldal kommune Styringsgruppe: Hattfjelldal formannskap Prosjektleder: Rådmann Prosjektgruppe: Representant for: - Hattfjelldal kulturskole - MOT- Hattfjelldal - Hattfjelldal ungdomsråd - Idrettslagene - Næringslivet. Prosjektet må ha et resultat klart til behandling i Kommunestyret 30.11.2011 24.08.2011 Formannskapet Møtebehandling: Formannskapet vedtok rådmannens innstilling pkt. 2, enstemmig. FS-080/11 Formannskapets innstilling: Det organiseres et forprosjekt for å undersøke muligheter for å videreføre prosjektet Vinterrockveko etter følgende modell: Prosjekteier: Hattfjelldal kommune Styringsgruppe: Hattfjelldal formannskap Prosjektleder: Rådmann Prosjektgruppe: Representant for: - Hattfjelldal kulturskole - MOT- Hattfjelldal - Hattfjelldal ungdomsråd - Idrettslagene - Næringslivet. Prosjektet må ha et resultat klart til behandling i Kommunestyret 30.11.2011
Habilitet i forvaltningen: Side 6 av 49 Saksopplysninger: Saken ang. Vinterrockveko har tidligere vært behandlet i Formannskapet den 23.03.2011, Sak FS 025/11 hvor den ble utsatt. Den ble tatt opp igjen til behandling i Formanskapet 08.06.2011, Sak FS 067/11, og i Kommunestyret den 15.06.2011, sak KS 029/11. Ved sistnevnte behandling gjorde Kommunestyret følgende vedtak: Kommunestyret stiller en total økonomisk ramme for 2011 og 2012 på 400 000,- inkludert det som dekkes over NTK sitt budsjett, for perioden. Kommunestyret ønsker seg forelagt et justert prosjekt innenfor rammen. Saken forelegges Kommunestyret i september 2011. Dette saksframlegget fremmes med bakgrunn i de to siste setningene i vedtaket. En kort oppsummering av bakgrunnen for Vinterrockveko Det formelle grunnlaget for Vinterrockveko er en avtale mellom Hattfjelldal kommune og firmaet Kulturservice som ble inngått i august 2010. Den slår fast at Kulturservice skal stille med artisten Askil Holm og nødvendige andre personer på til sammen fire samlinger fra september 2010 til mai 2011. Samlingene på høsten 2010 skal brukes til forberedelser og øvinger. En samling i januar 2011 skal være konsert, og samlingen i mai et evalueringsmøte. Det finnes ikke dokumentasjon på at den siste samlingen er gjennomført. Prosjektet skulle i utgangspunktet gå over tre år. Kontrakten som er inngått gjelder for første året med opsjon på de to neste. Det er ikke beskrevet noen progresjon gjennom de tre årene. Et notat fra rektor for kulturskolen beskriver at det er nødvendig med et treårig prosjekt for å få gjennomført opplæring, og at undervisningsmodell- og form skal få feste seg. I dette ligger ikke minst å få dyktiggjort lokale krefter på de tekniske sidene av et slikt arrangement. Kontrakten har en økonomisk ramme på 250 000,- i honorarer, og dekning av reise og oppholdsutgifter for deltakere som Kultursevice stiller med. Dette siste er ikke tallfestet i kontakten, men erfaringene fra i fjor tilsier at dette utgjør ca. 100 000,- kr. Om de økonomiske forutsetningene i de tidligere framleggene Som nevnt har kontrakten med Kulturservice i praksis en ramme på ca. 350 000,- pr. arrangementsår (honorar + reise- og oppholdsutgifter). I tillegg har Hattfjelldal kulturskole organiserte aktiviteter tilsvarende en verdi på 100 000,-. I sin nåværende form har altså prosjektet en samlet utgiftsramme på ca. 450 000,- kr. Hvert arrangement strekker seg fra september til mai, altså over to budsjettår. I følge et oppsett over utgifter og inntekter fra Espen Løkholm, var tallene fra fjorårets prosjekt slik: Budsjettår 2010 Betaling til Kulturservice, høsten 2010 iflg. Kontrakt Reise- og oppholdsutgifter i forb. Med øvinger høsten 2010 Budsjettår 2011 Betaling til Kulturservice, nyåret 2011 iflg. Kontrakt Reise- og oppholdsutgifter i forb. Med SUM Betalt av MOT Betalt av H.dal komm 100 000,- 100 000,- 54 801,- 54 801,- 143 000,- 143 000,- 87 800,- 40 900,- 46 900,- Vinterrockveko Div. arrangementsutgifter 77 000,- 77 000,- Samlet utgift, drift 462 601,- 117 900,- 344 701,- I tillegg er det brukt 350 900,- til utstyr som en antar har varig verdi (Lyd, lys, kabler o.s.v.) Summene som er betalt av Hattfjelldal kommune er bokført over kulturskolen sitt budsjett. Resten er betalt av MOT, bl.a. gjennom lån fra Hattfjelldal kommune. Lønnsmidler som er belastet kulturskolen i forbindelse med øvinger er ikke skilt ut i regnskapet, og dermed ikke med i denne oversikten.
I følge det samme oppsettet fra E. Løkholm hadde prosjektet inntekter på 105 000,- fordelt på 50 000,- i tilskudd fra Nordland fylkeskommune, og 55 000,- i billettinntekter. Det er også ført opp 50 000,- i tilskudd fra kommune. Det antas at det her refereres til tilskuddet som ble gitt samtidig med lånet i K-sak 052/10 den 17.11.2010. Hattfjelldal kommunestyre vedtok i sak 029/11, den 15.06 å stille 400 000,- til disposisjon for videreføring av prosjektet i 2011 og 2012 inkludert det som kan disponeres inn i prosjektet fra NTK-avdelingens driftsbudsjett. Leder for avdelingen har forespeilet at 150 000,- pr år kan brukes til dette formålet. Vedtaket må altså forstås slik at kommunestyre er villig til å bevilge 100 000,- ekstra over en to-års periode til videreføring av Vinterrockveko. I og med dette vedtaket er ett års videre drift tilsynelatende finansiert. Differansen mellom utgiftsberegningen på 450 000,-,og bevilgningen på 400 000,- kan dekkes enten med billettinntekter og kontingent, eller ved å redusere noe på ugiftene. Satt opp i en tabell, kunne en tenke seg et budsjett slik: SUM Budsjettår 2011 Betaling til Kulturservice, høsten 2011 iflg. 100 000,- Kontrakt Reise- og oppholdsutgifter i forb. Med øvinger 54 000,-- høsten 2010 Bruk budsjett NTK -104 000,- Tilskudd jfr. Sak 029/11-50 000,- Budsjettår 2011 Betaling til Kulturservice, nyåret 2011 iflg. Kontrakt 143 000,- Reise- og oppholdsutgifter i forb. Med 83 000,- Vinterrockveko Div. arrangementsutgifter 70 000,- Bruk budsjett NTK -196 000,- Tilskudd jfr. Sak 029/11-50 000,- Inntekter - 50 000 Samlet utgift, drift 450 000,- Samlet utgiftsdekning -450 000,- Side 7 av 49 Dette resonnementet bygger imidlertid på et svært sviktende grunnlag. For det første er innsatsen fra NTK på 150 000,- for 2011 allerede brukt på årets prosjekt i og med at Hattfjelldal kulturskole er belastet med 178 442,- av beløpet på 314 783,- nevnt ovenfor. For det andre er det mer enn tvilsomt at lokalavdelingen av MOT kan bidra med beløp tilsvarende det de bidro med i år, og samtidig betjene lånet fra Hattfjelldal kommune til lydanlegg. Vurdering: Det har kommet en del reaksjoner på at prosjektet Vinterrockveko ikke fikk de midlene de søkte om i k-sak 029/11. Det må kunne slås fast at det prosjektet som ble gjennomført i 2010/11 var en suksess på mange måter. Det engasjerte bredt i befolkningen, det var ledet og gjennomført av svært profesjonelle aktører rent kunstnerisk, og det var utvilsomt med på å sette Hattfjelldal på kartet. Prosjektet hadde samtidig en del svakheter som bidrar til at det må gjøres en grundig vurdering av om det bør videreføres i sin nåværende form. Med det menes i regi av Kulturservice med de kostnadene det fører med seg. Den største svakheten med prosjektet er at det er for løst organisert. Det har ingen tydelig forankring, og det er ikke en tydelig linje mellom de som utformer aktivitetene og de som blir sittende igjen med regningen. Dette kan forholdsvis enkelt rettes opp ved at det organiseres som et kommunalt prosjekt som er forankret i kommunens toppledelse. Det økonomiske kan greit inkorporeres i kommunens ordinære regnskapssystem. På denne måten vil en kunne få en oversikt over budsjett med tilhørende regnskap, og plassere ansvaret for balansen hos folk som har myndighet til dette i den kommunale organisasjonen.
Side 8 av 49 Det neste som må vurderes er sjølsagt om prosjektet er verd pengene. Det har kommet signaler, spesielt fra de involverte i fjorårets prosjekt om at en i tillegg til selve happeningen, sitter igjen med andre mer varige verdier. Begrepet omdømmebygging er brukt i mange sammenhenger i Hattfjelldal de siste årene uten at det har vært gjort forsøk på å konkretisere hva dette egentlig er for noe. Askil Holm er en relativt kjent musiker i Norge, og det bør kunne brukes i markedsføringen av Hattfjelldal som en god oppvekstkommune at han bruker så mye tid og energi i forhold til bygdas ungdom. Uttalelser fra ungdommen selv er også så positive at en bør kunne ha håp om at de har med seg gode minner fra hjembygda når de seier ut i den store verden som 16-åringer. Sjøl om Vinterrockveko er et grunnlag for slik omdømmebygging, kommer ikke resultatene av seg selv. Hele prosjektet må derfor settes inn i en større sammenheng, noe som krever aktiv deltakelse fra flere ledd i den kommunale organisasjonen. En annen effekt en sitter igjen med er at vi får folk i bygda som kan rigge og betjene avansert lyd- og lysutstyr. Opplæring av både ungdom og voksne inngår som en del av prosjektet. Det koster mye penger å leie inn eksterne folk til å betjene det utstyret som trengs. I fjorårets prosjekt er dette utgiftsført med 43 500,- kr. MOT-Hattfjelldal vil etter hvert også stå som eier av slikt utstyr som kan benyttes av de som måtte ha behov for det. Jeg har ikke oversikt over hva det koster å leie slikt utstyr, men en indikasjon kan være at MOT sentralt leide det lokale anlegget til MOT-Hattfjelldal for 50 000,- til sin turne i sommer. Uansett hva en måtte mene om reklameeffekten av prosjektet, må en også vurdere kost/nytte effekten. I sin nåværende form har prosjektet som sagt en økonomisk ramme på drøyt 450 000,-. En kan håpe på en inntektsside på ca. 50 000,- slik at netto utgift pr prosjektår blir på ca. 400 000,-. Som jeg har forsøkt å illustrere under de økonomiske forutsetningen, vil det være nødvendig med betydelige tilleggsbevilgninger utover eksiterende rammer om prosjektet skal fortsette. Kulturskolen kan organisere kor- og musikkøvinger som opplæringstilbud, og på den måten bruke av sine tildelte lønnsmidler. Slik kontrakten med Kulturservice er utformet kommer en uansett ikke utenom et kontantutlegg på minst 350 000,- pr. prosjektår. Tallene fra i fjor viser at beløpet i praksis vil bli betydelig høyere. Med bakgrunn i den økonomiske siden av vedtaket i K-sak 029/11, er det ingen tvil om at vinterrockveko ikke kan videreføres i sin nåværende form. En står da igjen med to alternativer: 1. Legge ned hele prosjektet 2. Sette sammen ei prosjektgruppe som har som mandat å undersøke muligheter for å lage et prosjekt innenfor eksisterende økonomiske rammer. Det første punktet legges fram som ett av to alternativer i innstilling til vedtak. Det følgende vil drøfte nærmere hvilke muligheter som ligger i alternativ 2. Hattfjelldal kommune har signert en avtale med MOT sentralt om at vi skal være et lokalsamfunn med MOT. Dette innebærer at vi har forpliktet oss til at den kommunale organisasjonen skal være pådriver for å gjennomføre en del sentrale punkter i MOT sitt program. Det mest konkrete i denne sammenhengen er at skoleklasser og lærere skal motta en del foredrag og kurs i regi av MOT. Det skal også opprettes et lokalt MOT-styre, og gjennomføres en del møter og samlinger. Dette er relativt godt ivaretatt i Hattfjelldal. Et annet aspekt ved det å være lokalsamfunn med MOT er å får involvert instanser utover de kommunale i MOT programmet. Det gjelder først og fremst frivillige organisasjoner og lokalt næringsliv. MOT er en merkevare som mange steder har en egenverdi Særlig i idrettslig sammenheng (som for eksempel Rosenborg) der MOT-logoen brukes for å markere at klubben står på MOT sine verdier om MOT til å si nei, MOT til å bry seg MOT til å leve. Styret i MOT sentralt består da også av kjente idrettsnavn som Rune Bratseth, Marit Breivik og Johan Olav Koss. Med dette som bakgrunn bør det undersøkes om frivillige organisasjoner og lokalt næringsliv kan se noen nytte i å være med på et prosjekt hvis formålet er å bygge opp et positivt image av Hattfjelldal kommune som oppvekstkommune. Hvis det kan sannsynliggjøres at et stort prosjekt initiert av Hattfjelldal kommune med MOT sine verdier i bunn vil ha positiv effekt på framtidig rekruttering, bør det være interessant for hele lokalsamfunnet å bidra til realiseringen.
Side 9 av 49 Alternativ 2 til innstilling til vedtak blir dermed at det organiseres et forprosjekt for å undersøke muligheter for å videreføre prosjektet Vinterrockveko etter følgende modell: Prosjekteier: Hattfjelldal kommune Styringsgruppe: Hattfjelldal formannskap Prosjektleder: Rådmann Prosjektgruppe: Representant for: - Hattfjelldal kulturskole - MOT- Hattfjelldal - Hattfjelldal ungdomsråd - Idrettslagene - Næringslivet. Prosjektet må ha et resultat klart til behandling i Kommunestyret 30.11.2011 Administrative og økonomiske konsekvenser: Det må påregnes noe møtetid for personer i kommuneadministrasjonen i perioden 07.09 15.10.2011. Ingen økonomiske konsekvenser. Konklusjon: Det ser ikke ut for å være økonomiske muligheter for å videreføre prosjektet Vinterrockveko i sin nåværende form. Hvis prosjektet skal fortsette, må det være med en tydeligere forankring i kommunens organisasjon, og med en med strukturert drift. Prosjektet må derfor enten legges ned, eller finne en form og økonomisk ramme tilpasset de midler som kan stilles til rådighet. Bjørn Erik Davidsen spesialkonsulent
Hattfjelldal kommune Det norske hus - søknad om støtte Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 10 av 49 FE-028 11/540 11/4734 Bjørn Erik Davidsen 18.07.2011 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 24.08.2011 081/11 Rådmannens innstilling 1. Hattfjelldal kommune bevilger 20 000,- kr. til støtte for renovering av Det norske hus i Gornji Milanovac i Serbia. 2. Beløpet belastes reserverte tilleggsbevilgninger og konteres på 14700.230.100 24.08.2011 Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-081/11 Vedtak: 1. Hattfjelldal kommune bevilger 20 000,- kr. til støtte for renovering av Det norske hus i Gornji Milanovac i Serbia. 2. Beløpet belastes reserverte tilleggsbevilgninger og konteres på 14700.230.100 Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune 30.08.2011 Ann-Kristin N. Rustad formannskapssekretær
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent adm. inhabilitet Side 11 av 49 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 18.07.2011 44759 søknad.doc 18.07.2011 44762 Byggteknisk rapport.doc Saksopplysninger: Det vises til søknad om støtte til vedlikehold av Vennskapshuset fra Vennskapssambandet Norge Vest-Balkan datert 20juni 2011. Likelydende søknad er sendt til alle kommuner som har vennskapsforbindelser med kommuner i Serbia. Kommunene Hattfjelldal, Vefsn og Hemnes har som kjent et interkommunalt samarbeid med tre kommuner i Serbia, og vil koordinere behandlingen av søknadene. Saltdal kommune har allerede behandlet søknaden, og bevilget et beløp på kr. 20 000,-. Hattfjelldal og Hemnes kommune innstiller på en støtte på 20 000,-. Vefsn kommune, som er vennskapskommune med vertskommunen for huset vil innstille på en støtte på 50 000,- Vurdering: Det norsk hus ble bygget i en tid hvor samarbeidet med det tidligere Jugoslavia var mye mer levende enn nå. Det ble organisert arbeidslag som dro nedover og gjorde en betydelig dugnadsinnsats, og den norske stat bidro til utviklingen av landet i en helt annen skala en nå. I denne begeistringen sus ble det bygget et hus som skulle være et monument over det vennskapet som ble knyttet mellom det norske og det serbiske folk under 2. verdenskrig. Forholdet mellom de to landene kjølnet under krigen på 90-tallet, og er nå stabilisert, men ikke på langt nær på samme nivå som tidligere. Dermed har huset ikke blitt tatt vare på slik det kreves for ethvert hus som har stått i snart 25 år. Som det framgår av søknaden spiller huset fremdels en betydelig rolle, både for serbere som følger en tilknytning til Norge, og for nordmenn som besøker Serbia. Helt nytt er også at det første resultatet av det interkommunale samarbeidet mellom kommuner på Helgeland og kommuner i Serbia, frivilligsentralen i Gornji Milanovac, har kontor i huset. Dette er for øvrig den delen av prosjektet som Hattfjelldal kommune har koordineringsansvaret for. Administrative og økonomiske konsekvenser: Det kreves en ekstrabevilgning på 20 000,- utover budsjetterte rammer. Ingen administrative konsekvenser utover å effektuere eventuell bevilgning. Konklusjon: Se innstilling Bjørn Erik Davidsen spesialkonsulent
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 12 av 49 FA-L32 10/953 11/4376 Hilde Dalen 29.06.2011 Navnesak. Hattfjelldal kommune, Varntresk Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 24.08.2011 082/11 Rådmannens innstilling Hattfjelldal formannskap støtter uttalen fra Varntresk Grendelag ang. navneendringer i Varntreskområdet og anmoder om at de lokale navneendringen med bakgrunn i lokalbefolkningens ønske blir etterkommet. 24.08.2011 Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-082/11 Vedtak: Hattfjelldal formannskap støtter uttalen fra Varntresk Grendelag ang. navneendringer i Varntreskområdet og anmoder om at de lokale navneendringen med bakgrunn i lokalbefolkningens ønske blir etterkommet. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune 30.08.2011 Ann-Kristin N. Rustad formannskapssekretær
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Side 13 av 49 Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 02.11.2010 Statens kartverk Oversending av navnesak for hattfjelldal kommune 3 I 31.01.2011 Statens kartverk Oversendelse av navnesak for Hattfjelldal kommune 2 I 01.02.2011 Statens kartverk Oversendelse av navnesak for Hattfjelldal og Hemnes kommuner 4 U 03.02.2011 Statens kartverk Bodø Oversendelse av navnesak for Hattfjelldal kommune 5 I 01.06.2011 Varntresk Grendelag Høring - forslag til rettelser av navn på kartblad Vedlegg til saken: Vedlegg 1) Informasjon Svein Sjelmo ga til Bjørn Geirr Harsson oversendt Statens kartverk Vedlegg 2) Forslag til rettelser av navn på kartblad 2026 i Norge i 1:50000. fra Varntresk Grendelag Saksopplysninger: Sist i januar i år fikk kommunen henvendelse fra Statens kartverk ang. endringer av en del navn i Varntreskområdet. Kommunen sendte henvendelsen ut til høring slik lov om stadnamn pålegger. Svein Sjelmo har tatt initiativet til saken. Varntresk grendelag har gitt sine innspill. Dette i henhold til Lov om stadnamn 6 Hvem har uttalerett. Noen av navneendringen angår også Hemnes kommune og vil derfor i tillegg bli besvart derfra. Kommunen kan også gi sine uttalelser. Siden denne typer saker ikke er delegert til annet organ, vil saken bli fremmet både for formannskap og kommunestyre. Vurdering: Varntresk Grendelag har i sin uttale gitt endringsforslag til flere navn enn det Statens kartverk etterspør, disse må grendelaget sende direkte til Statens kartverk for å få dem behandlet. Når det gjelder navnesaker står det i Forskrift om skrivemåten på stadnamn (1. juli 2007). Særlege reglar om skrivemåten av norske stadnamn Ved fastsetjing av skrivemåten skal det veljast ei tillaten form i den målforma som passar best med den nedervde lokale uttalen. Det kan likevel veljast regionale samleformer eller reine dialektformer når særlege grunnar talar for det. Namn som inneheld allment kjende ord eller namneledd, skal som hovudregel rette seg etter gjeldande rettskriving. Ved fastsetjing av skrivemåten av bruksnamn skal det leggjast særleg vekt på det ønsket eigaren har når det gjeld skrivemåte. Ut fra denne forskriften vil Varntresk Grendelag sin uttale veie tungt, spesielt siden initiativtaker Svein Sjelmo deltok på grendemøtet. I denne saken vil vi bare behandle de stedsnavnene som Kartverket etterspør.
Administrative og økonomiske konsekvenser: Saksbehandlertid. Side 14 av 49 Konklusjon: Hattfjelldal formannskap slutter seg til uttalen fra Varntresk grendelag: Tiurskardhaugen til Tjetterskardhaugen Tiurskardet til Tjetterskardet Litltiurskardet til Litltjetterskardet Tiurskardtjørna til Tjetterskardtjønna Martinusgrubba til Martinusgropa Ryttedalsgroba til Pyttedalsgropa Fiskartjørna til Tomastjønna Klemetforshumpen til KlemetOlshumpen Brakfjelltjørnan til Trollholtjønnan Møllebekken til Mellabekken Storbekken til Tomasbekken Jervfliekkhågen til Jervflakhåjen Runnebekken til Ronebekken Skjelmoen til Sjelmo Hilde Dalen kulturkonsulent
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 15 av 49 FA-A10 11/318 11/4762 Bent Øverby 20.07.2011 Revisjon av vedtekter for barnehagene i Hattfjelldal Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 24.08.2011 083/11 Kommunestyret 07.09.2011 Rådmannens innstilling 1. Hattfjelldal kommunestyret vedtar det vedlagte dokumentet som vedtekter for barnehagene i Hattfjelldal kommune. 2. De nye vedtektene gjelder fra 01.08.2011 08.06.2011 Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-062/11 Formannskapets innstilling: 1. Hattfjelldal kommunestyret vedtar det vedlagte dokumentet som vedtekter for barnehagene i Hattfjelldal kommune. 2. De nye vedtektene gjelder fra 01.08.2011 15.06.2011 Kommunestyret Møtebehandling: Uttalelse fra SP: Mangler referat fra samarbeidsutvalget. Vedtektene er ikke dekkende i følge referatet fra samarbeidsutvalget. Saken utsettes. KS-032/11 Vedtak: Saken utsettes. Innstilling til vedtak: 1. Hattfjelldal kommunestyret vedtar vedtekter for barnehagene i Hattfjelldal kommune. 2. De nye vedtektene gjelder fra 24.08.2011 24.08.2011 Formannskapet Møtebehandling: Endring i vedtekter for barnehagene i Hattfjelldal kommune 4 skal strykes. 14 skal ordlyden endres fra sosialkontor til barnevernstjenesten Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-083/11 Formannskapets innstilling: 1. Hattfjelldal kommunestyret vedtar vedtekter for barnehagene i Hattfjelldal kommune. 2. De nye vedtektene gjelder fra 24.08.2011
Saksutredning: Side 16 av 49 Revisjon av vedtekter for barnehagene i Hattfjelldal - noen utfyllende kommentarer Til saksbehandlingen Samarbeidsutvalget (SU) er et bredt sammensatt rådsorgan for den enkelte barnehage. Det består av representanter for de tilsatte, for foreldrene, og Hattfjelldal kommune. Det er viktig å merke seg at SU er et organ for den enkelte barnehage, og ikke for Hattfjelldal kommunestyre. Når saker blir sendt ut på høring blir det derfor sendt til barnehagen som selv må sørge for å innhente råd og opplysninger fra sine rådsorganer. Når samarbeidsutvalget er nevnt i saken, er dette bare for å understreke at saken har vært bredt ute på høring. Det var forøvrig ikke samarbeidsutvalget som ga uttrykk for et annet syn enn saksbehandler, men pedagog-gruppa ved Hattfjelldal barnehage. Siden dette synet var et rent partsinnlegg, og dessuten ikke i tråd med Barnehageloven, ble det ikke tatt til følge i saken. Jeg stiller meg også litt undrende til at interessegrupper, tilsatt i Hattfjelldal kommune gir denne type informasjon direkte til kommunestyrerepresentanter. Til spørsmålet om 3-åringene Som nevnt i saken har det tradisjonelt vært relativt stor forskjell på ressurstilgangen til barn over og under tre år i barnehagen. Inntil januar 2011 fikk kommunen øremerket tilskudd til barnehagedrift, og da var tilskuddet nesten dobbelt så stort til barn under tre år som til de eldre barna. Dette var et speilbilde av at en regner at barn under tre år skal ha tre voksne pr. gruppe på ni barn, mens grupper med barn fra tre år og oppover kan ha en størrelse på 18 barn på tre voksne. Barn under tre år krever også litt større leke- og oppholdsareal. ( 5,4 kvm. mot 4,0 kvm.) Det er ingen tradisjon i Hattfjelldal for at barnehagene omorganiserer gruppene i løpet av barnehageåret. Derfor har spørsmålet om 3-åringene begrenset praktisk betydning. Det er allikevel prinsipielt viktig at vedtektene har bestemmelser om hva som regnes som en 3-åring, og at disse bestemmelsene er i tråd med, i alle fall ikke dårligere, enn bestemmelsene i loven. Tidligere sto det at et barn regnes som 3-åring hvis det fylte tre år i løpet av opptaksåret. Bestemmelsen var uklar, men kan tolkes slik at om et barn fyller tre år i mai 2012, skal det regnes som treåring hele barnehageåret 2011/12. Praksis i barnehagene har nok heller vært at barnet regnes som 2-åring hele barnehageåret. I sum betyr det at den tidligere bestemmelsen er for uklar til å være praktisk anvendelig. Den kan dessuten tolkes slik at barnehagen kan drives med mindre ressurser enn det loven tilsier. Derfor var endringen i bestemmelsen om 3-åringene ment, både som en presisering, og en sikring av barnehagens ressurstilgang. Noen praktiske eksempler basert på ny bestemmelse. Per er født 12.09.2008. Han blir da tre år i løpet av høsten 2011, og regnes som 3-åring hele barnehageåret 2011/12. Kari er Født 14.04.2009. Hun blir tre år i løpet av våren 2012, or regnes som 2-åring fra høsten 2011 fram til årsskiftet, og 3-åring fra nyttår og ut barnehageåret. For Kari vil det i praksis bety at hun kan flyttes fra småbarnsavd. til storbarnsavd. Ved årsskiftet. Som sagt er det ikke praksis for slik flytting. Det som oftere skjer er at storbarnsavd. har en del 2-åringer fra starten av barnehageåret, mot at de får tilført tilsvarende ressurser. Behovet for disse ekstra ressursene vil da falle bort ved årsskiftet. Om dette skal føre til oppsigelser p.g.a. overtallighet er et personalpolitisk spørsmål. Jeg vil anta at de fleste tilfellene vil løses ved at personale flyttes internt, eller av diverse fravær ikke dekkes opp av vikar. Det vil nok også,
Side 17 av 49 kanskje i de fleste tilfellene skje at det ikke gjøres endringer i personalgruppa over hode, noe som i realiteten betyr at avdelingen drives med ekstra bemanning. Med hilsen Bjørn Erik Davidsen spesialkonsulent
Nedenfor inntatt er de reviderte vedtektene for barnehagene i Hattfjelldal kommune Side 18 av 49 VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I HATTFJELLDAL KOMMUNE 1 BARNEHAGENS FORMÅL OG TILGJENGELIGHET 1 Barnehagene i Hattfjelldal kommune drives i samsvar med lov om barnehager, forskrifter, rammeplan og retningslinjer til lov om barnehager, samt kommunale vedtekter og virksomhetsplan for barnehagen og den enkelte avdeling. 2 Barnehagenes formål og innhold framkommer i Barnehageloven 1 og 2. 2 EIER OG FORVALTNING 1 Barnehagene eies og drives av Hattfjelldal kommune. Styrers ansvar og oppgaver framgår av det til en hver tid gjeldende delegasjonsreglement for Hattfjelldal Kommune. 2 Hattfjelldal Kommune sitt ansvar som barnehageeier framkommer av Barnehageloven 7 og 8. 3 SAMARBEIDSUTVALGET - VALG OG ORGANISERING 1 Barnehagen/oppvekstsentret har eget samarbeidsutvalg. Sammensetningen følger av Barnehageloven 4 evt. 5, jfr. Opplæringsloven 11-1. 4 SAMARBEIDSUTVALGETS - OPPGAVER 1 Samarbeidsutvalgets oppgaver framgår av Barnehageloven 4 5 FORELDRERÅDET - ORGANISERING 1 Foreldrerådets sammensetning framgår av Barnehageloven 4. 2 Foreldrerådet bestemmer selv hvor ofte det skal være møte. Det skal være minst 2 foreldremøter i året. Styrer innkaller til det første foreldrerådsmøtet i barnehageåret så tidlig som mulig etter oppstart av nytt barnehageår. Rektor/stedlig leder kan i samråd med leder i foreldrerådet også innkalle til øvrige foreldrerådsmøter. 3 Foreldrerådet kan bestemme at det skal velges et arbeidsutvalg av og blant foreldrene (FAU). Foreldrerådet kan bestemme arbeidsområdet for arbeidsutvalget innenfor den rammen loven gir. Arbeidsutvalget kan ta avgjørelser på vegne av foreldrerådet når dette ikke er samlet. 4 På det første foreldremøtet skal det velges leder og nestleder for foreldrerådet, disse representerer foreldrene i Samarbeidsutvalget, og utgjør medlemmer i foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Videre kan det velges øvrige medlemmer til FAU, som er vara til møter i Samarbeidsutvalget. 6 FORELDRERÅDETS OPPGAVER 1 Foreldrerådet skal fremme samarbeidet mellom heim og barnehage.
Side 19 av 49 2 Foreldrerådet kan be om å få seg forelagt saker av viktighet for foreldrenes forhold til barnehagen. Foreldrerådet har rett til å uttale seg i slike saker. Foreldrerådet skal hvert år få forelagt årsplan for barnehagen, men vurderer selv om man skal behandle den i eget møte. 7 BARNEHAGENE I HATTFJELLDAL KOMMUNE 1 Hattfjelldal kommune har 3 barnehager, en i sentrum, en i Susendal og en i Varntresk. 2 Et barn anses for å være tre år fra det året det fyller tre år. 3 Kravet til leke- og oppholdsareal er 4 kvm pr. barnehageplass for pr. barn fra tre år og oppover. For barn under tre år skal leke og oppholdsarealet være 5,4 kvm. 8 OPPTAKSKRITERIER Opptakskriteriene iverksettes bare i de tilfeller hvor det for hovedopptaket på våren er flere barn enn ledige plasser. I slike tilfeller kalles medlemmene i opptaksnemnda for kommunen inn. 1 Barn som trenger særlig stimulering i sin psykiske eller fysiske utvikling, og barn som p.g.a. sitt heimemiljø trenger sosial støtte og kontakt, har førsteprioritet, såfremt barnet kan ha nytte av oppholdet. Det skal foreligge uttale fra kompetente fagorgan. 2 Barn av aleneforeldre har andreprioritet. 3 Femåringer skal gå foran andre grupper enn gitt i pkt. 1 og 2. 4 Ved opptaket skal det tilstrebe en kjønnsfordeling som avspeiler søknadsmassen og en aldersfordeling som avspeiler søknadsmassen innenfor de begrensinger som settes av avdelingenes opptaksområde. 9 a OPPTAK 1 Opptak i barnehage er regulert i sentral forskrift; Forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage. I tillegg til disse har Hattfjelldal Kommune lokale retningslinjer for opptakskriterier, jfr. Vedtekter for barnehagene i Hattfjelldal 8. 2 Hovedopptak skjer 1 gang pr år. Søknad til hovedopptaket leveres innen annonsert frist. Tildelt plass gjelder inntil skolestart eller til foresatte sier opp plassen. 3 Minste plasstørrelse som tildeles er 40 % plass. 9 b KORTTIDSOPPTAK 1 For å utnytte ledig kapasitet kan barnehagene tilby korttidsopphold. 2 Korttidsopphold gjelder primært for barn som allerede har plass i barnehagen. I spesielle tilfeller kan også barn som ikke har ordinær plass søke. 3 Søknad om korttidsopphold sendes Styrer i barnehagen minst en uke i forveien for barn som ikke har ordinær plass i barnehagen. For barn som har ordinær plass, sendes søknad minst en dag i forveien.
4 Styrer vurderer sammen med pedagogisk leder søknaden ut fra bemanningssituasjonen i barnehagen, og andre praktiske forhold. Side 20 av 49 5 Betaling pr. dag er 200,- for barn som har plass, og 300,- for barn som ikke har plass jf pkt 2. 10 ÅPNINGSTID. 1 Barnehagene i Hattfjelldal har åpningstid vedtatt av Kommunestyret for den enkelte barnehage. 2 Det utarbeides hvert år en barnehagerute. Barnehageruta skal gi informasjon om start og avslutning på barnehageåret, avtalefestede kurs- og planleggingsdager, og andre dager barnehagen måtte være helt eller delvis stengt. Det tilstrebes en best mulig samordning av barnehageruta og skoleruta. 3 Foreldre med behov for andre åpningstider enn de som er vedtatt kan søke om det. 4 Ved for sen henting av barn ved barnehagens slutt, må foresatte betale de faktisk påløpne merutgifter til barnehagen. Det beregnes at hvert påbegynte kvarter utgjør 100 kr. 11 FERIE OG FRIDAGER. 1 Alle barn skal ha 4 -fire- ukers ferie fra barnehagen hvert år. Den fjerde uka kan være kurs- og planleggingsdager. To av ukene skal være sammenhengende 2 Alle foresatte melder fra om barnas ferieavvikling til rektor/stedlig leder innen frist annonsert i årsplanen. 3 Stedlig leder kan slå sammen avdelinger mens ferieavviklingen foregår. 4 På avtalefestede kurs- og planleggingsdager, 5 dager pr år, er barnehagen stengt. 12 FORELDREBETALING. 1 Hattfjelldal kommunestyre fastsetter betalingssatsene en gang pr. år i forbindelse med budsjettvedtak 2 Betaling må være a jour pr. mnd. Dersom foreldrebetaling ikke er innfridd innen 3 mnd., og det ikke er gitt betalingsutsettelse, mister barnet plassen i barnehagen. Nytt opptak kan ikke skje før betaling er à jour. 3 Det gis 50% søskenmoderasjon. 4 Foresatte betaler 280 kr pr mnd i matpenger for full barnehageplass. 13 SØKNAD OM FRITAK ELLER REDUSERT FORELDREBETALING. 1 Det kan innvilges fritak for foreldrebetaling etter søknad for: - reise i forbindelse med adopsjon - lengre fravær i forbindelse med barnets sykdom - annet nødvendig fravær utover 2 sammenhengende uker.
Side 21 av 49 Det gis bare fritak for foreldrebetaling for hele uker eller måneder. Søknad sendes den enkelte barnehage. Eventuell klage behandles etter reglene i Forvaltningsloven. 2 Det kan innvilges redusert foreldrebetaling når særlige hensyn tilsier dette. Søknad sendes den enkelte barnehage. Behandling og klageinstans framkommer av Hattfjelldal kommune sitt delegasjonsreglement. 14 AKUTTPLASSER. 1 Plasser sosialkontoret benytter som akuttplasser belastes sosialkontoret med de faktiske kostnader. 15 OPPSIGELSE AV PLASS. 1 Foresatte skal skriftlig si opp plass i barnehagen. Oppsigelsesfristen er på 30 dager fra journaldato. 16 HELSEKONTROLL 1 Før et barn begynner i barnehage, skal det legges fram egenerklæring om barnets helse. Dersom barnet ikke har møtt til regelmessig kontroll ved den lokale helsestasjonen må det ved søknaden foreligge erklæring fra helsesøster eller lege. 2 Barnehagen har kontakt med helsemyndighetene om helsetiltak. Barnehagen har kontakt med PPT om spesielle tiltak. 17 FORSKJELLIGE ORDNINGER 1 Etter avtale med rektor/stedlig leder kan barnehagens lokaler brukes til sosiale og kulturelle formål utenom barnehagens bruksbehov. 2 Foresatte skal hvert år få tildelt kopi av vedtekter og årsplan for barnehagen. 18 KOMMUNALT KONTROLLREGISTER FOR KONTANTSTØTTE 1 Barnehagen skal seinest den 5. i hver måned rapportere inn endringer i oppholdstid for barn som kan ha betydning for beregningen av kontantstøtte. 19 UNNTAK FRA VEDTEKTENE 1 Rådmannen kan når særlige grunner tilsier det, dispensere fra vedtektene når dispensasjonen ikke strir mot lover og forskrifter for barnehager.
Hattfjelldal kommune Tilstandsrapport skoleåret 2010/11 Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 22 av 49 FA-A20, TI-&32 10/486 11/4723 Bjørn Erik Davidsen 21.07.2011 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 24.08.2011 084/11 Kommunestyret 07.09.2011 Rådmannens innstilling 1. Tilstandsrapporten tas for skoleverket i Hattfjelldal for 2010/11 til etterretning. 2. Skolene setter seg lokale mål for resultatene i lesing og regning for testene høsten 2011. 24.08.2011 Formannskapet Møtebehandling: Formannskapet ba om at det blir gitt en statusrapport om veiledningskorpset til kommunestyret 07.09.11. Rådmannensinnstilling enstemmig vedtatt. FS-084/11 Formannskapets innstilling: 1. Tilstandsrapporten tas for skoleverket i Hattfjelldal for 2010/11 til etterretning. 2. Skolene setter seg lokale mål for resultatene i lesing og regning for testene høsten 2011.
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent adm. Inhabilitet. Side 23 av 49 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 21.07.2011 44824 Tilstandsrapportforgrunnskolen.Doc Saksopplysninger: Tilstandsrapporten for skoleverket utarbeides med utgangspunkt i en mal fra Utdanningsdirektoratet. Rapporteringen er hjemlet i Opplæringsloven 13-10, 2.ledd: Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Malen fra Utdanningsdirektoratet legger automatisk inn resultater fra alle undersøkelser og tester som skolene gjennomfører i løpet av skoleåret. Resultatene kommer ut på kommunenivå, og ikke for den enkelte skole. Vurdering: Fra nyttår 2011 ble som kjent skoleverket i Hattfjelldal med i ordningen med sentralt veilederkorps, initiert av Utdanningsdirektoratet. Første fase i dette arbeidet, fra nytt til sommerferien, har vært brukt til kartlegging og refleksjon over hvordan det står til i skoleverket i Hattfjelldal. Fra høsten og hele kommende skoleår skal det settes i verk tiltak for å få til de forbedringene en ser for seg som nødvendige. Årets tilstandsrapport tar derfor i liten grad mål av seg til å komme med analyser og vurderinger av resultatene forrige skoleår. Skolene har hatt grundige drøftinger på tingenes tilstand, og vil bruke dette i arbeidet framover. Et hovedsatsingsområdet er å få opp resultatene i de grunnleggende ferdighetene lesing og regning. Derfor er dette løftet fram som et hovedpunkt i innstillingen til vedtak som hele skoleverket i kommunen bør ha et spesielt fokus på i året som kommer. Rapporten som sådan er ikke gjennomgått i skolene, men innholdet er som nevnt blitt bearbeidet gjennom de kartlegginger som er gjort i vårhalvåret. Noen kommentarer til oppslaget i Dagbladet om Hattfjelldal som skolekommune I midten av juli hadde Dagbladet et oppslag der landets kommuner var rangert etter hvor godt skoletilbud de hadde. Rangeringen var satt opp etter kriterier samla i to hovedgrupper: ressurser, utdanning og mobbing, og resultater på nasjonale prøver. En samla vurdering plasserte Hattfjelldal på en sisteplass i hele landet. Oppslaget var en typisk agurknyhet, men det ble lagt merke til. Det kan derfor være av interesse å se litt på hvilke tall som faktisk lå til grunn for oppslaget. Når det gjelder ressurser ligger Hattfjelldal nær et gjennomsnitt for hele landet på de fleste områder. Vi bruker 1897,- kr. pr. elev til undervisningsmateriell, mens gjennomsnittet er på 1850,-. Hattfjelldal har 11,2 elever pr. gruppe, mens gjennomsnittet er 11,94. Når det gjelder overgang til videregående skole er tallet for Hattfjelldal 87,5 % mot 97,38 % for hele landet. Dette tallet er dog svært usikkert siden elever som begynner på skoler utenom Vefsn-området regnes som frafalne. Hattfjelldal er registrert med 73 % lærere med godkjent utdanning. Dette skyldes nok forholdsvis stort innsalg av vikarer som lærere som er ute i morspermisjoner og lignende. Gjennomsnittet ligger på 86,13 %. Tallene for mobbing og grunnskolepoeng er kommentert i Tilstandsrapporten. Det er altså ingen grunn til å konkludere med at ressurssituasjonen i Hattfjelldal er katastrofal i forhold til resten av landet.
Side 24 av 49 Når det gjelder resultatene på de nasjonale prøvene er disse kommentert i Tilstandsrapporten. Oppsummert må en konkludere med at Hattfjelldal skårer lavt på disse testene. Det er noe en vil og må jobbe seriøst med i tiden som kommer. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen spesielle adm. og øk. Konsekvenser. Konklusjon: Se innstilling Bjørn Erik Davidsen spesialkonsulent
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 25 av 49 FA-V60 11/460 11/4633 Hilgunn Anita Iversen 08.07.2011 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 24.08.2011 085/11 Kommunestyret 07.09.2011 Rådmannens innstilling I medhold av konsesjonsloven av 28.11.2003 gis Rigmor Mikkeljord konsesjon for erverv av ½ part av eiendommen Solheim gnr. 7 bnr. 4 og 6 i Hattfjelldal. Det settes som vilkår at eiendommen bebos og drives av søkeren i minst fem år sammenhengende, skogen skal drives i samråd med skogbruksmyndighetene i kommunen. Den avtalte pris på kr 315.000,- aksepteres. 24.08.2011 Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-085/11 Formannskapets innstilling: I medhold av konsesjonsloven av 28.11.2003 gis Rigmor Mikkeljord konsesjon for erverv av ½ part av eiendommen Solheim gnr. 7 bnr. 4 og 6 i Hattfjelldal. Det settes som vilkår at eiendommen bebos og drives av søkeren i minst fem år sammenhengende, skogen skal drives i samråd med skogbruksmyndighetene i kommunen. Den avtalte pris på kr 315.000,- aksepteres.
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Side 26 av 49 Trykte vedlegg: Søknad om konsesjon m/vedlegg (takst og skjøte) Gårdskart M 1:16000 Utrykte vedlegg: Behandlingsgebyr for behandling av konsesjonssøknad bet. 22. mai 2011 Inf. om behandlingstid for saken, sendt 8. juli 2011 Saksopplysninger: Det foreligger søknad om konsesjon fra Rigmor Mikkeljord for erverv av ½ part av eiendommen Solheim gnr. 7 bnr. 4 og 6. Ervevet er en gave fra hennes niese Marte Gravrok, og verdien er satt til kr 315.000. Eiendommen er på 1260 daa, jordbruksarealet er på 165 daa herav 105 daa fulldyrka jord. Produktivt skogareal er på 974 daa. Det drives hjorteoppdrett på eiendommen. Rigmor Mikkeljord er tante til Marte Gravrok som arvet eiendommen Solheim da hennes far brått døde i mars 2010. Rigmor Mikkeljord er vokst opp på eiendommen sammen med sin bror Tore og er nå flyttet til Hattfjelldal hvor hun bor på og driver eiendommen samtidig som hun tar seg av sine foreldre som også bor på eiendommen. Rigmor Mikkeljord har i tillegg arbeid i posten som tilkallingsvikar. Marte Gravrok eier ½ del av eiendommen og er under utdanning og kan ikke flytte til eiendommen med det første, hun bor i Troms hvor hun er vokst opp sammen med sin mor. Marte Gravrok sitt konsesjonsfrie erverv følges opp administrativt etter konsesjonsloven 5. LOVGRUNNLAG: Jordloven (lov av 12. mai 1995 nr 23) har følgende ordlyd: Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir en teneleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponeast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltninga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Lov av 28.11.2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom m.m. som trådte i kraft 01.01.2004, siste endringer trådet i kraft 01.01.2010. har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. hensynet til bosettingen.
Side 27 av 49 Av 9 - som gjelder konsesjon for erverv av landbrukseiendommer - fremgår det at det ved erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Konsesjon kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad, jfr konsesjonslovens 11. Bestemmelsen tilsvarer 9 i konsesjonsloven av 1974. Motiver og praksis knyttet til tidligere bestemmelse er relevante for tolkningen. Dette følger av Ot.prp.nr. 79 (2002 2003) side 85 Vurdering: Konsesjonsloven 9 første ledd angir momenter det skal legges særlig vekt på ved avgjørelsen av konsesjonssaken; hensynet til en forsvarlig prisutvikling, hensynet til bosettingen i området, hvorvidt ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, om erverver anses skikket til å drive eiendommen, og om ervervet ivaretar hensynet til helthetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Alle disse punktene er vurdert positivet i denne saken. Prisen på eiendommen er mindre aktuell siden det delvis er en gave og innen nær slekt. Bosettingen blir opprettholdt i og med at Rigmor Mikkeljord allerede er flyttet til eiendommen og driver den. Hun ansees skikket til å drive eiendommen og det er en driftsmessig god løsning at eiendommen blir opprettholdt som en egen enhet og drevet selvstendig. Kulturlandskapet blir ivaretatt. I dette tilfellet blir det sameie i eiendommen og konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie. Rigmor Mikkeljord har ingen barn og Marte Gravrok forblir enearving til eiendommen også i fremtiden. Unntaket fra dette blir om Rigmor Mikkeljord eventuelt gifter seg uten særeie. Dette ansees imidlertid som privatrettslige forhold og tas ikke hensyn til i denne saken. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen utenom saksbehandlingstid. Konklusjon: Se vedtak Hilgunn Anita Iversen jordbrukssjef
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 28 av 49 FA-L79 11/509 11/4983 Jostein Grandaunet 12.08.2011 Gjenoppbygging av carport i Hotellveien 9 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 24.08.2011 086/11 Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar gjenoppbygging av carport i Hotellveien 9. Erstatningsbeløpet fra forsikringen, kr 216.000,- benyttes til prosjektet. Budsjettet justeres gjennom internregulering. 24.08.2011 Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-086/11 Vedtak: Formannskapet vedtar gjenoppbygging av carport i Hotellveien 9. Erstatningsbeløpet fra forsikringen, kr 216.000,- benyttes til prosjektet. Budsjettet justeres gjennom internregulering. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune 30.08.2011 Ann-Kristin N. Rustad formannskapssekretær
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Side 29 av 49 Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 9 I 16.08.2011 Terje Breivik Vedrørende fravær av carport 10 U 17.08.2011 Terje Breivik Vedrørende fravær av carport Saksopplysninger: Carporten i Hotellveien 9 raste sammen i vinter. Carporten er som øvrig eiendom forsikret. Utbetalt erstatning fra forsikringen er kr 315.986,-. Egenandelen er kr 100.000,-, slik at netto disponibelt til gjenoppbygging blir kr 215.986,-. Vurdering: Carport med utebod er høyt ønsket av leietakerne, den bør derfor gjenoppbygges. Administrative og økonomiske konsekvenser: Å finne en løsning som gjør at carporten kan gjenoppbygges for forsikringsbeløpet, noe vi kan klare med eget mannskap. Konklusjon: Carporten gjenoppbygges. Jostein Grandaunet avd. ingeniør
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 30 av 49 FE-250 07/1412 11/889 Stian Skjærvik 09.06.2011 Rutiner til finansreglementet Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 08.06.2011 053/11 Formannskapet 15.06.2011 077/11 Formannskapet 24.08.2011 087/11 Kommunestyret 07.09.2011 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar Rutiner til finansreglementet for Hattfjelldal kommune, datert 15.06.2011. 08.06.2011 Formannskapet Møtebehandling: Saken utsettes til neste formannskapsmøte 15.06.11. FS-053/11 Vedtak: Saken utsettes til neste formannskapsmøte 15.06.11. 15.06.2011 Formannskapet Møtebehandling: Saken utsettes til neste formannskapsmøte Vedtak: Saken utsettes til neste formannskapsmøte 24.08.2011 Formannskapet Møtebehandling: Ordfører la frem følgende tillegg til innstillingen: 1. Låneopptak over kr. skal informeres formannskapet om, før avtale inngås. 2. Plassering av penger i ulike instrumenter i henhold til finansreglementet skal informeres formannskapet om, før avtale inngås. Rådmannens innstilling med tillegg, enstemmig vedtatt. FS-087/11 Formannskapets innstilling: Hattfjelldal kommunestyre vedtar Rutiner til finansreglementet for Hattfjelldal kommune, datert 15.06.2011. 1. Låneopptak over kr. skal informeres formannskapet om, før avtale inngås. 2. Plassering av penger i ulike instrumenter i henhold til finansreglementet skal informeres formannskapet om, før avtale inngås.
Side 31 av 49 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 19.05.2011 43260 Rutiner til finansreglement 15062011.doc 19.05.2011 43262 Kval sikr rutiner Hattfjelldal kommune JPJ 110211.doc Saksopplysninger: Finansreglementet ble vedtatt av kommunestyret den 15.12.10 med slikt vedtak: Reglement for finansforvaltning i Hattfjelldal kommune godkjennes som grunnlag for kommunens forvaltning av midler til driftsformål, langsiktige finansielle midler og gjeld. Følgende rammer defineres til kommunens finansielle formål: Formål Kapital til løpende betalingsforpliktelser (3 mnd) Ledig likviditet/midler beregnet til driftsformål Langsiktig finansielle aktiva (langsiktig kapital) Beløp 24 mill.kr. Øvrig kapital. Inntil 15 mill.kr. Samlet avkastningskrav settes til 3 mnd. Nibor + 1% poeng. Rådmannen utarbeider administrative rutiner for forvaltningen, der også politisk miljø tas med i prosessen. Disse forelegges kommunestyret til godkjenning. I samsvar med finansforskriften av 2009, samt finansreglement og kommunestyrets vedtak er det utarbeidet rutiner til finansreglementet. I hht. finansforskriftens 8 skal disse rutinene sørge for at finansforvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og forskrift, samt sørge for at finansforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Rutinene skal omfatte vurdering og håndtering av finansiell risiko, rutiner for å avdekke avvik fra reglementet. Departementet har i sine kommentarer til finansforskriften slått fast at forvaltningens kompleksitet gjenspeiles gjennom rutinene. Dvs. at enkel forvaltning innebærer enklere rutiner enn mer kompleks forvaltning. Utkast til rutiner har vært drøftet med formannskapet ved to anledninger. Rådmannen har etter beste evne forsøkt ta hensyn til innspill. I hht. finansforskriftens 8 har rutinene vært forelagt uavhengig instans (Finøk AS v/ Jan Petter Jørgensen) for vurdering. Se eget vedlegg med kommentarer og anbefalinger. Det er viktig at finansforvaltningen skjer innenfor reglement og rutinenes rammer. Forskriften har derfor bestemmelser om at det skal etableres et eget administrativt internkontrollsystem for finansforvaltningen. Uavhengig instans har i sine kommentarer foreslått en mal for slikt system. Rådmannen vil utarbeide slikt system i tråd med gjeldende krav. Det vises for øvrig til vedlagte rutiner. Vurdering. Som det fremgår av forskriften og reglementet skal rutinene være slik utformet at den konkrete finansforvaltningen kan skje på en betryggende måte innenfor de rammene som finansreglementet gir. I dette ligger implisitt at rådmannen har et særskilt ansvar for å besørge dette utført. Konkret innebærer det at administrasjonen må følge opp forvalter gjennom rapporteringssystemer, og videre at det rapporteres til kommunestyret i hht. finansreglementets bestemmelser. Poenget er å finne avvik. Internkontrollsystemet for finansforvaltningen er viktig som arbeidsredskap for administrasjonen. Systemet skal beskrive når og hvordan arbeidet med finansforvaltningen skal foregå, samt dokumentere at arbeidet faktisk skjer.
Som videre arbeid med underlagsdokumenter til finansforvaltnigen vil rådmannen utarbeide slikt system. Side 32 av 49 Administrative og økonomiske konsekvenser: Oppfølging av reglement, rutiner og internkontrollsystem innebærer at administrasjonen må bruke mer tid til disse oppgavene. Konklusjon: Det anbefales at finansrutinene for Hattfjelldal kommunen datert 15.06.2011 vedtas. Stian Skjærvik ass. rådmann
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 33 av 49 FA-M10 10/625 11/5020 Bjarne Haugen 12.08.2011 Arbeid i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden - organisering og kostandsfordeling Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 24.08.2011 088/11 Kommunestyret 07.09.2011 Rådmannens innstilling 1. Vannområdeutvalget i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden konstitueres som et samarbeid mellom de berørte kommunene Herøy, Dønna, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Grane og Hattfjelldal. 2. Vefsn kommune utpekes som vertskommune i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden. Vefsn kommune har arbeidsgiveransvar for en prosjektleder for arbeidet i perioden fram til utgangen av 2012. Stillingen kan forlenges og stillingsbrøken økes, dersom ytterligere finansiering kommer på plass. 3. Hattfjelldal kommune avsetter kroner 25.000,- som kommunens bidrag til samarbeidet for perioden fram til utgangen av 2012. Tiltaket konteres: 640.345.13500 overføring til kommune. 640.345.19403 generelt driftsfond. Foranstående vedtak forutsetter at de øvrige syv kommunene i vannområdet fatter likelydende vedtak, og at skjønnsmidler fra Fylkesmannen innvilges iht. finansieringsplan. 24.08.2011 Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-088/11 Formannskapets innstilling: 1. Vannområdeutvalget i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden konstitueres som et samarbeid mellom de berørte kommunene Herøy, Dønna, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Grane og Hattfjelldal. 2. Vefsn kommune utpekes som vertskommune i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden. Vefsn kommune har arbeidsgiveransvar for en prosjektleder for arbeidet i perioden fram til utgangen av 2012. Stillingen kan forlenges og stillingsbrøken økes, dersom ytterligere finansiering kommer på plass. 3. Hattfjelldal kommune avsetter kroner 25.000,- som kommunens bidrag til samarbeidet for perioden fram til utgangen av 2012. Tiltaket konteres: 640.345.13500 overføring til kommune. 640.345.19403 generelt driftsfond. Foranstående vedtak forutsetter at de øvrige syv kommunene i vannområdet fatter likelydende vedtak, og at skjønnsmidler fra Fylkesmannen innvilges iht. finansieringsplan.
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet Saksopplysninger: I perioden 2010 2015 skal det utarbeides en regional forvaltningsplan for alt vann i Nordland. Planen skal utarbeides i tråd med vannforskriften, som er Norges implementering av EUs vanndirektiv. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand i alt vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Med god miljøtilstand menes økologisk og kjemisk tilstand som ligger nærmest mulig naturtilstanden, og denne tilstanden bestemmes av en del fastsatte kriterier. Arbeidet følger en organisering der kommunene i Nordland er organisert i 10 vannområder. I tillegg til Vefsn inngår kommunene Herøy, Dønna, Alstahaug, Leirfjord, Grane, Hattfjelldal, Vevelstad i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden. Vevelstad kommune er delt mellom to vannområder. De vil prioritere innsatsen i vannområde Bindalsfjorden, men vil måtte innlemmes også i tiltaksprogrammet for vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden. Arbeidet skal ledes av lokale vannområdeutvalg bestående av berørte kommuner og regionale sektormyndigheter. Ved inndelingen i vannområder er det tatt utgangspunkt i naturgitte forhold, som hele eller deler av nedbørsfelt, fjorder og kystområder. I tillegg er det lagt vekt på eksisterende samarbeidsformer mellom kommunene i vannområdene. Kommunal forankring av arbeidet er viktig. Arbeidet vil også foregå på tvers av kommunegrenser og fagområder. Disse forholdene taler for at det er behov for å ansette en prosjektkleder i vannområde. Prosjektlederens hovedansvar vil være å drive prosessen. Stillingen finansieres gjennom et spleiselag mellom kommunene i vannområde og Nordland fylkeskommune. Det søkes også om skjønnsmidler fra fylkesmannen i Nordland. Bakgrunn EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) er banebrytende for europeisk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand i alt vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Med god miljøtilstand menes økologisk og kjemisk tilstand som ligger nærmest mulig naturtilstanden, og denne tilstanden bestemmes av en del fastsatte kriterier. I Norge er direktivet implementert i en egen forskrift, Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Vannforskriften trådde i kraft 01.01.2007. Denne beskriver blant annet hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal organiseres. Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene.
Side 35 av 49 Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal den også sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Forskriften er hjemlet i tre lover: forurensningslovens 9, vannressurslovens 9 og 65 plan- og bygningslovens (pbl) 3-6, 8-1 og 9-7. Fylkeskommunen er regional planmyndighet etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen er også vannregionmyndighet etter vannforskriften. Vannforskriften er blant annet hjemlet i pbl 3-6. Denne paragrafen omhandler felles planleggingsoppgaver. Her er arbeidet med samordnet vannplanlegging omtalt. I vannområdet Ranfjorden ble det i perioden 2007-2009 gjennomført en pilot for arbeidet med gjennomføringen av vannforskriften (Fase 1). Dette arbeidet resulterte i en egen forvaltningsplan med tiltaksprogram som ble vedtatt av fylkestinget i Nordland i 2009. Planen ble godkjent ved kongelig resolusjon i juni 2010. Arbeidet med slike piloter ble gjennomført i alle vannregionene i Norge. Problemstilling Arbeidet etter vannforskriften følger av seksårige sykluser (fig 1). I perioden 2010 2015 skal det utarbeides en felles regional plan med tilhørende tiltaksprogram for hele Nordland. Dette arbeidet har følgende fremdriftsplan: 2010 2012 - Organisering og kunnskapsbygging 2012 2014 Utvikling av mål og tiltak 2014-2015 Høring, vedtak og godkjenning av forvaltningsplanen Forvaltningsplanen er et virkemiddel for å nå en målsetting om god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster i fylket innen 2021. Planens tiltaksprogram skal inneholde tiltak som skal settes inn der man ser at miljømålet ikke kan nås. Tiltakene skal utarbeides og gjennomføres gjennom samhandling. I de vannforekomstene hvor forholdene er gode, skal man også sørge for at tilstanden ikke forverres. Det vil være behov for omfattende og kostnadskrevende tiltak innen flere sektorer. Ansvaret for gjennomføring og finansiering av tiltak påligger den sektor som forårsaker belastningene på vannmiljøet. Kommunene vil i så måte være ansvarlig for finansiering og gjennomføring av tiltak innen egne sektorer.