Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Miljøfyrtårndagene i Tromsø, 23. sept. 2009 Mads B. Nakkerud mads@idebanken.no
God på miljø 140 120 100 Yale-universitetet, 2008: Norsk miljøvern på topp nr 2 fra toppen (132 land) 80 60 40 20 0 Miljøvern
God på miljø, svak på bærekraft 160 140 120 Yale-universitetet, 2008: Norsk miljøvern på topp nr 2 fra toppen (132 land) 100 80 60 40 20 WWF Living Planet Report 2008 : Norsk bærekraft på bunn nr 8 fra bunnen (151 land) 0 Miljøvern Bærekraft
Økologisk fotavtrykk 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 USA Norge Nederl. Kenya Hektar pr person Kilde: Living Planet Report 2008, WWF (tall for 2005)
Bærekraftig utvikling er større enn miljøvern Miljøvern Bærekraftig utvikling
Miljøvern kan til og med være i konflikt med bærekraftig utvikling Miljøvern Bærekraftig utvikling
Biodiesel miljøvennlig, men bærekraftig? Biodiesel en fornybar energikilde Kraftig økning i maisprisen, demonstrasjoner i Mexico. Sosiale hensyn? Voksende befolkning. Bærekraftig bruk av matjord?
Røa-krysset i Oslo Krav om miljøtunnel for å redusere: luftforurensning støy barriere ulykkesrisiko Vil miljøtunell her bidra til bærekraftig utvikling?
1/12 Det tredje sjokket : Ikke flat Ikke sentrum Bare én
Kloden har grenser Fysiske ressurser Biologiske kretsløp Begge i samspill
Kraftig økning i produksjon og forbruk gir sterk økonomisk vekst Utviklingen som en snurrebass Dilemmaer kommer til syne Kan denne formen for utvikling fortsette?
Verdenssamfunnet etterlyser et generasjonsperspektiv 1983 FN nedsetter derfor en Verdenskommisjon for å drøfte langsiktige konsekvenser og å vise nye muligheter.
Økologiske hensyn må innarbeides Brundtlandkommisjonen leverer Vår felles framtid. 1987 Løfter fram de globale miljøutfordringene. Konkluderer med at økologiske hensyn må legges til grunn for videre utvikling.
Sosiale hensyn må innarbeides 1987 Vår felles framtid beskriver verdens fattigdomsproblemer og koblinger til miljøutfordringene. Konkluderer med at også sosiale hensyn må legges til grunn for videre utvikling.
Lanserer bærekraftig utvikling 1987 en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov
Dette får vi ikke til alene 1992 Agenda 21: FN-toppmøtet bekrefter at generasjonsperspektivet og økologiske og sosiale hensyn må integreres. Utfordrer alle grupper til deltakelse, bl.a.: næringsliv (kap 30) lokal forvaltning (kap 28)
Oppfølging: praktisk handling Etter 1992 Praksis ISO-standard for miljø WBCSD Lokal Agenda 21 Miljøfyrtårn
Oppfølging: økt handlingskompetanse Etter 1992 Utdanning og dannelse Bærekraft inn i pensum Opplæring i bedrifter FN-tiår for utdanning
Oppfølging: debatt om verdivalg Etter 1992 Politikk Kyoto-prosessen Tusenårsmålene til FN Earth Charter
Sjekkliste for bærekraftig utvikling Tradisjonelle økonomiske hensyn må suppleres med: 1. Generasjonsperspektivet 2. Økologiske hensyn 3. Sosiale hensyn 4. Bred deltakelse Tre arbeidsformer må gå hånd i hånd: Utføre praktisk handling Utvikle ny kunnskap Skape debatt om verdivalg
Fire bølger har endret næringslivet Kilde: Sunn vekst, NHO, 2004 1. Oppvåkningen: 60- og 70-tallet Teknologi og utslippskontroll 2. Miljøansvar erkjennes: 80- og 90-tallet Forbrukerdialog, produktfokus 3. Global bærekraft: 90-tallet Miljøstyring, miljørapportering 4. Sosialt ansvar: Etter 2000 CSR, etikk, eierstyring
Bærekraften utfordrer Miljøfyrtårnvirksomheter Innkjøp: De som ikke foretas Vugge-til-grav-analyse Avfall: Reduksjon Nye råstoffer Energi: Redusert behov Effektiv bruk ( Faktor 4/10 ) Fornybare kilder Transport: Minimering av behov Korte kretsløp Også fokus på egne produkter? Også fokus utenfor bedriften? De ansattes forbruksmønster? Bidrag lokalt eller globalt?
Utlånssentral på Kverneland bidrar til redusert forbruk - motorsager, tilhengere, tepperensere - 550 ansatte ca 3.000 utlån i året Foto: Fotografen på Bryne
Sjekkliste for Miljøfyrtårn Tradisjonelle økonomiske hensyn må suppleres med: 1. Generasjonsperspektivet 2. Økologiske hensyn 3. Sosiale hensyn 4. Bred deltakelse
Lønnsomt også på kort sikt Innkjøp: Reduserte innkjøp Energi: Redusert energiforbruk Avfall: Reduserte avgifter Transport: Reduserte behov Bedre kvalifisert i anbudskonkurranser Bedre profil i markedet
Kan fyrtårn vise vei mot en bærekraftig utvikling?