Muligheter for Trøndelag
Agenda for møtet: Trøndelagsplanen Hva er Trøndelags utfordringer og muligheter? Hvilke retningsvalg skal vi ta? Regionale utfordringer Innlegg fra regionen Regionale strategier under arbeid Næring og innovasjon Arbeidskraft og kompetanse Kultur Summing og plenum Presentasjon av retningsmål Høringskonferanse og dialogmøte Fosen regionråd 18. august 2017
Gjennomgående tema bl.a. Livskraftige distrikter Folkehelse Det grønne skiftet 3 temaområder: Sosial og kulturell bærekraft Økonomisk bærekraft Økologisk bærekraft Bolyst og livskvalitet Senterstruktur og kommunikasjoner Kompetanse, verdiskaping, naturressurser Illustrasjoner som gir gode Trøndelagskart Fylkeskommunens prioriteringer og tjenester skal underbygge Trøndelagsplanens målsettinger.
Andel av befolkningen over 16 år som har høyere utdanning i 2016 Snittet i Trøndelag er 32,3. Snittet i landet er 32,9.
Andel av sysselsatte som har høyere utdanning i 2015 Utdanningsnivå blant sysselsatte i 2015 Universitetsog Universitets- Høyere Grunnskole Videregående høgskole og høgskole utdanning 1-4 år 4 år+ (kort+ lang) Ørland 23,5 % 50,4 % 22,0 % 4,1 % 26,1 % Rissa 21,4 % 52,9 % 20,8 % 4,9 % 25,7 % Bjugn 25,1 % 48,7 % 21,9 % 4,4 % 26,3 % Åfjord 23,2 % 54,7 % 19,4 % 2,6 % 22,0 % Roan 29,6 % 52,7 % 14,8 % 2,9 % 17,7 % Osen 29,8 % 48,6 % 19,4 % 2,2 % 21,6 % Leksvik 23,5 % 50,3 % 21,0 % 5,2 % 26,2 % Fosen 23,7 % 51,4 % 20,8 % 4,2 % 24,9 %
Andel av sysselsatte som har høyere utdanning i 2015 Utdanningsnivå blant sysselsatte i 2015 Grunnskole Videregående Universite ts- og høgskole 1-4 år Universitetsog høgskole 4 år+ Høyere utdanning (kort+ lang) Steinkjer 19,3 % 46,2 % 26,7 % 7,8 % 34,4 % Frosta 20,8 % 54,9 % 20,6 % 3,7 % 24,3 % Levanger 16,3 % 42,5 % 32,5 % 8,6 % 41,2 % Verdal 21,6 % 53,6 % 21,1 % 3,7 % 24,8 % Verran 22,2 % 51,6 % 22,7 % 3,4 % 26,1 % Snåase - Snåsa 20,0 % 49,9 % 24,8 % 5,3 % 30,1 % Inderøy 17,3 % 50,6 % 27,5 % 4,6 % 32,1 % Innherred 18,9 % 47,5 % 27,0 % 6,7 % 33,7 % Trøndelag www.trondelagfylke.no 18,3 % fb.com/trondelagfylke 43,4 % 27,3 % 11,0 % 38,4 %
Andel av sysselsatte som har høyere utdanning i 2015 Utdanningsnivå blant sysselsatte i 2015 Universitetsog Universitets- Høyere Grunnskole Videregående høgskole og høgskole utdanning 1-4 år 4 år+ (kort+ lang) Oppdal 23,2 % 51,9 % 20,6 % 4,3 % 24,9 % Rennebu 21,7 % 54,6 % 19,7 % 4,1 % 23,8 % Røros 19,7 % 52,6 % 22,2 % 5,4 % 27,6 % Holtålen 17,4 % 58,7 % 21,9 % 2,0 % 23,9 % Midtre Gauldal 21,2 % 56,1 % 18,7 % 4,0 % 22,7 % Melhus 20,6 % 48,3 % 25,6 % 5,5 % 31,1 % Trøndelag Sør 21,0 % 52,2 % 22,1 % 4,7 % 26,8 % Trøndelag 18,3 % 43,4 % 27,3 % 11,0 % 38,4 %
Andel av sysselsatte som har høyere utdanning i 2015 Utdanningsnivå blant sysselsatte i 2015 Universitetsog Universitets- Høyere Grunnskole Videregående høgskole og høgskole utdanning 1-4 år 4 år+ (kort+ lang) Hemne 22,2 % 54,5 % 19,2 % 4,2 % 23,3 % Snillfjord 22,9 % 57,8 % 15,5 % 3,8 % 19,4 % Hitra 26,3 % 50,0 % 18,5 % 5,3 % 23,7 % Frøya 29,5 % 46,9 % 18,9 % 4,7 % 23,6 % Agdenes 25,0 % 53,0 % 19,3 % 2,7 % 22,0 % Meldal 17,9 % 56,9 % 21,7 % 3,5 % 25,2 % Orkdal 21,0 % 49,5 % 24,2 % 5,3 % 29,5 % Skaun 21,2 % 47,0 % 28,1 % 3,7 % 31,8 % Orkdalsregionen 23,0 % 50,5 % 21,9 % 4,6 % 26,5 % Trøndelag 18,3 % 43,4 % 27,3 % 11,0 % 38,4 %
Andel av sysselsatte som har høyere utdanning i 2015 Utdanningsnivå blant sysselsatte i 2015 Universitetsog Universitets- Høyere Grunnskole Videregående høgskole og høgskole utdanning 1-4 år 4 år+ (kort+ lang) Namsos 21,0 % 43,5 % 29,0 % 6,5 % 35,5 % Namdalseid 22,6 % 54,1 % 19,9 % 3,4 % 23,3 % Lierne 16,4 % 58,6 % 22,5 % 2,4 % 25,0 % Røyrvik 23,0 % 51,0 % 21,0 % 5,0 % 26,0 % Namsskogan 24,3 % 56,2 % 17,3 % 2,2 % 19,5 % Grong 17,7 % 50,8 % 27,0 % 4,5 % 31,5 % Høylandet 17,5 % 51,5 % 26,7 % 4,3 % 31,0 % Overhalla 20,4 % 53,6 % 22,3 % 3,6 % 25,9 % Fosnes 20,0 % 53,9 % 23,0 % 3,0 % 26,1 % Flatanger 23,6 % 51,7 % 20,2 % 4,6 % 24,8 % Vikna 30,7 % 47,5 % 19,0 % 2,8 % 21,8 % Nærøy 28,3 % 48,8 % 19,5 % 3,4 % 22,8 % Leka 23,5 % 52,9 % 21,3 % 2,3 % 23,5 % Namdalen 22,9 % 48,0 % 24,4 % 4,7 % 29,0 % Trøndelag 18,3 % 43,4 % 27,3 % 11,0 % 38,4 %
Andel av sysselsatte som har høyere utdanning i 2015 Utdanningsnivå blant sysselsatte i 2015 Universitetsog Universitets- Høyere Grunnskole Videregående høgskole og høgskole utdanning 1-4 år 4 år+ (kort+ lang) Malvik 21,7 % 43,4 % 29,1 % 5,8 % 34,9 % Selbu 19,9 % 54,9 % 22,6 % 2,6 % 25,3 % Tydal 20,4 % 54,5 % 21,5 % 3,6 % 25,1 % Meråker 20,4 % 50,8 % 24,9 % 3,9 % 28,9 % Stjørdal 20,1 % 45,5 % 24,8 % 9,6 % 34,4 % Værnesregionen 20,4 % 46,4 % 25,4 % 7,8 % 33,2 % Trøndelag 18,3 % 43,4 % 27,3 % 11,0 % 38,4 %
Festivaler og spel i Trøndelag
Pendling Pendlestrømmer utenfor Trondheim på mer enn 50 personer i 2016 Pendlestrømmer på mer enn 100 personer i 2016
Pendling Pendlestrømmer utenfor Trondheim på mer enn 50 personer i 2016 Pendlestrømmer på mer enn 100 personer i 2016
Hva påvirker utviklingen? Drivkrefter Ny teknologi Økt globalisering og økonomisk vekst Forbedringer i samferdsel og infrastruktur Utdanning og økt fokus på kunnskap Global befolkningsvekst og demografiske endringer Økt individualisering og urbanisering Klima- og ressursproblemer med fokus på et grønt skifte Internasjonal og nasjonal politikk
Foto: Steinar Johansen Foto: Alley, Ned, TV2
Regional strategi for arbeidskraft og kompetanse Regionmøter i Trøndelag høsten 2017
Nasjonalt fokus på kompetanse OECD har bistått Norge med å analysere: 1.Utvikler vi nok og riktig kompetanse? 2.Bruker vi den tilgjengelige kompetansen i arbeidslivet godt nok? 3.Kan den norske kompetansepolitikken bli bedre? Ett av funnene: Kompetansepolitikken er for sektordelt, og nasjonale reformer og satsinger for dårlig koordinert Regjeringen forventer at: Fylkeskommunene legger til rette for bedre tilgang på kompetent og relevant arbeidskraft som møter det regionale arbeidsmarkedets behov. Planleggingen skjer i partnerskap med utdannings-, arbeidsmarkeds- og næringsaktørene, og på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.
Kompetansepolitikk omfatter utdanningspolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, regionalpolitikk, integreringspolitikk, næringspolitikk og forskningspolitikk er tverrgående på den måten at den omfatter oppgaver, ansvar og virkemidler fordelt på mange aktører, flere departementer, regionale og kommunale aktører, partene i arbeidslivet, enkeltbedrifter og virksomheter, frivilligheten og andre kompetansepolitiske aktører. Utfordringene i kompetansepolitikken kan bare løses gjennom samarbeid mellom flere aktører på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.
Partene i arbeidslivet sammen med flere av departementene har utarbeidet og underskrevet en nasjonal kompetansepolitisk strategi, hvor målet er: Bidra til at enkeltmennesker og virksomheter har en kompetanse som gir Norge et konkurransedyktig næringsliv, en effektiv og god offentlig sektor, og gjør at færrest mulig står utenfor arbeidslivet.
Regional strategi for arbeidskraft og kompetanse I Trøndelag innrettes arbeidet mot å utvikle og styrke systematisk og målrettet samarbeid om : Kunnskap om arbeidskraft- og kompetansebehov på kort og lang sikt Gode valg for den enkelte og for samfunnet Karriereveiledning/grunnopplæring Kompetanseutvikling i arbeidslivet etter- og videreutdanning i og utenfor arbeidslivet Samarbeid mellom relevante aktører skal styrkes og utvikles
Kompetanse - et viktig virkemiddel for å utvikle Trøndelag Hva kan Trøndelag fylkeskommune bidra med? Fylkeskommunen vil - utarbeide kunnskapsgrunnlag om kompetansebehov i regionene - bidra til å etablere og drive samarbeidsarenaer der ressurspersoner fra kommuner, næringsliv, NAV og utdanningsinstitusjoner møtes
Anbefalt: «Koordinert og ikke sektordelt» fra Nasjonal kompetansepolitikk Forutsetning: samarbeid og samhandling mellom sektorer og viktige aktører. Erkjenne utfordringene. Skaffe et kunnskapsgrunnlag gjennom kompetansekartlegging. Oppfølging av resultater: Rekruttering Læring i arbeidslivet, omstilling Synliggjøre jobbmulighetene for barn og unge, bidra til gode valg for den enkelte og samfunnet Felles arenaer der nøkkelressurser møtes.
Kunnskapsgrunnlaget NAVs bedriftsundersøkelse NHOs kompetansebarometer Tall fra SSB Lokale kartlegginger Fra kartleggingen i Oppdal/Rennebu http://nasjonalparkhagen.no/wp-content/uploads/2017/05/sluttrapport-ny-m.-vedlegg.pdf Lokale kartlegginger gjennomført i Oppdal/Rennebu av Nasjonalparken næringshage og NAV-kontoret. På Hitra/Frøya har ressurssentret hatt ansvar for lokal kartlegging. Nye kartlegginger planlegges gjennomført i Namdalen og i Orkdalsregionen.
Relevante aktører Andre aktører? Nav Bibliotek Kommunen som skoleeier Kommunen som næringsutvikler Næringsforeninger Fosen regionråd Næringsalliansen Åfjord vgs Åfjord utvikling Ressurssentret Åfjord VGS Kopparn Utvikling AS Fosen vgs Fosen Fosen ressurs Opplæringskontor Indre Fosen Utvikling Rissa vgs Ressurssentret Rissa VGS Fosen innovasjon Leksvik vgs
Relevante aktører Nord Universitet Steinkjer VGS 6 Opplæringskontor Steinkjer Fagskole Steinkjer VGS- Ressurssenter T:Lab AS Andre: Nav Kommunen som skoleeier Kommunen som næringsutvikler Næringsforeninger Bibliotek Mære landbruksskole Inderøy VGS Fibortangen vekst AS Levanger VGS Proneo AS Levanger Fagskole Verdal VGS Nord Universitet Karrieresenteret Verdal Verdal VGS - Ressurssenter
Relevante aktører I tillegg til aktørene på kartet: Nav Kommunen som skoleeier Kommunen som næringsutvikler Næringsforeninger Bibliotek Melhus VGS Gauldal fagskole Midtre Gauldal VGS Nasjonalparken næringshage Oppdal VGS Ressurssentret Oppdal VGS Opplæringskontoret i Oppdal og Rennebu SA Røros VGS Fagopplæring Rørosregionen i fjellregionen næringshage Røros ressurs
Guri Kunna Ressurssenter Opplæringskon toret i Sør Fosen Blått kompetansesenter og Trøndersk Kystkompetanse Guri Kunna VGS Guri Kunna VGS Relevante aktører I tillegg til aktørene på kartet: Nav Kommunen som skoleeier Kommunen som næringsutvikler Næringsforeninger Bibliotek Tverrfaglig opplæringskontor i Hemne og Aure Hemne Ressurssenter Hemne VGS Chr. Thams Ressurs felles Meldal og Orkdal VGS Næringshagen i Orkdalsregionen AS Chr. Thams fagskole Meldal VGS Midtnorsk opplæring as
Relevante aktører I tillegg til aktørene på kartet: Nav Kommunen som skoleeier Kommunen som næringsutvikler Næringsforeninger Bibliotek OFNT - Opplæringskontoret for fiskerifag i Nord- Trøndelag Ytre Namdal fagskole Ytre Namdal VGS Val VGS Namdalshagen AS Ressursenter- Olav Duun VGS Olav Duun VGS Nord Universitet OBN Opplæringsktr. for byggfag Namdalen Namsos karrieresenter Grong VGS
Relevante aktører Nord Lukas Universitet fagskole og kurssenter Stjørdal fagskole Malvik VGS Lukas VGS Aglo Opplæringskontor Ole Vig VGS Ressurssenter -Ole Vig VGS Meråker VGS Selbu VGS Nea Ressurssenter Tverrfaglig Selbu vekst Opplæringskontor for Neadalen I tillegg til aktørene i kartet: Nav Kommunen som skoleeier Kommunen som næringsutvikler Næringsforeninger Bibliotek
Dialogoppgave 1. Hvilke forventninger har dere til framtidig samarbeid med fylkeskommunen og andre om å løse regionens kompetanseog rekrutteringsbehov?
Strategi for næring og innovasjon Hvordan skape grunnlag for vekst i regionens næringsliv?
Kunnskapsgrunnlag for verdiskaping i Trøndelag 48(47) kommuner hvor 50% av alle arbeidsplasser i Trondheim+ Flere store næringer i regionen, men ingen hjørnesteinsnæring Digitalisering både muligheter og utfordringer «Det grønne skiftet» Trøndelag har klart et potensiale Fortsatt behov for mobilisering, bla. FoU og samarbeid Virkemidlene må tilpasses næringslivets lokale behov og muligheter Koordinering og samhandling mellom ulike aktører både regionalt og nasjonalt
Innherred Et geografisk område med stor variasjon i næringslivet Ny kommunestruktur - sammenslåing og oppløsing av samarbeid Regionsamarbeid hvordan utvikler det seg framover? Kommuner med omstillingskompetanse Industri i internasjonal sterk konkurranse og bedrifter med mange sysselsatte noen er hjørnesteinsbedrifter i kommunene Store investeringer framover Store samferdselprosjekt og oppbygging som administrasjonssentrum i Trøndelag muligheter for lokale entreprenører Betydelig på jord og skog, samt industrileddet i verdikjedene og utdanning og utviklingsmiljøer bl.a. på Mære og Nord Universitet Utviklingsmiljøer innen kulturnæring, næring, FOU og universitetsutdanning
Melhus Midtre Gauldal Rennebu Oppdal Holtålen Røros Trøndelag Sør Stort hyttemarked Røros og Oppdal Handelssentrum Røros og Oppdal - Høy detaljhandel Omstilling Midtre Gauldal -Norsk Kylling Samferdselsprosjekt utbygging E6 sør Infrastruktur Jernbane - Flyplass Kultur og mat Røros Verdensarv Mangfoldig næringsstruktur Næringsmiddelindustri Møbel og tre industri Oppdalsskifer Landbruk og skog Sterke industristeder Støren (Tre og næringsmiddel) Røros (Møbel, Næringsmiddel, Tekstil, Metall) Oppdal (skifer)
Orkdalsregionen Meldal (Rindal) Hemne Snillfjord Hitra Frøya Agdenes Orkdal Skaun Stor kommunesammenslåing Orkland Store variasjoner i næringslivet Sterk vekst i havbruksnæringen på kysten stadig mer leverandørindustri til havbruksnæringen Mye industri Prosessindustri/ Smelteverk Klimaperspektivet; Hemne og Orkdal er kommunene utenfor Trondheim med størst klimagassutslipp i Trøndelag Internasjonalt eierskap Leverandørnæringen til oljeindustrien noen tunge år Mulig nyetablering knyttet til næringsmiddelindustri (Norsk Kylling, Isfjord Norway?) Treforedlings industri Primærnæringene står sterkt Regionhavn Orkanger Handelssentrum Orkanger- Høy detaljhandel Utviklingsmuligheter innen reiselivsnæring Thamsarven Kort avstand til Trondheim tilgang til FoU miljøer- tett på teknologi miljøene på NTNU
Vikna, Nærøy, Leka, Fosnes, Namsos, Overhalla, Høylandet, Namsskogan, Røyrvik, Grong, Lierne, Namdalseid, Flatanger (Bindal) Region Namdal Trøndelags arealmessige største region - store avstander gir utfordringer Variert næringsliv kyst til fjell, ingen hjørnesteinsnæring Sterk vekst i havbruksnæringen - Bred leverandørindustri, både teknisk og tjenesteytende til havbruksnæringen - Tildels større lokaleid havbruksnæring enn øvrig i Trøndelag Primærnæringene står sterkt noe industri tilknyttet Husdyr og grovfor, noe potet Skog og sagbruksindustri Lokal mat og opplevelse under oppbygging Opplevelsesnæringer, noen med lange tradisjoner, flere i utvikling Sjøfiske- og laksefisketurisme, viltsafari Vinterturisme, alpint, langrenn og snøskuterløyper Jakt, fiske og nasjonalparker En utfordring rundt kundegrunnlag og marked for helårsdrift Flere kommuner er stor på fritidsbebyggelse gir muligheter Kultur folkelig galskap og humor er namdalsk varemerke - Musikalsk tyngdepunkt for Trøndersk rock Stor innen bygg og anlegg, både industriell fabrikasjon og montasje Høg fag- og yrkesfagskoleandel sammenlignet med studiespesialisering Sterk på bergverk og mineraler mulighet for ytterligere mineralutvinning bl.a. i Joma, Skorovas, Finnvolldalen, Kongsmoen og Skiftesmyr og Godejord Handel - Motor- og bilregion - Regionbyen Namsos Stor på detaljhandel Pionerregion innen regionsamarbeid Lange avstander til større FOU- og utdanningsmiljø
Tydal, Selbu, Meråker, Stjørdal, Malvik, Frosta Levanger Verdal Værnesregion Variert næringsliv ingen hjørnesteinsnæring Samferdselsmessig knutepunkt med betydning for Trøndelag Forsvar Forstad til Trondheim gir utfordringer og muligheter Primærnæringene står sterkt noe industri tilknyttet Allsidig korn, husdyr, grovfor, grønnsaker Skog og sagbruksindustri, fabrikasjon innen hus og hytte Opplevelsesnæringer, noen med lange tradisjoner, flere i utvikling Laksefisketurisme, alpint, opplevelsespark Jakt, fiske og nasjonalparker Flere kommuner er stor på fritidsbebyggelse gir muligheter Stjørdal er handelssentrum og viktig for omlandet innen varehandel. Region med noen sterke merkevarer; Selbu Blå, Selburosa, Frostagrønt mfl Nærhet til større FOU- og utdanningsmiljø, bla. Nord universitet på Stjørdal Flere kommuner sterkt på kraftproduksjon Sterke på helse- og sosialtjenester Bedrifter innen rådgivning og tjenesteyting, bla. Statoil og Helse Midt Konferansesentrum i Trøndelag Stek på kulturfestivaler innen musikk
Hvordan stimulere og legge til rette for nærings- og samfunnsutvikling? Virkemidler og innretning Plan og areal Møteplasser Hva prioriterer vi? Infratruktur Tilrettelegge Dialog Koordinering Samhandling Stimulere Hvordan prioriterer vi? Innkjøp Mobilisering Kunnskap Kompetanse
Fokus på HVORDAN vi skal skape grunnlag for vekst i regionens næringsliv? Strategien retter seg sannsynligvis ikke inn mot spesielle bransjer. Hva som er viktig for bransjene må komme i fram av andre strategier, handlingsplaner, prosjekt Gjennomgående tema kan være Det grønne skifte, klima, teknologi, digitalisering, kompetanse, balansert utvikling, FOU, innovasjon, klynger, rekruttering. Kunnskapsbasert Skal ha en kunnskapsbasert inngang for prioriteringer
Dialogoppgave Hvordan kan vi sammen bidra og tilrettelegge best mulig for økt verdiskaping?
Trøndelag fylkeskommune kultur- og folkehelsearbeidet Framtidig kulturstrategi hva og hvordan? Karen Espelund
Bidra til fylkeskommunens samfunnsoppdrag Fylkesplanen/Trøndelagsplanen overordnet styringsdokument Kulturstrategi bør utarbeides som oppfølging av Trøndelagsplanen
Gjennomgående tema Sosial og kulturell bærekraft Økonomisk bærekraft Økologisk bærekraft Temaområde: Bolyst og livskvalitet For eks: Arbeid og velferd Generasjonsperspektiv Offentlig sektors rolle Utdanning Bopreferanser (by bygd) By- og stedsutvikling Kultur Frivillighet Temaområde: Senterstruktur og kommunikasjoner For eks: Senterstruktur Knutepunkter for person- og godstransport Kollektivtrafikk i by og distrikt Areal- og transportplanlegging Kobling mot klimautfordringer Samarbeid over fylkes-/landegrenser Mobil- og bredbåndsdekning Identitet Temaområde: Kompetanse, verdiskaping og naturressurser For eks: Ulike næringer/nye næringer (feks. blå og grønn sektor, landbruk, mat, jord, skog, bioøkonomi, mineraler, kulturnæring og flere) FoU/Innovasjon Arbeidskraftbehov og kompetanse Vannkraft/vindkraft Vern Rovdyr Balansert utvikling Livskraftige distrikter Klima Det grønne skiftet Folkehelse Samisk næringsutv./kultur Integrering Ny teknologi Universell utforming Internasjonalisering/ Globalisering Samfunnssikkerhet Ulike illustrasjoner som gir gode Trøndelagskart
Problemstillinger vi trenger tilbakemelding på
Problemstilling 1 Hva skal en kulturstrategi for Trøndelag omfatte? Kunst og kulturfeltet? Bibliotekvirksomhet? Idrett/friluftsliv? Folkehelse? Frivillighet? Opplevelsesnæring? Avgrensning kultur (reiseliv, museer, kulturarv for øvrig, arrangement, kulturnæring, pilegrimssatsing, matsatsing, jakt/fiske/ friluftslivstilrettelegging) Kulturminner?
Problemstilling 2 Hvordan bør/kan de profesjonelle institusjonene bidra til målsettingen om tilgjengelighet for hele regionen? og til utvikling av aktiviteten lokalt?
KULTURINSTITUSJONER TRØNDELAG FK (DEL)EIERSKAP Kolstad Arena A/S
MiST: SNK: Museet Midt: Museene i Sør-Trøndelag AS Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS Museet Midt IKS Tegnforklaring: MUSÉER A: MiST Ringve museum MiST Trondheim kunstmuseum MiST Sverresborg Trøndelag Folkemuseum MiST Nordenfjelske Kunstindustrimuseum MiST Rockheim G L F L L L L B: SNK Egge museum C: SNK Stjørdal museum Værnes C: SNK Bergkunstmuseet D: SNK Levanger Fotomuseum D2: SNK Nils Aas Kunstnerverksted E: SNK Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS F: Museet Midt Namdalsmuseet Museet Midt Norsk sagbruksmuseum Museet Midt Kunstmuseet Nord-Trøndelag G: Museet Midt Kystmuseet Norveg I H A c D B E L H: MiST Museet Kystenes Arv I: MiST Kystmuseet i Sør-Trøndelag J: MiST Orkla Industrimuseum K: MiST Rørosmuseet J L: - Museet Midt Bygdesamlingser K
Problemstilling 3 Hvordan kan fylkeskommunen med våre virkemidler bidra til å utvikle den kulturelle grunnmuren i kommunene? Kulturskolen Den Kulturelle skolesekken Ung Kultur møtes (UKM) Korps/kor Bibliotek Lokale museer Idrett Friluftsliv Andre frivillige organisasjoner ++
Kulturutredningens konklusjon Et lokalt løft styrk den kulturelle grunnmuren Erkjennelse: Livet leves lokalt!
Hva er våre virkemidler? Kompetanse Planer og strategier Nettverk/Arena Økonomi Myndighetsrolle juridiske virkemidler Kunnskapsgrunnlag/analyse/statistikk/(GIS) Eierskap/Medlemskap Ledelse Rutiner Integritet og habilitet viktig i søknadsbehandlingen HVOR OPERATIVE SKAL TFK VÆRE PÅ KULTUROMRÅDET?
Problemstilling 4 Idrett og friluftsliv anlegg skal vi «trøkke på» for et sterkere interkommunalt perspektiv? Behovsanalyse? Kulturbygg?
Problemstilling 5 Hvordan bidra til å utvikle folkebibliotekene til en forsterket rolle? Kildekritikk Digital kompetanse Flerkulturelle språk etc Lokal møteplass
Problemstilling 6 Folkehelseområdet krever bred strategisk tilnærming
Tilnærming i folkehelseprogrammet kommunene viktigste aktør Forankring i kommunenes samfunnsplan Kommunenes egne planstrategier basis Kunnskapsbasert tilnærming TFK bidra HUNT f.l tilstand - årsakssammenheng hva fungerer best? Forankring på strategisk nivå TFK: Fylkesutvalget Kommunene: Politisk administrativ ledelse TFK samspill med regionråd Organisering av partnerskapet m- jfr. folkehelsealliansen i NT
Regionenes rolle på kulturområdet framover? Nye oppgaver som bygger sterkere samspill med kommunene Ekspertutvalget Ny statlig kulturmelding
Dialogoppgave 1. Hvilke forventninger har dere til hva en kulturstrategi for Trøndelag skal omfatte?
Regionenes rolle på kulturområdet framover? Nye oppgaver som bygger sterkere samspill med kommunene Ekspertutvalget Ny statlig kulturmelding
Visjon Retningsmål i Fylkesplanen Innenfor hvert temaområde: Senterstruktur og kommunikasjoner Bolyst og livskvalitet Kompetanse, verdiskaping og naturressurser Retningsmålene skal følges opp gjennom ulike strategier. Noen av strategiene vil bli tilstrekkelig konkretisert gjennom fylkesplanprosessen. Andre vil kreve egne prosesser og planer.
Kompetanse, verdiskaping og naturressurser I 2030 har Trøndelag et kompetent og framtidsrettet arbeids- og næringsliv Det innebærer: God tilgang på relevant opplæring, utdanning og forskning Oppdatert digital kompetanse Samarbeid om fleksible overganger arbeid og utdanning I 2030 er trøndersk næringsliv basert på grønn næringsutvikling og miljøvennlig teknologi Det innebærer: Forskningsmiljø i nært samarbeid med regionens næringsliv Etablert sirkulærøkonomisk praksis Nødvendig tilgang på kapital og sterke innovasjonsmiljø I 2030 forbindes Trøndelag med bærekraftig produksjon av mat og bioråstoff Det innebærer: Økt matproduksjon basert på verdiene ren og trygg mat Komplette verdikjeder innen blågrønn sektor Ledende på industriell foredling av bioråstoff
Bolyst og livskvalitet I 2030 er kultur allemannseie og drivkraft for utvikling i Trøndelag Det innebærer: Et tilgjengelig og profesjonelt kulturtilbud En aktiv og inkluderende frivillighetssektor En kompetent kulturell «infrastruktur» I 2030 kjennetegnes Trøndelag av mangfold og god livskvalitet Det innebærer: Flere i jobb, flere med fullført opplæring og flere med høyere utdanning Nærmiljø og møteplasser tilrettelagt for opplevelser og aktivitet Offentlige tjenester med bred dekning, høy kvalitet og effektiv drift
Senterstruktur og kommunikasjoner I 2030 preges Trøndelag av et bærekraftig utbyggings- og bosettingsmønster. `Det innebærer: Livskraftige regioner og distrikter Småbyer og regionale tyngdepunkt med varierte funksjoner og tjenester En attraktiv og konkurransedyktig storby I 2030 har Trøndelag et sammenhengende og koordinert transport- og samferdselssystem. Det innebærer: Et funksjonelt kollektivtilbud i hele regionen Helhetlige byutviklingsstrategier Veinett og bredbåndsnett tilpasset lokale og regionale behov