Fylkesmannen i Troms Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Per Kristian Krogstad Vår dato Vår referanse Telefon: 77 64 22 25 20.9.2011 [e-phortenr] E-post: pkk@fmtr.no Rapportummer. [rapportnr Forurensn] Arnøy laks AS 9194 Lauksletta Tilsynsaksjon akvakultur 2011 Inspeksjonsrapport Arnøy laks AS Fylkesmannen avdekket totalt 8 avvik under kontrolleren. Vi ber om tilbakemelding innen 24. oktober 2011 på hvordan avvikene blir rettet opp. Manglende tilbakemelding og retting kan medføre vedtak om tvangsmulkt. Det ble i perioden 2. mai- 1.september 2011 gjennomført en tilsynsaksjon på oppdrettsanlegg i fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Aksjonen er koordinert av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Fylkesmannen i Troms kontrollerte virksomheten deres den 6. juli 2011 ved inspeksjon på hovedlandbasen Lauksletta for blant annet lokaliteten Uløybukt i Skjervøy kommune. Tema for kontrollen Følgende hovedtema ble kontrollert: x Miljømål x Miljørisikovurderinger x Resipientundersøkelser Hovedfunn fra kontrollen x x Ledelsen (driftledelsens) ansvar i forhold til ytre miljø Drift og forebyggende vedlikehold av anlegget Det ble påvist 8 avvik under kontrollen. Disse er nærmere beskrevet fra side 4 i rapporten. Fylkesmannen varsler at virksomheten skal betale et kontrollgebyr på kr. 4 400,- Dere har frist til 24. oktober 2011, på å sende inn tilbakemelding og dokumentasjon på tiltak som settes i gang for å lukke avvikene. Vi takker for god mottagelse og godt samarbeid på kontrolldagen. Med hilsen Cathrine Henaug e.f. fylkesmiljøvernsjef Evy Jørgensen fagansvarlig forurensning Dokument som blir sendt elektronisk er godkjent og signert elektronisk av Fylkesmannen i [Fylke].
Om kontrollen Kontrollen ble varslet 8. juni 2011, og nærmere avklaring ble gitt i senere e-poster. Fylkesmannen ba da om å få tilsendt en rekke dokumenter knyttet til kontrollens hovedtema på forhånd. Inspeksjonen ble gjennomført 6. juli 2011. Kontrollen omfattet en gjennomgang av dokumentasjon, intervju av sentralt plasserte personer i organisasjonen og befaring på landbasen. Denne rapporten omhandler avvik og anmerkninger som ble avdekket under kontrollen innenfor de kontrollerte tema, og gir ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens miljøarbeid eller miljøstatus på lokaliteten. Under er Fylkesmannens registrerte opplysninger om deres virksomhet. Vi ber dere melde i fra dersom noe ikke stemmer. Ansvarlig virksomhet (Kilde: Brønnøysundregisteret) Navn: Arnøy laks AS Organisasjonsnr (underenhet): Besøksadresse: Lauksletta Eies av (org.nr): 994 613 405 Postadresse: 9194 Lauksletta E-post: Telefon: Bransjenr. (NACE-kode): 03.211 - Produksjon av matfisk, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder i hav- og kystbasert akvakultur Kontrollert anlegg Navn: Lauksletta (landbase for Uløybukt) Anleggsnr: 1941.0021.02 Kommune: Skjervøy Fylke: Troms Tillatelse sist oppdatert: 6. juni 2011 Kontaktpersoner ved kontrollen: Fra virksomheten: Håvard Høgstad daglig leder Thor Nygaard- kvalitetsleder/styremedlem Jostein Bentsen maritim leder Fra Fylkesmannen: Bjørn Arne Karlsen Per Kristian Krogstad (kontrollør) Definisjoner Avvik: Overtredelse av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, for eksempel overtredelse av krav i forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter hjemlet i disse lovene eller krav og vilkår fastsatt i dispensasjoner. Anmerkning: Forhold som miljøvernmyndighetene mener det er nødvendig å påpeke for å ivareta helse og miljø og som ikke omfattes av definisjonen for avvik. Side 2 av 13
Resultater fra kontrollen Fylkesmannen avdekket totalt 8 avvik under inspeksjonen. Avvikene omhandler mangler innenfor følgende hovedtema som gjelder Lauksletta/Uløybukt Miljørisikovurderingen for Uløybukt Kunnskapsgrunnlaget om Rotsundet som resipient for lokaliteten Uløybukt Forebyggende vedlikehold og kontroll av utslippsrelatert utstyr Forsvarlig lagring av farlig avfall og mangelfull deklarasjon Avvikene og anmerkningene er nærmere beskrevet fra side 4 og utover i rapporten. Varsel om kontrollgebyr Virksomheten skal betale gebyr for kontroller fra Fylkesmannen, jf. forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 39-6 om gebyr for kontroll av inntil en dags varighet i virksomheter med tillatelse. Størrelsen på gebyret er knyttet til virksomhetens risikoklasse som er gitt i tillatelsen. Arnøy Laks AS er ikke plassert i risikoklasse i tillatelsen, og skal derfor betale gebyr som risikoklasse 4. Dette innebærer at virksomheten skal betale 4 400,- i gebyr. Dere har mulighet til å kommentere varselet innen to uker, jf. Forvaltningsloven 16. Fylkesmannen vil deretter gjøre vedtak om gebyrsats, og faktura med innbetalingsblankett vil bli ettersendt fra Klif. Oppfølging etter kontrollen Ingen tilbakemelding. Fylkesmannen avdekket ingen avvik eller anmerkninger innen de områdene som ble kontrollert. Vi anser derfor oppfølgingen etter inspeksjonen som avslutt Virksomheten plikter snarest å rette opp de avvikene som er beskrevet i denne rapporten. Vi ber Arnøy Laks AS om en skriftlig bekreftelse med dokumentasjon innen 24. oktober 2011 på at avvikene er rettet. Fylkesmannen kan vurdere å varsle tvangsmulkt dersom frist for tilbakemelding ikke overholdes eller dersom tilbakemeldingen ikke er tilstrekkelig. Varsel om tvangsmulkt Dersom Fylkesmannen ikke innen 24. oktober 2011 har mottatt en bekreftelse med dokumentasjon på at avvikene er rettet, vil Fylkesmannen fatte vedtak om tvangsmulkt, jf. forurensningsloven 73. Vedtaket vil gå ut på at en tvangsmulkt påløper dersom Fylkesmannen ikke har mottatt en bekreftelse på at avvikene er rettet innen 4 uker etter at vedtaket om tvangsmulkt ble fattet En eventuell tvangsmulkt vil være på kr 10 000,- første dag og deretter løpe med kr 1 000,- per dag inntil kravene/kravet er oppfylt. Kommentarer til varselet kan sendes til Fylkesmannen innen 2 uker etter at denne rapporten er mottatt, jf forvaltningsloven 16. Side 3 av 13
Avvik Følgende avvik ble konstatert under Fylkesmannen sin kontroll: 1. Miljømål Det er ikke satt konkrete og dokumenterte anleggsspesifikke IK 5 pkt4 1a miljømål i forhold til hva som er akseptabel forurensning og påvirkning av resipienten. Virksomhetens miljømål om ikke å forurense resipienten på en IK 5 pkt8 1b uakseptabel måte, er ikke evaluert av ledelsen mhp. om målet er nådd. Miljømålene er ikke gjort kjent for de ansatte i virksomheten. IK 5 pkt 2 1c og 3 Kommentarer: Arnøy Laks AS kunne ikke dokumentere at det er satt konkrete og anleggsspesifikke miljømål for ytre miljø for Uløybukt (eller for noen andre av sine lokaliteter). Virksomheten la frem et utkast til målsetninger for driften på kontrolldagen. Denne var i all hovedsak konsentrert til kvaliteten på det produktet de skal levere fra seg (matfisk), og har i liten grad fokus på ytre miljø. Det er riktignok nevnt at blant annet miljøbelastning sammen med fiskevelferd, smittehygiene og rømming er kjernepunkt når det gjelder å vise hensyn til sine omgivelser. Det er imidlertid ikke satt konkrete mål for ytre miljø som kan etterprøves, og som viser at virksomheten strekker seg mot en drift som reduserer den ytre miljøbelastningen. Målsetningene synes derfor å være relativt overordnede. Arnøy Laks AS viser til at virksomheten til enhver tid skal overholde samfunnets regelverk. Vi mener at myndighetskrav må være minimumskrav for driften, og etterlyser derfor konkrete og målbare mål som utfordrer virksomheten når det gjelder ytre miljø. Virksomheten bør dele opp mer overordnete mål i mindre og målbare delmål, og sikre at driften blir stadig bedre på ytre miljø for hver generasjon fisk som sendes ut på markedet. Det er også viktig å understreke at arbeidet for å sikre en miljøforsvarlig drift ikke bare omfatter utslippsforholdene på selve lokaliteten (organisk belastning), men også hvordan man sikrer at annet avfall (for eksempel farlig avfall) som oppstår som følge av oppdrettsaktiviteten, også tas hånd om på en forsvarlig måte. I dette inngår også arbeidet med å redusere avfallsmengden og ha en bevisst holdning til hvilke kjemikalier som brukes og mengden av disse, og om disse kan erstattes av mindre farlige kjemikalier. Vi vil til slutt vise til at når det gjelder arbeidet med å sette miljømålene, bør de ansatte som er (direkte) involvert i den daglige driften med å produsere fisken, være med i prosessen frem mot de gode målene. På den måten bør virksomheten kunne sikre at disse forankres i hele organisasjonen. Side 4 av 13
2. Miljørisikovurderinger Det er ikke utført miljørisikovurderinger for å forebygge at anlegget 2a forårsaker en uakseptabel forurensning av resipienten. Bedriftens risikovurderinger er ikke konkrete, dokumenterte og/eller 2b anleggs-/lokalitetsspesifikke i forhold til forurensningsfare og effekter av kjemikaliebruk i resipienten. 2c I virksomhetens risikovurdering er det ikke satt kriterier for hva som er akseptabel forurensning fra virksomheten, i forhold til å sikre en tilfredsstillende tilstand i resipienten. 2d Anbefalinger og konklusjoner i virksomhetens risikovurdering er ikke fulgt opp og lukket og/eller det er ikke satt en tidfestet handlingsplan for oppfølgingen. 2e Bedriftens risikovurdering er ikke evaluert for å sikre at den er oppdatert. IK 5 pkt 6, 7 og8 2f Virksomheten har ikke en beredskapsplan som dekker de hendelser beskrevet i risikovurderingen for ytre miljø, for eksempel akutte utslipp av diesel/ olje og andre kjemikalier. IK 5 pkt8 2g Bedriftens arbeid med risikovurderinger er ikke prosedyrestyrt. og8 2h Virksomheten mangler dokumenterte rutiner for substitusjon av lusemidler og andre kjemikalier/ legemidler. PK 3a, Kommentarer: Innledningsvis gjør vi oppmerksom på at avvikene og våre kommentarer kun er vurdert i forhold til ytre miljø. Vi har altså ikke vurdert rutiner og prosedyrer etc. på forhold som gjelder arbeidsmiljø og sikkerhet for de ansatte. Miljørisikovurdering av utstyr, driftsforhold og operasjoner som kan true ytre miljø (jf. pkt. 2b) Arnøy Laks AS kunne vise til en risikovurdering som gjaldt fra 10. november 2007. Denne hadde betegnelsen utgave 1.00 Risikoanalyse for miljøforurensning, og synes å være utarbeidet med henvisning til IK-AKVA Risikoanalyse. De elementer som inngår i analysen er derfor relatert til driften av selve lokaliteten med hensyn til merder, fisk, fôring, rømming og dødfiskhåndtering. Risikoanalysene er ikke lokalitetsspesifikke. Det kan således ikke dokumenteres at det er gjort vurderinger om hvorvidt enkelte lokaliteter (her Uløybukt) har forhold ved lokaliteten som trenger et spesielt fokus. Risikoanalysen har 4 punkter som omhandler miljøforurensning som defineres som forhold som gjelder fôring, dødfiskopptak og bruken av lokaliteter. I tillegg er det et punkt om bruk av kjemikalier og skade på fauna som følge av dette. Det er da fokusert på legemidler og olje. Under bruk av kjemikalier er det henvisning til prosedyre for avlusning som igjen understreker, mener vi, at fokuset i risikovurderingen/analysen ikke i særlig grad har vært rettet mot ytre miljø. Vår vurdering er derfor at risikovurderingen er mangelfull når det gjelder å peke på risikomomenter knyttet til faren for forurensning av ytre miljø. Den omhandler momenter relatert til overfôring, men konsekvensene er da vurdert til selve lokaliteten, og ikke hvilken påvirkning det eventuelt vil få for den større resipienten hvor anlegget er lokalisert. Den omfatter videre for eksempel ikke vurderinger av faren for utslipp fra annet utslippsrelatert utstyr som f. eks. drivstoffstanker, ensilasjetanker og -utstyr, Side 5 av 13
håndtering og lagring av kjemikalier og spillolje. Mulig forurensning med miljøgifter f. eks utslipp av kobber fra notimpregnering, kadmium i fôr etc. er ikke omtalt. For å illustrere dette med et praktisk eksempel, kan vi vise til at vi avdekket spill til grunn fra utendørs lagring av spillolje i tank uten oppsamlingsvern. Videre ble det opplyst at det foregår operasjoner i verkstedshall (reparasjoner av motorer etc.) som kan innebære utslipp av olje uten at det er etablert rutiner for oppsamling av spill og ved uhell. Det mangler f. eks. oljeabsorberende matter og/eller annet materiale for å samle opp olje og andre kjemikalier. Sluk i gulv er videre etablert uten oljeutskiller, og slik at eventuelle utslipp slippes urenset rett til sjø. Miljørisikovurderingen mangler tidsfestet plan for oppfølging (jf. pkt. 2 d) Risikoanalysen for miljøforurensning har punkter identifisert som fare M (miljø) som omhandler rømming, men også utslipp som kan medføre fare for forurensning av sjø og havbunn og skade på fauna etc. Analysen inneholder også henvisninger til relevante dokumentreferanser (f. eks. tillatelser og sertifikater), men også virksomhetens prosedyrer og rutiner. De forskjellige farene er gitt en karakter (risikoverdi som lav eller akseptabel), og som således vekter disse. Det er ikke identifisert faktorer som gir høy risiko. Vi gjør oppmerksom på at rømming ikke er et ytre miljøtema i forbindelse med denne aksjonen som har fokus på forurensning (tilførsler av stoffer) og fare for forurensning av resipienten. Det er imidlertid ikke dokumentert at det er laget en tidsfestet plan for oppfølging, altså når de foreslåtte tiltakene skal være gjennomført. En slik oversikt ville også gitt et bedre bilde av hvordan virksomheten ser på de ulike farene ved at det vil være naturlig at man først fokuserer og gjør tiltak på de farene som har størst risiko for ytre miljø. Vi er også litt usikre på hvorvidt systemet med å fastsette risikonivået er brukt konsekvent og er formålstjenlig ( finmasket ) for å skille ut spesielle fokusområder. Et eksempel fra analysen er at det fremgår at middels konsekvens og middels sannsynlighet gir samme risiko som lav konsekvens og lav sannsynlighet. Revisjon/evaluering av risikovurderingen for ytre miljø (jf. pkt. 2 e) Analysen er vel 3,5 år gammel. Vi kan ikke se at det er dokumentert at analysen er evaluert for å sikre at den er oppdatert. Vi kan videre ikke se at det dokumentert at de anbefalinger og konklusjoner i virksomhetens risikovurdering er fulgt opp og lukket, og/eller at det er satt en tidfestet handlingsplan for oppfølgingen. I tilbakemeldingen fra virksomheten til et utkast av denne rapporten, ble det opplyst at internkontrollen, herunder risikovurderingene, er gjenstand for årlig revisjon. Vi gjør oppmerksom på at det er krav om skriftlig dokumentasjon for å dokumentere dette, jf. internkontrollforskriften 5 om Innholdet i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Krav til dokumentasjon, heter det at: Skriftlig dokumentasjon etter denne forskrift skal minst omfatte annet ledd nr. 4) til og med nr. 8) i denne paragraf. Det fremgår av innsendt dokumentasjon at det ble gjennomført en internrevisjon av KS-systemet (IK- HMS) 31.5.2010. Vi finner imidlertid ikke at virksomheten kan dokumentere skriftlig at det er gjennomført årlige revisjoner/evalueringer av risikovurderinger av ytre miljø. Siste skriftlig dokumenterte gjennomgang synes derfor å være fra november 2007. Virksomheten opplyser i tilbakemeldingen til rapportutkastet at det er planlagt en intern revisjon i august 2011. I tilbakemelding hit på denne rapporten ber vi om at virksomheten legger ved resultatet av denne revisjonen på forhold som er vurdert, hvilke endringer som er gjort osv. når det gjelder forhold som har betydning for ytre miljø. Manglende beredskapsplan for akutte utslipp til ytre miljø (jf. pkt. 2f ) Denne delen av avviket knytter seg til andre forhold enn den daglige driften og påvirkninger på ytre miljø av denne som kan vise seg på sikt (f. eks. overfôring og langvarig organisk belastning av resipienten). Side 6 av 13
Det gjelder altså hvordan virksomheten har tenkt igjennom og beskrevet forhold som kan inntreffe plutselig og true det ytre miljø, og hvordan de skal håndtere slike hendelser. Det vil i første omgang være snakk om akutte utslipp av diesel/ olje og andre kjemikalier som kan føre til store skadevirkninger. I tillegg vil det være snakk om f. eks. massedød av fisk i merdene, og hvordan virksomheten ved slike uforutsette hendelser sikrer at denne mengden død fisk blir tatt hånd raskt og miljøforsvarlig, og således ikke fører til skadevirkninger på ytre miljø. Virksomheten har en skriftlig beredskapsplan som blant annet dekker tiltak og beredskap ved massedød. Vi er imidlertid av den oppfatning at planen er for uoversiktlig for å kunne sies å være fullgod når det gjelder akutte utslipp av diesel/ olje og andre kjemikalier (f. eks. igangsetting av mulige egne strakstiltak og eksakte varslingsrutiner). Vi fikk heller ikke dokumentert om det fantes en egen skriftlig rutine for hva som må gjøres mer detaljert ved akutte utslipp. Vi understreker at det ikke er snakk om hvordan virksomheten sikrer seg at driften av anlegget er i tråd med veterinære bestemmelser for å unngå problemer ved sykdom etc., eller helse- og sikkerhet til personell ved anlegget. Risikoanalysen har under overskriften Alger, maneter, akutt forurensning den eneste henvisningen til akutt forurensning. Her heter det at oljeforurensning kan gi dødelighet. Denne faren har fått betegnelsen H, altså helse for fisk. Fokuset synes derfor å være på fiskehelse, og ikke også på flora og fauna utenfor merdene. Det er videre ikke gitt en videre beskrivelse av hvilke tiltak som er nødvendige, f. eks. for å begrense omfanget/spredningen av en slik akutt forurensning (for eksempel fra utslipp av olje eller andre miljøfarlige kjemikalier). Prosedyrestyring av arbeidet med miljørisikovurdering av ytre miljø (jf. pkt. 2 g) Vi kan videre ikke se at det er dokumentert hvorvidt risikovurderingsarbeidet er prosedyrestyrt, altså om det er laget skriftlige rutiner for hvordan dette arbeidet skal skje, hvilke tema/punkt som skal tas med og hvordan utvelgelsen skal skje, hvem som skal delta, hvem som er ansvarlig og hvor ofte det skal gjøres osv. Vi ser at virksomheten har laget rutiner/prosedyrer for ulike arbeidsoperasjoner (jf. høyre kolonne i risikoanalysen fra 2007), men finner altså ikke at arbeidet som sådan med å lage, evaluere og eventuelt endre miljørisikovurderingen for ytre miljø er nedfelt i en egen skriftlig rutine. Formålet med en slik rutine er å kunne sikre en systematisk og gjennomtenkt arbeidsmetode for å gjøre miljørisikovurderinger på ytre miljø, og slik at virksomheten tar for seg flest mulig forhold som gjelder ytre miljø. På denne måten vil det også være lettere å sammenligne og eventuelt modifisere undersøkelser og vurderinger gjennom flere år. Ledelsen opplyste at de ansatte har deltatt i arbeidet med risikoanalysen fra 2007, men vi har ikke verifisert dette med samtaler med de ansatte. Substitusjonsprinsippet (jf. pkt. 2h) Når det gjelder såkalt substitusjonsvurdering av bruken av kjemikalier, altså bytte ut miljøfarlige for mindre miljøfarlige kjemikalier/stoffer, opplyser virksomheten at det har vært en vurdering av legemiddelbruken, og da spesifikt med tanke på lusemidler. Dette har skjedd i samarbeid med fiskehelsetjenesten. Virksomheten benytter lusefôr (Slice) 1 gang pr. år ved avlusing. Det er ikke dokumentert at det er foretatt substitusjonsvurderinger for andre kjemikalier. På kontrollen ble det imidlertid opplyst om arbeidet virksomheten har hatt med overgang til å bruke nøter uten kobberimpregnering og en mer økologisk drift. Side 7 av 13
Litt om akseptabel nivå på forurensning Vi er usikre på hva virksomhetens kriterier er for akseptabel forurensning fra anleggene når det gjelder å sikre en tilfredsstillende tilstand i resipienten. Det kan synes som om virksomheten setter miljøtilstand 4 (verste tilstand) etter MOM B (NS 9410) som reaksjonskriterium (jf. punktet om bruk av lokaliteter). Virksomheten opplyser imidlertid at de har en 3-års syklus på lokalitetene, og etterstreber lengst mulig brakkleggingstid uten at vi kan se at varigheten for minimum brakkleggingstid er tallfestet/nedfelt i rutiner og videre hvilke forhold/kriterier som skal leges til grunn for å bestemme hvor lang brakkleggingstid den enkelte lokaliteten må få. Ny miljørisikovurdering av ytre miljø Denne gjennomgangen mener vi viser at tiden synes å være inne for at det gjennomføres en ny risikovurdering, og at det lages tidsfestet plan for oppfølging av tiltak som må gjøres for å redusere risikoer når det gjelder ytre miljø. En ny gjennomgang vil sannsynligvis måtte inneholde flere tema/punkter enn det som vi har tatt med over for å illustrere manglene med gjeldende analyse fra 2007. Vi er av den oppfatning at arbeidet med risikoanalyser er en kontinuerlig prosess. Side 8 av 13
3. Resipientundersøkelser Virksomheten har ikke tilstrekkelig kunnskap/oversikt over hvordan 3a den påvirker resipienten. Det er ikke utført en tilfredsstillende undersøkelse som viser hvordan 3b oppdrettsanlegget påvirker tilstanden i resipienten. Virksomheten har ikke rutiner for å vurdere om mottatt 3c dokumentasjon for resipienttilstand holder tilstrekkelig kvalitetsnivå (kvaliteten på MOM- B/C). Virksomheten har ingen rutiner for å vurdere om det er behov for 3d resipientundersøkelser. IK 5pkt 7 Kommentarer: Virksomheten viser til at den har overlatt vurderingene av miljøtilstanden til et uavhengig og kompetent organ, og viser til at den gjennom MOM-B undersøkelser dokumenterer lokalitetens bærekraft Vi har imidlertid ikke fått dokumentert at Arnøy Laks AS har laget skriftlige rutiner som beskriver hvordan det skal avgjøres når det er behov for resipientundersøkelser og omfanget av disse. Basert blant annet på oversikten over gjennomførte miljøundersøkelser for alle virksomhetens lokaliteter, mener vi at Arnøy Laks AS ikke har en systematisk tilnærming for å avdekke resipienttilstanden i området. Når det gjelder pkt. 3a om kunnskapsgrunnlaget for hvordan resipienten er påvirket, vil vi innledningsvis vise til at med resipient mener vi fjorden/sundet eller deler av disse hvor anlegget er lokalisert (f. eks. Rotsundet for Uløybukt). Dette til forskjell fra området som dekkes gjennom MOM-B, og som er definert som bunnen rett under anlegget, og i umiddelbar nærhet til anlegget (såkalt nærområdet i MOM-terminologien). I en MOM B-undersøkelse vil det være bunnforholdene på 10 prøvepunkter rett under anlegget som undersøkes og vurderes (jf. NS 9410). Disse undersøkelsene vil ikke kunne si noe om hvorvidt bunnen og vannsøyla (bunnvannet) lengre bort fra anlegget er påvirket, altså i den såkalte fjernsonen for å bruke MOM-terminologi. Forurensningsloven 7 sier at det er forbudt å forurense med mindre det er gitt tillatelse til det. Slik forurensningsforvaltningen er lagt opp når det gjelder akvakulturnæringen, viser MOM B/NS 9410 hva som kan regnes som akseptabel forurensning under selve anlegget, jf. systemet med miljøtilstand 1-4. Obligatoriske MOM-B må oppfattes som et minimum av dokumentasjon når det gjelder lokalitets- /resipientpåvirkning. Selv om det ikke er satt generelle/obligatoriske krav om utvidete undersøkelser i en forskrift eller spesifikt i en utslippstillatelse, fritas ikke virksomheten fra plikten til ikke å forurense utover det som er tillatt. Utslippene fra anlegget er ikke bare næringssalter og organisk materiale, men vil også være kobber fra impregnering og kjemikalier (f. eks lusemidler) i den grad slike brukes. I en klageavgjørelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) av 6.4.2011 i forbindelse med en oppdrettssak i Nordland (Vega) skriver Klif at: Klif er enig med Fylkesmannen i at en undersøkelse av bunnforholdene ved det planlagte anlegget før det er satt i drift ikke er tilstrekkelig for å dokumentere at resipienten tåler den biomassen det er søkt om. Klif understreker at det ikke er tilstrekkelig å bare vurdere effektene på selve lokaliteten hvor anlegget er tenkt plassert, det er også viktig å gi en vurdering av eventuell påvirkning av hovedresipienten der utslippene fra det planlagte akvakulturanlegget ses i sammenheng med eventuelle andre utslippskilder, jf. naturmangfoldloven 10. Vi mener derfor at virksomheten ikke har tilstrekkelig kunnskap/oversikt over hvordan oppdrettsaktiviteten påvirker resipienten hvor Uløybukt og virksomhetens andre anlegg er lokalisert. Side 9 av 13
4. Ledelsens (driftledelse) ansvar i forhold til ytre miljø Internkontroll-/HMS- arbeidet med hensyn til ytre miljø er ikke 4a etterspurt av ledelsen. IK 4 4b Det er ikke gjort en dokumentert vurdering av status med hensyn til forurensning/utslipp fra anlegget, i forhold til om anleggets påvirkning av resipienten er akseptabel eller ikke. IK 4 og 5 pkt8 Kommentarer: Vi snakket i all hovedsak med øverste ledelse på kontrolldagen grunnet at driftsleder hadde andre avtaler, så vi fikk ikke vurdert om hvorvidt internkontroll-/hms-arbeidet er etterspurt av ledelsen. Virksomheten har overlatt vurderingene av miljøtilstanden til et uavhengig og kompetent organ, og viser til at den gjennom MOM-B undersøkelser dokumenterer lokalitetens bærekraft. Som nevnt tidligere vil også den større resipienten rundt anlegget kunne bli påvirket av oppdrettsvirksomheten. Det er på denne bakgrunn av vi mener at det ikke er dokumentert at det er gjort kvalifiserte vurderinger av lokalitetens/anleggets (eller for øvrig på andre av virksomhetens lokaliteter) påvirkning på resipienten som anlegget ligger i. Det er derfor ikke dokumentert at det er gjort en vurdering av status for om anleggets påvirkning på resipienten er akseptabel eller ikke. Se ellers kommentarene til avvik 2 og 3. Side 10 av 13
5. Drift og forebyggende vedlikehold av anlegget Drift 5a Rutine for fôring er ikke nedfelt i virksomhetens internkontroll. IK 5pkt 7 5b Rutine for dødfiskhåndtering er ikke nedfelt i virksomhetens internkontroll. 5c Rutine for overvåking av bunnforholdene under merdene er ikke nedfelt i virksomhetens internkontroll 5d Rutine for bruk av kjemikalier/ legemidler er ikke nedfelt i virksomhetens internkontroll IK 5pkt7 5e 5f Virksomhetens rutiner for avfallshåndtering og lagring av farlig avfall er mangelfull. Rutine for renseanlegg (settefiskanlegg) er ikke nedfelt i virksomhetens internkontroll, avfallsfskr. kap.11 5g Rutine for utslippskontroll (settefiskanlegg) er ikke nedfelt i virksomhetens internkontroll Kommentarer: Under pkt. 7.1 i kapittel 7 Avfall, forurensning og sikkerhetsblad i IK-en beskrives hvordan bedriften skal behandle avfallet som oppstår. Vi vil innledningsvis bemerke at man ikke kan lese av tittelen til dette punktet Vannforsyning og behandling av spillvann at denne prosedyren/rutinen omhandler avfallhåndtering. Vi mener at når det gjelder håndtering av farlig avfall (i rutinen er det brukt den gamle betegnelsen Spesialavfall) er rutinen mangelfull. Som et minimum må dette punktet beskrive hvordan sikring av det farlige avfallet skal skje i påvente av levering. Vi viser her også til avvik 6 og 7 under. Videre må det tas inn et punkt om at ved leveranse av alt farlig avfall til godkjent mottak, skal virksomheten dokumentere mengde og type farlig avfall på et såkalt deklarasjonsskjema slik at den videre registrering inn i den nasjonale databasen for innlevering av avfallet blir korrekt. Når det gjelder håndtering av farlig avfall gjør vi oppmerksom på innleveringsplikten. Det er en årlig innleveringsplikt på farlig avfall utover en mengde på 1 kg.. Side 11 av 13
Forebyggende vedlikehold Det er ikke etablert dokumenterte rutiner/system for 5h periodisk/forebyggende vedlikehold av utslippsrelatert utstyr. x 5i for følgende utstyr: dieseltanker eller andre tankanlegg, inkludert slanger/rørsystemer og annet tilhørende utstyr 5j for følgende utstyr: foringssystemer/utstyr inkl. slanger og annet tilhørende utstyr x 5k for følgende utstyr: utstyr/systemer for opptak og håndtering/ mellomlagring av død fisk x 5l for følgende utstyr: utslippsrelaterte alarmer eller annet overvåkingsutstyr (f.eks. funksjonstesting av slikt utstyr ) 5m for følgende utstyr:. IK 5 ptk7 5n for følgende utstyr: renseanlegg (settefiskanlegg) 5o for følgende utstyr: slamtanker (settefiskanlegg) IK 5 pkt7 5p Virksomheten har ikke etablert kriterier for hva som er tilfredsstillende tilstand på utslippsrelatert utstyr. Kommentarer: Prosedyre 8.4.5 for daglig kontroll, røkting og dødfiskhåndtering inneholder punkter om kontroll av anlegg, nøter, utstyr og fortøyninger. Prosedyren viser at kontrollen skal utføres i henhold til en sjekkpunktliste. Vi ber om å få tilsendt en slik utfylt og typisk sjekkliste i forbindelse med tilbakemeldingen til denne rapporten. Når det gjelder pkt. 5i, 5k (f. eks. tanker for mellomlagring av ensilasje) og 5l er dette kontroller som i de fleste tilfeller må gjøres av spesialkompetanse, og vil være mer omfattende enn den daglige kontrollen som gjøres i tråd med sjekklister. For drivstofftanker og ensilasjetanker kan det her f. eks. være snakk om målinger/vurderinger av godstykkelse i forbindelse med tæring/korrosjon osv. Side 12 av 13
ANDRE AVVIK 6. Usikret lagring av farlig avfall - Brudd på avfallsforskriften 11-5 om forsvarlig lagring Det foregår utendørs lagring av spillolje i tank uten oppsamlingsvern, og hvor det ble påvist utslipp av olje til grunn. 7. Håndtering av olje og kjemikalier uten sikring mot utslipp til sjø - Brudd på forurensningsloven 7 I verksted/lagerrrom skjer det vedlikehold av utstyr/motorer som inneholder olje, og hvor søl og spill fra disse kan havne i sluk med direkte utslipp til sjø uten rensing gjennom oljeavskiller eller lignende. Spill og søl fra håndtering av miljøfarlige kjemikaler kan også havne i samme sluk. Det er heller ikke lagret absorbsjonsmaterialer (matter og/eller pulver/strø) for å kunne samle opp spill og søl på gulv etc. 8. Mangelfull deklarasjon av farlig avfall - Brudd på avfallsforskriften 11-12 om Virksomhetenes deklarasjonsplikt om avfallets innhold En gjennomgang av den nasjonale basen for innlevert farlig avfall (NORBAS) viser at siste gang Arnøy Laks AS leverte inn farlig avfall var 9. juni 2010. Det ble da levert 2000 liter spillolje. Forrige gang det er registrert at det er levert farlig avfall fra virksomheten er 2006. Vi viser her til årlig innleveringsplikt av farlig avfall når mengden overstiger 1 kg. Vi kan imidlertid ikke se at det er dokumentert at Arnøy Laks AS har levert andre typer farlig avfall som det er naturlig å forvente fra virksomheter, f. eks. batteri, lysstoffrør, kjemikalie- og malingsrester. I tilbakemeldingen til utkastet til rapport forklarer virksomheten dette med at denne typen avfall er levert inn til Avfallsservice AS uten at dette er deklarert på godkjent måte (jf. manglende registreringer i NORBAS). Vi understreker viktigheten av at alle leveranser av farlig avfall, skal kunne dokumenteres med et deklarasjonsskjema. Forurensningsmyndigheten vil på denne måten kunne følge strømmen av farlig avfall fra avfallsprodusent til godkjent mottaker og endelig sluttbehandling. Deklarasjonsplikten må tas inn i rutine for avfallsbehandling. Side 13 av 13