SLF-005 Veiledningshefte - Søknadsfrist 20. august 2002 Produksjonstilskudd i jordbruket
Innhold 1 1.1 1.2 Innledning 2 Ny forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 2 Jordbruksavtalen 2002/2003 3 2 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 2.9 2.10 2.11 2.12 2.13 2.14 2.15 Orientering om forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 4 Hvem kan søke produksjonstilskudd? 4 Tidligere krav som nå er fjernet 4 Krav om registrering i enhetsregisteret og avgiftsmanntallet 4 Begrensninger i adgangen til å søke produksjonstilskudd 4 Særlig om samdrifter i melkeproduksjon 5 Om de ulike tilskuddsordningene 5 Krav til bevaring av kulturlandskapet 15 Driftssenter 15 Søknadsfrist 16 Vedtak og adgang til å klage 16 Utbetaling 17 Dispensasjon 17 Kontroll 17 Konsekvenser av å oppgi feil opplysninger 17 Tilbakebetaling 17 3 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7 3.8 Veiledning for utfylling av søknaden 18 Produksjonstilskudd SLF-051 B/N 18 Side 1 18 Side 2 og 3, dyretelling 20 Side 3, opplysninger om økologisk landbruksproduksjon 20 Side 4-5, arealopplysninger 20 Side 6-7, areal fordelt på vekstgrupper 21 Side 7, andre opplysninger 22 Side 8, egenerklæringer 23 4 4.1 4.2 Kvoteordningen for melk - egenmelding for samdrifter 24 Hvem skal fylle ut egenmeldingen 24 Hvordan skal egenmeldingen fylles ut 24 5 Arealskjema for økologisk landbruk 26 6 Oppgaveskjema for deltakere i selskaper - SLF- 058 27 7 Endringsskjema for kontonummer 29 8 Vedlegg: Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 30 Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002 3
1 1.1 Innledning Ny forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket Denne veiledningen gir en kort informasjon om reglene i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, inkludert endret jordarbeiding. De søkere som ønsker en fyldigere informasjon om reglene kan henvende seg til kommunen. En grundig gjennomgang av den nye forskriften finnes også i rundskriv 57/2002 på www.slf.dep.no. Som et ledd i arbeidet med forenkling og effektivisering av forvaltningen er forskriftene om produksjonstilskudd gjennomgått og revidert. Den nye forskriften bygger på landbrukspolitiske retningslinjer nedfelt i St. meld. nr. 19 (1999-2000) «Om norsk landbruk og matproduksjon» og senere jordbruksoppgjør. Med virkning fra 1. juli 2002 er de 10 tidligere forskriftene om produksjonstilskudd, forskrift om tilskudd til endret jordarbeiding m.m. og deler av forskrift om tilskudd til grøntproduksjon samlet i én felles forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. I den nye forskriften om produksjonstilskudd i jordbruket er det lagt vekt på at retten til tilskudd skal være mest mulig uavhengig av hvordan foretaket er organisert. Det åpnes derfor for at ansvarlige selskap og aksjeselskap også kan få innvilget søknad om produksjonstilskudd. For enkeltmannsforetak medfører forskriftsendringen i praksis ingen endring. Vilkårene for å kunne motta produksjonstilskudd står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. Denne finnes på www.lovdata.no og www.slf.dep.no, og er tatt inn som vedlegg bakerst i dette heftet. Alle regler som omhandler hvor mye tilskudd hver enkelt søker er berettiget, herunder tilskuddssatsene, soner, driftssenter og definisjoner av husdyrslag og vekstgrupper, fremgår av jordbruksavtalen. I jordbruksavtalen fastsettes også hvilke tilskudd man søker ved hver enkelt søknadsomgang, samt registreringstidspunkt og søknadsfrist. Jordbruksavtalens bestemmelser om produksjonstilskudd i jordbruket er omtalt nedenfor i kapittel 2.6. Hele jordbruksavtalen finnes på www.ld.dep.no. 4 Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002
1.2 Jordbruksavtalen 2002/2003 Som en følge av jordbruksavtalen er det en del endringer som gjelder produksjonstilskudd og forvaltningen av tilskuddsordningene. De viktigste endringene som angår produksjonstilskudd er: - søkere om produksjonstilskudd må være registrert i avgiftsmanntallet og kunne levere årsoppgave som næringsdrivende i landbruk, jf. merverdiavgiftsloven. Dette erstatter tidligere krav om at søkere om produksjonstilskudd må eie, evt. forpakte og være bosatt på, en landbrukseiendom med minst 10 daa jordbruksareal, våningshus og nødvendige driftsbygninger. - areal- og kulturlandskapstilskudd. Alt tilskuddsberettiget areal får et minimumstilskudd på 200 kr pr. daa. Det ytes tillegg avhengig av vekst og sone. Tidligere var ikke areal over 400 daa eng og beite berettiget arealog kulturlandskaptilskudd. Det er innført et tak på tilskuddsberettiget grovfôrareal pr. grovfôrdyr. Maksimalt innmarksbeiteareal pr. grovfôrdyr er redusert, se kap. 2.6.1.3. Faktor for omregning av innmarksbeite til tilskuddsberettiget areal er endret fra 0,7 til 0,6. - tilskudd til husdyr. Maksimalbeløpet pr. søker for avtaleåret er økt med kr 15 000 til kr 140 000. Samdrifter i melkeproduksjon kan få inntil kr 250 000, det samme som i fjor, men bestemmelsen i fjorårets avtale om nedtrapping av maksimalbeløpet for samdrifter blir ikke iverksatt. For samdrifter er også fjorårets bestemmelser om at samdrifta skal søke om tilskudd til husdyr for alle dyr som disponeres av samdrifta og medlemmene i samdrifta endret, slik at medlemmer i samdrift kan søke på tilskudd for andre dyreslag enn storfe når dyreholdet drives adskilt fra samdrifta - driftstilskudd til melkeproduksjon. Krav til leveranse av minst 3000 l melk pr. ku/300 l pr. geit er fjernet. Satsen for foretak i Østfold, Vestfold, Akershus og Oslo er kr 5000 høyere enn for resten av Sør-Norge. - det er etablert en ny ordning: Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon. - tilskudd til økologisk landbruk. Forvaltningen av tilskuddsordningen er endret. Søknadsfrist for omleggingsog arealtilskudd for vekstsesongen 2002, er 20. august i år, dvs. felles søknadsfrist for tilskudd til økologisk landbruk og areal- og kulturlandskapstilskudd. Tilsvarende endring er gjort for tilskudd til økologisk husdyrproduksjon. Det er samme søknadsfrist som for tilskudd til husdyr, 20. august og 20. januar. For arealtilskudd til økologisk landbruk er reglene endret slik at alle foretak kan nytte inntil 50 % av arealet i vekstgruppene korn, potet, grønnsaker, frukt og bær til grønngjødsling og være berettiget arealtilskudd for grønngjødslingsarealet, uavhengig av om foretaket disponerer husdyr eller ikke. - forvaltning av distriks- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker, samt distriktstilskudd til poteter i Nord-Norge samordnes med forvaltningen av produksjonstilskudd og avløsertilskudd med felles søknadsfrist 20. januar 2003. Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002 5
2 2.1 Orientering om forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket Hvem kan søke produksjonstilskudd? Foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon, og disponerer arealer og dyr, kan søke produksjonstilskudd. Alle foretak som ønsker å søke produksjonstilskudd må: være registrert i Brønnøysundregistrene og ha organisasjonsnummer. være registrert som merverdiavgiftspliktig og kunne levere årsoppgave som landbruksforetak. Foretak kan være enkeltmannsforetak og ulike former for juridiske personer, herunder aksjeselskap og ansvarlige selskap. Alle typer foretak vil være tilskuddsberettiget under forutsetning av at de oppfyller øvrige vilkår for å kunne motta produksjonstilskudd. Åpningen for bruk av ulike former for foretak gjelder kun for søknader om produksjonstilskudd. Det er ikke gjort tilsvarende endringer for retten til å eie landbrukseiendom. 2.2 Tidligere krav som nå er fjernet Det kreves ikke lenger at: man må eie eller forpakte en landbrukseiendom for å kunne søke produksjonstilskudd. forpaktere må ha godkjent forpaktningskontrakt forpakter må være bosatt på den forpaktede landbrukseiendom deltakere i ansvarlige selskaper må være bosatt på landbrukseiendommen Det kreves heller ikke at foretaket driver en landbrukseiendom: på minst 10 daa som har våningshus som har driftsbygning 2.3 Krav om registrering i enhetsregisteret og avgiftsmanntallet For å gi en smidig overgang, vil det ved søknadsomgangen 20. august være mulig å registrere seg i enhetsregisteret og avgiftsmanntallet fram til 15. november. Søknad om produksjonstilskudd må likevel leveres innen fristen 20. august. 2.4 Begrensninger i adgangen til å søke produksjonstilskudd Forskriften 4 gir enkelte begrensninger mht. adgangen til å søke tilskudd gjennom ulike foretak. En person kan for eksempel ikke være medeier i mer enn ett foretak som søker tilskudd til husdyr og ett foretak pr. vekstgruppe. Se nærmere om dette i kap. 2.6.1.5 Et foretak vil heller ikke være berettiget produksjonstilskudd dersom det har driftsfellesskap med andre foretak. Ved vurderingen av om det foreligger driftsfellesskap mellom to eller flere foretak legges det blant annet vekt på om foretakene har felles økonomi, driftsopplegg, maskinpark og arbeidskraft. 6 Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002
2.5 Særlig om samdrifter i melkeproduksjon For samdrifter i melkeproduksjon gjelder spesielle regler: vilkårene i forskrift om kvoteordningen for melk 12 må være oppfylt, og samdriften må være godkjent etter dette regelverket før den regnes som samdrift i tilskuddssammenheng. samdrifter i melkeproduksjon mottar i enkelte tilfeller tilskudd etter egne satser. medlemmer i samdrift i melkeproduksjon kan søke separat tilskudd til husdyr for andre dyreslag enn storfe, dersom disse dyrene ikke inngår i driftsfellesskap med samdriftens virksomhet. 2.6 Om de ulike tilskuddsordningene Vilkårene som må være oppfylt for at man skal kunne motta de ulike former for produksjonstilskudd står i forskriften 5, 6 og 7. 2.6.1 2.6.1.1 2.6.1.2 Areal- og kulturlandskapstilskudd Areal- og kulturlandskapstilskudd gis for det areal foretaket disponerer, dvs. at foretaket selv utfører eller administrerer jordarbeiding, gjødsling, plantevern, gjerding, høsting/beiting og skjøtsel. Tilskuddet beregnes på grunnlag av areal, vekster og soner. Tidligere forskrift om areal- og kulturlandskapstilskudd inneholdt bestemmelser bl.a. om avgrensing av areal og produksjon av grovfôr for salg. Disse bestemmelsene videreføres som en del av jordbruksavtalen og er tatt inn i denne veiledningen. Jordbruksareal: - fulldyrket jord er areal som er dyrket til vanlig pløyedybde, og som kan fornyes ved pløying. - overflatedyrket jord er areal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig. - innmarksbeite er areal som blir benyttet som beite, og som ikke kan høstes maskinelt. Arealet skal være avgrenset med permanent gjerde mot utmark, med mindre området har naturlige avgrensninger som elver, fjell og lignende. Innmarksbeite er avgrenset areal fratrukket restarealer av skog, sumper, dammer og fjell som pr. enhet er større enn 0,5 daa. Minst 50 % av innmarksbeitet må være dekket av nyttbare grasarter. Alt nytt areal skal godkjennes av kommunen i hvert enkelt tilfelle. Arealgrunnlag: - Alt grovfôrareal skal som hovedregel høstes eller beites minst én gang i løpet av vekstsesongen. - Vekster på areal som i sum er mindre enn ett dekar er ikke berettiget areal- og kulturlandskapstilskudd. - Utleie av areal som beite til sports-/hobbyhester i pensjon om sommeren kan tas med i arealgrunnlaget til utleieren. Sports-/hobbyhest er hest som er minst to år gammel som det ikke utbetales tilskudd til husdyr for. Avtale om beiting med sportshester skal foreligge skriftlig og vedlegges søknaden. Produksjon av grovfôr for salg: - Dersom grovfôr blir produsert for salg, er det et krav at grovfôret er gjort lagringsdyktig og blir tatt ut fra selgers lager, dvs. at det selges som høy eller ensilert gras, leveres fra rôtvekstlager, eller blir brikettert. - Salg er avhendelse av en spesifisert mengde høy eller surfôr til en regningssvarende pris. Alt annet salg av grovfôr skal regnes som bortleie av vedkommende jordbruksareal. Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002 7
2.6.1.3 Avgrensing av tilskuddsberettiget areal: Tilskuddsberettiget areal avgrenses på følgende måte: 1. Innmarksbeitearealet avgrenses først ved at det maksimalt kan godkjennes det antall dekar pr. beitedyr som går fram av tabellen nedenfor : Dyreslag Sone 1-4 Sone 5 Sone 6-7 Hest (111) 5,5 6 7,5 Melkeku (120) og ammeku (121) 7 7,5 9 Storfe (119) og andre grovfôrdyr (182) 3 4 5 Vinterfôra sauer (130), utegangersau (133), melkegeiter (140), 2 2,5 3 ammegeiter (142) og hjort (181) 2. Deretter foretas det en normering av innmarksbeitearealet med faktor 0,6, dvs. at 1 daa innmarksbeite = 0,6 daa fulldyrket/overflatedyrket areal. Innmarksbeiteareal ut over dette tas ikke med videre i beregninga. 3. Til slutt avgrenses grovfôrarealet a) I forhold til maksimalt antall daa grovfôrareal som kan godkjennes pr. grovfôrdyr: Dyreslag Sone 1-4 Sone 5 Sone 6-7 Hester (111) 12 13 15 Melke- (120) og ammeku (121) 14 15 18 Storfe (119), hjort (181), lama, alpakka, esel og 5 5,5 6,5 hester i pensjon i beitesesongen (182) Melkegeiter (140), ammegeiter (142) og vinterfôra sauer (130) 1,75 2 2,25 Utegangersau (133) 1 1,25 1,5 Avlspurker (155), struts (183) og kaniner (180) 0,75 1 1,25 b) og tilskuddsberettiget areal til produksjon av grovfôr for salg. Se foregående avsnitt om produksjon av grovfôr for salg. Nedre grenser for avling i kg pr. daa ved salg av grovfôr: Sone 1-4 Sone 5 Sone 6-7 Høy 400 375 325 Surfôr 1000 950 800 Etter eventuelle avgrensninger med grunnlag i punktene 1-3 ovenfor framkommer tilskuddsberettiget grovfôrareal for foretaket. Grovfôrareal utover dette er ikke tilskuddsberettiget. 2.6.1.4 Satser Foreløpige satser 1, kr pr. daa Vekst Intervall Sone (dekar) 1 2 3 4 5 6 7 Grovfôr 2 0-200 290 215 314 314 406 441 471 over 200 203 203 203 203 203 203 203 Korn alt areal 246 303 303 400 400 400 400 Potet alt areal 279 279 279 279 279 1 100 1 400 Grønnsaker 0-30 800 800 800 800 800 1 900 1 900 over 30 300 300 300 300 300 300 300 Frukt og bær 0-30 800 800 800 800 800 1 400 1 400 over 30 300 300 300 300 300 300 300 1 Inkludert i disse satsene er særskilt kulturlandskapstilskudd på 200 kr/daa til alt areal. 2 Satsene er inkl. 3 kr/daa i ekstra tilskudd til grovfôr (20 mill. kr i engangsmidler avsatt ved jordbruksoppgjøret 2002). 8 Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002
2.6.1.5 Vekstgrupper De ulike vekstene er delt inn i følgende vekstgrupper Vekstgrupper Vekst Grovfôr Fulldyrka eng, overflatedyrka engareal til slått og beite, innmarksbeite, nepe, kålrot til fôr, fôrbete, raigras, fôrraps, fôrmargkål, grønnfôrnepe og øvrige grønnfôr- og silovekster Korn Hvete, rug, rughvete, bygg, havre, oljevekster, erter og bønner til konservering, engfrø og annet frø til modning, korn til krossing Poteter Poteter Grønnsaker Matkålrot og grønnsaker på friland (inkl. urter og karve) Frukt og bær Epler, pærer, plommer, moreller, kirsebær, jordbær, andre bær, planteskoler og blomster dyrking på friland 2.6.1.6 Soneinndeling Landet er delt inn i følgende soner Sone Område Kommune 1 Østfold Alle kommuner unntatt Rømskog Akershus Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker Oslo Hedmark Hamar, Ringsaker, Løten, Stange Buskerud Drammen, Hole, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum Vestfold 2 Rogaland Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg 3 Østfold Rømskog Akershus Resten av Akershus Hedmark Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum Oppland Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land Buskerud Kongsberg, Ringerike, Modum Telemark Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble, Sauherad, Bø, Nome Rogaland Strand, Bjerkreim, Gjesdal 4 Sør-Trøndelag Trondheim, Ørland, Rissa, Bjugn, Meldal, Orkdal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik Nord-Trøndelag Steinkjer, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Snåsa 5 Hedmark Resten av Hedmark Oppland Resten av Oppland Buskerud Resten av Buskerud Telemark Resten av Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hele fylket utenom kommunene Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg, Strand, Bjerkreim og Gjesdal Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Resten av Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Resten av Nord-Trøndelag 6 Nordland Troms Hele fylket unntatt kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen 7 Troms Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen Finnmark Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002 9
2.6.2 Tilskudd til husdyr Det gis tilskudd for husdyr foretaket disponerer, dvs. at foretaket selv har det daglige ansvaret for dyrene, inkludert fôrproduksjon og fôring/stell av dyrene, i tillegg til å ha det formelle ansvar for hold av dyrene. En person kan bare søke tilskudd til husdyr gjennom ett foretak. Medlem i samdrift i melkeproduksjon kan likevel søke separat tilskudd for andre dyreslag enn storfe. Merk bestemmelsene i 4 om driftsfellesskap. 2.6.2.1 Satser Tilskuddet blir avgrenset til et maksimalt beløp pr. søker. For avtaleperioden 2002/2003 (søknadsomgangene 20. august 2002 og 20. januar 2003) er beløpet kr 140 000 for alle søkere unntatt samdrifter i melkeproduksjon som får tilskuddet avgrenset til kr 250 000. Etter søknad 20. august kan inntil 50 % av tilskuddet utbetales. Foreløpige satser, kr pr. dyr Dyreslag Intervall Sats i kr/dyr Melkeku, ammeku (120, 121) 1-16 3 330 17-25 2 000 26-50 1 000 over 50 dyr 0 Storfe (119) 1-250 744 over 250 dyr 0 Melkegeit (140) 1-125 1 195 126-250 725 over 250 dyr 0 Sau/ammegeit (130, 142) 1-100 478 101-250 158 251-400 84 over 400 dyr 0 Avlsgris Sør-Norge (155, 156) 1-70 832 over 70 dyr 0 Avlsgris Nord-Norge (155, 156) 1-25 1 122 26-70 832 over 70 dyr 0 Slaktegris (184) 1-1 400 40 over 1 400 dyr 0 Eggproduksjon Sør-Norge (160, 168) 1-5 000 16 over 5 000 dyr 0 Eggproduksjon Nord-Norge (160, 168) 1-1 000 30 1 001-5 000 16 over 5 000 dyr 0 Hest (111) 1-40 400 over 40 dyr 0 10 Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002
2.6.2.2 Dyreslag De ulike dyreslagene er definert på følgende måte: - Kyr: Bare kyr som er i melkeproduksjon for salg, skal regnes som melkekyr. Melkekyr på en landbrukseiendom uten melkekvote eller fritak fra overproduksjonsavgift etter retningslinjer om fritak fra overproduksjonsavgift regnes som ammekyr. Ammekyr må ha kalvet. - Geiter: Bare geiter som er i melkeproduksjon for salg kan regnes som en melkegeit. Melkegeiter på en landbrukseiendom uten melkekvote, uten produksjonsrettighet til lokal foredling av geitmelk og uten fritak fra overproduksjonsavgift etter retningslinjer om fritak fra overproduksjonsavgift regnes som ammegeiter. Geiter for kjøtt- eller ullproduksjon skal regnes som ammegeiter. Ammegeiter må ha kjeet. - Griser: Avlsgriser er purker som har født minst ett kull, og råner som er satt inn i avlen. Som tilskuddsberettiget gris til slakt regnes kun gris som slaktes i løpet av kalenderåret. - Fjørfe: Verpehøner skal være minst 20 uker gamle. Livkyllinger for salg skal ikke regnes som verpehøner, selv om de er eldre enn 20 uker ved salget. - Hester: Voksne hester som disponeres av foretaket. Hester som etter skriftlig avtale holdes i pensjon og (oppstalling) i vinterhalvåret mot godtgjørelse regnes også som disponert av foretaket når foretaket har ansvaret for stellet av hestene. - Vinterfôra sauer er sau som ikke selges eller slaktes før 1. mars. Søknad om tilskudd til husdyr skal sendes inn 20. august og 20. januar. For hester, sauer, ammegeiter og slaktegris utbetales tilskudd bare etter søknadsomgangen 20. januar. 2.6.3 Tilskudd til dyr på utmarksbeite Det gis tilskudd til foretak som disponerer husdyr som årlig beiter minst 8 uker i utmark. En person kan bare motta tilskudd til dyr på utmarksbeite gjennom ett foretak. Medlem i samdrift i melkeproduksjon kan likevel motta separat tilskudd for andre dyreslag enn storfe. Tilskuddet beregnes etter følgende foreløpige satser, kr pr. dyr Kyr, storfe, hester (kode 410, 420 og 450) Alle dyr 250 Sauer, lam, geiter (kode 430 og 440) Alle dyr 80 2.6.4 Driftstilskudd til melkeproduksjon Det gis tilskudd til foretak som driver melkeproduksjon innenfor kvote, produksjonsrettighet for geitemelk eller har fritak for overproduksjonsavgift. Tilskuddet beregnes etter følgende foreløpige satser, kr pr. foretak 5 kyr eller 4 kyr pr. 3 kyr pr. 2 kyr pr. 1 ku pr. mer pr. foretak, foretak, foretak, foretak, foretak, kr/foretak kr/foretak kr/foretak kr/foretak kr/foretak Kumelk, Sør-Norge 59 000 47 200 35 400 23 600 11 800 Kumelk, Sør-Norge 1 64 000 51 200 38 400 25 600 12 800 Kumelk, Nord-Norge 65 000 52 000 39 000 26 000 13 000 Ved 27 geiter eller Redusert utbetaling pr. geit flere pr. foretak, kr/foretak når det er færre enn 27 geiter pr. foretak, kr/geit Geitmelk 65 000 2 407 1 Gjelder fylkene Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus Det gis ett driftstilskudd pr. samdrift. Satsen for samdrifter i kumelkproduksjon i Sør-Norge er kr 163 000 når samdrifta har 2 medlemmer og kr 217 000 når samdrifta har 3 eller flere medlemmer. For samdrifter i geitemelkproduksjon og kumelk i Nord-Norge er satsen kr 175 000 for samdrifter med 2 medlemmer og kr 235 000 for samdrifter med 3 eller flere medlemmer. For samdrifter etablert før 1. juli 2001 og med fire eller flere medlemmer ble det i jordbruksavtalen 2001/2002 etablert en overgangsordning. Disse samdriftene får beregnet ekstra tilskudd tilsvarende ett ordinært driftstilskudd pr. medlem utover tre. Dette tilskuddet avtrappes lineært over 4 år. Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002 11
2.6.5 Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon er en ny ordning, der første søknadsomgang er 20. august i år. Tilskudd gis til foretak som driver spesialisert kjøttfeproduksjon. Samme foretak kan ikke få både driftstilskudd til melkeproduksjon og driftstilskudd i spesialisert kjøttfeproduksjon. Tilskuddet beregnes etter følgende foreløpige satser, kr pr. dyr Dyreslag Intervall Sats i kr/dyr Ammeku (121) 1-5 0 6-40 1 000 over 40 dyr 0 2.6.6 Tilskudd til økologisk landbruk Tilskuddet gis til foretak som disponerer areal eller husdyr når produksjonen skjer etter bestemmelsene i forskrift av 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer. Arealer og husdyr må inspiseres og godkjennes av Debio i løpet av året. Som hovedregel er arealgrunnlaget det samme for tilskudd til økologisk landbruk som for areal- og kulturlandskapstilskudd. Unntakene er beskrevet i kap. 2.6.6.2 og 2.6.6.3. Som en del av jordbruksavtalen 2002/2003 er forvaltningen av tilskudd til økologisk landbruk endret. Fristen for å søke om omleggings- og arealtilskudd til økologisk landbruk er nå 20. august, samme frist som for areal- og kulturlandskapstilskudd. For tilskudd til økologisk husdyrproduksjon er det søknadsfrist 20. august for melkekyr, ammekyr, øvrige storfe og melkegeit og 20. januar for melkekyr, ammekyr, øvrige storfe, melkegeit, ammegeit og vinterfôra sau. Dette er samme søknadsfrister som for tilskudd til husdyr for de samme dyreslagene. 2.6.6.1 2.6.6.2 2.6.6.3 2.6.6.4 Definisjoner - Økologisk landbruksproduksjon: Økologisk landbruksproduksjon er landbruksproduksjon som tilfredsstiller produksjonskravene i forskrift om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer av 5. mai 1998. - Karens: Karenstid er tiden fra påbegynt omlegging av en produksjon til produksjonen kan godkjennes som økologisk drevet. Arealet defineres i karenstiden som karensareal. Omleggingstilskudd til økologisk landbruk Beregningsgrunnlaget er det arealet det søkes om tilskudd for. Bestemmelsene om avgrensing av tilskuddsberettiget areal beskrevet i kap. 2.6.1.3 anvendes ikke ved beregning av omleggingstilskudd. For vekster med mer enn 1 år i karens, utbetales omleggingstilskuddet for ett av karensårene. I de andre karensårene utbetales ikke tilskudd til økologisk landbruk. Kravet om at søker må dokumentere leieavtale for karensperioden + 5 år etter omleggingen av leid jord, er tatt ut av forskriften. Kravet om at arealer det er utbetalt omleggingstilskudd for drives økologisk minst 5 år etter omlegging, er beholdt. Arealtilskudd til økologisk landbruk I tillegg til vekster som er berettiget areal- og kulturlandskapstilskudd, er arealer til grønngjødsling og arealer som brakkes berettiget arealtilskudd til økologisk landbruk. For arealer som disponeres til grønngjødsling er det særskilte regler for beregning av tilskudd. For at arealet kan godkjennes som grønngjødsling, må alt plantemateriale brukes til grønngjødsling, ikke brukes til fôr eller beites. Inntil 50 % av foretakets økologisk drevne arealer i vekstgruppene korn, potet, grønnsaker, frukt og bær kan nyttes til grønngjødsling og være berettiget arealtilskudd. I enkelte tilfelle kan det være hensiktsmessig å bruke hele arealet til grønngjødsling og så drive 2 år uten grønngjødsling, men en må søke fylkesmannen om dispensasjon om å nytte alt disponibelt areal til grønngjødsling. Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon Det gis tilskudd til foretak som driver økologisk husdyrproduksjon eller har startet omlegging til slik produksjon. 12 Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002
2.6.6.5 Satser Tilskuddet beregnes etter følgende fastsatte satser: Vekst (kode for arealtilskudd i parentes) Omleggings- Areal- Tilskudd til økologisk Dyreslag tilskudd, tilskudd, husdyrproduksjon, (850) kr pr. daa kr pr. daa kr pr. dyr pr. år 1 AK-sone AK-sone 1-4 5-7 Korn til modning (855), 750 250 poteter, grønnsaker, frukt og bær (860) Grønngjødsling (875) 750 550 2 Innmarksbeite (871) 3 0 55 Annet areal som blir dyrket økologisk (870) 750 55 Melkeku (801) og ammeku (802) 630 880 Andre storfe (803) 190 280 Melkegeit, ammegeit og vinterfôra sau (810) 70 90 1 Tilskuddet gis fra og med første søknadsomgang etter at omlegging starter 2 Arealtilskudd for inntil 50 % av areal til korn, potet, grønnsaker, frukt og bær. 3 Arealet normeres med faktor 0,6 2.6.7 Tilskudd til grøntproduksjon Det kan gis distrikts- og kvalitetstilskudd i grøntsektoren for norskprodusert frukt, bær og veksthusgrønnsaker samt salat på friland av kl. 1 eller bedre sortering, som omsettes gjennom godkjent omsetningsledd. Det gis også distriktstilskudd for potetproduksjon av matpotet dyrket i Nord-Norge som omsettes gjennom godkjent omsetningsledd. Disse tilskuddene ble tidligere utbetalt etter søknad direkte til Statens landbruksforvaltning. Fra søknadsomgangen 20. januar 2003 søker man tilskudd til grøntproduksjon sammen med øvrige produksjonstilskudd. Det vil bli gitt nærmere informasjon om dette tilskuddet i forbindelse med søknadsomgangen 20. januar 2003. 2.6.8 Tilskudd til dyrking av fôr i fjellet Tilskudd til dyrking av fôr i fjellet gis for areal som er større enn 5 daa, ligger over vernskogsgrensen og høyere enn den faste bosetningen i området. Avlingen fra arealet må høstes som høy eller surfôr. Tilskuddet beregnes etter følgende foreløpige satser, kr pr. daa Kode 365, areal i avstand 5-15 km: 59 Kode 380, areal i avstand over 15 km: 98 2.6.9 Driftsvansketilskudd for brattlendte bruk Tilskudd til brattlendte bruk gis for areal større enn 5 daa som har en helning på 1:5 eller brattere, under forutsetning av at minst 50 % av foretakets fulldyrka og overflatedyrka areal har en helning på 1:5 eller brattere. Tilskuddet beregnes etter følgende foreløpige satser, kr pr. daa Bratt areal, 1-50 daa 210 Bratt areal, over 50 daa 0 2.6.10 Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Det gis tilskudd til foretak som disponerer kyr eller okser av bevaringsverdige storferaser. Som bevaringsverdige storferaser regnes sidet trønderfe- og nordlandsfe, østlandsk rødkolle, dølafe, vestlandsk raudkolle, vestlandsk fjordfe og telemarkfe. Med kyr menes både melkekyr og ammekyr som har kalvet minst én gang. Okser må være 12 måneder eller eldre ved søknad om tilskudd. Samme foretak kan ikke få innvilget søknad for mer enn 2 okser av samme rase. For å være berettiget tilskuddet må dyrene være minst 7/8 raserene og være registrert i husdyrkontrollen eller Nordisk Genbank Husdyr. Tilskuddet beregnes etter en foreløpig sats på kr 576 pr. dyr. Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002 13
2.6.11 Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon Det gis tilskudd til foretak som har hoveddelen av sin melkeproduksjon på seter i minst 4 uker i sommerhalvåret og produksjonen skjer innenfor kvote, produksjonsrettighet for geitemelk eller fritak for overproduksjonsavgift. Tilskuddet beregnes etter en foreløpig sats på kr 13 000 pr. seter. 2.6.12 Avgrensinger i produksjonstilskuddet Bunnfradrag for alle foretak er på kr 6 000 pr. år. Pensjonistavgrensing for innehavere av enkeltmannsforetak er på kr 5 000 når innehaveren er født i perioden 01.07.1932-30.06.1935. Hvis foretakets innehaver er født 30.06.1932 eller tidligere, er pensjonistavgrensningen på kr 25 000. Pensjonistavgrensing kommer i tillegg til bunnfradraget. Distrikts- og kvalitetstilskudd i grøntsektoren er unntatt fra bestemmelsene om bunnfradrag og pensjonistavgrensing. Beregnet beløp mindre enn kr 300 blir ikke utbetalt. Foretak som ikke har gjødslingsplan får tilskuddet avgrenset. Avgrensingsbeløpet er avhengig av foretakets areal, se tabellen nedenfor. Satser for avgrensing i produksjonstilskudd ved manglende gjødslingsplan (gjelder ikke tilskudd til grøntproduksjon) Areal, daa kr < 100 2 000 101-250 3 000 251-400 4 000 > 400 5 000 Forskrift for gjødslingsplanlegging finnes på www.lovdata.no og kan fås hos kommunen. Det kreves årlig revisjon av gjødslingsplaner, men planene kan under bestemte vilkår ha en varighet på inntil 5 år. Varigheten på planen bestemmes ut fra tiltenkt produksjon/bruk av arealene. Dersom varigheten på gjødslingsplanen strekker seg ut over ett år, må dette være godkjent av kommunen på forhånd. Hvis produksjonen/bruken av arealene endres før planperiodens slutt, må gjødslingsplanen endres/revideres. 2.6.13 Tilskudd til endret jordarbeiding m.m. Endret jordarbeiding blir brukt som en samlebetegnelse for tilskuddet under 5.3 i forskrift om produksjonstilskudd. Det gis tilskudd til areal som ikke jordarbeides eller som jordarbeides i redusert grad før 1. mars året etter høsting av hovedveksten. Halmen på de arealer som gis tilskudd etter denne ordningen kan ikke brennes om høsten. Søknaden skal i hovedsak omfatte de mest erosjonsutsatte åpenåkerarealene på eiendommen. Søknaden kan avslås dersom det på landbrukseiendommen er åpent åkerareal som er vesentlig mer erosjonsutsatt enn det omsøkte. På spesielt erosjonsutsatt areal kan fylkesmannen gi pålegg om en bestemt jordarbeidingsmetode, eventuelt tilsåing med fangvekst. 14 Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002
2.6.13.1 Tiltak Følgende driftsopplegg/jordarbeidingsmetoder kan godkjennes for tilskudd: Arealer som ikke jordarbeides om høsten Gjelder arealer nyttet til korn, oljevekster, erter, frøeng siste høstingsår, grønngjødsling og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand og der en bare høster overjordiske deler. Lett høstharving på arealer med vekster som nevnt under foregående punkt Lett høstharving er harving som har til hensikt å blande jord og halm for raskere nedbryting av halmen. Lett høstharving kan også å ha en positiv effekt med hensyn til ugrasbekjempelse. Harving skal utføres like etter tresking. Halmmengden avgjør harveintensiteten. Det må være minimum 30 % halmdekning i overflata etter harving. Direktesådd høstkorn og høstkorn sådd etter lett høstharving - Høstkorn som sås i stubbåker med direktesåmaskin uten forutgående jordarbeiding. - Høstkorn som blir sådd på arealer som har blitt jordarbeidet tilsvarende lett høstharving (jf pkt 2 over). Det er en forutsetning at det er minimum 30 % halmdekning etter såing. Fangvekster Fangvekster er vekster som sås for å samle opp næringsstoffer og redusere erosjonen etter at hovedveksten er høsta. Fangveksten kan sås samtidig med hovedveksten eller senere. Det skal være en hovedvekst på arealet som ikke er fangveksten både i gjenleggsåret og året etter. Fangvekster skal være en ekstrainnsats utover vanlig drift. Fangveksten må være sådd så tidlig at den dekker jordoverflaten tidlig på høsten. Det er en forutsetning for tilskudd at fangveksten er godt etablert for å ta opp næringsstoffer og at fangveksten ikke pløyes eller jordarbeides på annen måte og heller ikke gjødsles eller sprøytes om høsten. Stubbåker, (jf. 2.6.13.1, 1. kulepunkt) med fangvekst kan gis tilskudd både for utsatt jordarbeiding til våren og for tilsåing med fangvekst. Arealer hvor det har vært tidlig høstede grønnsaker, poteter eller rotvekster kan gis tilskudd for tilsåing med fangvekst. Fangvekster kan høstes ved slått eller beiting forutsatt at dette ikke medfører dårligere effekt av tiltaket pga. kjøreskader eller betydelige skader etter hard beiting og tråkk. Fangveksten kan ikke brukes til slått eller beiting påfølgende sesong. Det skal være max 15% kløver, og belgvekster for øvrig, i frøblandingen for at den kan godkjennes som fangvekst. Grasdekte vannveier / grasdekte striper i åkerarealer og i ompløyd eng Tiltaket omfatter-grasdekte vannveier i forsenkninger i terrenget (dråg) -striper tilsådd med gras på tvers av fallet i lange hellinger, med hensikt å bryte opp hellingslengden. Bredden på grasdekte vannveier/ grasdekte striper skal tilpasses behovet på stedet, men må minimum være 8 m brede for å være tilskuddsberettiget. Tilskudd kan gis til permanente anlegg eller til anlegg som tilsås hvert år. Det er en forutsetning at grasveksten er godt etablert og gir god beskyttelse mot erosjon og at den ikke pløyes, jordarbeides på annen måte eller sprøytes om høsten. Stubbåker, (jf. 2.6.13, 1. kulepunkt) med grasdekte vannveier/grasdekte striper kan gis tilskudd både for utsatt jordarbeiding til våren og for tilsåing med gras. Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002 15
2.6.13.2 Avgrensninger Areal som nyttes til høstkorn eller høstsådde oljevekster, og som ikke fyller vilkårene for tilskudd til direktesådd høstkorn, er ikke tilskuddsberettiget. Engarealer omfattes ikke av ordningen. Korn med gjenlegg er å betrakte som engareal etter at kornet er høstet og omfattes ikke av ordningen. 2.6.13.3 Søknad og saksbehandling Søknaden skal fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Statens landbruksforvaltning (SLF 451) innen fristen som fylkesmannen setter. Skjema får man ved å henvende seg til kommunen. Kart med angivelse av tiltak og omfanget av disse skal følge søknaden. Kommunen fastsetter arealets erosjonsrisiko. Kommunen gir foretaket skriftlig melding om søknaden er godkjent eller avslått. Det skal gis melding om godkjent areal for de aktuelle tiltak. Foretaket må innen en uke etter at det har mottatt melding om vedtak, gi melding om foretaket ikke finner å kunne gå inn på ordningen eller ønsker å endre på søknaden. Slik melding skal gis skriftlig til kommunen. Kommunen kan før 15. november i søknadsåret godkjenne endring i godkjent areal, etter at det er gitt melding om vedtak. 2.6.13.4 2.6.13.5 Avkorting Jordarbeidingsplan i godkjent søknad kan, etter samtykke fra kommunen, fravikes til fordel for høstkorn. I slike tilfeller må tilskuddet til endret jordarbeiding reduseres tilsvarende det areal som nyttes til høstkorn. Satser foreløpige satser, kr pr. daa Tiltak Erosjonsrisikoklasser 1 Kr/daa Arealer som ikke jordarbeides 1 Liten erosjonsrisiko 40 om høsten 2 2 Middels erosjonsrisiko 60 3 Stor erosjonsrisko 110 4 Svært stor erosjonsrisiko 140 Lett høstharving Alle klasser 30 Direktesådd høstkorn Alle klasser 40 Høstkorn sådd etter lett høstharving Alle klasser 30 Fangvekster Alle klasser For Østfold, Oslo og Akershus, 110 Hedmark og deler av Oppland 3 Alle klasser For resten av landet 70 Grasdekte vannveier /-striper Alle klasser 4 kr pr meter i åkerarealer og i ompløyd eng Flomutsatte arealer som ikke 1 Liten erosjonsrisiko 60 jordarbeides om høsten 4 2 Middels erosjonsrisiko Arealer som ikke jordarbeides om 1 Liten erosjonsrisiko 60 høsten som er utsatt for vinderosjon 4 2 Middels erosjonsrisiko 1 Klassifisering er i henhold til «Veileder for prioritering av arealer for tilskudd til endret jordarbeiding» utarbeidet av Jordforsk og utgitt av Landbruksdepartementet, 2. utgave 1993. NIJOS har utarbeidet erosjonsrisikokart som også kan brukes i klassifiseringen. 2 Gjelder arealer nyttet til korn, oljevekster, erter, frøeng siste høstingsår, grønngjødsling og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand og der en bare høster overjordiske deler. 3 For Oppland i kommunene: Skjåk, Lesja, Dovre, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Lillehammer, Gausdal, Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten. 4 Flomutsatte arealer og arealer utsatt for vinderosjon i klasse 1 (liten erosjonsrisiko) tildeles tilskudd som for klasse 2, dvs. foreløpig sats kr 60,- pr daa. For øvrige flomutsatte arealer og arealer utsatt for vinderosjon gis tilskudd i samsvar med den erosjonsrisikoklasse de har. Jordtap, kg/daa og år: Liten erosjonsrisiko < 50 Middels erosjonsrisiko 50-199 Stor erosjonsrisiko 200-800 Svært stor erosjonsrisiko > 800 16 Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002
2.7 Krav til bevaring av kulturlandskapet Med mindre kommunen samtykker, kan det ikke foretas inngrep av betydning for kulturlandskapet. Inngrep av betydning for kulturlandskapet er blant annet: Kanalisering og lukking av elver og bekker Lukking av åpne grøfter Oppdyrking av skogbryn, kantsoner og andre restarealer mot innmark Fjerning av åkerholmer, steingjerder og gamle rydningsrøyser Planering av jordbruksarealer Oppdyrking eller fjerning av ferdeselsårer Sprøyting av kantvegetasjon og åkerholmer, med mindre dette er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet Dersom slikt inngrep foretas uten samtykke kan tilskuddet avkortes. Det kan likevel foretas normal skjøtsel av eiendommen, blant annet: regelmessig bunn- og siderensking av elver, bekker og grøfter skjøtsel av trær og busker (hogst, tynning, skjæring m.m) tiltak for nødvendig kryssing med redskap 2.8 Driftssenter Alle foretak skal ha et driftssenter. Foretaket gis tilskudd etter den sone foretakets driftssenter er plassert i. Som hovedregel stedfestes foretakets driftssenter ut fra driftsbygningens beliggenhet. Det kan registreres flere foretak med tilknytning til samme eiendom. I tilfeller der hovedregelen ikke gir et korrekt bilde av foretakets geografiske lokalisering, benyttes følgende prinsipper: Foretaket knyttes til driftsbygning på den eiendom der den produksjonen som har størst andel av foretakets omsetning er plassert. Dersom det ikke kan utpekes noe driftssenter for foretaket skal det knyttes til den landbrukseiendom som har størst jordbruksareal. I tilfeller der foretakets valg av driftssenter fører til økte tilskuddsutbetalinger, og det valgte driftssenter ikke samsvarer med lokalisering av foretakets hovedproduksjon, kan forvaltningen fastsette et annet driftssenter. Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002 17
2.9 Søknadsfrist Søknadsfristen er 20. august og 20. januar. 20. august 2002 kan det søkes om: tilskudd til husdyr areal- og kulturlandskapstilskudd driftsvansketilskudd for brattlendte bruk tilskudd til dyrking av fôr i fjellet tilskudd til dyr på utmarksbeite tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon driftstilskudd til melkeproduksjon driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon omleggingstilskudd til økologisk landbruk arealtilskudd til økologisk landbruk tilskudd til økologisk husdyrproduksjon Søknadsskjemaet SLF-051 skal benyttes ved søknadsomgangen 20. august. Søknaden skal leveres til kommunen, som avgjør søknaden. Melding om vedtak gis i brev fra Statens landbruksforvaltning samtidig med utbetalingen. Fylkesmannen fastsetter fristen for tilskudd til endret jordarbeiding. Ved søknadsomgangen 20. januar 2003 kan det søkes om: tilskudd til husdyr driftstilskudd til melkeproduksjon driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon tilskudd til bevaringsverdige storferaser tilskudd til økologisk husdyrproduksjon distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker distriktstilskudd til potetproduksjon i Nord-Norge Søknadsskjemaet SLF-052 skal benyttes ved søknadsomgangen 20. januar. Søknaden skal leveres til kommunen, som avgjør søknaden. Melding om vedtak gis i brev fra Statens landbruksforvaltning samtidig med utbetalingen. 2.10 Vedtak og adgang til å klage Kommunen fatter vedtak etter forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. Dette inkluderer søknad om tilskudd til økologisk landbruk, endret jordarbeiding og tilskudd til grøntproduksjon. Kun fylkesmannen kan gi dispensasjon fra forskriften. Dersom søknad om produksjonstilskudd blir helt eller delvis avslått, har søkeren rett til å klage på avslaget etter reglene i forvaltningsloven. Klagen skal sendes til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom frem til søkeren. Avslag på søknad om dispensasjon kan også påklages. Klagen skal da sendes til fylkesmannen. Klagefristen er 3 uker regnet fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom frem til søkeren. 18 Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. januar 2002
2.11 Utbetaling Tilskuddet for søknadsomgangen 20. august kan ventes utbetalt i februar/mars. Utbetaling for søknadsomgangen 20. januar kan ventes i juni/juli. For alle tilskuddsutbetalinger kreves det oppgitt bankkontonummer. Dersom man skifter kontonummer er det søker selv som må melde inn endringen skriftlig til kommunen. Skjemaet bakerst i dette heftet bør brukes. Dersom beregnet beløp til utbetaling er mindre enn kr 300, blir beløpet ikke utbetalt. 2.12 Dispensasjon Dersom et foretak ikke oppfyller vilkårene i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, kan fylkesmannen i særlige tilfeller gi dispensasjon. Det kan derimot ikke gis dispensasjon fra bestemmelsene fastsatt i jordbruksoppgjøret, herunder tilskuddssatser, soner og telledato. Kommunen kan ikke innvilge dispensasjon fra noen av forskriftens bestemmelser. Dispensasjon skal kun gis dersom det foreligger en midlertidig årsak til at vilkårene ikke er oppfylt. Det gis ikke varige dispensasjoner. 2.13 Kontroll Den som søker produksjonstilskudd er forpliktet til å gi de opplysninger som kreves og godta de kontrolltiltak som blir iverksatt. 2.14 Konsekvenser av å oppgi feil opplysninger Dersom det gis feil opplysninger i søknaden som ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling, kan produksjonstilskuddet avkortes helt eller delvis. 2.15 Tilbakebetaling For mye utbetalt tilskudd vil bli krevd tilbakebetalt eller motregnet i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. januar 2002 19
3 Veiledning for utfylling av søknaden 3.1 Produksjonstilskudd SLF-051 B/N De som har søkt om produksjonstilskudd en av de to siste søknadsomgangene får søknadsskjemaet, SLF-051, fylt ut på forhånd med en del opplysninger. Nye søkere kan enten bruke nytt skjema og gjøre alle registreringer i høyre kolonne på side 1 (med unntak av eventuell kryss for at foretaket er samdrift i melkeproduksjon som føres i venstre kolonne), eller bruke tidligere søker sitt forhåndsutfylte søknadsskjema og gjøre de nødvendige endringene i høyre kolonne på side 1. Søknadsskjemaet SLF-051 skal leses maskinelt (scannes). Derfor kan kun originalskjema brukes som søknad. Kopier av skjemaformular eller utskrift fra internett er ikke gyldige som søknad. Bruk blå eller svart penn under utfylling. Skriv med BLOKKBOKSTAVER innenfor de hvite feltene. Overstrykninger eller skriving utenfor de hvite feltene, fører til feiltolking under den maskinelle lesningen. De gule feltene skal benyttes av kommunen. Opplysningene som blir registret på skjemaet skal, med noen spesifiserte unntak, være tilstanden pr 31. juli 2002 (registreringsdato). Frist for å levere søknaden til kommunen der foretaket har sitt driftssenter er 20. august 2002. 3.2 3.2.1 Side 1 Søker Alle foretak skal oppgi organisasjonsnummer på søknadsskjemaet og skal i tillegg oppgi navn på deltakere/ aksjonærer på «Oppgaveskjema for selskaper - SLF-058». Dette skjemaet er plassert bakerst i dette heftet. Enkeltmannsforetak skal i stedet for å bruke SLF-058 oppgi navn og fødselsnummer til innehaveren på søknadsskjemaet SLF-051. Merk at et enkeltmannsforetak kun har en innehaver. Det er derfor heller adgang til å benytte organisasjonsnummer tilhørende enkeltmannsforetak ektefellen er innehaver av. 3.2.2 3.2.3 3.2.4 3.2.5 Grunnopplysninger Feltene i venstre kolonne viser hvilke opplysninger foretaket er registret med. Dersom det er endringer i opplysningene skal disse føres i høyre kolonne på søknadsskjemaet side 1 (med unntak av kryss for telefon og mobiltelefon som utgår, og om foretaket er en samdrift i melkeproduksjon som føres i venstre kolonne). Foretakets driftssenter Foretakets driftssenter identifiseres med hovednummer (kommunenummer, gårdsnummer, bruksnummer og festenummer) samt ev. løpenummer. Dette viser foretakets geografiske plassering, se nærmere om dette i kap. 2.8. Selskapsform Søkere som tidligere var registrert som søkertype «1. Person», eller «4. Person med i samdrift», er nå registrert som selskapsformen «1. Enkeltmannsforetak». Samdrifter i melkeproduksjon er forhåndsutfylt med selskapsformen: «9. Ukjent selskapsform» og må føre på den selskapsformen samdriften er organisert som på høyre del av side 1. Samdrift i melkeproduksjon Dersom foretaket er samdrift i melkeproduksjon skal det krysses av for dette. 20 Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002
3.2.6 Eksempel på utfylling av søknadsskjema Steingrim Økolog har drevet et økologisk enkeltmannsforetak. I sommer har Steingrim og kona Kari organisert seg som et ansvarlig selskap som skal søke produksjonstilskudd for samme produksjon. På venstre side på søknadsskjemaet ser en de forhåndsutfylte opplysningene for enkeltmannsforetaket til Steingrim. Til høyre viser endringene som er gjort for at selskapet «Kari og Steingrim økoselskap» skal kunne søke på det samme forhåndsutfylte skjemaet. Siden selskapet ikke er et enkeltmannsforetak må de også fylle ut «Oppgaveskjema for selskaper SLF-058» som de leverer inn sammen med søknaden. Forhåndsutfylt opplysninger på venstre side Legg merke til at det er krysset av for at mobiltelefon er gått ut Steingrim har vært organisert som enkeltmannsforetak Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.08.2002 Steingrim Økolog Haugen 4 9999 Haugergrenda Grunnopplysninger (Ikke fyll ut noe i denne kolonnen, bortsett fra evt. kryss ved telefon- og/eller mobiltelefonnummer som utgår eller for samdrift i melkeproduksjon.) Foretakets organisasjonsnummer Søker nr. 123456789 011 Foretakets organisasjonsnummer 01124567541 Etternavn til innehaver av enkeltmannsforetak Økolog For- og mellomnavn til innehaver av enkeltmannsforetak Steingrim Telefon. (Kryss av i ruta hvis telefon utgår) 12345678 87654321 Foretakets kontonummer 1234 56 78910 Foretakets driftssenter Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr. Løpenr. 0999 9 1 0 1 Selskapsform Foretaket er registrert som 1. Enkeltmannsforetak Mobil. (Kryss av i ruta hvis telefon utgår) NB! Selskaper med unntak av «enkeltmannsforetak» skal fylle ut skjemaet «Oppgaveskjema for deltakere i selskaper, SLF-058». Bruk skjemaet bak i veiledningsheftet. Samdrift i melkeproduksjon Sett kryss her dersom foretaket er samdrift i melkeproduksjon NB! Samdrift i melkeproduksjon skal fylle ut skjemaet «Egenmelding for samdrifter, SPR-0001». Dette skjemaet skal leses maskinelt. Bruk svart eller blå penn og BLOKKBOK- STAVER. Se formen på tallene 1, 4 og 7. Skriv tall, bokstaver og avkrysninger innenfor de grønne/sorte rammene, inne i de hvite feltene, slik: 2 4 7 A B C D Registreringsdato 31.07.2002 Fyll ut skjemaet og send det til kommunen der foretaket har sitt driftssenter (se eksempel i veiledningsheftet) Nyregistrering eller rettelser knyttet til innehaver av enkeltmannsforetak Fødselsnummer til innehaver av enkeltmannsforetak Etternavn til innehaver av enkeltmannsforetak For- og mellomnavn til innehaver av enkeltmannsforetak Nyregistrering eller rettelser knyttet til foretaket Foretakets organisasjonsnummer 112 233445 Foretakets driftssenter: Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr. Løpenr. Foretakets navn Adresse Postnummer Telefon Kontonummer 0999 9 1 0 2 KARI OG STEINGRIM ØKOSELSKAP HAUGEN 4 Poststed 9999 HAUGERGRENDA Mobiltlf. 1 2345678 Nyregistrering eller rettelser i selskapsform: 1. Enkeltmannsforetak 2. Aksjeselskap For kommunen Periode 020310 Kommunens stempel 3. Ansvarlig selskap 4. Annen selskapsform 9. Ukjent selskapsform Mottatt dato SLF-051B 109876543 2 1 DDMM2 002 Ny selskapsform skal være (skriv selskapsform nr.): 3 Rettelser føres på høyre side i skjemaet Alle nyregistreringer er ført opp for foretaket. Ny selskapsform er 3. Ansvarlig selskap Selskapet må levere inn Oppgaveskjema for selskaper SLF 058 som er bak i veiledningsheftet Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002 21
3.3 Side 2 og 3, dyretelling Det totale antallet dyr foretaket disponerer pr 31.07.2002 skal føres opp på søknadsskjemaet. Unntaket er sau hvor en fører opp antall dyr pr 01.06.2002 eller antall dyr ved beiteslipp. De fleste kodene er forklart på søknadsskjemaet. Nedenfor følger utdypende forklaring til koder på skjemaet som erfaringsvis kan være vanskelige å fylle ut. 3.3.1 3.3.2 Hester I kode 111 føres voksne hester som foretaket eier, eller som etter skriftlig avtale holdes i pensjon (oppstalling) i vinterhalvåret mot godtgjørelse. Hester som foretaket kun disponerer i beitesesongen skal føres i kode 182. Fjørfe Ved opphold mellom to innsett for verpehøner på telletidspunktet, kan antall høner ved forrige telletidspunkt føres i kode 160 dersom det foreligger kontrakt på kjøp av nye høner. Kopi av kontrakt skal da legges ved søknaden. 3.4 Side 3, opplysinger om økologisk landbruksproduksjon Fra og med denne søknadsomgangen er søknadsskjema for økologisk landbruksproduksjon samordnet med søknadsskjema om produksjonstilskudd. Arealopplysningene fordelt på de ulike plantevekstene kan som en hjelp ved utfyllingen av søknadsskjemaet føres på «Arealskjema for økologisk areal» bakerst i veiledningsheftet. Deretter overføres de til søknadsskjemaet SLF-051. «Arealskjemaet for økologisk areal» viser hvilke plantevekster som inngår i de forskjellige kodene for økologisk arealtilskudd. Økologiske areal kan verken være større enn areal registrert på s 6 og 7 i søknadsskjemaet eller areal godkjent av Debio. Arealene oppgis i hele dekar. Minste areal for beregning av tilskudd er 1 dekar. Vanlige avrundingsregler gjelder. Dersom alt areal for en arealkode blir drevet økologisk kan det krysses av for «Alt areal omlagt». Areal oppført på side 6 og 7 i søknadsskjemaet vil da danne grunnlaget for arealtilskudd til økologisk landbruk. 3.5 Side 4-5, arealopplysninger Alt areal som foretaket disponerer i vekstsesongen 2002 skal oppgis. Det gjelder både eid, forpaktet og leid areal inklusive eventuelt areal som er midlertidig ute av drift. Arealene oppgis i hele dekar. Minste areal for beregning av tilskudd er 1 dekar. Vanlige avrundingsregler gjelder. De enkelte eiendommene foretaket disponerer areal på oppgis med hovednummer, dvs. kommunenummer (4 siffer) + gårdsnummer + bruksnummer + festenummer og areal. I de fleste tilfellene har ikke eiendommen festenummer. Rubrikken for festenummer settes da til «0» (null). Dersom foretaket søkte produksjonstilskudd høsten 2001, vil arealene som ble godkjent da være preutfylte i årets søknad. Hvis disse opplysningene ikke stemmer lenger, sett et kryss i ruta til venstre for linja og bruk ei ledig linje til å føre opp korrekte opplysninger. Bruk ei linje for hvert hovednummer som foretaket disponerer. Merk: Dersom foretaket disponerer eid areal i en annen kommune, må dette oppgis på egen linje. Bortleid areal skal ikke oppgis. 22 Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002
Arealet kan deles opp i fulldyrket, overflatedyrket, innmarksbeite og areal ute av drift. Summen av disse 4 kategoriene, utgjør «Sum disponert areal», som må fylles ut av alle. Oppgi også hvor stor andel av disponert areal som eventuelt er bratt, dvs. har en helning på 1:5 eller brattere. Er det tvil om hvor stort arealet er, eller hva hovednummeret er, bør kommunen eller eier kontaktes. Dersom foretaket disponerer arealer fra så mange hovednummer at det ikke er plass til å fylle ut alle opplysningene på side 4 og 5, kan du henvende deg til kommunen og få flere søknadsskjemaer. Fortsett utfyllingen på s 4 og 5 i et blankt søknadsskjema. Fyll ut forsiden med foretakets organisasjonsnummer, innehaverens fødselsnummer og navn og driftssenterets hovednummer. Merk dessuten forsiden på det ekstra skjemaet med «TILLEGGSSKJEMA for arealopplysninger». Nederst på side 5 summeres alle arealene som foretaket disponerer. Rubrikken helt til venstre vil være preutfylt med fjorårets sum dersom det ble søkt om tilskudd da. Er summen feil for årets opplysninger, føres rett sum i rubrikken helt til høyre. Summen skal være inkludert eventuelle opplysninger fra tilleggsskjema. «Sum areal foretaket disponerer» skal stemme med kontrollsum 699 på side 6 + summen av kodene 292 og 293 og summen av kodene 251 og 250 dividert på 1000 på side 7. 3.6 Side 6-7, areal fordelt på vekstgrupper Alt areal foretaket disponerer i vekstsesongen 2002 skal oppgis, inklusiv areal det blir søkt om økologisk arealtilskudd eller omleggingstilskudd for. All fulldyrket og overflatedyrket jord og innmarksbeite tas med, uansett om arealet høstes maskinelt eller blir beitet. Det gjelder også areal hvor det blir dyrket vekster som ikke er berettiget produksjonstilskudd. Areal som er bortleid, skal ikke føres opp. Arealene oppgis i hele dekar. Minste areal for beregning av tilskudd er 1 dekar. Vanlige avrundingsregler gjelder. I de tilfeller der det er to kulturer på samme areal i samme vekstsesong, kan søker velge hvilken kode han ønsker å føre på skjemaet. Den siste kulturen må være plantet/sådd før 1. august for at den skal kunne føres på søknadsskjemaet. De fleste koder er forklart på søknadsskjemaet. Nedenfor er det gitt utdypende forklaring til koder på skjemaet som erfaringsvis kan være vanskelige å fylle ut. 3.6.1 Grovfôr Se kapittel 2.6.1.1 når det gjelder definisjon av fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite. Nye arealer av innmarksbeite (kode 212) må være godkjent av kommunen før de kan føres opp i søknaden. Foretak som ikke har grovfôrdyr og som heller ikke leier bort innmarksbeite til sportshester, fører areal av innmarksbeite i kode 293. Dersom foretaket leier bort beite til sportshester, må det legges ved kopi av skriftlig avtale om dette. Avtalen skal inneholde opplysninger om antall hester, avtalt beitetid og areal. Under «Andre grovfôrvekster» (kode 213) føres nepe, kålrot til fôr, fôrbete, raigras, fôrraps, fôrmargkål, grønnfôrnepe og eventuelle andre grønnfôr- og silovekster, samt umodent korn som fôrhøstes. 3.6.2 Korn og annet frø til modning Koden for korn til krossing (239) brukes til alt kornareal som er planlagt krosset, uansett kornart. Korn til krossing treskes før det er modent, krosses/valses og ensileres til fôr. Dyrking av linfrø føres som «Engfrø og annet frø til modning» i kode 246. Blandingskorn skal føres under det kornslaget som utgjør den største delen av blandingen. Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002 23
3.6.3 3.6.4 3.6.5 Frukt, bær, planteskole og blomster Mellomkulturer i forbindelse med fruktdyrking skal ikke føres i arealoppgaven. Grønnsaker og poteter Karve skal føres i kode 264 «Grønnsaker på friland, inkl. matkålrot og urter.» Annet areal i drift «Grønngjødsling» (kode 223) innebærer at alt plantemateriale skal tilbakeføres til jorda i fersk tilstand. Dersom arealet høstes eller beites, skal det føres opp som grovfôr, kode 213. «Brakket areal» (kode 290) omfatter areal av åpen åker der det ikke tas avling i vedkommende år, f.eks. pga. brakking for ugrastyning eller nydyrket areal som ennå ikke er tatt i bruk og lignende. Vekster som ikke gir rett til produksjonstilskudd, skal føres i kode 294, «Areal i drift, men ikke berettiget produksjonstilskudd» dersom summen av flere slike arealer blir større enn 1 dekar. Dette gjelder f.eks. dyrking av ferdigplen for salg. En vekst på mindre enn 1 dekar skal føres opp i kode 294 hvis summen av flere slike arealer blir større enn 1 dekar. Eksempel: 0,4 dekar potet, 0,2 dekar gulrot, 0,1 dekar kålrot, 0,3 dekar jordbær og 0,1 dekar bringebær. 3.6.6 3.6.7 3.6.8 3.6.9 Jordbruksareal ute av drift Areal som ligger midlertidig unyttet skal tas med under jordbruksareal ute av drift. Areal ute av drift skal spesifiseres. Fulldyrket og/eller overflatedyrket skal stå i (kode 292) og innmarksbeite (kode 293). Bratt areal Her føres alt areal i drift som foretaket disponerer, unntatt innmarksbeite, som har en helning på 1:5 eller brattere. Veksthus og drivbenker Arealer av veksthus og drivbenker skal oppgis uten desimal. Arealer som ikke skal føres på søknadsskjemaet Arealer som er omdisponert til plantasjer for juletrær eller pyntegrønt, skogplanteskoler, golfbaner, campingplasser m.m., skal ikke føres opp på søknadsskjemaet. 3.7 3.7.1 3.7.2 3.7.3 3.7.4 Side 7, andre opplysninger Dyrking av fôr i fjellet Arealer som blir beitet skal ikke føres opp her. Antall dyr som går minst 8 uker på utmarksbeite Alle dyr som er sluppet på utmarksbeite regnes med, også lam og kje. Utegangersau, villsau, vikingsau og lignende som går ute hele året kan føres opp i kode 430 på lik linje med øvrig sau. Salg av fôr Salg av høy og surfôr i perioden 01.07.01 til og med 30.06.02 skal oppgis. Alt salg skal dokumenteres med kopi av regnskapbilag som legges ved søknaden. Bilaget skal vise antall kg solgt høy eller surfôr og salgspris. Ikke dokumentert salg vil ikke bli godkjent. Tilskudd til seterdrift Seterdrift på egen seter føres i kode 610 med antall medlemmer = 1. Deltar du i fellesseter, oppgis antall medlemmer i fellessetra i kode 620. 24 Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002
3.8 3.8.1 3.8.2 Side 8, egenerklæringer Gjødslingsplan Søkeren skal avgi egenerklæring for om foretaket har gjødslingsplan eller ikke. Vedlegg til søknaden Alle samdrifter skal fylle ut og legge ved «Egenmelding for samdrifter» (SPR-0001). Alle andre foretak enn enkeltmannsforetak skal fylle ut og legge ved «Oppgaveskjema for deltakere i selskaper» (SLF-058). Skjemaet finnes som vedlegg bakerst i dette heftet. Alt salg av grovfôr skal dokumenteres ved kopi av regnskapsbilag som legges ved søknaden. Foretak som søker om omleggingstilskudd skal legge ved kart som viser karensarealet det søkes omleggingstilskudd for. «Annet» kan f.eks. gjelde kopi av kontrakt om utleie av beite til sportshester, søknad om dispensisjon fra forskriften eller tilleggsskjema for arealopplysninger. 3.8.3 Underskrift Søknaden skal underskrives av innehaveren av enkeltmannsforetak. Den som forplikter selskapet skal skrive under søknaden fra andre foretak. Når søknaden er undertegnet og levert til kommunen, er den å betrakte som fullstendig og kan ikke endres. Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002 25
4 4.1 Kvoteordningen for melk - egenmelding for samdrifter Hvem skal fylle ut egenmeldingen Alle samdrifter etablert 01.01.2001 eller tidligere skal fylle ut og sende inn egenmeldingen. Samdrifter som er oppløst skal ikke fylle ut egenmeldingen, selv om samdriften ble drevet hele 2001. Oppløsning av samdrifter må rapporteres til Statens landbruksforvaltning. Dersom samdriften består av flere enn 4 medlemmer, kan begge eksemplarer fylles ut og heftes sammen, eller skjemaet kan kopieres. Egenmeldingen skal leveres sammen med søknads- og registreringsskjemaet for produksjonstilskudd i jordbruket, med søknadsfrist 20.08.2002. 4.2 Hvordan skal egenmeldingen fylles ut Pkt. A: Navn på samdriftens medlemmer med brukets produsentnr, gnr. og bnr. Pkt. B: Arbeids- og inntektsfordelingen oppgitt i samdriftens selskapsavtale skal fylles ut. Pkt. C: Den faktiske arbeidsfordelingen skal spesifiseres for hvert medlem og etter type arbeidsoppgaver, basert på timelister for 2001. Den skal omfatte arbeid som er utført av brukeren og brukerens familie. Brukerens familie omfatter familiemedlemmene som bor på bruket (foreldre og/eller barn til brukerpar - som ikke betraktes som ansatt). Dersom det ikke føres tilstrekkelig spesifiserte timelister, må utfyllingen baseres på erfaring/skjønn. Det er den praktiske og reelle fordelingen av arbeid og inntekt hvert år som måles i forhold til regelverkets bestemmelser (jamfør pkt. D). Pkt. D: Oversikt over samdriftens innleide arbeidshjelp, både tidsforbruk og kostnader. Arbeidstakers navn, personnr., utbetalt lønn og antall timer i løpet av 2001 skal føres opp, eksklusiv avgifter. All innleid arbeidshjelp i løpet av 2001, basert på næringsoppgaven skal føres opp. Dette gjelder ikke timer og utbetaling til brukers familie, se pkt. C og E. Fyll ut eget ark dersom nødvendig. Pkt. E: Arbeidsvederlag utbetalt til det enkelte medlem, basert på næringsoppgave/selvangivelse føres inn her. Det samme gjelder samdriftens overskudd basert på næringsoppgave/selvangivelse. Arbeidsvederlag og/eller overskudd utbetalt til brukerens familie (jamfør pkt. C), skal summeres og føres sammen med brukerens utbetalte vederlag. Pkt. F: Oversikt over samdriftens totale leiekostnader ved leie av driftsbygninger, areal, husdyr, maskiner og andre driftsløsøre, summert og fordelt på det enkelte medlem. Basert på næringsoppgave. Pkt. G: Egenmelding for samdrifter skal underskrives av alle medlemmer. 26 Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002
Skjemaer og vedlegg Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002 27
Arealskjema for økologisk areal Areal i daa. Heile tal. Fyll ut dei kvite felta, summer ned, og overfør til side 3 på søknadsskjemaet Type vekst Grovfôr Kode 210 Forklaring Fulldyrka eng, til slått og beite Omlagt til økologisk, daa Kode 855 Kode 860 Kode 870 Kode 210 211 Overflatedyrka eng, til slått og beite 211 213 Andre grovfôrvekstar 213 Poteter 230 Poteter 230 Korn og anna frø til modning 240 247 Vårkveite Haustkveite 240 247 238 Rug og rugkveite 238 242 Bygg 242 243 Havre 243 237 Oljevekstar 237 245 Erter og bønner til konserveindustri o.l. 245 246 Engfrø og anna frø til modning 246 239 Korn til krossing 239 Frukt, bær, planteskule og blomster 272 273 Eple Pærer 272 273 274 Plommer 274 271 Moreller og kirsebær 271 280 Jordbær 280 281 Andre bær 281 285 Planteskuleareal og blomsterdyrking på friland 285 Grønsaker 264 Grønsaker på friland, inkl. kålrot og karve 264 Anna areal i drift 290 Brakka areal 290 Sum Før over til søknad på side 3: 28 Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002
Oppgaveskjema for deltakere i selskaper Oppgaven skal leveres av alle foretak med unntak av enkeltmannsforetak. Det leveres sammen med søknadsskjema for produksjonstilskudd i jordbruket, med søknadsfrist 20.08.2002. SLF-058 Opplysninger om foretaket Foretakets organisasjonsnummer Foretakets navn (Navnefelt 1) Foretakets navn (Navnefelt 2) Adresse Postnummer Poststed Selskapsform NB! Kun selskapsform 2, 3, 4 og 9 skal fylle ut registrerringsskjema SLF-058 2. Aksjeselskap 3. Ansvarlig selskap 4. Annen selskapsform 9. Ukjent selskapsform Eier som representerer foretaket Fødselsnummer For- og mellomnavn Etternavn Adresse Postnummer Poststed Andre deltakere i foretaket Fødselsnummer Foretakets organisasjonsnummer For- og mellomnavn (Navnefelt 1) Etternavn (Navnefelt 2) Adresse Postnummer Poststed Fødselsnummer Foretakets organisasjonsnummer For- og mellomnavn (Navnefelt 1) Etternavn (Navnefelt 2) Adresse Postnummer Poststed Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002 29 Fortsetter på neste side
Fortsettelse fra forrige side Fødselsnummer Foretakets organisasjonsnummer For- og mellomnavn (Navnefelt 1) Etternavn (Navnefelt 2) Adresse Postnummer Poststed Fødselsnummer Foretakets organisasjonsnummer For- og mellomnavn (Navnefelt 1) Etternavn (Navnefelt 2) Adresse Postnummer Poststed Fødselsnummer Foretakets organisasjonsnummer For- og mellomnavn (Navnefelt 1) Etternavn (Navnefelt 2) Adresse Postnummer Poststed Fødselsnummer Foretakets organisasjonsnummer For- og mellomnavn (Navnefelt 1) Etternavn (Navnefelt 2) Adresse Postnummer Poststed Fødselsnummer Foretakets organisasjonsnummer For- og mellomnavn (Navnefelt 1) Etternavn (Navnefelt 2) Adresse Postnummer Poststed Fødselsnummer Foretakets organisasjonsnummer For- og mellomnavn (Navnefelt 1) Etternavn (Navnefelt 2) Adresse Postnummer Poststed
Endringsskjema for kontonummer Merk: Skjemaet er ikke gyldig uten underskrift Sendes kommunen der søknaden om Produksjonstilskudd er levert Felt 1 Grunnopplysninger Organisasjonsnummer til foretaket (9 siffer) Fødselsnummer til innehaveren av enkeltmannsforetak Telefonnr. Kommunenr. Gardsnr. Bruksnr. Festenr. Løpenr. Gammelt kontonr. Nytt kontonr. Etternavn til person som forplikter foretaket Fornavn og mellomnavn til person som forplikter foretaket Adresse Postnr. Poststed Opplysningene er fullstendige og korrekte Felt 2 Underskrift Sted Dato Underskrift Felt 3 Kommunens påtegning Merknader: Sted: Dato: Kommunens stempel og underskrift Lj-056 Kommunen sender endringsskjemaet til Fylkesmannen for registrering Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002
8 Vedlegg: Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket Fastsatt av Landbruksdepartementet 22. mars 2002 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18, og etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Endret ved forskrift 1. juli 2002. 1. Formål Formålet med produksjonstilskudd i jordbruket er å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp. 2. Produksjonstilskuddet Som produksjonstilskudd regnes tilskudd til jordbruksareal, grønt- og potetproduksjon og husdyrhold etter satser, soner, definisjoner m.m. fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret. Endret ved forskrift 1. juli 2002. 3. Grunnvilkår Produksjonstilskudd kan gis til foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon på én eller flere landbrukseiendommer, dersom virksomheten er registrert som merverdiavgiftspliktig etter lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 28 og kan levere årsoppgave som landbruksforetak etter samme lov 31. Endret ved forskrift 1. juli 2002. 4. Begrensninger som følge av eierforhold mv. Produksjonstilskudd kan ikke gis til foretak som helt eller delvis eies av a aksjeselskap eller andelslag, b) andre foretak som selv søker om produksjonstilskudd til samme produksjon, eller c) enhver som er innehaver av, eller har eierinteresser i andre foretak som søker om produksjonstilskudd til samme produksjon. Med produksjonstilskudd til samme produksjon menes tilskudd til husdyr, tilskudd til grøntproduksjon jf. 6 første ledd og arealtilskudd til samme vekstgrupper, slik disse vekstgruppene til enhver tid er definert i eller i medhold av jordbruksoppgjøret. Produksjonstilskudd kan ikke innvilges foretak som driver på en slik måte at det inngår i et driftsfellesskap med andre foretak som også søker om produksjonstilskudd til samme produksjon. Første ledd begrenser ikke retten til tilskudd i tilfeller der aksjeselskap eller andelslag er eier av landbrukseiendom. Bestemmelsen begrenser heller ikke retten til tilskudd som følge av at noen har eierinteresser i slike selskaper. Foretak som eies helt eller delvis av deltaker i samdrift i melkeproduksjon, 1 kan uten hensyn til det som ellers følger av denne paragrafen gis tilskudd til husdyr for andre dyreslag enn storfe, dersom disse dyrene ikke inngår i driftsfellesskap med samdriftens virksomhet. Endret ved forskrift 1. juli 2002. 1. Jf. forskrift 17. desember 1997 nr. 1450 om kvoteordningen for melk 12. 5. Tilskudd til jordbruksareal Det kan gis tilskudd til drift og beiting av jordbruksareal. Tilskuddet kan gis til det areal foretaket disponerer på det tidspunkt som er fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret. Ut over det som følger av første ledd kan det gis særlige tilskudd til foretak som disponerer og høster et areal som: 1. er større enn 5 daa, ligger over verneskogsgrensen 1 og høyere enn den faste bosetningen i området. Avlingen fra arealet må høstes som høy eller surfôr. 2. er større enn 5 daa og har en helning på 1:5 eller brattere, under forutsetning av at minst 50 % av foretakets fulldyrka og overflatedyrka areal har en helning på 1:5 eller brattere. 3. ikke jordarbeides eller som jordarbeides i redusert grad før 1. mars året etter høsting av hovedveksten på arealet, og halmen på dette arealet ikke brennes om høsten. 4. drives økologisk. 2 Det kan gis et særlig tilskudd til foretak som legger om arealer til økologisk drift, og driver dette arealet økologisk i minst 5 år etter omleggingen. Dersom det tidligere er utbetalt omleggingstilskudd for et areal, kan det ikke gis nytt tilskudd til det samme arealet før det er gått 10 år siden sist det ble utbetalt slikt tilskudd. Endret ved forskrift 1. juli 2002. 1. Jf. Lov av 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern 32. 2. Jf. Forskrift av 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer. 32 Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002
6. Tilskudd til grønt- og potetproduksjon Det kan gis distrikts- og kvalitetstilskudd til grøntproduksjon for norskprodusert frukt, bær og veksthusgrønnsaker samt salat på friland av kl. 1 eller bedre sortering, som omsettes gjennom godkjent om setningsledd. Det kan gis distriktstilskudd for potetproduksjon av matpotet 1 dyrket i Nord-Norge som omsettes gjennom godkjent omsetningsledd. Endret ved forskrift 1. Juli 2002. 1. Jf. forskrift om matpoteter av 30.04.1999 nr. 0634. 7. Tilskudd til husdyr Det kan gis tilskudd til foretak med husdyrhold. Tilskuddet beregnes ut fra totalt antall husdyr som disponeres av foretaket på det tidspunkt eller i den periode som er fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret. Ut over det som følger av første ledd, kan det gis særlige tilskudd til foretak som: 1. disponerer husdyr som årlig beiter minst 8 uker i utmark. 2. disponerer husdyr av storferaser som defineres som bevaringsverdige. Tilskuddet kan gis dersom husdyret er registrert i husdyrkontrollen eller Nordisk Genbank Husdyr (kuregisteret ved Norsk landbruksmuseum). Kyr må ha kalvet minst en gang, og okser må være 12 måneder eller eldre på registreringstidspunktet. 3. driver melkeproduksjon innenfor kvote 2, produksjonsrettighet for geitmelk 3 eller har fritak for overproduksjonsavgift 4. 4. har hoveddelen av sin melkeproduksjon på seter i minst 4 uker i sommerhalvåret og produksjonen skjer innenfor kvote 2, produksjonsrettighet for geitmelk 3 eller fritak for overproduksjonsavgift. 4 5. driver økologisk husdyrproduksjon eller har startet omlegging til slik produksjon. 5 6. driver spesialisert kjøttfeproduksjon og ikke mottar driftstilskudd i melkeproduksjon. Endret ved forskrift 1. juli 2002. 2.1. Jf. forskrift av 17. desember 1997 nr. 1450 om kvoteordningen for melk 2 bokstav a. 3.1. Jf. forskrift av 26. september 2001 nr. 1122 om produksjonsrettigheter til lokal foredling av geitmelk. 4.1. Jf. retningslinjer om fritak fra overproduksjonsavgift fastsatt av Omsetningsrådets sekretariat 29. juni 1999. 5.1. Jf. forskrift av 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer. 8. Kulturlandskapskrav Med mindre kommunen samtykker, kan foretak som mottar produksjonstilskudd ikke foreta inngrep som er av betydning for kulturlandskapet. Som inngrep regnes ikke tiltak som må sees på som normal skjøtsel av eiendommen. Mot vassdrag med årssikker vannføring og mot kanaler uten årssikker vannføring skal det settes igjen en vegetasjonssone på minst 2 meter, målt horisontalt, regnet ved normalvannføring. Slik vegetasjonssone kan ikke jordarbeides. Dersom jorda på en landbrukseiendom som foretaket disponerer er utsatt for erosjon, kan fylkesmannen bestemme at foretaket må følge bestemte jordarbeidsrutiner eller gjennomføre lignende tiltak. For brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av denne paragrafen, gjelder 12 om avkorting tilsvarende. Paragrafnummer endret ved forskrift 1. juli 2002 9. Søknad og utbetaling Søknad skal fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Statens landbruksforvaltning. Søknadsfristene er 20. august og 20. januar. Fylkesmannen fastsetter særskilt søknadsfrist for tilskudd til endret jordarbeiding etter 5 annet ledd nr. 3. Foretak som søker produksjonstilskudd må oppgi organisasjonsnummer. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. Endret ved forskrift 1. juli 2002. 10. Administrasjon, dispensasjon og klage Vedtak om produksjonstilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av kommunen kan påklages 1 til fylkesmannen. Vedtak fattet av fylkesmannen kan påklages til Statens landbruksforvaltning. Statens landbruksforvaltning kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften. Paragrafnummer endret ved forskrift 1. juli 2002. 1. Jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002 33
11. Opplysningsplikt og kontroll Foretak som ytes produksjonstilskudd plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever. Kommunen, fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av produksjonstilskudd er riktige, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer foretakets produksjonstilskudd. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de landbrukseiendommer som foretaket disponerer. Paragrafnummer endret ved forskrift 1. juli 2002. 12. Avkorting ved regelverksbrudd Dersom foretaket driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Paragrafnummer endret ved forskrift 1. juli 2002. 13. Avkorting ved feilopplysninger Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av produksjonstilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Paragrafnummer endret ved forskrift 1. juli 2002. 14. Beregning og innkreving av avkortingsbeløp mv. Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter 12 og 13, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Tilsvarende gjelder der foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget. Til avkortingsbeløpet som nevnt i første ledd kan det legges rente tilsvarende gjeldende morarente. 1 Der mottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til foretaket. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere produksjonstilskuddsutbetalinger til foretaket. Paragrafnummer endret ved forskrift 1. juli 2002. 1. Jf. forskrift av 17. desember 1993 nr. 1144 om forsinket betaling. 15. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juli 2002. Samtidig oppheves følgende forskrifter: -Generell forskrift av 1. juli 1999 nr. 782 om produksjonstilskudd i jordbruket, -Forskrift av 1. juli 1999 nr. 784 om tilskudd til husdyr, -Forskrift av 1. juli 1999 nr. 785 om areal- og kulturlandskapstilskudd, -Forskrift av 1. juli 1999 nr. 786 om tilskudd til dyrking av fôr i fjellet, -Forskrift av 1. juli 1999 nr. 787 om driftsvansketilskudd for brattlendte bruk, -Forskrift av 1. juli 1999 nr. 788 om tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon, -Forskrift av 1. juli 1999 nr. 789 om tilskudd til dyr på utmarksbeite, -Forskrift av 15. november 1999 nr. 1173 om tilskudd til bevaringsverdige storferaser, -Forskrift av 27. november 2000 nr. 1682 om tilskudd til økologisk landbruk, -Forskrift av 2. juli 2001 nr. 980 om driftstilskudd til melkeproduksjon. - Forskrift 2. juli 1999 nr. 793 om tilskudd til endret jordarbeiding m.m. Paragrafnummer endret ved forskrift 1. juli 2002. 34 Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2002
Tekstansvar: Statens landbruksforvaltning Grafisk design: Enzo Finger Design AS Billedtittel: «Bleset sau, Rogaland» Foto: Vera Gjersøe Produksjon: NOR-Profil AS Utgitt: Oslo, juli 2002
Statens landbruksforvaltning Postadresse: Postboks 8140 Dep, NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: + 47 24 13 10 00 Telefaks: + 47 24 13 10 05 E-post: postmottak@slf.dep.no Web: www.slf.dep.no