SERVICE NR. 2. JUNI. 2010 17. ÅRGANG Nyhetsmagasin fra NHO Service I 2004 hadde 8,5 prosent av norske kommuner en eller annen form for fritt brukervalg innenfor områder som grunnskole, barnehager og pleie og bistand i hjemmet. I 2008 var andelen steget til 22 prosent, viser en undersøkelse fra NIBR. Se 6-13 Fritt brukervalg øker
LEDER Med sosial dumping som våpen Hverken NHO Service, som arbeidsgiverorganisasjon, eller Norsk Sykepleierforbund (NSF) som arbeidstakerorganisasjon, har interesse i konflikt. Tidvis opplever man likevel streik og konflikter som bare lar seg løse gjennom nemd. Nå har Rikslønnsnemda talt, og vi sitter igjen med refleksjoner som kan peke fremover. Men først litt om bakgrunn for saken: Rikslønnsnemndas behandling var en følge av en 11 dager lang streik som NSF startet i januar. Streiken var rettet mot medlemsbedrifter i NHO Service som tilbyr pleie- og omsorgstjenester. Dette er blant annet sykehjem og sykehoteller. Kjennelsen i Rikslønnsnemnda ble en fullstendig avvisning av kravene fra NSF om at private bedrifter, som leverer tjenester til offentlig sektor, skal følge det offentliges tariffavtaler. Samtlige av Rikslønnsnemndas faste medlemmer, herunder LOs representant, støttet NHO Service sine synspunkter. NSF får dermed samme Hovedavtale og tariffavtale som NHO Service allerede har med Fagforbundet i LO. Som arbeidsgiveransvarlig er det særlig to forhold jeg vil reflektere over etter en slik konflikt og senere nemdbehandling. Det er de tariffrettslige sidene og det er de politiske sidene. I denne saken har det først og fremst handlet om politikk. Vi ble usatt for et politisk angrep med alvorlige påstander om sosial dumping. Det skjedde i en kampanje under overskriften Nei til pirat sektor som til alt overmål hadde en sjørøver med kniv i munnen som bærende element. Det var åpenbart at NSF ønsket private bedrifter dit pepper n gror, at streiken var del av en kampanje for å bli kvitt oss og at påstander om sosial dumping var det viktigste virkemidlet for å nå dette målet. Jeg vil understreke at NSF som organisasjon og norske sykepleiere som yrkesgruppe er meget viktige for samfunnet. Fordi sykepleiere betyr så mye for mennesker i alle livets faser, og fordi organisasjon fremstår med faglig tyngde og lange tradisjoner er NSF en seriøs motpart. Derfor er beskyldningen om sosial dumping meget alvorlig. For NHO Service er det derfor viktig at Rikslønnsnemnda konstaterer at det ikke er grunnlag for NSFs påstand om sosial dumping i våre bedrifter. Nemda skriver følgende i sin kjennelse: Under prosedyren for Rikslønnsnemnda har NSF anført at de vilkår som NHO Service tilbyr representerer sosial dumping med hensyn til lønns- og arbeidsvilkår, en oppfatning som vanskelig lar seg forene med den redegjørelse og de fremlegg over lønnsnivå m.v. som NHO Service har fremlagt. Sitat slutt For veien videre ønsker NHO Service et mer konstruktivt ordskifte med sykepleiernes organisasjoner. Våre medlemsbedrifter opplever god rekruttering, lavere sykefravær og ikke minst fornøyde brukere. Våre bedrifter tilbyr attraktive arbeidsplasser. Hvis våre medlemsbedrifter tvinges til å være nøyaktige kopier av det offentliges egen tjenesteproduksjon, så hindrer man effektivt innovasjon og et større mangfold i tjenestetilbudet. 2 PETTER FURULUND ADM.DIR. I NHO SERVICE
Side 2 Leder Side 3 Innhold Side 4 Kon k urranse for bærek raftig velfe rd Side 6 Fr itt b rukervalg presser seg frem Side 9 INNHOLD Oslo viser vei Side 10 Det kan bli bevegelse Side 11 Store kommuner ledet an Side 12 Moss legger saken død Side 13 Nordkapp sa nei Side 14 Med Iphone som våpen Side 15 Betaling av svensk avgift Side 16 Nytenkende i Lillesand Side 18 Kjell Håkon droppet ut Side 20 Smi mens hjernen er varm Side 21 Ønsker sportsdugnad Side 22 Nye medlemsfordeler Side 23 Petit: Kom nærmere Side 24 Nye medlemmer 3UTGIVER: NHO Service ADRESSE: Pb. 5473 Majorstua, 0305 Oslo Telf. 23 08 86 50 SERVICE nr.2. 2010 OPPLAG: 2.500 REDAKTØR: Baard Fiksdal Forsidefoto: Arnstein Staverløkk Trykk og distribusjon: Akershus Reklame Team Red. avsluttet: 1. juni 2010 www.nhoservice.no 3
Dag Ekelberg Direktør Næringspolitikk NHO Service N O T E R T Konkurranse for bærekraftig velferd 4 - Velferdsstaten fungerer bedre når det finnes private bedrifter som konkurrerer med det offentlige. Ja, en forutsetning for at velferden skal kunne bevares og utvikles er faktisk bedrifter i velferdssektoren som går med økonomisk gevinst. Og det finnes ingen holdbar prinsipiell innvending mot å la gevinsten havne i lommene til privatpersoner. Den største vinneren er uansett alltid den som får et bedre velferdsstilbud. Nei, dette er ikke hentet fra NHOs politiske program. Det er den tidligere svenske finansministeren og sosialdemokraten, Kjell Olof Feldt, som skrev dette (i Dagens Nyheter i 2006). Sitatet viser en befriende pragmatisk og løsningsorientert tilnærming til velferdsstatens utfordringer. Vi har heldigvis også norske politikere som kunne sagt det samme, men det er ingen tvil om at svenskene slår oss når det gjelder pragmatisme for å finne gode løsninger, på tvers av partipolitiske konfliktlinjer. Hos oss ender debatten alt for ofte i en ideologisk skyttergravskrig hvor man oppnår lite annet enn befeste motsetninger. Det sier sitt at 75 svenske kommuner nå vurderer å innføre brukervalg innenfor hjemmebaserte tjenester og at over femti av disse kommunene er styrt av rødgrønne politikere. Det må være erfaringene fra flere år med konkurranseutsetting som gjør at man kan få inntrykk av at svenske politikere har tatt av seg de ideologiske brillene vi er vant til at politikere betrakter verden med. Vi tar gjerne for gitt at man på venstresiden er mer skeptiske til konkurranse og næringsliv enn hva man er i sentrum av politikken, og ihvertfall på høyresiden. Slik er det nok i Folkhemmet også. Men, det er noen grunnleggende forskjeller som burde vekke interesse hos flere norske politikere: Sverige hadde f.eks i mange år en leder i den svenske utgaven av Sykepleierforbundet som var sterk tilhenger av private alternativer og entreprenørskap i helse-og omsorgssektoren. Hun, Eva Fernvall, var sosialdemokrat og brant for at sykepleiere skulle ha flere arbeidsgivere å velge mellom fordi det, logisk nok, ville føre til at de ble verdsatt høyere. Mens svenske sykepleiere ønsker seg flere private alternativer og større mangfold går Norsk Sykepleierforbund i motsatt retning og driver kampanje mot pirat sektor. Den nevntetidligere sosialdemokratiske finansministeren, Kjell Olof Feldt, er også Sveriges fremste talsperson for friskoler skoler som konkurrerer med den offentlige enhetsskolen. For de rødgrønne i Norge var det som kjent en prestisjesak å stoppe utviklingen i retningen av flere friskoler. Den svenske Senterpartiledern og næringsministeren, Maud Olofson, uttalte nylig at det er latterlig at noen reagerer på at private selskaper innen helse og omsorg beregner seg fortjeneste. Hvorfor er det ingen som sier det samme når private selskaper asfalterer veier, spurte hun da den svenske regjeringen gjennomgikk erfaringene med konkurranse og valgfrihet i eldreomsorgen på et seminar 11. mai i år. Olofson mer enn antydet at det kan ha noe med kvinnesyn å gjøre. Kristeligdemokratenes sosialminister, Göran Hegglund var på samme seminar og uttalte at Sverige trenger mer konkurranse fra private for å skape nødvendig innovasjon i offentlig sektor og større valgfrihet. Hegglund er en varm forsvarer av brukervalg i eldreomsorgen. Vi er et stykke unna et lignende pragmatisk syn hos ledende norske politikere fra de svenske politikernes søsterpartier. Hos oss er det tvert om et politisk hovedpoeng for en del å holde private selskaper langt unna den tjenesteproduksjonen som det offentlige har ansvaret for. Dette er vår hovedutfordring i NHO Service. Foreløpig ligger vi etter svenskene, men vi har en klar ambisjon om å innhente forspranget. Vi skal vise at det er privat sektor som gjør velferdsstaten mulig og at det kun er gjennom tettere samarbeid mellom næringsliv og offentlig sektor at vår velferdsmodell er bærekraftig. I Soria Moria II (regjeringserklæringen) kan vi lese at bare robuste offentlige løsninger kan over tid være et alternativ til privatisering av velferden. Det er ikke vanskelig å være enig. Et kjennetegn ved den nordiske modellen er nettopp at vi har tillagt det offentlige ansvaret for tilbudet av velferdstjenester. Alle, uavhengig av lommebokens størrelse, skal ha tilgang på nødvendige og gode velferdstjenester. Men det truer ikke denne velferdsmodellen om man lar profesjonelle tjenesteleverandører stå for selve utførelsen av tjenestene. Istedenfor den ørkesløse debatten om privatisering kontra velferd, bør vi diskutere hvordan private tjenesteleverandører kan bidra til å gjøre vår velferdsmodell bærekraftig også i fremtiden. Privatisering av velferden innebærer at enhver selv må kjøpe seg de velferdstjenester man trenger og har råd til i et privat marked lommeboken er avgjørende. Ingen tar til orde for dette i Norge, ihvertfall ingen av partiene på Stortinget eller noen av arbeidslivets organisasjoner. Det er ikke ønsket om storstilt privatisering som gjør at svenske politikere til venstre for sentrum taler varmt for konkurranse fra private selskaper. Det er neppe heller privatisering av velferden som er målet for Arbeiderpartiordføreren i Kongsvinger. Vi driver ikke kommunal tjenesteproduksjon ut fra prinsipper, men ut fra hva som gagner innbyggerne våre, sa Arve Bones til bladet
FOTO: ATTENDO CARE Fontene (13. november i fjor) i en artikkel om kommunens økte innkjøp fra private tjenesteleverandører. Ordføreren har rett. Velgere flest har ikke en ideologisk tilnærming til velferdstjenestene det handler i praksis om det du trenger når du trenger det, og i liten grad om hvem som faktisk leverer tjenesten. Konkurranse fra profesjonelle private aktører kan bidra til nye måter å gjøre ting på kort sagt den nødvendige tjenesteinnovasjonen mange politikere bruker mye tid på å snakke om. Nær sagt alle politikere snakker om behovet for innovasjon og modernisering (eller fornying), men innovasjon krever et klima som fremmer og ikke svekker konkurranse. Hvis man i tillegg gir brukerne reell valgfrihet mellom ulike kvalitetssikrede alternativer som alle har rett til så blir vår velferdsmodell bedre i stand til å møte individuelle behov og ønsker. Folks forventninger om økt valgfrihet er neppe noe som vil avta med årene, for å si det forsiktig. Valgfrihet fordrer noe å velge mellom. Det er en banal sannhet som dessverre ikke er like opplagt for alle. Det er dokumentert gang på gang at konkurranse frigjør ressurser i kommunene ressurser som kan brukes til bedre tjenester for flere. Men, fakta er ikke nok. Konkurranseutsetting er åpenbart ikke lystbetont. Motkreftene er raske med beskyldninger om rasering av velferden eller enda verre, at man forsøker å innføre amerikanske tilstander. Derfor er også omfanget av konkurranseutsetting så lite i Norge, sammenlignet med våre naboland. Erfaring viser at det er langt fra motstandernes retorikk til realitetene i kommunene som har erfaring med privat tjenesteproduksjon. Partiene har nå startet programprosessene foran neste års kommunevalg. Partiorganisasjonene har startet skoleringen av fremtidige lokalpolitikere. NHO Service skal bidra aktivt for å øke politikernes kunnskaper om tjenestesektorens betydning og gevinstene ved private alternativer. Vi lager skoleringsmateriell og skal møte politikere i hele landet. Målet er å gjøre politikerne trygge på argumentene og gi dem større innsikt i våre bedrifters utfordringer. Vi skal avlive mytene og møte motstandernes argumenter med fakta og de gode historiene fra virkeligheten om hva privat sektor bidrar med i det offentliges tjeneste. Vårt mål er at færre norske politikere går på ideologisk autopilot. Det er selvsagt ikke til å holde ut i lengden at vi skal være dårligere til å reformere velferden enn svenskene. 5
TEMA: Konkurranseutsetting Fritt brukervalg presser se Men fortsatt styres kommuneøkonomien av foreldet ideologi Tekst: Kjell Thompson Foto: Arnstein Staverløkk Ideologien styrer økonomien i norske kommuner, også i de fattige. Rødgrønne signaler og Fagforbundets illsinte protester har klart å stoppe de fleste kreative tanker om å slippe konkurransen løs på kommunale tjenester bortsett fra veivedlikehold og barnehager. Selv ikke renhold settes i særlig grad ut på anbud blant private bedrifter. På omsorgssektoren har stillheten senket seg over gamlelandet og innslaget av privatdrevne sykehjem er det samme 2,8 prosent. Unntaket er Oslo, hvor ting skjer. Men det kan spores en ny og interessant trend: Friere brukervalg. Tallene er små, men tendensen er klar. I 2004 hadde 8,5 prosent av norske kommuner en eller annen form for fritt brukervalg innenfor områder som grunnskole, barnehager og pleie og bistand i hjemmet. I 2008 var andelen steget til 22 prosent, ifølge en undersøkelse fra NIBR, Norsk institutt for by- og regionforskning. I dag ville en tilsvarende undersøkelse ha vist høyere tall, blant annet fordi store byer som Oslo, Bergen og Stavanger utvider tilbudet om fritt brukervalg for hjemmetjenester og hjemmesykepleie. Oslo er foregangskommunen. Dette er en tendens som vil tvinge seg frem. Det mener både KS, Kommunenes Sentralforbund, NIBR og professor Jørn Rattsø, en av våre fremste eksperter på kommuneøkonomi. Hvorfor? Fordi folk ikke lenger aksepterer å bli pådyttet én bestemt løsning, de vil velge selv. Det er dessuten en grense for hvor lenge vi kan skyve foran oss gamle strukturer og ineffektivt byråkrati, mener Rattsø. Se egne undersaker. 6 Når det gjelder konkurranseutsetting lever derimot dogmatikken i beste velgående. Da Moss skulle konkurranseutsette renholdet satte Fagforbundet seg imot og stoppet prosessen. Tilsvarende skjedde i Nordkapp, til tross for at kommunen var helt på felgen økonomisk. Da spørsmålet om fortsatt konkurranseutsetting av Boganes sykehjem - det eneste av Stavangers privatdrevne sykehjem skulle behandles, kom de røde fanene opp igjen. Men de borgerlige partier seiret og konkurranseutsetting av Boganes opprettholdes.
g frem Privat konkurranse om kommunale tjenester står lavt i kurs i Norge. La oss se hva som er situasjonen. Oversikten som følger er utarbeidet av faktaansvarlig Lasse Tenden i NHO Service: Renhold I offentlig sektor det vil si staten, fylkeskommunene og landets 430 kommuner - er bare 12 prosent av renholdet gjenstand for konkurranse. Der har nivået ligget de senere år. Staten og fylkeskommunene er mer tilbøyelig til å konkurranseutsette renhold enn kommunene, men i areal er det kommunene som betyr mest. Ca 70 prosent av offentlig gulvareal er kommunalt. Private bedrifter tenker annerledes. I privat sektor blir ca 80 prosent av renholdet satt bort til profesjonelle renholdsfirmaer. Helse og omsorg Dette er en omfattende sektor som kan deles i sykehjemsdrift, heldøgns omsorgsbolig, praktisk bistand og hjemmesykepleie. Sykehjem: Driften av norske sykehjem er i det alt vesentlige kommunal. De store private tilbyderne på dette område i hovedsak Norlandia Care, Aleris Omsorg, Attendo Care og Carema Omsorg står for 2,8 prosent av sykehjemsdriften, mens frivillige organisasjoner dekker 4,5 prosent. Resten rundt 93 prosent av alle sykehjem drives av kommunene selv. I alt er det 1050 kommunale sykehjem i Norge. I tillegg kommer rundt 10 mindre, familiedrevne sykehjem. Av de 1050 kommunale sykehjemmene blir 19 drevet av private omsorgsfirmaer, men bare i underkant av 10 kommuner kjøper slike tjenester av private driftsselskaper. Det kan heller ikke spores noen vekst i markedet for de private, men muligens kan en endring være på vei. For eksempel har Oslo kommune planer om å konkurranseutsette driften av fire nye sykehjem. Heldøgns omsorgsboliger: I alt finnes det 22.000 boenheter med tilsyn hele døgnet, ofte samlet i større komplekser. Praktisk talt alle drives av kommunene. Ifølge NHO Service blir bare 0,1 prosent drevet av private. Praktisk bistand: Denne tjenesten gjelder hjelp til renhold, innkjøp og andre praktiske gjøremål og må ikke forveksles med hjemmesykepleie eller såkalt BPA brukerstyrt personlig assistanse. I alt 102.000 personer mottar praktisk bistand. Også her er den private bistanden minimal ca 3 prosent og gjelder i stor grad Oslo, der 22 prosent av brukerne har valgt privat leverandør. Også Stavanger og Bergen har fritt brukervalg for hjemmetjenester. Hjemmesykepleie: 58.000 personer mottar hjemmesykepleie. Også her er den private andelen mikroskopisk 0,2 prosent, og gjelder stort sett bydelen Vestre Aker i Oslo og Bergen kommune, som i fjor vedtok å innføre fritt brukervalg også for hjemmesykepleie fra 2010. Oslo har vedtatt å innføre fritt brukervalg også for hjemmesykepleie fra april 2011. BPA: Også BPA brukerstyrt personlig assistanse til funksjonshemmede er dominert av kommunal drift, ca 74 prosent, mens den private stiftelsen ULOBA har en markedsandel på ca. 24 prosent. Private leverandører har en andel på ca. 2 prosent. Ikke medisinske tjenester: På sykehusene står såkalte ikke medisinske tjenester for fra 6 til 12 prosent av driftskostnadene. Det gjelder renhold, kantinedrift, vakttjenester og lignende. Med et samlet driftsbudsjett på ca 100 milliarder kroner i året, tilsvarer dette et marked på mellom seks og 12 milliarder kroner i året, hvor ca én prosent er overlatt til private firmaer. Ambulansetjeneste: De totale kostnadene til ambulansetjenester i Norge er beregnet til 2,9 milliarder kroner. I 2008 kjørte alle norsk ambulanser til sammen 28,8 millioner km. Av dette kjørte private ambulanser 6,9 millioner km eller 24 %. Beregninger viser at omsetningen i de private ambulanseforetakene var på 453 millioner kroner tilsvarende 17 % av kostnadene til ambulansedrift. Men også ambulansetjenester er politikk. Nå har regjeringen instruert helseforetakene om å ta tilbake syketransporten. Det har for eksempel gitt seg utslag i at Helse Innlandet i forhold til dagens løsning med eksterne leverandører må investere 50 millioner kroner i materiell og selv påta seg økte driftskostnader på 30 millioner kroner årlig. Fangetransport: For å avlaste politiet ble det i 2003 satt i gang et prøveprosjekt der fangetransport i Telemark, Vestfold og nedre Buskerud ble overlatt til daværende Hafslund Sikkerhet. 20-25 håndplukkede vektere sto for jobben. Ifølge en evalueringsrapport fra Det Norske Veritas var prosjektet meget vellykket. Alle var fornøyd, men da den rødgrønne regjeringen tiltrådte i 2005 ble prosjektet umiddelbart stoppet. 7
TEMA: Konkurranseutsetting I Norge er konkurranseutsetting politikk med ganske harde fronter. I våre naboland Sverige og Danmark er holdningen mer pragmatisk. I Sverige er for eksempel innslaget av private tjenester innen eldreomsorg rundt 20 prosent, totalt sett. Og andelen er økende. Innenfor renhold er andelen langt høyere. Hva kan kommunene spare på å bruke private firmaer? La oss ta et lite regneeksempel. Eksempelet er hentet fra beregninger NHO Service har utført for en mellomstor norsk kommune med 20.000 innbyggere. Kommunen har 160 sykehjemsplasser, 36 heldøgns omsorgsboliger, 402 mottagere av praktisk bistand og ca. 60.000 kvm. kommunale bygg som rengjøres. Tabellen blir da som følger: Konkurranseutsetting av kommunale tjeneste til private bedrifter i Norge: Renhold...12,0 % Drift av sykehjem...2,8 % Drift av heldøgns omsorgsboliger... 0,1 % Praktisk bistand...3,0 % Hjemmesykepleie... 0,2 % Ikke medisinske tjenester på sykehus og sykehjem...1,0 % Ambulansetjeneste...24,0 % Fangetransport...0,0 % Dagens kostnad Kostnad tjenestekjøp Differanse 160 sykehjemsplasser 118.880.000 kr 100.800.000 kr 18.080.000 kr 402 mottakere praktisk bistand 15.195.600 kr 13.507.200 kr 1.688.400 kr 36 omsorgsboliger 13.37.000 kr 11.367.900 kr 2.006.100 kr 60.000 kvm renhold 15.862.000 kr 13.500.000 kr 2.362.000 kr Samlet ressursfrigjøring: Adm. kostnader tilsvarende 1,5% av kontraktsmassen Netto ressursfrigjøring 24.136.500 kr 2.087.627 kr 22.048.874 kr Tilsvarer Brukt til drift av nye sykehjemsplasser: Eller nye mottagere praktisk bistand Eller drift av nye omsorgsboliger: 35 plasser 656 personer 70 plasser Hvor mye kjøper kommunene? En rapport fra NIBR, Norsk institutt for by- og regionforskning, om Kommunal organisering 2008 viser i hvilken grad norske kommuner konkurranseutsetter kommunale tjenester. Her fremgår det for eksempel at en tredjedel av kommunene ivaretar deler av barnehagetilbudet gjennom kjøp fra private. 81 prosent kjøper private snørydding og veivedlikehold fra private, mens andelen er ensifret når det gjelder omsorgstjenester. 81 PROSENT KJØPER SNØRYDDING Andelen norske kommuners kjøp av ulike tjenster fra private firmaer i 2008. Tallene gjelder prosent av kommuner. Barnehage...34,7 prosent Grunnskole...6,9 prosent Hjemmebaserte omsorgstjenester... 5,6 prosent Institusjonsbaserte omsorgstjenester...11,6 prosent Renovasjon...16,3 prosent Vannforsyning...8,8 prosent Drift av kino/kulturhus...9,6 prosent Vedlikehold/snørydding...81,4 prosent Drift og vedlikehold av anlegg...25,2 prosent Drift og vedlikehold av bygninger...27,0 prosent Revisjon... 7,6 prosent IT-oppgaver...21,5 prosent Renhold...12,9 prosent Kantinedrift...12.1 prosent 8
Oslo viser vei Stemningen er ikke like sur overalt. Oslo er den kommunen i landet som er kommet lengst når det gjelder konkurranseutsetting og fritt brukervalg. Av Oslos 49 sykehjem er åtte drevet av private omsorgsfirmaer. To nye sykehjem skal konkurranseutsettes i år og to til neste år. De privatdrevne sykehjemmene oppnår høy score både i brukerundersøkelser og kvalitetsvurderinger. - Vi får god kvalitet til lavere pris, sier byråd for helse og eldreomsorg Sylvi Listhaug (FrP), og illustrerer dette med følgende tall: 619.000 kroner årlig er prisen på en gjennomsnittlig sykehjemsplass, for både kommunale, ideelle og private sykehjem. På et kommunalt drevet sykehjem er prisen 629.000 kroner, mens prisen på et privat drevet sykehjem er 567.000 kroner årlig. Ved de fem siste reforhandlingene med de kommersielle omsorgsbedriftene sparte kommunen 33 millioner kroner årlig. Dette er penger som sykehjemssektoren beholder. Hittil har kontraktstiden vært satt til fire år, men den skal nå økes til seks år. I vurderingen av kvalitet og pris har kommunen i de to siste konkurransene vektet kvalitet til 70 prosent og pris til 30 prosent. Oslo kommune har også hatt en konkurranse der man kun konkurrerte på kvalitet med en forhåndsbestemt pris. Oslo er også den kommunen som er kommet lengst i å innføre fritt brukervalg av hjemmehjelptjenester. Det ble innført i samtlige 15 bydeler i 2006 og har resultert i at 21,8 prosent har valgt private firmaer til praktisk bistand. Nå står hjemmesykepleien for tur. Etter et prøveprosjekt i bydelen Vestre Aker, der 11,4 prosent har valgt private firmaer, skal ordningen utvides til å gjelde alle bydeler fra april 2011. Det frie brukervalget vil dermed omfatte i alt 17.000 brukere av praktisk bistand og hjemmesykepleie i hovedstaden. En brukerundersøkelse i 2009 viser at 88 prosent av brukerne er fornøyd og de som har privat hjemmehjelp er mest fornøyd. Ordningen er slik at en bruker først får tilbud om praktisk bistand eller hjemmesykepleie fra kommunen. Ønsker man å bytte til en kommersiell leverandør må man selv gi beskjed. Poenget er at man selv fritt kan velge hvem som skal hjelpe i hjemmet, og man kan bytte hvis man ikke er fornøyd, sier Sylvi Listhaug. 9
TEMA: Konkurranseutsetting - Det kan bli bevegelse Også en av landets beste kjennere av norske kommuner, professor Jørn Rattsø ved NTNU føler seg overbevist om at friere brukervalg vil tvinge seg frem. POFESSOR JØRN RATTSØ Mange kommuner arbeider med valgfrihet i eldreomsorgen, etter hvert også i skolen. Folk finner seg ikke i å bli pådyttet en bestemt løsning, de vil velge selv, sier professor Jørn Rattsø. Når det gjelder konkurranseutsetting er det langt vanskeligere. Ideologiske fronter og interesser står steilt mot hverandre og i den offentlige debatt er det ikke lett å komme frem med balanserte synspunkter. Konkurranseutsetting representerer en mulighet for bedre og billigere tjenester, men virker ikke i alle situasjoner. Vi trenger nøktern diskusjon om betingelsene for vellykket konkurranseutsetting. Istedenfor har vi fått retorikk av typen Nei til bestemor på anbud. Mangelen på konkurranseutsetting henger nok også sammen med manglende press for omstilling og fornyelse. Oljepengene gir gode vilkår for en ideologi som går ut på at ingenting skal forandres. Hva vil skje ved et eventuelt regjeringsskifte i 2013? Siden konkurranseutsetting er så ideologisk betent, vil et ideologisk skifte kunne bety mye. Det er dessuten en grense for hvor lenge vi kan skyve foran oss gamle strukturer og ineffektivt byråkrati. Jeg tror vi vil se økende press for forandringer uansett valgresultat, sier Rattsø. Rabalder i Stavanger 10 I Stavanger ble det nylig politisk rabalder da spørsmålet om fortsatt konkurranseutsetting av Boganes sykehjem, som drives av Norlandia, ble behandlet i formannskapet. Boganes et ett av 20 alders- og sykehjem i den borgerlig styrte kommunen, og det eneste hvor driften er overlatt til et privat selskap. Avtaleperioden med Norlandia utløper ved årsskiftet. I formannskapet ble fortsatt konkurranseutsetting vedtatt med 13 mot seks stammer og saken ble deretter avvist som ankesak av bystyret. Behandlingen fulgte de klassiske skillelinjer: Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre stemte i formannskapet for konkurranseutsetting, mens Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og en uavhengig stemte mot. Fagforbundets tillitsvalgte møtte opp i bystyret og demonstrerte med røde faner. En av dem som engasjerte seg sterkt i saken var leder for kommunalstyret for levekår, Venstres Per A. Thorbjørnsen. Han reagerte på at rådmannen brukte negativ kritikk mot Norlandia som argument for å gå i mot konkurranseutsetting på generelt grunnlag. Dessuten ga en evalueringsrapport Boganes god attest, ikke minst med hensyn til beboertrivsel, en lindrende enhet av høy standard og en forbilledlig legetjeneste. - Ved neste anbudsrunde skal vi skjerpe kravene til kvalitet. De gamle syke skal ha det godt, det er kvaliteten som teller ikke hvem som driver. Dessuten trenger vi et korrektiv til de kommunalt drevne sykehjemmene, sier Per A. Thorbjørnsen.
Store kommuner leder an At store kommuner som Oslo, Bergen og Stavanger innfører fritt brukervalg understreker en trend som begynner å bli tydelig: Folk vil ha mer enn ett tilbud, de vil velge selv. I neste omgang kan tendensen også få betydning for konkurranseutsetting. NIBR-rapporten Kommunal organisering 2008 viser at det i løpet av fire år har skjedd henimot en tredobling i antall kommuner som har innført friere brukervalg, slik det fremgår av tabellen. Dette er en tendens som vil tvinge seg frem, sier utredningsdirektør Kjell-Torgeir Skjetne i KS. Vi vil se større fleksibilitet og større mangfold i tilbudet av hjemmebaserte tjenester, der innbyggerne selv kan velge mellom kommunale eller private tjenester, om de skal være helt eller delvis betalt av kommunen og hvor mye man eventuelt er villig til å betale selv. Forskningsleder Trine Myrvold i NIBR tolker tallene på samme måte. Dette er en interessant tendens til at kommunene tar hensyn til den enkeltes ønsker, og legger større vekt på myndiggjøring av brukerne, sier Myrvold. -Ikke likt overalt Sigrun Vågeng, ny administrerende direktør i Kommunenes Sentralforbund, sier at KS verken er for eller i mot konkurranseutsetting. Det må kommunene bestemme selv og finne de løsninger som er best lokalt. Noen steder er det mye geografi og lite folk, andre steder er det omvendt. Det betyr ikke at tilbudene skal være like til alle, men de skal være basert på likeverd. Kommuneøkonomien utsettes for stadig større press. Derfor blir der nødvendig å se seg om etter nye løsninger, der man blant annet spør seg hvilke tjenester kommunen skal levere og betale og hva den enkelte borger må kjøpe selv. Velferd er et offentlig ansvar - Grensene vil bli mer flytende og variere fra sted til sted. Vår tankegang er basert på at velferd er noe de offentlige skal levere og at alle skal ha de samme tilbud. Bare det å tenke seg større fleksibilitet kan ta litt tid, men det er i denne retning utviklingen går. Det kan bli en interessant tid for de Antall kommuner som har innført fritt brukervalg, samlet og fordelt på oppgaver i 2004 og 2008. Kilde: NIBR 2004 2008 Prosent som innførte friere brukervalg på tvers av oppgaver 8,8 prosent 22,2 prosent 28 kommuner 70 kommuner Antall kommuner innført innenfor Grunnskole 8 kommuner 22 kommuner Barnehager 23 58 Aktivitetstilbud for barn og unge 2 9 Institusjonsbasert pleie og omsorg 2 6 Pleie og bistand i hjemmet 10 14 velferdstilbydere kommunale eller private som vet å utnytte de mulighetene denne fleksibiliteten gir, sier Sigrun Vågeng. I Sverige har medlemmene av Vårdförbundet tilsvarende Norsk Sykepleierforbund selv grepet mulighetene som åpner seg på det frie marked. Henimot 200 av medlemmene har startet egne foretak og tilbyr sine tjenester som sykepleiere, radiografer, jordmødre og bioingeniører. Ca 150 foretak er registrert - og medlemmene oppfordres av sin fagforening til selv å bli næringsdrivende. Kanskje vil man se en tilsvarende utvikling i Norge hvis fritt brukervalg griper om seg. SIGRUN VÅGENG 11
TEMA: Konkurranseutsetting Moss legger saken død Når spørsmålet om konkurranseutsetting melder seg følger prosessen gjerne et tradisjonelt mønster. Fagforbundets folk sier nei og de sosialistiske partier følger etter. Typisk var det dette som nylig skjedde i Moss. Moss kommune står overfor store økonomiske utfordringer og må spare i alt 120 millioner kroner. Blant en rekke tiltak som rasjonalisering, redusert overtidsbruk, ansettelsesstopp, omplassering, har rådmannen foreslått at man også bør se nærmere på konkurranseutsetting. Men tanken er blankt avvist av Arbeiderpartiet, SV, Rødt og en uavhengig som utgjør det politiske flertall i byen. Det skjedde etter at de tillitsvalgte i kommunen truet med å trekke seg fra samarbeidet i omstillingsutvalget. I perioden 1993-2003 hadde Moss borgerlig flertall og en rekke virksomheter ble konkurranseutsatt, blant annet to sykehjem og hjemmebaserte tjenester. Ved et av sykehjemmene ble driften overlatt til privat firma med godt resultat. Evalueringsrapporten var meget positiv. Men ved det politiske skiftet i 2007 ble driften tatt tilbake til kommunen. Tage Pettersen (H), som er medlem av utvalget, regner ikke med at konkurranseutsetting blir noe aktuelt tema i forbindelse med omstillingen, til tross for at beregninger viser at det er mulig å spare flere millioner kroner. Saken er lagt død i Moss. Kommunal sikkerhet er et privat marked Sikkerhet i kommunene er i prinsippet hundre prosent overlatt til de private vaktselskapene. Her er det derfor ikke tale om konkurranseutsetting, men konkurranse selskapene i mellom. Typiske områder for kommunal sikkerhet er installasjon av alarm, kamera, adgangskontroll, lås- og verdisikring og stasjonær vakttjeneste. Det kommunale marked er som et hvilket som helst marked, men det statlige marked er begrenset på grunn av momsreglene. I kommunene har vaktselskapene momskompensasjon, men ikke for statlige oppdrag. Det er for eksempel umulig å konkurrere med sykehusenes egne vaktavdelinger med en ulempe på 25 prosent, sier direktør Heine Wang i Vakt Service AS. 12
Nordkapp sa nei Konkurranseutsetting av renhold står i stampe. Ifølge NIBRundersøkelsen Kommunal organisering 2008 kjøpte 12,2 prosent av kommunene renholdstjenester fra private firmaer i 2004. Fire år senere har andelen krøpet oppover med syv desimaler til 12,9. I flere tilfeller går hensynet til de kommunalt ansatte renholderne foran hensynet til kommunens økonomi, slik som for eksempel i Nordkapp kommune. Beregninger viste at kommunen kunne spare 1,5 millioner kroner og da saken ble behandlet i formannskapet sto Høyre og Arbeiderpartiet sammen om konkurranseutsetting. Men før saken kom opp i kommunestyret hadde Arbeiderpartiet hatt medlemsmøte som bandt kommunestyregruppen til et annet syn. Dermed gikk Ap sammen med SV og Høyre ble stående igjen som taper. - Det er forferdelig at en fattig kommune som på det tidspunkt var delvis administrert av fylkesmannen, skal si nei til å spare 1,5millioner kroner, sier Høyres gruppeleder Bjørn Ronald Olsen. I mellomtiden har kommunen på grunn av negativ befolkningsutvikling fått et tilskudd på 10 millioner kroner i statlige midler, så nå blir det vel helt umulig å ta saken opp igjen. Man blir ganske frustrert, men jeg vil likevel prøve ved neste korsvei, sier Olsen. 13
Med Iphone som våpen Blant de mer kreative bedrifter i NHO Service er Adecco som har skapt Norges første jobbapplikasjon for iphone og ipod touch. Tekst og foto: Baard Fiksdal Adecco er Norges største bemanningsselskap med over 8.000 medarbeidere. Adecco er først i Norge med å utvikle Job Finder for iphone og ipod touch. Dette er en applikasjon som gjør at du enkelt kan navigere og søke på heltids- eller deltidsstillinger og feriejobber. Du kan spesifisere hvilken bransje du ønsker å jobbe innen, eller foreta fritekst søk. Job Finder har en innebygd GPS som finner stillinger der du befinner deg, eller du kan velge å legge inn din adresse og da finner applikasjonen stillinger i nærheten av der du bor. Applikasjonen inneholder også en jobbsøkerguide. Her får du tips om hvordan skrive en god CV, tips til jobbsøknaden eller hvordan gjøre et godt jobbintervju. Ungdomssatsing -Ledige stillinger dukker opp som figurer på et kart, og ved å klikke på dem får du alle viktige opplysninger om den ledige jobben, sier konsernsjef Anders Øwre-Johnsen som tok initiativ til satsingen i Adecco. Job Finder er utviklet spesielt med tanke på unge arbeidssøkere. - Generasjonen som har vokst opp med dataspill og internett stiller helt andre krav enn arbeidssøkere tradisjonelt har gjort. De er teknologivante og vil at ting skal skje fort. Og med JobFinder går det lynraskt, sier Adecco-sjefen. Adecco formidler mer enn 100.000 jobber hvert år, og iphone-brukere kan benytte Job Finder til å søke blant alle disse. Ny optimisme i vanskelig marked Folk er mindre redde for å bytte jobb. Mobiliteten i arbeidsmarkedet er økende. Det er et tegn til optimisme i et vanskelig marked, viser nye tall fra NHO Service. 10.000 brukere Job Finder ble lansert i desember i fjor. Etter et halvt år har nær 10.000 personer tatt applikasjonen i bruk. - Kundene elsker Job Finder,.Vi merker en tydelig markedsmessig gevinst av satsingen, sier prosjektleder Silje Valseth i Adecco. Strategien er å utnytte bølgen av entusiasme for Iphone og ipod som produkter. Applikasjonen markedsføres først og fremst ved hjelp av Facebook, YouTube og andre sosiale medier. I start- 14 - I krisetider vil mange være redd for å bytte jobb. Det er derfor et godt tegn at det er blitt lettere å rekruttere og at folk er mer villig til å flytte på seg, sier Even Hagelien, fagsjef for bemanningsbransjen i NHO Service. Han viser til at mens rekrutteringen til faste stillinger falt kraftig i 2009 har trenden nå snudd og pilene peker motsatt vei. Økningen er på 13,5 prosent i første kvartal sammenlignet med samme periode i fjor. Siden forrige kvartal er rekrutteringsveksten på hele 18 prosent. Falt 4,4 prosent Arbeidstakerne er mer optimistiske enn arbeidsgiverne, skal vi tro tendensen i statistikken fra NHO Service. For selv om viljen til å flytte på seg øker er det ikke tilsvarende vekst i etterspørselen etter personell. Arbeidsledigheten ligger fremdeles ganske stabilt og norsk økonomi er i en usikker fase. Mot slutten av fjoråret så det ut som om bunnen var nådd for bemanningsbransjen. Men markedet fortsatte å falle i de første månedene av 2010. Nedgangen er 4,4 prosent i 1. kvartal sammenlignet med samme periode i fjor. Antall omsatte timer i bransjen er på det laveste nivået siden 1. kvartal 2006. Man ser at de kortsiktige resultatene av regjeringens krisepakker avtok da igangsatte prosjekter var ferdige i 2009. Regionale forskjeller Statistikken fra NHO Service viser regionale forskjeller. Fylker som Nordland, Sør- Trøndelag, Buskerud, Østfold og Møre- og Romsdal opplevde vekst i 1. kvartal sammenliknet med samme tid i fjor. Resten av landet opplevde nedgang. I de store markedene er det til dels kraftig nedgang. Eksempler er Hordaland (-14%) og Rogaland (-8%).
Betaling av svensk arbeidsgiveravgift Bemanningsbedrifter har i enkelte situasjoner plikt til å betale arbeidsgiveravgift til Sverige i stedet for Norge. Flere bedrifter mottar i disse dager krav fra svenske myndigheter om betaling. Det er viktig at NHO Service holdes orientert om kravene! For personer som arbeider i Norge, er hovedregelen at de er medlem i det norske trygdesystemet og at det derfor skal betales norsk arbeidsgiveravgift og trygdeavgift. Dette gjelder uten hensyn til statsborgerskap eller bosted, jf. Folketrygdloven 23-2. fasen var det hundre medarbeider i Adecco som var markedsførte Job Finder på sine profiler på Facebook og Twitter. 200.000 kr Dermed ble vi blant de 25 mest populære applikasjonene de første ukene etter lanseringen i desember 2009. Det bidro til hypen. Dette var vårt første forsøk på å utnytte mulighetene som ligger i sosial medier, sier SiljeValseth. Erfaringene er så gode at Adecco nå satser aktivt på sosiale medier. Job Finder har - Forklaringen på denne statistikken kan være at Vestlandet ble noe senere truffet av krisen enn resten av landet, sier Hagelien. Varehandel øker Sterkest vekst viser varehandel som er opp 24 prosent hva gjelder bruk av bemanningsbransjens tjenester. Hoteller, restauranter og kantiner økte 11 prosent. Lager, logistikk og transport økte 2 prosent i 1. Kvartal. Etterspørselen etter høyere kvalifisert teknisk personell sank hele 26 prosent. Også tradisjonelt sterke bransjeområder som kontor, administrasjon, økonomi og IT har store utfordringer. skapt økt trafikk på Adeccos nettsted. Applikasjonen er laget av firmaet ShortCut. Adecco har brukt under 200.000 kroner på prosjektering, utvikling og lansering av Job Finder. Det er utviklet lignende applikasjoner i Belgia, Tyskland og Italia, mens Nederland og Sverige nå står for tur. Konkurrenten Manpower har utviklet sin jobbsøkerfunksjon for iphone og ipod touch og utviklingen følges med interesse av bransjen. - På basis av 1. kvartalstallene kan vi si at bransjen fremdeles er preget av krisen, og at den stabilisering som nå skjer er på et noe lavere nivå en vi hadde håpet, sier Hagelien. Forverret Vanskelige tider ble nylig forverret av en streik i byggebransjen og vulkanutbruddet på Island, som har og vil ha negative effekt på markedet. - Vi har liten tro på at det vil komme særlig vekst fram til sommeren, men vi håper at utviklingen i siste halvår blir så positiv at året under ett blir noe bedre enn 2009, slutter Hagelien. I Skatteetatens Lignings-ABC 2008/09 står det imidlertid at en arbeidstaker som vanligvis utfører lønnet arbeid i to eller flere EØS-land, skal være omfattet av trygdelovgivningen i sitt bostedsland dersom han utfører deler av sitt arbeid i bostedslandet, eller han har flere arbeidsgivere som er hjemmehørende i forskjellige EØS-land, jf. artikkel 14 nr.2 bokstav b (i) i Rådsforordning(EØF) nr.1408/71. Dette betyr at en person som er bosatt i et EU/EØS-land, for eksempel Sverige, og som vanligvis har pensjonsgivende inntekt fra både Sverige og annen EU/EØS stat, for eksempel Norge, skal være medlem i bostedslandets trygdesystem. Den norske arbeidsgiveren skal etter dette eksempelet da betale arbeidsgiveravgift til Sverige, etter de regler som gjelder der. I Sverige er det, i motsetning til i Norge, arbeidsgiveren som betaler trygdeavgift som en del av arbeidsgiveravgiften. Svensk arbeidsgiveravgift er betydelig høyere enn den norske.rådsforordning(eøf) nr 1408/71 ble gjort til norsk rett første gang ved forskrift 4. desember 1992 nr 914 om inkorporasjon av trygde-forordningeneieøs-avtalen. Denne forskriften er endret flere ganger, sist ved forskrift av 30.06.2006 nr 731. En person anses bosatt i Norge når hun/han har bostedsadresse i her, og oppholdet er ment å vare eller har vart i mer enn 12 måneder, jf. folketrygdloven 2-1. For at en norsk arbeidsgiver som plikter å betale arbeidsgiveravgift etter et annet EU/EØS-lands regler skal slippe å også måtte svare arbeidsgiveravgift til landet hvor arbeidet utføres, må den ansatte dokumentere sin trygdetilknytning med blankett E101, som utstedes av hjemlandets trygdemyndigheter. For å sikre økonomisk forutberegnelighet bør blankett E101 innhentes av arbeidstakeren og fremlegges for arbeidsgiveren før arbeidsoppdragets start. Det er i Sverige mulig å innhente E101 opp til 5 år etter at arbeidsforholdet opphørte. I en slik situasjon vil norsk arbeidsgiver motta krav med tilbakevirkende kraft. - Vi ser at dette skaper store utfordringer for våre medlemmer. Det vurderes oppfølgning overfor svenske myndigheter. På denne bakgrunn bes det om at bedrifter som nå mottar krav fra Sverige om innbetaling av arbeidsgiveravgift melder fra til oss om dette, sier fagsjef Even Hagelien. even.hagelien@nhoservice.no 15
FYSIOTERAPEUT OLE PETTER RAMFJORD MARIA ÅS OG ØVRIGE ANSATTE EIER OG DRIVER EN LITEN UTSTYRSBUTIKK BEDRIFTSSYKEPLEIER INGEBORG BLEKASTAD INTERVJU MED NRK 16 DAGLIG LEDER ÅSMUND NYHUS
Spennende mye kreativitet ligger bak Helsehuset Salis som nylig åpnet dørene for første gang i Lillesand. ØRLANDET Nytenkende i Lillesand Tekst og foto: Baard Fiksdal Bak Helsehuset Salis står Agder HMS som er medlem av NHO Service. Dette er en bedriftshelsetjeneste som bistår 85 virksomheter med 5.000 ansatte. Agder HMS har utvidet fra 3 til 13 medarbeidere på få år, hatt en årlig vekst på over 20 prosent og realiserer nå en drøm om å skape noe helt nytt. 70 prosent av markedet ligger i Aust Agder, mens resten er oppdrag som kommer gjennom et samarbeidende nettverk av bedriftshelsetjenester over hele landet. Lønnsomhet Lønnsomheten blir styrket av at Helsehuset Salis og leverandører er hverandres kunder. Det betyr at for å få lov til å levere for eksempel renhold, treningsutstyr eller møbler, så må du benytte Helsehuset Salis som bedriftshelsetjeneste. Denne modellen, der bedrifter på Sørlandet støtter hverandre, er et av flere gode råd og muligheter som vi har fått gjennom NHO-systemet, sier daglig leder Åsmund Nyhus. Faglig bredde Det gamle posthuset i Lillesand er pusset opp og forvandlet til Helsehuset Salis. Her er et lavterskeltilbud til kommuner og bedrifter. Det er et faglig bredt sammensatt behandlingsapparat. Her møter du lege, psykolog, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, yrkeshygieniker og rådgiver i arbeidsrett. Her kan du også få hjelp til å rydde opp i privatøkonomien, gå i familieterapi og mye mere. Aktivitetssenter Helsehuset Salis er dessuten et fysikalsks institutt, og et trenings- og aktivitetssenter på 200 kvm. Tilbudet er alt fra spinning til avspenning og autogen trening. Det blir også lek for barn med vektproblemer, jazzballett, hip-hop og breakdans for ungdom. For voksne blir det dansekurs, swing og folkedans, samt seniordans. For de eldste blir det også kurs i ballanse- og fallteknikk. Det gjelder å falle riktig så skadene blir mindre når uhellet er ute. Helsehuset Salis vil også lage et showrom som demonstrer møbler og kontorutstyr som reduserer faren for å jobbe på seg helseplager. Her er dessuten en utstyrsbutikk eid av de ansatte som selger joggesko, strikk, baller, ballanseputer og andre hjelpemidler. Facebook Smittende entusiasme, mye kunst på veggene, ramsalt lokal identitet og historie, måken Sally og markedsføring på Facebook er blant ingrediensene som skal bidra til suksess. Stolt kunne Åsmund Nyhus holde tale da Helsehuset Salis åpnet dørene i april med ordfører og andre prominente gjester til stede. - Vi bør skille mellom helseplager og sykdomsplager. Dersom du er syk og har sykdomsplager da går du til legen for å få behandling. Dersom du har helseplager, da går du til arbeidsgiver og anmoder om tilrettelegging på arbeidsplassen. Dersom tilrettelegging ikke gir ønsket gevinst i løpet av rimelig kort tid, kan arbeidsgiver henvise til Helsehuset Salis, sa Nyhus. Han ga noen eksempler på utfordringer som næringslivet står overfor. Det er mange fastleger som føler seg presset til å skrive sykemeldinger selv om det fornuftigste hadde vært å lete etter bedre løsninger. Nyhus fortalte også om en snekkerbedrift som sliter med høyt sykefravær fordi unge ansatte spiller dataspill eller poker på nettet om natten, dropper frokosten og kommer på jobb med hodepine, helt tom for krefter. Han fortalte også om frisørbedriften som sliter med at mange nyansatte forlater arbeidsplassen før det har gått et år, fordi de har vondter i kroppen og at bedriften ikke vet hva den skal gjøre. Timeout-rom Et kreativt bidrag som Helsehuset Salis tilbyr er en treningsskulptur. Det er en form for ribbevegg formet som en søyle. Skulpturen og andre ingredienser i et timeout-rom er laget for bedrifter som vil gi sine ansatte muligheter til å ta pauser og skaffe seg ny energi. 50 slike rom er foreløpig plassert ute i norske foretak. Primus motor er fysioterapeut Ole Petter Ramfjord. Han forteller: - Nylig var jeg innom en industribedrift der de trimmer med vårt utstyret i arbeidstiden. En av de ansatte brøt ut i spontan glede; - Tar de dette fra meg så slutter jeg i jobben. Overvekt Den vanligste utfordringen for folk som får hjelp hos bedriftshelsetjenesten er overvekt. Bedriftssykepleier, på sjette året, Ingeborg Blekastad, bruker det meste av hverdagen på å snakke med overvektige mennesker om kosthold og trening. Det er krevende å si til en godt voksen snekker, som veier 140 kilo, at hvis han ikke slanker seg og legger om vanene så vil han trolig være ute av arbeidslivet om få år. Fem av ti som kommer hit, klarer å endre kosthold og vaner. Det handler ofte om å tenke mange små skritt. Slanker du deg for eksempel fire kilo, så har du trolig allerede bedret blodtrykket, sier Blekastad. Hun har økende pågang. En årsak er at stadig flere bedrifter søker et tilretteleggingstilskudd fra NAV som dekker kostnadene ved tiltak rettet mot overvekt. En pulverfri BHT Mange slanker seg eller trener med støtte fra ulike sportsdrikker, kosttilskudd og en stor flora av ernæringsopplegg.- Vi kritiserer ikke slike opplegg, men har betydelig mer tro på at folk flest har mer helse å hente på å lære seg å spise vanlig mat og tilberede denne ordentlig. Dessuten er veldig bra for din lommeboka å satse på en pulverfri strategi, slutter Åsmund Nyhus. 17
Kjell H Nå dro dropp Lesevansker, mobbing og mistrivsel gjorde at Kjell Håkon sluttet på videregående skole etter et halvannet år. Etter å ha vært arbeidsledig og lonka gatelangs i nesten et år kom han under vingene til Nav, og sendt til Rehabils DROPP INN-program. Nå er karriereplanene klare. han in 18 Tekst og foto: Per Christian Langset Don`t give up, lyser det fra den ferske tatoveringen til Kjell Håkon Næss. Tatoveringen er en gave Kjell Håkon har bevilget seg selv som en markering at det er over ett år siden han sist brukte narkotika. Tatoveringen inneholder også budskapet han ønsker å gi omgivelsene, enten som frivillig medarbeider på ungdomskafé eller blant skoletrøtte venner. 18-åringen fra Stovner i Oslo var selv lei av å slite både faglig og sosialt på byggfaglinja på videregående skole. På grunn av mine lærevansker hang jeg hele tiden etter de andre. Jeg hadde problemer med teorien, og ble mobbet fordi jeg forsinket hele klassen, forteller han. Flukten ble å slutte på skole for å prøve å finne seg en jobb, men uten resultat. Samtidig eksperimenterte han stadig mer med rusmidler. Det var egentlig en lettelse i starten å slutte på skolen. Jeg følte meg fri, men det tok ikke lang tid før jeg kjedet meg. Dagene brukte jeg til å jogge lange turer, og ellers til å lonke gatelangs for å finne på noe å gjøre, forteller han. Bekymringene hos foreldre og andre økte kraftig da det etter hvert dukket opp bøter for besittelse og bruk av narkotika. Det er ikke hyggelig å komme hjem med en narkobot på 6000 kroner, sier Kjell Håkon. Nav fant løsning Et finanskriserammet arbeidsmarked hadde lite å tilby en ufaglært 18-åring, og han er i dag svært glad for at han tok kontakt med Nav. Der var det saksbehandlere som så utfordringer og løsninger. Gjennom Nav kom jeg til Rehabil hvor jeg har vært siden desember. Jeg stortrives med å jobbe og jeg har fått nye venner her. Jeg har ikke skulket en dag, og kommer som regel før arbeidsdagen starter, forteller han. Han jobber i kantina på bedriften to dager i uka og tre dager i uka får han i tillegg tilrettelagt undervisning i Læringsnettverket, hvor bedriften tilbyr tilrettelagt lese- og skriveopplæring. Det er særlig lesing som er utfordringen for Kjell Håkon. Som en del av undervisningen leser han til teoriprøve for førerkort for bil som er det første store målet. - Her har jeg god hjelp av veilederne og PCprogram som leser teksten sammen med meg. Jeg merker raskt stor fremgang, sier han. Vil bli konditor I første omgang skal Kjell Håkon være på Rehabil i 12 måneder i APS-tiltaket (Arbeidspraksis i skjermet virksomhet). Framtidsplanene på lengre sikt er klare. - Jeg trives med å jobbe på kjøkken og jobbe med mat. Aller best liker jeg å være kreativ å prøve å lage fine ting. Målet mitt er å bli konditor, sier han. Kjell Håkon har flere kamerater som er veldig skoletrøtte og har lyst til å slutte på skolen. - Det blir fort at når noen slutter skolen, får andre lyst til å gjøre det samme, selv om de kanskje ikke har så store problemer. De vil droppe ut, fordi det virker litt kult. Men det er ikke det. Jeg skjønner ikke hvorfor de gjør det, og jeg prøver å bruke min erfaring til å få de til å begynne igjen. Skolen passet ikke for meg, men jeg har vært heldig som har fått et annet opplegg. Hvis jeg ikke hadde vært her, hadde jeg bare gått rundt og gjort ingenting, sier han.
åkon t ut pper n 19
DIREKTØR JOHAN-MARTIN LEIKVOLL I ATTFØRINGBEDRIFTENE I NHO SERVICE OG KUNNSKAPSMINISTER KRISTIN HALVORSEN. Smi mens hjernen er varm Ungdom som velger å slutte på videregående skole er ferskvare. Vi må smi mens hjernen er varm, og handle raskt for at de skal få et tilbud. Her er det ikke en modell, men mange modeller. Alle må møtes ut i fra sitt individuelle behov. 20 JIM ASPHAUG Slik oppsummerte prosjektleder Jim Asphaug Rehabils drop-outs-seminar, hvor kunnskapsminister Kristin Halvorsen fikk gode råd. Attføringsbedriften Rehabil arrangerte nylig konferansen Fra drop-out til dropp inn, hvor bedriftens tilbud til ungdom som har falt ut av skole ble grundig presentert, blant annet for kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Rehabil har gjennom det siste året gitt over 30 ungdommer tilbud i sitt Droppinn -tiltak. Men det er mange flere som trenger et tilbud. Bare i Oslo er det hvert år 1800 ungdommer som velger å slutte på videregående skole, forteller Asphaug. Felles for mange av disse ungdommene er svake basisferdigheter i lesing, skriving og tallbehandling framtredende, i tillegg til ofte manglende sosialt nettverk og lite tilfredsstillende boligsituasjon. Hos Rehabil har ungdommene bl.a blitt kartlagt og fått tilbud i forhold til basiskompetansevanskene og fått praksis og opplæring i yrkesaktivitet tilpasset hver enkelts ønsker og behov. Som prosjektleder er Jim Asphaug tilgjengelig for ungdommene 12 timer hver dag. Mange av disse ungdommene er underernært på det å få ros og oppmuntring. Vi jobber med mestring og myndiggjøring, men vi er ikke et behandlingsapparat som oppsøker ungdommene hjemme på kveldstid, forteller nestleder og initiativtaker Bjørn Bergersen ved Rehabil. Han viser til at Nav-kontorer i hele Oslo nå sender ungdom til Rehabil og at resultatene så langt er oppløftende. - Mange har gått tilbake til vidergående skole for å fullføre den, og noen har også gått direkte ut i jobb. Vi ser at om lag 2/3 av brukerne med litt tid vil kunne komme i en aktiv løsning i form av utdanning eller jobb. Imponert Kunnskapsminister Kristin Halvorsen fortalte forsamlingen at hun var imponert over det arbeidet Rehabil gjør. Hun understreket at hun ble sjokkert over at det tidligere ikke har vært større fokus på de mange som avslutter vidergående skole. Hun lyttet interessert til Rehabils erfaringer. Dere gjør en kjempejobb på å gi mennesker, som ikke tror selv de kan noe, muligheter til å vokse, sa hun til forsamlingen. Hun viste til at frafallsproblematikken i skolen må angripes bredt, blant annet med at skolen må bli mer praktisk innrettet, og pekte på at det trengs systematisk samarbeid. Unik kombinasjon Direktør Johan-Martin Leikvoll viste til at attføringsbedriftenes rolle i forhold til frafallsproblematikken er å være et viktig supplement. Kanskje er det en ganske liten andel av disse ungdommene som skal til våre bedrifter, men for disse har vi et ganske unikt tilbud i koblingen mellom Læringsnettverket og våre reelle bedriftsmiljøer hvor ungdommene kan få opplevelse av å delta i merverdiproduksjonen fra dag en. Å lære å håndtere sine basiskompetansevansker og samtidig som en får relevant og arbeidsrettet arbeidspraksis er en unik kombinasjon som bør løftes enda sterkere fram som gunstig metodikk i forhold til denne målgruppen, sier Leikvoll. Fanger opp skoletrøtt ungdom Velle Utvikling har siden 2006 hatt suksess med å fange opp skoletrøtt ungdom. Prosjektet gir praktisk utdanning kombinert med teori. Lars Solberg, som har ledet prosjektet, sier at det er mange unge som blir skoletrøtte og som derfor faller fra. Vi er en bedrift som har drevet med attføring i over 40 år, og mener at vi er stand til å gi denne gruppen en utdannelse hvor praksis er i fokus. Vi samarbeider med Nav og fylkeskommunen, sier Lars Solberg til Tønsberg Blad. Katrine Aanerud fra Tjøme kuttet ut mekanisk ved Færder videregående da prosjektet ble igangsatt. Hun begynte som lærling innen faget Barn- og ungdomsarbeider. Hus har vært tre år i Velles barnehager som lærling, og i ett år ved barne- og ungdomsskolen på Tjøme.