Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 12.01.2016 Sak: 10/16 Resultat: Arkivsak: 16/55 Tittel: Saksprotokoll - Høringsuttalelse felles likestillings- og diskrimineringslov Vedtak: Formannskapet vedtak: Vefsn kommune vil innledningsvis bemerke at kommunen mener det er prinsipielt feil å forene likestillingsloven og de tre diskrimineringslovene til én felles lov. De andre diskrimineringsgrunnlagene er selvfølgelig også svært viktige og lovgivningen av stor betydning for dem det gjelder, men det er likevel slik at dette er et begrenset antall vurdert opp mot alle som kjønnslikestillingen angår. Fremdeles er det et godt stykke igjen før vi har oppnådd fullstendig kjønnslikestilling i Norge. Vefsn kommune mener likestillingsloven har en viktig signaleffekt, både om hva som er oppnådd og hva som fortsatt er viktige innsatsområder. For våre nye landssøstre og brødre vil en egen likestillingslov tydelig vise hvor viktig dette temaet er i samfunnet vårt og således hvilke verdier samfunnet bygger på. Vefsn kommune frykter at den spesielle oppmerksomheten som er rettet mot likestillingen mellom kjønnene vil bli svekket dersom kjønn bare står listet opp som ett av mange diskrimineringsgrunnlag og ikke lenger har noen egen lov. De øvrige tre diskrimineringslovene er derimot langt likere både hva gjelder materielt og rettslig innhold. Vefsn kommune ser det som den beste løsningen at likestillingsloven beholdes og at felleslovprosjektet begrenses til å omfatte de øvrige tre diskrimineringslovene. I det følgende vil Vefsn kommune kommentere høringsnotatet slik det foreligger, med andre ord under forutsetning av at det skal vedtas en felles likestillings- og diskrimineringslov. For oversiktens skyld benyttes kapitteloverskrifter og nummerering fra høringsnotatet. 4.1 Saklig virkeområde: Bør loven forby diskriminering i familieliv og andre rent personlige forhold? Vefsn kommune har gjennomgått departementets vurderinger, men er landet på den motsatte konklusjon av departementet. Vefsn kommune mener loven bør forby diskriminering også i familieliv og andre rent personlige forhold. Det vil være et betydelig tilbakeskritt for likestillingen mellom kjønnene om dagens likestillingslov som gjelder i privatlivet blir opphevet og erstattet av en felles likestillings- og
diskrimineringslov som bare gjelder i det offentlige rom. Om den nye loven skal medføre en styrking av likestillingen og vernet mot diskriminering, er den naturlige konsekvensen av dette at den nye loven gis anvendelse i familieliv og andre rent personlige forhold. Vefsn kommune er av den oppfatning at departementet overvurderer vanskelighetene ved å la den nye loven også omfatte privatlivet. Det er riktig at dette vil gi opphav til vanskelige bevisvurderinger for ombud, nemnd og domstoler, men det gjør det også innen de rettsområdene der diskrimineringslovverket gjelder i dag. Vefsn kommune klarer ikke helt å se at en konflikt mellom en arbeidstaker og en arbeidsgiver som begge har fullstendig motsatt oppfatning av hva som faktisk har funnet sted er så prinsipielt forskjellig fra en konflikt mellom to ektefeller eller mellom et barn og en forelder. Det er også viktig å ikke legge unødvendige bånd på nasjonens lovgivningsmyndighet av frykt for at man kan komme i grenseland mot Den europeiske menneskerettighetskonvensjon [EMK]. Det er allerede slik i dag at EMK jevnlig påberopes både i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker og i en rekke sakstyper for de vanlige domstolene, som har vist seg fullt i stand til å avveie nasjonal lovgivning mot EMK. På ytringsfrihetens område må til og med ulike konvensjonsbestemmelser veies mot hverandre. Etter at Den europeiske menneskerettighetsdomstol i sin praksis gikk langt i å fremheve ytringsfriheten, ser man likevel at retten til familieliv/privatliv legger enkelte begrensninger. EMK art. 8 om rett til familieliv er en viktig konvensjonsbestemmelse, men Vefsn kommune kan ikke se at den gir rett til å diskriminere familiemedlemmer, som på sin side har rett til et vern mot diskriminering. Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap er forbudt ved lov, selv om dette forbudet kan sies å krenke overgriperens rett til familieliv i henhold til vedkommendes kulturelle bakgrunn. Det er allment kjent at psykologisk vold (som diskriminering) kan være like om ikke mer skadelig enn fysisk vold, og Vefsn kommune mener det er viktig at lovverket oppstiller et forbud mot diskriminering også i familielivet. Terskelen for hva samfunnet må tolerere av diskriminering vil naturlig nok ligge betydelig høyere hva gjelder forhold innenfor privatlivet enn forhold i det offentlige rom, men alt kan ikke tolereres i privatlivet selv om retten til familieliv er en menneskerettighet. Vefsn kommune mener at nemnd og domstol vil være i stand til å trekke disse grensene. Således bør den nye loven forby diskriminering i privatlivet, og Vefsn kommune mener også at det bør vurderes å gi håndhevingsmuligheter på dette området. Det er vel og bra med en ny likestillingsog diskrimineringslov som gjelder i det offentlige rom, men det foregår mye og alvorlig diskriminering i det private rom. Det vil gi en meget uheldig signaleffekt om samfunnet lukker øynene og lar dette være tillatt (det som ikke er forbudt, er tillatt). 4.2 Geografisk virkeområde Vefsn kommune tiltrer departementets vurderinger. 5 Vernet personkrets: Bør juridiske personer gis et diskrimineringsvern?
Vefsn kommune sier seg enig med departementet i at det ikke anses nødvendig med et selvstendig diskrimineringsvern for juridske personer så lenge enkeltindivider har diskrimineringsvern og øvrig regelverk også medfører et visst vern for juridiske personer. 6.2 Bør loven bare forby diskriminering som er knyttet til bestemte grunnlag, eller bør loven utformes som et generelt forbud mot usaklig forskjellsbehandling? Vefsn kommune finner det mest hensiktsmessig å videreføre dagens ordning med forbud mot diskriminering knyttet til bestemte, angitte grunnlag. 6.3 Bør omsorgsoppgaver lovfestes som eget diskrimineringsgrunnlag? Vefsn kommune mener at omsorgsoppgaver bør lovfestes som eget diskrimineringsgrunnlag. Det kan nok dessverre ikke utelukkes at det forekommer diskriminering på dette grunnlaget. En lovfesting vil gi en viktig signaleffekt både til potensielle overtredere og fornærmede. 6.4 Bør vernet mot aldersdiskriminering utvides til alle samfunnsområder? Spørsmålet har budt på tvil. Vefsn kommune er kommet til at reguleringen man har av dette spørsmålet i dag i arbeidslivet og ulike spesiallover må anses som tilstrekkelig og at vernet ikke bør utvides til alle samfunnsområder. 6.5 Bør lovens liste over diskrimineringsgrunnlag suppleres av en samlekategori? Også hva gjelder dette spørsmålet er det tungtveiende argumenter både for og imot en slik utvidelse av diskrimineringsgrunnlagene. Flertallet av kommunens representanter har landet på at en samlekategori vil bidra til at det blir uklart hva som er omfattet av loven og hva som ikke er det. Om yttergrensen for diskrimineringsvernet blir uklar, kan det bidra til å svekke respekten for diskrimineringsvern generelt. Vefsn kommune er således kommet til at diskrimineringsgrunnlagene bør stå klart opplistet i loven uten å suppleres av en samlekategori med ulne grenser. 6.6 Bør loven ha et uttrykkelig forbud mot sammensatt diskriminering? Vefsn kommune finner at det er et godt forslag å ta med et uttrykkelig forbud mot sammensatt diskriminering i loven. Det kan være ekstra tyngende å bli utsatt for
sammensatt diskriminering, og det anses positivt om loven særskilt nevner dette, hvilket vil gjøre det lettere for fornærmede å påberope sammensatt diskriminering som et eget diskrimineringsgrunnlag. Punktene 7.1 direkte og indirekte forskjellsbehandling, 7.2 Lovlig forskjellsbehandling og 7.3 Positiv særbehandling Vefsn kommune støtter departementets forslag. 7.4 Forbud mot trakassering og seksuell trakassering Vefsn kommune ser argumentene om at det subjektive elementet knyttet til fornærmedes opplevelse bidrar til å gjøre rekkevidden av forbudet mindre påregnelig. På den annen side er seksuell trakassering et problem som best møtes med en absolutt nulltoleranse. Seksuell trakassering kan foregå på mange måter. Flere mer uskyldige former for seksuell oppmerksomhet kan likevel i sum utgjøre en betydelig belastning for fornærmede. Departementets tre foreslåtte alternativer der det innføres objektive kriterier og en viss alvorlighetsgrad vil bidra til et svekket vern sammenholdt med det opprinnelige forslaget. At fornærmedes opplevelse avgjør om noe skal vurderes som trakassering eller ikke, medfører at trakassøren ikke med sikkerhet kan avgjøre på forhånd om en setning eller en handling utgjør trakassering. Denne usikkerheten kan imidlertid trakassøren lett unngå ved å avstå fra oppførsel i grenselandet mot trakassering. Det er ofte vanskelig for fornærmede å ta til motmæle mot seksuell trakassering. Loven bør derfor utformes med en nullvisjon for øyet, og Vefsn kommune mener det best oppnås ved å opprettholde dagens definisjon av seksuell trakassering som «uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer». 7.5 Forbud mot gjengjeldelse Vefsn kommune er enig i at dagens forbud videreføres og utvides til også å omfatte personer som bistår i klagesak. 8.2 Bør opplærings- og utdanningssektoren omfattes av plikten til universell utforming av IKT? Vefsn kommune er enig i at opplærings- og utdanningssektoren inkluderes i virkeområdet til plikten om universell utforming av IKT. 8.3 Skal bestemmelsene om universell utforming og individuell tilrettelegging utvides til alle diskrimineringsgrunnlag, eller skal bestemmelsene bare gjelde for personer med funksjonsnedsettelse?
Slik Vefsn kommune oppfatter situasjonen, krever universell utforming og individuell tilrettelegging store ressurser. Personer med funksjonsnedsettelse har det største behovet, og det er fremdeles mye ugjort for denne gruppen. Kommunen ser det som mest hensiktsmessig at ressursene brukes der behovet er størst og ønsker derfor at bestemmelsene bare skal gjelde for personer med funksjonsnedsettelse, ikke for alle diskrimineringsgrunnlag. 8.3.2.1 Uttrykkelig tilretteleggingsplikt for gravide? Vefsn kommune støtter lovforslagets 10. En presisering av forbudet mot diskriminering av gravide vil bidra til å styrke gravides diskrimineringsvern. 8.4 Skal henvisningen til plan- og bygningsloven videreføres? Vefsn kommune er enig i departementet at dagens henvisning ikke bidrar til annet enn å skape rettslig uklarhet. Den bør derfor fjernes for å gjøre det helt klart at reglene om universell utforming og tilgjengelighet også gjelder for eksisterende bygninger. 9.1 Arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt Vefsn kommune finner at det er mye bra i departementets forslag. Mens de tre diskrimineringslovene har en aktivitetsplikt for virksomheter med mer enn 50 ansatte, har alle arbeidsgivere en plikt til å jobbe aktivt med likestilling uavhengig av kjønn. Vefsn kommune ser det som et tilbakeskritt dersom virksomheter med mindre enn 50 ansatte fritas fra aktivitetsplikten med hensyn til likestilling. Det er ennå ikke fullstendig likestilling mellom kjønnene. Å frita de mindre virksomhetene fra aktivitetsplikten, vil innebære et signal om at dagens praksis er tilstrekkelig eller at likestilling egentlig ikke er så viktig. Vi minner om at Vefsn kommunes hovedsynspunkt er at likestillingsloven bør beholdes og at de tre diskrimineringslovene slås sammen til en felles diskrimineringslov. På dette punktet ser man et tydelig eksempel på at departementet foreslår en ny lovtekst som svekker likestillingen. Vefsn kommune er ikke enig i en slik svekkelse. 9.2 Innhold i læremidler og undervisning og 9.3 Kjønnsbalanse i offentlige utvalg Vefsn kommune er enig i departementets forslag. Hva gjelder kjønnsbalansen i offentlige utvalg, gjør det regelverket lettere tilgjengelig når ordlyden i loven gjenspeiler regelen slik den faktisk praktiseres.
10 Særlige regler i arbeidsforhold Vefsn kommune er enig i departementets forslag. 11.2 Bør Likestillings- og diskrimineringsnemnda gis kompetanse til å håndheve saker om seksuell trakassering? Personer som utsettes for seksuell trakkasering har i praksis få muligheter til å få håndhevet diskrimineringsvernet siden domstolsbehandling medfører betydelig menneskelig og økonomisk belastning. Det er definitivt et behov for en håndhevingsordning med lavere terskel for å fremme sak og mindre risiko ved å gjøre det. Likestillings- og diskrimineringsnemnda vil utgjøre et slikt lavterskeltilbud dersom nemnda gis kompetanse til å håndheve disse sakene. Departementets vurdering av at saksbehandlingen tilpasses sakenes kompleksistet og at grunnleggende rettssikkerhetshensyn ivaretas, synes riktig. Vefsn kommune vil imidlertid påpeke at det ikke nødvendigvis er partenes primære interesse å sette alt inn på å få en avgjørelse i nemnda som enten gir klager eller innklagede medhold, med desto større fallhøyde for den som taper saken. Ofte kan det være fornærmedes hovedinteresse at trakasseringen bringes til opphør, samtidig som vedkommende ofte kan være i den situasjonen at det fortsatt vil bestå en relasjon til trakassøren. Vefsn kommune har gode erfaringer med at konfliktrådenes modell for konfliktløsning der overtreder og fornærmede møtes, redegjør for sin subjektive opplevelse og inngår en avtale om eventuell kompensasjon og hvorledes relasjonen skal være videre, ofte bidrar til redusert konfliktnivå og varige løsninger. Konfliktrådsbehandling forutsetter at begge parter samtykker til at saken behandles slik. Regelverk og praksis omkring trakassering er så vidt spesialisert at slike saker nok bør behandles av Likestillings- og diskrimineringsnemnda, men på samme måte som domstolene tilbyr rettsmekling, oppfordrer Vefsn kommune departementet til å vurdere om Likestillings- og diskrimineringsnemnda bør tilby dialogpreget behandling etter konfliktrådsmodellen av sakene om seksuell trakassering. Behandling: Formannskapet behandling Åshild Pettersen tok opp rådmannens forslag til vedtak. Vedtak: Pettersens forslag vedtas enstemmig.