HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL Anbefaling om villreinkvote for Hardangervidda høsten 2010 Villreinutvalet sender denne anbefalingen til villreinemnda vedrørende fastsetting av villreinkvote for Hardangervidda høsten 2010. Tidligere vurderinger av vinterbestanden I mars 2001 ble det gjennomført to minimumstellinger som ga henholdsvis 5.135 og 5.306 dyr. Ved tilsvarende telling 15. mars 2002 ble det funnet 4.668 dyr. I tillegg til disse tellingene ble det i regi av NINA gjennomført flere kalvetellinger om sommeren både i 2001 og 2002. Ved kalvetellingen den 18. juli 2002 ble radiomerkede simler benyttet aktivt og det ble fotografert totalt 4.823 dyr, hvorav 1.114 kalver, 2.096 simler/ungdyr og 1.613 bukk. Ved hjelp av en form for fangst/gjenfangstmetodikk av radiomerkede dyr ble bestandsstørrelsen estimert og høsten 2002 var det enighet i villreinforvaltningen om en stammestørrelse vinteren 2002/2003 på 4.400 til 4.800 dyr. I januar 2004 fremla NINA en rapport (Minirapport 46 Faktagrunnlag for forvaltning av villreinbestanden på HV) med oppdatert faktagrunnlag som antydet en sommerbestand på rundt 6.000 dyr i 2002. Dette utgangspunktet og fratrekk av 1.400 felte dyr høsten 2002, gir en vinterbestand i 2002/03 på rundt 4.600 dyr. En vurdering som sammenfaller med de vurderinger som ble gjort i 2002. Ved kalvetellingen i 2003 ble det fotografert 4.296 dyr, hvorav 1.033 kalver. Radiomerkede simler ble peilet i løpet av tellingen for i etterkant å kunne utføre en form for fangstgjennfangstberegninger som igjen kunne gi et estimat på antall kalv. Estimatet ga et anslag på ca. 1.100 1.200 kalver, dvs. et resultat som var svært nær antall fotograferte kalver. Ut fra dette var det naturlig å ta utgangspunkt i 1.100 kalver sommeren 2003. Når det så ble felt 117 dyr under jakta høsten 2003 ga dette en netto kalvetilvekst i underkant av 1.000 dyr. Med utgangspunkt i vurdert bestandsstørrelse vinteren 2002/03 ga dette en vinterbestand vinteren 2003/04 på 5.400 5.800 dyr. I fratrekk kommer dødelighet utenom jakt, en faktor vi ikke har noe god kunnskap om. En samlet dødelighet utenom jakt på rundt 2% (alle årsklasser inkl.) gir et frafall i overkant av 100 dyr. Forventet bestand før kalving i 2004 (vinteren 2003/04) blir da 5.300 5.700 dyr, dvs. 5.500 dyr. En vurdering som fikk stor oppslutning blant rettighetshaverne på vidda. (iht. spørreundersøkelse gjennomført av villreinutvalet i februar 2004 støttet et stort flertall denne vurderingen). Det synes i ettertid at dødeligheten utenom jakt kan være større. Sommeren 2004 ble det ved kalvetellingen funnet 5.411 dyr, hvorav 1.316 kalv. Dette ga en kalvetilvekst på 45 kalv/100su, som er noe lavere enn de foregående år. En antatt tilvekst i underkant av 1.500 kalv vil med utgangspunkt i vurdert bestandsstørrelse vinteren 2003/04 på 5.500 dyr, gi en bestandstørrelse i overkant av 6.500 dyr vinteren 2004/05 når en også trekker fra noe naturlig dødelighet. Sommeren 2005 ble det ved kalvetellingen fotografert 4.963 dyr, hvorav 1.461 kalv. Påfølgende høst ble det felt 832 dyr. Med fratrekk av noe naturlig dødelighet utenom jakt vil dette gi en forventet bestandsøkning på ca. 500 dyr og en bestandsstørrelse noe over 7.000 dyr vinteren 2005/06. 3630 Rødberg Tlf. 32 74 15 95 Faks. 31 02 40 01
1. april 2006 ble det gjennomført en minimumstelling der det ble funnet 5.909 dyr. Tellingen ble gjennomført under til dels vanskelige forhold og ble ikke vurdert som optimal. For å få bedre holdepunkter for vurdering av bestandsstørrelsen ble det gjort en ekstra innsats i forbindelse med kalvetellingen sommeren 2006. Det ble da gjennomført to kalvetellinger med rekognosering / peiling av radiomerkede dyr i forkant. På kalvetellingen gjennomført 18. juli sto dyrene svært konsentrert og alle radiomerkede simler ble funnet. Totalt 6.302 dyr ble fotografert, hvorav 1.570 kalv, 3.304 s/u og 1.420 bukk. I forkant av denne tellingen var det foretatt peilinger og mye arbeid for å lokalisere dyr. Det lyktes imidlertid ikke å finne simle/ungdyrsflokker utover det som ble fotografert. I ettertid har det heller ikke kommet opplysninger om eventuelle ukjente fostringsflokker ved telletidspunktet. Denne kalvetellingen blir derfor vurdert som svært god med tanke på vurdering av tilvekst dette året. Ut fra en helhetsvurdering av alt materiale siden 2001, kan det synes som om bestandsanslaget (8.000 dyr) ved kvotefastsettingen i 2006 var noe høyt. Når det i 2006 ble funnet 5.909 dyr ved minimumstellingen 1. april og 1.570 kalv ved kalvetellingen påfølgende sommer betyr dette at absolutt minimum bestandsstørrelse ved jaktstart høsten 2006 må ha vært rundt 7.500 dyr. Med fratrekk av jaktuttaket høsten 2006 (1.024 dyr) og naturlig dødelighet gir dette et absolutt minimum bestandsstørrelse vinteren 2006/07 på rundt 6.000 dyr. Det synes imidlertid lite realistisk at alle dyr skal ha blitt funnet på tellingene så bestandsstørrelsen må nødvendigvis ha vært noe større. Det synes også lite realistisk med en bestandsstørrelse vesentlig større en 7.500 dyr på dette tidspunktet. Sommeren 2007 ble det ved kalvetellingen fotografert 6.564 dyr. Av disse var det 1.626 kalv, 3.607 simler/ungdyr og 1.332 bukk 2,5 år og eldre. Dette ga 45,1 kalv/100 SU. En forventet bestand på 7.000 dyr før kalving var forventet å gi 1.600-1.700 kalv sommeren 2007. Når det ble fotografert 1.626 kalv så stemte dette bra forutsatt at alle kalver ble funnet. Det er imidlertid lite trolig at alle kalver ble funnet på tellingen, men også lite trolig at vesentlige mengder skal ha blitt oversett. Med fratrekk av naturlig dødlighet og de 671 dyr som ble felt høsten 2007 var et anslag på 8.000 dyr vinteren 2007/08 sannsynlig iht. tidligere bestandsvurderinger. Ved minimumstellingen 26. mars 2008 ble det fotografert 6.679 dyr, samt at bakkemannskap rapporterte om en flokk på 3-400 dyr som ikke ble fotografert/funnet av flyene. Dette tilsier et resultat fra tellingen på ca. 7.000 dyr. Naturlig dødlighet Det har vært vanlig å benytte 2-3% naturlig dødelighet i løpet av vinteren. Erfaringen fra de siste års forsøk på oppbygging av en for Hardangervidda svært lav bestand tyder imidlertid på en større dødelighet i perioden etter kalvetellingene og frem til påfølgende års kalving. Naturlig dødelighet for radiomerkede simler har vært null og det er lite som tyder på stor voksendødelighet. Når det gjelder dødelighet på kalv så er det de siste årene observert en god del kalv/åringer som er tatt av kongeørn vinterstid. Noen gode objektive holdepunkter for predasjon av kongeørn finnes ikke. Det kan imidlertid ikke utelukkes at kongeørn kan stå for et uttak av 150 kalv/åringer i perioden etter kalvetelling og frem til kommende års kalving (for eksempel 15 kongeørnpar som hver seg tar 10 kalv/åringer i snitt). Ved normale bestandsstørrelser vil et slikt uttak ikke være merkbart. I en situasjon der en har vært nede i 1.000 kalv i tilvekst vil et slikt uttak få større betydning. Ved å benytte en fast avgang på rundt 150 dyr i tillegg til 4% naturig dødelighet i perioden etter jakt og frem til kalving får vi relativt god sammenheng mellom bestandsmodellen og det en faktisk synes å observere vedrørende bestandsutviklingen. Dette blir imidlertid spekulasjoner, men kan være en forklaring. Den naturlige dødligheten vil trolig også variere fra år til år. 2
Vinterbestand 2008/09 Erfaring viser at det er vanskelig å vurdere størrelsen på vinterbestanden og at en de siste 10 årene har hatt en tendens til å overvurdere bestanden og bestandsveksten. Etter i praksis to år med fredning (2003 og 2004) og små kvoter var det forventet en større bestandsvekst enn det en i dag synes å registrere. Dette må skyldes en overvurdering av utgangsbestanden og kalvetilveksten eller en undervurdering av dødelighet utover registrert jaktuttak. I vedlegg I er antall voksne dyr fotografert under kalvetellingen fremstilt sammen med antatt bestandsutvikling. Det synes å være en klar sammenheng mellom antall voksne dyr fotografert ved kalvetellingen og bestandsstørrelsen. Det er også god sammenheng mellom minimumstellingene og voksne dyr ved kalvetellingene påfølgende sommer (bukkene blir i mindre grad funnet ved kalvetellingene så derfor lavere antall dyr ved kalvetellingene enn ved minimumstellingene). Dette tyder på at kalvetellingene jevnt over er gode og at en stor del av kalvene / fostringsflokkene blir funnet. Sammenlikner en antall fotograferte kalver og jaktuttaket med registrert bestandsutvikling synes det også som om en stor andel av kalvene er funnet under kalvetellingene. Minimumstelling om vinteren er vanskelig men erfaringene fra tellingene i perioden 2001 2008 synes å vise at en ved gode snø- og lysforhold kan finne en stor andel av bestanden. Ut fra resultatene fra minimumstellingene i 2006 og 2008, samt kalvetellingene i samme tidsperiode er det sannsynlig at bestanden før kalving sommeren 2008 var lavere enn 8.000 dyr og muligens ned mot 7.000 dyr. Sommeren 2008 ble det under kalvetellingen fotografert 1.863 kalver. Et jaktuttaket på 658 dyr den påfølgende høst og naturlig dødlighet gjennom vinteren gjør det sannsynlig med en bestand på rundt 8.000 dyr før kalving 2009. Sommeren 2009 ble det under kalvetellingen fotografert totalt 8.767 dyr hvorav 2.060 kalver. Dette er et resultat som samenfaller med trenden i bestandsutvikling og kalvetilvekst som beskrevet tidligere. Med et jaktuttak på 684 dyr høsten 2009 tilsvarer dette en netto bestandsøkning på ca. 1.000 dyr. Dette gir en bestand på rundt 9.000 dyr før kalving i 2010. Vedlegg I illustrerer en sannsynlig bestandsutvikling i perioden 2001-2010 sammenholdt med gjennomførte tellinger. Struktur I løpet av 90-tallet ble det foretatt en dreining av strukturen i stammen. En dreining mot mer bukk og mindre simler, alt som et ledd i å bremse tilveksten. Strukturen har holdt seg relativt stabilt siden 1995 og frem til i dag. De seneste år har det vært en liten økning i simleandelen. Tabell 1 viser resultatet fra de siste års strukturtellinger. Strukturtelling ble ikke gjennomført høsten 2008. Tabell 1: Resultat fra strukturtellingene i 2001-10. Viser struktur i stammen etter jakt, dvs. i vinterbestanden. År N Kalv Simle Bukk 1,5 Bukk 2,5 Bukk 3,5+ 2001/02 1734 18 42 6 14 20 2002/03 1151 21 43 14 22 2003/04 859 20 39 10 11 20 2004/05 2083 21 42 7 7 23 2005/06 2449 21 42 7 7 23 2006/07 2739 21 44 7 9 19 2007/08 1001 23 46 6 7 18 2008/09 - - - - - - 2009/10 3645 21 46 5 8 20 3
I forbindelse med utarbeidelse av bestandsmål og rammer for avskyting ble det i februar 2004 gjennomført en spørreundersøkelse. Vedrørende mål for strukturen i stammen svarte et stort flertall at de var enige i et strukturmål på 40% simler og 20% bukk 3,5 år og eldre ved slutten av oppbyggingsperioden. Kalvetilvekst Kalvetilveksten målt i antall kalv pr. 100 simle/ungdyr i juli måned har for Hardangervidda holdt seg relativt stabilt de siste årene. Det har imidlertid vært en nedgang i ant. kalv pr. 100 S/U de siste årene. Tabell 2 viser resultatet fra kalvetellingene siden 2001. Tabell 2: Resultat fra kalvetellingene i 2001-08. År N Kalv Simle/ungdyr Bukk Kalv/100 SU 2001 6897 1776 3175 1946 56 2002 4823 1114 2096 1613 53 2003 4296 1033 1724 1539 60 2004 5411 1316 2916 1179 45 2005 4963 1461 2843 659 51 2006 6302 1570 3304 1428 48 2007 6564 1626 3607 1332 45 2008 6847 1863 4013 971 46 2009 8767 2060 4999 1708 41 Når bestanden er i vekst og en liten andel av kalvene blir felt vil andel ungdyr i bestanden øke. En større andel ungdyr i fostringsflokkene vil da medføre en reduksjon i andel kalv registrert pr. 100 simle/ungdyr. Den lavere andel kalv/100su som er registrert de siste årene kan skyldes dette forholdet. Sommeren 2009 ble det fotografert 2.060 kalver, mens det kun ble felt 150 kalver under jakta. Dette betyr at det også sommeren 2010 vil være en betydelig andel ungdyr i fostringsflokkene og det kan trolig ikke kunne forventes en høyere kalveandel enn 45 k/100su. En bestand før kalving på rundt 9.000 dyr vil forventes å gi en kalvetilvekst på ca. 2.300 kalv sommeren 2010. Bestandsmessige mål og rammer: I etterkant av kvotedebatten i 2003 utarbeidet en arbeidsgruppe bestående av DN, FM nemnd og utval et notat med forslag til beslutningsprosesser og roller i villreinforvaltningen på Hardangervidda (notat av 29.01.2004). Notatet fikk tilslutning fra alle instanser og inneholdt et forslag til prosess for om mulig utarbeide omforente bestandsmål og rammer for hvordan disse skal nås. Villreinutvalet gjennomførte dette arbeidet i januar mars 2004. I løpet av prosessen ble det gjennomført en lokal høring blant alle vald, DN har foretok et faglig gjennomsyn av forslaget fra utvalet og villreinnemnda kom med en uttale. Den 10.03.2004 ble det avholdt et felles møte mellom villreinnemnda, villreinutvalet og FM i Buskerud hvor villreinutvalets forslag til mål og rammer ble diskutert. Villreinnemnda og FM ga på møtet sin støtte til utvalets forslag (jf. brev fra nemnda av 12.03.04) Villreinutvalet vedtok deretter plandokumentet inneholdende det som ble vurdert å være omforente bestandsmål og rammer for bestandsforvaltningen. Denne planen ble revidert våren 2010 og følgende mål ble vedtatt: Bestandsmål: * Vinterbestanden skal være opp mot 11.000 dyr. Dette for å oppnå en årlig tilvekst på 2.200 3.300 kalver. 4
* Andel simler i bestanden skal etter jakt være ca. 40% når bestandsmålet er nådd. I revidert plan er det satt følgende tidsramme for hvordan bestandsmålene skal nås: Fase 1: * En vinterbestand på 10.000 dyr skal nås i løpet av 2 år, dvs. etter jakt høsten 2010 (vinteren 2010/11). * Andel simler i bestanden etter jakt 2010 skal ikke være større enn 45%. Fase 2: * Når vinterbestanden vurderes å være over 10.000 dyr skal tilnærmet hele tilveksten tas ut. En moderat bestandsvekst tillates imidlertid såfremt det ikke er fare for at bestandsstørrelsen vil overstige 11.000 påfølgende vinter. * Når vinterbestanden er passert 10.000 dyr skal andel simler i bestanden etter jakt ikke være større enn 40%. Strategi for å nå bestandsmålene Ved valg av strategi for hvordan de omforente bestandsmålene skal nås, skal virkemidlene være i henhold til vedtatt plan. Når en nå synes å kunne nå delmålet om 10.000 dyr må kvoten settes slik at simleandelen reduseres og sansynligheten for for lite uttak bør være lik sansynligheten for for stort uttak. Hvordan jakten vil forløpe er alltid vanskelig å vurdere på forhånd. Erfaringene fra de to siste år, samt tidligere erfaringstall gjør at en fellingsprosent på 40-45% kan forventes. Dette forutsetter imidlertid at overføringsordningene som er praktisert blir videreført. Spesielt viktig er her de avtalene som har vært inngått mellom private vald og statsallmenningene i Hordaland og muligheten for bruk av privatkort på statsallmenningen i Buskerud. Uten disse ordningene vil store deler av kvoten i praksis være verdiløs og umuliggjøre planlagt felling. De fleksible og situasjonstilpassede overføringsmulighetene som har vært praktisert på private vald i Telemark har også stor betydning. En kvote på 2.000 dyr vil med jakt innenfor normale rammer forventes å gi 700 1.000 felte dyr. Med utgangspunkt i forventet tilvekst på rundt 2.300 kalv vil dette gi en forventet netto bestandsøkning på rundt 1.000 dyr. Naturlig dødelighet er da tatt med i vurderingen. Kvotene i perioden 2005-2007 ga et svært høyt hanndyruttak og stort uttak av voksne bukker, med dertil reduksjon av bukkeandelen i bestanden. Denne trenden ble snudd i 2008 og 2009 da uttaket av hanndyr ble redusert. Under strukturtellingen i 2009 ble det funnet 46% simler, men målet er å ha 40% simler i bestanden når 10.000 dyr er nådd. Et antall som trolig nåes etter jakt 2010. Simlandelen i bestanden må derfor reduseres gjennom en reduksjon i andel frie dyr og økning av andel simle/ungdyr i kvoten. Det anbefales derfor en fordeling av kvoten på 20 % frie dyr, 60 % simle-/ungdyr og 20% kalv. Det anbefales en kvote for jakt på villrein i Hardangervidda villreinområde høsten 2010 på 2.000 dyr, fordelt på 400 (20%) frie dyr, 1.200 (60%) simle/ungdyr og 400 (20%) kalv. 5
6