NINA Minirapport 132. Tilvekst og struktur i villreinbestandene i 2005

Transkript

1 Tilvekst og struktur i villreinbestandene i 2005 Roy Andersen Per Jordhøy Olav Strand OVERVÅKINGSPROGRAM FOR HJORTEVILT NINA Tungasletta Trondheim Telefon NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjons-database, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter.

2 Andersen, R., Jordhøy, P. & Strand, O Tilvekst og struktur i villreinbestandene i NINA Minirapport pp. Trondheim, desember 2005 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder Inga E. Bruteig (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Direktoratet for naturforvaltning KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Erik Lund, Johan Danielsen NØKKELORD Villrein, Rangifer tarandus, overvåking, strukturtelling, kalvetelling KEY WORDS Reindeer, Rangifer tarandus, monitoring, herd composition, growth KONTAKTOPPLYSNINGER NINA Trondheim NO-7485 Trondheim NORWAY Phone: Fax: NINA Oslo Postboks 736 Sentrum NO-0105 Oslo NORWAY Phone: Fax: NINA Tromsø Polarmiljøsenteret NO-9296 Tromsø NORWAY Phone: Fax: NINA Lillehammer Fakkelgården NO-2624 Lillehammer NORWAY Phone: Fax:

3 FORORD Reinen har en spesiell stilling blant norske hjorteviltarter. Dens karrige livsgrunnlag nødvendiggjør en pulserende og omfattende arealbruk, noe som igjen gjør den svært sårbar overfor menneskelig virksomhet. For å få oversikt over hvordan menneskelig aktivitet og andre forhold påvirker villreinbestandene er vi derfor avhengig en kontinuerlig overvåkning av bestandene. Våre største villreinbestander har vært underlagt kontinuerlig overvåkning etter samme metodikk siden rundt Det er viktig å følge opp disse seriene, slik at vi til enhver tid har gode holdepunkter på stammenes utvikling og tilstand. Overvåkningsprogrammet for hjorteviltbestandene, herunder villrein, ble startet i 1991 og resultatene fra den første 5-årsperioden ble oppsummert i 1995 (Jordhøy et al. 1996). Framdrift og gjennomføring i 2005 har gått etter planen. Kalve- og strukturtellinger ble gjennomført i alle områder. Vi takker eksterne medarbeidere for aktiv deltakelse under årets tellinger, og Direktoratet for Natruforvaltning for velvillig finansiering av programmet. OMRÅDER OG METODIKK Overvåkningsområdene for villrein har vært underlagt tilsvarende overvåkning etter samme metodikk siden starten av overvåkningsprogrammet. Kalvetellinger for estimering av tilvekst utføres primært i månedsskiftet juni - juli, når dyra ennå har vinterpels og gir gode visuelle holdepunkter for klassifisering av dyra. En benytter her enmotors overvinget småfly eller helikopter til lokalisering og fotografering av fostringsflokker. På dette tidspunkt opptrer simler og kalv, samt åringene av hunndyr i de samme flokkene. I løpet av vårvinteren går bukkeåringene gradvis inn i bukkeflokkene. Tellingen er basert på et stikkprøveutvalg (Skogland 1985). Fotograferingen gjøres ved bruk av digitale speilreflekskameraer (f.eks. Canon 10D) med et lyssterk zoom objektiv (eks mm/f-2.8). Sammensetningen i flokkene finnes ved å telle antallet dyr av forskjellig kategori fra digitale bilder i et egnet program (eks. Adobe Photoshop Elements). Kalv og simle (inkl. åringssimler) i fostringsflokkene som observeres er et statistisk representativt utvalg av kalv/100 simle 1 år+ i hele bestanden Variasjonen omkring middelverdien (standardfeilen SF) er en funksjon av antall opptalte dyr (Paulik og Robson, 1969). Jo høyere antall opptalte dyr jo snevrere blir sikkerhetsmarginen (sikkerheten øker). Hvor mange dyr som må telles opp for å gi sikre estimat avhenger også av forholdet mellom antallet kalv i forhold til antallet simle 1 år+. Jo færre kalv/simle 1 år+, jo flere må telles opp. Åringene kan i en viss grad skilles fra simler på størrelse og kroppsform. Tilveksten angis som antall kalv/100 simler-ungdyr (simler 1 år+). På den tid tellingene finner sted kan simle og bukk (2 år+) lett skilles fra hverandre på gevir, størrelse og kroppsform. I store flokker betinger dette imidlertid at en tar en rekke bildeutsnitt for å få de nødvendige holdepunktene. Strukturtellinger utføres fra bakken, primært i brunstperioden ettersom alle kategorier dyr da er samlet i flokkene. Et unntak er i Rondane, hvor strukturtelling foregår på vinteren fordi reinen stedvis går i skogen under brunsten og er utilgjengelig for telling. Vintertelling krever at en får talt tilnærmet hele bestanden ettersom bukkene i stor grad opptrer i rene bukkeflokker på denne tiden. En bør bestrebe seg på å få med minst halve bestanden også under "brunsttellinger", ettersom vi har erfaring for at fordelingen innen ulike flokker kan variere betydelig. Strukturtellingene har 3 mål; de skal gi et estimat på kjønnsforholdet og alderssammensetningen i bestanden, og de kan sammen med kalvetellingene være et viktig korrektiv til minimumstellinger. Kjønnsforholdet (andelen simle og ungdyr fra strukturtellinger) sammen med produksjonen (fra kalvetellinger) er viktig ved beregning av den totale produksjonen i bestanden. Effekten av jakt på alderssammensetningen i bestanden kan også belyses gjennom strukturtelling. Gevir, halsragg og kjønnsorganer er viktige ytre trekk for aldersbestemmelse av bukk under brunsten. Simler og bukkeåringer er de kategoriene som er vanskeligst å skille. De bestemmes på bakgrunn av kjønnsorgan og i noen grad gevir. Simler kan ikke ut fra ytre trekk aldersbestemmes etter 1,5 års alder. Standard metode er å klassifisere bukker i 3 grupper; 1.5 år, 2.5 år og 3.5 år og eldre (Jordhøy et al. 1996). 3

4 RESULTATER Kalvetellingene Det ble i perioden 30. juni til 18. juli 2005 gjennomført flyfotografering av fostringsflokkene for å få oversikt over kalvetilveksten i de villreinområder som inngår i overvåkningsprogrammets villreindel. I tillegg er Ottadalen Nord tatt med for sammenligningens skyld. Det ble gjennomført telling i dette området på oppdrag fra villreinutvalget. Tabell 1 viser resultatene fra de enkelte områder. Gjennomføring og kommentarer Flyselskap/flyger under kalvetellingene i de nordlige villreinområdene: Ole Jørgen Kjellmark, Røros (Snøhetta Øst, Rondane Nord) og Erik Haugseggen, Røros (Forollhogna, Rondane Sør, Ottadalen Nord, Snøhetta Vest, Knutshø). Det ble bruk fly av typen Cessna 172 i disse områdene. Forelhogna Fotograf: Roy Andersen, NINA Observatør: Jon J. Meli, Forollhogna villreinutvalg Den 8. juli ble det fløyet systematisk over området (vedlegg 1). Dyrene gikk her veldig spredt i mange småflokker. Til sammen ble det funnet 1595 dyr fordelt på 31 flokker (tabell 1). Flokkene varierte i størrelse fra 2 til 231 dyr. Produksjonen på 63 kalv/100 simle-ungdyr er normalt for området. Knutshø Fotograf: Roy Andersen, NINA. Observatør: Tord Bretten, Oppdal Bygdealmenning Den 1. juli ble 2 fostringsflokker funnet ved Elgsjøtangen og på Nordre Knutshøa (vedlegg 2). Til sammen var det 1267 dyr i disse flokkene (tabell 1). Produksjonen på 50 kalv/100 simle-ungdyr er lavere enn normalt for området. Snøhetta Fotograf: Roy Andersen, NINA. Observatør: Ingolf Røtvei, Oppdal Bygdealmenning (Snøhetta Øst), Tord Bretten, Oppdal Bygdealmenning (Snøhetta Vest) I Snøhetta Øst ble det funnet 8 fostringsflokker i området ved Nystuguhø-Kaldvelldalen- Hesthågåhø i Oppdal kommune (vedlegg 2). Til sammen ble det funnet 1660 dyr, derav 1116 simle-ungdyr (tabell 1). Produksjonen på 44 kalv/100 simle-ungdyr er lavere enn det som er registrert i området de siste 5 årene. I Snøhetta Vest lyktes vi i år å finne 496 dyr (tabell 1). Hovedtyngden av dyra ble funnet i området Stordalen Gråhøa (vedlegg 3). Det ble heller ikke observert kalv i området sør for Aursjødammen. Produksjonen på 37 kalv/ 100 simle-ungdyr er veldig lavt og langt under gjennomsnittet for området. Mye snø og sein vår kan være en mulig forklaring på dette. 4

5 Rondane Nord Fotograf: Roy Andersen, NINA Observatør: Ingolf Røtvei, Oppdal Bygdealmenning Det ble funnet 3 fostringsflokker nord for Grimsdalen (vedlegg 4). I motsetning til de siste årene ble det ikke funnet dyr sør for Rondanemassivet (Vuludalen). Til sammen ble det funnet 1374 dyr, herav 969 simle-ungdyr (tabell 1). Samlet sett var produksjonen i området litt lavere enn normalt i år med 37 kalv/100 simle-ungdyr. Sist vinter ble flere simler i dette området radiomerket i forbindelse med et forskningsprosjekt i regi av Universitetet i Oslo (UiO). Foruten denne tellingen ble det gjennomført en kalvetelling tidlig i juni på oppdrag av UiO. Rondane Sør Fotograf: Roy Andersen, NINA. Observatør: Hans Bondal, Sollia fjellstyre Det ble heller ikke i år funnet dyr i de sørlige delene av denne regionen. Mellom rv27 og Friisveien stod dyrene veldig konsentrert (vedlegg 5). Omtrent alle dyre (1898 av til sammen 1925 dyr funnet) stod i en stor flokk ved Storfjellet (tabell 1). Kalveandelen på 48 kalv/100 simle-ungdyr er omtrent som gjennomsnittet for området. Nord-Ottadalen Fotograf: Roy Andersen, NINA Observatør: Tord Bretten, Oppdal Bygdealmenning På oppdrag for villreinutvalget ble også nordområdet i Ottadalen tatt med under årets kalvetelling. Dyrene stod i år spredt langs ei øst vest linje fra innerst i Lordalen mot Kjølen (vedlegg 6). Til sammen ble det funnet 1627 dyr. Produksjonen i området var i år vel 42 kalv/100 simle-ungdyr (tabell 1). Også her var kalvetilveksten langt under gjennomsnittet for området. Setesdal Ryfylkeheiene Helikopterselskap: Fjellfly, Hovden Fotograf: Roy Andersen, NINA. Observatører: Sjur J. Vatnedal, Villreinlaget og Olav Vetrhus Tellingen ble utført i midten av juli. Dyrene stod forholdsvis spredt i mindre flokker, men det varme været gjorde at dyrene trakk ut på snøfonnene. Det ble ikke observert dyr utenom snøfonnene. Flest dyr ble funnet nord for Blåsjø, men en god del dyr ble også funnet lengre sør mot Røskreppfjorden (vedlegg 7). Til sammen ble det funnet 1063 dyr fordelt på 18 flokker (tabell 1). Kalveandelen på 41,5 pr 100 simle/ungdyr ligger innenfor det som er normalt for området. 5

6 Hardangervidda Helikopterselskap: Airlift, Kinsarvik Fotograf: Olav Strand, NINA. Loggfører/observatører: Bjørn Haugen (for Villreinutvalet), Erling Bjørkheim (Villreinutvalet) og Ragnar Ystadnes (Villreinutvalet). Tellingen ble utført på kort varsel da første forsøk på telling måtte avlyses på grunn av dårlige værforhold. Dyrene stod veldig konsentrert og alle fostringsdyra ble funnet i 2 store flokker (vedlegg 8). Tettheten og plassering i terrenget av den største flokken gjorde fotograferingen vanskelig. I deler av flokken vart det ikke mulig å skille ut kalvene på bildene. For deler av denne flokken måtte derfor antall kalv beregnes på grunnlag av det som ble funnet i den andre del av flokken. Til sammen ble det funnet snaue 5000 dyr under tellingen. Av dette utgjorde kalv ca dyr. Kalveandelen ble på dette grunnlag beregnet til 51 kalv/100 simle-ungdyr (tabell 1). Dette er innenfor det som er normalt for området. Tabell 1. Oversikt over resultater fra kalvetellingen i de enkelte områdene. Af: Antall flokker, Tot: Totalt antall dyr i opptalt, SU: Simler-ungdyr, K: Kalv, B: Bukk, K/S: Antall kalv/100 simler-ungdyr ±95% konfidens-intervall Område Dato Af Tot SU K B K/S-U Forelhogna ,2 ± 2,6 Knutshø ,8 ± 2,8 Snøhetta Øst ,3 ± 2,4 Snøhetta Vest ,9 ± 4,3 Ottadalen Nord ,5 ± 2,4 Rondane nord ,2 ± 2,6 Rondane sør ,2 ± 2,3 Setesdal-Ryfylkeh ,5 ± 3,1 Hardangervidda ,2 ± 1,5 Strukturtellinger Det ble i 2005 gjennomført strukturtelling i alle områdene som inngår i overvåkningsprogrammet. Datagrunnlaget er bra og resultatene er vist i tabell 2. Tellingen i Rondane-regionen foregikk på vinteren som tidligere år. Forollhogna Deltakere: Jon J. Meli, Kåre Guldvik, Jan Erik Nygaard, Stein Raae og Per Jordhøy (NINA) Det ble gjennomført strukturtelling i ovennevnte område Erik Ydse (SNO) og Stein Kåsin bidro under tellingen med informasjon om flokkenes lokalisering. Rundt 50% av bestanden ble funnet på Kviknesida og opptalt under gunstige forhold. Totalt ble det opptalt 771 dyr, fordelt på 7 flokker (tabell 2). Flokkene ble funnet i traktene Falningsjøen Russu. Sammenligner vi med tellingene de foregående år, er for eksempel verdien for voksenbukksegmentet sunket ytterligere ut fra det vi ser i dette materialet. Verdien for yngre bukker har imidlertid økt noe. Den høye kalvetilveksten i år gjenspeiles i en høy kalveandel i forhold til foregående år. 6

7 Knutshø Deltakere: Tord Bretten (Oppdal bygdealmenning) og Odd Enget (Folldal fjellstyre) Tellinga ble utført i perioden oktober. Etter noen dager med mislykket rekognosering lyktes det å finne dyrene omkring Flåman og i Rolfslia. Anslagsvis 75% av stammen ble telt opp (tabell 2). Det var liten brunst aktivitet i flokkene da tellingen ble gjennomført den 18. og 19. oktober. Resultatene skal kunne gi et representativt bilde av bestandssammensetningen. Rondane Sør Deltagere: Fjelloppsyn Amund Byrløkken, Lauritz Dalbakk, Erik S. Winther og Per Jordhøy (begge NINA). Det ble i perioden gjennomført strukturtelling i Rondane Sør. Rekognosering var gjort i forkant av tellinga og som vanlig var forholdene veldig godt tilrettelagt av det lokale apparatet. Flokkene var i år mange og de befant seg spredt i området Vardehøgda Kvien. Observert bukkeandel er betydelig høyere enn i Resultatene framgår for øvrig i tabell 2. Rondane Nord Deltakere: Trond Toldnes og Asgeir Myrmoen (Dovre fjellstyre), Per-Erik Sannes og Kai Rune Båtstad (Sel fjellstyre) og Roy Andersen, NINA. Strukturtelling ble utført i perioden 2. 9.mars Det ble funnet totalt 7 flokker og tilsammen ble 1755 dyr strukturtelt (tabell 2). Den 9. mars ble det foretatt minimumstelling fra fly som betegnes som svært vellykket (skyfritt og bra snødekning på bakken). Flytellingen ble en bra korreksjon i forhold til strukturtellingen av en stor flokk (1145 dyr) i Gravhø. Snøhetta Øst Deltakere: Lars Børve, Lesja fjellstyre, Runar Hole, Svein Iversen, Sunndal fjellstyre og Per Jordhøy (NINA). Telling ble her gjennomført i perioden oktober. Det ble brukt uforholdsmessig mye tid på å søke etter flokkene. Alle områder der en forventa å finne dyr ble avsøkt uten resultat (Skamsdalen, Leirsjøtelet, Reindølsfjellet, Skytefeltet, Grøndalen m.v.). Den 9.10 fikk så Runar Hole kontakt med større flokker i Grøndalen. Mandag 10. oktober dro Svein Iversen inn og talte opp disse under gode forhold. Resultatene framgår i tabell 2. Snøhetta Vest Deltagere: Dag Ringstad (Nesset fjellstyre), Kirsti Fagerslett, Runar Hole, Svein Iversen (Villreinutvalget) og Per Jordhøy (NINA). Også i dette området ble det brukt mye tid på å søke etter flokkene. Områdene i øst, rundt Kvithø, Ynsjbotn, Merrabotn og Vangsfjellet ble gjennomgått. Kun få dyr ble funnet her (Vangsbotn). Det viste seg at hovedtyngden av flokkene stod langt vest, mot Kjøtåbotn i Eikesdalsfjella. Her ble det talt opp en del av Dag Ringstad og Kirsti Fagerslett. Resultatene framgår i tabell 2. 7

8 Setesdal-Ryfylkeheiene Deltakere: Sjur Johan Vatnedalen (Villreinlaget), Peter Hermansen (SNO), Arnt Åge Skreå, Jan Kåre Kvinlaug, Sigmund Vårvik, Kjell Ove Nerheim, Tarald Brokke og Birger Trydal Tellingen foregikk i perioden 13. til 17. oktober. Det ble funnet en større flokk vest for dammen ved Rosskrepp som ble telt den første dagen. I dagene som fulgte ble det funnet bare noen spredte småflokker selv om helikopter ble brukt til rekognosering den ene dagen. Telte opp en brukbar flokk ved Fjellsenden den siste dagen før tellingen ble avsluttet. Til sammen 313 dyr ble strukturtelt av 450 dyr observert til sammen (tabell 2). Hardangervidda Deltakere: Roy Andersen (NINA), Svein Erik Lund (Villreinutvalet) og Helge Bitustøyl (Hardangervidda fjelloppsyn). Telling ble gjennomført oktober. Ble fløyet inn fra Songadammen med helikopter. Peilet etter de radiomerkede dyrene underveis. Telt opp en flokk øst for Ugleflott før vi fløy videre og fant mye dyr langs Songaelva. Omtrent 1000 dyr fikk vi telt her i dag. Andre dagen delte vi oss i 2 lag som sjekket områdene henholdsvis nord for Hellevatnet (Låven, Lågefjell, Saurflott m.m.) og sør for Songaelva. De dyrene som vi hadde telt første dagen hadde da trekt oppover mot Glaheimene. Det ble kun observert småflokker nordover, mens flere litt større flokker ble observert lengre sør. Siste dagen ble vi hentet med helikopter og brukte denne til å efffektivt finne flere større flokker sørover som vi fikk telt fra bakken før vi avsluttet ved Songadammen. Gunstige værforhold, radiomerkede dyr og noe bruk av helikopter gjorde at tellingen gikk veldig bra i år. Sammensetning i bestanden er etterårets jakt uendret i forhold til i fjor (se tabell 2). Svalbard Deltakere: Trond Toldnes (Dovre fjellstyre) og Roy Andersen (NINA) Det ble i perioden utført strukturtelling og registrering av kadavre på den vanlige overvåkningsruten. Det ble benyttet håndkikkerter og teleskop (Leica 20-60x77mm). Utskrift fra dagbok: Transport med helikopter fra Longyearbyen inn til Reindalen. På ruten Reindalspasset- Gangdalsmunningen ble det observert 129 reinsflokker, fordelt på begge sider av elva. 1 kadavre ble registrert på strekningen. Observasjoner forøvrig (Marthabreen - Gangdalsmunningen): 1 fjæreplytt, 6 snøspurver, 4 tyvjo, 1 polarmåke og ca. 100 hvitkinngås. Været: Lettskyet, 5 º C, vestlig bris Fortsatte langs nordsida av Reindalen vestover til Tarandus. Observert i alt 59 reinsflokker på strekningen. 2 kadaver ble registrert på strekningen. Observasjoner forøvrig på strekningen: 15 snøspurver, 2 heilo, 1 fjelljo, ca. 850 kvitkinngås og 1 polarrev Gikk ruta utover til Reindalsdeltaet og tilbake til Tarandus. Observert i alt 58 reinsflokker. Observasjoner for øvrig på strekningen: 4 fjæreplytt derav 1 unge, 2 heilo, 1 fjelljo, 4 terner, 6 haveller, ca 1000 hvitkinngås med 4 unger og 1 polar rev Gikk ruta Tarandus - Colesdalen. Observert i alt 64 reinsflokker i Semmeldalen, 6 i Skiferdalen og 31 i Colesdalen. Observasjoner for øvrig på strekningen: 4 fjæreplytt, 4 fjelljo, 2 heilo, 3 snøspurv, 1 polarmåke, 1 sandlo og 1 rype med 6 kyllinger Gikk strekningen fra Colesdalen til Longyearbyen. Observert ytterlige 28 i Colesdalen og 29 flokker i Fardalen. Øvrige observasjoner: 1 fjæreplytt, 3 snøspurv, 1 havelle og 2 sniper. Kommentarer Vel 1060 dyr ble observert på strekningen i år, hvorav 981 ble strukturtalt (tabell 2). Det ble registrert relativt få kadavre. Den siste vinteren var gunstig for reinen, uten nedising av beitene som en kan ha her enkelte år. Vi ser da også at kalvetilveksten i 2005 er høy (antall kalv/simle). Ungdyrandelen er fortsatt høy etter den gode kalveproduksjonen i

9 Tabell 2. Strukturtellinger i Kjønns- og aldersfordelingen er angitt i %. N: Totalt antall strukturtelte dyr, K: Kalv, S: Simle et år og eldre, B1: Bukk 1.5 år, B2: Bukk 2.5 år, B3+: Bukk 3.5 år og eldre. Villreinområde N K S B1 B2 B3+ Forelhogna ,4 47,5 10,5 8,9 10,6 Knutshø ,3 42,4 12,4 8,6 13,3 Snøhetta øst ,5 46,4 17,5* 14,6 Snøhetta vest 96 21,9 51,0 3,1 8,3 15,6 Rondane Sør* ,7 57,0** 20,3*** Rondane Nord** ,8 62,0** 16,2*** Setesdal-Ryfylkeheiene ,4 43,8 8,0 8,9 16,9 Hardangervidda ,8 41,5 7,5 6,6 23,6 Svalbard* ,2 41,9 8,9 7,2 19,8 * Bukk 1.5 år og 2.5 år+ er slått sammen. ** Simler og bukk 1.5 år er slått sammen. *** Bukk 2,5 år og 3.5 år+ er slått sammen. Litteratur Jordhøy, P., Strand, O., Gaare, E., Skogland, T. og Holmstrøm, F Overvåkningsprogram for hjortevilt-bestander Villreindelen. Oppsummering NINA-fag-rapport 22. Paulik, G. S., og Robson, D. S Statistical calculations for Change-in-ratio estimates of population parameters. - College of fisheries, Univ. Washington, 59 s. Skogland, T. & Jordhøy, P Over-våkningsprogram for hjortevilt-bestander. Årsrapport Villreinen 1992: Skogland, T The effects of density-dependent resource limitations on the demography of wild reindeer. - J. Animal Ecol. 54:

10 Vedlegg 1. Flyrute og flokkenes posisjon i forbindelse med kalvetelling i Forollhogna i

11 Vedlegg 2. Flyrute og flokkenes posisjon i forbindelse med kalvetelling i Knutshø og Snøhetta øst i

12 Vedlegg 3. Flyrute og flokkenes posisjon i forbindelse med kalvetelling i Snøhetta vest i

13 Vedlegg 4. Flyrute og flokkenes posisjon i forbindelse med kalvetelling i Rondane nord i

14 Vedlegg 5. Flyrute og flokkenes posisjon i forbindelse med kalvetelling i Rondane sør i

15 Vedlegg 6. Flyrute og flokkenes posisjon i forbindelse med kalvetelling i Ottadalen nord i

16 Vedlegg 7. Flyrute og flokkenes posisjon i forbindelse med kalvetelling i Setesdal Ryfylkeheiene i

17 Vedlegg 8. Flyrute og flokkenes posisjon i forbindelse med kalvetelling på Hardangervidda i