Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Dato: Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:

TYDAL KOMMUNE Dato: 12.01.2015 Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Møterom Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 19.01.2015 Tidspunkt: 19:00 Eventuelt forfall meldes snarest til utvalgets leder. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. John Paulsby Ordfører

Saksliste PS 1/15 RS 1/15 Innhold REFERATER MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET 11.12.2014 Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2014/59 RS 2/15 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAP 01.12.2014 2013/36 RS 3/15 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAP 15.12.2014 2013/36 RS 4/15 RS 5/15 RS 6/15 MØTEPROTOKOLL ARBEIDSUTVALGET (AU) 28.11.2014 MØTEPROTOKOLL ARBEIDSUTVALGET (AU) 09.12.2014 MØTEPROTOKOLL REGIONRÅDET (RR) 10.12.2014 SAKER TIL BEHANDLING 2008/1105 2008/1105 2008/1105 PS 2/15 PS 3/15 PS 4/15 PS 5/15 PS 6/15 191/5 - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR ØYAN II RAPPORT- FORVALTNINGSREVISJON BYGGESAKSBEHANDLING KULTURHUS KLØFTA - OPPSTART AV PLANLEGGING OG PROSJEKTERING FULLMAKT TIL STYRET I TRØNDERENERGI AS OM AKSJEKAPITALFORHØYELSE GODKJENNING MØTEPROTOKOLL 2014/675 2013/147 2015/26 2013/936

PS1/15Referater

TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 11.12.2014 Tidspunkt: 09:00-13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP Ketil Nilsen Medlem V/SP Berit Øian Kåsen Varaordfører V/SP Kari Slungård Medlem V/SP Anne-Lise Galtung Risan Medlem V/SP John Olav Dyrhaug Medlem V/SP John Helge Kåsen Medlem V/SP Lars Græsli Medlem A/SV Mona Moan Lien Medlem A/SV Henning Braaten Medlem A/SV Per Horven Medlem A/SV Erik Kulseth Kirkvold Medlem A/SV Inge Svelmo Medlem TL Kari Haarstad Medlem TL John Inge Sørensen Medlem TL Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Kari Bjørgård Aune Ingjald Græsli Medlem Medlem A/SV V/SP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Edel Kleiven Berit Aune Kari Bjørgård Aune Ingjald Græsli A/SV V/SP

Fra administrasjonen møtte: Navn Lars-Erik Moxness John H. Evjen Ragnhild Wesche Kvål Kirsten Olava Hofstad Jo Vegard Hilmo Per I. Græsli Heidi Selboe Welve Stilling Rådmann Økonomisjef Sektor for helse og omsorg Sektor for oppvekst Sektor for næring, kultur og landbruk Sektor for teknikk og miljø Omsorgsleder John Paulsby Ordfører Berit Jensås da Silva Møtesekretær

Saksliste UTVALGS- SAKSNR INNHOLD UNNTATT OFFENTLIGHET ARKIV- SAKSNR PS 52/14 REFERATER RS 43/14 MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET 27.11.2014 2014/59 RS 44/14 MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 20.11.2014 2012/793 Saker til behandling PS 53/14 RIASTVEGEN VEGFORENING SA - OPPLØSNING AV DRIFTSSELSKAP PS 54/14 PS 55/14 STATUSRAPPORT PR. 30.9.2014 TYDAL KOMMUNE BUDSJETTJUSTERING DRIFTSBUDSJETTET 2014 2013/445 2014/849 2014/1082 PS 56/14 GODTGJØRING FOLKEVALGTE 2015 2014/1081 PS 57/14 PS 58/14 PS 59/14 PS 60/14 UTSKRIVNING AV EIENDOMSSKATT FOR 2015 FASTSETTING AV KOMMUNALE AVGIFTER FOR 2015 ØKONOMIPLAN OG HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 OG ÅRSBUDSJETT 2015 FINANSREGLEMENT FOR TYDAL KOMMUNE 2014/973 2014/992 2014/413 2014/1036

PS 52/14 Referater Behandling i Kommunestyret - 11.12.2014 Ketil Nilsen etterspurt referatene fra administrasjonsutvalget for august og oktober. Disse var også etterspurt i kommunestyret møte 27.11.2014 RS 43/14 Møteprotokoll kommunestyret 27.11.2014 RS 44/14 Møteprotokoll kontrollutvalget 20.11.2014 PS 53/14 Riastvegen vegforening SA - oppløsning av driftsselskap Behandling i Formannskapet - 01.12.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Formannskapet - 01.12.2014 1. Riastvegen Vegforening SA enhetsregisternr. 992 664 924 oppløses fra og med 01.01.2015 2. Nåværende styre gjør ferdig regnskap og årsmelding for 2014. 3. Det gjøres ikke krav på innestående midler ihht. vedtektene. 4. Innestående midler overtas av nytt driftsselskap. 5. Tydal kommune forutsetter at veien holdes åpen for alminnelig ferdsel mot bomavgift. Behandling i Kommunestyret - 11.12.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak i Kommunestyret - 11.12.2014 1. Riastvegen Vegforening SA enhetsregisternr. 992 664 924 oppløses fra og med 01.01.2015 2. Nåværende styre gjør ferdig regnskap og årsmelding for 2014. 3. Det gjøres ikke krav på innestående midler ihht. vedtektene. 4. Innestående midler overtas av nytt driftsselskap. 5. Tydal kommune forutsetter at veien holdes åpen for alminnelig ferdsel mot bomavgift.

PS 54/14 STATUSRAPPORT pr. 30.9.2014 Tydal Kommune Behandling i Kommunestyret - 11.12.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak i Kommunestyret - 11.12.2014 Statusrapport pr. 30.9.2014 Tydal Kommune godkjennes som fremlagt. PS 55/14 BUDSJETTJUSTERING DRIFTSBUDSJETTET 2014 Behandling i Formannskapet - 01.12.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Formannskapet - 01.12.2014 Følgende budsjettjusteringer vedtas: Ansvar Konto Gjelder Endring i 1000 KR FORMANNSKAPETS ANSVARSOMRÅDE: 2021 Konsesjonskraft 1474 Kjøp konsesjonskraft Økt Utgift 1 650 1020 Sentraladministrasjon 1010 Lønn Økt Utgift 400 1090 Pensjon Økt Utgift 50 4101 Næringskontor 1010 Lønn Red Utgift 450 1090 Pensjon Red Utgift 50 4105 Sommerjobb skoleungdom 1770 Refusjoner Red inntekt 100 8002 Eiendomsskatt 1874 Eiendomsskatt v&b Økt Inntekt 2 000 8005 Mva komp investering 1728 Mva komp invest. Red Inntekt 263 9050 Overført invest.regnskap 1571 Overført mva komp. Red Utgift 263 9010 Renter av egne lån m.v. 1500 Renteutgifter Red Utgift 500 1904 Renteinnt fordringer Økt Inntekt 142 1905 Aksjeutbytte Økt Inntekt 82 9011 Avdrag på egne lån 1510 Avdregsutgifter Økt Utgift 800 HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTURS ANSVARSOMRÅDE: 1301 NAV 1031 Lønn engagement Økt Utgift 220 1710 Ref sykepenger Økt Inntekt 50

1302 Øk. Sosialhjelp 1089 Trygdelønn Red Utgift 200 1470 Bidrag Økt Utgift 400 HOVEDUTVALG AREAL, MILJØ OG TEKNIKKS ANSVARSOMRÅDE: 5102 Byggesak, plan, oppmåling 1620 Gebyrinntekter Økt Inntekt 200 5131 Vaktmester 10xx Lønnsposter Økt Utgift 350 5150 Veilys 1180 Strøm Økt Utgift 50 5170 Avløp og rensing 1640 Kommunale årsgebyr Økt Inntekt 200 5190 Brannvesen 1053 Utrykning Økt Utgift 100 5191 Feievesen 1640 Kommunale årsgebyr Økt Inntekt 100 SALDERING: 1009 Reserve tillegs og nye bevilgninger 1490 Reservert avsetning Red Utgift 146 Behandling i Kommunestyret - 11.12.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak i Kommunestyret - 11.12.2014 Følgende budsjettjusteringer vedtas: Ansvar Konto Gjelder Endring i 1000 KR FORMANNSKAPETS ANSVARSOMRÅDE: 2021 Konsesjonskraft 1474 Kjøp konsesjonskraft Økt Utgift 1 650 1020 Sentraladministrasjon 1010 Lønn Økt Utgift 400 1090 Pensjon Økt Utgift 50 4101 Næringskontor 1010 Lønn Red Utgift 450 1090 Pensjon Red Utgift 50 4105 Sommerjobb skoleungdom 1770 Refusjoner Red inntekt 100 8002 Eiendomsskatt 1874 Eiendomsskatt v&b Økt Inntekt 2 000 8005 Mva komp investering 1728 Mva komp invest. Red Inntekt 263 9050 Overført invest.regnskap 1571 Overført mva komp. Red Utgift 263 9010 Renter av egne lån m.v. 1500 Renteutgifter Red Utgift 500

1904 Renteinnt fordringer Økt Inntekt 142 1905 Aksjeutbytte Økt Inntekt 82 9011 Avdrag på egne lån 1510 Avdregsutgifter Økt Utgift 800 HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTURS ANSVARSOMRÅDE: 1301 NAV 1031 Lønn engagement Økt Utgift 220 1710 Ref sykepenger Økt Inntekt 50 1302 Øk. Sosialhjelp 1089 Trygdelønn Red Utgift 200 1470 Bidrag Økt Utgift 400 HOVEDUTVALG AREAL, MILJØ OG TEKNIKKS ANSVARSOMRÅDE: 5102 Byggesak, plan, oppmåling 1620 Gebyrinntekter Økt Inntekt 200 5131 Vaktmester 10xx Lønnsposter Økt Utgift 350 5150 Veilys 1180 Strøm Økt Utgift 50 5170 Avløp og rensing 1640 Kommunale årsgebyr Økt Inntekt 200 5190 Brannvesen 1053 Utrykning Økt Utgift 100 5191 Feievesen 1640 Kommunale årsgebyr Økt Inntekt 100 SALDERING: 1009 Reserve tillegs og nye bevilgninger 1490 Reservert avsetning Red Utgift 146 PS 56/14 GODTGJØRING FOLKEVALGTE 2015 Behandling i Formannskapet - 01.12.2014 Forslag fra ordfører John Paulsby (V/SP): Godtgjøring 2014 videreføres uten endring i 2015. Reglementet gjennomgås primo 2015 Forslaget ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet - 01.12.2014 Godtgjøring 2014 videreføres uten endring i 2015. Reglementet gjennomgås primo 2015 Behandling i Kommunestyret - 11.12.2014 Innstilling fra formannskapet enstemmig vedtatt

Vedtak i Kommunestyret - 11.12.2014 Godtgjøring 2014 videreføres uten endring i 2015. Reglementet gjennomgås primo 2015 PS 57/14 UTSKRIVNING AV EIENDOMSSKATT FOR 2015 Behandling i Formannskapet - 01.12.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Formannskapet - 01.12.2014 1. Eiendomsskatt for 2015 skrives ut på verk og bruk i hele kommunen, men ikke på andre eiendommer, jfr eiendomsskattelovens 3 første ledd bokstav c. 2. Eiendomsskatt for 2015 for kraftanlegg skrives ut med grunnlag i ligningstaksten pr. 1. jan 2014, jfr eiendomsskattelovens 8B-1 og skattelovens 18-5 første ledd. 3. Eiendomsskatt for 2015 for overførings- og distribusjonsanlegg, og verk og bruk utenom kraftanlegg skrives ut med grunnlag i taksten pr. 1.1.2015, jfr. eiendomsskattelovens 8A-2. 4. Eiendomsskatten skal skrives ut før 1. mai 2015. 5. Eiendomsskatten skal betales i en termin, jfr. eiendomsskattelovens 25 første ledd, med forfall 1. juni 2015. 6. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2015 er 7 promille, jfr. eiendomsskattelovens 11 første ledd. Behandling i Kommunestyret - 11.12.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Rettelse fra rådmannen på punkt 4: Eiendomsskatten skal skrives ut før 1. mars 2015. Vedtak i Kommunestyret - 11.12.2014 1. Eiendomsskatt for 2015 skrives ut på verk og bruk i hele kommunen, men ikke på andre eiendommer, jfr eiendomsskattelovens 3 første ledd bokstav c. 2. Eiendomsskatt for 2015 for kraftanlegg skrives ut med grunnlag i ligningstaksten pr. 1. jan 2014, jfr eiendomsskattelovens 8B-1 og skattelovens 18-5 første ledd. 3. Eiendomsskatt for 2015 for overførings- og distribusjonsanlegg, og verk og bruk utenom kraftanlegg skrives ut med grunnlag i taksten pr. 1.1.2015, jfr. eiendomsskattelovens 8A-2. 4. Eiendomsskatten skal skrives ut før 1. mars 2015.

5. Eiendomsskatten skal betales i en termin, jfr. eiendomsskattelovens 25 første ledd, med forfall 1. juni 2015. 6. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2015 er 7 promille, jfr. eiendomsskattelovens 11 første ledd. PS 58/14 Fastsetting av kommunale avgifter for 2015 Behandling i Formannskapet - 17.11.2014 Forslag fra John Paulsby(V/SP): Formannskapet ønsker en oversikt over dekningsgrad, beregnet differansen mellom full avgift og de som har avtalte reduksjoner. Forslag fra Mona Moan Lien(AP/SV). Egenandel på trygghetsalarm for de med inntekt under 2 G tas ut. Rådmannen foreslår en økning i kommunale avgifter/betalingssatser fra og med 2015. Avgiftsøkningen er lagt inn i rådmannens forslag til økonomiplan og budsjett. Barnehage Med bakgrunn i forhøyede makssatser økes prisen fra kr 2.330 til kr 2405 for helplass. Betaling for mat økes fra kr 250 til kr 325. Deltidsplasser betaler etter den andel de utgjør av ovenstående satser. Omsorg, kjøkken og vaskeri Egenandel på kjøp av mat økes med 5%. Vask av tøy og pasienttelefon økes med 10 %. Abonnement på praktisk bistand økes med 15 prosent. Dette gir priser som i nedenstående matrise. Ansvar Tekst 2010 2011 2012 2013 2014 Ny pris 2015 3131 Omsorgstjenesten Inst Vaskeri pr kg klær 26 32 34 36 38 41 Pasienttelefon 65 71 75 79 83 91 Dag/nattopphold* 61 66 68 72 74 74* Korttidsopphold* 121 125 129 137 142 142* Hj.tj Egenandel pr mnd.* 155 160 165 175 180 180* Inntekter < 2 G Hj.tj Egenandel pr mnd. 245 306 321 337 354 407 Inntekt 2-3 G Hj.tj Egenandel pr mnd. 380 475 499 524 550 632 Inntekt 3-4 G Hj.tj Egenandel pr mnd. 508 635 666 699 704 809 Inntekt 4-5 G Hj.tj Egenandel pr mnd. 635 793 832 874 918 1056 Inntekt > 5 G Hj.tj Trygghetsalarm

Inntekt over 2 G 190 237 249 249 249 249 Hj.tj Trygghetsalarm Inntekt under 2 G 3134 Kjøkken Middag 65 68 71 71 71 74 Frokost/kveldsmat 26 27 28 29 29 31 hjemmeboende Døgnpakke mat 100 *Sentrale bestemte betalingssatser pr 01.01.14 Forbehold om endringer gitt av departement med gjeldene fra 01. 01. 2015. Disse endringene blir ikke meldt kommunene før sist i desember hvert år. Vannverk Med bakgrunn i lav dekningsgrad økes vanngebyrene med 10% Innstilling i Formannskapet - 17.11.2014 Formannskapet ønsker en oversikt over dekningsgrad, beregnet differansen mellom full avgift og de som har avtalte reduksjoner. Egenandel på trygghetsalarm for de med inntekt under 2 G tas ut. Rådmannen foreslår en økning i kommunale avgifter/betalingssatser fra og med 2015. Avgiftsøkningen er lagt inn i rådmannens forslag til økonomiplan og budsjett. Barnehage Med bakgrunn i forhøyede makssatser økes prisen fra kr 2.330 til kr 2405 for helplass. Betaling for mat økes fra kr 250 til kr 325. Deltidsplasser betaler etter den andel de utgjør av ovenstående satser. Omsorg, kjøkken og vaskeri Egenandel på kjøp av mat økes med 5%. Vask av tøy og pasienttelefon økes med 10 %. Abonnement på praktisk bistand økes med 15 prosent. Dette gir priser som i nedenstående matrise. Ansvar Tekst 2010 2011 2012 2013 2014 Ny pris 2015 3131 Omsorgstjenesten Inst Vaskeri pr kg klær 26 32 34 36 38 41 Pasienttelefon 65 71 75 79 83 91 Dag/nattopphold* 61 66 68 72 74 74* Korttidsopphold* 121 125 129 137 142 142* Hj.tj Egenandel pr mnd.* 155 160 165 175 180 180* Inntekter < 2 G Hj.tj Egenandel pr mnd. 245 306 321 337 354 407 Inntekt 2-3 G Hj.tj Egenandel pr mnd. Inntekt 3-4 G 380 475 499 524 550 632

Hj.tj Hj.tj Hj.tj Hj.tj Egenandel pr mnd. Inntekt 4-5 G 508 635 666 699 704 809 Egenandel pr mnd. 635 793 832 874 918 1056 Inntekt > 5 G Trygghetsalarm Inntekt over 2 G 190 237 249 249 249 249 Trygghetsalarm 3134 Kjøkken Middag 65 68 71 71 71 74 Frokost/kveldsmat 26 27 28 29 29 31 hjemmeboende Døgnpakke mat 100 *Sentrale bestemte betalingssatser pr 01.01.14 Forbehold om endringer gitt av departement med gjeldene fra 01. 01. 2015. Disse endringene blir ikke meldt kommunene før sist i desember hvert år. Vannverk Med bakgrunn i lav dekningsgrad økes vanngebyrene med 10% Behandling i Kommunestyret - 11.12.2014 Tydal kommunestyret fastsetter kommunale avgifter etter framlagt forslag. Vedtak i Kommunestyret - 11.12.2014 Formannskapet ønsker en oversikt over dekningsgrad, beregnet differansen mellom full avgift og de som har avtalte reduksjoner. Egenandel på trygghetsalarm for de med inntekt under 2 G tas ut. Rådmannen foreslår en økning i kommunale avgifter/betalingssatser fra og med 2015. Avgiftsøkningen er lagt inn i rådmannens forslag til økonomiplan og budsjett. Barnehage Med bakgrunn i forhøyede makssatser økes prisen fra kr 2.330 til kr 2405 for helplass. Betaling for mat økes fra kr 250 til kr 325. Deltidsplasser betaler etter den andel de utgjør av ovenstående satser. Omsorg, kjøkken og vaskeri Egenandel på kjøp av mat økes med 5%. Vask av tøy og pasienttelefon økes med 10 %. Abonnement på praktisk bistand økes med 15 prosent. Dette gir priser som i nedenstående matrise. Ansvar Tekst 2010 2011 2012 2013 2014 Ny pris 2015 3131 Omsorgstjenesten Inst Vaskeri pr kg klær 26 32 34 36 38 41 Pasienttelefon 65 71 75 79 83 91 Dag/nattopphold* 61 66 68 72 74 74*

Hj.tj Hj.tj Hj.tj Hj.tj Hj.tj Hj.tj Hj.tj Korttidsopphold* 121 125 129 137 142 142* Egenandel pr mnd.* 155 160 165 175 180 180* Inntekter < 2 G Egenandel pr mnd. 245 306 321 337 354 407 Inntekt 2-3 G Egenandel pr mnd. 380 475 499 524 550 632 Inntekt 3-4 G Egenandel pr mnd. 508 635 666 699 704 809 Inntekt 4-5 G Egenandel pr mnd. 635 793 832 874 918 1056 Inntekt > 5 G Trygghetsalarm Inntekt over 2 G 190 237 249 249 249 249 Trygghetsalarm 3134 Kjøkken Middag 65 68 71 71 71 74 Frokost/kveldsmat 26 27 28 29 29 31 hjemmeboende Døgnpakke mat 100 *Sentrale bestemte betalingssatser pr 01.01.14 Forbehold om endringer gitt av departement med gjeldene fra 01. 01. 2015. Disse endringene blir ikke meldt kommunene før sist i desember hvert år. Vannverk Med bakgrunn i lav dekningsgrad økes vanngebyrene med 10% PS 59/14 ØKONOMIPLAN OG HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 og ÅRSBUDSJETT 2015 Behandling i Formannskapet - 17.11.2014 Forslag fra John Paulsby: Notat fra rådmannen tas inn som vedlegg i økonomiplan og handlingsprogram 2015-2018 under pkt.2 Handlingsprogram. Forslag fra Lars Græsli: Omstillingsprosjektet våren 2015: Tydal kommunestyre er glad for engasjementet rundt dette prosjektet. Det er viktig for kommunens framtid at nivået på driftsutgiftene samsvarer med de utfordringer som kommunen står framfor. Spesielt innenfor oppvekstsektoren er det viktig at kommunen har fokus på at effektene av omstilling ikke går ut over de normer og minstekrav som gjelder for barns oppvekstsvilkår og for de ansattes arbeidsvilkår. Dette gjelder både for skole og barnehage. Kommunestyret bør ha en jevnlig rapportering og årvåkenhet på både arbeidsmiljø og faglig utslag på omstillings-arbeidet. Kommunestyret er positivt innstilt til omstillingsprosjektet og vil ha en politisk vurdering av effektiviseringstiltakene før igangsetting. Tas inn i økonomiplan og handlingsprogram 2015-2018 under pkt.2 Handlingsprogram.

Innstilling i Formannskapet - 17.11.2014 Fremlagte «Økonomiplan og Handlingsprogram 2015-2018 og Årsbudsjett 2015 Rådmannens innstilling» vedtas med følgende tillegg: Notat fra rådmannen tas inn som vedlegg i økonomiplan og handlingsprogram 2015-2018 under pkt.2 Handlingsprogram. Omstillingsprosjektet våren 2015: Tydal kommunestyre er glad for engasjementet rundt dette prosjektet. Det er viktig for kommunens framtid at nivået på driftsutgiftene samsvarer med de utfordringer som kommunen står framfor. Spesielt innenfor oppvekstsektoren er det viktig at kommunen har fokus på at effektene av omstilling ikke går ut over de normer og minstekrav som gjelder for barns oppvekstsvilkår og for de ansattes arbeidsvilkår. Dette gjelder både for skole og barnehage. Kommunestyret bør ha en jevnlig rapportering og årvåkenhet på både arbeidsmiljø og faglig utslag på omstillings-arbeidet. Kommunestyret er positivt innstilt til omstillingsprosjektet og vil ha en politisk vurdering av effektiviseringstiltakene før igangsetting. Tas inn i økonomiplan og handlingsprogram 2015-2018 under pkt.2 Handlingsprogram. Behandling i Kommunestyret - 11.12.2014 Utgifter/inntekter for eiendomsskatt er presentert i dokumentet men ikke innarbeidet i budsjettet. Presiseres at dette kommer dårlig frem. Formannskapets innstilling Fremlagte «Økonomiplan og Handlingsprogram 2015-2018 og Årsbudsjett 2015 Rådmannens innstilling» vedtas med følgende tillegg: Notat fra rådmannen tas inn som vedlegg i økonomiplan og handlingsprogram 2015-2018 under pkt.2 Handlingsprogram. Omstillingsprosjektet våren 2015: Tydal kommunestyre er glad for engasjementet rundt dette prosjektet. Det er viktig for kommunens framtid at nivået på driftsutgiftene samsvarer med de utfordringer som kommunen står framfor. Spesielt innenfor oppvekstsektoren er det viktig at kommunen har fokus på at effektene av omstilling ikke går ut over de normer og minstekrav som gjelder for barns oppvekstsvilkår og for de ansattes arbeidsvilkår. Dette gjelder både for skole og barnehage. Kommunestyret bør ha en jevnlig rapportering og årvåkenhet på både arbeidsmiljø og faglig utslag på omstillings-arbeidet. Kommunestyret er positivt innstilt til omstillingsprosjektet og vil ha en politisk vurdering av effektiviseringstiltakene før igangsetting. Tas inn i økonomiplan og handlingsprogram 2015-2018 under pkt.2 Handlingsprogram.

Forslag nr. 1 Følgende forslag til vedtak fremmes av Henning Braaten (AP/SV) og John Paulsby (V/SP): Kommunestyret er enig om at et særlig viktig område å satse på, for å sikre en bærekraftig framtid for Tydal, er tilrettelegging for turister og hytteeiere. Tydals unike naturmuligheter er en ressurs som må forvaltes med tanke på både utvikling, bruk og bevaring. Tilrettelegging for slik utvikling vil kreve investeringer over Tydal kommunes budsjetter. Utredningen «Masterplan Stugudal og Ås», som skal politisk behandles vinteren 2015 vil legge nødvendige føringer for videre utvikling. Samtidig er ønsket om en kulturscene i Tydal markant. En slik kulturscene er viktig for Tydal. Ikke bare for å dekke det lokale behovet for ulike kulturelle aktiviteter, men også for satsingen på ny næringsutvikling og tilbud som styrker tilbudet til turist- og hyttenæringen i Tydal. En kulturscene i Kløfta må derfor planlegges og settes opp innen to år. Videre ønsker kommunen å bidra til realisering av kunstgressbane og innendørs skytebane på Kløfta. For å sikre eksisterende arbeidsplasser, skape nye aktiviteter og inntekter til næringslivet i Tydal må kommunens inntekter økes. Kommunen må legge til rette for og forskuttere investeringer i anlegg og tilrettelegginger som sikrer økt turisme og bruk av Tydals fasiliteter. Tydal har ingen annen realistisk mulighet til å øke sine inntekter enn gjennom utvidet eiendomsskatt. Tydal kommune må i nærmeste framtid legge til rette for bygging av hensiktsmessige boliger for både yngre og eldre. Videre må kommunen legge til rette for tilflytting og nybygging ved å sørge for at attraktive boligtomter er tilgjengelige. Boligpolitisk plan vil bli fremmet for behandling i 2015 og denne vil beskrive konkrete tiltak, men kommunen vil måtte forskuttere investeringer og dette fordrer økte inntekter. Det foreslås derfor at: 1. Arbeidet med å tilrettelegge for eiendomsskatt for alle faste eiendommer gjennomføres i 2015. Utgifter til takseringsarbeidet finansieres med bruk av disposisjonsfond. 2. Eiendomsskatt utvides til å gjelde all faste eiendommer fra og med 2016. 3. En kulturscene bygges på Kløfta i tilknytning til Tydalshallen og ferdigstilles i 2016. Arbeidet med planlegging og prosjektering starter umiddelbart og byggekomite velges i første kommunestyremøte i 2015. Rivning av idrettshuset utsettes. Avsatte midler overføres til planlegging og prosjektering av kulturscene på Kløfta i 2015. Forslag nr. 2 Følgende forslag til vedtak fra Kari Slungård: Investeringstiltak Ansvarsområde 5 Teknikk og miljø. Rivning av Idrettshuset utsettes til 2018, og lånerammen reduseres med 3 000 000 kr for 2015.

Votering Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt 12 stemte for forslag nr. 1 fra Henning Braaten (AP/SV) og John Paulsby (V/SP). ( AP/SV: Lars Græsli, Mona M. Lien, Henning Braathen, Per Horven, Edel Kleiven, Erik Kulseth Kirkvold. TL: John Inge Sørensen. V/SP: John Helge Kåsen, Berit Aune, Ketil Nilsen, Berit Øian Kåsen, John Paulsby 5 stemte for forslag nr. 2 fra Kari Slungård (V/SP) ( TL: Kari Haarstad, Inge Svelmo. V/SP: John Olav Dyrhaug, Anne-Lise G. Risan og Kari Slungård) «Økonomiplan og Handlingsprogram 2015-2018 og Årsbudsjett 2015 ble enstemmig vedtatt Vedtak i Kommunestyret - 11.12.2014 Fremlagte «Økonomiplan og Handlingsprogram 2015-2018 og Årsbudsjett 2015 Rådmannens innstilling» vedtas med følgende tillegg: Notat fra rådmannen tas inn som vedlegg i økonomiplan og handlingsprogram 2015-2018 under pkt.2 Handlingsprogram. Omstillingsprosjektet våren 2015: Tydal kommunestyre er glad for engasjementet rundt dette prosjektet. Det er viktig for kommunens framtid at nivået på driftsutgiftene samsvarer med de utfordringer som kommunen står framfor. Spesielt innenfor oppvekstsektoren er det viktig at kommunen har fokus på at effektene av omstilling ikke går ut over de normer og minstekrav som gjelder for barns oppvekstsvilkår og for de ansattes arbeidsvilkår. Dette gjelder både for skole og barnehage. Kommunestyret bør ha en jevnlig rapportering og årvåkenhet på både arbeidsmiljø og faglig utslag på omstillings-arbeidet. Kommunestyret er positivt innstilt til omstillingsprosjektet og vil ha en politisk vurdering av effektiviseringstiltakene før igangsetting. Tas inn i økonomiplan og handlingsprogram 2015-2018 under pkt.2 Handlingsprogram. Kommunestyret er enig om at et særlig viktig område å satse på, for å sikre en bærekraftig framtid for Tydal, er tilrettelegging for turister og hytteeiere. Tydals unike naturmuligheter er en ressurs som må forvaltes med tanke på både utvikling, bruk og bevaring. Tilrettelegging for slik utvikling vil kreve investeringer over Tydal kommunes budsjetter. Utredningen «Masterplan Stugudal og Ås», som skal politisk behandles vinteren 2015 vil legge nødvendige føringer for videre utvikling. Samtidig er ønsket om en kulturscene i Tydal markant. En slik kulturscene er viktig for Tydal. Ikke bare for å dekke det lokale behovet for ulike kulturelle aktiviteter, men også for satsingen på ny næringsutvikling og tilbud som styrker tilbudet til turist- og hyttenæringen i Tydal. En

kulturscene i Kløfta må derfor planlegges og settes opp innen to år. Videre ønsker kommunen å bidra til realisering av kunstgressbane og innendørs skytebane på Kløfta. For å sikre eksisterende arbeidsplasser, skape nye aktiviteter og inntekter til næringslivet i Tydal må kommunens inntekter økes. Kommunen må legge til rette for og forskuttere investeringer i anlegg og tilrettelegginger som sikrer økt turisme og bruk av Tydals fasiliteter. Tydal har ingen annen realistisk mulighet til å øke sine inntekter enn gjennom utvidet eiendomsskatt. Tydal kommune må i nærmeste framtid legge til rette for bygging av hensiktsmessige boliger for både yngre og eldre. Videre må kommunen legge til rette for tilflytting og nybygging ved å sørge for at attraktive boligtomter er tilgjengelige. Boligpolitisk plan vil bli fremmet for behandling i 2015 og denne vil beskrive konkrete tiltak, men kommunen vil måtte forskuttere investeringer og dette fordrer økte inntekter. 1. Arbeidet med å tilrettelegge for eiendomsskatt for alle faste eiendommer gjennomføres i 2015. Utgifter til takseringsarbeidet finansieres med bruk av disposisjonsfond. 2. Eiendomsskatt utvides til å gjelde all faste eiendommer fra og med 2016. 3. En kulturscene bygges på Kløfta i tilknytning til Tydalshallen og ferdigstilles i 2016. Arbeidet med planlegging og prosjektering starter umiddelbart og byggekomite velges i første kommunestyremøte i 2015. Rivning av idrettshuset utsettes. Avsatte midler overføres til planlegging og prosjektering av kulturscene på Kløfta i 2015. PS 60/14 FINANSREGLEMENT FOR TYDAL KOMMUNE Behandling i Formannskapet - 01.12.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Formannskapet - 01.12.2014 Kommunestyret godkjenner fremlagte reglement for finansforvaltning Tydal Kommune Behandling i Kommunestyret - 11.12.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling Vedtak i Kommunestyret - 11.12.2014 Kommunestyret godkjenner fremlagte reglement for finansforvaltning Tydal Kommune

TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 01.12.2014 Tidspunkt: 09:00-12.40 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP Berit Øian Kåsen Varaordfører V/SP Lars Græsli Medlem A/SV Mona Moan Lien Medlem A/SV Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. John Inge Sørensen MEDL TL Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Inge Svelmo John Inge Sørensen TL Merknader Styret i Nesjø Båtutleie orienterte om sin bedrift Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Lars- Erik Moxness John Evjen Jo Vegard Hilmo rådmann økonomisjef sektorleder næring, kultur og landbruk Kristin Grytbakk møtesekretær

Saksliste PS 76/14 RS 100/14 RS 101/14 RS 102/14 RS 103/14 RS 104/14 Innhold REFERATER Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAP 17.11.2014 2013/36 SVAR PÅ SØKNAD OM TILSKUDD TIL DRENERING AV JORDBRUKSJORD - 2014 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET(SMIL) 2014- KULTURLANDSKAPSTILTAK SØKNAD OM KOMMUNALE OPPSTARTS- OG NÆRINGSMIDLER SØKNAD OM ØKONOMISKE VIRKEMIDLER TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) FOR 2015 I TYDAL KOMMUNE 2014/1031 2014/1037 2014/875 2014/869 Saker til behandling: PS 77/14 PS 78/14 RIASTVEGEN VEGFORENING SA - OPPLØSNING AV DRIFTSSELSKAP SØKNAD OM TILSKUDD TIL FORPROSJEKT "ARMFELDT-FILM" 2013/445 2014/813 PS 79/14 GODTGJØRING FOLKEVALGTE 2015 2014/1081 PS 80/14 FINANSREGLEMENT FOR TYDAL KOMMUNE 2014/1036 PS 81/14 UTSKRIVNING AV EIENDOMSSKATT FOR 2015 2014/973 PS 82/14 BUDSJETTJUSTERING DRIFTSBUDSJETTET 2014 2014/1082 PS 76/14 Referater Behandling i Formannskapet - 01.12.2014 Ingen merknader

RS 100/14 Møteprotokoll formannskap 17.11.2014 RS 101/14 Svar på søknad om tilskudd til drenering av jordbruksjord - 2014 RS 102/14 Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) 2014- Kulturlandskapstiltak RS 103/14 Søknad om kommunale oppstarts- og næringsmidler RS 104/14 Søknad om økonomiske virkemidler til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for 2015 i Tydal kommune PS 77/14 Riastvegen vegforening SA - oppløsning av driftsselskap Behandling i Formannskapet - 01.12.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Formannskapet - 01.12.2014 1. Riastvegen Vegforening SA enhetsregisternr. 992 664 924 oppløses fra og med 01.01.2015 2. Nåværende styre gjør ferdig regnskap og årsmelding for 2014. 3. Det gjøres ikke krav på innestående midler ihht. vedtektene. 4. Innestående midler overtas av nytt driftsselskap. 5. Tydal kommune forutsetter at veien holdes åpen for alminnelig ferdsel mot bomavgift. PS 78/14 Søknad om tilskudd til forprosjekt "Armfeldt-film" Behandling i Formannskapet - 01.12.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak i Formannskapet - 01.12.2014 1. Tydal kommune innvilger kr 30 000,- til forprosjektet «Armfeldt-film», avgrensa til maksimalt 10 % av totalkostnadene. 2. Tilskottet tas frå omdømmefondet. 3. Det er ein føresetnad at finansieringsplan følgjast. 4. Utbetaling vil skje mot framlagt sluttrapport og dokumentasjon av utgifter.

PS 79/14 GODTGJØRING FOLKEVALGTE 2015 Behandling i Formannskapet - 01.12.2014 Forslag fra ordfører John Paulsby (V/SP): Godtgjøring 2014 videreføres uten endring i 2015. Reglementet gjennomgås primo 2015 Forslaget ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet - 01.12.2014 Godtgjøring 2014 videreføres uten endring i 2015. Reglementet gjennomgås primo 2015 PS 80/14 FINANSREGLEMENT FOR TYDAL KOMMUNE Behandling i Formannskapet - 01.12.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Formannskapet - 01.12.2014 Kommunestyret godkjenner fremlagte reglement for finansforvaltning Tydal Kommune PS 81/14 UTSKRIVNING AV EIENDOMSSKATT FOR 2015 Behandling i Formannskapet - 01.12.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Formannskapet - 01.12.2014 1. Eiendomsskatt for 2015 skrives ut på verk og bruk i hele kommunen, men ikke på andre eiendommer, jfr eiendomsskattelovens 3 første ledd bokstav c. 2. Eiendomsskatt for 2015 for kraftanlegg skrives ut med grunnlag i ligningstaksten pr. 1. jan 2014, jfr eiendomsskattelovens 8B-1 og skattelovens 18-5 første ledd.

3. Eiendomsskatt for 2015 for overførings- og distribusjonsanlegg, og verk og bruk utenom kraftanlegg skrives ut med grunnlag i taksten pr. 1.1.2015, jfr. eiendomsskattelovens 8A-2. 4. Eiendomsskatten skal skrives ut før 1. mai 2015. 5. Eiendomsskatten skal betales i en termin, jfr. eiendomsskattelovens 25 første ledd, med forfall 1. juni 2015. 6. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2015 er 7 promille, jfr. eiendomsskattelovens 11 første ledd. PS 82/14 BUDSJETTJUSTERING DRIFTSBUDSJETTET 2014 Behandling i Formannskapet - 01.12.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Formannskapet - 01.12.2014 Følgende budsjettjusteringer vedtas: Ansvar Konto Gjelder Endring i 1000 KR FORMANNSKAPETS ANSVARSOMRÅDE: 2021 Konsesjonskraft 1474 Kjøp konsesjonskraft Økt Utgift 1 650 1020 Sentraladministrasjon 1010 Lønn Økt Utgift 400 1090 Pensjon Økt Utgift 50 4101 Næringskontor 1010 Lønn Red Utgift 450 1090 Pensjon Red Utgift 50 4105 Sommerjobb skoleungdom 1770 Refusjoner Red inntekt 100 8002 Eiendomsskatt 1874 Eiendomsskatt v&b Økt Inntekt 2 000 8005 Mva komp investering 1728 Mva komp invest. Red Inntekt 263 9050 Overført invest.regnskap 1571 Overført mva komp. Red Utgift 263 9010 Renter av egne lån m.v. 1500 Renteutgifter Red Utgift 500 1904 Renteinnt fordringer Økt Inntekt 142 1905 Aksjeutbytte Økt Inntekt 82

9011 Avdrag på egne lån 1510 Avdregsutgifter Økt Utgift 800 HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTURS ANSVARSOMRÅDE: 1301 NAV 1031 Lønn engagement Økt Utgift 220 1710 Ref sykepenger Økt Inntekt 50 1302 Øk. Sosialhjelp 1089 Trygdelønn Red Utgift 200 1470 Bidrag Økt Utgift 400 HOVEDUTVALG AREAL, MILJØ OG TEKNIKKS ANSVARSOMRÅDE: 5102 Byggesak, plan, oppmåling 1620 Gebyrinntekter Økt Inntekt 200 5131 Vaktmester 10xx Lønnsposter Økt Utgift 350 5150 Veilys 1180 Strøm Økt Utgift 50 5170 Avløp og rensing 1640 Kommunale årsgebyr Økt Inntekt 200 5190 Brannvesen 1053 Utrykning Økt Utgift 100 5191 Feievesen 1640 Kommunale årsgebyr Økt Inntekt 100 SALDERING: 1009 Reserve tillegs og nye bevilgninger 1490 Reservert avsetning Red Utgift 146

TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 15.12.2014 Tidspunkt: 09:00-11:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP Berit Øian Kåsen Varaordfører V/SP Lars Græsli Medlem AP/SV Mona Moan Lien Medlem AP/SV John Inge Sørensen Medlem TL Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Lars-Erik Moxness rådmann Kristin Grytbakk møtesekretær

Saksliste PS 83/14 RS 105/14 RS 106/14 RS 107/14 RS 108/14 RS 109/14 RS 110/14 PS 84/14 PS 85/14 PS 86/14 Innhold REFERATER Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAP 01.12.2014 2013/36 PROTOKOLL FRA MØTE I VERNEOMRÅDESTYRE FOR SKARDSFJELLA OG HYLLINGSDALEN 28.11.2014 MØTEPROTOKOLL NASJONALPARKSTYRE FOR SKARVAN OG ROLTDALEN OG SYLAN 21.11.2014 OMDISPONERING AV KOMMUNALT TILSKUDD TIL DRIFTSPLANLEGGING PÅ EIENDOMMEN GNR 166 BNR 1 TYDAL MELDING OM HOGST I VERNSKOG GNR 182 BNR 1 I TYDAL SVAR PÅ SØKNAD OM TILSKUDD TIL DRENERING AV JORDBRUKSJORD SØKNAD OM DRIFTSSTØTTE FOR 2015 - NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 172 BNR 2 I TYDAL - UTSETTELSE AV BOPLIKT 191/5 - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR ØYAN II 2013/631 2013/490 2010/1008 2014/975 2014/1032 2013/717 2013/258 2014/675 PS 87/14 MØTEPLAN 2015 2010/936 PS 88/14 ÅRSPLAN FOR BEHANDLING AV ØKONOMISAKER 2015 2013/932 PS 89/14 INTRODUKSJONSSTØNAD 2013/661 PS 83/14 Referater Behandling i Formannskapet - 15.12.2014 Ingen merknader

RS 105/14 Møteprotokoll formannskap 01.12.2014 RS 106/14 Protokoll fra møte i verneområdestyre for Skardsfjella og Hyllingsdalen 28.11.2014 RS 107/14 Møteprotokoll Nasjonalparkstyre for Skarvan og Roltdalen og Sylan 21.11.2014 RS 108/14 Omdisponering av kommunalt tilskudd til driftsplanlegging på eiendommen gnr 166 bnr 1 Tydal RS 109/14 Melding om hogst i vernskog gnr 182 bnr 1 i Tydal RS 110/14 Svar på søknad om tilskudd til drenering av jordbruksjord PS 84/14 Søknad om driftsstøtte for 2015 - Norsk Landbruksrådgivning Behandling i Formannskapet - 15.12.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak i Formannskapet - 15.12.2014 Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag innvilges kr 15.000,- i driftsstøtte 2015. I tillegg bidrar Tydal kommune med tilgang til møterom og videreformidling av aktuelle tiltak i regi Landbruksrådgivingen 2015. Vilkår for utbetaling: - Tiltaksplan for 2015 må leveres til Tydal kommune før utbetaling. - Frist for innlevering av tiltaksplan settes til 30.06.2015. PS 85/14 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gnr 172 bnr 2 i Tydal - utsettelse av boplikt Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk - 03.12.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Utvalg for areal, miljø og teknikk - 03.12.2014 1. Med hjemmel i konsesjonslovens 1, 9 og 11 gir ikke Tydal kommune utsettelse av boplikten ved erverv av eiendommen Nygård nedre gnr 172 bnr 2 i Tydal. 2. I medhold av konsesjonslovens 9 og 11 gir Tydal kommune Ann-Elin Audal konsesjon på erverv av eiendommen Nygård nedre gnr 172 bnr 2 med vilkår om å

bosette seg på eiendommen innen ett år etter overdragelsen, og bo der sammenhengende i minst fem år Behandling i Formannskapet - 15.12.2014 Forslag fra Berit Kåsen: 1. Søker gis utsettelse av boplikt i 5 år. Votering: 1 stemte for Berit Kåsens forslag: Berit Kåsen (V/SP) 4 stemte for rådmannens forslag : John Paulsby (V/SP) Mona Moan Lien( AP/SV) Lars Græsli (AP/SV)og John Inge Sørensen (TL) Vedtak i Formannskapet - 15.12.2014 1. Med hjemmel i konsesjonslovens 1, 9 og 11 gir ikke Tydal kommune utsettelse av boplikten ved erverv av eiendommen Nygård nedre gnr 172 bnr 2 i Tydal. 2. I medhold av konsesjonslovens 9 og 11 gir Tydal kommune Ann-Elin Audal konsesjon på erverv av eiendommen Nygård nedre gnr 172 bnr 2 med vilkår om å bosette seg på eiendommen innen ett år etter overdragelsen, og bo der sammenhengende i minst fem år PS 86/14 191/5 - Mindre endring av reguleringsplan for Øyan II Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk - 03.12.2014 John Helge Kåsen erklæres inhabil. Svein Unsgård tiltrer saken. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Utvalg for areal, miljø og teknikk - 03.12.2014 1. Tydal kommune gir tillatelse til endring av gjeldende reguleringsplan for Øyan II etter planog bygningslovas kapittel 12. 2. 3 punkt 3 i gjeldende reguleringsplan endres til: «Utnyttelsesgraden skal ikke overstige 0,3. Punktfestetomter defineres til l.0 da». 3. Ny reguleringsplan med korrigerte bestemmelser sendes til kommunen. Behandling i Formannskapet - 15.12.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt

Innstilling i Formannskapet - 15.12.2014 1. Tydal kommune gir tillatelse til endring av gjeldende reguleringsplan for Øyan II etter planog bygningslovas kapittel 12. 2. 3 punkt 3 i gjeldende reguleringsplan endres til: «Utnyttelsesgraden skal ikke overstige 0,3. Punktfestetomter defineres til l.0 da». 3. Ny reguleringsplan med korrigerte bestemmelser sendes til kommunen. PS 87/14 MØTEPLAN 2015 Behandling i Formannskapet - 15.12.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak i Formannskapet - 15.12.2014 Forslag til møteplan for 2014 godkjennes. PS 88/14 ÅRSPLAN FOR BEHANDLING AV ØKONOMISAKER 2015 Behandling i Formannskapet - 15.12.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak i Formannskapet - 15.12.2014 Plan for behandling av økonomisaker for 2015 godkjennes som framlagt. PS 89/14 Introduksjonsstønad Behandling i Formannskapet - 15.12.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak i Formannskapet - 15.12.2014

Tydal kommune utbetaler full stønad til deltakere under 25 som bosettes alene, og 2/3 stønad til de mellom 18 og 25 som bor hjemme med foreldre. Deltakeren skatter av hele ytelsen.

Utvalg: Møtested: Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen Fjergen,Meråker Møtedato: 28.11.2014 Tidspunkt: 09:00-15:00 Fra sak: PS155/14 Til sak: PS163/14 Følgendefastemedlemmermøtte: Navn Rep. Navn Rep. Henrik Vinje Kjell Fosse KarstenReitan Arne Ketil Auran RoarØverås Lars-ErikMoxness Følgendemedlemmerhaddemeldt forfall : Navn Rep. Navn Rep. Kristian Rolstad Kari Krogstad Følgendevaramedlemmermøtte: Navn Møtte for Rep. Fra administrasjonen møtte: Navn Kari LinsethØfsti Bjørn Rønning RunarAsp RuneHegge Stilling Organisasjonssjef Bransjef Samhandlingsleder Sekretariatsleder Møtet ble ledet av: Henrik Vinje Av medlemmer/varamedlemmermøtte av Merknader

Sakslistefor Arbeidsutvalget Værnesregioneni møte28.11.2014 Innhold U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS146/14 Referatsaker PS147/14 Orienteringer - Kommunereformenog AUs rolle. - Høringssvar:Adgangentil å påleggehjelpetiltakmed hjemmeli lov om barneverntjenester. - Fellessentralbord. - Brann-og redningstjenesten: Forstudie - Vedr.oppgraderingav ephorte. PS148/14 Planfor informasjonog temadagvr barnevern 2014/8567 PS149/14 Ang. omstillingsavtalenfor interkommunalesamarbeidi VR 2013/236 PS150/14 VærnesregionenseKommuneStrategi - revidert 2012/1727 PS151/14 Valg av lederog nestlederi Arbeidsutvalgeti Værnesregionenfor perioden2015-2016 2014/8553 PS152/14 Årshjul 2015 2014/8555 PS153/14 PS154/14 Eventuelt - SakslistenesteAU-møte - SakslisteRegionråd10.12.14 Godkjenningav møteprotokoll PS155/14Referat saker Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-28.11.2014 Ingensaker. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-28.11.2014 PS156/14Orienteringer Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-28.11.2014 a) Tastil orientering b) Tastil orientering c) Sakentastil orienteringog oversendesrr/ PAU til behandling. d) Sakenutsettes. e) Tastil orientering

Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-28.11.2014 a) Brann-og redningstjenesten: Forstudie. Brannog redningstjenestei Værnesregionen o o o o o Bjørn Rønningorientererom arbeideti Forstudienog resultateti prosjektrapporten AU støtterrapportensbeskrivelser Det er et primærtønskeå brukeeksisterendestyringsløsningerom detteblir et samarbeid i VR. Dersomsamarbeidetvil utvidestil kommunereller regionerutenforvr, såbør manstyringsmessigmåttevurdereandreløsninger. Det vil fortsattværegjensidigeslukkeavtalerut overkommunegrenseneller regionsamarbeidet. o Innfasingenav nødnetter ogsåenkostnadsomi opplæringssammenheng vil gi bedre ressursutnyttelsei enstørreregion. JusteringForprosjektplan: DiskuteremedFrostaom avgrensningeri mandatet. 2,1 endringstrek3! Utredefordelerog ulempermedtetteresamarbeidmellomberedskaps-og utrykningstjenester i Værnesregionen.! Ikke hamedi mandatetom å utredeberedskapshus. 2.1ny strek5 og 6! InvitereLevangerkommunetil samarbeidom forprosjektethvor man skalsepåfordeleneog ulempenemedenutvidelse. DersomkommunerutenforVærnesregioneninkluderesmå alternativestyringsformerenn vertskommunemodell utredes. b) Kommunereformenog AUs rolle. Status: Kjell Fosse(Stjørdal)presentererstatusi Stjørdal.! Hansenderoverpresentasjonetterarbeidetsålangti ledergruppa Kari L. Øfsti (Stjørdal)! Lederneble kun utfordretpådepositiveelementene. De negativekommerofte av selgselv. KarstenReitan(Selbu)! Det ble reaksjonerpåkjells avisintervjuom kritisk massei samarbeidet.! Bra detsomer diskuterti Stjørdalog ønskerå overføremyeav dissei arbeideti Selbu.! Politikernemåtydeligerepåbanen! «Detkommertil å gåoverog vi vil ikke væremedpå dette.»det var utgangspunktet.! VR er alibiet for at enkeltkommuneneskalværestyrketgjennomsamarbeid.! Det er opprettetenstyringsgruppe

! Reformener et politisk ansvarog Karstener prosjektleder.formannsskapet er styringsgruppemedforsterkingslik at alle partierer medog tillitsvalgte.! Alternativer: o Selbuvil samarbeidei VR utensammenslåing o Selbu-Tydal o Slåsegsammeni VR o Stortrondheim?! Det er aktualisertbehovfor samlingav sentralepolitikerei alle kommunersom børstarteå snakkesammen.! Demokratier essensielt! Prosessplantil 1. februar.! Folkemøtei januar! Mediemøte27.11om hvordankandebidratil å skapedebatt! Må gåinn i grupper,lag, foreninger,ungdomosv.for å skapedebatt! Samarbeideri VR for åbeståsomegenkommune.! Må IKKE stoppeoppsamarbeidsprosjekter. Arne Ketil Auran(Frosta)! Frostaharhattsaki oktober. HelgeMjøen,ProsjektlederTydal! Tydal harenminimodellav Stjørdal! Prosessplanfrem til 1. februar! Involveringsplan! Har skissertnoenalternativer o Tydal o Tydal-Selbu o VR o Tydal-Røros-Hotålen o Stortrondheim Lars-ErikMoxness(Tydal)! Har mangletpolitisk engasjement! Skaperom for endiskusjonog ikke låsesegi skyttergraver! Fokemøterforventesikke å bli enstorarena! Usikkerpåutkantproblematikken.Vil ikke settesegi enstilling hvor Tydal blir «glemt»! Geografientilsier at spørsmåletmå problematiseresog leggessomenføring i prosjektet.! Oppfordrettil at lokalradiobrukesog at politikere engasjeresfor åpenmikrofon.! Man skalta følelserpåalvor. Reformenhandlerikke bareom effektivitet og produktivitet.! Mer kritiske blikk påsamarbeideri VR enntidligere. o Pillareni detå kunneværeegenkommuneblir nårokketvedgjennom «kritisk masse»

o Er dagenssamarbeidgodt? o Sparervi penger? o Hvorfor samarbeidervi?! Kan ikke levereretningsvalg1. februar Henrik Vinje (Meråker)! Hatt møtei kommunestyretog mangetror at dettekommertil å «gåover»! Fylkesmannenharværtderog gitt tydelig signalom at alternativerskalutredes. o Stjørdalog VR er alternativene o Levangerer et lite sannsynligalternativ o Trondheimer hellerikke et realistiskalternativ! Bryr ungdommensegom hvor kommunegrensengår?er tjenesteneviktigere?! Kommuneneer utfordretpåå finne nyeløsninger,og VR er et godteksempel på at detfungerer Roar(HTV)! Forventningerom at dettevil skapedebatt! Privatisering?! Medisineringfør diagnosener stilt Hva skalau gjørevidere? Oppdragfor SEK Det ble fra sekretariatetsideorientertom at SEK skalværedataleverandørpå forespørselmedutgangspunkti fremleggfor RR i oktober: RRber omat Værnesregionensmandatfor utredningforenklesut i fra defaktaog føringersomforeliggerfra Regjeringen,Fylkesmennog KSherunder:! AU (SEK)skalværedataleverandøri dengrad kommuneneønskerdette! AU (SEK)skalikke gjøreanalyserav muligeretningsvalgeller av potensialetfor sammenslåing! AU (SEK)skalbrukedeverktøysomer stilt til rådighetav regjeringog KS! AU (SEK)ta hensyntil kommuneneselvstendigeansvarfor utredningog kungi bistandi dengrad detteer etterspurtav kommuneneselv! AU (SEK)skalut i fra dettekonkretiseretidsplani forhold til regionale fremdriftsplanermedforslagtil vedtak! Nasjonalekvalitetsindikatorerer ikkevedtattpå alle relevantekommunaleområder og bør dermedikkeutredes Sakenble ikke ført til vedtaki RR somendretopprinnelig vedtattmandat, mendetble verbaltgitt tilslutning til dennevinklingen c) Høringssvar:Adgangentil å påleggehjelpetiltakmedhjemmeli lov om barneverntjenester. d) Fellessentralbord.

e) Vedr. oppgraderingav ephorte Kjell Fosseorienterte o Ingenkjenteproblemernåog deter et ståendetilbud til kommunersomopplever utfordringer o Oppfordrertil fellesopplæring Lars-ErikMoxness o Serlangtflere problemersettfra et ståstedutenforstjørdal o Viktig at medarbeiderei Stjørdalforstårat detteer et VR perspektivog ikke et Stjørdalsperspektiv Sakenble drøftet PS157/14Plan for informasjon og temadagvr barnevern Rådmannensforslag til vedtak/innstilling: Notatettastil orientering. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-28.11.2014 Notatettastil orientering. PS158/14Ang. omstillingsavtalenfor interkommunal e samarbeidi VR Forslag til vedtak: a. Omstillingsavtalenskalikke gjeldefor framtidige nyesamarbeidsområder i Værnesregionen. b. Det blir settpåmulighetenefor å reforhandleomstillingsavtalenfor deområdenedet alleredeer inngåttsamarbeid. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-28.11.2014 a) Omstillingsavtalenskalikke gjeldefor framtidige nyesamarbeidsområder i Værnesregionen. b) Det blir settpåmulighetenefor å reforhandleomstillingsavtalenfor deområdenedet alleredeer inngåttsamarbeid. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-28.11.2014 Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-12.11.2014 Sakenutsettestil nestemøte.

Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-12.11.2014 Anerkjennereksisterendeavtalerfor gjeldendesamarbeidsområderog behovetsomvar for dennetypenavtalei startfasenfor Værnesregionsamarbeidet. Ønskerlikevel enavklaring påom enslik omstillingsavtalevil væreaktueltfor enevt.fremtidig fellestjenestefor plan,miljø, landbruk. Arbeidsgiverkaller inn til og gjennomførerdrøftingav sakenfør AU-møtet 28.11.14. PS159/14VærnesregionenseKommunestrategi- revidert Rådmannensforslag til vedtak/innstilling: ReviderteKommuneStrategi 2014-2020og handlingsplan2015-2018tastil orientering. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-28.11.2014 ReviderteKommuneStrategi 2014-2020og handlingsplan2015-2018tastil orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-28.11.2014 PS160/14Valg av leder og nestlederi Arbeidsutvalget i Værnesregionenfor perioden 2015-2016 Rådmannensforslag til vedtak: Somlederi Arbeidsutvalgetfor Værnesregioneni perioden2015-2016velges. Somnestlederi Arbeidsutvalgetfor Værnesregioneni perioden2015-2016velges. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-28.11.2014 Somlederav Arbeidsutvalgetfor 2015-2016velgesKjell Fosse,Stjørdalkommune Somnestlederav Arbeidsutvalgetfor 2015-2016velgesLars-ErikMoxness,Tydal kommune. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-28.11.2014 PS161/14Årshjul 2015 Rådmannensforslag til vedtak/innstilling: Årshjul for 2015vedtas.

Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-28.11.2014 Årshjul for 2015vedtas. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-28.11.2014 PS162/14Eventuelt Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-28.11.2014 a) SakslistenesteAU-møte09.12.14kl.17:00-18:00 o Brann-og redningstjeneste forprosjekt o Innkjøpsavtalerprioriteringav ressursertil avtaler b) SakslisteRegionråd10.12.14kl. 09:00-15:00 o Referatsaker Høring Ledernestleder AU-møte Statliggjøringav Skatteoppkrever! SEK ta medpresseoppslag o Orienteringssaker NAV Følgeevaluering o Årshjul o Budsjettbarnevern o Styringsdatarapport o Navneendringpolitisk nemnd o Flyktningetjenesten- forprosjekt o Brann-og redningstjeneste forprosjekt MiddagRR/AU ca.kl. 20.00 c) Orienteringom styringi VR v/ Kjell Fosse Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-28.11.2014 PS163/14Godkjenning av møteprotokoll Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-28.11.2014 Protokollengodkjennes. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-28.11.2014

Utvalg: Møtested: Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen Teveltunet,Meråker Møtedato: 09.12.2014 Tidspunkt: 17:30-18:30 Fra sak: 164/14 Til sak: 168/14 Følgendefastemedlemmermøtte: Navn Rep. Navn Rep. Lars-ErikMoxness Kari Krogstad Henrik Vinje RoarØverås Kjell Fosse KarstenReitan Arne Ketil Auran Følgendemedlemmerhaddemeldt forfall : Navn Rep. Navn Rep. Kristian Rolstad Følgendevaramedlemmermøtte: Navn Møtte for Rep. Fra administrasjonen møtte: Navn Kari L. Øfsti RunarAsp MartheA. Strømmen Stilling Organisasjonssjef, Stjørdalkommune Samhandlingsleder Rådgiver,Sekretariatet Møtet ble ledet av: Av medlemmer/varamedlemmermøtte av Merknader

Sakslistefor Arbeidsutvalget Værnesregioneni møte09.12.2014 Innhold U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS164/14 Referatsaker PS165/14 VR - Forstudierapportog forprosjektplanfor interkommunaltsamarbeidom brann-ogredningstjenestei Værnesregionen. 2014/8552 PS166/14 Orienteringer PS167/14 Eventuelt - NesteAU-møte PS168/14 Godkjenningav møteprotokoll PS164/14Referat saker Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-09.12.2014 Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-09.12.2014 PS165/14VR - Forstudierapport og forprosjektplan for interkommunalt samarbeidom brann-og redningstjenestei Værnesregionen. Rådmannensforslag til innstilling: 1. Forstudierapportog forprosjektplangodkjennes. 2. Forprosjektplanenleggestil grunnfor evt. søknadom eksternemidler.dersomeksterne midler ikke er tilgjengelige,finansieresprosjektet av kommuneneselv. 3. Utredningsarbeidetstarterettertidsplani forprosjektplan. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-09.12.2014 4. Forstudierapportog forprosjektplangodkjennes. 5. Forprosjektplanenleggestil grunnfor evt. søknadom eksternemidler.dersomeksterne midler ikke er tilgjengelige,finansieresprosjektet av kommuneneselv. 6. Utredningsarbeidet starterettertidsplani forprosjektplan.

Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-09.12.2014 PS166/14Orienteringer Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-09.12.2014 Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-09.12.2014 PS167/14Eventuelt Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-09.12.2014 a) AU-møteti januaravlyses. AU-møteti februarflyttes fra 11. til 4. februar. Politisk nemndi februarflyttes fra 4. til 11. februar. b) Orienteringom/gjennomgangav sakertil AU-møteti februar. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-09.12.2014 a) Endringeri årshjul. b) Foreløpiger følgendepåblokkatil AU-møteti februar: - KostnadsnøklerNAV - Felleskommuneoverlegefunksjon - samfunnsmedisinskenhet. - Sakom skatteoppkreveren-offentlig høring - Maler årsrapporter - Forstudie:Sikringstiltak - Koordinerendeenhet - MUNT overvåkingssentral PS168/14Godkjenning av møteprotokoll Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-09.12.2014 Protokollengodkjennes. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-09.12.2014

Utvalg: Møtested: Møteprotokoll RegionrådetVærnesregionen Teveltunet,Meråker Møtedato: 10.12.2014 Tidspunkt: 09:00-14:15 Fra sak: 76/14 Til sak: 87/14 Følgendefastemedlemmermøtte: Navn Rep. Navn Rep. Ivar Vigdenes FrodeRevhaug JohanPetterSkogseth Egil Haugbjørg TerjeGranmo Erling Foss JohnPaulsby LarsGræsli JoarAtle Håve BårdLangsåsvold IngaBalstad Følgendemedlemmerhaddemeldt forfall : Navn Rep. Navn Rep. Nils EvenFuglem Følgendevaramedlemmermøtte: Navn Møtte for Rep. Fra administrasjonen møtte: Navn Arne Ketil Auran Kjell Fosse KarstenReitan Henrik Vinje Lars-ErikMoxness Kari L. Øfsti RunarAsp MartheA. Strømmen Stilling Rådmann,Frostakommune Rådmann,Stjørdalkommune Rådmann,Selbukommune Rådmann,Meråkerkommune Rådmann,Tydal kommune Organisasjonssjef,Stjørdalkommune Samhandlingsleder Rådgiver,Sekretariateti Værnesregionen Møtet ble ledet av: JohnPaulsby Merknader

Sakslistefor RegionrådetVærnesregioneni møte10.12.2014 PS76/14 PS77/14 Innhold Referatsaker - AU-møte - Ny lederog nestlederfor AU - Statliggjøringav skatteoppkrever Orienteringssaker - NAV Værnes - Følgeevalueringenav politisk nemnd:delrapport2 - Høringssvarang.forslagtil å utvideadgangentil å påleggehjelpetiltakmedhjemmeli lov om barneverntjenester - Ny organiseringi VR Barnevern U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS78/14 Planfor informasjonog temadagvr barnevern 2014/8567 PS79/14 Opprettelseav politisk nemndfor barnog unge 2011/6724 PS80/14 VR Barnevernstjeneste - Budsjettforslag2015 2014/4645 PS81/14 PedagogiskPsykologiskTjeneste(PPT)i Værnesregionen 2012/3648 PS82/14 PS83/14 PS84/14 VR - Forstudierapportog forprosjektplanfor interkommunaltsamarbeidom brann-ogredningstjenestei Værnesregionen. Styringsdatafor helse-ogomsorgstjenester. Rapport Værnesregionen2013/2014 Forstudierapportog forprosjektplan,samordning av flyktningtjenesteni VR 2014/8552 2013/1087 2014/2350 PS85/14 Årshjul 2015 2014/8555 PS86/14 PS87/14 Eventuelt Godkjenningav møteprotokoll PS76/14Referatsaker Vedtak i RegionrådetVærnesregionen-10.12.2014 - Orienteringom AU-møte - Vedtakom ny lederog nestlederfor AU - Statliggjøringav skatteoppkrever Behandling i RegionrådetVærnesregionen-10.12.2014

PS77/14Orienteringssaker Vedtak i RegionrådetVærnesregionen-10.12.2014 a) Tastil orientering b) Tastil orientering c) Tastil orientering d) Tastil orientering Behandling i RegionrådetVærnesregionen-10.12.2014 a) Orienteringom pilotprosjektnav Værnesv/ assisterendefylkesdirektøri NAV Sør- Trøndelag,BerntAsle Arntsenog AvdelingsdirektørHR og Administrasjon i NAV Nord- Trøndelag,Ann Karin Vang b) Orienteringom høringssvaretsomble framsendtil departementetang.forslagtil å utvide adgangentil å påleggehjelpetiltakmedhjemmeli lov om barneverntjenester v/lederfor PAU, JohnPaulsby c) Ny organiseringi VR Barnevern:Skalgåfra å væregeneralistertil å bli spesialister både administrativtog i faglig arbeid.organisasjonsstruktu renendresfra 16. februar2015. d) Følgeevalueringenav politisk nemnd:delrapport2 v/prosjektledermaja Farstad. PS78/14Plan for informasjon og temadagvr barnevern Rådmannensforslag til vedtak/innstilling: Notatettastil orientering. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-28.11.2014 Notatettastil orientering. Vedtak i RegionrådetVærnesregionen-10.12.2014 Notatettastil orientering. Behandling i RegionrådetVærnesregionen-10.12.2014 PS79/14Opprettelseav politisk nemnd for barn og unge Forslag til vedtak:! Politisk Nemndfor barneverntjenester i Værnesregionenendrerbenevnelsetil: - Politisk Nemndfor barn og unge.endringenskjermedvirkning fra 01.10.14.! Følgendeenheteri Værnesregioneninngåri Politisk Nemndfor barnog unge: 1) VærnesregionenBarneverntjeneste(VR BV) 2) VærnesregionenPedagogiskPsykologiskTjeneste(VR PPT)! Politisk Nemndfor barnog ungeharsammepolitisk styring,sammensetning og funksjonstidsomdentidligere PolitiskeNemndfor VR Barneverntjeneste.

Ved eventuelleinterkommunalesamarbeid(pptog BV) derikke alle kommunerdeltar,vil møtetpraktisktilretteleggefor at representanter fra denkommunedet gjelderfratre/tiltre.! Samarbeidsavtalen (vertskommunesamarbeid etterkl's 28 c, folkevalgtnemnd) for VR Barnevernog VR PPTleggestil grunnfor arbeidetog samarbeidet,samt forvaltningav detansvarog denmyndighetsomer delegerttil nemnda. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-22.08.2014! Politisk Nemndfor barneverntjenester i Værnesregionenendrerbenevnelsetil: - Politisk Nemndfor barn og unge.endringenskjermedvirkning fra 01.10.14.! Følgendeenheteri Værnesregioneninngåri Politisk Nemndfor barnog unge: 1) VærnesregionenBarneverntjeneste(VR BV) 2) VærnesregionenPedagogiskPsykologiskTjeneste(VR PPT)! Politisk Nemndfor barnog ungeharsammepolitisk styring,sammensetning og funksjonstidsomdentidligere PolitiskeNemndfor VR Barneverntjeneste. Ved eventuelleinterkommunalesamarbeid(pptog BV) derikke alle kommunerdeltar,vil møtetpraktisktilretteleggefor at representanter fra denkommunedet gjelderfratrer/tiltrer.! Samarbeidsavtalen (vertskommunesamarbeid etterkl's 28 c, folkevalgtnemnd) for VR Barnevernog VR PPTleggestil grunnfor arbeidetog samarbeidet,samt forvaltningav detansvarog denmyndighetsomer delegerttil nemnda. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-22.08.2014 Samarbeidsavtalenmåtasopppånytt dersomselbutiltrer VærnesregionenPPT. Vedtak i Politisk nemnd for barnevernstjenesterværnesregionen-16.09.2014! Politisk Nemndfor barneverntjenester i Værnesregionenendrerbenevnelsetil: - Politisk Nemndfor barn og unge.endringenskjermedvirkning fra 01.10.14.! Følgendeenheteri Værnesregioneninngåri Politisk Nemndfor barnog unge: 1) VærnesregionenBarneverntjeneste(VR BV) 2) VærnesregionenPedagogiskPsykologiskTjeneste(VR PPT)! Politisk Nemndfor barnog ungeharsammepolitisk styring,sammensetning og funksjonstidsomdentidligere PolitiskeNemndfor VR Barneverntjeneste. Ved eventuelleinterkommunalesamarbeid(pptog BV) derikke alle kommunerdeltar,vil møtetpraktisktilretteleggefor at representanter fra denkommunedet gjelderfratrer/tiltrer.! Samarbeidsavtalen (vertskommunesamarbeid etterkl's 28 c, folkevalgtnemnd) for VR Barnevernog VR PPTleggestil grunnfor arbeidetog samarbeidet,samt forvaltningav detansvarog denmyndighetsomer delegerttil nemnda.

Behandling i Politisk nemnd for barnevernstjenesterværnesregionen- 16.09.2014 Samarbeidsavtalenmåtasopppånytt dersomselbutiltrer VærnesregionenPPT. Vedtak i RegionrådetVærnesregionen-10.12.2014! Politisk Nemndfor barneverntjenester i Værnesregionenendrerbenevnelsetil: - Politisk Nemndfor barn og unge.endringenskjermedvirkning fra 01.10.14.! Følgendeenheteri Værnesregioneninngåri Politisk Nemndfor barnog unge: 1) VærnesregionenBarneverntjeneste(VR BV) 2) VærnesregionenPedagogiskPsykologiskTjeneste(VR PPT)! Politisk Nemndfor barnog ungeharsammepolitisk styring,sammensetning og funksjonstidsomdentidligere PolitiskeNemndfor VR Barneverntjeneste. Ved eventuelleinterkommunalesamarbeid(pptog BV) derikke alle kommunerdeltar,vil møtetpraktisktilretteleggefor at representanter fra denkommunedet gjelderfratre/tiltre.! Samarbeidsavtalen (vertskommunesamarbeid etterkl's 28 c, folkevalgtnemnd) for VR Barnevernog VR PPTleggestil grunnfor arbeidetog samarbeidet,samt forvaltningav detansvarog denmyndighetsomer delegerttil nemnda. Behandling i RegionrådetVærnesregionen-10.12.2014 PS80/14VR Barnevernstjeneste- Budsjettforslag 2015 Forslag til vedtak: Budsjett2015for VR Barneverntjenestevedtas. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-12.11.2014 Budsjett2015for VR Barneverntjenestevedtas. AU sluttersegtil vedlagtenotat. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-12.11.2014 Fylkesmanneni Nord-Trøndelagv/ Erik Stenekanstille oppfor enorienteringi detførste møtet i Regionrådeti 2015.Ogsåønskeom presentasjonav barnevernstjenesten organisatoriskog faglig i Regionrådet Fylkesmanneni Sør-Trøndelagkanogsåinviteresdafor å si noeom Telemarkforskningsevaluering.Har i tillegg værtønskefra Regionrådetom entemadagom barnevern. Lederfor Barnevernstjenestenog Samhandlingsleder i Værnesregionensamtorganisasjonssjefi Stjørdalkommuneserpåhvasomblir hensiktsmessigrekkefølgefor orienteringer/temadagog

leggerfrem dettefor AU 28.11.14.Sakengårsåvideretil Politisk nemnd25.11.14og Regionråd10.12.14 Vedtak i Politisk nemnd for barn og ungeværnesregionen-25.11.2014 Budsjett2015vedtasog innstillesoverforregionråd i Værnesregionen. Behandling i Politisk nemnd for barn og ungeværnesregionen-25.11.2014 Budsjetteringav barnevernsområdet er uforutsigbartgrunnetendringi aktivitet og såledestiltak gjennomheleåret.budsjettleggesmedgrunnlagi aktivitet pr. 01.10.2014. Vedtak i RegionrådetVærnesregionen-10.12.2014 Budsjett2015vedtasog oversendeskommunestyrene. Behandling i RegionrådetVærnesregionen-10.12.2014 Enhetslederfor Barneverntjenestenoversenderbudsjett2015medoppdatertesatserfor institusjonsplassering. PS81/14PedagogiskPsykologiskTjeneste(PPT) i Værnesregionen Forslag til vedtak: a. Vedlagte samarbeidsavtalefor interkommunalt samarbeid om Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste(PPT) i Værnesregionendatert10. desember2014 godkjennesog leggestil grunn for samarbeidet i kommunene Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal. b. Samarbeidsavtalengjøres gjeldendefra 01.01.2015,og erstatteravtalen fra 24.10. 2012. c. Stjørdalkommuneer vertskommune d. KommuneneTydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal delegererfølgendeoppgaverog myndighettil denfellesfolkevalgtepolitiskenemndenfor barnog ungei Værnesregion: 1. Myndighettil å ledeog administreredenmyndighetog oppgaversomkommuneneer gitt i Lov om grunnskolenog denvidaregåandeopplæringa (Opplæringslova) Opplæringsloven 5-6. Lovverketpekerpåto hovedområderfor PP-tjenestensvirksomhet: PP-tjenestenskalhjelpeskoleni arbeidetmedkompetanseutviklingog organisasjonsutviklingfor å legge opplæringenbedretil rettefor elevermedsærligebehov. PP-tjenestenskalsørgefor at detblir utarbeidetsakkyndigevurderingerder lovenkreverdet. 2. Myndighettil å behandlesakerav prinsipiell karakter medutøvelseav politisk skjønnfor lovpålagteoppgaver.det vil værevirksomhetsplan,budsjett,tertialrapportog årsrapport,i tillegg til sakerav merprinsipiell karaktersomnemndaselvinitierer eller somleggesfrem av rådmanneni vertskommunen.

Denfellesfolkevalgtenemndafor barnog ungei Værnesregionendelegerersin myndighet videretil Rådmanni vertskommunen, inkludertmyndighettil å ta stilling til, og behandle klagersomunderinstansi sakersomikke er av prinsipiel betydning. e. De 5 kommunenevektleggerå etablereenfellesinterkommunalpp-tjenesteut fra framtidenskrav, i trådmedst.mld.18 (2010-2011)og Innst.50 S (2011-2012). Innst.50 S visertil 4 forventingertil PP-tjenesten : - PPTer tilgjengeligog bidrartil helhetog sammenheng - PPTarbeiderforebyggende - PPTbidrartil tidlig innsatsi barnehageog skole - PPTer enfaglig kompetentjenestei alle kommunerog fylkeskommuner f. Det skal etablereset tett samarbeidmellom enhetersom jobber med barn og unge,både i enkeltkommunenog VR enheter,samttilstrebesamlokalisering (evt. samorganisering)der dette er faglig, organisatorisk,administrativt og/eller økonomisk hensiktsmessig,eks. barnevern, helsestasjon, SLT, enhet barn og unge, NAV, psykisk helse mv. Det skalværeet fagsamarbeidmellomvr PPTog VR Barnevern,dissetjenestenbørværesamlokalisert. g. Notat vedrørendeorganiseringi Værnesregionen, 1) administrativorganiseringvedtatti AU 09.04.14,samt 2) politisk saksgangi Værnesregionen,vedtatt Regionråd 23.04.2014(PS 15/14) legges til grunn ift. organisatoriske forhold, ledelse og rapportering. Rapporteringer ogsåomtalti Samarbeidsavtalen. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-12.11.2014 a. Vedlagte samarbeidsavtalefor interkommunalt samarbeid om Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste(PPT) i Værnesregionendatert10. desember2014 godkjennesog leggestil grunn for samarbeidet i kommunene Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal. b. Samarbeidsavtalengjøres gjeldendefra 01.01.2015,og erstatteravtalen fra 24.10. 2012. c. Stjørdalkommuneer vertskommune d. KommuneneTydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal delegererfølgendeoppgaverog myndighettil denfellesfolkevalgtepolitiskenemndenfor barnog ungei Værnesregion: 1. Myndighettil å ledeog administreredenmyndighetog oppgaversomkommuneneer gitt i Lov om grunnskolenog denvidaregåandeopplæringa (Opplæringslova) Opplæringsloven 5-6. Lovverketpekerpåto hovedområderfor PP-tjenestensvirksomhet: PP-tjenestenskalhjelpeskoleni arbeidetmedkompetanseutviklingogorganisasjonsutviklingfor å legge opplæringenbedretil rettefor elevermedsærligebehov. PP-tjenestenskalsørgefor at detblir utarbeidetsakkyndigevurderingerder lovenkreverdet.

2. Myndighettil å behandlesakerav prinsipiell karakter medutøvelseav politisk skjønnfor lovpålagteoppgaver.det vil værevirksomhetsplan,budsjett,tertialrapportog årsrapport,i tillegg til sakerav merprinsipiell karaktersomnemndaselvinitierer eller somleggesfrem av rådmanneni vertskommunen. Denfellesfolkevalgtenemndafor barnog ungei Værnesregionendelegerersin myndighet videretil Rådmanni vertskommunen, inkludertmyndighettil å ta stilling til, og behandle klagersomunderinstansi sakersomikke er av prinsipiel betydning. e. De 5 kommunenevektleggerå etablereenfellesinterkommunalpp-tjenesteut fra framtidenskrav, i trådmedst.mld.18 (2010-2011)og Innst.50 S (2011-2012). Innst.50 S visertil 4 forventingertil PP-tjenesten : - PPTer tilgjengeligog bidrartil helhetog sammenheng - PPTarbeiderforebyggende - PPTbidrartil tidlig innsatsi barnehageog skole - PPTer enfaglig kompetentjenestei allekommunerog fylkeskommuner f. Det skal etablereset tett samarbeidmellom enhetersom jobber med barn og unge,både i enkeltkommunenog VR enheter,samttilstrebesamlokalisering (evt. samorganisering)der dette er faglig, organisatorisk,administrativt og/eller økonomisk hensiktsmessig,eks. barnevern, helsestasjon, SLT, enhet barn og unge, NAV, psykisk helse mv. Det skalværeet fagsamarbeidmellomvr PPTog VR Barnevern,dissetjenestenbørværesamlokalisert. g. Notat vedrørendeorganiseringi Værnesregionen, 1) administrativorganiseringvedtatti AU 09.04.14,samt 2) politisk saksgangi Værnesregionen,vedtatt Regionråd 23.04.2014(PS 15/14) legges til grunn ift. organisatoriske forhold, ledelse og rapportering. Rapporteringer ogsåomtalti Samarbeidsavtalen. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-12.11.2014 Enhetslederfor VærnesregionenPPT,Turid Skumsvoll, hargjennomførtto møtermedselbu medbådefaglig og personalmessiginnhold.har ogsåtatt kontaktmedvarit ang.overflytting av brukere.må tenkelitt viderepålogistikk mht.personal. Vedtak i Politisk nemnd for barn og ungeværnesregionen-25.11.2014 1) Samarbeidsavtale for interkommunalsamarbeidom Pedagogisk-PsykologiskTjeneste (PPT)i Værnesregionendatert10.12.2014vedtasog innstillesoverforregionrådi VR. 2) Budsjett2015PPTi VR vedtasog innstillesoverfor Regionrådi Værnesregionen. Behandling i Politisk nemnd for barn og ungeværnesregionen-25.11.2014 Det stillesspørsmåltil om ca.3,5% lønnsøkninginnlagti budsjetterer enunderbudsjettering? Politisk NemndberArbeidsutvalgetom å leggeinn realistisklønnsøkningi budsjettarbeidet for 2016. Vedtak i RegionrådetVærnesregionen-10.12.2014 a. Vedlagte samarbeidsavtalefor interkommunalt samarbeid om Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste(PPT) i Værnesregionendatert10. desember2014 godkjennesog leggestil grunn

for samarbeidet i kommunene Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal. b. Samarbeidsavtalengjøres gjeldendefra 01.01.2015,og erstatteravtalen fra 24.10. 2012. c. Stjørdalkommuneer vertskommune d. KommuneneTydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal delegererfølgendeoppgaverog myndighettil denfellesfolkevalgtepolitiskenemndenfor barnog ungei Værnesregion: 1. Myndighettil å ledeog administreredenmyndighetog oppgaversomkommuneneer gitt i Lov om grunnskolenog denvidaregåandeopplæringa (Opplæringslova) Opplæringsloven 5-6. Lovverketpekerpåto hovedområderfor PP-tjenestensvirksomhet: PP-tjenestenskalhjelpeskoleni arbeidetmedkompetanseutviklingog organisasjonsutviklingfor å legge opplæringenbedretil rettefor elevermedsærligebehov. PP-tjenestenskalsørgefor at detblir utarbeidetsakkyndigevurderingerder lovenkreverdet. 2. Myndighettil å behandlesakerav prinsipiell karakter medutøvelseav politisk skjønnfor lovpålagteoppgaver.det vil værevirksomhetsplan,budsjett,tertialrapportog årsrapport,i tillegg til sakerav merprinsipiell karaktersomnemndaselvinitierer eller somleggesfrem av rådmanneni vertskommunen. Denfellesfolkevalgtenemndafor barnog ungei Værnesregionendelegerersin myndighet videretil Rådmanni vertskommunen, inkludertmyndighettil å ta stilling til, og behandle klagersomunderinstansi sakersomikke er av prinsipiel betydning. e. De 5 kommunenevektleggerå etablereenfellesinterkommunalpp-tjenesteut fra framtidenskrav, i trådmedst.mld.18 (2010-2011)og Innst.50 S (2011-2012). Innst.50 S visertil 4 forventingertil PP-tjenesten : - PPTer tilgjengeligog bidrartil helhetog sammenheng - PPTarbeiderforebyggende - PPTbidrartil tidlig innsatsi barnehageog skole - PPTer enfaglig kompetentjenestei alle kommuner og fylkeskommuner f. Det skal etablereset tett samarbeidmellom enhetersom jobber med barn og unge,både i enkeltkommunenog VR enheter,samttilstrebesamlokalisering (evt. samorganisering)der dette er faglig, organisatorisk,administrativt og/eller økonomisk hensiktsmessig,eks. barnevern, helsestasjon, SLT, enhet barn og unge, NAV, psykisk helse mv. Det skalværeet fagsamarbeidmellomvr PPTog VR Barnevern,dissetjenestenbørværesamlokalisert. g. Notat vedrørendeorganiseringi Værnesregionen, 1) administrativorganiseringvedtatti AU 09.04.14,samt 2) politisk saksgangi Værnesregionen,vedtatt Regionråd 23.04.2014(PS 15/14) legges til grunn ift. organisatoriske forhold, ledelse og rapportering. Rapporteringer ogsåomtalti Samarbeidsavtalen.

Behandling i RegionrådetVærnesregionen-10.12.2014 PS82/14VR - Forstudierapport og forprosjektplan for interkommunalt samarbeidom brann-og redningstjenestei Værnesregionen. Rådmannensforslag til innstilling: 1. Forstudierapportog forprosjektplangodkjennes. 2. Forprosjektplanenleggestil grunnfor evt. søknadom eksternemidler.dersomeksterne midler ikke er tilgjengelige,finansieresprosjektet av kommuneneselv. 3. Utredningsarbeidetstarterettertidsplani forprosjektplan. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-09.12.2014 1. Forstudierapportog forprosjektplangodkjennes. 2. Forprosjektplanenleggestil grunnfor evt. søknadom eksternemidler.dersomeksterne midler ikke er tilgjengelige,finansieresprosjektet av kommuneneselv. 3. Utredningsarbeidet starterettertidsplani forprosjektplan. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-09.12.2014 Vedtak i RegionrådetVærnesregionen-10.12.2014 1. Forstudierapportog forprosjektplangodkjennes. 2. Forprosjektplanenleggestil grunnfor evt. søknadom eksternemidler.dersomeksterne midler ikke er tilgjengelige,finansieresprosjektet av kommuneneselv. 3. Utredningsarbeidet starterettertidsplani forprosjektplan. Behandling i RegionrådetVærnesregionen-10.12.2014 Selbuvil ta oppsakeni kommunestyretdersomprosjektetikke får tildelt eksternemidler. AU følgeroppdette.

PS83/14Styringsdata for helse-og omsorgstjenester. Rapport Værnesregionen2013/2014 Forslag til vedtak: 1. Rapportengodkjennesog leggessammenmedtidligereprosjektplan for samhandlinginnen helse-ogomsorgstjenester i Værnesregionen2013-2015til grunnfor videreutvikling av det interkommunalesamarbeidet innenhelseog omsorgi Værnesregionen. 2..kommunestiller medrepresentanter i prosjektgrupperog arbeidsgruppersomnedsettesfor videreutredningav og arbeidmeddetiltakenesomer foreslåttiht. tiltaksplan:! Hverdagsrehabilitering! Velferdsteknologiprosjekt utvikling/videreutvikling! Folkehelsedata(folkehelseoversikt) innhentebedreog merjevnlig dataog utnytteeksisterendedatabedre! Samfunnsmedisinskenhet! Koordinerendeenhet(VR forvaltning)! Etableringav interkommunalerehabiliteringsplasser! EtablereKorttidsplasser(Stjørdalkommune).! PasientskolerKOLS, kreft, hjerte,diabetes2 gangerpr. år i alle kommuner.! Samordningav tjenesterfor barnog unge(barne-og familieenheten?).! Kommunepsykologbarnog unge.! Styrketoppfølgingav barnmedovervekti skolehelsetjenesten.! Økt fastlegeinvolvering.! Utarbeideinformasjonsmaterialepåfolkehelseog livsstilssykdommer.! Etablereforebyggendehjemmebesøksomfasttilbud til alle over75 år.! Interkommunaldemensenhet! Interkommunaltdemensteam I tillegg vil detværenødvendigmedarbeidsgrupper for bla. strukturdebattpåulike nivå, bedreutnyttelseav KommunaltØyeblikkeligHjelp tilbud vedvr DMS og bedre utnyttelseav etterbehandlingssenger, samtdrøftingav poliklinisk tilbud vedvr DMS. 3. Fagrådvil fortløpendevurdereog anbefaleprioritetsrekkefølgei tiltaksplanfor AU. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-14.05.2014 1. Rapportengodkjennesog leggessammenmedtidligere Prosjektplanfor samhandlinginnen helse-ogomsorgstjenester i Værnesregionen2013-2015til grunnfor videreutvikling av det interkommunalesamarbeidet innenhelseog omsorgi Værnesregionen. 2. Kommunenestiller medrepresentanter i prosjektgrupperog arbeidsgruppersomnedsettes for videreutredningav og arbeidmeddetiltakenesomer foreslåttiht. tiltaksplan:! Hverdagsrehabilitering! Velferdsteknologiprosjekt utvikling/videreutvikling

! Folkehelsedata(folkehelseoversikt) innhentebedreog merjevnlig dataog utnytteeksisterendedatabedre! Samfunnsmedisinskenhet! Koordinerendeenhet(VR forvaltning)! Etableringav interkommunalerehabiliteringsplasser! EtablereKorttidsplasser(Stjørdalkommune).! PasientskolerKOLS, kreft, hjerte,diabetes2 gangerpr. år i alle kommuner.! Samordningav tjenesterfor barnog unge(barne-og familieenheten?).! Kommunepsykologbarnog unge.! Styrketoppfølgingav barnmedovervekti skolehelsetjenesten.! Økt fastlegeinvolvering.! Utarbeideinformasjonsmaterialepåfolkehelseog li vsstilssykdommer.! Etablereforebyggendehjemmebesøksomfasttilbud til alle over75 år.! Interkommunaldemensenhet! Interkommunaltdemensteam I tillegg vil detværenødvendigmedarbeidsgrupper for bla. strukturdebattpåulike nivå, bedre utnyttelseav KommunaltØyeblikkeligHjelp tilbud vedvr DMS og bedre utnyttelseav etterbehandlingssenger, samtdrøftingav poliklinisk tilbud vedvr DMS. 3. Fagrådvil fortløpendevurdereog anbefaleprioritetsrekkefølgei tiltaksplanfor AU. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-14.05.2014 Punktlistaunderpunkt2 i vedtaketer ikke prioritert rekkefølgeog detskalikke settesned arbeidsgrupper innenforalle områdenesamtidig. Vedtak i Politisk nemnd for helsetjenesterværnesregionen-17.06.2014 1. Rapportengodkjennesog leggessammenmedtidligere Prosjektplanfor samhandlinginnen helse-ogomsorgstjenester i Værnesregionen2013-2015til grunnfor videreutvikling av det interkommunalesamarbeidet innenhelseog omsorgi Værnesregionen. 2. Kommunenestiller medrepresentanter i prosjektgrupperog arbeidsgruppersomnedsettes for videreutredningav og arbeidmeddetiltakenesomer foreslåttiht. tiltaksplan:! Hverdagsrehabilitering! Velferdsteknologiprosjekt utvikling/videreutvikling! Folkehelsedata(folkehelseoversikt) innhentebedreog merjevnlig dataog utnytteeksisterendedatabedre! Samfunnsmedisinskenhet! Koordinerendeenhet(VR forvaltning)! Etableringav interkommunalerehabiliteringsplasser! EtablereKorttidsplasser(Stjørdalkommune).! PasientskolerKOLS, kreft, hjerte,diabetes2 gangerpr. år i alle kommuner.! Samordningav tjenesterfor barnog unge(barne-og familieenheten?).! Kommunepsykologbarnog unge.! Styrketoppfølgingav barnmedovervekti skolehelsetjenesten.

! Økt fastlegeinvolvering.! Utarbeideinformasjonsmaterialepåfolkehelseog li vsstilssykdommer.! Etablereforebyggendehjemmebesøksomfasttilbud til alle over75 år.! Interkommunaldemensenhet! Interkommunaltdemensteam I tillegg vil detværenødvendigmedarbeidsgrupper for bla. strukturdebattpåulike nivå, bedre utnyttelseav KommunaltØyeblikkeligHjelp tilbud vedvr DMS og bedreutnyttelseav etterbehandlingssenger, samtdrøftingav poliklinisk tilbud vedvr DMS. 3. Fagrådvil fortløpendevurdereog anbefaleprioritetsrekkefølgei tiltaksplanfor AU, medorienteringtil og evt. behandlingi Politisk Nemndfor helsetjenester. Punktlistaunderpunkt2 i vedtaketer ikke prioritert rekkefølgeog detskalikke settesned arbeidsgrupper innenforalle områdenesamtidig. Behandling i Politisk nemnd for helsetjenesterværnesregionen-17.06.2014 Styringsdatagruppainviteresinn i kommunestyrenehøsten2014. Vedtak i RegionrådetVærnesregionen-25.06.2014 Utsettestil nestemøte. Behandling i RegionrådetVærnesregionen-25.06.2014 Vedtak i RegionrådetVærnesregionen-10.12.2014 1. Rapportengodkjennesog leggessammenmedtidligere Prosjektplanfor samhandlinginnen helse-ogomsorgstjenester i Værnesregionen2013-2015til grunnfor videreutvikling av det interkommunalesamarbeidet innenhelseog omsorgi Værnesregionen. 2. Kommunenestiller medrepresentanter i prosjektgrupperog arbeidsgruppersomnedsettes for videreutredningav og arbeidmeddetiltakenesomer foreslåttiht. tiltaksplan:! Hverdagsrehabilitering! Velferdsteknologiprosjekt utvikling/videreutvikling! Folkehelsedata(folkehelseoversikt) innhentebedreog merjevnlig dataog utnytte eksisterendedatabedre! Samfunnsmedisinskenhet! Koordinerendeenhet(VR forvaltning)! Etableringav interkommunalerehabiliteringsplasser! EtablereKorttidsplasser(Stjørdalkommune).! PasientskolerKOLS, kreft, hjerte,diabetes2 gangerpr. år i allekommuner.! Samordningav tjenesterfor barnog unge(barne-og familieenheten?).! Kommunepsykologbarnog unge.

! Styrketoppfølgingav barnmedovervekti skolehelsetjenesten.! Økt fastlegeinvolvering.! Utarbeideinformasjonsmaterialepåfolkehelseog livsstilssykdommer.! Etablereforebyggendehjemmebesøksomfasttilbud til alle over75 år.! Interkommunaldemensenhet! Interkommunaltdemensteam I tillegg vil detværenødvendigmedarbeidsgrupper for bla. strukturdebattpåulike nivå, bedre utnyttelseav KommunaltØyeblikkeligHjelp tilbud vedvr DMS og bedreutnyttelseav etterbehandlingssenger, samtdrøftingav poliklinisk tilbud vedvr DMS. 3. Fagrådvil fortløpendevurderedeltakelseog prioritetsrekkefølgei tiltaksplanfor AU, medorienteringtil og evt. behandlingi Politisk Nemndfor helsetjenester. Punktlistaunderpunkt2 i vedtaketer ikke prioritert rekkefølgeog detskalikke settesned arbeidsgrupper innenforalle områdenesamtidig. Behandling i RegionrådetVærnesregionen-10.12.2014 PS84/14Forstudierapport og forprosjektplan, samordning av flyktningtjenesten i VR Forslag til innstilling: - Forstudierapportog forprosjektplangodkjennes. - Forprosjektplanenleggestil grunnfor søknadom eksternemidler til gjennomføringav utredningsarbeidet. - Utredningsarbeidet startersåsnartdetforeliggertilsagnom finansiering. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-12.11.2014 - Forstudierapportog forprosjektplangodkjennes. - Forprosjektplanenleggestil grunnfor søknadom eksternemidler til gjennomføringav utredningsarbeidet. - Utredningsarbeidet startersåsnartdetforeliggertilsagnom finansiering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-12.11.2014 Fagrådoppvekstønskerat ogsåinterkommunaltsamarbeidom Voksenopplæringvurderesi forstudieni hht. opplæringslovenog introduksjonsloven. Vedtak i RegionrådetVærnesregionen-10.12.2014 - Forstudierapportog forprosjektplangodkjennes. - Forprosjektplanenleggestil grunnfor søknadom eksternemidler til gjennomføringav utredningsarbeidet. - Utredningsarbeidet startersåsnartdetforeliggertilsagnom finansiering. Behandling i RegionrådetVærnesregionen-10.12.2014 AU serpåevt. justeringav mandatmht. samarbeidom flyktningergjennomnav.

PS85/14Årshjul2015 Rådmannensforslag til vedtak/innstilling: Årshjul for 2015vedtas. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen-28.11.2014 Årshjul for 2015vedtas. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen-28.11.2014 Vedtak i RegionrådetVærnesregionen-10.12.2014 Årshjul for 2015vedtasmeddeforeslåtteendringene. Behandling i RegionrådetVærnesregionen-10.12.2014 Endringeri AU-møtet09.12.2014: AU-møteti januaravlyses. AU-møtet11. februarflyttes til 4. februar. Forslagom at Politisk nemndi februarflyttes fra 4. februartil 11. februar. Forslagom at Politisk nemndi novemberflyttes fra 25. novembertil 2. desember PS86/14Eventuelt Vedtak i RegionrådetVærnesregionen-10.12.2014 Regionrådetilråderat detgjennomføresforvaltningsrevisjonav Barnevernstjenesten i Værnesregionen. Sekretariateti Værnesregionenoversenderet brevtil ledernei deenkelte kontrollutvalgene. Behandling i RegionrådetVærnesregionen-10.12.2014 Forvaltningsrevisjonav Barnevernstjenesten kanregionrådetta initiativ til dette? PS87/14Godkjenning av møteprotokoll Vedtak i RegionrådetVærnesregionen-10.12.2014 Protokollengodkjennes Behandling i RegionrådetVærnesregionen-10.12.2014

TYDAL KOMMUNE Arkiv: L12 Arkivsaksnr: 2014/675-2 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk 67/14 03.12.2014 Formannskapet 86/14 15.12.2014 Kommunestyret 2/15 19.01.2015 191/5 - Endring av reguleringsplan for Øyan II Vedlegg: 191/5 - Søknad om endring reguleringsplan for Øyan II 191/5 - Reguleringsbestemmelser for Øyan II 191/5 - Plankart over Øyan II Saksopplysninger John Helge Kåsen søker i brev mottatt her den 19. august om å endre reguleringsplan for Øyan II. Han ber om å få endre utnyttelsesgraden fra at den ikke skal overstige 0,12 til at den ikke skal overstige 0,3. Dette er i samsvar med bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Forslag til endringen ble sendt alle hytteeierne i området med frist for uttalelse 13. oktober. Vurdering Med mindre endringer av reguleringsplan menes endringer som ikke har nevneverdig betydning for noen berørte parter eller interesser. Grensen mellom hva som faller innenfor "mindre endring" må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Viktige forutsetninger for å kunne behandle saken som "mindre endring", er at planen ikke skal forandres nevneverdig. Det vises til lovkommentar for plan- og bygningsloven 12-14. En endring av reguleringsbestemmelsen som det her søkes om må sies å være en mindre vesentlig endring som ikke krever noen omfattende høring og behandling. Vi begrunner dette

med at vi ikke har mottatt høringsuttalelser i saken fra berørte, kun en telefon fra hytteforeningen om de hadde forstått saken riktig. At vi ikke har mottatt uttalelse fra hytteeierne, tolker vi som at dette er noe ingen har motforestillinger til. Saken er ikke sendt på høring til regionale myndigheter fordi vi mener deres interesser ikke er direkte berørt. Regionale myndigheter har også hatt sjansen til å uttalt seg tidligere om kommuneplanens arealdel der bestemmelsen om maks bebygd areal (BYA) på 30% er nedfelt. Kommunestyret kan delegere myndighet til å vedta mindre reguleringsplaner i samsvar med kommunelovens regler når planen er i samsvar med rammer i kommuneplanens arealdel, og det er mindre enn fire år siden den ble vedtatt av kommunestyret. I følge delegasjonsreglementet er myndigheten ikke delegert fra kommunestyret og saken må derfor behandles i kommunestyret. Rådmannens innstilling 1. Tydal kommune gir tillatelse til endring av gjeldende reguleringsplan for Øyan II etter planog bygningslovas kapittel 12. 2. 3 punkt 3 i gjeldende reguleringsplan endres til: «Utnyttelsesgraden skal ikke overstige 0,3. Punktfestetomter defineres til l.0 da». 3. Ny reguleringsplan med korrigerte bestemmelser sendes til kommunen. Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk - 03.12.2014 John Helge Kåsen erklæres inhabil. Svein Unsgård tiltrer saken. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Utvalg for areal, miljø og teknikk - 03.12.2014 1. Tydal kommune gir tillatelse til endring av gjeldende reguleringsplan for Øyan II etter planog bygningslovas kapittel 12. 2. 3 punkt 3 i gjeldende reguleringsplan endres til: «Utnyttelsesgraden skal ikke overstige 0,3. Punktfestetomter defineres til l.0 da».

3. Ny reguleringsplan med korrigerte bestemmelser sendes til kommunen. Behandling i Formannskapet - 15.12.2014 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Formannskapet - 15.12.2014 1. Tydal kommune gir tillatelse til endring av gjeldende reguleringsplan for Øyan II etter planog bygningslovas kapittel 12. 2. 3 punkt 3 i gjeldende reguleringsplan endres til: «Utnyttelsesgraden skal ikke overstige 0,3. Punktfestetomter defineres til l.0 da». 3. Ny reguleringsplan med korrigerte bestemmelser sendes til kommunen.

JohnHelge Kåsen Stugudalsveien 2510 Stugudal17.08.14 7590Tydal l MOTTATT Tydal Kommune Teknikk og Miljø I l 9 ALIB'zülll lytllll koxmmme Endring Reguleringsplan Øyan ll Søker om og få endre reguleringsplan for Øyan II. Endringen gjelder 3 punkt 3. «Utnyttelsesgraden skal ikke overstige 0.l2. Punktfestetomterdefineres til l.0da. << Ber om og få endre dette til «Utnyttelsesgraden skal ikke overstige 0.3. Punktfestetomterdefineres lll l.0 da» Huskerikke hvorfor utnyttelsesgraden ble satt så lavt. Det må vel kunne kalles en glipp. Hytter som bygges idag ligger ofie i størrelse 80- I00 m2. Det blir da lite igjen til uthusevtgarasjc. Ber derforom at dette blir endret til 30 % som er vanlig for resten av kommunen Hilsen_,7 :«I Z' JohnPfege/

TYDAL KOMMUNE Arkiv: 216 Arkivsaksnr: 2013/147-7 Saksbehandler: Lars-Erik Moxness Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kontrollutvalget Kommunestyret 3/15 19.01.2015 Rapport- forvaltningsrevisjon byggesaksbehandling Vedlegg: Særutskrift sak 27-14- forvaltningsrevisjon byggesaksbehandling Rapport- forvaltningsrevisjon byggesaksbehandling Saksutredning Kontrollutvalget bestilte i sak 02/14 en forvaltningsrevisjon av byggesaksbehandlingen i Tydal kommune. Revisjon Midt-Norge IKS har gjennomført revisjonen i tråd med plan for forvaltningsrevisjon og diskusjon i kontrollutvalget i bestillingsfasen. Revisjonen har hatt fokus på kommunens prosedyrer og rutiner for saksbehandling og myndighetsutøvelse. Responstid, saksbehandlingstid, håndtering av habilitetsproblematikk, kvalitetssikring og internkontroll har vært viktige innfallsvinkler. Videre har revisjonen sett på om Tydal ivaretar tilsynsplikten i henhold til krav i plan og bygningslovene. Kontrollutvalget la i bestillingsfasen også stor vekt på at revisjonen skulle undersøkte opplevd service blant brukere av tjenestene innen byggesaksbehandling. Selv om mange elementer er nevnt ovenfor er det ikke tatt sikte på at rapporten skal gi et totalbilde av all byggesaksbehandling i kommunen. Viser til avgrensningen som er beskrevet i kapittel 2.1. Revisor har innhentet informasjon fra ulike kilder. Rapporten baserer seg på intervju med ansatte som ivaretar arbeidet på dette område. I tillegg har revisor

gjennomgått dokumenter, statistikk og gjort analyser og sammenstillinger, også i forhold til andre kommuer. I tillegg er det gjennomført en telefonisk spørreundersøkelse til en rekke personer som har vært i befatning med byggesaksbehandlingen i kommunen. Følgende hovedproblemstiling er besvart i rapporten: Har Tydal kommue god saksbehandling på byggesaksområdet? Svaret på hovedproblemstillingen gis ut fra følgende 2 delproblemstillinger: 1. Er det lagt til rette for god byggesaksbehandling? 2. Er byggesaksbehandlingen i tråd med god forvaltningsskikk? Innenfor delproblemstilling 1 konkluderer revisor med at Tydal kommune har et godt system for byggesaksbehandling. Det pekes imidlertid på at fravær av nøkkelpersonell i en så liten organisasjon gjør byggesaksbehandlingen sårbar. I forhold til delproblemstilling 2 konkluderer revisor med at saksbehandlingen i hovedsak er innenfor saksbehandlingsfrister, men at frister i noen tilfeller brytes. Det er også påpekt at det for 2013 ikke var rapportert inn til Statistisk Sentralbyrå, slik at eventuelle fristbrudd ikke kommer frem. Revisor peker på at kommunen ikke ivaretar plan og bygningslovens krav i forhold til tilsyn. Videre fremgår det at kommunen ikke ivaretar kravene om at byggesaksbehandlingen skal skal skje til selvkost. Kommunen mangler oversikt over hvor mye av gebyret som brukes til byggesak og tilsyn. Få klager og få vedtak som blir opphevet av fylkesmannen, indikerer iflg revisor at saksbehandlingen i hovedsak er i tråd med god forvaltningsskikk. Brukerundersøkelsen understøtter dette. Resultatet av brukerundersøkelsen er svært positivt, og langt bedre enn tilsvarende undersøkelser i andre kommuner. Når det gjelder revisjonens konklusjoner viser sekretariatet til kapittel 6 og sammendraget foran i rapporten. Med grunnlag i sine vurderinger og konklusjoner anbefaler revisor kommunen å: vurdere tiltak som reduserer sårbarheten i kommunens byggesaksbehandling etablere tilsynsordning til vedtatte byggesaker Oppdragsansvarlig revisor Arve Gausen, Revisjon Midt-Norge IKS, vil i kontrollutvalgets møte presentere innholdet i rapporten og vurderingene som er lagt til grunn for revisjonens konklusjoner og anbefalinger. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Selv om rapporten er overveiende positiv peker revisor på noen forhold som kommunen bør ta tak. Dette avspeiler seg delvis i revisors anbefalinger. Sekretariatet slutter seg til anbefalingene. Det er spesielt viktig at kommunen har fokus på at all praksis skjer innenfor plan og bygningslovens krav. Det er i rapporten pekt på brudd på tilsynsplikten og fristbrudd. Fristbrudd kan det være utfordrende å unngå helt.

Det finnes alltid rom for forbedring og videreutvikling også på områder hvor revisor ikke har kommet med anbefalinger. Det er flere forhold som omtales i revisors vurderinger og konklusjoner som bør følges opp videre.sekretariatet mener at rapporten kan være et verktøy og et godt diskusjonsgrunnlag, som et ledd i kvalitetssikringsarbeidet i kommunen. Dette gjelder for administrasjonen, men gjerne også for politisk nivå. Det fremgår av rapporten at byggesaksbehandling er tema i Værnesregionen. Spesielt når det gjelder tilsyn har sentrale myndigheter uttalt at en bør vurdere samarbeid med andre kommuner. Kontrollutvalgssekretariatets innstilling 1. Kommunestyret tar rapporten fra forvaltningsrevisjon byggesaksbehandling til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge revisjonens anbefalinger. 3. Kommunestyret ber om at rådmannen gir kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan rådmannen har brukt rapporten og fulgt opp anbefalingene i rapporten, innen 1.5.15. Protokoll Astrid Jensen ba om å få vurdert sin habilitet. Hun fratrådte ved vurdering av habiliteten, jf forvaltningslovens 8, 2.ledd. Hun ble enstemmig erklært inhabil, forvaltningslovens 6, 1.ledd. Varamedlem Odd Svelmoe tiltrådte. Forvaltningsrevisor Arve Gausen, Revisjon Midt-Norge IKS, presenterte rapporten og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Administrasjonen supplerte og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Årsbudsjett 2015 og økonomiplan og handlingsplan 2015-2018 vil ta mye av tiden i desembermøtet i kommunestyret. I forståelse med ordfører vil derfor denne saken bli fremlagt for behandling i kommunestyret 19.januar 2015. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Kontrollutvalgets innstilling 1. Kommunestyret tar rapporten fra forvaltningsrevisjon byggesaksbehandling til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge revisjonens anbefalinger. 3. Kommunestyret ber om at rådmannen gir kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan rådmannen har brukt rapporten og fulgt opp anbefalingene i rapporten, innen 1.5.15.

Rapport - forvaltningsrevisjon byggesaksbehandling Behandles i utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Tydal kommune 20.11.2014 027/14 Saksbehandler: Arvid Hanssen Arkivkode: 216, &58 Arkivsaknr.: 14/20-5 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling 1. Kommunestyret tar rapporten fra forvaltningsrevisjon byggesaksbehandling til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge revisjonens anbefalinger. 3. Kommunestyret ber om at rådmannen gir kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan rådmannen har brukt rapporten og fulgt opp anbefalingene i rapporten, innen 1.5.15. Protokoll Astrid Jensen ba om å få vurdert sin habilitet. Hun fratrådte ved vurdering av habiliteten, jf forvaltningslovens 8, 2.ledd. Hun ble enstemmig erklært inhabil, forvaltningslovens 6, 1.ledd. Varamedlem Odd Svelmoe tiltrådte. Forvaltningsrevisor Arve Gausen, Revisjon Midt-Norge IKS, presenterte rapporten og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Administrasjonen supplerte og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Årsbudsjett 2015 og økonomiplan og handlingsplan 2015-2018 vil ta mye av tiden i desembermøtet i kommunestyret. I forståelse med ordfører vil derfor denne saken bli fremlagt for behandling i kommunestyret 19.januar 2015. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret tar rapporten fra forvaltningsrevisjon byggesaksbehandling til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge revisjonens anbefalinger. 3. Kommunestyret ber om at rådmannen gir kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan rådmannen har brukt rapporten og fulgt opp anbefalingene i rapporten, innen 1.5.15. Vedlegg Rapport byggesaksbehandling Saksutredning Kontrollutvalget bestilte i sak 02/14 en forvaltningsrevisjon av byggesaksbehandlingen i Tydal kommune. Revisjon Midt-Norge IKS har gjennomført revisjonen i tråd med plan for forvaltningsrevisjon og diskusjon i kontrollutvalget i bestillingsfasen.

Revisjonen har hatt fokus på kommunens prosedyrer og rutiner for saksbehandling og myndighetsutøvelse. Responstid, saksbehandlingstid, håndtering av habilitetsproblematikk, kvalitetssikring og internkontroll har vært viktige innfallsvinkler. Videre har revisjonen sett på om Tydal ivaretar tilsynsplikten i henhold til krav i plan og bygningslovene. Kontrollutvalget la i bestillingsfasen også stor vekt på at revisjonen skulle undersøkte opplevd service blant brukere av tjenestene innen byggesaksbehandling. Selv om mange elementer er nevnt ovenfor er det ikke tatt sikte på at rapporten skal gi et totalbilde av all byggesaksbehandling i kommunen. Viser til avgrensningen som er beskrevet i kapittel 2.1. Revisor har innhentet informasjon fra ulike kilder. Rapporten baserer seg på intervju med ansatte som ivaretar arbeidet på dette område. I tillegg har revisor gjennomgått dokumenter, statistikk og gjort analyser og sammenstillinger, også i forhold til andre kommuer. I tillegg er det gjennomført en telefonisk spørreundersøkelse til en rekke personer som har vært i befatning med byggesaksbehandlingen i kommunen. Følgende hovedproblemstiling er besvart i rapporten: Har Tydal kommue god saksbehandling på byggesaksområdet? Svaret på hovedproblemstillingen gis ut fra følgende 2 delproblemstillinger: 1. Er det lagt til rette for god byggesaksbehandling? 2. Er byggesaksbehandlingen i tråd med god forvaltningsskikk? Innenfor delproblemstilling 1 konkluderer revisor med at Tydal kommune har et godt system for byggesaksbehandling. Det pekes imidlertid på at fravær av nøkkelpersonell i en så liten organisasjon gjør byggesaksbehandlingen sårbar. I forhold til delproblemstilling 2 konkluderer revisor med at saksbehandlingen i hovedsak er innenfor saksbehandlingsfrister, men at frister i noen tilfeller brytes. Det er også påpekt at det for 2013 ikke var rapportert inn til Statistisk Sentralbyrå, slik at eventuelle fristbrudd ikke kommer frem. Revisor peker på at kommunen ikke ivaretar plan og bygningslovens krav i forhold til tilsyn. Videre fremgår det at kommunen ikke ivaretar kravene om at byggesaksbehandlingen skal skal skje til selvkost.kommunen mangler oversikt over hvor mye av gebyret som brukes til byggesak og tilsyn. Få klager og få vedtak som blir opphevet av fylkesmannen, indikerer iflg revisor at saksbehandlingen i hovedsak er i tråd med god forvaltningsskikk. Brukerundersøkelsen understøtter dette. Resultatet av brukerundersøkelsen er svært positivt, og langt bedre enn tilsvarende undersøkelser i andre kommuner. Når det gjelder revisjonens konklusjoner viser sekretariatet til kapittel 6 og sammendraget foran i rapporten.

Med grunnlag i sine vurderinger og konklusjoner anbefaler revisor kommunen å: vurdere tiltak som reduserer sårbarheten i kommunens byggesaksbehandling etablere tilsynsordning til vedtatte byggesaker Oppdragsansvarlig revisor Arve Gausen, Revisjon Midt-Norge IKS, vil i kontrollutvalgets møte presentere innholdet i rapporten og vurderingene som er lagt til grunn for revisjonens konklusjoner og anbefalinger. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Selv om rapporten er overveiende positiv peker revisor på noen forhold som kommunen bør ta tak. Dette avspeiler seg delvis i revisors anbefalinger. Sekretariatet slutter seg til anbefalingene. Det er spesielt viktig at kommunen har fokus på at all praksis skjer innenfor plan og bygningslovens krav. Det er i rapporten pekt på brudd på tilsynsplikten og fristbrudd. Fristbrudd kan det være utfordrende å unngå helt. Det finnes alltid rom for forbedring og videreutvikling også på områder hvor revisor ikke har kommet med anbefalinger. Det er flere forhold som omtales i revisors vurderinger og konklusjoner som bør følges opp videre.sekretariatet mener at rapporten kan være et verktøy og et godt diskusjonsgrunnlag, som et ledd i kvalitetssikringsarbeidet i kommunen. Dette gjelder for administrasjonen, men gjerne også for politisk nivå. Det fremgår av rapporten at byggesaksbehandling er tema i Værnesregionen. Spesielt når det gjelder tilsyn har sentrale myndigheter uttalt at en bør vurdere samarbeid med andre kommuner.

FORVALTNINGSREVISJON Byggesaksbehandling Tydal kommune Oktober 2014 - TITTEL - 1

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av kontrollutvalget i Tydal kommune fra april til oktober 2014. Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon til undersøkelsen. Orkanger, 10.10.2014 Arve Gausen /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Frode Singstad /s/ Prosjektmedarbeider - Byggesaksbehandling - 3

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Sammendrag Denne forvaltningsrevisjon er utført i henhold til bestillingen fra kontrollutvalget i Tydal kommune. Grunnlaget for våre vurderinger er gjennomgang av dokumenter, statistisk materiale, intervju med ledelse og ansatte, og resultat fra brukerundersøkelse. Hovedproblemstillingen for undersøkelsen har vært om Tydal kommune har god saksbehandling på byggesaksområdet. Vi konkluderer med at kommunens byggesaksbehandling er god og i tråd med god forvaltningsskikk. Det er noen utfordringer som kommunen bør se nærmere på, knyttet til undersøkelsens delproblemstillinger. Første delproblemstilling omhandlet om det er lagt til rette for god saksbehandling. Vi undersøkte her om kommunen hadde de rette forutsetningene til å kunne drive god saksbehandling; kvalitetssikring, kompetanse, rutiner for å håndtere habilitet og et godt saksbehandlingssystem. Vi konkluderer med at kommunen har et godt system for byggesaksbehandling. Det er noen utfordringer som omhandler at de er sårbare ved fravær av nøkkelpersonell i det systematiske arbeidet knyttet til saksbehandlingen. Andre delproblemstilling omhandlet om saksbehandlingen er i tråd med god forvaltningsskikk. Vi undersøkte her om saksbehandlingen ivaretar innbyggernes behov for byggesaksbehandling, samt sentrale krav knyttet til disse. Vi konkluderer med at saksbehandlingstiden i hovedsak er innenfor lovpålagte frister, men at noen fristbrudd har forekommet. Brukerundersøkelsen hadde spørsmål knyttet til saksbehandlingstid, veiledning og språk, respektfull behandling, pålitelighet, tilgjengelighet og informasjon. Brukerne i undersøkelsen ga uttrykk for at de var fornøyd med kommunens byggesaksbehandling på disse områdene. Resultatene fra brukerne i Tydal er bedre enn tilsvarende undersøkelser i andre kommuner. Resultatet fra brukerundersøkelsen indikerer at kommunens målsetting om å levere gode tjenester til brukerne ivaretas av byggesakskontoret. Tydal har få klager og få vedtak som er opphevet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Dette indikerer at saksbehandlingen i hovedsak er i tråd med god forvaltningsskikk. - Byggesaksbehandling - 4

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Kommunen gjennomfører ikke tilsyn knyttet til byggesak. Dette er en mangel i forhold til tilsynskravet i plan- og bygningsloven. Kommunen følger heller ikke opp kravene til selvkost for byggesaker. Revisor anbefaler Tydal kommune: Å vurdere tiltak som reduserer sårbarheten i kommunens byggesaksbehandling Å etablere tilsynsordning til vedtatte byggesaker - Byggesaksbehandling - 5

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Innholdsfortegnelse... 6 1 Innledning... 8 1.1 Bestilling... 8 1.2 Nasjonale føringer... 8 1.3 Organisering av byggesaksbehandling i Tydal kommune... 9 2 Undersøkelsesopplegget...10 2.1 Avgrensning...10 2.2 Problemstillinger...11 2.3 Revisjonskriterier...11 2.4 Metode...12 3 Er det lagt til rette for god saksbehandling?...14 3.1 Revisjonskriterier...14 3.2 Data...14 3.2.1 Kvalitetssikring...14 3.2.2 Kompetanse og kapasitet...15 3.2.3 Habilitet...17 3.2.4 Rutiner og saksbehandlingssystem...17 3.3 Revisors vurdering...18 3.3.1 Kvalitetssikring...18 3.3.2 Kompetanse og kapasitet...19 3.3.3 Habilitet...19 3.3.4 Rutiner og saksbehandlingssystem...19 4 Er saksbehandlingen i tråd med god forvaltningsskikk?...21 4.1 Revisjonskriterier...21 4.2 Datainnsamling...21 4.2.1 Saksbehandlingstid...22 4.2.2 Forutsigbarhet og kvalitet i saksbehandlingen...25 4.2.3 Service...27 4.2.4 Klager...33 4.2.5 Tilsyn...34 - Byggesaksbehandling - 6

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 4.3 Revisors vurderinger...35 4.3.1 Saksbehandlingstid...35 4.3.2 Kvalitet og forutsigbarhet...35 4.3.3 Service...36 4.3.4 Klage...36 4.3.5 Tilsyn...37 5 Høring...38 6 Konklusjoner og anbefalinger...39 6.1 Anbefalinger...40 Kilder...41 Vedlegg 1 Kommunens høringssvar...42 Vedlegg 2 Sammenlignbare brukerundersøkelser...43 Figurer Figur 1. Antall søknader om tiltak mottatt siste år per 10 000 innbygger...15 Figur 2. Antall søknader om tiltak for mindre byggetiltak mottatt siste år per 10 000 innbyggere...16 Figur 3. Gjennomsnittlig antall dager for behandling av byggesøknad 12 ukers frist....22 Figur 4. Gjennomsnittlig antall dager for behandling av byggesøknad 3 ukers frist....23 Tabell 5. Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid i %....24 Figur 6. Fornøyd med faktisk saksbehandlingstid. I prosent. ( n = 34) 1 person utgjør 2,9 prosent....25 Figur 7. Forutsigbarhet og kvalitet i saksbehandlingen. Prosent. ( n = 34) 1 person utgjør 2,9 prosent....26 Figur 8. Saksbehandlernes skriftlige og muntlige tilbakemeldinger. Prosent. (n = 33). 1 person utgjør 3 prosent....28 Figur 9. Respektfull behandling. Prosent. ( n = 34 og 33). 1 person utgjør 3 prosent....29 Figur 10. Pålitelighet. Prosent. (n = 33). 1 person utgjør 3 prosent....30 Figur 11. Tilgjengelighet. Prosent. (n = 33). 1 person utgjør 3 prosent...31 Figur 12. Informasjon. Prosent. ( n= 33). 1 person utgjør 3 prosent....32 Figur 13. Antall klager på byggesaker oversendt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag...33 Figur 14. Antall klager på byggesaker opphevet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag...34 - Byggesaksbehandling - 7

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 1 Innledning Revisjon Midt-Norge mottok bestilling av forvaltningsrevisjon knyttet til byggesaksbehandling i Tydal kommune, i brev fra kontrollutvalgets sekretariat (KonSek) datert 20.2.2014. I dette kapitlet redegjør vi for bestillingen og gir kort bakgrunnsinformasjon om nasjonale føringer og hvordan byggesaksbehandlingen er organisert i kommunen. 1.1 Bestilling Kontrollutvalget bestilte i sak 2/2014 en forvaltningsrevisjon knyttet til byggesaksbehandlingen i Tydal kommune. Prosjektet om byggesaksbehandling er gitt omtale i plan for forvaltningsrevisjon og i bestillingen fra kontrollutvalget. Der er det blant annet beskrevet at undersøkelsen må omfatte kommunens prosedyrer og rutiner for saksbehandling og myndighetsutøvelse. Viktige innfallsvinkler vil være responstid, saksbehandlingstid og håndtering av habilitetsproblematikk, kvalitetssikring og generell internkontroll. I tillegg vil opplevd service blant brukerne av tjenestene være aktuelt samt om tilsynsplikten ivaretas i henhold til krav i plan- og bygningslov. 1.2 Nasjonale føringer Om byggesak etter plan- og bygningsloven Byggesaksprosessen 1 er samfunnets (kommunens) vurdering av om et byggetiltak er i overensstemmelse med de rammer som er gitt. Rammene er først og fremst nedfelt i kommunale planer og lovgivningens krav, både når det gjelder prosess og materielle krav til for eksempel plassering og utnyttelse. Byggesaken skal være rask og effektiv, og samtidig sikre at bygget tilføres nødvendig kvalitet gjennom at samfunnets krav blir ivaretatt. Kommunal- og moderniseringsminister har den 17.1.2014 varslet en revidering av regelverket for plan- og byggesaker, hvor blant annet byggeteknisk forskrift skal gjennomgås. Det vises til at universell utforming og tilgjengelighet ligger fast i lovverket, men at arealkrevende krav, frita tiltak for søknadsplikt, kortere tidsfrister i saksbehandlingen skal vurderes nærmere og eventuelt endres. I tillegg vises det til behovet for utvikling innen IKTog digitalisering for elektronisk samhandling, samt etablere tilsyn i offentlige og private byggeprosesser og byggesaker som nye momenter i revideringen. 1 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/tema/plan--og-bygningsloven/bygg/byggesak.html?id=559392 - Byggesaksbehandling - 8

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 1.3 Organisering av byggesaksbehandling i Tydal kommune Det er rådmannen som har det administrative ansvaret for byggesaksbehandlingen i kommunen. Dette er delegert ansvaret videre til enhet for Teknikk og miljø som utfører byggesaksbehandling. Arbeidet ledes av en fagsjef for Teknikk og miljø som har en byggesaksbehandler med ansvar for byggesaksbehandlingen i kommunen. Det er et politisk utvalg for areal, miljø og teknikk som behandler klager og dispensasjonssaker i forbindelse med byggesaker, og de får referert alle administrative vedtak knyttet til byggesaker i kommunen. Innledningsvis gir vi en oversikt over antall saker som er behandlet av kommunens byggesakskontor i perioden 2009-2013. Tabell 1 saker behandlet av byggesakskontoret i perioden 2009-2013 2009 2010 2011 2012 2013 Byggemelding ( 20-2) 73 81 56 41 62 Ett trinns søknad delegert 38 25 30 21 21 ( 20-1) Ett - trinns søknad - politisk 1 0 0 0 0 Rammetillatelser 0 1 3 1 1 Igangsettingstillatelser 1 2 5 1 0 Endring i byggetillatelse 4 5 2 2 3 Dispensasjonssøknader 8 6 6 Klagesaker overfor 2 1 1 fylkesmannen Foreløpig svar 38 34 28 20 Forlengelse byggetillatelse 1 3 Ferdigattester 20 23 29 27 24 Utslippssaker 28 40 24 37 31 Bruksendringer 5 1 1 3 4 Ansvarsrett 4 2 Klagesaker (Fylkesmannen) 2 1 2 1 1 Sum saker 177 222 196 169 174 Kilde: Tydal kommunes årsrapport 2009-2013 Tabellen viser antall saker som ble behandlet av byggesakskontoret i perioden 2009-2013 i Tydal kommune. Totalt var det en økning fra 177 saker i 2009 til 222 saker i 2010, for så å reduseres til 174 saker i 2013. Antallet saker knyttet til de ulike saksområdene har variert i perioden. - Byggesaksbehandling - 9

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 2 Undersøkelsesopplegget I dette kapitlet redegjør vi for hvilke problemstillinger som er utgangspunkt for undersøkelsen, og hvilke kriterier revisor bygger sine vurderinger og konklusjoner på. Metode og avgrensninger i prosjektet synliggjøres her. 2.1 Avgrensning Ut fra bestillingen, bestillingsdialog samt plan for forvaltningsrevisjon, ser vi at kontrollutvalget ønsker å se nærmere på prosedyrer og rutiner som ligger til grunn for saksbehandlingen som utføres. Et konkret ønske er at det skal gjennomføres en brukerundersøkelse for å få belyst hvor tilfreds brukere er med de tjenestene som leveres. Ut i fra det ovenstående finner vi det mest hensiktsmessig å la prosjektet omhandle saksbehandlingen som virksomheten gjør hvor kommunen selv ikke er byggherre. For å ivareta brukerfokuset, vil undersøkelsen ha fokus mot den saksbehandlingen som gjøres i kommunens byggesaksbehandling. Med saksbehandling mener vi i denne sammenhengen alt arbeid et forvaltningsorgan gjør som fører frem til et vedtak. Men samtidig må dette utgangspunktet avgrenses noe, da saksbehandlingen av byggesaker er underlagt en rekke regler, og vi vil undersøke noen av disse reglene. Prosjektet er rettet mot administrasjonen og det arbeidet som gjøres der. Politiske beslutninger og saksbehandling på politisk nivå vil dermed ikke bli vurdert i undersøkelsen. 2 Formålet med undersøkelsen er å gi et bilde av saksbehandlingen ved byggesaker og å belyse enkelte deler av den. 2 Det forutsettes i kommuneloven kapittel 12 og forskriftene om kommunenes kontrollutvalg og revisjon av kommunale og fylkeskommunale virksomheter at en forvaltningsrevisjon ikke skal overprøve politiske prioriteringer. - Byggesaksbehandling - 10

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 2.2 Problemstillinger Ut fra det ovenstående vil revisor formulere undersøkelsens hovedproblemstilling slik: Har Tydal kommune god saksbehandling på byggesaksområdet? For å belyse hovedproblemstillingen bygger undersøkelsen på følgende delproblemstillinger: Delproblemstilling 1: Er det lagt til rette for god byggesaksbehandling? Delproblemstilling 2: Er byggesaksbehandlingen i tråd med god forvaltningsskikk? I problemstilling 1 ser vi på om kommunens saksbehandling ivaretar lovens krav på utvalgte områder. I problemstilling 2 ser vi nærmere på hvordan saksbehandlingen ivaretar innbyggernes behov for byggesaksbehandling, samt sentrale krav knyttet til disse. 2.3 Revisjonskriterier Revisjonskriterier er krav, forventninger eller referanser som innsamlet data vurderes opp mot. Kriteriene hentes for eksempel fra lov, forarbeider, veiledere eller politiske vedtak. Alle kriterier skal komme fra autoritative kilder. I denne undersøkelsen er kriteriegrunnlaget lov- og forskriftsbestemmelser fra forvaltningsloven, plan- og bygningsloven, forskrift om byggesak og kommuneloven. På noen områder har vi brukt statistikk for å sammenligne Tydal kommune med andre sammenlignbare kommuner og gjennomsnittsgrupperinger. Veileder i forvaltningsrevisjon 3 viser til at kriterier kan utledes fra sammenlignbare kommuner eller virksomheters praksis når de er aksepterte forbilder, representerer beste praksis eller gjenspeiler en foretrukket praksis på det aktuelle området. I dette prosjektet har vi ikke grunnlag for å påstå at noen av dem vi sammenligner med representerer dette. Sammenligningen må derfor ikke oppfattes som at noen av grupperingene eller kommunene har en "fasit" for hvordan en situasjon skal være. Tallmaterialet kan imidlertid gi en beskrivelse av en situasjon og gi indikasjoner på en utvikling eller et forhold. For å besvare bestillingen har vi gjennomført en brukerundersøkelse for byggesaksbehandlingen. Dette gjør at undersøkelsen blir en gjennomgang av brukernes opplevelse av innholdet i tjenesten. Vi vil også sammenligne resultatene fra Tydal med tilsvarende resultater gjennomført i Frøya og Malvik kommune i 2012, se vedlegg 2. 3 Veileder i forvaltningsrevisjon (NKRF, 2006) - Byggesaksbehandling - 11

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Vi har utdypet kriteriene i kapitlene i tilknytning til delproblemstillingene. 2.4 Metode Informasjonsgrunnlaget i rapporten er basert på gjennomgang av dokumenter, statistisk materiale, intervju med ledelse og ansatte og resultat fra brukerundersøkelse. Intervju er valgt fordi det gir mulighet for å gå i dybden i, og nyansere interne prosesser. I bestillinga av forvaltningsrevisjonen, ble det spesifikt bedt om at det skulle gjennomføres en brukerundersøkelse, som en del av prosjektet. Dette for å belyse hvor tilfreds brukerne er med de tjenestene som leveres innen byggesakskontoret. Resultatene av vår brukerundersøkelse er lagt ved som en del av datagrunnlaget til undersøkelsen. Vi har gjennomført et oppstartsmøte med rådmannen. I dette møtet deltok også fagsjef for enhet Teknikk og miljø samt byggesaksbehandler. I tillegg har vi gjennomført individuelle intervju med fagsjef og byggesaksbehandler. Vi valgte å intervjue disse personene ut fra deres kompetanse, ansvar og kjennskap til det reviderte området. Referatene fra intervjuene er verifisert. Dokumenter og statistikk som undersøkelsen bygger på, er i stor grad hentet fra Tydal kommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Statistisk sentralbyrås KOSTRA-rapportering 4 og brukerundersøkelsen, som har gitt relevant informasjon for å besvare problemstillingene. Ved bruk av data fra KOSTRA-rapportering har vi valgt å sammenligne talldata fra Tydal kommune med andre kommuner. I utvelgelsen av kommuner har vi hatt fokus på å finne kommuner som er sammenlignbare størrelsesmessig, i tillegg til at vi har lagt vekt på beliggenhet. Kommunene vi har valgt er Snillfjord og Roan, i tillegg til gjennomsnitt for like kommuner, Sør-Trøndelag og landet utenom Oslo. Statistikk og kvalitet på tall er avhengig av en rekke forhold, og tallmaterialet kan gi indikasjoner på en utvikling/forhold, men må ikke oppfattes som absolutte sannheter. I tillegg må vi ta forbehold om mulig feilrapportering. Vi har gjennomført en brukerundersøkelse for å få belyst hvor tilfreds brukerne er med de tjenestene som leveres. Å måle direkte brukertilfredshet kan være utfordrende ved at den enkelte bruker, fra sitt ståsted vil kunne ha mer fokus på eksempelvis å få medhold i sin sak og rask saksbehandling for egen del, enn for eksempel saksbehandling i henhold til lov og regelverk. Brukerundersøkelsen som er gjennomført, i tillegg til noen justeringer er i all hovedsak basert på tilsvarende undersøkelser som gjennomføres av KS, knyttet til byggesaksbehandling. Undersøkelsen til KS har fokus på innholdet i tjenesten, og det er 4 KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet - Byggesaksbehandling - 12

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge også grunnen til at vi har funnet det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i denne. Språkbruk og form på kommunikasjonen er også et viktig element på dette området, og vi har i tillegg valgt å legge vekt på muntlig og skriftlig språk i vår brukerundersøkelse. Hvis ønskelig kan også Tydal kommune gjennomføre tilsvarende undersøkelse senere, med mulighet for å se på utvikling. Vi ønsker å bemerke at ved innsamling av data anbefaler KS at spørreskjemaene sendes i posten med informasjonsskriv og frankert svarkonvolutt. Vi har gjennomført vår undersøkelse per telefon. Dette kan påvirke resultatet ved at direkte kontakt per telefon kan påvirke brukerne til å gi mer positive tilbakemeldinger enn en mer anonym undersøkelse per spørreskjema. Vi valgte likevel denne metoden da den erfaringsmessig gir bedre svaroppslutning. I brukerundersøkelsen tok vi utgangspunkt i alle ferdigbehandlede byggesaker i perioden januar til desember 2013. Dette var totalt 90 saker. Av disse trakk vi et tilfeldig utvalg på 45 personer. Vi fikk svar fra totalt 34 personer, en svaroppslutning på 75 %. Dette gir etter vår vurdering tilstrekkelig grunnlag for å kunne bruke dataene i undersøkelsen. I brukerundersøkelsen ga vi brukerne mulighet for å svare i seks kategorier. Svar kategori 1 er svært misfornøyd, svarkategori 6 var svært fornøyd. Der vi kommenterer resultatet har vi gruppert svaralternativ 1 og 2 som misfornøyd, svarkategori 3 og 4 som middels fornøyd og svarkategori 5 og 6 som fornøyd. I 2012 ferdigstilte Revisjon Midt-Norge forvaltningsrevisjon av byggesaksbehandling i Malvik og Frøya kommune. Undersøkelsen i Tydal kommune er gjennomført på tilsvarende måte som overnevnte. Vi har valgt å bruke resultatene fra undersøkelsen i disse to kommunene for å sammenligne resultatet for Tydal kommune. Tabellen i vedlegg 2 viser resultatene fra undersøkelsen i Frøya, Malvik og Tydal kommune og gjennomsnittsresultatet for de 20 kommunene som deltok i bedrekommune.no sin undersøkelse i 2010. I Malvik kommune var svarprosenten på 54 % og i Frøya var tilsvarende 67 %. I KS-undersøkelsen var svarprosenten for alle kommunene som gjennomførte undersøkelsen på 26 % i 2010. Bredden og omfanget av data som er innhentet fra ulike kilder, tilsier at revisor har et egnet grunnlag for å vurdere de problemstillinger som er angitt for denne forvaltningsrevisjonen. I tillegg til oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor har en prosjektmedarbeider deltatt i prosjektet, og en styringsgruppe på to personer har kvalitetssikret undersøkelsen. - Byggesaksbehandling - 13

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 3 Er det lagt til rette for god saksbehandling? Dette kapitlet omhandler delproblemstilling 1; om det er lagt til rette for god saksbehandling i Tydal kommune. Det er visse forhold som må være på plass for at saksbehandlerne skal kunne drive forsvarlig saksbehandling. Dette ser vi nærmere på i denne delen av undersøkelsen. 3.1 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene hentes i stor grad fra overordnede forvaltningsrettslige prinsipper om rettsikkerhet, likebehandling og god og forsvarlig saksbehandling. Hovedhensynet i forvaltningsretten er hensynet til rettsikkerheten, hvor krav til riktige avgjørelser, rettferdig-, rask og god saksbehandling, og krav til forutberegnelighet er viktige deler. I forutberegneligheten ligger at innbyggere skal kunne forutse hvordan egen sak vil bli behandlet, blant annet ut fra kommunens praksis i lignende saker. Forvaltningslovgivningen inneholder ingen konkrete bestemmelser som krever at like saker skal behandles likt, men prinsippet ligger til grunn for bruken av forvaltningsmyndighet. 5 Habilitetsbestemmelsene i forvaltningsloven er også vektlagt i denne delen av undersøkelsen for å sikre at de som behandler byggesaker i kommunen er habile til dette. For å sikre rettsikkerhet, likebehandling og god og forsvarlig saksbehandling, knytter vi dette til følgende områder i denne undersøkelsen: kvalitetssikring kompetanse og kapasitet habilitet rutiner og saksbehandlingssystem 3.2 Data Her følger en presentasjon av resultatene fra datainnsamlingen. Data er hentet fra intervju med ansatte i kommunen og statistikk fra Statistisk sentralbyrå - KOSTRA. 3.2.1 Kvalitetssikring For å sikre at saksbehandlingen ved byggesaksavdelingen skjer i tråd med lover og regler og at avdelingens kunder sikres lik behandling, er det viktig at avdelingen har visse rutiner for kvalitetssikring. Det er et lederansvar å sikre kvaliteten på saksbehandlingen innen teknisk virksomhet. 5 Jf. Geir Woxholt: Forvaltningsloven med kommentarer 3. utgave, Gyldendal 1999, side 26. - Byggesaksbehandling - 14

Antall saker Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Det er fagsjef som godkjenner alle byggesaker administrativt før utsending, både delegerte vedtak og saker til politisk behandling. I hovedsak er det fagsjef og saksbehandler som utfører byggesaksbehandling i kommunen. Saksbehandler sier at kurante saker sendes over til fagsjef for godkjenning. Hvis saksbehandler opplever det er behov å diskutere en byggesak, tar hun kontakt med fagsjef. Fagsjef og saksbehandler sier at dette systemet fungerer greit, men at det er et lite miljø for byggesak i kommunen og at det savnes et større fagmiljø som involverer flere å diskutere med. De sier også at det er startet et samarbeidsprosjekt innen Værnesregionen som omhandler byggesak, hvor kvalitetssikring kan være ett element. Byggesaksbehandler viser til at fagsjef avslutter sitt arbeidsforhold i juni 2014. Endelig organisering og ressurser knyttet til byggesaksbehandlingen er ennå ikke avklart i kommunen. I rådmannens høringsmøte vises det til at ny fagsjef er ansatt i kommunen. 3.2.2 Kompetanse og kapasitet For å drive god og forsvarlig saksbehandling, må kommunen ha kompetente saksbehandlere og tilstrekkelig personell til å utføre saksbehandlingen. Innledningsvis har vi hentet inn informasjon om antall søknader til kommunen sammenlignet med andre for å vise omfanget av dette. Figuren nedenfor synliggjør antall søknader om tiltak mottatt siste fem år. Figur 1. Antall søknader 6 om tiltak mottatt siste år per 10 000 innbygger 350 300 250 200 150 100 50 0 2009 2010 2011 2012 2013 Tydal 74 49 146 133 158 Snillfjord 167 219 276 223 212 Roan 288 329 Like kommuner 208 187 270 213 224 Sør-Trøndelag 116 119 187 148 114 Kilde: Statistisk sentralbyrå KOSTRA 6 Antall søknader om tiltak mottatt siste år per 10 000 årsinnbygger i kommunen. Indikator for utbyggingspresset i kommunen. Årsinnbygger er et konstruert begrep som tar hensyn til fritidsboliger også beslaglegger saksbehandlingsressurser i kommunen, ifølge SSB. - Byggesaksbehandling - 15

Antall saker Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Figuren viser at antall søknader om tiltak i Tydal kommune varierer fra år til år og har økt i perioden. Sammenlignet med de andre er Tydal kommune av de som har færrest søknader i perioden. For 2013 ligger antall søknader over snittet i Sør-Trøndelag men lavere enn de andre. I neste figur har vi hentet inn antall søknader for mindre byggetiltak sammenlignet med andre. Tydal har mange mindre byggetiltak, og søknader knyttet til disse synliggjøres her. Figur 2. Antall søknader om tiltak for mindre byggetiltak mottatt siste år per 10 000 innbyggere 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 2009 2010 2011 2012 2013 Tydal 142 154 86 80 115 Snillfjord 127 135 56 76 58 Roan 17 27 Like kommuner 98 112 72 72 83 Sør-Trøndelag 65 55 57 53 46 Kilde: Statistisk sentralbyrå - KOSTRA Figuren viser at antall søknader om mindre byggetiltak 7 i Tydal kommune varierer fra år til år. Sammenlignet med de andre, har Tydal kommune flest søknader om mindre byggetiltak i perioden. Fagsjef og byggesaksbehandler sier at det er store utfordringer med å håndtere saksmengden i sommerhalvåret, og at mange søkere har forventninger til rask saksgang. I saker der byggesaksbehandler eller fagsjef mangler kompetanse, tas det uformell kontakt med andre kommuner, av og til juridisk avdeling hos Fylkesmannen. Det er også leid inn byggesaksbehandlerkompetanse fra en annen kommune i en enkelt sak. 7 For enkelte typer mindre byggearbeider på bolig- eller fritidseiendom etter plan- og bygningsloven (PBL 20-2). - Byggesaksbehandling - 16

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Fagsjef og byggesaksbehandler har lang erfaring med byggesaksbehandling i kommunen. Byggesaksbehandler deltar i kurs knyttet til byggesak som arrangeres av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Dette gir tilgang til diskusjonspartnere i et faglig nettverk som brukes. 3.2.3 Habilitet Det er krav til den som behandler saker er habil til å gjøre dette og at det ikke foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke en persons tillit i byggesaksbehandlingen, jf. forvaltningslovens habilitetskrav. Fagsjef og byggesaksbehandler sier de forholder seg til regelverket og fordeler sakene slik at de som deltar i byggesaksbehandlingen, ivaretar habiliteten i regelverket. Fagsjef saksbehandler saker der byggesaksbehandler er inhabil. Det er også benyttet andre ansatte innen Teknikk og miljø som byggesaksbehandler i saker der det har vært behov for dette. Der hele administrasjonen har vært inhabil, har politisk utvalg for areal, miljø og teknikk behandlet byggesaken, ifølge byggesaksbehandler. Vi har etterspurt kommunens rutiner knyttet til habilitet vedrørende behandling av dispensasjonssaker og klagesaker i politisk utvalg for areal, miljø og teknikk. Fagsjef og saksbehandler sier at kommunen ikke har rutiner for dette, men at habilitetsreglene er godt kjent i kommunen. Dersom det er opplagt at en eller flere medlemmer i politisk utvalg for areal, miljø og teknikk er inhabile, blir det kalt inn varamedlemmer. Habiliteten blir bestandig avklart i møtet. Revisor har gjennomført en dokumentgjennomgang av protokoller fra møter i politisk utvalg for areal, miljø og teknikk i 2014. Der er det protokollført at enkeltmedlemmer er inhabile til å delta i den enkelte sak. 3.2.4 Rutiner og saksbehandlingssystem Gode rutiner og retningslinjer for saksbehandlingen kan også være med på å sikre kvalitet og likebehandling. Et velfungerende saksbehandlingssystem er et viktig element for sikre saksbehandlingen. Forholdet til reguleringsplaner er viktige for å sikre at saksbehandlingen utføres i samsvar med krav. Kommunen benytter ephorte som saksbehandlingssystem i byggesaksbehandlingen. Der er rutiner og maler som er styrende for byggesaksbehandlingen i hovedsak lagret. Byggesaksbehandler sier at kommunen er medlem av et nettverk i Norsk kommunalteknisk forening som heter forum for byggesak. Dette gir tilgang til rutiner og maler for byggesak samt 24 ulike rutiner og prosedyrer som benyttes i saksbehandlingen. Disse er tilpasset malene i ephorte, som også kvalitets sikrer saksbehandlingen. Fagsjef sier at systemet har - Byggesaksbehandling - 17

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge elektronisk godkjenning, noe som gjør jobben som kvalitets sikrer enklere. ephorte gir fullstendig oversikt over alle restanser og tidsfrister. Byggesaksbehandler gir uttrykk for at overnevnte rutiner fungerer tilfredsstillende for saksbehandlingen av byggesaker i kommunen. Rådmannen sier i sin høringsuttalelse til rapporten at saksbehandlingssystemet fungerer hensiktsmessig for byggesaksbehandlingen. Saksbehandler har et manuelt system knyttet til matrikkelføring av byggesaker. Fagsjef sier at byggesaksbehandlere har blitt for lite involvert i kommunens planarbeid og planbestemmelser. En større involvering hadde sikret en enklere saksbehandling av byggesøknader knyttet til planbestemmelser. Byggesaksbehandler sier at dagens reguleringsplaner har noen utfordringer. Kommunen har ikke fått på plass et digitalt planarkiv, men har som mål å få dette på plass i løpet av 2014. Utfordringen har vært at noen eldre private reguleringsplaner har vært lite tilgjengelig, og det har vært vanskelig å vite hva som er siste versjon. Dette gjelder både om det er foretatt reguleringsendringer og oversikt over gitte dispensasjoner på gjeldende reguleringsplan. Planarbeidet i kommunen har frem til nå vært tillagt fagsjef som avslutter sitt arbeidsforhold, og det er derfor viktig at byggesaksbehandler blir involvert i dette arbeidet. Det er gitt en del dispensasjoner, særlig fra arealplan ved bygging i landbruks-, natur- og friluftsområde samt langs vassdrag. En av brukerne i brukerundersøkelsen ga tilbakemelding om at han var usikker på om han hadde riktige reguleringsbestemmelser i sin byggesak. Rådmannen sier i sin høringsuttalelse til rapporten at fra nå av deltar byggesaksbehandler i kommunens reguleringsarbeid. 3.3 Revisors vurdering 3.3.1 Kvalitetssikring For å sikre at saksbehandlingen skjer i tråd med lover og regler og at avdelingens kunder sikres lik behandling, er det viktig at avdelingen har visse rutiner for kvalitetssikring. Det er et lederansvar å sikre kvaliteten på saksbehandlingen. Vanskelige saker diskuteres mellom saksbehandler og fagsjef for teknikk og miljø, og begge bekrefter at det er enkelt å diskutere underveis i saksbehandlingen. Dette er etter byggesakskontoret sin oppfatning tilfredsstillende for å sikre kvaliteten i egne saker. Revisor vurderer at overnevnte praksis kvalitetssikre sakene, men ser også at kommunen er sårbar med et så lite fagmiljø. Det er viktig å få etablert kvalitetssikring av byggesaker som også ivaretar sårbarheten i organisasjonen. - Byggesaksbehandling - 18

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 3.3.2 Kompetanse og kapasitet For at kommunen skal kunne drive forsvarlig saksbehandling, må de ha kompetente saksbehandlere og tilstrekkelig personell. Det er revisors inntrykk at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse gjennom at de deltar på kurs og har lang erfaring. Der det mangler kompetanse tas det kontakt med enten nabokommuner eller Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for avklaringer. Kommunen legger til rette for kompetanseutvikling, noe som er etter revisors vurdering viktig innenfor et område med få ansatte. I all hovedsak er det tilstrekkelig kapasitet til å behandle søknader innen gitte frister. For å kunne holde gitte saksbehandlingsfrister, er kommunen, etter vår vurdering sårbar ved ferieavvikling, permisjoner, sykdom samt når nøkkelpersonell er fraværende. 3.3.3 Habilitet Det er krav til at den som behandler saker er habil til å gjøre dette og at det ikke foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke en persons tillit i byggesaksbehandlingen. Byggesakskontoret har rutiner for å sikre at de som er involvert i byggesaksbehandlingen er habil. Tydal kommune har 864 innbyggere og kan ut fra det ha flere saker hvor saksbehandler eller medlemmer i politisk utvalg er inhabile. Det er viktig at kommunen fortsatt har fokus på habilitetsvurderinger i byggesaksbehandlingen, både i den administrative og politiske behandlingen. Disse kan gjerne være nedfelt i rutiner samt tilhørende kompetansetiltak, noe som er viktig for å sikre tilliten til byggesaksbehandlingen. 3.3.4 Rutiner og saksbehandlingssystem Gode rutiner og retningslinjer for saksbehandlingen kan også være med på å sikre kvalitet og likebehandling. Et velfungerende saksbehandlingssystem er viktig i så måte. Saksbehandlerne benytter saksbehandlingssystemet ephorte i saksbehandlingen. Intervjuene tyder på at saksbehandlerne bruker systemet og at dette fungerer hensiktsmessig. Saksbehandler har manuelle systemer knyttet til matrikkelføring, som gir sårbarhet ved langtids fravær etter vår vurdering, da andre har mindre kjennskap til hvordan det manuelle systemet fungerer. Kommunens areal- og reguleringsplaner er grunnleggende for god byggesaksbehandling, og det er viktig at byggesaksbehandlerne har gode og forståelige planer å forholde seg til i sin - Byggesaksbehandling - 19

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge saksbehandling. Vi har undersøkt hvordan kommunale planer påvirker byggesaksbehandlingen. Byggesaksbehandler har vært lite involvert i behandlingen av reguleringsplanene og få er digital. Dette kan ha påvirket behandlingstiden for byggesaker og forårsake en risiko knyttet til at feil versjon av reguleringsplan har blitt lagt til grunn for byggesaksbehandlingen. Kommunen har startet arbeidet med å digitalisere alle reguleringsplanene, samt involvere byggesaksbehandler i reguleringsarbeidet, noe som er et viktig for å sikre at riktig reguleringsbestemmelser legges til grunn for behandling av den enkelte sak. - Byggesaksbehandling - 20

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 4 Er saksbehandlingen i tråd med god forvaltningsskikk? Dette kapitlet omhandler delproblemstilling 2 om saksbehandlingen er i tråd med god forvaltningsskikk. Data er hentet fra intervju, statistikk fra Statistisk sentralbyrå, fra Fylkesmannen og fra brukerundersøkelsen. 4.1 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene for denne delen av undersøkelsen er hentet fra forvaltningsloven, planog bygningsloven, byggesaksforskriften og kommunale planer. En nærmere redegjørelse følger av de enkelte underpunktene. Vi har også brukt data fra Statistisk sentralbyrå - KOSTRA og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for å sammenligne data for Tydal kommune med andre sammenlignbare kommuner og grupperinger. I tillegg har vi synliggjort resultater fra brukerundersøkelser i andre kommuner som tilsvarer den som er gjennomført i Tydal kommune. For å belyse denne problemstillingen og høre hvordan byggesaksbehandlingen oppleves av brukerne, har vi valgt å se på følgende områder: Saksbehandlingstid Service til brukerne Respektfull behandling/veiledning Pålitelighet Tilgjengelighet Informasjon Klager Tilsyn Selvkost 4.2 Datainnsamling Her følger en presentasjon av resultatene fra datainnsamlingen. Data er hentet fra intervju med ansatte i kommunen, fra statistikk fra Statistisk sentralbyrå og fylkesmannen i Sør- Trøndelag, og fra brukerundersøkelse. - Byggesaksbehandling - 21

Antall dager Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 4.2.1 Saksbehandlingstid Saksbehandlingstiden måles opp mot bestemmelser i forvaltningsloven, plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften. Forvaltningsloven stiller et overordnet krav om at alle saker skal avgjøres uten ugrunnet opphold 8. I tillegg krever loven at det skal sendes ut foreløpig svar om henvendelser ikke kan besvares innen rimelig tid, og for enkeltvedtak om saken ikke kan avgjøres innen en måned. 9 For plan- og byggesaker gir særlovgivningen mer detaljerte frister. Byggesøknader skal være ferdigbehandlet henholdsvis innen 12 uker og innen tre uker 10. Saksbehandlingstiden avhenger av søknadens innhold. Byggesaksforskriften bestemmer at deler av byggesaksgebyret skal tilbakebetales hvis kommunen ikke overholder 12 ukers fristen 11. Tabellen nedenfor synliggjør utviklingen saker med frist på 12 uker med overskredet frist i Tydal kommune. Figur 3. Gjennomsnittlig antall dager for behandling av byggesøknad 12 ukers frist. 70 60 50 40 30 20 10 0 2009 2010 2011 2012 2013 Tydal 60 30 12 58 Snillfjord 60 40 42 30 16 Roan 45 50 Like kommuner 34 24 31 29 Sør-trøndelag 36 38 42 47 Kilde: Statistisk sentralbyrå 8 11a første ledd 9 11a andre og tredje ledd 10 Pbl. 21-7 og 20.1 og 20.2 11 Forskriftens 7-4 - Byggesaksbehandling - 22

Antall dager Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Som vi ser fra figuren mangler Tydal kommune tall for 2013, dette kan skyldes manglende rapportering eller at innrapporterte tall ikke er godkjent og fremstilt av SSB. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har vært innenfor 12 ukers fristen (84 dager) i hele perioden for Tydal. Vi ser videre at i 2009 og 2012 var saksbehandlingstiden noe lengre for Tydal enn hos de andre i sammenligningen. For 2011 var saksbehandlingstiden kortere i Tydal enn hos de andre. Vi har hentet ut innrapporterte tall fra SSB som viser at Tydal ikke har overskredet 12 ukers fristen i perioden 2009 til 2013. Figuren nedenfor synliggjør utviklingen av gjennomsnittlig saksbehandlingstid for saker med frist på 3 uker i Tydal kommune jf. PBL 20-1 og 20-2. Figur 4. Gjennomsnittlig antall dager for behandling av byggesøknad 3 ukers frist. 30 25 20 15 10 5 0 2011 2012 2013 Tydal 12 11 15 Snillfjord 18 18 18 Roan 21 18 Like kommuner 25 17 Sør-Trøndelag 18 20 Kilde: Statistisk sentralbyrå - Byggesaksbehandling - 23

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Som vi ser fra figuren har saksbehandlingstiden i gjennomsnitt vært innenfor 3 ukers fristen (21 dager) for hele perioden for Tydal og ligger som noenlunde likt med de andre. Vi har hentet ut tall fra SSB som viser at Tydal har overskredet 3 ukers fristen for årene 2010 og 2012. Det var fristbrudd i 10 saker i 2010. Det var fristbrudd i 3 saker i 2012. For 2011 og 2013 var det ikke rapportert fristbrudd. Vi har i neste tabell hentet inn informasjon om andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid. Tabell 5. Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid i %. 2009 2010 2011 2012 2013 Tydal 0 38 0 4 _ Snillfjord 3 0 3 0 17 Roan........ 8 Like 2 4 6 4 2 kommuner Sør-Trøndelag 5 8 4 3 12 Kilde: Statistisk sentralbyrå For Tydal ser vi det mangler tall for 2013 for denne indikatoren. Kommunen hadde flest fristbrudd i 2010, mens for 2009 og 2011 var det ingen fristbrudd, noe som lå under de andre. I 2012 hadde kommunen lik andel fristbrudd som like kommuner, men noe over Sør- Trøndelag og Snillfjord. I høringsmøtet viser rådmannen til at andelen fristbrudd i 2010 ikke kommer riktig frem i KOSTRA basert på innrapporterte tall. Antall saker som er rapportert med fristbrudd i 2010 er 10 saker av totalt 107 saker. Dette gjør at andelstallet på 38 % for 2010 virker høyt, ifølge rådmannen. Basert på rådmannens tall vil kommunens tall gi en andel på 9,3 % fristbrudd i 2010. Dette gir fremdeles den høyeste andelen sammenlignet med andre, men avviket fra de andre blir ikke så stort som det andelstallene i tabellen gir uttrykk for. Fagsjef og byggesaksbehandler sier at det er store utfordringer med å håndtere saksmengden i sommerhalvåret, og at mange søkere har forventninger til rask saksgang. Ved fellesferien sender servicemottaket ut melding om at det må påregnes lengre svartid til de som søker. - Byggesaksbehandling - 24

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge I brukerundersøkelsen som vi gjennomførte omhandlet et av spørsmålene om hvor fornøyd brukerne var med faktisk saksbehandlingstid. Svarene vises i neste figur og er rangert fra 1 til 6, hvor 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd. Figur 6. Fornøyd med faktisk saksbehandlingstid. I prosent. ( n = 34) 1 person utgjør 2,9 prosent. 60 50 40 30 20 Faktisk saksbehandlingstid 10 0 1 2 3 4 5 6 Ikke aktuelt Kilde: Revisjon Midt-Norge IKS Vi har gruppert svaralternativ 1 og 2 som misfornøyd, svarkategori 3 og 4 som middels fornøyd og svarkategori 5 og 6 som fornøyd når vi kommenterer resultatene av spørreundersøkelsen for dette spørsmålet. Vi ser av figuren at 76 prosent av de spurte er fornøyd med faktisk saksbehandlingstid. Tilsvarende er 9 prosent misfornøyde med saksbehandlingstid og 12 prosent av brukerne er middels fornøyd med faktisk saksbehandlingstid. I vedlegg 3 har vi sammenlignet resultatene i brukerundersøkelsen fra Tydal kommune med tilsvarende undersøkelser i Malvik og Frøya kommune som ble gjennomført i 2012. I tillegg ligger gjennomsnittet av 20 kommuner, som var med i undersøkelsen til bedrekommune i 2010. Resultatet indikerer at brukerne i Tydal kommune er mer fornøyd med saksbehandlingstiden i byggesaksbehandlinga enn de andre. 4.2.2 Forutsigbarhet og kvalitet i saksbehandlingen I brukerundersøkelsen som vi gjennomførte hadde vi spørsmål om Hvor fornøyd er du med forutsigbarheten i saksbehandlingen, og Hvor fornøyd er du med kvaliteten i - Byggesaksbehandling - 25

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge saksbehandlingen. Vi har satt sammen svarene for spørsmålene i neste figur. Svarene er rangert fra 1 til 6 hvor 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd. Figur 7. Forutsigbarhet og kvalitet i saksbehandlingen. Prosent. ( n = 34) 1 person utgjør 2,9 prosent. 70 60 50 40 30 20 Forutsigbarheten i saksbehandlingen Kvaliteten i saksbehandlingen 10 0 1 2 3 4 5 6 Ikke aktuelt Kilde: Revisjon Midt-Norge IKS Vi har gruppert svaralternativ 1 og 2 som misfornøyd, svarkategori 3 og 4 som middels fornøyd og svarkategori 5 og 6 som fornøyd når vi kommenterer resultatene av spørreundersøkelsen. Vi ser fra figuren at 88 prosent er fornøyd med forutsigbarheten og kvaliteten i saksbehandlinga. Tilsvarende er 3 prosent misfornøyd med forutsigbarheten i saksbehandlingen og 6 prosent er misfornøyd med kvaliteten i saksbehandlingen. 9 prosent er middels fornøyd med forutsigbarheten i saksbehandlingen og 6 prosent er middels fornøyd med kvaliteten på saksbehandlingen. I vedlegg 3 har vi sammenlignet resultatene i brukerundersøkelsen fra Tydal kommune med tilsvarende undersøkelser i Malvik og Frøya kommune som ble gjennomført i 2012. I tillegg er resultatet for gjennomsnittet av 20 kommuner med. Resultatet indikerer at brukerne i Tydal kommune er mer fornøyd med byggesaksbehandlinga enn de andre vedrørende forutsigbarhet og kvaliteten i saksbehandlinga. - Byggesaksbehandling - 26

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 4.2.3 Service Forvaltningsloven pålegger saksbehandlerne en generell veiledningsplikt, som skal sikre at alle kunder får tilstrekkelig hjelp til å kunne ivareta sine rettigheter i byggeprosessen. 12 I tillegg har kommunen en målsetting om å skape et moderne lokalsamfunn med gode tilbud til innbyggerne i alle aldre og til alle som besøker kommunen. I følge de som er intervjuet administrativt, kan kommunen bli bedre på å informere profesjonelle aktører om hvordan søknader innen byggesak skal utfylles. Dette for å motta fullstendige søknader som gir kortere saksbehandlingstid. En av brukerne i spørreundersøkelsen ga tilbakemelding på at han hadde gjennomført et veiledningsmøte (forhåndskonferanse) med kommunen i forkant av søknaden. Dette sikret at innholdet i søknaden ble riktig og opplevdes som et positivt tiltak. Rådmannen sier i sin høringsuttalelse at alle søkere som ber om forhåndskonferanse får dette. Vi har i brukerundersøkelsen bedt brukerne gi tilbakemelding på hvordan de opplever byggesakskontorets muntlige og skriftlige språk, respektfull behandling, pålitelighet, tilgjengelighet og informasjonen. Resultatet av brukernes tilbakemeldinger vises i de neste delkapitlene. 4.2.3.1 Språk Forsvarlighetsprinsippet tilsier at vedtakene bør være utformet på en slik måte at innbyggerne kan forstå innholdet i dem. Det innebærer at vedtakene også må ha et språklig innhold som gjør dem forståelige. Spørsmålene i brukerundersøkelsen omhandlet både muntlig og skriftlige tilbakemeldinger. Spørsmålet vi stilte var hvor lett det er å forstå saksbehandlernes muntlige og skriftlige tilbakemeldinger. Vi har rangert svarene fra 1 til 6. 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd. 12 Forvaltningslovens 13. Forvaltningsforskriften konkretiserer veiledningsplikten ytterligere i sitt andre kapittel. Der heter det blant annet at saksbehandlerne bør "hjelpe til med å fylle ut skjemaer og utarbeide klager og andre dokumenter når det synes å være behov for slik hjelp", jf 3. - Byggesaksbehandling - 27

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Figur 8. Saksbehandlernes skriftlige og muntlige tilbakemeldinger. Prosent. (n = 33). 1 person utgjør 3 prosent. 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00,00 Byggesaksbehandlernes skriftlige tilbakemeldinger Byggesaksbehandlernes muntlige tilbakemeldinger 1 2 3 4 5 6 Ikke aktuelt Kilde: Revisjon Midt-Norge IKS Vi ser av figuren at de fleste av brukerne som har svart på undersøkelsen synes det er lett å forstå saksbehandlernes skriftlige (91 prosent) og muntlige (88 prosent) tilbakemeldinger. 3 prosent er misfornøyd med språket på skriftlige og muntlige tilbakemeldinger. 6 og 3 prosent av brukerne er middels fornøyd med hvor lett det er å forstå skriftlige og muntlige tilbakemeldinger. Brukerne i Tydal mer fornøyd med både det muntlige og det skriftlige språket i byggesaksbehandlingen sammenlignet med andre. 4.2.3.2 Respektfull behandling Hvorvidt brukerne føler at de blir respektfullt behandlet er et annet forhold vi har omhandlet i vår spørreundersøkelse. Vi spurte brukerne i hvor stor grad de synes byggesakskontoret: behandler deg med høflighet og respekt møter deg med vennlighet tar deg på alvor du får svar på dine spørsmål Vi viser resultatene fra disse spørsmålene i neste figur og har rangert svarene fra 1 til 6. 1 er i liten grad fornøyd og 6 er i stor grad fornøyd. - Byggesaksbehandling - 28

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Figur 9. Respektfull behandling. Prosent. ( n = 34 og 33 13 ). 1 person utgjør 3 prosent. 80 70 60 50 40 30 20 10 Behandler deg med høflighet og respekt Tar deg på alvor Møter deg med vennlighet Du får svar på dine spørsmål 0 1 2 3 4 5 6 Ikke aktuelt Kilde: Revisjon Midt-Norge IKS Som figuren viser, er 91 prosent av de spurte i stor grad fornøyd med svar på de spørsmålene de stiller, blir tatt på alvor, gir utrykk for at de blir møtt med vennlighet og blir behandla med høflighet og respekt. Tilsvarende er 3 prosent i liten eller middels grad fornøyd med dette. Sammenlignet med tilsvarende undersøkelsers i andre kommuner gir brukerne i Tydal kommune uttrykk for å være i større grad fornøyd. 4.2.3.3 Pålitelighet Spørreundersøkelsen som vi utførte omhandlet også pålitelighet. Vi spurte brukerne om i hvor stor grad de stoler på at rettighetene deres blir ivaretatt, og i hvor stor grad man holder hva de lover. I figuren nedenfor viser vi hva brukerne svarte på disse spørsmålene og har rangert svarene fra 1 til 6. 1 er i liten grad fornøyd og 6 er i stor grad fornøyd. 13 N = 34 for spørsmålet om høflighet og respekt samt vennlighet, N = 33 for spørsmålet om du blir tatt på alvor og får svar på dine spørsmål - Byggesaksbehandling - 29

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Figur 10. Pålitelighet. Prosent. (n = 33). 1 person utgjør 3 prosent. Dine rettigheter som søker blir ivaretatt? Byggesakskontoret holder hva de lover? 70 60 50 40 30 20 10 0 1 2 3 4 5 6 Ikke aktuelt Kilde: Revisjon Midt-Norge IKS Som i ser fra figuren er 88 prosent av brukerne i stor grad fornøyd med at sine rettigheter blir ivaretatt og stoler på at byggesakskontoret holder hva de lover. 6 prosent er i liten grad fornøyd med at sine rettigheter blir ivaretatt og 3 prosent i liten grad fornøyd med at byggesakskontoret holder hva de lover. 6 og 9 prosent av de spurte er i middels grad fornøyd med at sine rettigheter blir ivaretatt og om at byggesakskontoret holder hva de lover. Sammenlignet med tilsvarende undersøkelsers i andre kommuner er brukerne i Tydal kommunene i større grad fornøyd med disse spørsmålene. 4.2.3.4 Tilgjengelighet Tilgjengelighet var også noe vi hadde fokus på i spørreundersøkelsen som vi utførte. Spørsmålene vi stilte var hvor fornøyd brukerne er med: Åpningstid for oppmøte på kontoret? Mulighet for timeavtale? Mulighet til å få snakke med saksbehandler på telefon? I figuren nedenfor ser vi hva de svarte på disse spørsmålene og resultatene er rangert fra 1 til 6 hvor 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd. - Byggesaksbehandling - 30

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Figur 11. Tilgjengelighet. Prosent. (n = 33). 1 person utgjør 3 prosent. 60 50 40 30 20 10 Åpningstid for oppmøte på kontoret? Mulighet for timeavtale? Mulighet til å få snakke med saksbehandler på telefon? 0 1 2 3 4 5 6 Ikke aktuelt Kilde: Revisjon Midt-Norge IKS Vi ser at 79 prosent av de spurte er fornøyd med åpningstid for oppmøte på kontoret og 73 prosent er fornøyd med mulighet for timeavtale og mulighet til å snakke med saksbehandler på telefon. Ingen er misfornøyd med åpningstid for oppmøte på kontoret, mulighet for timeavtale eller mulighet til å snakke med saksbehandler på telefon. 9 prosent av brukerne i spørreundersøkelsen er middels fornøyd med åpningstid for oppmøte på kontoret, mulighet for timeavtale og mulighet for å få snakke med saksbehandlere på telefon. Vi ser at 12 og 18 prosent har svart ikke aktuelt å svare på disse spørsmålene. Dette kan blant annet skyldes at de ikke har hatt behov for kontakt med byggesakskontoret i sine saker. Sammenlignet med tilsvarende undersøkelsers i andre kommuner gir brukerne i Tydal kommunene utrykk for å være i større grad fornøyd med byggesakskontorets tilgjengelighet knyttet til disse spørsmålene. 4.2.3.5 Informasjon I spørreundersøkelsen spurte vi om hvor fornøyd brukerne er med informasjon om: Saksgangen som gjelder din sak? - Byggesaksbehandling - 31

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Generelle retningslinjer for byggesaker? Hvilke tjenester byggesaks-kontoret kan yte? I figuren nedenfor ser vi hva de svarte på disse spørsmålene og resultatene er rangert fra 1 til 6. 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd. Figur 12. Informasjon. Prosent. ( n= 33). 1 person utgjør 3 prosent. 70 60 50 40 30 20 10 Saksgangen som gjelder din sak? Generelle retningslinjer for byggesaker? Hvilke tjenester byggesakskontoret kan yte? 0 1 2 3 4 5 6 Ikke aktuelt Kilde: Revisjon Midt-Norge IKS På spørsmål om hvor fornøyd brukerne er med informasjon om saksgangen som gjelder sin sak, svarte 82 prosent at de er fornøyd, 6 prosent er misfornøyd eller middels fornøyd. For 6 prosent av de spurte var det ikke aktuelt å svare på dette spørsmålet. 61 prosent er fornøyd med informasjon om generelle retningslinjer for byggesaker, 9 prosent er misfornøyd og 6 prosent er middels fornøyd. For 24 prosent av de spurte var det ikke aktuelt å svare på dette spørsmålet. Vi spurte også om hvor fornøyd brukerne er med informasjon om hvilke tjenester byggesakskontoret kan yte. Her svarte 67 prosent at de er fornøyd, 3 prosent at de er misfornøyd og 6 at prosent at de er middels fornøyd. 16 prosent av de spurte svarte at det ikke var aktuelt å svare på dette spørsmålet. Sammenlignet med de andre kommunene er brukerne i Tydal kommunene mer fornøyd med informasjonen fra byggesakskontoret enn de andre. - Byggesaksbehandling - 32

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 4.2.4 Klager Antallet klager, og særlig antallet klager som får medhold, kan gi et signal på kvaliteten på byggesaksbehandlingen og være et resultat av flere forhold som vi har undersøkt i denne undersøkelsen: kompetanse, kapasitet, kvalitetssikring, kommunikasjon, veiledninger mm Inntrykket fra intervju er at byggesakskontoret har mottatt få klager på vedtak. Vi har nedenfor innhentet informasjon om antall klager fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Figuren under viser antall klager til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - FMST i perioden 2009 2013 for kommunene Tydal, Snillfjord og Roan. Figur 13. Antall klager på byggesaker oversendt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Antall oversendt Antall oversendt Antall oversendt Antall oversendt Antall oversendt 2009 2010 2011 2012 2013 Tydal Snillfjord Roan Kilde: FMST Figuren viser at Tydal har 8 klager som er oversendt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i perioden 2009-2013. Dette er mindre enn Snillfjord (28) og Roan (13). Antall klager som er opphevet av FMST er vist i neste figur. - Byggesaksbehandling - 33

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Figur 14. Antall klager på byggesaker opphevet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Tydal Snillfjord Roan 0 Opphevet vedtak Opphevet vedtak Opphevet vedtak Opphevet vedtak Opphevet vedtak 2009 2010 2011 2012 2013 Kilde: FMST Figuren viser at Tydal har 3 klager som er opphevet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for perioden 2009-2013. Dette er mindre enn Snillfjord med (6) og Roan med (5) vedtak som er opphevet. 4.2.5 Tilsyn Tilsyn er kommunenes virkemiddel for å følge opp at byggesaker skjer på en god og lovlig måte. Tilsyn kan dermed være ett av de viktigste virkemidlene kommunen har for å sikre at det oppføres gode bygg. Kommunene har en plikt til å føre tilsyn i byggesaker, og tilsynet må ses på som en del av kommunens ordinære oppgaver etter plan- og bygningsloven. Denne plikten ble presisert og skjerpet ved innføringen av ny byggesaksdel i plan- og bygningsloven sommeren 2010, jf. lovens kapittel 25. Det er i stor grad opp til kommunen selv hvordan den ønsker å organisere og gjennomføre tilsyn, og kommunen har stor frihet til å velge hva tilsynene skal fokusere på. Kravet i loven er at tilsyn skal skje i et slikt omfang at det kan avdekke regelbrudd, jf. 25-1 andre ledd. Tilsyn kan gjennomføres inntil 5 år etter utstedt ferdigattest. Loven sier eksplisitt at kommunen kan samarbeide med andre kommuner om tilsyn. Fagsjef og saksbehandler sier at kommunen ikke har etablert en tilsynsordning, noe som skyldes kapasitet og kompetanse. Hvis det er tips om ulovlighetsoppfølging følges dette opp. Saksbehandler sier at manglene i kommunens tilsyn er beskrevet i kommunens årsmelding. Begge sier at kommunen kan ha stor nytte av samarbeid med andre kommuner på - Byggesaksbehandling - 34

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge tilsynsområdet og håper dette kommer på dagsordenen gjennom pilotprosjektet om samarbeid med Værnesregionen. 4.2.5.1 Selvkost Kommunestyret har gjennom gebyrregulativet vedtatt gebyr for byggesaksbehandlingen. Det er krav til at gebyret ikke skal overstige kommunens nødvendige kostnader 14. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn skal framgå av regulativet. I gebyrer for behandling av saker etter plan- og bygningsloven i Tydal kommune vises det til at 8 % av byggesaksgebyret skal dekke kostnadene med tilsyn. Når det gjelder selvkost for byggesaksbehandlingen sier Fagsjef at kommunen har ikke har beregnet selvkost på byggesaksområdet. 4.3 Revisors vurderinger 4.3.1 Saksbehandlingstid Det er krav til saksbehandlingstid for byggesaker i Plan- og bygningsloven. Statistikken som foreligger viser at Tydal kommune ikke har hatt fristbrudd for byggesaker med 12 ukers frist, men noen fristbrudd i byggesaker med 3 ukers frist for 2010 og 2012. Intervjudata tyder på at det er noen utfordringer knyttet til saksbehandlingstiden i forbindelse med ferieavvikling og fravær. Vi viser til at det er et lovkrav å rapportere inn data til SSB innen frist, for både regnskapstall og tjenestedata. Vi har sett at det mangler tall for blant annet andel fristbrudd av byggesaker i 2013. I brukerundersøkelsen var det ett spørsmål til brukerne knyttet til kommunens saksbehandlingstid. Resultatet indikerer at brukerne i undersøkelsen er fornøyd med saksbehandlingstiden og er mer fornøyd med saksbehandlingstiden enn de andre kommunene og grupperingene. 4.3.2 Kvalitet og forutsigbarhet Det ble også stilt spørsmål om forutsigbarhet og kvalitet i brukerundersøkelsen. Resultatene indikerer at brukerne i undersøkelsen er fornøyd med kvalitet og forutsigbarheten. Brukerne i Tydal er mer fornøyd med disse spørsmålene enn de andre kommunene og grupperingene. 14 Plan- og bygningsloven 33-1 gebyr - Byggesaksbehandling - 35

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 4.3.3 Service Forvaltningsloven pålegger saksbehandlerne en generell veiledningsplikt, som skal sikre at alle kunder får tilstrekkelig hjelp til å kunne ivareta sine rettigheter. Vi har inntrykk av at ansatte ved byggesaksavdelingen ser på service, kundeveiledning, habilitetsbestemmelser og etikk som en viktig del av sin jobb, og at de legger stor vekt på å behandle kunder på en best mulig måte. Vi har ingen grunn til å tro annet enn at dette blir overholdt i de aller fleste tilfeller. De som ble intervjuet i administrasjonen sier at de kan bli bedre på å informere profesjonelle aktører om søkeprosessen, som en viktig del av kommunens veiledning i byggesaker. Vi mener dette er viktig å gi tilbud om veiledning i søknadsprosessen, da dette kan ha positive effekter for byggesaksbehandlingen ved eks. kortere saksbehandlingstid. Et betydelig flertall av brukerne i spørreundersøkelsen gir utrykk for at det er lett å forstå saksbehandlernes både skriftlige og muntlige tilbakemeldinger, og at de blir behandla med høflighet og respekt. Undersøkelsen indikerer at brukerne i Tydal er mer fornøyd med veiledningen enn det brukerne i de andre kommunene er. Brukerundersøkelsen viste at de fleste som besvarte undersøkelsen er fornøyde med pålitelighet og tilgjengelighet samt informasjon som gis fra byggesakskontoret. Også her er resultatet fra brukerundersøkelsen i Tydal bedre enn for tilsvarende undersøkelser i Frøya og Malvik samt gjennomsnittet av 20 kommuner. Etter vår mening indikerer resultatene fra brukerundersøkelsen at kommunens målsetting knyttet til å skape et moderne lokalsamfunn med gode tilbud, ivaretas innenfor byggesaksbehandlingen. 4.3.4 Klage I følge statistikken har Tydal i perioden 2009-2013 færre klager (8) til fylkesmannen enn Snillfjord (28) og Roan (13). Antall vedtak som er opphevet av fylkesmannen viser at Tydal i samme perioden har tre vedtak som er opphevet, noe som er mindre enn Snillfjord med seks og Roan med fem. Antall saker som er opphevet gir indikasjoner på at saksbehandlingen i hovedsak er i tråd med god forvaltningsskikk. - Byggesaksbehandling - 36

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 4.3.5 Tilsyn Kommunene har en plikt til å føre tilsyn i byggesaker, og tilsynet må ses på som en del av kommunens ordinære oppgaver etter plan- og bygningsloven. Tilsyn skal skje i et slikt omfang at det kan avdekke regelbrudd. Revisor kan ikke se at kommunen utfører tilsyn i dag, noe som bekreftes gjennom intervju. Kommunens praksis for tilsyn i byggesaker er ikke samsvar med tilsynskrav i plan- og bygningsloven. Det er krav til at kommunens byggesaksbehandling er underlagt beregninger knyttet til selvkost, noe som kommunen mangler. Kommunens vedtatte gebyrregulativ har både byggesaksgebyr samt en gitt andel som skal gå til tilsynsvirksomhet, noe som er i samsvar med regelverket. Det mangler en oversikt som viser hvor mye av gebyret som brukes til byggesak og tilsyn av byggesaker. - Byggesaksbehandling - 37

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 5 Høring En foreløpig rapport ble sendt på høring til rådmannen i Tydal kommune. Et høringsmøte ble gjennomført den 11.9.2014 hvor referatet fra høringsmøtet er verifisert av rådmannen og legges ved som kommunens høringsuttalelse til høringsrapporten i vedlegg 1. Vi har følgende kommentarer til rådmannens generelle kommentar til KOSTRA 15. KOSTRA er en datakilde som er åpen for alle og gir statistikk om blant annet ressursinnsats, prioriteringer og måloppnåelse, dekningsgrader og saksbehandlingstid i kommuner. Kommunen plikter å gi løpende informasjon om ressursbruk og tjenesteyting [2] og har selv ansvar for at de data som fremkommer har tilstrekkelig kvalitet. KOSTRA er et informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet både nasjonalt og lokalt. Det gir også mulighet for å sammenligne nøkkeltall mellom kommuner og snittgrupperinger. KOSTRA har utviklet egne funksjoner til nøkkeltallene som gjør at disse kan sammenlignes med andre kommuner. Det er derfor viktig at kommunen ikke bare har et forhold til de tall som rapporteres inn, men også har kunnskap om hvordan nøkkeltallene utarbeides og legges ut i KOSTRA. Dette for å sikre at de gir et riktig bilde av kommunens tjenesteproduksjon og at feil korrigeres. Vi har endret høringsrapportens basert på høringsuttalelsen på følgende områder: Vi har lagt til informasjon fra rådmannens høringsuttalelse om saksbehandlingssystem og reguleringsarbeid i kapitel 3.2.4, forhåndskonferanse i kapitel 4.2.3 og fristbrudd i kapitel 4.2.1 i rapportens datadel og presisert rapportens vurderinger og konklusjoner knyttet til disse. 15 http://ssb.no/offentlig-sektor/kostra [2] Kommunelovens 49, Forskrift om rapportering til KOSTRA 8, del 1. - Byggesaksbehandling - 38

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 6 Konklusjoner og anbefalinger Hovedproblemstillingen for denne forvaltningsrevisjonen har vært: Har Tydal kommune god saksbehandling på byggesaksområdet? Vi konkluderer med at kommunens byggesaksbehandling er god og i tråd med god forvaltningsskikk. Det er noen utfordringer som kommunen bør se nærmere på knyttet til undersøkelsens delproblemstillinger. Første delproblemstilling omhandlet om det er lagt til rette for god saksbehandling. Vi undersøkte her om kommunen hadde de rette forutsetningene til å kunne drive god saksbehandling; kvalitetssikring, kompetanse, rutiner for å håndtere habilitet og et godt saksbehandlingssystem. Vi konkluderer med at kommunen har et godt system for byggesaksbehandling. Det er noen utfordringer som omhandler at de er sårbare ved fravær av nøkkelpersonell i det systematiske arbeidet knyttet til saksbehandlingen. Andre delproblemstilling omhandlet om saksbehandlingen er i tråd med god forvaltningsskikk. Vi undersøkte her om saksbehandlingen ivaretar innbyggernes behov for byggesaksbehandling, samt sentrale krav knyttet til disse. Vi konkluderer med at saksbehandlingstiden i hovedsak er innenfor lovpålagte frister, men at noen fristbrudd har forekommet. Brukerundersøkelsen hadde spørsmål knyttet til saksbehandlingstid, veiledning og språk, respektfull behandling, pålitelighet, tilgjengelighet og informasjon. Brukerne i undersøkelsen ga uttrykk for at de var fornøyd med kommunens byggesaksbehandling på disse områdene. Resultatene fra brukerne i Tydal er bedre enn tilsvarende undersøkelser i andre kommuner. Resultatet fra brukerundersøkelsen indikerer at kommunens målsetting om å levere gode tjenester til brukerne ivaretas av byggesakskontoret. Tydal har få klager og få vedtak som er opphevet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Dette indikerer at saksbehandlingen i hovedsak er i tråd med god forvaltningsskikk. - Byggesaksbehandling - 39

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Kommunen gjennomfører ikke tilsyn knyttet til byggesak. Dette er en mangel i forhold til tilsynskravet i plan- og bygningsloven. Kommunen følger heller ikke opp kravene til selvkost for byggesaker. 6.1 Anbefalinger Revisor anbefaler Tydal kommune om: Å vurdere tiltak som reduserer sårbarheten i kommunens byggesaksbehandling Å etablere tilsynsordning til vedtatte byggesaker - Byggesaksbehandling - 40

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Kilder Lover og forskrifter LOV 1967-02-10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (Forvaltningsloven, fvl.) LOV 1985-06-14 nr.77 Plan- og bygningslov (Plan- og bygningsloven, pbl.) FOR 2003-06-24 nr.749 Forskrift om saksbehandling i byggesaker (SAK) LOV-2008-06-27-71 Lov om planlegging og byggesaksbehandling Kommunens kilder Kommunens årsmelding 2009-2013 Søkere for byggesak i 2013 Annet Statistisk sentralbyrå Fylkesmannen i Sør-Trøndelag bedrekommune.no Tydal.kommune.no Brukerundersøkelser/forvaltningsrevisjoner gjennomført innen byggesaksbehandling av Revisjon Midt-Norge - Byggesaksbehandling - 41

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Vedlegg 1 Kommunens høringssvar Referat fra høringsmøte byggesaksbehandling Sak: Foreløpig rapport om byggesaksbehandling i Tydal kommune Dato og tid: 11.9.2014, kl. 12.00 Tilstede: Rådmann Lars-Erik Moxness, avdelingsingeniør/ byggesaksbehandler Grete Sandvik Græsli og leder Teknikk og Miljø Per Ingebrikt Græsli fra Tydal kommune. Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Arve Gausen fra Revisjon Midt-Norge. Et høringsutkast til rapport fra forvaltningsrevisjon om byggesaksbehandling i Tydal kommune ble sendt til kommunen den 22.8.2014, ved rådmannen. I brevet som fulgte med rapportutkastet, ble rådmannen opplyst om at høringen kan skje i form av et møte, der revisjonen skriver et referat som verifiseres av rådmannen. Etter dette ble det inngått avtale om et slikt møte. Rådmannen ga generelle tilbakemeldinger på at forvaltningsrevisjon av byggesaksbehandling var en grundig og god rapport. I gjennomgangen av rapporten ble det gjort noen innvendinger til innhold og ordvalg i rapporten, disse rettes opp av revisor. Rådmannen hadde en generell tilbakemelding på KOSTRA tallene ikke nødvendigvis er så lett å kjenne seg igjen i, da disse er sammensatt på en annen måte enn de tallene kommunen rapporterer til KOSTRA. Andre kommentarer fra rådmannen: Saksbehandlingssystemet ephorte fungerer hensiktsmessig for byggesaksbehandlingen etter rådmannens oppfatning. Byggesaksbehandler deltar i kommunens reguleringsarbeid fra nå av Alle søkere innen byggesak som ber om forhåndskonferanse får dette Andelen fristbrudd i 2010 kommer ikke riktig frem i KOSTRA basert på kommunens innrapporterte tall. Antall saker som er rapportert med fristbrudd er 10 saker av totalt 107 saker, dette gjør at andelstallet i % for 2010 virker høyt, ifølge rådmannen. Rådmannen har den 22.9.2014 i e-post verifisert høringsreferatet som kommunens høringssvar på rapporten. - Byggesaksbehandling - 42

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Vedlegg 2 Sammenlignbare brukerundersøkelser Tabell 2 Resultat fra brukerundersøkelsen i Frøya, Malvik, snitt samt Tydal kommune. Frøya kommune 2012 Malvik kommune 2012 Snitt 20 kommuner 2010 Tydal Kommune 2014 Forutsigbarheten 4,6 4,7 4 5,3 Kvaliteten 4,6 4,5 4,3 5,4 Saksbehandlingstid 4,4 4,9 4 5,1 Behandles med høflighet og 4,7 5,1 4,7 5,6 respekt Møtes m vennlighet 4,7 5 4,7 5,6 Tar deg på alvor 4,6 5,1 4,7 5,6 Får svar på dine spørsmål 4,3 4,8 5,6 Dine rettigheter blir ivaretatt 4,3 4,7 4,3 5,3 Holder hva de lover 4,2 4,7 4,3 5,4 Åpningstid for oppmøte på 4,3 4,5 4,1 5,5 kontoret Mulighet for timeavtale 4,9 4,8 4,5 5,5 Mulighet til å få snakke med saksbehandler på tlf. 4,2 4,7 4,1 5,5 Saksgangen 4 4,6 4 5,4 Generelle retningslinjer for 3,8 4 4 5,2 byggesaker Hvilke tjenester 3,7 4,2 4,2 5,5 byggesakskontoret kan yte Skriftlige tilbakemeldinger 4,9 4,9 5,5 Muntlige tilbakemeldinger 4,9 5 5,6 Fornøyd helhetlig sett med byggesaksbehandling 4,5 4,8 4,2 5,5 Tabellen viser at brukerne i Tydal kommune, gjennomgående for alle spørsmål i undersøkelsen, gir bedre skår enn de andre kommunene. - Byggesaksbehandling - 43

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge - Byggesaksbehandling - 44

Postadresse: Sandenveien 5, 7300 Orkanger Hovedkontor: Statens hus, Orkanger Tlf. 907 30 300 - www.revisjonmidtnorge.no

TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/26-1 Saksbehandler: John H. Evjen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 4/15 19.01.2015 KULTURHUS KLØFTA - OPPSTART AV PLANLEGGING OG PROSJEKTERING Saksopplysninger I kommunestyrets behandling av økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 ble det fattet vedtak hvor følgende avsnitt inngår: En kulturscene bygges på Kløfta i tilknytning til Tydalshallen og ferdigstilles i 2016. Arbeidet med planlegging og prosjektering starter umiddelbart og byggekomite velges i første kommunestyremøte i 2015. Rivning av idrettshuset utsettes. Avsatte midler overføres til planlegging og prosjektering av kulturscene på Kløfta i 2015. Vurdering I stedet for byggekomite anses det mer hensiktsmessig at ulike beslutninger som må tas legges frem for formannskapet. Videre at formannskapet fortløpende orienteres om fremdrift og resultater. Det vil også være nødvendig å trekke inn de fremtidige brukergruppene i planleggingsfasen for å sikre investeringens hensiktsmessighet. Rådmannens innstilling Rådmannen igangsetter planlegging og prosjektering av nytt kulturbygg på Kløfta. Brukergruppene må trekkes inn i arbeidet. Formannskapet skal forelegges viktige beslutninger til avgjørelse, videre orienteres det løpende om fremdrift og resultater.

TYDAL KOMMUNE Arkiv: S00 Arkivsaksnr: 2013/936-13 Saksbehandler: Lars-Erik Moxness Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 5/15 19.01.2015 Fullmakt til styret i Trønderenergi AS om aksjekapitalforhøyelse Vedlegg: Ekstraordinær generalforsamling 20.01.2015 - EK-prosjekt TrønderEnergi AS - fase III Møteinnkalling 20.01.2015 Stemmefullmakt Saksframlegg Saksopplysninger Styret i TrønderEnerg i AS har innkalt til ekstraordinær generalforsamling den 20. Januar 2015, der eierne blir bedt om å gi styret fullmakt til å utvide aksjekapitalen med inntil 1 milliard kroner. Aksjeemisjonen ønskes gjennomført i en eller flere etapper (transjer). Formålet med en slik fullmakt er å gi styret handlingsrom for å fatte raske beslutninger i forhold til kapitalinnhenting i et marked preget av korte tidsfrister, samtidig vil en slik fullmakt gi større tyngde i en mulig forhandlingssituasjon. Ny egenkapital i størrelsesorden 1 milliard gir mulighet for å gjennomføre investeringer i størrelsesorden 2,5 milliarder, i førte rekke knyttet til vindkraft. Styret vurderer investeringer innenfor vindkraft som lønnsomt over tid, basert på de forventninger man i dag har om rammebetingelsene for produksjon av energi basert på vindkraft. Nasjonale forpliktelser Norge har gjennom fornybardirektivet (endelig vedtatt i EU - parlamentet 23.04.2009) og innlemmet i EØS avtalen fra 20.12.2011 (Regjeringen Stoltenberg II), og gjennom opprettelsen av et felles el-sertifikatmarked med Sverige, forpliktet seg til å øke utbyggingen av fornybar energi vesentlig.

Samlet er målet for utbygging gjennom el-sertifikatmarkedet er 26,4 TWh innen 2020. Til sammenligning var den samlede norske kraftproduksjonen i Norge i 2012 på ca 146 TWh, hvorav vindkraft utgjorde 1,5 TWh og varmekraft ca 3,5 TWh. Norges fornybarmål etter fornybardirektivet er 67,5 %, noe som er høyest i Europa, og fordrer at en vesentlig del av utbyggingen gjennom el-sertifikatmarkedet skjer i Norge. Vann- og vindkraft er de to energibærerne som kan bidra av betydning i denne sammenhengen, og på grunn av gode vindressurser og store arealer, vil vindkraft stå sentralt i oppnåelsen av Norges fornybarforpliktelser. Målbilde 2020 TrønderEnergi AS har tidligere vedtatt en strategi frem mot 2020 Målbilde 2020 der selskapet ønsker å satse innenfor fornybar energi og nettvirksomhet. «Målbilde 2020» har tre faser. Fase 1: ga tilgang til ekstern kapital ved at TrønderEnergi Nett AS delvis ble solgt. Fase 2: ny utbyttepolitikk og både vedtektene og selskapets kapitalstruktur ble endret. Fase 3: Innhenting av ny egenkapital. Gjennom fase 2 ble utbyttepolitikken endret og en del av aksjekapitalen ble konvertert til en renteobligasjon. Dette er bakgrunnen for at utbyttene fra TrønderEnergi AS som ble utbetalt i 2014 er nær halvert i forhold til nivået fra foregående år. Videre er selskapet i full gang med et kostnads- og effektivitetsprogram, som blant annet innebærer salg eller utfasing av virksomhet som ikke defineres innenfor kjernevirksomhetene vannkraft, vindkraft, nett og eventuelt kraftsalg. Neste fase og siste fase omfatter innhenting av kapital og selskapet ønsker en fullmakt fra sine eiere til å utstede inntil 1 milliard kroner i ny aksjekapital. Ny aksjekapital kan hentes inn i flere etapper, etter hvert som konkrete prosjekter modnes og gjøres klar for beslutning. Fullmakten skal gjelde frem til utgangen av 2016. Denne saken handler kun om fullmakt, og er altså ikke en invitasjon til å delta i en emisjon. Per i dag foreligger det ingen konkrete investeringsplaner som krever en emisjon, men hvis, eller når, TrønderEnergi AS henvender seg til kommunen om å delta i en emisjon vil rådmannen komme tilbake med en ny sak til politisk behandling knyttet til den konkrete emisjonen. Tydal kommune har pr i dag 17512 aksjer i TrønderEnergi, tilsvarende en eierandel på 0,17 %. Dersom kommunen deltar med mindre enn sin andel i en slik emisjon, vil det bety en utvanning av kommunens eierandel i selskapet. Det betyr imidlertid ikke at verdien på kommunens eksisterende aksjer synker. Gitt den lønnsomheten som selskapet skisserer i ulike investeringsprosjekter, vil verdien på aksjene øke på sikt selv om den relative eierandelen synker. I eiermøte i oktober 2014 presenterte selskapet bakgrunnen for ønsket om en emisjonsfullmakt, mulig kapitalbehov, finansieringsplaner og hvilke mekanismer som blir gjeldende ved en eventuell emisjon. TrønderEnergi ser imidlertid for seg flere scenarioer som vil kreve innskudd av kapital: 1. Konsolidering innenfor nettvirksomheten TrønderEnergi AS ser for seg betydelige strukturelle endringer innenfor nettvirksomhet, ved at det går mot større og mer robuste enheter. Når det gjelder selskapets posisjonering

i denne utviklingen er ingenting avgjort, men det legges vekt på strukturell beredskap og fleksibilitet. Innenfor kraftsalg er bildet omtrent det samme. Det går mot større enheter, og selskapet vurderer ulike strategier på området. 2. TrønderEnergi AS sine prognoser for kraftmarkedet Når det gjelder utviklingen i kraftprisene ser selskapet for seg priser på dagens relativt lave nivå frem til 2020, og deretter en viss prisvekst. Prisveksten har først og fremst basis i EUs klimamål for 2030. Dette er bindene mål som innebærer vesentlige kutt i utslipp av klimagasser og en betydelig økning i andelen fornybar energi. Et ledd i dette er at EU nylig besluttet å redusere utslippstaket for CO2, med virkning fra 2020. Dette gjør klimakvotene dyrere, og fornybar energi mer attraktiv. Selskapet ser ikke for seg nevneverdig endring i prisen på el-sertifikater, som er et viktig fundament for vindkraft. Innenfor vindkraft er en sterk teknologiutvikling også sentral. Vindturbinene er i dag inntil 40 ganger mer effektive enn for 20 år siden. Dette på grunn av størrelse, utforming og mer kunnskap om gunstig plassering av turbinene. Dette gjør at selskapet anser vindkraft som et svært interessant satsningsområde. 3. Investeringsmuligheter, finansiering og estimert inntjening Gitt ovennevnte forventninger om pris og strukturelle endringer har selskapet ulike estimater for inntjening og utbytte i tiden fremover avhengig av hvilke investeringer som gjøres. Gjennomføres kun det selskapet kaller MÅ-investeringer, kan det finansieres over den løpende driften. Her er det med andre ord ikke behov for en aksjeemisjon. I et slikt scenario ser selskapet for seg fremtidig inntjening og utbytte til eierne omtrent på dagens nivå. Mulige investeringer i kjernevirksomheten utover MÅ-investeringene beløper seg til et sted mellom 250 og 5 890 millioner kroner i løpet av de neste fem årene. I øvre del av dette utfallsrommet ligger det investeringer først og fremst i nett og vindkraft som langt overstiger det selskapet og dets eiere kan bære. Selskapet har derfor lagt seg på en strategi som tar utgangspunkt i at 2,5 milliarder kroner av investeringsmulighetene utnyttes. Mye av dette er ment for vindkraft i regionen, men en eventuell restrukturering av regionens nett krever også kapital. Investeringene forutsettes finansiert med 1 milliard kroner i ny aksjekapital og 1,5 milliarder kroner i lån. Forutsatt at kraftmarkedet utvikler seg i tråd med prognosene, er det selskapets estimat at disse investeringene vil løfte inntjeningen betydelig fra 2019. Noe som i sin tur borger for en høyere egenkapitalandel, en stabil og god rating i kredittmarkedet og etter hvert en betydelig økning i utbytte til eierne. I tillegg legges det til grunn at aksjekursen vil stige.

Mulige endringer i TrønderEnergis vedtekter og aksjonæravtale En eventuell aksjeemisjon vil rent teknisk foregå på den måten at første transje rettes proratarisk mot eksisterende eiere, det vil si at det utstedes nye A-aksjer som dagens eiere kan tegne seg for. Gitt at dagens eiere ikke tegner seg for målsatt beløp, vil resten bli rettet mot Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Da i form av utstedelse av B-aksjer, det vil si en ny aksjeklasse som maksimalt kan utgjøre 15 prosent av selskapets samlede aksjekapital, jf vedtektene. For at dette skal være interessant for KLP, må det visse endringer både aksjonæravtalen og vedtektene. KLP som B-aksjonær får unntak fra aksjonæravtalens punkt 4.1 vedrørende varslingsprosedyrer ved salg av aksjer og punkt 4.3 vedrørende med salgsretten. I vedtektene må det åpnes for at det kan opprettes en ny B-aksjeklasse. B-aksjene gir ikke forkjøpsrett, verken til A- eller B-aksjer. Videre foreslås det å gi B-aksjonærer rett til å utpeke ett styremedlem, med tilhørende varamedlem. B-aksjene vil heller ikke bli omfattet av de eierbegrensningene som gjelder for A-aksjene. De tilpasninger og unntak som gis for B-aksjene i vedtekter og aksjonæravtale, gjør B-aksjen i prinsippet fritt omsettelig noe som kan gi både plutselige og betydelige endringer når det gjelder hvilke aktører som eier B-aksjene. Den fullmakten som selskapet ber om innebærer at A- aksjonærer får én måneds frist på avgjøre om de ønsker å delta i en emisjon eller ikke. Under normale omstendigheter vil rådmannen ha anledning til å legge frem en slik sak overfor kommunestyret for beslutning. Når det er sagt har Tydal kommune for tiden lite ledig likviditet, og hvor vidt kommunen bør binde opp ledige fondsmidler i aksjer i ett selskap hvor kommunen allerede er høyt eksponert, er høyst diskutabelt. Dette må kommunestyre vurdere når en slik invitasjon måtte komme. Rent praktisk foreslås det å utstede inntil 3 millioner aksjer pålydende 10 kroner per aksje det vil si at den bokførte egenkapital en utvides med inntil 30 millioner kroner. Tegningskursen, det vil si prisen investor må betale for hver aksje ved tegning i emisjonen, ligger imidlertid betydelig høyere enn aksjens pålydende. Tegningskursen reflekterer markedsverdien av selskapets egenkapital og forutsettes å ligge mellom 333 og 800 kroner. Blir kursen 333 kroner, må det utstedes 3 millioner nye aksjer for å oppnå en innbetaling på 1 milliard kroner. Blir kursen 800 kroner holder det å utstede 1,25 millioner nye aksjer. For å bedre likviditeten i aksjen, ønsker selskapet i tillegg en fullmakt til å kjøpe egne aksjer begrenset oppad til fem prosent. Dette i situasjoner hvor dette anses lønnsomt for aksjonærene. Vurdering Rådmannen har ikke gjort noe forsøk på å vurdere selskapets prognoser når det gjelder utviklingen i kraftmarkedet generelt, selskapets overordnede strategier og estimater knyttet til kraftpriser og inntjeningen i tiden fremover. Det legges til grunn at de forslag som fremmes av selskapet gjøres på et mest mulig kvalifisert grunnlag, for å ivareta selskapet og eiernes verdier på lang sikt. Uavhengig av om Tydal kommune deltar i en fremtidig emisjon eller ikke, står selskapet på egne ben og bør få utvikle seg i henhold til den strategi som er valgt og det krever kapital å utnytte de mulighetene som ligger der. En fullmakt til emisjon vil etter selskapets mening legge

til rette for effektive beslutningsprosesser rundt investeringsprosjekter, der tidsfristene ofte er korte. Selskapet legger også til grunn at en emisjonsfullmakt vil skape større troverdighet og tyngde i en forhandlingssituasjon. Rådmannen finner ingen grunn til å tvile på selskapets vurderinger på dette området, og har som utgangspunkt at dette også sikrer verdien på den investeringen kommunen allerede har gjort i selskapet. Rådmannens konklusjon Siden emisjonen kun er rettet mot nåværende eiere og deretter KLP vil det være en risiko for at eventuell manglende interesse/kapasitet hos eierne vil kunne presse emisjonskursen. På den annen side vil det være et dårlig signal i markedet dersom eksisterende aksjonærer ikke gir fullmakt til emisjonen, fordi man ikke har tro på selskapets planer. Rådmannen er derfor kommet til at Tydal kommune, ut fra en totalvurdering, gjør klokest i å stemme for at styret gis fullmakt til å tilrettelegge for den emisjon som er foreslått. Saken har ingen administrative konsekvenser. Det er ikke mulig å si noe sikkert om emisjonens påvirkning av aksjenes verdi. Den pris aksjene tegnes for i emisjonen vil imidlertid gi en avklaring på hva som er riktig pris på kort sikt. Rådmannen anbefaler at Tydal kommune gir styret i TrønderEnergi AS fullmakt til forhøyelse av aksjekapitalen rettet mot eksisterende aksjonærer, slik det fremgår av sak 1 på ekstraordinær generalforsamling den 20.01.2015, jf vedlegg til saken. Rådmannens innstilling Tydal kommunestyre vedtar at Tydal kommune, som aksjonær i TrønderEnergi AS, på ekstraordinær generalforsamling den 20.01.2015 stemmer for styrets forslag til vedtak i sak 1/15, som angitt i styrets innkalling til ekstraordinær generalforsamling av 05.11.2014. Ordføreren gis fullmakt til å representere Tydal kommune på ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS den 20.01.2015.

file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/79613_fix.html Side 1 av 2 06.11.2014 Fra: Helene Muri Skalmerås[Helene.Muri.Skalmeras@tronderenergi.no] Dato: 05.11.2014 23:00:03 Til: Eiere (ordfører) Kopi: Eiere (rådmenn); Eiere (postmottak); Styremedlemmer i TrønderEnergi AS; haugen.arne.l@gmail.com; Berit Rian (berit@nitr.no); Ørland Rådmann; Revisor Tittel: Ekstraordinær generalforsamling 20.01.2015 - EK-prosjekt TrønderEnergi AS - fase III Hei! Vi viser til orientering gitt i eiermøte 27.10.2014 vedrørende kapitalbehov og finansieringsplan for TrønderEnergi AS. I styremøte den 27.10.2014 vedtok styret i TrønderEnergi AS å innkalle til ekstraordinær generalforsamling i selskapet den 20.01.2015 for å behandle sak om EK-prosjekt TrønderEnergi AS fase III. Behandling hos eierne - frister Saken sendes ut nå slik at eierne har mulighet til å behandle dette i sine politiske beslutningsorganer før ekstraordinær generalforsamling den 20.01.2015. For nærmere informasjon om videre saksgang og tidsfrister viser vi til vedlagte saksframlegg. Vi gjør allikevel oppmerksom på at eierne må ha behandlet saken i løpet av perioden: 5. nov 20. jan: Eiermessig behandling Vi gjør samtidig oppmerksom på at representanter fra ledelsen kan delta i møter hvor saken behandles om ønskelig se nedenfor. Forslag til vedtak i eierorganene For å forenkle prosessen i eiernes beslutningsorganer har vi tillatt oss å formulere forslag til vedtak som dere eventuelt kan bruke i egne saksframlegg: «Det ble vedtatt at [kommunenavn], som aksjonær i TrønderEnergi AS, på ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS den 20.01.2015 skal stemme for styrets forslag til vedtak i sak 1/15, som angitt i styrets innkallelse til ekstraordinær generalforsamling av 5.11.2014. Ordfører [navn] ble gitt fullmakt til å representere [kommunenavn] på den ekstraordinære generalforsamlingen i TrønderEnergi AS den 20.01.2015.» Styrevedtak i TrønderEnergi AS 27. 10.2014 I bakgrunnsnotatet som er vedlagt saksframlegget er det orientert om at styret vedtok å videreføre referansegruppen som er benyttet tidligere i EK-prosjektet i forkant av en evt belutning om å gjennomføre en emisjon. Dette er nærmere beskrevet i bakgrunnsnotatet. Spørsmål behov for ytterligere informasjon eller bistand Ved forrige fase av EK-prosjektet erfarte vi at det naturlig nok dukket opp flere spørsmål knyttet til prosessen. Ledelsen i TrønderEnergi stiller seg også denne gangen til rådighet om det er behov for ytterligere informasjon. Vi minner derfor om at dere gjerne må ta kontakt ved behov for presiseringer eller forklaringer til materialet som er utsendt eller om det er ønskelig at representanter fra ledelsen deltar i møter med eierne. For nærmere presisering eller forklaring til innholdet i saken, ber vi om at dere kontakter: Økonomi- og finansdirektør Olav Sem Austmo Mobil: 976 75 514

file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/79613_fix.html Side 2 av 2 06.11.2014 E-post: olav.sem.austmo@tronderenergi.no Ved behov for at representanter fra ledelsen i TrønderEnergi stiller på møte med eierne, ber vi om at dere kontakter: Sjef samfunns- og myndighetskontakt Ingrid Aune direkte Mobil: 980 59 711 E-post: ingrid.aune@tronderenergi.no Saksunderlag/vedlegg Vedlagt følger: * Innkalling til ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS, 20.01.2015 * Stemmefullmakt til ekstraordinær generalforsamling, 20.01.2015 * Saksframlegg, sak 1/2015, ekstraordinær generalforsamling 20.01.2015 som inkluderer følgende: - Sak 1/2015 - Saksframlegg - EK-prosjekt TrønderEnergi AS fase III - Bakgrunnsnotat EK-prosjektet del III - Presentasjon fra eiermøte 27.10.2014 - Kapitalbehov og finansieringsplan - Vedtekter ved utøvelse av styrefullmakt - TrønderEnergi - ny aksjonæravtale 2014 Ta gjerne kontakt med økonomi- og finansdirektør Olav Sem Austmo, sjef samfunns- og myndighetskontakt Ingrid Aune eller undertegnede om det er behov for ytterligere opplysninger i saken. Helene Muri Skalmerås administrasjonssjef TrønderEnergi AS +47 958 97 770 helene.muri.skalmeras@tronderenergi.no tronderenergi.no

MØTEINNKALLING Ekstraordinær generalforsamling TrønderEnergi AS Dato: 20.01.2015, kl 1600-1800 Sted: Scandic Lerkendal Hotel Arkivsak: 2015 SAKSLISTE EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING 1/15 2015 EK-prosjekt TrønderEnergi AS fase III Innledningsvis i møtet fremmer styrets leder muntlig sak om: Valg av møteleder Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av to deltakere til å underskrive protokollen sammen med møteleder Eventuelle forfall meldes til Helene Muri Skalmerås, mobil 95897770, e-post helene.muri.skalmeras@tronderenergi.no. Vennligst benytt tilsendte stemmefullmakt ved eventuelle forfall. Fullmakten ønskes tilsendt pr mail på forhånd. Trondheim, 05.11.2014 Per Kristian Skjærvik, sign. styreleder TrønderEnergi AS

Stemmefullmakt til ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS På ekstraordinær generalforsamlingen 20.01.2015 møter Aksjeeier kommune representant med stemmefullmakt (navn og tittel) Ordfører Fullmakt skannes og sendes til: TrønderEnergi AS v/helene M Skalmerås E-post: helene.muri.skalmeras@tronderenergi.no Telefon: 958 97 770

SAKSFRAMLEGG GeneralforsamlingTrønderEnergiAS Arkivsak: 14/01218-5 Utarbeidetdato: 5. november2014 Saksbehandler: OlavSemAustmo Godkjentav: PerKristianSkjærvik Saksgang: Møtedato: GeneralforsamlingTrønderEnergiAS 20.01.2015 StyremøteTrønderEnergiAS 27.10.2014 EiermøteTrønderEnergiAS 27.10.2014 StyremøteTrønderEnergiAS 13.10.2014 1/15 EK-prosjekt TrønderEnergiAS faseiii Forslagtil vedtak: Saknr. 1: Forslagom styrefullmakt til aksjekapitalforhøyelserettet mot eksisterende aksjonærer Forat selskapetskalha mulighettil å realiserelønnsommestrategiske investeringerog oppkjøpinnenforkonsernetsdefinerte kjerneområder,dvs nett-, produksjons- og kraftomsetningsvirksomheten, gisstyret fullmakt til å utvide aksjekapitaleni selskapetmed inntil NOK30 millioner,ved utstedelse av inntil 3.000.000aksjerhver pålydendenok10,medrett til å fravike aksjonærenesfortrinnsrett til tegningi henholdtil aksjelovens 10-4 og 10-5. Emisjonenkanbarerettes mot selskapetseksisterendeaksjonærer. Fordelingenav aksjenesomutstedesvedemisjonenskalskjei henholdtil aksjelovensalminneligeregler,slikat aksjene skalfordelesforholdsmessig mellomde av selskapetsaksjonærersomvelgerå tegnesegi emisjoneni henholdtil de aktuelleaksjonærenesrespektiveeierandeleri selskapet. Fullmaktenkanbenyttesi en eller flere transjer. Tegningskursenvedkapitalforhøyelsenskalfastsettesav styret og skalliggei intervallet NOK333til NOK800 pr aksje. Aksjekapitalutvidelsenkanbareskje mot kontant innbetaling.

Styretfår fullmakt til å bestemmetegningsvilkårved kapitalutvidelsensamt til å endrevedtektenei henholdtil kapitalutvidelsen.fullmaktenskalgjelde til den31.122016. Saknr. 2: Forslagom styrefullmakt til aksjekapitalforhøyelse(rettet emisjon) Kommunallandspensjonskasse Forat selskapetskalha mulighettil å realiserelønnsommestrategiske investeringerog oppkjøpinnenforkonsernetsdefinerte kjerneområder,dvs nett-, produksjons- og kraftomsetningsvirksomheten, gisstyret fullmakt til å utvide aksjekapitaleni selskapetmed inntil NOK30 millioner,ved utstedelse av inntil 3.000.000B-aksjerfratrukket det antall A-aksjersomtegnesved bruk av styretsfullmakt vedtatt i sak1, hver pålydendenok10,med rett til å fravikeaksjonærenesfortrinnsrett til tegningi henholdtil aksjelovens 10-4 og 10-5. Fullmaktenkan,i likhet medfullmaktenomtalt i sak1 foran, benyttesi en eller flere transjer.fullmaktenkani det enkeltetilfellet kun benyttesdersom styret har utsendttilbud til selskapetseksisterendeaksjonærerom deltagelse i en kapitalforhøyelseiht fullmaktenomfattet av sak1 med en måneds svarfrist,og kun i denutstrekningslikt tilbud ikkeblir fulltegnet av selskapets eksisterendeaksjonærer,hvor denaktuellekapitalforhøyelseiht. fullmakteni dennesak2 i tilfellet kantilsvaredifferansenmellomtilbudt og tegnet kapitalforhøyelseiht. sak1. Aksjenesomutstedesvedutøvelseav styrefullmaktenskaltilhøre en ny aksjeklasse,sometableresvedutøvelsenav styrefullmakten.aksjeklassen skalangissom«aksjeklasseb»,hvor de eksisterendeaksjenei selskapet skal tilhøre AksjeklasseA. Aksjenei AksjeklasseBskalha like rettigheter somaksjenei AksjeklasseA, men aksjenei AksjeklasseBskalikkeværeomfattet av eierbegrensningeni vedtektenes 5 førsteledd,somfastsetterat selskapetsaksjerkun kan eies av staten,statsforetak,kommunerog fylkeskommunermv. Eierneav B-aksjer skalikkeha forkjøpsrett,hverkentil A-aksjereller B-aksjer. Videreskalettstyremedlemog ett personligvaramedlemvelgesav generalforsamlingenetter forslagfra B-aksjonærene.AksjeklasseBkan maksimaltutgjøre15 %av densamledeaksjekapitaleni selskapet. Vedutøvelseavstyrefullmakteninntatt i dennesak2 vil vedtektens 4 Selskapetsaksjekapitalendresfra til «Selskapetsaksjekapitaler NOK[beløp] fordelt på[antall] aksjerà kr 10,-. Selskapethar en aksjeklasse» «Selskapetsaksjekapitaler NOK[beløp].Selskapethar to aksjeklasser,aksjeklassea og AksjeklasseB,hvor AksjeklasseA («Aaksjer»)utgjør [antall] aksjerhver pålydendekr 10,-, og AksjeklasseB («B-aksjer»)utgjør[antall] aksjerhver pålydendekr. 10,-. Hvordisse vedtekteromtaler«aksjer»,«aksjene»«aksjeeier»eller lignendeså 2

skaldette anseså omfatte samtligeaksjeri selskapet,med mindre bestemmelsenfastsetterat dennekun gjelder entena-aksjeneeller B-aksjene.AksjeklasseBkanmaksimaltutgjøre15 %av den samlede aksjekapitaleni selskapet.» Innenrammeneav det ovennevnteskalaksjekapitalenog antall aksjeri de to aksjeklassenetilpassesut fra styretsvedtak,og en eventuellforutgående utøvelseavstyrefullmaktenangitt i punkt 1. Videreskalselskapetsvedtekter 5 Aksjeeiereførsteledd endresveden eventuellutøvelseavstyrefullmakteninntatt i dette punkt 2, fra til «Selskapetsaksjerkanbareeiesavstaten,statsforetak,kommuner og fylkeskommunersamtselskaperhvor staten,statsforetak, kommunerog/ eller fylkeskommunereier hundreprosentav aksjene.veden eventuelloverdragelseav aksjeri en aksjeeiersom medførerat aksjeeierenikkelengerer hundreprosenteiet av staten, statsforetak,kommunerogfylkeskommuner,skalstyret gi aksjeeierenen frist på tre månedertil å bringeforholdet i orden. Dersomforholdet ikkeer bragti ordeninnenfristen på tre måneder, kommeraksjeloven 4-18 til anvendelse.» «SelskapetsA-aksjerkanbareeiesavstaten,statsforetak,kommuner og fylkeskommunersamtselskaperhvor staten,statsforetak, kommunerog/ eller fylkeskommunereier hundreprosentav aksjene.veden eventuelloverdragelseav aksjeri en A-aksjeeiersom medførerat A-aksjeeierenikkelengerer hundreprosenteiet av staten,statsforetak,kommunerogfylkeskommuner,skalstyret gi A- aksjeeierenen frist på tre månedertil å bringeforholdet i orden. Dersomforholdet ikkeer bragti ordeninnen fristen på tre måneder, kommeraksjeloven 4-18 til anvendelse.eierbegrensningeni denne 5 1.leddkommerikketil anvendelsepå selskapetsb-aksjer» Vedtektenes 5 annetledd endresikke. Vedutøvelseav styrefullmakteninntatt i dennesak2 vil vedtektens 6 Aksjeoverdragelser tredje leddendresfra til «Aksjeeiernehar forkjøpsretttil aksjersomskalskifteeier eller som har skiftet eier. Reglenei aksjelovengjeldermed de presiseringer somer fastsatti dissevedtekter.fristenfor å utøveforkjøpsretten utløsesfra dendato styret mottar skriftligvarselom overdragelse somangitt i dissevedtekter.løsningssummenskalsetteslik det avtaltevederlag,med mindre denselgendeaksjonærkan sannsynliggjøreat vederlageter satt klart lavereenn markedsverdien på den aksjepostensomselges.» «A-aksjeeiernehar forkjøpsretttil A-aksjerog B-aksjersomskalskifte eier eller somhar skiftet eier. Reglenei aksjelovengjeldermed de presiseringersomer fastsatti dissevedtekter.fristenfor å utøve 3

forkjøpsrettenutløsesfra dendato styret mottar skriftligvarselom overdragelsesomangitt i dissevedtekter.løsningssummenskal setteslik det avtaltevederlag,med mindre denselgendeaksjonær kansannsynliggjøreat vederlageter satt klart lavereenn markedsverdienpå denaksjepostensomselges.b-aksjeeiernehar ikkeforkjøpsrett» Vedtektene 6 første,annet,og fjerde leddendresikke. Selskapetsvedtekter 9 Styretførsteledd endressomfølgerveden eventuellutøvelseavstyrefullmakteninntatt i dette punkt 2, fra til «Styretskalbeståav inntil 8 medlemmerog 5 varamedlemmer.i tilleggkommermedlemmersomvelgesav de ansatteetter aksjelovensbestemmelser.» «Styretskalbeståav inntil 8 medlemmerog 5 varamedlemmer, hvoravett styremedlemog ett personligvaramedlemvelgesav generalforsamlingenetter forslagfra B-aksjeeierne.I tilleggkommer medlemmersomvelgesavde ansatteetter aksjelovens bestemmelser.» Vedtektenes 9 annetog tredje ledd endresikke. Emisjonenkanbarerettes mot KommunalLandspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap.det er en forutsetningfor bruk av emisjonsfullmaktenat KommunalLandspensjonskasse gjensidigforsikringsselskap, vedskriftlig erklæring,tiltrer aksjonæravtalenfor selskapet[datert 12.5.2014med unntak av punkt 4.1(Utvekslingavinformasjonmellompartene)og punkt 4.3 (medsalgsrett). Tegningskursenvedkapitalforhøyelsenskalfastsettesav styret og skalliggei intervallet NOK333til NOK800 pr aksje. Aksjekapitalutvidelsenkanbareskje mot kontant innbetaling. Styretfår fullmakt til å bestemmetegningsvilkårved kapitalutvidelsensamt til å endrevedtektenei henholdkapitalutvidelsen.fullmaktenskalgjeldetil den 31.12.2016. Saknr. 3: Forslagom fullmakt til styret til å erverveegneaksjer 1. Selskapet styre gisfullmakt til å erverveegneaksjer,jf aksjeloven 9-5 jf 9-4. 2. Dennefullmakt har en varighetfrem til 31.12.2016. 3. Fullmaktenkan benyttestil å erverveinntil 5%av aksjenei selskapet,slik at høyestepålydendeverdi av de aksjer selskapetkan erverve er NOK 5 114000.Selskapetskalbetalemellom NOK10 og NOK800 pr aksjeved ervervavegneaksjer. 4. Styret får fullmakt til å vedta på hvilke måter erverv og avhendelseav egneaksjerkanskje. 4

Saksutredning Forsaksutredning- sevedlagtesaksnotatmed vedlegg: SaksframleggEK-prosjektTrønderEnergiAS faseiii Presentasjonfra eiermøtei TrønderEnergiAS27.10.2014 Kapitalbehovog finansieringsplan Vedlegg Justertevedtektervedutstedelseav B-aksjer(mark-upversjon) Gjeldendeaksjonæravtale 5

Saksframlegg underlaggftrønderenergias20.01.2015 SaksframleggEK-prosjektTrønderEnergiAS fase3 Oppsummering TE-konsernethar restrukturert myeavvirksomhetende sistetre årene.målsettingenmed denne restruktureringenhar vært å byggefinansiellkapasitet til å gjennomførede storemå- investeringsoppgavenekonsernetstår overfor de nærmeste5 årene. I tillegghar konserneten lønnsom prosjektporteføljesomdet vil krevebetydeligkapital å realisere.klarerkonsernetå gjennomføre vesentligedeler av disseinvesteringene,vil det gi betydeligutbytteevneutover på 2020-tallet. Investeringsmulighetenedekkerbåderestruktureringav nettbransjeni regionenog store investeringsmuligheterinnenforvindindustrien.i nettbransjenhar TEen unik mulighettil å bidra til en nødvendigog fornuftig restruktureringgjennomsin størrelse.dette vil gavnebådesamfunnet, kundeneog eierne.denporteføljenav vindprosjekter TEhar eierandeleri, er trolig landetsmest lønnsommeprosjekter.i dette liggerdet store økonomiskemuligheterselvom dette kreverstor kapitalinnsats. Summenav de investeringsmuligheterkonsernethar mulighet til å gjennomførekreveren kapitaltilførselpå inntil 1 milliard kroner.det er betydeligusikkerhetknyttet til når dissemulighetene kanrealiseresog hvor myesomkanrealiseres. Styrethar derfor invitert generalforsamlingentil å gi styret en fullmakt til å henteinn ny aksjekapital i flere etapperetter hvert somkonkreteprosjektermodnesog gjøresklar for beslutning.eksisterende eiere(a-aksjonærer)vil få førsterett til å delta på slikeemisjoner.viderevil det bli lagt opp til å gjøre en rettet emisjonmot KLPfor å fylle opp det kapitalbehoveksiterendeeiereikkehar anledningtil å bidra med. Styrethar viderebesluttet å benytte den etablertereferansegruppensområdgivende organknyttet til vedtakavevt aksjeemisjoneri morselskapet. Begrunnelsenfor å gåveienom en fullmakt for å gjennomføreen aksjeemisjoner begrunneti usikkerhetom tidspunktfor egnetemisjonog størrelsepå emisjonen.i tilleggvil det ofte værebehov for raskebeslutningsprosesser for å kunneivaretakonsernetsøkonomiskeinteresserpå bestmulig måte.

Saksframlegg underlaggftrønderenergias20.01.2015 Innledning Dette notatet er utarbeidetav administrasjoneni TrønderEnergifor de eieresomønskerå ha et grunnlagfor utarbeidelseav egetsaksframleggfor behandlingav innkallingtil ekstraordinær generalforsamlingi TrønderEnergiAS20. januar2015. Vedlagtepresentasjon,med tittel «kapitalbehovog finansieringsplan»,vil sammenmed notatet kunnefungeresomsaksgrunnlagfor forslagettil vedtak i generalforsamlingenden20. januar2015. Bakgrunn Målbilde2020,TrønderEnergisinlangsiktigestrategiplanfor perioden2010 2020,ble vedtatt i konsernstyreti november2010og samtidigble det etablert en overordnetfinansieringsplan.sålangt er planenfulgt somopprinneligplanlagtog selskapet står nå foran fase3 av planen. Fase3 av finansieringsplanenhar heletiden vært avhengigav at konsernethar tilgangtil lønnsomme investeringsmuligheter. I møte med konsernstyreti oktober 2014ble det lagt fram oversiktover alle pålagteog muligeinvesteringerfor konsernetfram mot 2020.Denneoversiktenble ogsåpresentert på eiermøte27.oktober 2014.I nesteavsnittblir investeringsplanenepresentertmer detaljert.

Saksframlegg underlaggftrønderenergias20.01.2015 MÅ-investeringeri TE-konsernet Innenfornettvirksomhetenstår konsernetoverfor betydeligeinvesteringeri årenesomkommer. Dette er illustrert i figurennedenfor. Investeringenebestårgrovt sett av tre kategorier.normalt reinvesteringsbehovi distribusjonsnetter beregnettil ca125millioner årlig.investeringeri regionalnetteter primært drevet av fornybar-og reinvesteringer,og innføringav automatiskemålerei alle husstanderinnen2019bidrar til en topp i årene2016-2018.i gjennomsnittstår nettselskapetoverfor MÅ-investeringeri størrelsesorden340 millioner pr år fram mot 2020. I vannkraftproduksjonener reinvesteringsbehovetberegnettil 60 millioner pr år fram mot 2020.For øvrighar konsernetikkeinvesteringsbehovi kategorien MÅ-investeringerav betydning.samletsett vil derfor konsernetinvestere400millioner pr år fram mot 2020. Investeringsmuligheteri innenfor nettvirksomheten Innenfornettbransjenventesdet de nærmesteåreneen betydeligrestrukturering.dette er drevet av flere forhold, hvoravde viktigsteer: Bransjenstår foran store pålagteinvesteringer. Det er en bransjestrukturbeståendeav omtrent 150nettselskaperog dette ansesikke samfunnsøkonomiskoptimalt Reitenutvalgethar lagt fram sinrapport sompekerpå behovetfor å leggetil rette for en strukturendringi retningfærreog mer robustenettselskaperfor å ivaretakundenesbehov for en effektiv prissetting,godforsyningssikkerhe t og kvalitet i tjenestene. Regjeringensforslagtil kommunereformsompekerpå behovetfor mer robustekommuner.

Saksframlegg underlaggftrønderenergias20.01.2015 I Sør-Trøndelager det en bransjestrukturbeståendeav i underkantav 10 mindrenettselskaper,som til sammenhar en størrelsesomer under halvpartenav TrønderEnergiNett AS,og i tilgrensende områderer situasjonenveldiglik den somfinnesi Sør-Trøndelag. I en situasjonhvor restruktureringenevirkeligskyterfart kandet være lønnsommefusjons-og oppkjøpsmulighetersom kreverinntil 2 milliarderkroner. Investeringsmuligheterinnenfor fornybar kraftproduksjon Administrasjonensforeløpigevurderinger at konsernetsvindporteføljevil værelønnsom.denne betraktningenbaseresprimært på følgende3 forhold: 1. Prognosefor kraft- og el sertifikatpris 2. Teknologiutvikling 3. Attraktiviteten i konsernetsvindportefølje Ad1: Konsernetskraftprisprognoseviseren lavkraftprisfram mot 2020og deretter svaktstigenderealpris fram mot 2030for deretter å flate ut igjen.dette er på linje med flere av analysebyråenesom operereri kraftbransjen.elsertifikatprisenantaså ha en flat realprisutviklingfra dagensnivåfram til 2035hvor rettighetentil el sertifikaterbortfaller. Det visesfor øvrigtil vedlagtepresentasjon. Ad2: Vindbransjener internasjonalten modenindustri.dette har over tid ført til en betydelig effetiviseringav vindturbinene.fra1990til 2010ble kapasitetenøkt 40 gangerfor landbaserte vindturbiner.fra2011til 2014har denneutviklingen fortsatt. Devindturninersomnå planleggesfor YtreVikna2, et prosjekteid av Sarepta(NTEog TE50 %eierandelhver)kanprodusererundt 20 30 %mer kraft enndet somble lagt til grunni 2011.Investeringskostnadenfor disseturbinene liggerpå sammenivåsomi 2011.Hovedforklaringentil denneutviklingener at det nå monteres høyereturbiner med større«vingespenn»somdekkeret størrearealsamtat dagensturbiner også produserermer effektivt på lavevindhastigheter.

Saksframlegg underlaggftrønderenergias20.01.2015 Oppsummerthar vi derfor fremstilt norskvindbransje på følgendevis: Fremstillingenviserat det har vært flere positiveutviklingstrekkfor norskeutbyggingsprosjekterde sistepar årene.dette gjelderogsåfor TE-konsernets prosjekter. Ad3: Konsernetsvindprosjekterer listet opp i tabellennedenfor

Saksframlegg underlaggftrønderenergias20.01.2015 Det er administrasjonensvurderingat de flesteav disseprosjekteneer blant de bestei Norgesom følgeav godevindforhold.dette sammenmed de generelle utviklingstrekki bransjenog oppdaterte prisprognosergjør at konsernetsvindporteføljeanseså ha stort lønnsomhetspotensial. Øvrigeinvesteringsmuligheter Forøvrigvil det kunneværelønnsommeinvesteringsmuligheterinnenforkraftsalgsvirksomhetenog ved å optimalisereutnyttelsenav Lerkendaleiendommen. I dagleier TrønderEnergidenne eiendommen.imidlertid har morselskapeten rett (opsjon)til å kjøpeeiendommentil en avtalt pris. Det kanvisesegå væreen lønnsomopsjonfor TrønderEnergi et 2-3 årsperspektiv. Oppsummertmulig investeringsportefølje: I tabellennedenforer alle investeringsmulighetenelistet opp. Det er angitt et minimumsbeløpog et maksimumsbeløpi kolonne2 og 3. Pri dager det meget stort utfallsromnår det gjelderhvor mange prosjektersomkanrealiseres.utfallsrommeter beskrevettil å væremellom250millioner kronerog 5,8 milliarderkroner.

Saksframlegg underlaggftrønderenergias20.01.2015 Utledet finansieringsbehov I forrige avsnittble det angitt et stort utfallsrom når det gjelderhvor storeinvesteringsbeløp konsernetkankommetil å ståovenfori årenesomkommer.administrasjonenhar gjort vurderinger og simuleringernår det gjelderhvilkenfinansiellkapasitetkonsernethar. Disseberegningeneviserat konserneter i standtil å gjennomførealle MÅ-investeringeruten kapitaltilførselfra eierne. Hviskonsernetskalgjennomføre2,5 milliarderav de muligelønnsommeinvesteringsmulighetene, vil dette kreveen aksjeemisjonpå inntil 1 milliard kroner.vedå leggeinn en normalavkastningpå disse prosjektenevil det gi betydeligøkt utbyttekapasitet fra og med 2021og fremover.det visesfor øvrig til vedlagtepresentasjon,avsnittfinansiellkapasitet, for nærmeregjennomgangavdisse beregningene. Finansieringsplan Hovedelementenei finansieringsplanener: Det er beregnetet samletegenkapitalbehovi TEpå inntil NOK1 milliard. Det leggesopp til at dette beløpetkanhentesinn etappevis. Generalforsamlingeninviterestil å gi styret en fullmakt til å emittere nyeaksjerfor inntil NOK 1 milliard når styret anserat lønnsommeinvesteringerforeliggerog at det ikkekan finansieresover eksisterendebalanseuten at risikoenblir for stor, dvskonsernetsrating ikke blir for svak.

Saksframlegg underlaggftrønderenergias20.01.2015 Vedalle emisjonerskalførstetransjei sinhelhet rettes mot eksisterendeeiereproratarisk ved å utstedenyea-aksjer,dvsutvide eksisterendeaksjeklasse.hvisikkeallea-aksjeeiere tegnersegfor sinandelav tilbudt antall aksjer,vil øvrigea-aksjonærerha anledningtil å tegnesegfor det resterendebeløp. Gitt at A-aksjonæreneikketegnersegfor det tilbudte beløpi transje1, rettes det en transje2 spesifiktmot KLPslikat de får mulighettil å tegne segfor differansenmellomdet tilbudte beløpi transje1 og det somble tegnet av A-aksjonærenei transje1. Generalforsamlingsvedtaket vil ogsågi rom for å endre vedtekteneder det er nødvendigbl.a. vedopprettelseav ny B-aksjeklasse. B-aksjonærergis ikke forkjøpsretttil å kjøpeaksjeri de tilfeller andreaksjonærerselgeraksjer.b-aksjonærer gisrett til å foreslåett styremedlem med tilhørendevaramedlem.viderevil det det legges opp til at KLPskaltiltre gjeldende aksjonæravtalemed noenfå unntaksomgårpå varslingsprosedyrerved salgav B-aksjer. Forå økelikviditeten i TE-aksjenleggesdet til rette for kjøpav egneaksjeri situasjonerhvor det anseslønnsomtfor aksjonærenegjennometablering av en fullmakt til å kjøpeopp til totalt 5 %egneaksjer. Styretsbegrunnelsefor forslaget I styrebehandlingenble følgendebegrunnelsefor forslagetom å invitere generalforsamlingentil å gi styret en fullmakt til å gjennomføreen aksjekapitalemisjonlagt til grunn: 1 milliard i ny aksjekapitalmuliggjørå gjennomføre lønnsommeinvesteringerpå 2,5 milliarderkroner.uten en betydeligemisjonvil eiernegåglippav prosjektersomvil bidra til å økeutbytteevnenfremoveri tid. Finansieringsplanenleggertil rette for effektivebeslutningsprosesser i de styrendeorganer når lønnsommeprosjekterkommerpå bordet.deravfølger behovetfor fullmakt til styret. Mer konkretkandette gjeldei situasjonernår: det gjelderkjøpog salgav selskapersomofte krever raskebeslutningsprosesser investeringsprosjekterskalvedtas.hervil det ofte værekorte tidsfrister fra investeringsbeslutningsdokumenterer ferdigstiltetil endeligkommitteringmå skje. I forhandlingssituasjonervil det å ha en emisjonsfullmakt i ryggenskapeen troverdighetog tyngdesomi segselvofte vil gi et bedreforhandlingsresultat. Referansegruppe

Saksframlegg underlaggftrønderenergias20.01.2015 Styrethar i etterkant aveiermøtetden 27.oktober2014vedtatt å benytte denreferansegruppen somhar deltatt i forberedendevurderingeri forkant av beslutningeneknyttet til EK-prosjektetsfase 1 og 2. Styrethar gjort følgendekonkretevedtak: «Referansegruppasomer benyttet tidligerei EK-prosjektetsdel 1 og 2 videreføresmedfølgende mandatog deltakere: Mandat I forkant av en emisjonsprosesskalreferansegruppen gi styret veiledenderåd knyttet til følgende spørsmål: - rådgi styret knyttet til konkreteinvesteringsprosjekter - rådgi styret i vurderingav emisjonen størrelse - rådgi styret i spørsmålom tidsfristerog fremgangsmåteknyttet til politiskbehandlingav en evt emisjon - rådgi styret vedrinnholdi beslutningsgrunnlag/i nformationmemorandum(im) for en aksjeemisjon. Deltakere Styreleder,PerKristianSkjærvik StyremedlemOddbjørnBang Bedriftsforsamlingensleder,IngaBalstad RådmannMelhus,RoyJevard Kommunalrådfinansi Trondheimkommune Ytterligereenrepresentantfra en eierkommune,somutpekesav styret senere.» Tidsplan Tidsplanensomstyret og administrasjonenhar arbeidet etter inneholderfølgendehovedmilepæler: 13 oktober: StrategimøtekonsernstyretTE 27 oktober: Eiermøte styretsplanfor emisjonsprosessenpresenteres. 27 oktober: Endeligstyrevedtakom å invitere eiere til en eks.ordgfvedtas 5. november: Saksdokumentersendesut til aksjonærene 5. nov 20.jan: Kommunestyrebehandling(representanter for ledelsenkanved behovdelta) 20. januar: Ex.ordGFTrønderEnergiAS. 23.januar: Tilbakemeldingtil FosenVindAS:Tentativ eierandeletter DG3 1. kv 2015: AvklarevidereeierandelSareptaog YV2 5. juni: Inv.beslutningFosenVindAS,inkl kommittere kapital.

Kapitalbehovog finansieringsplan EiermøteTrønderEnergi27.oktober2014 OlavSemAustmo 1

Kapitalbehovog finansieringsplan MÅ-investeringeri kjernevirksomheten Strategi- og investeringsmuligheterkjernevirksomhet Finansiellkapasitet Finansieringsplan 2

Nettvirksomhetenstår for det aller mesteav MÅ-investeringenefram til 2020 Selskap Gj.snittlig årlig investering TEN 340mill TEK 60 mill 3

Konsernbasecasemot 2020 solid og robust balanse Prognosefram mot 2020med dagensutbyttepolitikk og kun «må» investeringerviser: Finansiereralle «må» investeringerover egendrift Et selskapmed en solid og robust balanseog finansiell løfteevnetil å realisere eventuellenye prosjekterog strukturprosesser Meget lave kraftpriser påvirkerresultatet fra 2017-2019 4

Konsernbasecasemot 2030med usikkerhet Alleprognoserlangtfram i tid er beheftet medbetydeligusikkerhet Flereusikkerhetsfaktorer Utviklingi kraftpriser den mest betydningsfulle 5

Konsernbasecasemot 2020 Dagensutbyttepolitikk fører til at overskudddelesmellom utbytte til eierneog tilbakeholdt egenkapital Tilbakeholdtegenkapitalbidrar til å byggefinansiellkapasitettil å realiserestrategier Tilbakeholdtegenkapitalkommer ogsåeiernetil godegjennomvekst og økt fremtidig overskudd 6

Kapitalbehovog finansieringsplan MÅ-investeringeri kjernevirksomheten Strategi- og investeringsmuligheterkjernevirksomhet Finansiellkapasitet Finansieringsplan 7

8 ÅretsstrategiprosessNett Støkurs,fokuspå gjennomføringog strukturell beredskap

9 Kommunereformenog Reitenutvalget viktige drivere for framtidig nettstruktur

Fleksibilitetift framtidig eierskap KLP Konsern Lokale kommuner Trøndernett AS Kraft Marked KystnettAS BynettAS FjellnettAS 10

Målbilde - Avhengigav juridisk modell og transaksjonform: Kapitalbehovmellom NOK0 2 mrd MidtnorskNett AS

TrønderEnergiMarked dvskraftssalg men... Støkurs,

2 muligestrategiskevalgsombeggerepresentereren kapitalinnsatspå 100 200millioner kroner 2010 2014 2015-2017 Organiskvekstog pådriverfor etablering av alternativ allianse Deleierskapmed en av dagensledendeaktører

Vindkraft

Fundamentetfor Vindstrategieni TE-konsernet Utvikling i Kraft- og elsertpris Teknologiutvikling Storvindportefølje

Kraftprisprognosescenarier

VårKraftprisprognose Vi riggerkonsernetfor lavekraftpriser fram til 2020,deretter en vissvekst

EUløfter blikket til 2030 EUhar ambisjonerom å leverepå mål om 80 %reduksjoninnen 2050,noe somble bekreftet av EUnatt til 24. oktober Kilde: VG 24/10-14 18

EUbesluttet 24/10 å redusereutslippstaketfor CO2 bekrefter vårt basecasescenariofor strømpris Eksterneanalysebyråerer samstemteom at nyekvoter for CO2utslippvil medføre høyereco2priser Sammeforutsetningsomlagt til grunni TEsitt basecase 19Kilde: PointCarbon

0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 2 0 0 3 2 0 0 4 2 0 0 5 2 0 0 6 2 0 0 7 2 0 0 8 2 0 0 9 2 0 1 0 2 0 1 1 2 0 1 2 2 0 1 3 2 0 1 4 2 0 1 5 2 0 1 6 2 0 1 7 2 0 1 8 2 0 1 9 2 0 2 0 2 0 2 1 2 0 2 2 2 0 2 3 2 0 2 4 2 0 2 5 2 0 2 6 2 0 2 7 2 0 2 8 2 0 2 9 2 0 3 0 2 0 3 1 2 0 3 2 2 0 3 3 2 0 3 4 2 0 3 5 Elsertifikathistorisk Elsertifikatmarked Prognoseelsertifikat Markedspriserfram til 2020 deretter litt ned

Prognosekraft- og elsertifikatmarkedet 70 60 h50 W40 / M R30 E U 20 10 0 Sumkraftpris og elsertifikatpris 2015-2040,real. Kraftpris,real Elsertifikatpris,real Sumkraftprisog elsertifikatpris,real Figurenviserkraft- og elsertifikatprisår for år.

Fundamentetfor Vindstrategieni TE-konsernet Utvikling i Kraft- og elsertpris Teknologiutvikling Storvindportefølje

Vindturbiner har blitt 40 gangermer effektiv på 20 år Sammeutvikling har vi sett på egneprosjekterfra 2011til 2014 Økt produksjonsvolum med 20 30 %pga: Høyerenavhøyde Størrevingespenn, fangermer vind Produserermer på lave vindhastigheter Bedrevindmodellergir mer optimal plassering avvindmøllenei parken 23

Vindhistorieni Norge Avkastningenpå vindinvesteringerhar variert over tid. Avkastningskrav 2005-2012 2012-2014 2014 Utbyggingav Vind basertpå Enova-støtte Høykraftpris Gunstigstøtteregime- Investeringsstøtte Teknologitidlig fase Lite alternative investeringeri 24 kraftsektoren Stillstand Kraftpriserfaller Elsertsysteminnføresi Norge Fåinvesteringeri Norge Svenskeneinvesterer Størreturbiner monteresi Sverige Ny vindutbygging Elsertsystemeter godt etablert Teknologienmodnesog forbedres Størreturbiner monteresi værharde strøk (kystenav Norge) Grønneavskrivingerinnføres Driftskostnaderreduseres Laverealternativ avkastning

Fundamentetfor Vindstrategieni TE-konsernet Utvikling i Kraft- og elsertpris Teknologiutvikling Storvindportefølje

Verdiskapingsprosess innenfor Vindprosjekter Størstedel av verdiskapingskjer etter at konsesjoner gitt Fase1 Fase2 Fase3 Fase4 26 Planleggefram til konsesjonssøknad Konsesjonsprosess Anbudsforespørsler Investeringsbeslutning Byggefase Idriftsettelse

Utgangspunkt: Samletvindportefølje i TEK mangemegetgodeprosjekter Vurdering: EK-behovstørreenn TE-konsernetkan løfte på egenhånd Prosjekt MW (TEḰs andel) Fase EK- behov(mill) Valsneset/ Bessaker/ YtreViknaI 90 4 (Drift) 0 YtreViknaII 25 3 (Endeligkons.) Sørmarkfjellet 75 3 (Endeligkons.) Harbakk 45 3 (Endeligkons.) Frøya 30 3 (Endeligkons.) SumSarepta 175 770 FosenVindAS 87 3 (Endeligkons.) 960 Stokkfjellet 100 2 (Kons.søkt ) Hovedutfordring: Hvordantilpasse segi en situasjon der selskapethar tilgangtil lønnsomme prosjekterog det er begrenset kapitaltilgangi forhold til prosjektporteføljen? Brungfjellet 150 2 (Kons.søkt ) SumTEK(100%) 250 1.100 Totalt 602 2.830 27

Vindporteføljeni TE-konserneter strukturert for å maksimereavkastningspotensialetgjennomå skapefleksibleeiermodeller 100%TEK(320MW) Sarepta(468MW) FosenVindAS(600MW) TE NTE Agder Statkraft FosenVindAS Storheia Kvennda ls-fjellet Roan Operatøravtalefor alleprosjektfaser, inkludert drift og vedlikehold Statkraft

Oppsummert Mulige investeringerneste5 årsperiode i TE-konsernet Prosjekt Regional nettstruktur Nettstruktur Sør- Trøndelag 29 Kapitalbehov Lavtcase Kapitalbehov Høyt case Tidspunkt Kommentar 0 1.000 2015-2020 TEer aktiv,men avhengigavsammenfallendeinteresser/ strategisktenking 0 1.000 2015-2020 TEer avventende,initiativ må kommefra eiernetil de lokale E-verkene.TEtilbyr fleksibiliteti eierform Sarepta 50 770 2014-2017 Kapitalprosesspågår.Betydeliginteresseinternasjonalt FosenVind 0 960 Juni2015 Kapitalprosesstarteri november,landesi løpetavapril 2015 TEK-Vind 0 1 100 2018-2019 Stokkfjelletog Brungfjellet. KonsesjonsbehandlingNVE TEK-Vann 100 550 2015-2019 Muligekjøpaveksisterendeproduksjonog div mindre prosjekteri egenregi Kraftsalg 100 200 2015-2017 Beggestrategialternativenekreverkapital Bygg Lerkendal Sum 250 5.890 0 310 2017 Alternativene:Fortsattleie eller kjøpe

Kapitalbehovog finansieringsplan MÅ-investeringeri kjernevirksomheten Strategi- og investeringsmuligheterkjernevirksomhet Finansiellkapasitet Finansieringsplan 30

Finansiellkapasitet RepetisjonBasecase Investeringsscenariomed aksjekapitalemisjon 31

32 Gjeldendekraftprisprognose

TrønderEnergiKraft AS stor betydningfor konsernresultatet Lavvsbasecasepå strømprisbetyr myei perioden2020-2030 33

34 Må investeringerdobler balansentil nettvirksomheten

Konsernbasecasemot 2020 solid og robust balanse Prognosefram mot 2020med dagensutbyttepolitikk og kun «må» investeringerviser: Finansiereralle «må» investeringerover egendrift Et selskapmed en solid og robust balanseog finansiell løfteevnetil å realisere eventuellenye prosjekterog strukturprosesser Meget lave kraftpriser påvirkerresultatet fra 2017-2019 35

Konsernbasecasemot 2020 Dagensutbyttepolitikk fører til at overskudddeles mellom utbytte til eierne og tilbakeholdt egenkapital Tilbakeholdtegenkapital bidrar til å byggefinansiell kapasitettil å realisere strategier Tilbakeholdtegenkapital kommerogsåeierne til gode gjennomvekstog økt fremtidig overskudd 36

Finansiellkapasitet RepetisjonBasecase Investeringsscenariomed aksjekapitalemisjon 37

Oppsummert Mulige investeringerneste5 årsperiode i TE-konsernet Prosjekt Regional nettstruktur Nettstruktur Sør- Trøndelag 38 Kapitalbehov Lavtcase Kapitalbehov Høyt case Tidspunkt Kommentar 0 1.000 2015-2020 TEer aktiv,men avhengigavsammenfallendeinteresser/ strategisktenking 0 1.000 2015-2020 TEer avventende,initiativ må kommefra eiernetil de lokale E-verkene.TEtilbyr fleksibiliteti eierform Sarepta 50 770 2014-2017 Kapitalprosesspågår.Betydeliginteresseinternasjonalt FosenVind 0 960 Juni2015 Kapitalprosesstarteri november,landesi løpetavapril 2015 TEK-Vind 0 1 100 2018-2019 Stokkfjelletog Brungfjellet. Konsesjonsbehandlingpågår TEK-Vann 100 550 2015-2019 Muligekjøpaveksisterendeproduksjonog div mindre prosjekteri egenregi Kraftsalg 100 200 2015-2017 Beggestrategialternativenekreverkapital Bygg Lerkendal Sum 250 5.890 0 310 2017 Alternativene:Fortsattleie eller kjøpe

39 2,5 mrd av investeringsmuligheteneutnyttes finansieresmed 1 mrd ny EKi løpet av 2016og restenlånefinansieres

Konsernbasecasemot 2030 høy strategiskog finansiell fleksibilitet Vedå holdefast på utbyttestrategienfram mot 2020vil eierneenten 1. Kunneøkeutbyttet betydelig fra 2020hvisnye investeringerikkeer gjennomført eller, 2. høstehøyereutbytte avnye investeringerutført i perioden2015-2020(viser modellkjøringeri neste avsnitt) 40

2,5 mrd av investeringsmuligheteneutnyttes Dagenseiere kommervesentligbedreut fra og med 2022 Utbyttet til eksisterende eiereøkessomfølgeav at ny aksjekapitalhar bidratt til at TE-konsernet har gjennomført lønnsommeinvesteringer i perioden2015 2020 I tilleggvil aksjenevære betydeligmer verdt i dette scenariet. Verdiøkningenpå aksjenebetyr mer enn økningeni årligutbytte 41

42 Pause

Kapitalbehovog finansieringsplan MÅ-investeringeri kjernevirksomheten Strategi- og investeringsmuligheterkjernevirksomhet Finansiellkapasitet Finansieringsplan 43

Finansieringsplanenfor Målbilde 2020har ligget fast siden2010 Styremøte AvtaleKLP Styremøte Ex.ord Ord GF GFTE GF 15.03.11 11.09.1 1 27.08.12 Høst 2012 Vår2013 2013/ 2015 Fase1: Endringi kapitalstruktur - uten vedtektsendring KLP NOK750 I denneperiodenble samtlige eierkommunerbesøkt. Møter holdt somlukkede formannsskapsmøter 44 Fase2: Endrevedtektene I denneperioden ble samtlige eierkommunerbesøkt. Møter holdt somlukkede formannsskapsmøter Fase3 forutsetter: Tilgangtil lønnsomme prosjekterinnenfor kjernevirksomheten Fase3: Optimal kapitalstruktur med vedtektsendringer NOKXXX mill (1-3 årshorisont)

TE-konsernethar nå kommet fram til fase3 av Målbilde 2020 et kortfattet statusbilde 1. Mye restruktureringavvirksomhetener gjennomførtde siste3 årene 2. Betydeligfinansiellkapasitet/ løfteevneer bygdde siste3 årene 3. KonsernetstårforanbetydeligeMÅ-investeringer.Disseløsesinnenfortilgjengeligfinansiell kapasitet 4. Konsernethar en lønnsomprosjektporteføljesomvil krevebetydeligkapitalfor å realisere lønnsomhetspotensialet dette skalgi betydeligøkt utbytte fra 2021 5. Konsernetvil trolig kunnegåi bresjenfor en restruktureringavnettbransjeni regionen. Dettevil ogsåkrevekapital. 6. Det er beregnetet EK-behovpå inntil 1 milliard kroner 45

Hovedelementeri forslagtil finansieringsopplegg Samletegenkapitalbehovi TEer beregnettil inntil NOK1 milliard. Generalforsamlingeninviterestil å gi styret en fullmakt til å emittere nyeaksjerfor inntil NOK1 milliard når styret anserat lønnsommeinvesteringerforeliggerog at det ikkekanfinansieresovereksisterendebalanse uten at risikoenblir for stor,dvsratingenblir for svak. Emisjonenstransje1 rettes mot eksisterendeeiereproratariskvedå utstedenyea-aksjer,dvsutvide eksisterendeaksjeklasse. Transje2, gitt at eksisterendeeiereikkebidrar medmålsattbeløp,rettesspesifiktmot KLPslikat de får mulighettil å tegnesegfor differansenmellomnok1 milliard og det somble tegneti transje1. Generalforsamlingsvedtaket vil ogsågi rom for å endreaksjonæravtalenpå de punktervi vet KLPvil kreve endringer. Forå økelikviditeteni TE-aksjenleggesdet til rette for kjøpavegneaksjeri situasjonerhvor det anses lønnsomtfor aksjonærenegjennometableringav en fullmakt til å kjøpeopp til totalt 5 %egneaksjer. 46

Begrunnelsefor foreslått løsning 1 milliardi ny EKmuliggjørå gjennomførelønnsommeinvesteringerpå 2,5milliarderkroner. Utenen betydeligemisjonvil eiernegåglippavprosjektersomgir høyere egenkapitalavkastningenn det dagensselskapsavkastning genererer. Finansieringsplanen leggertil rette for effektivebeslutningsprosesser i de styrendeorganernår lønnsommeprosjekterkommerpå bordet. Deravbehovetfor fullmakt til styret. Ofte behovfor relativt raskebeslutningsprosesser når det gjelderkjøpog salgavselskaper I investeringsprosjekterer det ofte korte tidsfristerfra investeringsbeslutningsdokumenterer ferdigstiltetil endeligkomitteringmå skje. I forhandlingssituasjonervil det å ha en emisjonsfullmakti ryggenskapeen troverdighetog tyngdesomi segselvvil gi et bedreforhandlingsresultat 47

Tidsplanfinansieringsplan 13 oktober: StrategimøtekonsernstyretTE 27 oktober: Eiermøte presenterestyretsplanfor emisjon. 27 oktober: Endeligstyrevedtakom å invitere eieretil en emisjon 5. november: Saksgrunnlagsendesut til aksjonærene 5. nov 20. jan: Kommunestyrebehandling(representanterfor ledelsenkanvedbehovdelta) 20. januar: Ex.ordGFTrønderEnergiAS. 23. januar: Tilbakemeldingtil FosenVindAS:Tentativeierandeletter DG3 1. kv 2015: AvklarevidereeierandelSareptaog YV2 5. juni: DG3beslutningFosenVindAS,inkl kommitterekapital. 48

Eksisterendevedtekter/aksjonæravtalevsKLPpå eiersideni Morselskapet B-aksjonærerfår ikkeforkjøpsretthverkentil A- eller B-aksjer Et styremedlemutpekesavb-aksjonærene Aksjonæravtalenspkt 4.1 Utvekslingavinformasjoni forkant avsalgsprosesser 49

Vedtekter for TrønderEnergiAS Oppdaterti generalforsamling12.5.2014[dato] 1 Selskapetsnavn Selskapetsnavner TrønderEnergiAS.Selskapeter et offentlig eiet aksjeselskapmed eiermessig forankringi Midt-Norgeregionen. 2 Selskapetsvirksomhet Selskapetsvirksomheter å produsere,overføre,fordeleog omsetteenergi, å byggeog drive anleggfor slik virksomhet, å delta i annendelvirksomheti forbindelsemed dennevirksomheten,herunderannen forretningsmessigutnytting av anleggog teknologi, å eie og delta i andreselskaperinnenrammenav virksomheten. 3 Forretningskontor Selskapetskalha forretningskontori Trondheim. 4 Selskapetaksjekapital Selskapetsaksjekapitaler NOK102280000,00[beløp].Selskapethar to aksjeklasser,aksjeklassea og AksjeklasseB,hvor AksjeklasseA («A-aksjer»)utgjør[antall] aksjerhver pålydendekr 10,-, og AksjeklasseB(«B-aksjer»)utgjør [antall] aksjerhverpålydendekr. 10,-. Hvordissevedtekteromtaler «aksjer»,«aksjene»«aksjeeier»eller lignendesåskaldette anseså omfatte samtligeaksjeri selskapet,med mindre bestemmelsenfastsetterat dennekun gjelderenten A-aksjeneeller B- aksjene.aksjeklassebkanmaksimaltutgjøre15 %av densamledeaksjekapitaleni selskapet. fordelt på 10.228.000aksjerà kr 10,-. Selskapethar en aksjeklasse. 5 Aksjeeiere SelskapetsA-aksjerkanbareeiesavstaten,statsforetak,kommunerog fylkeskommunersamt selskaperhvor staten,statsforetak,kommunerog/eller fylkeskommunereier hundreprosentav aksjene.veden eventuelloverdragelseav aksjeri en A-aksjeeiersommedførerat A-aksjeeierenikke lengerer hundreprosenteiet av staten,statsforetak,kommunerogfylkeskommuner,skalstyret gi A- aksjeeierenen frist på tre månedertil å bringeforholdet i orden.dersomforholdet ikkeer bragt i orden innenfristen på tre måneder,kommer aksjeloven 4-18 til anvendelse.eierbegrensningeni denne 5 1. leddkommerikketil anvendelsepå selskapetsb-aksjer. Ingenaksjeeierkaneie mer enn25 %av aksjenei selskapet.i forhold til dennebestemmelseregnesi like med en aksjeeiersegne aksjer,aksjersomeieseller ervervesav; i) selskapinnensammekonsern, ii) selskaphvor aksjeeierenselveller selskapi sammekonsernsomaksjeeierenhar bestemmende innflytelsegjennomeierskaptil aksjereller avtaleeller iii) noensomdet må antasat vedkommende aksjeeierhar et forpliktendesamarbeidemed når det gjelderå gjørebruk av rettighetenesom aksjeeier.

6 Aksjeoverdragelser Aksjeeieresomønskerå overdraeller overføreen aksjeog har inngått avtaleom slik overdragelse, skalvarsleselskapetsstyreom dette skriftlig.det skriftligevarseletskalinneholdefullstendige opplysningerom det antall aksjersomskalselges,hvilket vederlagsomer avtalt og hvemsomer kjøper. Ervervav aksjerer betingetav samtykkefra selskapet.samtykkekanbarenektesnår det foreligger sakliggrunnfor det. Somsakliggrunnfor nektelseanseesalltid at aksjeerverveter i strid med vedtektene, konsesjonsreglereller lovgiving.forøvriggjelderaksjelovensbestemmelserom styresamtykke. A-Aksjeeierneaksjeeiernehar forkjøpsretttil A-aksjerog B-aksjersomskalskifteeier eller somhar skiftet eier. Reglenei aksjelovengjeldermed de presiseringersomer fastsatti dissevedtekter. Fristenfor å utøveforkjøpsrettenutløsesfra dendato styret mottar skriftligvarselom overdragelse somangitt i dissevedtekter.løsningssummenskalsetteslik det avtaltevederlag,med mindre den selgendeaksjonærkansannsynliggjøreat vederlageter satt klart lavereenn markedsverdienpå den aksjepostensomselges.b-aksjeeiernehar ikkeforkjøpsrett. Dersomforkjøpsretten utøvesav flere aksjeeiere,fordelesaksjenei forhold til det antall aksjerdisse aksjeeiernehar i selskapetfra før. Dersomde overdratteaksjerer pantsatteller på annenmåte beheftet på det tidspunktforkjøpsrettenutøves,kanløsningssummendeponereshosnorskbank frem til heftelsener slettet. 7 Generalforsamlingen Gjennomgeneralforsamlingenutøveraksjeeiernedenøverstemyndigheti selskapet.på generalforsamlingenhar hver aksjeen stemme.alle beslutningerfattes med alminneligflertall hvis ikkeanneter fastsatti aksjeloveneller vedtektene. Denordinæregeneralforsamlingenskalavholdeshvert år innenutgangenav juni månedog skal behandleog avgjøre: 1. Styretsårsberetning 2. Fastsettelseav selskapetsresultatregnskapog balanse 3. Anvendelseav selskapetsårsoverskuddeller dekningav underskuddi henholdtil denfastsatte balanseog utdelingav utbytte. 4. Valgav bedriftsforsamlingog revisorsamten valgkomitepå 3 medlemmersomskalkomme med forslagtil aksjonærvalgte medlemmertil styreog bedriftsforsamling. 5. Fastsettelseav godtgjørelsetil styret og bedriftsforsamlingensamtgodkjennelseav revisors godtgjørelse. 6. Andresakersometter lov eller vedtekterhørerinn undergeneralforsamlingeneller somstyret leggerfrem for generalforsamlingen. Styretinnkallertil møte i generalforsamlingenmedminimum14 dagersvarsel. Innkallingog saksmaterialeskalsendestil ordførereni den enkelteeierkommune. 8 Bedriftsforsamling Selskapetskalha en bedriftsforsamlingsomvelgesi henholdtil aksjelovensregler. Bedriftsforsamlingenskalha15 medlemmermed varamedlemmerhvorav10 medlemmermed varamedlemmervelgesavgeneralforsamlingenog 5 medlemmermed varamedlemmervelgesav de

ansatte.vedvalgav de ansattesrepresentanteri bedriftsforsamlingenskalalleansattei konsernet ha stemmerettog værevalgbare. Bedriftsforsamlingenslederinnkallertil møte såofte somnødvendig,og dessutennår minst 1/6 av medlemmeneeller styret kreverdet. 9 Styret Styretskalbeståavinntil 8 medlemmerog 5 varamedlemmer, hvoravett styremedlemog ett personligvaramedlemvelgesav generalforsamlingenetter forslagfra B-aksjeeierne. I tilleggkommer medlemmersomvelgesav de ansatteetter aksjelovensbestemmelser. Selskapetsadministrerendedirektør har møterett-/plikt i styret og har rett til å uttale segi alle saker somikkegjeldervedkommendeselv.administrerendedirektør har ikkestemmerett. Forat styret skalværebeslutningsdyktigmå mer enn50 %av styretsmedlemmer,herunderstyrets leder eller nestlederog to medlemmervalgtav bedriftsforsamlingeneller deresvaramedlemmer væretilstede.styretsbeslutningertreffes med simpeltflertall blant de møtende,men de som stemmerfor beslutningenmå alltid utgjøremer enn1/3 av samtligestyremedlemmer.ved stemmelikhetgjelderdet sommøtelederenhar stemt for. 10Dagligledelse Selskapetskalha en administrerendedirektør somansettesav styret. 11Innløsning Denenkelteaksjeeierkankreveinnløsningav sineaksjeroverfor selskapet,forutsatt at slik innløsninggjennomføresi henholdtil aksjelovensbestemmelserog at innløsningssummenfastsettes til aksjenespålydende.innløsningsrettsomnevnt bortfaller hvisselskapetsbokførteegenkapitali henholdtil sistereviderteårsregnskaper lavereenn selskapetsaksjekapital. Deøvrigeaksjeeierneplikter å medvirkei nødvendigutstrekningfor gjennomføringav slik innløsning. 12Verdipapirsentralen Selskapetsaktivaskalikkeregistreresi Verdipapirsentralen. 13Tvister Oppstårtvist om forståelsenav dissevedtekter,avgjøresdennemed bindendevirkningfor samtlige aksjeeieresvedkommendeav en voldgiftsrett beståendeav tre medlemmeroppnevntav førstelagmanneni Frostatinglagmannsrett.Omkostningenevedvoldgiftsrettenfastsettesav denne og utredesav deneller dem retten bestemmer.forøvrigskalen eventuellvoldgiftsbehandling gjennomføresi samsvarmed Lovom voldgift av 14.mai 2004nr. 25. ***

AKSJONÆRAVTALE for TrønderEnergi AS [Navn på kommuner/parter] i denne aksjonæravtalehver for seg betegnet som («Part») og i fellesskap som («Partene»), har inngått følgende aksjonæravtale( Aksjonæravtalen ) vedrørende Partenesfelles eierskap i TrønderEnergi AS, org nr 980 417 824 («TrønderEnergi» eller «Selskapet»). 1 IKRAFTTREDELSE Aksjonæravtalen trer i kraft og blir automatisk bindende på det tidspunkt Parter som samlet eier mer enn 50 % av aksjene i TrønderEnergihar signert Aksjonæravtalen. Aksjonæravtalen erstatter tidligere aksjonæravtalesom ikke lenger kan gjøres gjeldende mellom Partene. 2 FORMÅL,VIRKSOMHETSOMRÅDEOG ORGANISERING 2.1 Formålet med Aksjonæravtalen er å fastlegge enkelte sentrale rammer for TrønderEnergisin virksomhet, regulere hvordan Partene skal opptre i forbindelse med salgsprosessermv. og gjennom dette sikre likebehandling av Partene i forbindelse med eventuelle endringer i eierstrukturen i TrønderEnergi.Partene er enige om at dette kan bidra til et langsiktig eierskap basert på frivillighet. 2.2 Partene er enige om at TrønderEnergi,innenfor rammene av sine vedtektsbestemte virksomhetsbestemmelser,skal drive sin virksomhet med det formål å oppnå størst mulig avkastning for aksjonærene. 2.3 Virksomheten skal til enhver tid tilpassesmarkedsmessige endringer og organiseres på en mest mulig hensiktsmessigog rasjonell måte, enten ved drift i TrønderEnergisin egen regi, ved etablering og/eller oppkjøp av datterselskaper eller deleide selskaper,eller ved inngåelse av samarbeidsavtalereller andre former for forplik tende samarbeid. 3 EIERSAMARBEIDE Dersom noen av Partene ønsker å gjennomføre endringer i Aksjonæravtalen eller ser behov for tilføyelser mv., kan vedkommende Part invitere de øvrige Partene til et «Partsmøte». I møtet behandles sakersom er relatert til forslag om endringer eller tilføyelser i Aksjonæravtalen,jf Aksjonæravtalenspunkt 7.