KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST FORORD Kulturminnegrunnlag for Konsekvensutredning RINGVEI VEST Foreliggende kulturminnegrunnlag er en del av Byantikvarens arbeid med å kartfeste og sikre informasjon og kunnskap om det historiske kulturlandskapet i Bergen kommune. For de fleste planer og konskvensutredninger innen Bergen kommunes grenser vil det foreligge et tilsvarende kulturminnegrunnlag med identisk disposisjon og innholdsrekkefølge. Kulturminnegrunnlagene utarbeidet hos KBY, Byantikvaren benyttes som underlagsmateriale for videre planarbeid. De skal også ligge som vedlegg til disse planene frem til politisk behandling og vil være grunnlagsmateriale for senere saksbehandling innen planområdet. Byantikvaren benytter kulturminnegrunnlagene som underlag for kulturminneplanlegging og saksbehandling knyttet til vern av kulturminner og kulturminnemiljø. Det foreliggende kulturminnegrunnlaget har informasjon på to nivåer: 1. Generell informasjon om området basert på skriftlige og muntlige kilder og kartmateriale og 2. Registeringer og informasjon innhentet i konkret feltarbeid. Områdene der de planlagte traséene vil gå i dagen er blitt vektlagt. Avgrensningen av områdene for kulturminnegrunnlaget er blitt gjort ut i fra de foreslåtte traséealternativenes synlighet i de ulike landskapene. Dette følger for en stor del den naturlige topografiske avgrensningen. For avgrensning av registreringsområdet; se kart 0. Samtlige fotografier er blitt tatt under registrering i tidsrommet 15/2-20/3. Årstiden betyr også at registreringene er foretatt under ulike værforhold og delvis med et tynt snødekke. Konsulenter for kulturminnegrunnlaget har vært Arkitektgruppen CUBUS as ved landskapsarkitekt Kristin Aarskog, geograf Einar Gilberg og arkitekt Lars Tørressen. Kommunalavdeling Byutvikling, Byantikvaren ved spesialkonsulent Arve J. Nilsen, har ledet arbeidet. BYUTVIKLING,BYANTIKVAREN. April 1998 Siri Myrvoll Byantikvar Arve J. Nilsen spesialkonsulent
KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Avgrensning og traséer (Kart 1) 1 Topografi s. 1.1 Landskapet s. 1.1 De aktuelle områdene i Ytrebygda s. 1.1 De aktuelle områdene i Fyllingsdalen s. 1.1 De aktuelle områdene i Loddefjord s. 1.2 2 Bebyggelse og bebyggelsesstrukturer s. 2.1 Oversiktsnivå De opprinnelige gårdene (Kart 2.1) s 2.1 Utbyggingsperioder (Kart 2.2) s. 2.2 Registreringsområdene Kulturlandskaper og kulturminnemiljøer (Kart 2.3) Kulturlandskap Øvre Birkeland (Kart 2.4) s. 2.5 Kulturlandskap Dolvik og Søreide (Kart 2.5) s. 2.5 Kulturlandskap Straume (Kart 2.6) s. 2.6 Kulturlandskap Sælen (Kart 2.7) s. 2.6 Kulturlandskap Bjørge og Bjørndal (Kart 2.8) s. 2.8 Kulturlandskap Tenebekklien (Kart 2.9) s. 2.8 3 Kommunikasjonslinjer s. 3.1 Oversiktsnivå Hovedveier og bygdeveier (Kart 3.1) s. 3.1 Vannveien s. 3.1 Registreringsområdene Interne veier (Kart 3.1 og 2.4-9) s. 3.2 4 Enkeltobjekt og anlegg s. 4.1 Automatisk fredet (Kart 4.1) s. 4.1 Tekniske kulturminner (Kart 4.2) s. 4.1 Krigsminner (Kart 4.3 og 4.4) s. 4.1 Kilder
Kart 1 Tenebekklien Trasè 4, tunnel Trasè 3, tunnel Bjørndalen Trasè 2, tunnel Trasè 1, tunnel Sælen Grimstadfjorden Straume Søreide Felles trasè, tunnel Alternative trasèer Ringvei vest med avgrensing av registrert område Krigsminner Bunkers Grunnmur, krig Kanonstilling, tysk Eksisterende vei Fylkesvei Riksvei Vann Sjø Koter 5m Byantikvaren i Bergen, april,1998 M= 1:37000 N Øvre Birkeland
KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST KAP. 1 TOPOGRAFI LANDSKAPET (kart 1.0) Landskapet i området er for en stor del småkupert med en noe flatere karakter lengst i sør. Landskapet blir brutt opp av fjordarmer og vann som gir variasjon. Frem til midten av dette århundret var landskapet preget av landbruk: jordbruk, hagebruk (gartnerier) og husdyrhold, mens det etter krigen har det vært utstrakt bygging av boliger og etablering av ulike næringer. Området kan deles i tre soner: Ytrebygda, Fyllingsdalen og Loddefjord - alle soner er i dag en del av Bergen Kommune. I den påfølgende teksten beskrives de aktuelle landskapsrommene. Landskapsrommene sorteres etter gårdsnummer. For avgrensning av de enkelte landskapsrom som er påvirket av vegtraséen: Se kart 1.0 Avgrensning. DE AKTUELLE OMRÅDENE I YTREBYGDA Nordåsstrømmen var et knutepunkt og de lune fjordene var gode havner. Sammen med det gode jordsmonnet dannet dette grunnlaget tidlig bosetning og variert bruk av landskapet. Øvre Birkeland (G.nr 114) Den søndre delen av traséen går gjennom et innmark- og beitelandskap. Landskapsrommet avgrenses av åsen øst for Birkelandsvannet og dagens vegtrasé i vest. Dolvik og Søreide (G. nr 34 og 35) Etter at ringvegtraséen krysser dagens veg går den over i utmark. Dette landskapsrommet er svært smalt, avgrenset av en bergvegg i vest og en delvis skogkledt kolle i øst. Lenger nord er landskapet preget av næringsvirksomhet, boligfelter og tradisjonelt landbruk i en sammensatt struktur. Topografisk er området også sammensatt. Koller, knauser og daldrag i ulike retninger gir et variert landskap uten de store dragene. Landskapsrommet omfatter både gårdene Søreide og Dolvik.
KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST DE AKTUELLE OMRÅDENE I FYLLINGSDALEN Vannene i Fyllingsdalen var tidligere fjorder som ga lettere tilgjengelighet i området sørfra. Bjørge (G.nr 29) Små viker gir lune havner. Området kan deles i en vestvendt, fjordvendt del og en del som er vendt mot Gjeddevannet i øst. Det er for en stor del den østvendte delen som blir berørt av traséen. Sælen (G.nr 22) Sælenområdet har et variert landskap med en blanding av landbruks-, bolig- og næringsstrukturer. Åkerlapper, skogkledte knauser og en brokete bygningsmasse griper inn i hverandre. Grovt sett kan man si at jordbruket ligger i dalbunnen, boligbebyggelsen i lisiden, mens knauser og topper er dekket av skog. (Fana Bygdebok) Straume (G.nr 21) Noen av traséalternativene har tunneller som munner ut i et meget klart avgrenset landskapsrom på Straume. Området der Sælenvegen møter Straumevegen er en liten vik der det første tunet på Straume gård antagelig lå (Fana Bygdebok) Straume er i ferd med å bli bare et vegkryss. Gamle strukturer er i ferd med å bli utvisket. Kanalen mellom Nordåsvatnet og Sælenvatnet ligger sentralt i et tydelig landskapsdrag med klar retning. DET AKTUELLE OMRÅDENE I LODDEFJORD Fjellknauser, vann og skog preger området. Tenebekklien (G.nr 147) Variert nordvendt landskapsrom som skjæres over av en trafikkmaskin. Området rundt Tenebekklien er en del av Gravdalsvassdraget som har vært og er en viktig ressurs som energikilde og vannreservoar. Tenebekktjernet er i dag kraftig demmet opp. Dette har forandret bekkløpene i området og tettet igjen naturlige daldrag. Betydelig granplanting har blitt foretatt etter et strengt system på midten av dette århundret. Dette har endret landskapets karakter. Bjørndal (G.nr 122) Traséalternativene vil for en stor del gå i tunnell gjennom denne delen av området. Strandlinja langs Bjørndalsvatnet vil bli sterkt berørt av alternativ 1.
KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST BEBYGGELSE OG BEBYGGELSESSTRUKTURER
Kart 2.1 Bebyggelsesstruktur 1 47 1 48 Opprinnelige gårdsanlegg og dagens eiendomsgrenser Opprinnelige gårdsanlegg Gårder Uten opplysning Gnr. 20 Gnr. 21 Straume Gnr. 22 Sælen Gnr. 23 Gnr. 25 Gnr. 28 Knappen Gnr. 29 Bjørge Gnr. 32 Gnr. 33 Gnr. 34 Dolvik Gnr. 35 Søreide Gnr. 36 Nordeide Gnr. 37 Gnr. 38 Gnr. 39 Gnr. 111 Gnr. 114 Øvre Birkeland Gnr. 115 Gnr. 116 Gnr. 122 Bjørndal Gnr. 139 Gnr. 147 Gnr. 148 Vann Sjø Kilder: Fana bygdebok Bergen kommunes eiendomsregister Byantikvaren i Bergen, april,1998 M= 1:37000 2 3 3 2 N Sælenvannet Bjørndalsvannet 2 9 2 8 1 11 3 4 2 1 Dolvik 1 14 Flyplassvegen 3 3 2 2 1 5 6 2 5 15 1 3 16 3 7 3 9 1 3 3 Straume
Kart 2.2 Bebyggelsesstrukturer Tenebekklien Bj rndalen Liavannet S¾len Varden Grimstadfjorden Straume Teneb tjerne Utbyggingsperioder N S reide M= 1:37000 Dolvik Enkeltobjekter i kulturminnemilj er Beplantning Bro Brygge Grunnmur R ys, landbruk Teknisk kulturminne Eksisterende veier Fylkesvei Riksvei Vann Sj Koter 5m. Kilder: Bergen kommunes eiendomsregister Byantikvaren i Bergen, april,1998 vre Birkeland
KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST KAP. 2 BEBYGGELSE OG BEBYGGELSESSTRUKTURER Generelt forteller bebyggelsen i undersøkelsesområdet historien om ulike utbyggingsstrategier på 1900-tallet, da arealbruken ble endret fra jordbruk til boligutbygging. Denne historien kan tydeligst leses i endringer av bebyggelsesstruktur og tomtestruktur. Bebyggelsesstruktur er her forstått som et geometrisk prinsipp som gjenspeiler funksjonelle eller kulturelle betingelser. Grovt sett har vi tre forskjellige bebyggelsesstrukturer i området, punkthus (villa), gårdstun og rekkehus. DE OPPRINNELIGE GÅRDENE Dolvik, (Kart 2.1) (Fana bygdebok 4) Den første bosetningen i området var sannsynligvis knyttet til gårdene som i dag danner grunnlaget for gårdsnumrene. Gårdene Søreide, Sælen og Straume er sannsynligvis de eldste i området. Gårdsnummerne i området blir brukt som inndeling av stoffet. På Søreide (G.nr.35) er det registrert funn så tidlig som yngre steinalder på Ruskeneset. Hellerne på Ruskeneset er et automatisk fredete kulturminne. Søreide gård ble sannsynligvis ryddet f.kr. Det gamle tunet lå der bruk 5 ligger i dag, rett sørøst for Søreide skole. (Fana bygdebok 4). Nordeide ble skilt ut fra Søreide. Dolvik (G. nr. 34) ryddet folkevandringstiden. Utparsellert til bolig og næringstomter i 1946-89. I dag er det en blanding av landbrukslandskap og boligfelt. Ut i fra bruk 3 ble en tomt med b.nr 18 skilt ut i 1926. På denne tomten ble det bygget en villa med utsikt over Dolviken. Sælen (G.nr 22) ryddet folkevandringstiden (400 e.kr.). Eldste tunplass var på Sælehaugen. Øvre Birkeland (G.nr.114) ble sannsynligvis ryddet i folkevandringstiden. Det gamle tunet lå utenfor arealet som påvirkes av traséene, men deler av eiendommen vil bli berørt av ringvegen. Deler av gården ble i 1980-årene utbygd til næringsformål, men i området på vestsiden av Birkelandsvannet er fortsatt i hovedsak et jordbrukslandskap. Straume (G.nr. 21) ble sannsynligvis ryddet i vikingtiden. Hadde grunn på begge sider av strømmen mellom Nordåsvannet og Sælenvannet. Knappen og Bjørge er sannsynligvis skilt ut fra Straume. Nordeide (G.nr. 36) ryddet middelalder før 1350. Det gamle tunet lå der bruk 1 ligger i dag.
Knappen (G.nr.28) Gården ble trolig ryddet i senmiddelalderen. KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST Bjørge (G.nr.29) Bjørge ble sannsynligvis ryddet i senmiddelalderen. Bjørndal (G. nr.122) Gården ble ryddet mellom 1560 og 1570. Utparsellert til bolig strøk i 1970-årene. Tenebekklien (G.nr 147). Tenebekklien ble egen gård først i 1888, men ble ryddet mellom 1645 og 1665. I 1940årene ble gårdsbrukene nedlagt og grunnen solgt. Dette fordi det var ønskelig å sikre nedslagsfeltet til Gravdalsvassdraget. Utbyggingsperioder (Kart 2.2) Utparsellering av tomter skjøt fart etter 2. verdenskrig. Men forvandlingen og bebyggelesesstrukturer av det rene jordbrukslandskapet til et sammensatt startet for alvor rundt 1960. Utbyggingen av Fyllingsdalen startet rundt 1960, mens områdene i Ytrebygda og Loddefjord blir bygget ut noe senere. Utbyggingen i Fyllingsdalen bærer preg av at man ønsket å prøve nye bygningstyper med en høy utnyttelsesgrad som terrassehus, atriumshus, høyblokker og ulike typer rekkehus. Vi finner herr mange homogene boligfelt med rekkehusstruktur. Utbyggingen var i stor utstrekning organisert gjennom boligbyggelag. Feltene i Ytrebygda preges av villabebyggelse.
KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST NOEN BEBYGGELSSTRUKTURER I OMRÅDET Bebyggelsstruktur er her forstått som et geometrisk prinsipp som gjenspeiler funksjonelle eller kulturelle betingelser. 1 Gårdstun. Sælen 2 Villabebyggelse, Skraneskogen. Feltet er et utsnitt av en sammenhengende villabebyggelse som strekker seg fra Flyplassveien i sør til Dolviken i nord. Utbyggingsperiode: 1945-98. Fortettet i siste del av perioden.
KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST 3 Villabebyggelse, St. Hansveien og Statsråd Sælensvei. Utbyggingsperiode: 1960-98. 4 Rekkehus på Vassteigen. Arkitekt: Aal, Løkeland og Ragde Byggeår ca. 1970.
KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST 5 Rekkehus på Varden. Opprinnelig bygget ut for Haakons-verns ansatte tidlig på 60-tallet. Byggeår ca. 1960. 6 Rekkehus i Bjørndalsskogen. Arkitekt: Aal, Løkeland og Ragde. Byggeår ca. 1975.
KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST 7 Rekkehus på Myrholtet. Borettslag utbygget av Vestbo. Byggeår ca. 1965.
Kart 2.3 Bebyggelsesstrukturer Tenebekklien Bj rndalen Liavannet S¾len Varden S¾le vannet Grimstadfjorden Straume Teneb NordŒs tjerne vannet S reide Kulturlandskaper og kulturminnemilj er N Dolviken M= 1:37000 Enkeltobjekter i kulturminnemilj er Beplantning Bro Brygge Grunnmur R ys, landbruk Teknisk kulturminne Eksisterende veier Fylkesvei Riksvei Vann Sj Koter 5m. Byantikvaren i Bergen, april,1998 vre Birkeland
KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST KULTURLANDSKAP ØVRE BIRKELAND (G. nr.114) (Kart 2.4) Kulturlandskap LANDBRUK Området ved Øvre Birkeland er en bevart sone av det kulturlandskapet som tidligere preget store deler av Ytrebygda. Landbrukslandskapet omkranses i dag av bolig- og næringsarealer. Området rommer rester av steingarder og andre gjerdetyper som har vært eller er en grense mellom eiendommer eller ulike arealtyper som beite og åker. Disse grensene synliggjør en sammensatt struktur. Kulturminnemiljøet rommer også fundamenter av bygninger og små broer over bekken. Et gammelt drivhus ligger helt sør i det berørte området. Det brukes i dag til lager, og har pipe som tyder på at det ble oppvarmet med ved eller olje. Beitelandskapet bærer noen steder preg av gjengroing, mens grasteigene for forproduksjon ser ut til å holdes godt i hevd. Et vegnett binder de ulike åker og beiteområdene sammen og knytter dem til gårdstunet på den andre siden av Flyplassvegen. Det landbrukspregete kulturlandskapet går i vest over i hage- og boligmiljø. Boligene innenfor landskapsrommet er eneboliger, og bærer preg av å være fra ulike tidsperioder. KULTURLANDSKAP DOLVIK OG SØREIDE (G.nr 34 og 35) (Kart 2.4) Kulturlandskap BOLIG OG HAGER Bebyggelsesstrukturen i det aktuelle landskapsrommet innenfor gårdsgrensene til Dolvik og Søreide preges stort sett av mindre gårdsanlegg og villabebyggelse fra 50-60-tallet. Mens 90-talls bebyggelse danner en markant silhuett i mot øst. En bøkeallé fører opp til en bygning og bærer preg av å ha vært en del av en ikke lenger eksisterende sammenheng. (Ytrebygdsvegen 126) Dolviksveien 24 ligger syd-vest vendt og med god utsikt. Her er det opparbeidet et anlegg i "romantisk ånd" som tar landskapet rundt i bruk. Huset er rik på detaljer. Et eksempel på det er et vindu der det er lagt inn farget glass i karmen. Nærmest huset er det støpt små forstøtningsmurer, hellelagte terrasser og trapper. Den ene trappen leder ned til en liten fonténe. Noen av kantene er prydet med et lite metallgjerde. Videre utover i landskapet er det lagt små terrasser bygd opp av naturstein. Disse er bundet sammen i et internt stinett som leder til hovedbygningen. Vegetasjonen i området er for en stor del hassel og andre lauvtrær. På den ene terrassen vokser det sibirkornell - en plante som kom til Norge først på 1800-tallet. (Grue, 1993) Kulturlandskap LANDBRUK Landbruket ved Dolvik og Søreide preges av hagebruk dvs. gartneridrift foruten gressproduksjon. Flere steder finnes eldre frukttrær plantet i sammenheng med teigene. Åkerlappene er forholdvis store. Grensen mellom Dolvik og Søreide markeres i et godt bevart steingjerde nord for
KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST Dolviksveien. Deler av det landbrukspregete kulturlandskapet knyttes til gårdstunet med en veg som hviler på en forstøtningsmur. Området nord for Dolviksvegen er i ferd med å bli innhentet av naturen, men en rydningsrøys forteller om tidligere utnyttelse av jorda. Noen av skogsområdene preges av hassel. KULTURLANDSKAP STRAUME Omtales under landskap og topografi (kap. 1) og kommunikasjonslinjer (G.nr 21) (Kart 2.6) (kap. 3). KULTURLANDSKAP SÆLEN (G.nr. 22) (Kart 2.7) Kulturlandskap LANDBRUK Landskapsrommet ved Sælen omfatter tre synlige bruk i dag og området rundt gårdene bærer preg av å ha vært et veldrevet landbruksområde. De tre brukene synes å være autentiske miljøer med både hovedbygninger og driftsbygninger. Mellom gårdstunene er det spredte villaer, og landbruksorådet grenser til nyere boligområder i vest, nord og øst. Kulturlandskapet inneholder forstøtningsmurer, terrasseringer og steingjerder. Bekken er steinsatt fra en liten bru ved Bruk 1 til den munner ut i Sælenvatnet. Langs bekken er det også plantet edelgran sannsynligvis som leplantning. En svært kraftig ringmur litt nedenfor selve haugen kan være rester av det bygningsmiljøet som i Fana bygdebok refereres til som "borgstove" for eierene med stall, løe og fjøs rundt. "Borgstova" ble trolig bygget kort før 1700. Plassen nede ved elva omtales som Nedre Sælen eller Gamle Sælen, og var sannsynligvis eldste bosetning på Sælen. I 1785 ble gårdstunet flyttet opp på selve Sælehaugen der hovedbygningen ligger i dag. Den nye eieren H.B. Forman, bygde her et hus på 12x24m. Rester av dette huset kan være den forstøtningsmuren som er omtalt under "boliger og hager". Rester av en en silo- eller gjødselkum står på åkrene ikke så langt fra bekken. På andre siden av eksisterende vegtrasé ligger det en svært overgrodd ringmur som har forbindelse med Bruk 1 via kjerreveg og bro over bekken. Ringmuren er enten rester av en lang smal bygning delt i tre rom eller to tilnærmet like store kvaderatiske bygninger. Som en avgrensning mellom sletten og skogen går det en kraftig steingard. I Sponavika er det rester av en kai med forbindelse til Sælehaugen i to traséer. Den ene leder opp til sentrale tunområder og den andre til
KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST innmarksområdet noe lengre nord. Kaien kan være det som refereres til som steinnaust i Fana Bygdebok. Naustet omtales i forbindelse med at H.B Forman var eier på Sælen dvs slutten av 1700 - tallet. Ved utløp av Sælenbekken er det et trenaust med båtplassmarkeringer og kai i stein. Også her er det forbindelse opp til Sælehaugen med steinsatt veg. Kulturlandskap HAGER OG BOLIG Vest for traséene gjennom Sælenområdet er det sammensatte eneboligfelter som har blitt bygget ut i løpet av de siste 40årene. Arkitektur og uttrykk er således uensartet. Smiberget Borettslag ble bygget av BOB tidlig 1960-tallet. Lavblokkbebyggelsen grenser til det området som berøres av Ringveg utbyggingen. Lavblokk bebyggelsen øst for Varden Skole er bygget i samme tidsrom som Smiberget. Også her er vil ringvegen påvirke. Hovedbygningen på Sælehaugen og på bruk 1 skal etter sigende være bygget av materialet fra en større bygning som sto på Sælehaugen. Disse ble bygget rundt 1860. En av bygningene er forsøkt fredet. Både på Sælehaugen og ved bruk 1 finnes det trær av svært høy alder. På Sælehaugen er trærne plantet som en omramming av hagen. Foran bygningen er trerekkene sammensatt av forskjelling arter, mens rekken bestående av fire trær bak huset bærer preg av å være sterkt tilbake skåret i tidligere tider. Foran dagens hovedbygning ligger det en forstøtningsmur i mer enn husets bredde. Muren er ikke en nødvendig forstøtningsmur terrengmessig sett, og kan være restene etter den store bygningen som sto fram til 1858. Tekniske kulturminner: SAG Sælen gård var en eiendom med mye skog. Dette har gitt seg resultater i flere sager. Kristian Friele satte i 1755 opp en sag ved Sælenbekken i følge Fana Bygdebok. I dag kan man se rester av en sag ved Sælenbekken litt ovenfor Sælenveien 153. Restene av sagen er gråsteinsfundamenter og konstruksjoner som ved en senere anledning er blitt forsterket med betong. Hvor vidt denne sagen er den samme som det refereres til i bygdeboken vet man ikke, men det er sannsynlig at den har ligget i samme området der hvor bekken har størst fall. Størsteparten av sagen er i dag borte. Fyllingen fra dagens hovedveg har krevd sitt av areal, og det et er i dag ikke noe igjen av selve bygningen. Men en vannrenne og en metallturbin med reguleringsmekanisme for vann ligger mellom de to vegene. Også oppe på Sælehaugen er det en sag drevet av elektrisitet. Bygningen over sagen er så langt registraroren forstår et grindbygg.
KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST Teknisk kulturminne: DEMNING Stedet Elvareid ligger topografisk mellom to vann og nesten utilgjengelig fra øst på grunn av bratte skrenter. Det er bygget opp en demning mellom Bjørndalsvatn og Gjeddevatn. Det ligger en bygning i forbindelse med anlegget som ser ut til å ha gamle fundamenter rundt seg og i grunnmuren. Oppe på en høyde ligger en paviljong bygget i tre med utsikt over det to vannene. KULTURLANDSKAP BJØRGE OG BJØRNDAL (G.nr. 29 og 122) (Kart 2.8) Kulturlandskap BOLIG OG HAGE Området har noen spredte villaer, og avgrenses i nord/vest av et ensartet tett boligfelt. Hage med forstøtningsmurer overgrodd av gyvel, rohdodendron, spirea og roser. En trapp leder fra et nivå til et annet. Bygningene er borte. På marken rundt vokser det forholdvis ung lauvskog. En ringmur ligger forholdsvis nært til dagens vegtrasé og en lav forstøtningsmur opptrer som et skille lenger inn mot Kjerringeidviken. Kjerringeidviken var og er en naturlig havn. Her finnes gamle fundamenter til kaier og naust. KULTURLANDSKAP TENEBEKKLIEN (G.nr147) (Kart 2.) Kulturlandskap LANDBRUK Tenebekklien gård ble fraflyttet i 1940-årene. Ruinene av bygningen står igjen som monumenter over et tidligere landbruksmiljø. Det finnes terrasseringer av skråningen nord for gårdstunet. Tidligere innmark er i dag tilplantet av granskog. Skogen er plantet i et svært strengt rutenett. Teknisk kulturminnemiljø REGULERING OG OPPDEMMING Reguleringen av Gravdalsvassdraget startet tidlig. Tenebekklien var viktig for vassforsyning og energi. Møllene ved Gravdal var viktig på 1700 og 1800-tallet, og førte med seg demninger og diker helt opp til Tenebekktjernet. I dag sees en steinsatt bekk fra Tenebekktjernet til Liavatn og en steinsetting nede ved Liavatn i det aktuelle landskapsrommet. Oppe ved Tenebekktjernet sees også en "vannverksbygning" i forbindelse med demningen. Bygningen har uttak for vannledning, men selve røret er borte. I følge Laksevågs historie ble Liavatnvassdraget utbygget som hovedreservoar for drikkevann i Laksevåg under og etter krigen. På grunn av dagens demning ligger den gamle Alvøen - Damsgård forbindelsen under Tenebekktjernet. Annet En treplanting av bøk (ca.150 år gamle) ligger på et strategisk punkt i landskapet. Den strategiske landskapsformen er en kolle med berg i dagen.denne er bøkeplantningen er formet som en stor L av ca. 15 trær.
KOMMUNIKASJONSLINJER KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST
Kart 3.1 Kommunikasjonslinjer Tenebekktjernet Sælenvannet Bjørndalsvannet Skranevannet Straume Dolvik Tidligere hovedveier og interne veier N M= 1:37000 Dagens hovedtrasžer Riksvei Fylkesvei Rester etter tidligere trasžer Tidligere hovedvei Gårdsv ei Annen vei Kanal Sti Vann Sjø Kote 5m Kilde: Bergen kommunes veiregister Byantikvaren i Bergen, april,1998 Flyplassvegen Birkelandsvannet
KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST KAP. 3 KOMMUNIKASJONSLINJER Topografien i området tilsier at "vannvegene" har vært viktig for kommunikasjonen. Etterhvert ble også veiene viktig for bøndene for å frakte varer til byen, og utbyggingen av vegnettet skjøt fart. HOVEDVEGER OG BYGDEVEGER (Kart 3.1) (Fana bygdebok). (Fana Bygdebok kart s. 546) Veibyggingen i Fana startet i 1770 Bygdeveiene var basert på dugnadsbygging og vedlikehold av bøndene, mens hovedvegene ble finansiert av myndighetene. H.B. Forman grunnla første veg gjennom Fyllingsdalen fra Damsgård til Sælehaugen på slutten av 1700-tallet. Denne vegen ble senere forlenget. Den krysset området der eksisterende hovedveg ligger og passerte dagens byggefelt Varden på nordsiden. Vegen er i dag gangveg Det største vegprosjektet i Fana var vegen fra Fjøsanger langs vestsiden av Nordåsvatnet over Straume og gjennom Ytrebygda (1896-1910). Vegen ble bygd med statlig tilskudd, og vegen hadde en sidearm som tok med seg Sælen og Straume. Veg fra Alvøen til Bergen sentrum gikk gjennom Bjørndalen og Tenebekklien. Muligens er det rester av denne sees ved Tenebekktjernet parallelt med den nyere traséen. VANNVEGEN Forbindelse mellom Sælenvatnet og Nordåsstraumen ble opprettet midt på 1800-tallet. Dette ga brygge- og naustmiljøer rundt Sælenvatnet for småbåter. Nordåsvatne og Straumen Dolvik var stoppested for dampskipstrafikken rundt 1900. Hovedsakelig helgedagsrute fra Bergen via Alvøen til Dolvik. I ei rutekunngjøring i 1887 heter det at Dolvik har fått vegforbindelse med Nordeide, Søvik og Skjold. På Nordeide anløp dampbåten Skjold som trafikerte Nordåsvatnet. Søndagsturene på Nordåsvatnet ble avviklet frem til 1913, mens de andre rutene ble innstilt i1894. Vossebanen ga bedre grobunn for dampskipstrafikken på Nordåsvatnet.
KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST INTERNE VEGER (Kart 3.1 og 2.4-2.9) De interne vegene har oppstått som en del av gårdsdriften eller senere som adkomstveger for boliger og næringsvirksomhet. Disse blir beskrevet under - systematisert etter gårdsnummer. (Se: kart 2.4) Øvre Birkeland (G.nr 147) Fra gårdstunet og ut til markene fordeler det seg et nett av veger. Noen av disse vegene er trolig like gamle som driften på åkerlappene, mens andre har kommet til i senere tid i forbindelse med byggevirksomhet. Det er i dag ingenting som tyder på at dette var en ferdselsåre for gjennomgangstrafikk nordover, men at den har vært for intern trafikk på eiendommen. En annen kjerreveg skjærer også gjennom området ved Birkelandskrysset. Denne ligger delvis på en lav terrasse over en åkerlapp. Den krysser bekken over en natursteins bro og leder frem til noen fundamenter som vitner om at det har stått bygninger der. Deretter fortsetter vegen til Flyplassvegen. Søreide (G.nr 35) En vegtrasé med forstøtningsmur leder til tunet på bruk nr. 28. Vegen danner en klar linje i landskapsrommet, og ligger tett inntil bergveggen. Vegen har sannsynligvis vært kommunikasjonslinjen mellom gårdstunene og markene. Dolvik (G.nr 34) Ved landbruksmiljøet rundt bruk nr. 25 forlater den nye traséen den eksisterende linjeføring i Skranevegen. Dette vil gripe inn i kulturminnemiljøet. Straume (G.nr.21) Engelskmannen J. M. Stirling eide Straume, Sælen og Nattland samtidig. Han bygde kanal mellom Sælenvatnet og Nordåsstraumen for å komme frem med dampbåten sin til Sælehaugen. Føringssbåtene ble dradd. Sælen (G.nr. 22) Eldre interne veger går fra kai og naust ved Sælenvatnet og opp på Sælehaugen. Vegene er delvis steinsatt og bærer preg av å være i lite bruk. Også andre av de interne gårdsvegene er sannsynligvis også gamle. En av dem leder til sagen lenger nord. (Kart: Laksevågs historie s. 190) Tenebekklien (G.nr 147) Dagens veg leder innover i landskapet mot oppdemningen av Tenebekktjernet og Kanadaskogen. Den gamle forbindelsen mellom Damsgård og Alvøen gikk også i dette området. I dag sees rester av en eldre veg parallelt med dagens trasé. Internt Tenebekklien er det også sti- og vegnett mellom krigsminnene. Krigsminnene er delvis bygget på gamle hustufter fra de forlatte gårdstunene i Tenebekklien. Dette tilsier at noen av de interne vegene er eldre enn krigsminnene. Stiene tjener i dag et friluftsformål.
ENKELTOBJEKT OG ANLEGG KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST
Kart 4.1 Enkeltobjekt og anlegg Grimstadfjorden Sælen vannet Knappen Ruskeneset Straume Nordås vannet Søreid e Automatisk fredete kulturminner Ringvei vest N M= 1:37000 Automatisk fredet kulturminne Koter 5m Sjø Vann Kilde: Kulturseksjonen, Hordaland fylkeskommune Byantikvaren i Bergen, april,1998
Kart 4.3 Enkeltobjekt og anlegg Tenebekklien Bjørndalen Sælen Grimstadfjorden Straume Sø re id e Krigsminner N M=1:37000 Krigsminner Bunkers Grunnmur, krig Kanonstilling, tysk Eksisterende vei Fylkesvei Riksvei Vann Sjø Koter 5m Byantikvaren i Bergen, april, 1998 Øvre Birkeland
KAP. 4 ENKELTOBJEKT OG ANLEGG KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER (Kart 4.1) (Registreringskjema fra Fana Kulturkontor) På Ruskeneset er det i helleren gjort funn fra yngre steinalder frem til jernalder. Denne helleren er det eneste automatisk fredete kulturminne innenfor det aktuelle kartutsnittet. Ved Ruskeneset på Søreide vil trasèen passere i tunell, og slik ikke berøre kulturminnet. Det finnes andre automatisk frede kulturminner i nærheten - to hellere ved Grimstadpollen og en i nærheten av den tidligere Grimstad handel. På Steinsvikneset finnes en annen steinalderlokalitet. Her har man funnet boplass og diverse flintavfall. MIDLERTIDIG FREDETE KULTURMINNER (Kart 4.1) Det finnes ingen midlertidig fredete objekter i det aktuelle området (Hordaland fylkeskommune, Kulturseksjonen). TEKNISKE MILJØER (Kart 4.2) Tekniske miljøer omtales under bebyggelsesstrukturer. KRIGSMINNER (Kart 4.3) SÆLEN (G.nr 22) Krigsminne Kanonstilling på rundt betong- og gråsteinsfundament ved sagen på Sælehaugen. KRIGSMINNER (Kart 4.4) TENEBEKKLIEN Krigsminnemiljøet ligger strategisk med sine stillinger og bunkerser med utsikt over Liavatnet. De kler en fremskutt bergnabb av fjellet Storhovden. Her ligger objektene tett knyttet sammen med et stinett. Man finner en mengde bunkerser, ringmurer, trapper i tillegg til en vaskestamp støp i bekken og broer. Krigminnene er delvis støp på gamle tørrmurer. Utover flatene retning Tenebekktjernet er det lengre mellom levningene fra krigen.
KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST KILDER Brekke, N.G. (1994) Fossen, K. (1984) Grue,U. Dahl (1993) Kulturhistoriskvegbok Hordaland. Hordaland Fylkjeskommune.1994. ISBN 82-7326-026-7. Laksevågs historie. Bind 1-3. Bergen Kommune 1984. Ta vare på gamle hager. Statensfagtjenste for landbruk/hageselskapet. Johansen, K.E. (1993) Fana Bygdebok 3. ISBN 82-991226-2-7 Bergen 1993. Larsen, J.T. (1980) Larsen, J.T. (1984) Løvset, O. og Szilvay Myking, J. R. (1990) Fana Bygdebok 1. Fana Bygdeboknemd ISBN 82-7129-025-8 Bergen 1980. Fana Bygdebok 4. Fana Bygdeboknemd ISBN 82-991226-0-0 Bergen 1984. Fyllingsdalens historie. Bygingsdelen. Foreløpig upubl. Fana Bygdebok 2. Fana Bygdeboknemd. ISBN 82-991226-1-9 Bergen, 1990. Byarkivet Kulturkontoret i Fana Hordaland Fylkeskommune, Kulturseksjonen