Kvinesdal kommune Konsesjonssøknad overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: S11 2012/1406 20201/2015 Tor Arne Eiken Saksnr: Utvalg: Dato: 22/16 Forvaltningsutvalget 03.03.2016 24/16 Forvaltningsutvalget 16.03.2016 20/16 Kommunestyret 16.03.2016 Rådmannens forslag til vedtak: Etter en samlet vurdering mener Kvinesdal kommune at fordelene ved omsøkte utbygging er større enn ulempene og kan derfor tilrå at det gis konsesjon med en minstevannføring på minst 5 m 3 /s. Dette forutsetter at følgende sentrale tema blir ivaretatt: Årlig vannmengde avsatt til vannbanken må økes til 4 mill m 3. Vannet i vannbanken må kunne spares opp og brukes over flere år. Vannføringsregimet som er foreslått må utformes som et prøvereglement med opplegg for overvåking av smoltutvandring og oppgang av gytefisk. Det må settes vilkår om at regulant skal gjøre tiltak dersom målsettinger for smoltproduksjon ikke oppnås. Dette kan innebære økt minstevannføring utover det som er omsøkt. Det må settes krav om minstevannføring på strekningen Homstøl Knabehylen og etableres et vannmål i nedre del av dette strekket. Hensikten er å oppfylle miljømålet i regional plan for vannforvaltning om tilstrekkelige vandrings- og produksjonsforhold for fisk. Det må utredes om pumping av vann fra Langevatn til Heievatn kan erstatte oppdemming av Langevatn. Det må utarbeides en plan for opprydding og vedlikehold av terskelbasseng og elvestrekker. Planen må bl.a. ta for seg kotehøyder og behovet for luker. Planen skal inneholde vilkår for regulering av vannstand for å hindre utlekking av sedimenter, samt vurdering av konsekvenser dette har for biologi. Det må også vurderes effekter av å bruke terskelbassengene til manøvrering for minstevannføring. Det må settes av midler til opprenskingstiltak av sedimenter og krypsiv. Massedeponier som ikke kan benyttes til samfunnsmessig nyttige formål tildekkes med jord og revegeteres. Det må vurderes plassering av vestre deponi mot Knabeåna, og en evt. plassering her må samkjøres med planlagte hyttefelt F02 i kommunedelplan for Knaben. Eksisterende badeplasser må opprettholdes og en utbygging må ta hensyn til planlagte turløyper i Knabenområdet Tiltaket må ikke medføre vesentlige ulemper med støy og støv for nærliggende hytteområder. Det må tas særlige hensyn i ferieperioder da hyttene er i stor bruk.
Det må settes krav om bidrag til finansiering av optimaliseringstiltak for kalking i Kvina. Det må settes krav om at regulanten skal bidra til å holde båtleia nederst i elva åpen for trafikk med småbåter. Dersom ikke disse krav innfris på en tilfredsstillende måte for kommunen varsles det innsigelse med hjemmel i energilovens 2-1 syvende ledd. Behandling i Forvaltningsutvalget - 03.03.2016 Saken utsettes i påvente av Formannskapets behandling av Utbyggingsavtale Knaben - Solliåna i møte 08.03.16. Forvaltningsutvalgets innstilling Saken utsettes i påvente av Formannskapets behandling av Utbyggingsavtale Knaben - Solliåna i møte 08.03.16. Behandling i Forvaltningsutvalget - 16.03.2016 Kvinesdal FrP og Miljøpartiet de grønne fremmet følgende fellesforslag: Etter en samlet vurdering mener Kvinesdal kommune at ulempene ved omsøkte utbygging er større enn fordelene og kan derfor ikke tilrå at det gis konsesjon. Kommunen varsler innsigelse med hjemmel i energilovens 2-1 syvende ledd. Fellesforslag fra Kvinesdal Frp og Miljøpartiet de grønne ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer (2 Høyre, 1 Ap (Elisabeth Moi Næset)) Forvaltningsutvalgets innstilling Etter en samlet vurdering mener Kvinesdal kommune at ulempene ved omsøkte utbygging er større enn fordelene og kan derfor ikke tilrå at det gis konsesjon. Kommunen varsler innsigelse med hjemmel i energilovens 2-1 syvende ledd. Behandling i Kommunestyret - 16.03.2016 Ordfører Per Sverre Kvinlaug (Krf), Trine Nilsen Klungland (Ap) og Lena Rannestad Kloster (H) fremmet rådmannens forslag med følgende endring: Kulepunkt 5: Setningen «Det må også vurderes effekter av å bruke terskelbassengene til manøvrering for minstevannføring» tas ut og endres til: «Kommunen krever at
terskelbassengene, Narvestad og Helle, ikke benyttes til regulering av minstevannføring som omsøkt». Sigmund Oksefjell (Sp) fremmet følgende endringsforslag til forvaltningsutvalgets innstilling: Dersom konsesjon likevel blir gitt og utbygging gjennomført, må rådmannens forslag med følgende punkter inntas: Kulepunkt 4 byttes ut med: Ved en overføring av Knabeåna og Solliåna, stenges Solliåna ved utløpet av Heievatnet slik at den sydligste delen med Langevatn ikke blir med i tiltaket. Kulepunkt 5, nest siste setning strykes. (Det må også vurderes effekter av å bruke terskelbassengene til manøvrering for minstevannføring) Forslaget fikk 3 stemmer (Sp 2, Mdg 1) og falt. Fellesforslaget fra ordfører Per Sverre Kvinlaug (Krf), Trine Nilsen Klungland (Ap) og Lena Rannestad Kloster (H), ble vedtatt med 17 mot 10 stemmer, (Frp 5, Sp, 2, Mdg 1, Ap 1, H1) Kommunestyrets vedtak Etter en samlet vurdering mener Kvinesdal kommune at fordelene ved omsøkte utbygging er større enn ulempene og kan derfor tilrå at det gis konsesjon med en minstevannføring på minst 5 m 3 /s. Dette forutsetter at følgende sentrale tema blir ivaretatt: Årlig vannmengde avsatt til vannbanken må økes til 4 mill m 3. Vannet i vannbanken må kunne spares opp og brukes over flere år. Vannføringsregimet som er foreslått må utformes som et prøvereglement med opplegg for overvåking av smoltutvandring og oppgang av gytefisk. Det må settes vilkår om at regulant skal gjøre tiltak dersom målsettinger for smoltproduksjon ikke oppnås. Dette kan innebære økt minstevannføring utover det som er omsøkt. Det må settes krav om minstevannføring på strekningen Homstøl Knabehylen og etableres et vannmål i nedre del av dette strekket. Hensikten er å oppfylle miljømålet i regional plan for vannforvaltning om tilstrekkelige vandrings- og produksjonsforhold for fisk. Det må utredes om pumping av vann fra Langevatn til Heievatn kan erstatte oppdemming av Langevatn. Det må utarbeides en plan for opprydding og vedlikehold av terskelbasseng og elvestrekker. Planen må bl.a. ta for seg kotehøyder og behovet for luker. Planen skal inneholde vilkår for regulering av vannstand for å hindre utlekking av sedimenter, samt vurdering av konsekvenser dette har for biologi. Kommunen krever at terskelbassengene, Narvestad og Helle, ikke benyttes til regulering av minstevannføring som omsøkt. Det må settes av midler til opprenskingstiltak av sedimenter og krypsiv. Massedeponier som ikke kan benyttes til samfunnsmessig nyttige formål tildekkes med jord og revegeteres. Det må vurderes plassering av vestre
deponi mot Knabeåna, og en evt. plassering her må samkjøres med planlagte hyttefelt F02 i kommunedelplan for Knaben. Eksisterende badeplasser må opprettholdes og en utbygging må ta hensyn til planlagte turløyper i Knabenområdet Tiltaket må ikke medføre vesentlige ulemper med støy og støv for nærliggende hytteområder. Det må tas særlige hensyn i ferieperioder da hyttene er i stor bruk. Det må settes krav om bidrag til finansiering av optimaliseringstiltak for kalking i Kvina. Det må settes krav om at regulanten skal bidra til å holde båtleia nederst i elva åpen for trafikk med småbåter. Dersom ikke disse krav innfris på en tilfredsstillende måte for kommunen varsles det innsigelse med hjemmel i energilovens 2-1 syvende ledd. Problemstillinga i få ord: Sira Kvina kraftselskap (SKK) har søkt konsesjon for overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn. Prosjektet er et opprustings-/utvidelsesprosjekt (O/U - prosjekt) i Kvina, og det vil gi ca. 87 GWh med ny fornybar energi. Konsesjonssøknaden med vedlegg er tilgjengelig på www.nve.no/konsesjonssaker Saksopplysninger: Beskrivelse av prosjekt: Søknaden tar for seg overføring av to sidevassdrag i Kvina, Knabeåna og Solliåna som skal munne ut i Homstølmagasinet før det føres videre til eksiterende kraftverk i Tonstad og Åna-Sira. Tiltaket vil gi en midlere produksjonsøkning på ca. 87 GWH, og vil koste ca 278 mill kr. Dette gir en utbyggingspris på 3,20 kr/kwh. Overføring av Knaben Solliåna innebærer at vannet føres fra Langevatn videre til Heievatn. Her skal det bygges en tunell som leder vannet via Knabeåna til eksisterende tunnel mellom Austdøla og Homstølvatn. Det blir derfor to inntak, et i nordenden av Heievann og et i Knabeåni. For at vannet skal kunne føres denne veien må det også bygges en ca. 60 meter lang terskel ved utløpet av Langevatnet. Dette vil heve vannstanden i Langevatnet med ca. 1,4 meter og lede vannet mot Heievatn. Terskelen vil ha en lukepassasje eller rør med ventil innebygd for å kunne senke vannstanden i tilfelle det oppstår behov for vedlikehold på oppstrøms plastring og for å foreta en kontrollert tapping av minstevann til Solliåna. Fremtidig vannstand i Heievatn vil store deler av året ligge på nivå 499,70, og nivået vil kunne variere ca. 75 cm i løpet av året. Da Langevatn blir hevet med 1,4 m vil det stige/ synke som et vannspeil sammen med Heievatn. Ettersom vannstanden i Langevatn blir permanent hevet vil det medføre at ca. 200 dekar landområde settes under vann. Vannveien og inntakene er vist i figur 1. Inntaket er markert med blå prikk og ved nordenden av Heievatn vil inntaket bli lite synlig da det vil ligge under vann. I Knabeåna skal inntaket ligge på nordsida av elveløpet like ved det nyetablerte renseanlegget, og det skal utformes slik at det tar hensyn til slamproblematikken i Knabeåna med spyleluker og mulighet til å komme til med gravemaskin dersom det
blir behov for å fjerne masser. Det skal også etableres en terskel og et lite inntaksmagasin i forbindelse med inntaket i Knabeåna. Fig. 1 Kart over vannvei, inntak, dammer og deponi Selve tunellene skal drives med ordinær sprenging fra et tverrslag i Knabedalen. Den skal drives både mot Austdøla og i retning Heievatn fra dette tverrslaget. Dette medfører at storparten av arbeidet vil foregå i Knabedalen. Tunnelen fra Heievatn til Knabeåna er 4,6 km lang og fra Knabeåna til Austdøla 5,3 km. Tunnelen fra Heievatn vil gå via et lavbrekk under Knabeåna før den kobles sammen med eksisterende tunnel ved Austdøla. Tverrsnittet i tunnelen er ca. 20m 2, så dette gir betydelig mengde masser, anslått til ca. 300 000 m 3 (komprimerte masser). Mye av dette er tenkt plassert i et deponi som vist på fig. 1. samt andre samfunnsnyttige formål. Det skal bygges en 150 meter lang anleggsvei fra eksisterende privatvei på nordsida Knabeåna og frem til starten på tunnelen. Samlet lengde på nye veier i Knabedalen vil bli ca. 300 600 m. Vannføring: Det er satt mål for minstevannføring i både Knabeåna og Solliåna. For Knabeåna er dette 170l/s på vinteren og 1 m 3 på sommeren. Dette er primært av hensyn til landskaps- og friluftshensyn. I perioder hvor tilsiget til Knabeåna er mindre enn 1,0 m 3 /s vil det bli overført vann fra Austdøla og Homstølvatn for å kunne opprettholde vannføringen i Knabeåna. For Solliåna er tilsvarende tall 100 l/s i vinterhalvåret og 200 l/s i sommerhalvåret. Det er også sagt at i perioder der det naturlige tilsiget er lavere enn 200 l/s stenges overføringen mellom Heievatn og Homstølvatnet og alt vannet vil da slippes forbi terskelen ved Langevatnet. Fra Homstølvann skal det slippes tilstrekkelig til at det oppnås 5,0 m 3 /s ved Stegemoen. I dag er kravet til minstevannføringen i Kvina 3,7 m 3 /s om sommeren og 1,3 m 3 /s om vinteren målt på Stegemoen. Det er foreslått å øke dette til 5,0 m 3 /s både sommer og vinter, og i tillegg etablere en vannbank på 2,6 mill m 3 /år til bruk for lokkeflommer ved oppvandring av gytefisk og nedvandring av smolt. I «frivillig revisjonsavtale» er
vannbanken økt til 4,0 mill. m 3. I dag slippes nødvendig vann til minstevannføring fra Homstølmagasinet, i denne søknaden skal det slippes vann fra Knabeåna som del av minstevannføring. Det søkes også om å benytte terskelbassengene på Narvestad og Helle for å kunne finjustere og utnytte vannslippet bedre. Dette henger sammen med at det tar 2 døgn fra vann slippes fra Homstølmagasinet til det når Stegemoen, det er derfor vanskelig å justere tapping fra Homstøl for å oppnå rett minstevannføring på Stegemoen. Det er etablert en tappeluke i bassenget på Narvestad, og det ønskes også etablert en luke i terkelbassenget på Helle. SKK sier at tapping av vann fra bassengene har en økonomisk og miljømessig effekt da de vil ha mulighet til å optimalisere lokkeflommene Det kan være utfordrende å se for seg hva oppgitte vannføringer betyr i praktisk vannføring. Det er derfor lagt ved bilder av vannføring i Knabeåna og Solliåna i vedlegg 2. Som bildene viser fremstår Knabeåna tilnærmet normal med en sommervannføring på 1000 l/s ved inntak, men det vil ikke være flomtopper som i dag. For Solliåna vil den reduserte vannføringen imidlertid medføre endringer i landskapsbildet og ha påvirkning på opplevelsen av elva som landskapselement. Flomforhold Utbyggingen vil ha påvirkning på flomforhold i de ulike delfeltene. Når vannstanden er stor i Knabeåna, skal en inntaksluke i Solliåna lukkes for å hindre at flomvann fra de andre inntakene overføres til Solliåna. Dette skal medføre at det ikke er overføring til eller fra Solliåna ved stor vannføring, slik at elva blir den samme som før utbygging. I Knabeåna er det utfordringer med Knabensand, og søker ønsker å dempe flommene i dette vassdraget. Det er derfor utformet inntak som vil kunne overføre mye av vannet til Austdøla. Kapasiteten på overføringen mellom Knabeåna og Austdøla er beregnet til ca. 30 m 3 /s. Har vi for eksempel en 10 års flom, vil da i praksis 2/3 av flomvannet overføres, mens 1/3 av flommen vil fortsette nedover Knabeåna. Det vil imidlertid bli overløp ved Austdøla når tilsig samt overføring fra Knabeåna er mer enn det tunnelen til Homstølvatn klarer å sluke unna. Dette vil variere med vannstanden i Homstølmagasinet. Utbyggingen vil derfor redusere flommene i hovedvassdraget. Flom ved Austdøla kan øke med ca. 30 m 3 /s (overført fra Knabeåna). Det er ikke forventet at flomverdien ved Homstølvatn endrer seg etter utbygging. Virkninger for samfunn og miljø - konsekvensutredninger Multiconsult har utført konsekvensutredning i tråd med program fastsatt av NVE. De konsekvenser som anses som viktigst kommenteres direkte av rådmannen for hvert punkt. Erosjon og sedimenttransport: Det ligger som kjent store mengder «Knabensand» i vassdraget. Spesielt gjelder dette ved Knabehylen og ved Nordbøbassenget. Dette er godt dokumentert i rapport fra Terrateknikk. Sedimentene endrer bunnforholdene, og fisk og naturlige bunndyr har fått dårligere forhold, noe som bidrar til økte begroingsproblemer med blant annet krypsiv. I tillegg er det også sedimenter som naturlig samler seg opp i årenes løp i elva.
Transport av sedimenter fra Knaben er stanset som følge av oppryddingsprosjektet som ble sluttført i 2012. Likevel vil det bli en forflytning av masser som ligger i elveløpet i dag, spesielt ved flomsituasjoner. En utbygging av tiltaket vil medføre at hyppigheten og størrelsen på flommer langs Knabeåna og ned Kvinas hovedløp reduseres og at det således blir mindre flytting av sand og sedimenter. Dette vil kunne bidra til at et mer naturlig og varierende substrat langs Kvina opprettholdes. Rådmannens vurdering: Opprydding av sediment er en stor sak i Knabeåna og ellers spesielt i øvre del av Kvina. Mye av sediementene er Knabensand som blander seg med «vanlig» slam. Selv om tilførsel av Knabensand nedover elva i praksis er stoppet etter «Knabenprosjektet», er det store mengder sand og slam som ligger i elveløpet. En rekke grunneiere og andre interessegrupper har påpekt dette som en av de store miljøutfordringene i Kvina i en årrekke, rådmannen deler denne oppfatningen. Det er viktig at det blir utført oppryddingstiltak. Dette omtales i sak om revisjon av konsesjonsvilkår, men det er viktig at det tas inn i konsesjonsvilkårene i denne saken. En utbygging vil medføre at det blir færre flomtopper i elva, noe som kan gi mer sedimentering av finstoff. En høyere vintervannføring vil også gi mindre is, noe som kan resultere i bedre forhold for krypsiv. Rådmannen mener derfor det er viktig at opprydding og vedlikehold av terskelbasseng blir satt i konsesjonsvilkårene. Kvina elveeigarlag og andre høringsparter har også påpekt at det kan være utfordrende å benytte terskelbassengene på Narvestad og Helle for å justere vannføring. Luker i tersklene er positivt med tanke på å kunne senke vannstanden ved gitte anledninger, eks for å fjerne krypsiv og slam, men dette forutsetter at det utføres for dette formål. Bassengene inneholder store mengder sedimenter som kan flytte seg lenger nedover vassdraget. Dette vil i så fall kunne ødelegge gytegroper og andre biotopforbedrende tiltak som er utført. Bruk av magasinene til manøvrering er etter vår vurdering ikke tilfredsstillende undersøkt for flere forhold; vil dette medføre utlekking av sedimenter til vassdraget nedstrøms bassengene, hvilke effekter har det på biologien i området, og ikke minst om kotehøydene på bassenget er satt riktig sett i forhold til dyrka mark som ligger inntil vassdraget? Ut fra at det er så mange usikre momenter knyttet til dette forhold, er det viktig at det utarbeides en plan for de ulike bassengene/ tersklene som beskriver disse forhold. Det er utført opprensking av krypsiv i Kvinavassdraget over flere år. Årsaken til utbredelse av krypsiv er stadig under utredning, men det bør settes krav til at regulant bidrar til å utføre fjerning av denne problemveksten som legger hindringer for friluftsliv. Landskap, friluftsliv Utbyggingen medfører relativt små arealbeslag. Det vil bli en endring ved etablering av to massedeponier i nærheten av inntaket, som legger beslag på ca. 70 dekar (se fig 1). Oppdemming av Langevatn er det største arealbeslaget, ca. 200 dekar av utmarksområde vil settes under vann. Selve inntaket og inntaksdammen i Knabeåna vil være lite synlig pga topografi og vegetasjon i området. Utbyggingen vil medføre redusert vannføring i Knabeåna i perioder med middels til høy vannføring, men samtidig økt vannføring i perioder med naturlig lav vannføring. Adkomstveier til inntak, tverrslag og massedeponi vil også bli lite synlige. Deponiene vil imidlertid være godt synlig, men skal revegeteres samt at det spares skjermende skogvegetasjon slik at inntrykket dempes. Langevatn blir hevet fra dagens nivå og være på nivå med Heievatn. Dette vil endre landskapsbildet i området i forhold til dagens situasjon, i tillegg til etablering av
terskel i ytre ende av Langevatn. Vegetasjon samt topografiske forhold skal imidlertid dempe inntrykket av terskelen. I Kvina vil middels til høye vannføringer bli redusert som følge av overføringen, men en vil få vesentlig økning i lavvannføring i tørre perioder. Konsekvensutredningen påpeker også at selv om utbyggingen vil kunne påvirke landskapsopplevelsen for enkelte (spesielt i anleggsfasen) er det ikke noe som tilsier at det er grunn til å forvente endret interesse for hyttetomter, endret tilstrømning av turister eller reduserte inntekter til eksisterende reiselivsbedrifter på Knaben som følge av prosjektet. Til det vurderes tiltakets påvirkning på friluftsliv og landskap som for liten. Planlagte massedeponi ligger i område som er avsatt til fremtidig hytteområde i kommunedelplan for Knaben. Rådmannens vurdering Vi har lagt inn deponiene i kartet for kommunedelplanen og ser at det vestre deponiet stort sett blitt liggende i planlagte hyttefelt F02. Dette behøver ikke være negativt forutsatt at SKK tar hensyn til dette ved utforming. En ser imidlertid at deler av deponiet blir liggende nær elva, og terrenget består i stor grad av glissen furuskog og myr. Det er derfor svært viktig med dialog med kommunen om utforming av dette. Det er også svært viktig at anlegging av deponi ikke medfører restriksjoner fra NVE på grunneieres mulighet til å legge hyttefelt her. Vi er kjent med at det kan være utfordrende å gjøre inngrep i lukkede deponier. For deponiene for øvrig er det viktig at massedeponering som ikke benyttes til samfunnsmessig nyttige formål tildekkes med jord og revegeteres, slik at påvirkningen på områdets visuelle kvaliteter på sikt blir minst mulig. Planlagte skiløype nedenfor inntaket til Knabeåna er oppgitt å ikke komme i konflikt med utbyggingen, men kommunen ser det som svært viktig at utbygger har nær dialog med kommunen for å avklare tilpasninger. Det er ellers oppgitt at det med foreslåtte minstevannføring fortsatt vil være gode muligheter for bading i Knabeåna og Solliåna, og at terskelen ved Pelledammen vil opprettholde vannspeilet selv ved lave vannføringer. Eiere av Solli Jaktgård mener at søknaden ikke er godt nok kvalitetsikret og er undrende til manglende kartlegging av minstevannføring i Solliåna. De hadde ønsket en kartlegging av virkning for næringsliv. Konsekvensutredningen har påpekt at utbyggingen ikke vil endre forholdene for reiseliv i særlig grad, men vi ser det som veldig uheldig dersom det ikke har vært tilstrekkelig dialog med denne høringsparten. En ser også at økt minstevannføring og bruk av vannbank vil bidra til forbedring av laksefiske sett opp mot dagens fiske. Det vil trekke til seg flere fiskere, og gi mulighet for en positiv gevinst for næringsliv og kommune. INON: I følge utredningen vil utbyggingen medføre at 16.7 km 2 med store sammenhengende naturområder med urørt preg gå tapt. Dette vurderes som et relativt høyt tall for et prosjekt av denne størrelsen. Konsekvensutredningen presiserer imidlertid at det tallmessige tapet av urørt natur ikke alltid gir et representativt inntrykk for hvordan landskapet oppfattes av de som ferdes i området etter utbygging. I denne søknaden slår dette ut ved at en vannstandsheving i Langevatn vil være stabil, og at vannene derfor vil fremstå med ny vannstand som naturlig.
Rådmannens vurdering: Rådmannen ser det som uheldig at utbyggingen medfører tap av inngrepsfrie områder. Det er gitt tillatelse til svært mange kraftutbyggingssaker i kommunen, og utbygging av flere av disse medfører tap av INON områder. Dette er imidlertid en konsekvens av utbygginger som samfunnet aksepterer for å kunne legge til rette for mer fornybar energi. Økonomi: Kvinesdal kommune vil få inntekter av kraftutbyggingen. I anleggesfasen er dette beregnet til 0,7 mill kr. i form av eiendomsskatt. Under driftsperioden er eiendomsskatt beregnet til 1,6 mill kr. I tillegg kommer naturressursskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgift, slik at netto inntekter er estimert til mellom 2,6 og 3 mill kr i første driftsår. Etter 7. driftsår er dette beregnet å stige til 3,4 3,8 mill kr. Det er inngått utbyggingsavtale i forbindelse med tiltaket. I korte trekk vil avtalen være svært positiv for utvikling av området på Knaben. I dette ligger utbygging av turløyper, tiltak for friluftsliv, idrett og kultur, næringsutvikling m.m for å nevne noe. Dette er positive effekter av en utbygging og en del av vurderingsgrunnlaget sett opp mot de negative effektene. Rådmannens vurdering: Ser en denne inntekten opp mot kommunens driftsbudsjett utgjør inntekten etter 7. driftsår ca. 0,7 % (målt i 2013 kr). Det er således en positiv konsekvens, men har på ingen måte noen avgjørende effekt. En må også vurdere de økonomiske tiltakene i form av forslag til utbyggingsavtale, som klart er økonomisk gunstig for kommunen, og da først og fremst for øvre del av Kvinesdal. Rådmannen har også ønsket en økonomisk vurdering av hva det vil bety for kommunen å øke en minstevannføring fra 5 til 6 m 3 /s, men det har ikke lykkes å få tallfestet dette fra forespurte konsulenter. Kulturminner: Det er registrert noen kulturminner i berørt område. I nordøstenden av Heievatn er det registrert et automatisk freda kulturminne, et jernvinneanlegg fra jernalderen. Det er ellers registrert nyere kulturminner i form av ei tuft eller løe og slåttemark ved Leitet, sørøst for Heievatn. Det skal imidlertid ikke være nødvendig for søker å endre omsøkte planer med bakgrunn i kulturminner en har kjennskap til. Rådmannens vurdering: Kulturminner er et viktig tema som gir oss verdifull informasjon om vår historie. Dersom det skulle oppdages automatisk freda kulturminner under arbeidet, er søker pliktig til å vurdere planene sammen med fylkeskonservator. Det er også Vest Agder fylkeskommune som har ansvaret for denne type kulturminner, og det er de som avgjør om det er behov for ytterligere undersøkelser i området. Vannkvalitet: Redusert vannføring nedstrøms inntaket i Knabeåna kan medføre redusert resipientkapasitet og potensielt forverring av vannkvalitet fra utslippspunkt som renseanlegg og avrenning fra avsatte «Knabenmasser». Middelvannføringa i Knabeåna vil bli redusert, men i perioder med lav vannføring i Knabeåna, vil det tilføres vann fra Homstølmagasinet, slik at en oppnår økt vannføring og reduserer risikoen for eutrofiering etter utslipp fra eksempelvis renseanlegget. Det vil ellers bli lite flomløp pga bortfall av vann, slik at det blir mindre transport av sedimenter nedover elva.
Tiltaket vil medføre endring i vannføringsregimet i Kvina, totalt sett vil det bli mindre vannføring i elva. Dette vil kunne påvirke ferskvannsinnblandingen i Fedafjorden. En vet at aluminium fra elva kan bli giftig for fisk i blandingssonen mellom ferskvann og brakkvann. NIVA har utarbeidet en rapport for SKK, for å vurdere konsekvenser av endret vannføring. Konklusjonen er at gitt samme aluminiumsinnhold som i dag vil en redusert vannføring i Kvina gi en redusert utbredelse av potensielt giftig brakkvannslag i Fedafjorden. Når det gjelder isforhold vil det være noe mer usikker is i Homstølmagasinet enn i dag, men magasinet har i dag usikker is grunnet eksisterende regulering. Ved Heievatn kan litt usikker is forekomme lokalt foran det nye inntaket på grunn av liten dykking og virveleffekten som oppstår. Rådmannens vurdering: Mange av høringspartene har påpekt utfordringen med blandsoneproblematikken, og dette er en utfordring også i dag. Her kan det utføres avbøtende tiltak med kalking, og med bakgrunn i at SKK endrer vannføringsmønsteret, bør regulant bidra med midler for å optimalisere kalkingen i Kvina sammen med kommune og fylkesmann. Slipp av lokkeflom vil også påvirke vannkjemien, og det er derfor svært viktig at det tas hensyn til dette ved vannslipp. Støy, støv: Det skal ikke være endringer i støybildet fra eksisterende kraftstasjoner og trafoanlegg i driftsfasen. I anleggsfasen vil det imidlertid være et annet bilde i forbindelse med boring, sprenging, anleggstrafikk m.m. Spesielt ved arbeid på inntak i Austdøla og Knabeåna vil støy og støv berøre nærliggende hytteområder, men dette skal hensyntas under arbeidet slik at anbefalte grenser ikke overskrides. Også arbeid med kjøring til tipp, samt støy fra tunnelvifte vil generere støy, men i følge søknaden er det lite trolig at anbefalte grenseverdier for bygge- og anleggsstøy overskrides. Det er beskrevet i saken at utfordringer med støy og støv skal håndteres slik at det ikke overskrider grenseverdier for denne type virksomhet. Kommunen har erfaringsmessig hatt store utfordringer med støy ved bygging av ulike kraftanlegg, og ser derfor behov for å kommentere dette punktet ekstra nøye. Støy oppleves ulikt av folk, og kan være spesielt plagsomt i områder som dette da det er lite støy fra andre virksomheter her. Støy fra anleggsarbeid blir derfor ekstra merkbart. Dette temaet blir behandlet i miljø, transport og anleggsplan av NVE, men rådmannen mener at det er viktig å påpeke allerede nå at det må tas spesielt hensyn til støyutfordringer i vurdering av konsesjon. Spesielt vil dette være utfordrende i ferier og helger da det er ekstra mye folk i området. Fisk og vilt: Oppstrøms anadrom strekke kan fiskebestanden bli noe negativt berørt, men utbygger mener dette vil oppveies av den positive virkningen økt vannføring i Kvina får. For anadrom del foreligger det et stort dokumentasjonsmateriale. Det er utarbeidet en rapport fra Bremseth (2008) som konkluderer med at det årlige tapet i smoltproduksjon er 20 000 smolt pga gjeldende regulering; den historiske smoltproduksjon var på nærmere 40 000 før Kvina ble regulert. Senere laget NINA rapporten «Tilbake til historisk smoltproduksjon i Kvina» (2012). Rapporten viser at Kvina kan få tilbake den historiske smoltproduksjonen med et vannslipp på 5-6 m 3 /s forutsatt at laksen får anledning til å ta i bruk områdene ovenfor Rafossen opp til
terskelen ved Sagja (fisketrapp), at det slippes lokkeflommer til smolt og gytefisk, at fisken kommer seg uhindret forbi Trælandsfos kraftstasjon, og at det gjøres habitattiltak ved stadion og i området Svindland-Åmot. Lokkeflommene er tenkt løst ved bruk av vannbanken på 2,6 mill m 3 (i revisjonsavtale 4,0 mill m 3 ). NINArapporten sier også noe om hvordan alternative minstevannføringer vil slå ut for smoltproduksjon, og i prinsippet vil mer vannføring naturlig nok medføre økt smoltproduksjon. Dette vil også medføre økonomiske tap i forhold til kraftproduksjon, noe som også vil ha betydning for kommunen. Det har imidlertid ikke lykkes å få tallfestet hva en økning i minstevannføring vil bety for kommunens inntekter. Rådmannens vurdering: Økt minstevannføring har vært et stort diskusjonstema både i revisjonssak og i høringssvar fra berørte interesser. SKK har sagt at et vilkår for å slippe en minstevannføring på 5 m 3 /s i Kvina er at det gis konsesjon og fattes utbyggingsvedtak. Rådmannen ser argumentasjonen for dette, men mener likevel at det er uheldig at disse sakene kobles til hverandre og hadde foretrukket at minstevannføring ble behandlet som eget uavhengig punkt i revisjonssaken. Det er spesielt to alternative forslag til slipp av minstevannføringer som er diskutert i rapport fra NINA, alt. 2 og 3. Alternativ 2 er slipp av minstevannføring på 5,0 m 3 hele året, alternativ 3 er slipp av 5 m 3 sommerstid og 6 m 3 vinterstid. Samlet smoltgevinst ved alternativ 2 er estimert til mellom 19 000 og 27 000 smolt, og alternativ 3 er mellom 22 000 og 31 000 smolt. Rapporten konkluderer således med at vannføringsregime i henhold til begge alternativene vil kompensere for tapet som følge av reguleringen i dagens situasjon, forutsatt at de andre tiltakene med fisketrapp, lokkeflommer osv. blir gjennomført. SKK har søkt om alternativ 2, da dette alternativet ikke vil redusere lønnsomheten vesentlig i det aktuelle overføringsprosjektet. Alternativ 3 anses å medføre en betydelig redusert lønnsomhet i forhold til de miljømessige konsekvensene. Dette er et svært vanskelig punkt å vurdere. Som mange av høringsuttalelsene riktig påpeker ble det gjort en beregning av NVE som viser at alminnelig lavvannføring er 7,8 8,3 m 3 / s, og at beregningsgrunnlaget for gjeldende minstevannføring er feil. SKK har innvendinger mot NVE sin beregning, men det er uansett forventninger fra en rekke høringsparter at alminnelig lavvannføring skal legges til grunn for minstevannføring, slik praksis ofte er i nye konsesjonssaker. Som nevnt er det flere forhold som peker på at minstevannføringen må økes betraktelig. Da NINA har utført flere vitenskapelige undersøkelser som viser at 5 m 3 /s (gitt visse forutsetninger) er tilstrekkelig for å få doble smoltproduksjon, vil en kunne akseptere en minstevannføring i Kvina som er lavere enn alminnelig lavvannføring. Dette fordrer imidlertid at det er et prøvereglement som skal evalueres med opplegg for overvåking av smoltutvandring og oppgang av gytefisk, og dersom målsettingen om dobling av smolt ikke oppnås må det iverksettes tiltak for å nå målsettingen. Dette bør innebære slipp av mer minstevannføring en foreslått om nødvendig. I tillegg bør vannbanken økes. Denne er særdeles viktig i forbindelse med oppgang av fisk, samt utvandring av smolt. Den foreslåtte mengden på 2,6 mill m 3 skal kunne spares opp over flere år og brukes i de årene det er behov. Men flere av høringsinnspillene sier at vannmengden er for liten. Hvis det brukes like mye vann hvert år så har vi bare 30 m 3 /s i ett døgn til disposisjon hvert år. Dette er ikke mye vann. I revisjonsavtalen er vannbanken økt til 4 mill. m 3 /år samt at vannet kan spares opp og brukes over flere år, men oppspart mengde skal maks være 20 mill. m 3. Denne vannmengden bør tas inn i konsesjonsvilkårene for Knaben-Sollioveføringen.
Mange av høringssvarene er bekymret for hva færre store flommer vil bety for oppvandring av fisk. Storflommer fører elvevann langt ut i havet, og kan ha betydning for å lokke laksen tilbake til Kvinaelva. Dette kan vi ikke se at er vurdert, og det er også usikkert hva forskningen sier om dette. Et annet forhold er hva temperaturen på smeltevannet fra Knaben har å si for utvandring av smolt. Kvina elveeigarlag med flere er bekymret for at en ikke vet konsekvensene av dette. Når vannet overføres til Homstøl vil dette blandes med magasinvannet og temperaturen vil endres i forhold til smeltevann som kommer direkte fra Knaben. Det som er beskrevet i rapportene om temperatur, vurderes i større grad å rette seg mot friluftsliv og bading, og gir ikke svar på høringspartenes bekymring. Rådmannen mener dette er viktige innspill, men er usikker på om det er mulig å få gode svar på dette. NINA har påpekt at den lave minstevannføringen på 1,3 m 3 /s om vinteren er den viktigste flaskehalsen for laks, men det er ingen som har vurdert hvor viktig smeltevannet fra Knaben er for smoltutvandringen. Ut fra et føre var prinsipp er dette moment som taler mot en utbygging. Rådmannens vurdering: Kvina er i dag et sterkt regulert vassdrag, der ca. 55 % av nedbørsfeltet er overført til Sira. Dette utgjør ca. 70 % av vannføringen, så det har en enorm påvirkning på Kvinavassdraget. Mange av forholdene som blir omtalt i denne saken er vurdert og tatt opp i forslaget til frivillig revisjonsavtale mellom regulant og Kvinesdal kommune. Avtalen forutsetter godkjenning av kommunestyret og styret i Sira Kvina kraftselskap. Rådmannen mener det er viktig at det stilles krav om flere av de forhold som er regulert i nevnte avtale også i denne saken, da en ikke vet utfallet av vedtak i kommunestyre og styret til SKK. Det er heller ikke ønskelig å koble sakene mot hverandre, selv om SKK har gjort det for enkelte forhold. Rådmannen har vurdert konsekvenser i kapittelet for konsekvensutredninger, men ser behov for å kommentere en del forhold som ikke er belyst nærmere her: Oppdemming Langevatn: Det er planlagt en oppdemming av Langevatn for at det skal komme på nivå med Heievatn før det føres videre mot Homstøl. Det har kommet innspill på at det bør være mulig å pumpe vannet fra Langevatn til Heievatn. En unngår da heving av Langevatn og at 200 dekar landareal blir satt under vann. Rådmannen kan ikke se at dette er vurdert tilstrekkelig til å kunne gi svar på om det er et godt alternativ. Det legges vekt på at initiativet kommer fra grunneier i området, og det bør utredes nærmere. Tiltak på strekket mellom Homstøl - Risnes Det er oppgitt at slipp fra Homstølmagasinet skal være tilstrekkelig til at det oppnås minst 5,0 m 3 /s minstevannføring på Stegemoen. Ut fra denne beskrivelsen er det ikke klart hvor mye vann som kommer til å renne på denne strekningen, og en står i fare for at strekket i perioder nesten tørrlegges. Etter karakterisering av strekningen i Vann Nett er strekket definert som sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) på grunn av reguleringen. Målsettingen i regional plan for vannforvaltning (vanndirektivet) er å «sikre tilstrekkelige vandrings- og produksjonsforhold for fisk» innen 2021, og rådmannen mener derfor at det er behov for å gjøre tiltak på strekningen for å oppnå målsettingen. En er kjent med at strekket består av store, grove steinmasser. Slipp av minstevann vil derfor ikke gi stor effekt på det visuelle inntrykket. Stabil vannføring er likevel viktig for å bedre levekårene for auren, og en må se dette i lys av at strekket ikke er påvirket av Knabensedimenter. Det må derfor
utredes hvor stor vannføringen må være for å sikre vandrings- og produksjonsforholdene for fisk på strekningen. For å kontrollere vannføringen må det settes opp et vannføringsmål på strekket, fortrinnsvis Knabehylen. Båttrafikk i utløpet av elva Det er kommet innspill om at reguleringen har gjort det mye vanskeligere å bruke båt nederst i elva. Dette er naturlig i og med at såpass mye vann er ført over til Siravassdraget. Å kunne gå med båt fra elva og ut i Fedafjorden er viktig for mange som bor langs elva og SKK bør bidra til å holde båtleia åpen for å sikre at båtlivet kan fortsette. Oppsummering Det er ikke noen garanti for at miljøtiltak som utføres for å bøte på skader fungerer optimalt. Rådmannen har derfor stor forståelse for at mange av høringspartene er skeptiske eller i mot at søker skal få konsesjon til omsøkte tiltak, og deler synet på mange av innvendingene som foreligger. Det ligger et usikkerhetsmoment i at mer vann føres bort fra Kvinavassdraget. Spørsmålet er om en årlig minstevannføring på 5,0 m 3 /s og bruk av vannbank er tilstrekkelig for å kompensere for ulempene. Dette er en svært vanskelig sak å vurdere. Det er naturlig å spørre seg om vassdraget tåler den ekstrabelastningen det er å føre bort mer vann. Vi ser at det blir færre store flommer, totalt sett mindre vann i vassdraget og ellers konsekvenser for landskapet. Hvor stor vekt skal det da legges på føre var prinsippet da det ikke er alt vi kan si med sikkerhet? Rådmannen har vurdert at de faglige rapportene som ligger til grunn for søknaden er grundige og gir de beste svarene vi kan få så langt det er mulig. Rapportene benytter mye lokalkunnskap som bidrar til et godt grunnlag. Rådmannen stiller også krav om at slipp av minstevannføring må utføres som et prøvereglement. Dersom resultater ikke oppnås i tråd med målsettingen for smoltproduksjonen skal det utføres avbøtende tiltak slik at målsettingen nås. Ut fra en samlet vurdering mener rådmannen derfor at de samlede fordeler er større enn ulempene og at tiltaket kan tilrås gitt forutsetninger som beskrevet. 6722: Vurdert i saksframstillingen: Ikke relevant: Økonomi: X Levekår og likestilling X Klima/miljø X Barn og unges oppvekstvilkår Trafikksikkerhet X Vedlegg 1 Notat - sammendrag av høringsuttalelser til NVE som også er sendt til kommunen 2 Bilder Knaben /Solli