INDREFILETEN. 10. årgang/2008 No3/UKE 37 BESØK FELLES MÅL OM FØR VM

Like dokumenter
INDREFILETEN. 10. årgang No2/2008 I DØRA HOS ODD JAN PRIMA STORFE HOS LEIF ERIK OG REIDUN PRIMA KYLLING PRIMA FEVANG

INDREFILETEN. 10. årgang/2008 No4/UKE 48 HELLSTRØM MED PRIMA-AVTALE ERNST A. EIK KLAR PÅ NYÅRET GÅRDSBESØK HOS NILS ARE KUNDEBESØK: TOMA MAT

Slakting i jul og nyttårsukene! Siste slakte dag før jul på gris er 18/12-03 Siste slakte dag før jul på storfe er 24/12-03 Slakting mellom jul og nyt

INDREFILETEN. 11. årgang/2009 No2/UKE 23. GÅRDSBESØK på KUNDEBESØK: STORFE

INDREFILETEN. 10. årgang No1/2008 I DØRA HOS ODD JAN HOS KURT OG BJØRG MARIT NYE PRODUSENTER FUGLESANG OM VÅREN KLASSIFISERING AV SLAKT

Klikk for å redigere tittelstil

12. årgang/2010. på studietur

Klikk for å redigere tittelstil

PRISER PÅ STORFE HØSTEN

Klikk for å redigere tittelstil

AKERSHUS, HEDMARK, OPPLAND

Sør-Jæren sau og geit. Medlemsskriv høsten 2019

Finalister: Årets unge bonde 2014

ONNERVANNSPOSTEN. Hei alle medlemmer av Kristiansand dykkerklubb

INDREFILETEN. 11. årgang/2009 No1/UKE 9 ÅRETS KOKK MED JÆREN SMAK NYSKAPINGS- PRISEN 2008 GÅRDSBESØK HOS EGELAND SAMDRIFT KUNDEBESØK:

Indrefileten. Jæren Smak - fra jord til bord. Styrelederen trakk til Jæren Suksess for Jacobs Utvalgte. Heading SERVERER PRIMA JÆRENS BESTE BIFFER

Hvor kommer maten vår fra?

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Indrefileten13. INFORMASJONSBLAD FRA PRIMA JÆREN

I N D R E F I L E T E N

Ukeplan Navn: Uke: 14

RNP Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud

Ny Giv Tjen penger på sau

12. 3 / 2 9 I N D R E F I L E T E N

Småfesesongen starter

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon nr.

Velkommen til årsmøte i Botne og Hillestad bondelag!

11. årgang/2009 INDREFILETEN. i butikk

Å rsplan Widding ga rd skolea ret 2012/2013

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Månedsbrev for juni-bjørka

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Tur: Tusselussene Tur: Tusselussene. Forming: Lille Petter edderkopp

INDREFILETEN. 11. årgang/2009 No3/UKE 36 OPPSTART I SIREVÅG MED EGET LABORATORIUM TIL ISLAND ETTER LAM PAVILJONGEN

Ordfører Stangeland åpner tirsdag ny Europris i Egersund

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Uke mandag tirsdag onsdag torsdag Fredag

Kjære farende venner!

Du sier pris, jeg sier Eurocash

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen

Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Årsmøteinnkalling BMW CCN Avdeling Trøndelag 2013

SAR-Møtereferat SAR = Samarbeids-rådet for bruker-råd innen bolig, arbeid og fritid

Håndtrykket -April

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

OKTOBER Hva gjorde vi i september?

MEDLEMS INFO. Jobber du med utenlandske turoperatører? Lurer du på hva som kreves?

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Smilehullet Mai og Juni 2017 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for ekornbarna juni 2017

Ukeplan Navn: Uke: 46

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

HÅNDTRYKKET AUGUST 2017

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Klaver og helder. I. Dyrene blir bundet fast inne

Nytt fra Maur, juni, juli og august 2016.

EVALUERING SØLJE SEPTEMBER 2010:

Årsmelding. Nordre Land 2013.

Månedsbrev For Litlaland Desember:

ÅRSMELDING OG REKNESKAP 2012

Referat fra 4. november 2003

Månedsbrev for Grønt team

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Bakgrunn: Meny ønsker å satse på Kje i 2017

Kort tilleggsinformasjon til månedsplanen for desember:

Småfenæringen: Største sektoren i norsk jordbruk

SEPTEMBER Hva skal vi gjøre i september?

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris

Årsmøte i Tyr Vestfold 2019

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Vi håper sommerklubben vil være med på å gi barnas deres en god start på ferien og mange nye opplevelser!

INN PÅ TUNET. Omsorgs og velferdstjenester på gårdsbruk Bodø 13. Februar Ann Merethe Nilsen

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

September 2016 Håndtrykket

Periodeplan for revene juni 2015.

Dyrker fruktbare framtidsnæringer

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen

1 formål. 260 ansatte 80 bønder egg 76 bønder kylling 5 lokasjoner 3 fabrikker

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Tilstede: 13 medlemmer 3-minuttere: Kjell P kom rett fra flyet fra Brasil til møtet. Han formidlet inntrykk fra sin siste tur dit på en levende måte.

Mål: La barna oppleve glede ved å ferdes i naturen, og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen

Månedsbrev fra Ekornstubben Januar 2016

HÅNDTRYKKET AUGUST 2018

Månedsbrev for Askeladden - November

Gullstjerna. Refleksjoner og noen tanker videre. Desember 2015

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene august 2013 Fefor BOERGEIT

Jeg kan spørre mer etter skolen, tenker Line.

HAGLEBUPOST Nr. 245 AFTERSKI --- PARTYYY!!!!!

Transkript:

10. årgang/2008 No3/UKE 37 INDREFILETEN BESØK FRA TEXAS FELLES MÅL OM mattrygghet sauesanking FØR VM åpen gård PÅ LODE Prima kylling STYREKLART

lederen prima storfe «Mattrygghet i sentrum» Så var sommeren definitivt over, og en hektisk høst står foran oss. Det er med glede og stor tilfredshet vi kan konstatere at stadig nye produsenter skriver kontrakt og velger Prima Jæren som ny samarbeidspartner for levering av slakt. Enkelte blir presentert i dette nummeret og vi ønsker alle nye hjertelig velkommen. Vi vil gjøre vårt ytterste for å vise at dere har gjort et riktig og ikke minst lønnsomt valg. Denne uken sprakk nyheten om at konsernledelsen i Prima Jæren blir styrket med Ernst A. Eik som ny administrerende direktør. Dette ser vi fram til og ønsker ham velkommen til Kviamarka. Vi i Prima Jæren er etter hvert blitt en liten, men meget effektiv organisasjon. Kommandolinjene er korte og vi snur oss raskt når avgjørelser skal tas. Når vi nå etter hvert innlemmer kylling som et nytt bein å stå på, er vi enormt fokusert på at dette ikke skal gå på bekostning av dagens produsenter. Dette medfører at vi fremover kommer til å styrke organisasjonen blant annet på tilførselssiden. Det er vårt klare mål å holde et godt og effektivt servicetilbud til alle våre produsenter. Mattrygghet og dyrevelferd er et annet meget viktig tema som er beskrevet i dette nummeret av Indrefileten. Vi har et bra og konstruktivt samarbeid med mattilsynet. Det blir avholdt ukentlige møter mellom tilsynet og Prima Jærens kvalitetsavdeling for å gjennomgå mulige hendelser, og ikke minst ha som rettesnor at det alltid finnes områder vi kan forbedre oss på. Kvalitetssjef Arne Løge har satt seg som mål at Prima Jæren skal bli den ledende i Norge når det gelder dette feltet. I denne sammenheng vil jeg bare minne om at dette arbeidet starter ute hos dere produsenter, og oppfordre dere alle til å levere så rene dyr som mulig for at vi skal nå våre felles mål. Når vi nå har passert to tredjedeler av året, kan vi konstatere at vi kommer til å ha en vekst i år på rundt 20 % i forhold til 2007. Dette er vi godt fornøyd med, og fortsatt vekst og økte mengder vil fremover gjøre oss enda mer effektive og rasjonelle i forhold til god drift. Anlegget i Kviamarka har fortsatt mye å gå på i forhold til mengder. Med andre ord så ønsker vi selvsagt nye produsenter hjertelig velkommen, og ikke nøl med å ta kontakt for en prat! Vi kan igjen ønske velkommen til produsentmøte i Prima Jærens lokaler i Kviamarka, onsdag 15. oktober kl 19.00. Vel møtt! Lederskifte i Prima Jæren Ernst A. Eik (53) er tiltrer som konsernsjef og administrerende direktør for Prima Jæren. Han er på plass tidlig i 2009. Konsernledelsen for øvrig vil bestå av Are Verås og Anbjørn Øglend. Endringen i konsernstrukturen skjer i tett samråd med Are Verås, som er administrerende direktør i Prima Jæren i dag. Are fortsetter altså som medlem av konsernledelsen, og vil arbeide med forretningsutvikling og markedsrelaterte oppgaver. Gjennom sitt eierskap i Prima Jæren AS vil Are Verås utøve et aktivt eierskap som styremedlem i alle datterselskap. Administrerende direktør Are Verås Ernst A. Eik har vært styremedlem i Prima Jæren siden 1999. Han er i dag redaktør og daglig leder i Dalane Tidende, lokalavisen for de fire sørligste kommunene i Rogaland. Han har ledet avisen siden mars 2006. Før det var Eik administrerende direktør i elektronikkbedriften Simrad Egersund AS i 13 år. Eik har også ledererfaring fra kjøttbransjen med seks års virke som disponent i Agro i perioden 1987 til 1993. STORFE: Målet er å få i gang en rendyrket kjøttproduksjon, som i Texas (bildet). Hest vil neppe inngå som et alminnelig arbeidsredskap her i distriktet. PÅ jæren: Dwain Johnson fra University of Florida svinger kniven på Prima Jæren i sommer. A long shot from Texas Å drive innovasjon av storfekjøtt er en krevende prosess, som tar lang tid. Det er rett og slett «a long shot» som de ville ha sagt i Texas, hvor prosjektet startet med studietur i fjor høst. Denne sommeren var det amerikanerne sin tur til å komme over til Jæren for å følge opp biffprosjektet som Prima Jæren har satt i gang. Alle partene som deltar i prosjektet, også den høyeste kjøttkompetansen i USA, var i juli samlet ved Prima Jærens anlegg i Kviamarka. Dette prosjektet handler ikke bare om nye måter å tenke kjøttproduksjon hos produsenten. Det handler ikke minst om en mer raffinert måte å skjære ned dyrene på. Dette kan amerikanerne best i verden. Hvis vi skjærer dyret annerledes enn vi gjør i dag, er det mulig å øke andelen biff av et storfe med mange prosent, smiler Anbjørn Øglend, som styrer prosjektet fra Prima Jærens side. Bærekraftig kjøttproduksjon Målet er å knytte til seg produsenter som brenner for kjøttproduksjon. Selv om Prima Jæren allerede i dag betaler ut de høyeste bonusene, så er ikke dette nok til å nå den veksten selskapet ønsker. Derfor må vi starte prosjekter der vi får med oss bønder som vil satse. Heldigvis er det i dag mange produsenter som er opptatt av spisekvalitet og det å drive forretning. I det lange løp er det den som klarer å få fram varer som forbrukeren er villig til å betale en del ekstra for som vil vokse. Importen av storfekjøtt til Norge er i dag oppi 20 prosent og vil nok bare øke. Hvis vi står i sammen med forbrukeren om å utvikle kjøttkvaliteten er ikke import fra billigland som Polen og Namibia noen trussel, slår Anbjørn Øglend fast. Må være tålmodige Prima-eieren understreker at det er langt fram til at en kan se konkrete resultater av biffprosjektet. De første virkelige forsøksdyrene vil ikke bli slaktet før neste sommer. Det er ikke for ingenting at det knapt har vært innovasjon innenfor norsk storfe på 30 år. Det er en krevende prosess. De storfebøndene som vil være med oss og satse på storfe under Jæren Smak må være tålmodige, kommer det fra Anbjørn Øglend. I midten av oktober vil det komme en forsmak på hva en «edlere biffvariant» kan by på. Da blir nemlig 20 kastrater som er blitt fôret fram hos storfebonden Nils Hatteland slaktet, som et delprosjekt av biffforsøket. Disse dyrene vil bli testet grundig for mørhet, smak, kvalitet og så videre. Matforsk på Ås har et nytt instrument som de skal bruke til å teste mørheten, forteller Øglend. 2 3

MATTILSYNET HAR ORDET KONTROLL PÅ KJØTTET: Mattilsynets folk, her representert ved tekniker Mirjam Dalen, holder nøye tilsyn med slaktet hos Prima Jæren. Det er kvalitetssjef Arne Løge glad for. DYREVELFERD: Leder for Kjøttkontrollen ved Prima Jæren, Guro Myhrene, og de andre veterinærene i Mattilsynet har et spesielt fokus på dyrevelferd. Alle dyr blir kontrollert både før og etter slakt. Felles mål om mattrygghet Alle dyr som blir slaktet i Norge blir kontrollert før, under og etter slakt av Mattilsynet. Kjøttkontrollen og bransjen har samme mål, nemlig mattrygghet. Leder for Mattilsynet ved Prima Jæren, Guro Myhrene og kvalitetssjef ved slakteriet, Arne Løge, er skjønt enige om det. Det er ikke til å unngå at noen føler seg overvåket: Mattilsynet skal være til stede når hvert enkelt dyr blir slaktet i Norge. Derfor har Mattilsynets egne folk kontorplass og er til stede i produksjonen ved Prima Jæren hver dag. Hvor mange veterinærer og teknikere som er på jobb, avhenger av hvor mange dyr som skal slaktes. Hos Prima Jæren er det vanligvis én veterinær som har hovedansvaret, i tillegg til tre teknikere som gjør en del praktiske undersøkelser i produksjonslinjene. Det er det enkelte slakteri som betaler for at Mattilsynet skal drive kontroll ved anlegget. Få land i verden har en så omfattende kontroll av kjøttet som det vi har i Norge. Vi er glade for at Mattilsynet alltid er til stede hos oss. I tillegg til våre egne rutiner er dette med å skape en god mattrygghet. Prima Jæren har sine egne rutiner for å ivareta matsikkerheten i henhold til regelverket, men vi diskuterer hver dag med Mattilsynet hvordan vi kan bli best mulig, understreker kvalitetssjef i Prima Jæren, Arne Løge. Tar stikkprøver av kjøtt Blant de testene som Prima Jæren gjør selv, er bakterieprøver av slaktet. Dette gjør vi for å forsikre oss om at de hygieniske rutinene under prosessen er gode, presiserer Arne Løge. Mattilsynet utfører en rekke stikkprøver av dyrene og kjøttet. Mange av disse testene er nasjonalt bestemt. Om høsten gjennomfører vi for eksempel becquereltester (radioaktivitet). Salmonella, kugalskap, skrapesyke og rester etter fremmedstoffer er vi dessuten alltid på jakt etter. Hvis det er behov for spesielle tester her i distriktet, gjør vi naturligvis det også, understreker Guro Myhrene. Fokus på dyrevelferd De ansatte i Mattilsynet har også en viktig oppgave med å holde tilsyn med dyrevelferden. Dette blir gjort ved at hvert dyr blir kontrollert når de står stallet opp ute i fjøset. Tegn på dårlig dyrevelferd vil ofte komme for dagen under denne kontrollen. Alle dyr som kommer inn blir stallet opp i fjøset ved slakteriet før de blir slaktet. Vi kontrollerer hvert enkelt dyr med tanke på dyrevelferd. Hvis vi lurer på noe, hender det at vi ringer direkte til bonden og spør hva som er bakgrunnen for en skade eller sykdomstegn. I enkelte tilfeller vil feltveterinærer fra Mattilsynet reise ut til den enkelte produsenten for å kontrollere hvordan dyrevelferden blir håndtert. Dette er et veldig viktig felt for oss. Vi slår hardt ned på tilfeller der vi kan påvise at dyrene ikke blir behandlet godt nok. De siste årene har det vært få enkeltsaker. Noen dyr blir gående for lenge hjemme i påvente av at de kanskje blir bedre, trekker Guro Myhrene fram. I ALLE LEDD: Mattrygghet står sentralt i alle ledd i produksjonen. Starter hos produsent Når det gjelder mattrygghet, starter dette allerede hos produsenten. Om huden på dyret er sterkt tilgriset, er det særdeles vanskelig å slakte dyret hygienisk. Her er det forbedringspotensiale! Vi ber derfor våre leverandører om å gjøre sitt beste for å levere rene slaktedyr hele året, påpeker kvalitetssjef Arne Løge. Gode priser på kalv Prima Jæren ønsker mer kalv, fra ukesgamle og eldre. Ta kontakt med Odd Jan for mer informasjon og leveringsavtale. Telefon: 51 79 86 00 Mobil: 93 23 52 22 4 5

GÅRDSBESØK Prima Jæren har rundt 550 aktive produsenter, som vi er stolte over å ha med på laget. I hver t nummer av I ndrefileten vil vi avlegge én utvalgt produsent et besøk. Høg-jæren: Du trenger ikke å reise lenger enn til Moifjellet for å oppleve sauesanking. BYGGER NYTT: Nils Arne og Nina Fosse vil satse på sauedrift og ammekyr og skal bygge nytt fjos på gården på Kartevoll. Sønnene Nils Ole (3) og Nikolai (6) liker seg ute i terrenget. Sauesanking under Bjerkreimsenderen Produsent: Nils Arne og Nina Fosse. Aktuell: Skal bygge nytt saue- og ammekyr fjos på Kartevoll. Nils Arne Fosse og Martin Moi har slått seg i sammen om levering av lam til slakt hos Prima Jæren. Før slaktebilen kan komme, må sauebøndene opp på fjellet og hente ned årets lam. Nils Arne Fosse og Martin Moi bor bare noen få kilometer fra hverandre, langs riksvei 504 mellom Bue og Kartevoll. Den ene holder til i Bjerkreim, mens den andre har bygget hus i Time. Selv om det er en kommunegrense mellom dem, leverer de begge lam til slakt i felles pulje. På den måten får de utbetalt gode puljetillegg tatt i betraktning de forholdsvis små driftene de har. Sauesankingen er som regel gjort med en tur på fjellet i midten av august for å ta inn lammene, og en siste sanking etter de voksne sauene i slutten av oktober. Du trenger ikke å reise lenger enn til Høg-Jæren for å oppleve sauesanking selv om det er mye mindre drifter enn i Sirdal. Det er flott å være på fjellet når det er fint augustvær, smiler Nils Arne Fosse. Denne lørdagen er Nils Arne Fosse med å drive inn sauene til Martin Moi. I løpet av en formiddag har Martin Moi og medhjelperne hans drevet ned 100 voksne sauer med lam. Det er godt å ha Bjerkreimsenderen som utgangspunkt når man skal finne sauene i 4.500 mål med ulendt terreng. Vi begynner alltid på senderen og rekognoserer i terrenget etter sauene. Jeg er glad for at det er snaufjell alt i sammen. Da er det lett å se dem, slår Martin Moi fast. Bygger nytt sauefjos Selv har Nils Arne Fosse sauene lenger nede på Høg-Jæren. Gården som han og kona Nina kjøpte for ti år siden, er på rundt 750 mål og strekker seg fra Kartevoll og sørover mot Synesvarden. Vi bor i Time og kan pisse over til Hå. Vi kan kikke over til Bjerkreim og rope bort til Gjesdal. Stort mer sentralt enn det kan det ikke bli, ler Nils Arne Fosse. Verken Nils Arne eller Nina er fra Høg-Jæren, men fikk overtatt gården etter en slektning av Nils Olav. Nå er de blitt bønder i liten skala med 75 vinterfora sauer og 15 ammekyr. Større gårdsdrift skal det bli når det nye fjoset står ferdig til nyttår. Vi begynte med fire, fem sauer. I det nye fjoset skal vi ha 135 vinterfora sauer og 18 ammekyr. Vi skal dessuten fore fram slaktet av storfe selv i stedet for å selge livdyr. Målet er at én av oss skal være stort sett hjemme på gården, mens den andre er ute i annet arbeid, forteller Nils Olav Fosse. Nina, som ikke har noen bakgrunn fra gårdsdrift, skal være «gårdskone» på Kartevoll. I begynnelsen var jeg nokså redd for kuene, men det har kommet seg. I det nye fjoset blir det mye enklere. Det blir veldig kjekt, smiler Nina Fosse. VM I SAUEKLIPPING: VM i saueklipping blir arrangert i Bjerkreim første helgen i oktober i år. Det har begynt å vise igjen i landskapet. ÅRETS LAM: Det nærmer seg fårikålgryta for dette lammet, som har nytt Herrens glade dager i heia under Bjerkreimsenderen. BJERKREIMSENDEREN: Det er aldri noe problem å orientere seg i terrenget rundt Bjerkreimsenderen. 6 7

ÅPEN GÅRD KLAPPET DYR: Det var populært å klappe dyrene som stod stallet opp ute på tunet. RUNDBALLETREKKING: De to kameratene Ole Håland Mellemstrand (9) og Sigurd Tjåland (9) koste seg på Åpen Gård blant annet med å trekke en rundballe på 500 kilo etter seg. BESØK: Det er ikke hver dag Valbjørg og Kjell Lode har så mye folk på besøk i løpet av en dag. FULLT PÅ TUNET: En rekke næringsmiddelprodusenter fikk profilert seg under Åpen Gård-arrangementet på Nærbø 17. august. Prima med Åpen Gård Ekteparet Valbjørg og Kjell Lode syntes det var prima at Nærbø bondelag ville arrangere Åpen Gård hjemme hos dem. Rundt 2.000 personer var innom på gården i løpet av denne søndagen i midten av august. Allerede før arrangementet begynte klokken 12.00, strømmet folk inn på tunet til samdriften til familien Lode, Kjell Gudmestad og Hilmar Sør-Reime på Nærbø. Det er tre eiere av samdriften, men det er ekteparet Valbjørg og Kjell Lode, sammen med datteren May Britt Lode Birkeland, som står for det aller meste av driften. Søndag 17. august kunne de ha fått hjelp til mye gårdsarbeid av de rundt 2.000 personene som kom på besøk, men folk var for opptatt med å gjøre alt det kjekke som var satt fram for dagen til å ta i et tak. Ole Håland Mellemstrand (9) og Sigurd Tjåland (9), for eksempel, brukte kreftene på å prøve å dra et «traktoregg» etter seg med hvert sitt tau festet til en stang i midten. Det er altfor tungt for oss å dra særlig langt, men vi gjør så godt vi kan. Morsomt er det i alle fall å være på Åpen Gård, kommer det fra de to guttene, mens de hiver etter pusten. Andre var mest interessert i å hoppe i høyballene som var satt fram, kose med kaninene eller forsøke å få et klapp på kua som stod stallet opp ute i tunet. Det var selvfølgelig også mulig å få innsikt i hvordan et moderne melkefjøs er organisert med å ta en tur gjennom den store driftsbygningen. Et familieforetak Det er første gang det har vært Åpen Gårdarrangement hos Valbjørg og Kjell Lode. Driftsbygningen på gården er blitt studert med lykt og lupe under den offisielle åpningen av bygningen i mars i fjor. Den gang var det mest bønder som kom innom for å se. I dag tror jeg det er mange som ikke har tilknytning til landbruket som kommer. Det er nok mange fra «stasjonen» på Nærbø og ellers på Jæren som har tatt turen for å se hvordan en moderne gård blir drevet, mener Kjell Lode. Han synes det er hyggelig at Nærbø bondelag ville ha årets arrangement på samdriften han styrer. Det er ingen liten gård Kjell Lode og kona regjerer over. En melkekvote på 560.000 liter i året, storfe og kalver som blir foret opp til slakt, i tillegg til slaktegris, gjør at det er mye å holde styr på. Det er på mange måter som et familieforetak. I enkelte perioder leier vi inn noen folk i driften. Heldigvis ligger det aller meste av jorda til samdriften samlet rundt oss her, trekker Lode fram. Leder for Nærbø bondelag, Jofrid Torland Mjåtveit, var også godt fornøyd med dagen. Det er viktig at utenforstående får et innblikk i hvordan maten de spiser blir laget, smiler Jofrid Torland Mjåtveit Leverer til Prima Jæren Samdriften er i disse dager på vei til å samle all levering av slakt til Prima Jæren. Det begynte med at familien leverte kalv og storfe til slakt i Kviamarka. Nå står grisene for tur. Det at vi går over til Prima Jæren, henger sammen med mange ting. Jeg synes alternativet er blitt et så stort konsern at det er vanskelig å nå gjennom. Prima Jæren har en liten organisasjon, som sørger for at det blir mest mulig gevinst igjen til bonden. Så langt er vi veldig fornøyd med Prima Jæren, kommenterer Kjell Lode. Det betyr altså en ny stor produsent for tilførselsansvarlig i Prima Jæren, Odd Jan Håland. Han var også representert under Åpen Gård på Nærbø, sammen med kokk Endre Gabrielsen fra Kulinarisk institutt i Stavanger. De to serverte velsmakende retter, naturligvis med Jæren Smak-produkter og pølser fra Albert Idsø som råvarer. Det tok aldri lang tid før bordet med tallerkener stod tomt tilbake, så det er ingen tvil om at det falt i smak. JÆREN SMAK: Tilførselsansvarlig i Prima Jæren, Odd Jan Håland, serverte mørt Jæren Smak-kjøtt til de besøkende på Åpen Gård. KULINARISK: Kokk Endre Gabrielsen fra Kulinarisk institutt (tidligere Gastronomisk institutt) tilberedte maten fra Prima Jæren. 8 9

prima kylling NYE PRODUSENTER I PRIMA JÆREN Innmelding av slakt Innmelding av slakt bør skje to uker i forveien. Telefon: 51 79 86 00 NB! Husk individnummer av storfe. Returordning FABRIKKTEGNING: Tegningene av det nye kyllingslakteriet er klare. Det mangler bare å få klubbet byggingen under styremøtet 9. september.(f.v.) Anbjørn Øglend, arkitekt Willy Helgesen og Harald Reime studerer tegningene. Kyllingslakteri på bordet Gjør avtale med R. Skretting på Varhaug. Telefon: 51 43 02 16 Kontaktpersoner Prosjektgruppen bak planene om kyllingslakteri på nabotomta til dagens Prima Jæren-anlegg har tegningene på nybygget klare. Nå gjenstår det bare at styret viser tommelen opp 9. september. I neste uke skal investeringen i et nytt anlegg for slakting og nedskjæring av kylling opp i styret til Prima Jæren. De fleste brikkene er nå på plass, selv om det altså er opp til styret å gjøre den endelige behandlingen. Vi gikk ut med at vi skulle ha 30 produsenter. På informasjonsmøtet vi inviterte til var det stort Aktiviteter for produsenter oppmøte, både av eksisterende kyllingprodusenter og bønder som ønsker å bygge kyllinghus. Vi har per i dag 23 kontrakter og da er vi så godt som i mål. Dette er et partnerskap som vi inngår med produsentene. Det er fascinerende hvor sterk kontroll kyllingprodusenten har på produksjonsøkonomien. De ønsker mer dynamikk i markedet og trenger en høyere fortjeneste enn det de har i dag for å forsvare nye investeringer, slår Anbjørn Øglend fast. Bygget kommer på nabotomta, som ble kjøpt av Hå kommune i august. De to byggene blir koblet sammen og dermed gjør vi nytte av garderober, kantine, og kontorer som vi har i dag. Det blir et rent produksjonsanlegg og dermed en annen investering enn om vi måtte ha bygget alt på nytt, viser Anbjørn Øglend til. Investeringen er estimert til 75 millioner kroner. Produsentmøte blir arrangert 15. oktober klokken 19.00 hos Prima Jæren. Vel møtt! Vi ønsker alle velkommen! Kurs for produsenter blir avholdt i januar. Lær om stykningsdeler og hva de kan bli brukt til. Vi ser på alle dyreslag. Se annonse neste utgave av Indrefileten. Fagtur 27 30. november til Agromek i Herning Danmark. Påmelding innen 20.oktober sentralbord: 51 79 86 00 Harald Reime, telefon: 971 71 633 harald@prima.as Odd Jan Håland, telefon: 932 35 222 oddjan@prima.as God klauvhelse på storfe lønner seg! Ring Einar Nedrebø på Bryne, telefon 911 24 953, og be om tilbud. Tilbud til Prima Jærens produsenter Prima Jæren-kolleksjonen av arbeidsklær og verktøy er å få kjøpt hos Rogaland Verktøy AS, Håland Industriområde, Bryne. Telefon: 40 00 59 38 Ved å oppgi navn og slaktenummer vil dere få gode priser på alle varer i butikken. Salg av livdyr Vi har flere nykalver og drektige kviger for salg. Dessuten har vi 12-14 måneder gamle Holstein-okser (embryo) med stamtavle. Henriette Andersen (30) og Runar Mellomstrand (30), Bjorheim på Varhaug Runar driver med melkeproduksjon og kjøtt, mens samboeren Henriette står ansvarlig for kyllinghuset, som ble bygget på gården i år. Gården har begynt med levering av storfe til Prima Jæren allerede. Dessuten er Henriette en av de 23 produsentene som så langt har undertegnet avtale om å levere kylling til Prima Jæren. Siden Prima Jæren skal ha større kyllinger enn konkurrentene, vil gården ha større utnyttelse av kyllinghuset enn i dag. Pris og fordelen med å ha én kontakt var utslagsgivende for at Runar og Henriette er blitt produsenter i Prima Jæren. Olav Inge Tunheim (29), Ree utenfor Bryne Olav Inge Tunheim driver hovedsakelig med melkeproduksjon. I løpet av året går det rundt 35 kalver til slakt i tillegg til omtrent 15 voksne dyr. Han har nettopp levert sin første last til Prima Jæren. Den bestod av 19 kalver. Tunheim har fått god hjelp av nabo Sigve Dalen til å komme på tankene om å levere til Prima Jæren. Ikke minst er Tunheim fornøyd med hvor raskt sjåføren fra Prima Jæren kommer og henter dyrene i forhold til der han har levert tidligere. Han er fornøyd med at slakteriet ligger her lokalt. Kjell (52) og Valbjørg Lode (51), Bakkjen samdrift på Lode ved Nærbø Kjell og Valbjørg Lode er sammen med datteren May Britt Lode Birkeland om å drive samdriften på Lode. I tillegg til ekteparet er Kjell Gudmestad og Hilmar Sør-Reime medeiere i samdriften. Ekteparet har nå begynte å levere storfe til Prima Jæren, og vil utvide med grisene i neste omgang. Kjell Lode er godt kjent i samvirkesystemet og ser positivt på en mindre organisasjon som Prima Jæren representerer. Han mener det vil føre til en maksimering av inntektene til bøndene. Edvard Øksnevad (33), Øksnevad samdrift på Øksnevad Edvard Øksnevad står for driften på vegne av seg selv og de to andre eierne, Tom Ove Øksnevad og Frank Helge Hauge. I driften er det 700 mål dyrket mark, noe som gir nærmere 3.000 høyballer i løpet av vekstsesongen. Samdriften har en melkekvote på 410.000 liter og avler fram stuter til slakt. Rundt 130 storfe blir sendt til slakt i året. Edvard Øksnevad bestemte seg for å prøve Prima Jæren i sommer og er så langt godt fornøyd. Det handler om å få bedre pris for kjøttet han leverer. 10 11

Prima Jæren er opptatt av jærsk og norsk landbruk, og satser lokalt på å videreutvikle spesialisert mat av høy kvalitet. PRIMA JÆREN En betydelig aktør innen kjøttbransjen med over 500 millioner kroner i omsetning og en markedsandel på 20 prosent i regionen. PRIMA INNOVASJON Rugekasse for spennende matideer av alle slag hvor er dette bildet tatt? Send sms til Anita, 950 80 881, innen uke 38. De fem første med rett svar er med i trekning av et gavekort på 500 kroner hos slakter A. Idsø. PRIMA FEVANG Stykning av sau og lam PRIMA JÆREN KJØTT Stykning av storfe og gris PRIMA JÆREN SLAKT Slakt av gris, storfe og lam fra Jærregionen I FORRIGE NUMMER VAR BILDET TATT PÅ INDREBØ. I NESTE NUMMER: kulinarisk jul intervju med ernst eik prima innovasjon Ansvarlig produksjon: Bit Reklamekraft Prima Jæren AS Næringsvegen 27 4365 Nærbø Tlf.: 51 79 86 00 Faks: 51 43 49 16 prima@prima.as www.prima.as