Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011
Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer
NVEs inntektsrammer Inntektsrammen angir hvor mye strømkundene skal betale til sammen i nettleie NVE fastsetter årlig en individuell inntektsramme for hvert nettselskap. Denne baseres delvis på selskapets faktiske kostnader og delvis på hva det forventes at kostnadene skal være ved 100 % effektiv drift Dersom selskapenes faktiske inntekter overstiger inntektsrammen, så må det overskytende tilbakebetales til kundene Dersom selskapenes faktiske inntekter blir mindre enn inntekstrammen så kan det hentes inn fra kundene senere
NOK 1000 Tildelt total inntektsramme (1997-2011) (kilde NVE) 24 000 000 Utvikling i tillatt inntekt for alle nettselskaper 22 000 000 20 000 000 18 000 000 16 000 000 14 000 000 12 000 000 10 000 000 Løpende kroner 2011-kroner (KPI=130,5)
Nettnivåene Kostnader Inntektsstrøm Sentralnettet Regionalnett Regionalnett Dist nett Dist nett Dist nett Dist nett
Slik er strømregningen for 2011 sammensatt (antatt årlig strømpris er basert på terminkontrakter i uke 5) Avgifter: 33,4 øre/kwh kr 6690,- Strømleverandør: 45,8 øre/kwh kr 9170,- 32 % 43 % 25 % Nettselskapet: 26,9 øre/kwh kr 5379,-
Nettleien beregnes gjennom flere steg Nettselskapet beregner hvor mye som kan hentes inn fra kundene Denne summen består av nettselskapets tillatte inntekt pluss kostnader i overliggende nett Denne summen fordeles på ulike kundegrupper Selskapet utformer faste og variable tariffledd for hver kundegruppe Avgifter legges til Ved bruk av en fordelingsnøkkel spres kostnadene på husholdninger og ulike typer næringskunder Det variable leddet (energileddet) fordeles på antall kwh som forventes å bli levert i neste tidsperiode. Fastleddet er uavhengig av forbruket og varierer fra selskap til selskap. Elavgift, Enova-avgift og mva. (Mva tillegges også elavgift og avgift til Enova)
Slik er nettleien sammensatt Enovaavgift 2 % MVA 20 % Variabelt ledd 38 % Elavgift 23 % Fastledd 17 % Nettleiens faste og variable ledd varierer fra selskap til selskap. Dette er gjennomsnittstariffer for Norge ved et årlig forbruk på 20 000 kwh
Hvem får nettleien? Forbrukerne betaler i 2011 om lag 47 øre kwh i gjennomsnitt, inklusive avgifter Om lag 4 øre/kwh går til sentralnettet Om lag 5 øre/kwh går til regionalnettet Om lag 18 øre/kwh går til distribusjonsnettet Om lag 20 øre/kwh går til avgifter
Hvordan ser fordelingen av nettleien ut? Nettselskapet Avgifter 43 % Distribusjons -nett 39 % Slik ser altså privatkundenes nettleie ut Myndighetene Regionalnett Sentralnett 10 % 8 %
Hva koster forbruk i ulike nettnivåer? Nettnivå Sentralnett (gj.snitt for øvrig forbruk) Regionalnett (10 MW, 4000 timer) Distribusjonsnett (husholdning) Spenningsnivå Linjer (km) Pris uttak i øre/kwh (eksl. avgifter i 2010) 420 132 kv 11 095 3,8 22 kv -132 kv 18 838 8,1 0,2-22 kv 295 172 27,8 Kilde: SSB, NVE, Statnett og Nord Pool Spot
Hva påvirker nettleien?
Oversikt over kostnadskomponenter i nettleien (eksl. mva) 11 % 31 % 11 % Netttap Lønn Drift og vedlikehold Andre driftskostnader Kapital og avkastning 3 % 15 % 22 % Enova-avgift Forbruksavgift 7 % Kilde: NVE, kostnadstall fra 2007
øre/kwh Endringer i prisen på Nord Pools kraftbørs påvirker nettleien 45 Utvikling i kraftprisen Netttap 40 35 30 25 20 15 10 5 0 3 % 31 % 15 % 11 % 11 % 22 % 7 % Lønn Drift og vedlikehold Andre driftskostnader Kapital og avkastning Enova-avgift Forbruksavgift Kostnaden tilknyttet nettap varierer med kraftprisen
Rente NVE-renten ligger til grunn for inntektsrammen (Statsobligasjonsrente) 9,00 % 8,50 % 8,00 % 7,50 % 7,00 % 6,50 % 6,00 % 5,50 % 5,00 % 4,50 % 4,00 % NVE-Renten År 3 % 31 % 15 % 11 % 11 % 22 % 7 % Netttap Lønn Drift og vedlikehold Andre driftskostnader Kapital og avkastning Enova-avgift Nettselskapets avkastning på investert kapital varierer med NVErenten Forbruksavgift * NVE-renten beregnes etter ny metode f.o.m. 2007
1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 GWh Endring i forbruk påvirker nettleien 37000 36000 35000 34000 33000 32000 31000 30000 29000 28000 27000 Elektrisitetsforbruk husholdninger Variabelt ledd 70 % Fastledd 30 % Store deler av nettets kostnader er faste (om lag 90 %) og uavhengig av forbruk. Om lag 30 % av nettariffen består av faste ledd. Ved redusert forbruk et år vil derfor nettariffene øke i årene etter for at faste kostnader skal dekkes.
1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 øre/kwh Avgiftsendringer virker inn på nettleien (elavgift, energifondavgift, merverdiavgift) (nominelle priser) 25 20 15 10 5 MVA Enova-avgift Elavgift (*) 0 (*) Elavgift innkrevd sammen med nettleien fra og med 2004
Oppsummering - Hva påvirker nettleien? Endrede tapspriser Utviklingen i NVE-renten (statsobligasjonsrenten) Endring i transportert volum påvirker årlig inntekt og dermed tariffen i øre/kwh i påfølgende år Avgiftsendringer virker inn på prisen til kundene Økte kostnader i sentralnettsordningen for eksempel investeringer i sentralnettet, kabling, transittbetaling, SAKS-tiltak (svært anstrengt kraftsituasjon) Nye pålegg til nettselskapene fra myndighetene, kabling i stedet for linjer
Historisk utvikling
øre/kwh Utvikling total kraftpris husholdningene 120 100 80 60 40 20 0 Avgifter, nominelle kr Kraft, variabel pris til husholdning Nettleie Kilde: SSB, konkurransetilsynet, NVE og EBL nominelle priser)
1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 øre/kwh Utvikling i nettleien for norske husholdninger 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 Nettleien 2011-kroner 5,00 0,00 Nettleien (uten avgifter) har økt i takt med den generelle prisstigningen i perioden 1993-2011 Kilde: NVE - eks avgifter, nominelle priser, veide tall pr 1.1 hvert år
Nettleien Nettleie uten avgifter har ikke økt mer enn prisstigningen De offentlige avgiftene har økt betydelig Grunnet sammenslåinger av nettselskap kan nettleien for eksempel ha økt i bystrøk og gått ned i distriktene Endring i sentralnettstariffen har gitt tariffendringer for kundene
Utvikling i nettleien for norske husholdninger Nettleien (uten avgifter) har økt i takt med den generelle prisstigningen i perioden 1993-2011 Nettleiens økning i 2002-2004 skyldes fallet i forbruket i perioden 2001-2003 Fallet i forbruket ga nettselskapene et fall i inntektene i forhold til tildelt inntekt fra NVE ( mindreinntekt ) Dette kompenserte selskapene for ved å øke nettleien i etterkant Økt nettleie i 2010 skyldes i hovedsak mindreinntekt hos Statnett i 2009
Nettinvesteringer
Investeringer Investeringer i sentralnett, regionale og lokale nett blir omlag 50 milliarder kroner fram til 2015 Investeringene skyldes: Fornyelse av gammelt nett Fjerning av flaskehalser Tilknytning av ny produksjon og nye kunder Smartere nett og mindre nettap
Statnett planlegger å investere i en flere utenlandsforbindelser Prosjekt Land Kapasitet (MW) I drift Skagerak 4 Danmark 700 MW 2014 SydVest-linken Sverige 1 200 MW 2016-2017 NorGer Tyskland 1 400 MW 2016-2018 NORD.LINK Tyskland 1 400 MW 2016-2018 NorNed 2 Nederland 700 MW 2016-2018 Englandskabel England 1 600 MW 2017-2020 Statnett planlegger å investere i utvekslingskapasitet (12-20 milliarder til 2020). Ettersom prosjektene vurderes som bedriftsøkonomisk lønnsomme, vil ikke dette øke nettleien (se neste bilder).
Utenlandsforbindelser bra for samfunnet Kabelprosjektene til utlandet er samfunnsøkonomisk lønnsomme Inntektene er større enn kostnadene Fordelene er større enn ulempene Hensynene til forsyningssikkerhet, verdiskaping og klima tilsier at vi styrker nettforbindelsene til utlandet
Kabler påvirker kraftkostnader Kabler bidrar til at norske priser i en normalsituasjon; Kommer litt nærmere europeisk prisnivå Vil variere mer over døgnet, og mindre over året Det blir færre anstrengte forsyningssituasjoner og dermed færre situasjoner med ekstrempriser Effekten for kundenes strømutgifter blir; Litt høyere gjennomsnittspris Jevnere utgifter over året Færre tilfeller med unormalt høye regninger Vil gi lavere nettleie enn uten kabler