F Ø R E S E G N E R Områdereguleringsplan Smørhamn

F Ø R E S E G N E R Områdereguleringsplan Smørhamn Sakshandsaming/ vedtak: Dato Sak nr. Vedtak om planoppstart: 10.11.2009 FSK 140/09 Det faste utval for plansaker: 01.06.2010 FSK 083/10 Kunngjering planoppstart 21.06.2010 Offentleg ettersyn planprogram 21.06.2010 02.08.201 Det faste utval for plansaker: 19.08.2010 FSK 128/10 Kommunestyret (godkj. Planprogram): 28.09.2010 KST 056/10 Det faste utval for plansaker: 24.10.2013 FSK 116/13 Offentleg ettersyn planforslag 02.12.2013 13.01.2014 Det faste utval for plansaker: 06.03.2014 FSK 027/14 Det faste utval for plansaker: 10.04.2014 FSK 039/14 Kommunestyret: 24.04.2014 KST 022/14 1 GENERELT 1.1 Det regulerte området er på plankartet vist med plangrense. 1.2 Planområdet er inndelt i område med følgjande føremål (Jfr. Plan- og bygningsloven): Bygnad og anlegg Bustad, B (1110) Fritidsbustad, FB (1121) Angitt bygge- og anleggsformål kombinert med andre hovudformål, Massetak/industri, M/I1 M/I6 (1900) Samferdslesanlegg og Køyreveg, V (2011) teknisk infrastruktur Anna veggrunn, Tekniske anlegg, AVT (2018) Hamn, H (2040) Grøntstruktur Vegetasjonsskjerm, VS (3060) Bruk og vern av Hamneområde i sjø (6220) sjø og vassdrag Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) Omsynssonar H810_ Sikringssone - Frisikt, H140_ Gjennomføringssone Krav om felles planlegging, 1.3 Det er ikkje tillat å inngå privatrettslege avtaler i strid med planen og føresegnene. 2 FELLES FØRESEGNER 2.1 Universell utforming Tilkomst til byggeområdet og samferdsleanlegg skal vere utforma slik at alle skal kunne nytte dei på ein mest mogeleg likestilt måte. 2.2 Estetisk kvalitet 2.2.1 Brotkantar og andre terrenginngrep skal i størst mogeleg grad ta omsyn til viktige landskapstrekk, og ikkje bryte med viktige silhuettar i landskapet. 2.2.2 Alle synlege fyllingar og fyllingskantar skal anten murast med stein i staden for rausa fylling, eller jordslåast. 1

2.2.3 Bygg, anlegg og uteområde skal tilfredsstille rimelege omsyn til estetisk godt uttrykk både i seg sjølv og i forhold til omgjevnadene. Tiltak i planområdet skal ha ei god estetisk utforming i samsvar med funksjon og med respekt for naturgjevne omgjevnader. Skjemmande fargar skal ikkje tillatast og kan verte kravd endra. 2.2.4 Byggverk (bygg og tekniske anlegg som t.d. vegar, kai) og offentlege uterom skal ha arkitektonisk kvalitet. I dette ligg at det skal vere kvalitet både teknisk, funksjonelt og visuelt. 2.3 Krav til søknad om tiltak 2.3.1 Ved søknad om masseuttak, skal det utarbeidast teikningar og perspektiv som viser korleis uttaket er tenkt utført og korleis naturleg skjermingseffekt i terrenget kan ivaretakast, inkl. avslutning av masseuttaket/deluttaket. Situasjonsplanen skal vere høgdesett og vise terreng, avtrapping av terrengskjeringar, kotehøgd for avslutta uttak og avrenningshelning og retning for området/delområdet. 2.3.2 Ved byggesøknad for bygnad og anlegg skal det utarbeidast teikningar og perspektiv som viser korleis bygg og anlegg tilpassar seg området. Situasjonsplanen skal vise terreng, tilkomst, parkering og bruk av uteareal, og skal vere høgdesett. Fargebruk på bygg og anlegg skal dokumenterast i byggesøknad, sameeins utforming og oppsetjing av reklameskilt. Ved bygging innafor område M/I1 M/I4 og Hamn, Skal det også utarbeidast plan som visar samla løysing for tilkomst og teknisk infrastruktur til og i det aktuelle byggeområdet. 2.3.3 Ved byggesøknad for samferdsle- og infrastrukturtiltak, skal anlegga detaljprosjekterast. For veganlegg, skal det leggast fram teikningar som viser plan, lengdeprofil, tverrprofil og normalprofil. For kaianlegg skal det leggast fram teikningar som viser plan og snitt. Anlegga skal framgå av situasjonsplan. Materialval skal framgå ved detaljprosjekteringa. 2.3.4 Krav til universell utforming, jfr. pkt. 2.1, skal dokumenterast i byggesøknad. 2.4 Byggegrense 2.4.1 Bygningar skal oppførast innanfor vist byggegrense på plankartet. Dersom særskild byggegrense ikkje er nemnd eller vist, gjeld avstandsreglane etter PBL. 2.4.2 Innanfor områda kan areala delas etter samla plan for kvart delområde, tilpassa behovet til den einskilde verksemd. Parsellane skal ha mest mogeleg regelmessig form. Kommunen skal godkjenne planane for deling av delområda. 2.5 Utnyttingsgrad og byggjehøgder 2.5.1 Tillaten utnyttingsgrad, oppgitt for heile byggeområde, er fastsett etter gjeldande rettleiar T- 1459/2007 Grad av utnytting. 2.5.2 Byggehøgder for bygg, er fastsett ut frå gesimshøgder slik dei er vist i gjeldande rettleiar T- 1459/2007 Grad av utnytting. 2.5.3 Ved opparbeiding av nye kaiar innan planområdet skal toppnivå ikkje vere lågare enn kote +2,3m (euref). Opparbeiding av andre planerte flater innan planområdet, inkl. veganlegg, skal toppnivå ikkje vere lågare enn kote +2,5m (euref). For nye bygg, skal nivå ferdig golv ikkje vere lågare enn kote +2,7m (euref). Bygg på kaiområdet skal utførast i tryggleiksklasse F1 (flom). 2.6 Parkering 2.6.1 Kvar utbyggar skal på eigen grunn tilrettelegge eit tilstrekkeleg tal parkeringsplassar. Med eigen grunn meiner ein også dokumentert del av fellesareal. Følgjande krav er gjeldande: Bygg for industri/hamnefunksjonar: 1 plass pr. 100m2 brutto golvareal 2.7 Sikring 2.7.1 Sikring av massetak skal gjerast av tiltakshavar, og skal skje i samsvar med krav frå Bergvesenet. 2.7.2 Tiltakshavar skal setje opp gjerde i bakkant av større terrengskjeringar, der dette kan utgjere en fare for omgjevnadane. Gjerdet skal til ein kvar tid vere i slik stand at det ikkje kan kome uvedkommande, verken dyr eller menneske, til skade ved fall utanfor slike høgdar. Gjerdets høgde og kvalitet skal følje krav satt til denne type sikring, det skal og vere mogeleg å 2

vedlikehalde gjerde frå båe sider. Det inngjerda område skal utvidast etter som større deler av område for steinbrot vert teke i bruk. 2.7.3 Alle høge skjeringar/fyllingar i planområdet som kan vere til fare for trafikkantar eller andre som ferdast i området, skal av utbyggar sikrast med nødvendige rekkverk eller sikringsgjerder. 2.8 Støykrav 2.8.1 Det er ikkje tillate å produsere støy innanfor planområdet som overskrid tilrådde støygrensar for eksisterande bustad/fritidsbustad i gjeldande retningsline for handsaming av støy i arealplanlegging (T-1442). Følgjande grenseverdiar for utandørs støy ved eksisterande bustader/ fritidsbustader vert lagt til grunn: Utan impulslyd: ekvivalent nivå 55L den på uteplass og ved fasade, dag/kveld Med impulslyd: ekvivalent nivå 50L den på uteplass og ved fasade, dag/kveld Ekvivalent nivå 45L night utenfor soverom, natt kl. 23-07 Maksimalt nivå 60 L AFmax utenfor soverom, natt kl. 23-07 Det er ikkje tillate med masseuttak, sprenging eller anna støyande aktivitet nattestid, kl. 23-07. Det skal vere oppfølgjande støyvurderingar i driftsfase, inkl. vurdering/iverksetting av støytiltak på einskildeigedomer ved behov. 2.9 Tiltak og fylling i sjø 2.9.1 Før det kan startast arbeid med fylling i sjø, skal det ligge føre godkjent plan for omfang av fyllingsarbeidet. All utfylling skal skje med bestandig materiale, og avslutning skal utføras på ein akseptabel måte ut frå estetiske og funksjonelle omsyn, med etablering av mur, plastring eller kaiavslutning. For avslutning mot naboeigendom skal fylling avsluttas i samråd med naboeigendom. Dersom gjennomføring av fyllingsarbeid ikkje kan koordinerast med naboeigendom utførast på ein akseptabel måte, ut i frå estetiske og funksjonelle omsyn. 2.9.2 Naudsynt løyve etter hamn- og farvasslova må ligge føre. 2.9.3 Fyllingsarbeid skal gjennomførast raskt fram til permanent kaifront eller anna godkjent avslutning av kaiområdet. Tid for gjennomføring av fyllingsarbeid må dokumenterast gjennom prosjekteringsarbeidet. 2.9.4 I samband med fylling i sjø, skal det nyttast siltgardin når låssettingsplass i Smørhamn er i bruk, for å hindre spreiing av støv i sjø. 2.10 Avfallshandtering 2.10.1 Lager- og industribygg skal ha eige rom for oppbevaring av avfallscontainarar. Utelagring er ikkje tillate. 2.11 Krav til utbyggingsrekkjefølgje 2.11.1 Naudsynt løyve etter hamne- og farvasslova må ligge føre, før igangsetting av tiltak. 2.11.2 Fagkunnig biolog skal greie ut, teknisk og økonomisk, flytting og bevaring av lokaliteten for buntsivaks i Smørhamnstjørna, før igangsetting av tiltak i område M/I1 og M/I2. 2.11.3 Før utfylling i sjø, skal det vurderast behov for undersøking av sediment i sjø i høve til miljøgifter, og eventuelt tilrådde tiltak skal vere gjennomførde. 2.11.4 Regulert kjøreveg/avkøyrsle med frisiktsone, skal opparbeidast i samstundes med iversetting av masseuttak i område M/I 1 M/I 4, og/eller ved oppstart av utbygging av regulert hamneareal. 2.11.5 Før området M/I 1 M/I 4 kan brukast til industri skal kvart delområde planerast til fastsett kotenivå jfr.pkt. 3.3.2. Område M/I 1 og M/I 2 skal være tilrettelagt og ferdigstilt, inkludert ordna avslutning av ytre brotflater/skjeringar, før det kan gjerast tiltak i område M/I 3. Området M/I 3 skal være tilrettelagt og ferdigstilt, inkludert ordna avslutning av ytre brotflater/skjeringar, før det kan gjerast tiltak i område M/I 4. 3

2.11.6 Det skal opparbeidast kai i Område Hamn, samstundes med tilrettelegging av område M/I 1 M/I 2. 2.11.7 Parkeringsareal skal opparbeidast i samsvar med krav i pkt 2.6, samstundes med nye byggetiltak og skal vere ferdigstilt før det vert gjeve bruksløyve. 2.11.8 Før det kan tillatast tiltak i område M/I 5 og M/I 6, skal områda inngå i detaljreguleringsplan. I tillegg skal område M/I1 M/I4 skal vere ferdig planerte og utbygde (Fase 1) før det kan gis løyve til tiltak i M/I 5 og M/ 6 (Fase 2) 2.12 Vibrasjon, trykk og rystelse 2.12.1 I samband med sprengingstiltak som ikkje kjem inn under krav om driftskonsesjon etter Minerallova, skal det undersøkjast vibrasjons- og trykkpåverknad for låssettingsplass i Smørhamn, dersom denne er i bruk. Viser denne undersøkinga at trykkpåverknaden ved låssettingsplassen er kraftigare enn det fisk som står i steng vil tole, skal sprengingsarbeida stoggast i den tida låssettingsplassen er i bruk. 2.12.2 I samband med sprengingstiltak som ikkje kjem under krav til driftskonsesjon etter Minerallova, skal verknader og tiltak for kringliggjande bygningar og anlegg vurderast og førebyggjast. 3 BYGNAD OG ANLEGG 3.1 Bustadbygnad, B 3.1.1 Området omfattar eksisterande bustad. Tillate tomteutnytting for bustadbygnad er fastsett i prosent bebygd areal til BYA=25%, parkeringsareal på tomt medrekna. 3.2 Fritidsbustad, frittliggende FBF 3.2.1 Området omfattar eksisterande fritidsbolig, utan tilkomst frå veg. Tillat tomteutnytting for fritidsbolig er fastsett i prosent bebygd areal til BYA=150m 2. Evt. tilbygg eller uthus skal ikkje være høgare enn eksisterande bygg. 3.3 Angitt bygge- og anleggsformål kombinert med andre hovudformål, Massetak/industri, M/I 1 - M/I 4 3.3.1 M/I 1,M/I 2, M/I 3, og M/I 4 kan nyttast til å ta ut massar. Etterbruk skal være industrirelatert. Kontorbygningar med tilknyting til verksemda i området kan tillatast. 3.3.2 Etter endt masseuttak og ferdig planering av område skal planeringsnivå for kvart delområde vere: For område M/I-1: Mellom kote + 7m og + 9m (euref) For område M/I-2: Mellom kote + 9m og + 11m (euref) For område M/I-3: Mellom kote + 11m og + 13m (euref) For område M/I-4: Mellom kote + 13m og + 15m (euref) Uttak av massar skal skje på ei slik måte ar naturleg skjermingseffekt i terreng kan takast vare på. Høge skjeringar mot terreng skal avtrappast i ulike høgder. 3.3.3 Planeringsnivå for det einskilde delområdet skal tilpassast slik at tilstrekkeleg fall i høve avrenning vert sikra. I tillegg skal planeringsnivå tilpassast topp dekke for tilkomstveg, slik at gode overgangar vert sikra, samt tilstrekkeleg fall på kjøreveg. 3.3.4 Tillate tomteutnytting for M/I 1,M/I 2, M/I 3 og M/I 4 er fastsett i prosent bebygd areal, BYA= 50%. 3.3.5 Største gesimshøgd for bygg i område M/I-1 M/I 4 er 15 meter frå planert terreng omkring bygningen. 3.3.6 Bygningar skal vere fullverdige og permanente, og ikkje ha preg som midlertidige løysingar som brakker, plasthallar og liknande. Materialval, fargebruk, bygningsvolum samt takform, skal harmonere med kringliggande bygnader, heilskap i landskap og omkring liggjande omgjevnadar. 4

3.3.7 Utelagring vert tillat innanfor avgrensa, klart oppmerka område, og skal gjerast på ein ryddig og tiltalande måte. Der det er mulig skal lagring skje i skjerma høve til eksisterande bygningar. Lagring ute skal ikkje medføre luktplager. 3.3.8 For kvart delområde (M/I1, M/I2,M/I3 og M/I4), skal det utarbeidast plan som viser samla løysing for tilkomst og teknisk infrastruktur til og i området. 3.3.9 Det skal utarbeidast situasjonsplan som viser terreng, tilkomst, parkering og bruk av uteareal. Situasjonsplanen skal vere høgdesett. 3.3.10 Under anleggstida kan det innanfor dette området lagrast jordmasse, for og kunne revegetere med stadeigen masse. Det skal leggast vekt på at areala som vært nytta til dette ikkje vært skjemmande, med får ein midlartidlig utforming som er i samsvar med omgjevnadane. 3.4 Kombinert formål M/I 5 og M/I 6 3.4.1 Område M/I 5 og M/I 6 er vist som kombinertformål massetak/industri. Avklaring av utforming, utnytting, endeleg avgrensing mot sjø mm. skal avklarast gjennom eigen detaljreguleringsplan, jfr. pkt. 7.2 massar. 4 SAMFERDSLE OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 4.1 Ved byggesøknad skal veg-, hamn og kaianlegg detaljprosjekterast. Det er høve til justeringar mellom dei ulike trafikkformål gjennom detaljavklaringar i prosjekteringa. Vurdering av naudsynte sikringstiltak skal inngå i prosjekteringa. 4.2 Køyreveg, V 4.2.1 Areal til køyreveg omfattar både køyrebane og skulder. 4.2.2 Veg V er offentleg køyreveg. 4.2.4 Ved avkøyrslar og kryss skal det takast omsyn til fri sikt ved utforming av areala. 4.3 Anna veggrunn AVT 4.3.1 Anna veggrunn, AVT omfattar areal tilhøyrande veganlegg som grøfter, skråningar, fjellskjeringar, mur, osv. Skråningsarealet skal dekkast med jord etter inngrep og tilsjåast. Murar skal byggast i naturstein. 4.4 Hamneområde H 4.4.1 Område H er avsett til offentlig hamne- og kaiareal. Det kan oppførast bygg i områda, då knytt til hamnefunksjon innanfor merka byggegrense. Bygg på kaiområdet skal utførast i tryggleiksklasse F1 (flom). 4.4.2 Hamn- og kaiområde skal vere framkommeleg for motorisert køyretøy. 4.4.3 Detaljprosjektering skal avklare bruk og løysingar for området. 5 OMRÅDE FOR GRØNTSTRUKTUR 5.1 Vegetasjonsskjerm VS1, VS2,VS 3 og VS4 5.1.1 I alle områda merka som vegetasjonsskjerm er det ikkje tillat med inngrep og tiltak utanom det som er spesifisert i føresegnene. Naturterreng og vegetasjon skal takast vare på som skjerm. 5.1.2 Nyplanting med stadeigen vegetasjon kan tillatast i VS1 og 4, i samsvar med godkjent beplantningsplan utarbeidd av fagkunnige. 5.1.3 I VS1 er det tillate å sette opp gjerde eller jordvoll, for å skjerme industriområda mot veg. Ved oppsetting av gjerde, skal dette gis eit estetisk godt uttrykk mot veg, og skal vere i bestandig materiale. Ved oppsetting av jordvoll skal det takas omsyn til eksisterande vegetasjon, og brukast stadeigen masse frå området. Jordvoll skal plasserast i bakkant av vegetasjonsskjermområdet (mot massetak- og industriområdet). 5

6 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 6.1 Hamneområde i sjø 6.1.1 I hamneområde i sjø er det ikkje tillate med aktivitetar og tiltak som kan hindre anløp til kaier. Evt. sjøkablar må leggast slik at dei ikkje kjem i konflikt med manøvrering og ankring. 6.2 Friluftsområde i sjø og vassdrag 6.2.1 Friluftsområde i sjø skal kunne nyttast av ålmenta til friluftsaktivitetar. Det er ikkje tillate med tiltak i området. 7 OMSYNSSONER 7.1 Sikringssone - Frisikt 7.1.1 Arealet er planen kombinert med andre føremål. Innan området skal eventuelle sikthinder ikkje vere høgare enn 0,5 m over vegplanet på tilstøytande veg. Enkeltståande trær, stolper og liknande kan stå i sikttrekanten. Areal som ligg høgare skal planerast ned til 0,5 m over veg. 7.2 Gjennomføringssone Krav om felles planlegging 7.2.1 Det er krav til felles planlegging av evt. tiltak i område M/I 5 og M/I 6. Planarbeidet skal gjennomførast som detaljreguleringsplan med konsekvensutgreiing, og skal avklare endelege yttergrenser mot sjø for tiltaksområde i nordre del av planområdet. 6