Man gifter seg da ikke med sin husholderske - Dr. Carlsson, Sole 1910 1954
Historien om Doktorgaarden Sole
Gamle gjenstander fra Dr Carlssons legepraksis. Parken av tunge, tette trær skjermet doktorgaarden Sole for innsyn fra så vel fjern nabobebyggelse som fra den gruslagte «storveien» gjennom bygda. Det var da heller ingen som uten nødvendig ærende tok seg inn på doktor Peder Josef Carlssons private domene. Her var det ingen som åpnet den gedigne porten med smijernslamper på steinsokkel, bega seg ned den singellagte veien mot den hvite villaen, og banket på med dørhammeren, prydet med et løvehode. Ingen, uten at det var doktordag. Da kom folk til fots og på sykkel - de best bemidlede med hest og vogn. «Hesteparkeringen» var borte ved det lange, brunbeisede annekset som rommet låve, stall, vognskjul for karjol og slede og bolig for gårdsknekten. 4
Hesteparkeringen på den gamle Doktorgaarden Selv tok doktor Carlsson imot sine pasienter i sidefløyen på hovedbygningen, og det kunne bli lenge å vente på harde pinnestoler langs veggene. Forhåndsbestilte legetimer og kølapper var ukjente begrep den gangen. Det hvilte noe hemmelighetsfullt, nesten eventyrlig over den tilbaketrukne doktorgaarden, dit den relativt nyutdannede, unge og kjekke Peder Josef Carlsson kom som Kommunelæge i Krødsherad i 1914, kun 30 år gammel. Samtidig ansatte han sin, den gang 21 år gamle husholderske, Anna Jørgine Løvald. En dannet, ung og vakker frøken fra Kleggen, Drammen med husmorskole og pene manerer. Hun skulle komme til å bli i doktorens «tjeneste» livet ut. 5
Anna Jørgine Løvald 1893 1976 Doktor Carlsson og frøken Løvald menget seg så visst ikke med allmuen. Ingen visste noe om privatlivet deres. Likevel svirret ryktene om at husholdersken så langt fra trakk seg beskjedent tilbake til sitt pikeværelse på kvisten med sitt sømmelige håndarbeid etter endt arbeidsdag. Det hevdes at Carlsson, i et lystig selskap hos en av bygdens kondisjonerte, ble konfrontert med sitt forhold til frøkenen. Da skal han ha svart, kort og ærlig: «Man gifter seg da ikke med sin husholderske». Gjennom observasjoner på venteværelset ble det videre hevdet at frøken Løvald var svært sjalu. Sikkert ikke uten grunn. Peder Josef Carlsson var nemlig en flott, høyreist og autoritær mann, og mangt et pikehjerte slo nok et par ekstraslag i møte med den stilige legen. Og de var ikke nødvendigvis forårsaket redsel for eventuelle sprøytestikk. 6
Dr Peder Josef Carlsson 1884-1954 7
Doktor Carlsson verdsatte stil og eleganse, og praktiserte det også, ned i minste detalj. Når han skrev ut sine resepter og signerte dem, var det med blekk og pennesplitten festet i et usedvanlig langt og slankt skaft i elfenben. Det ble sett på nærmest som en skrivekunstens akrobatikk når han alltid holdt penneskaftet helt ute i den ytterste enden når han skrev. Som kommunelege falt det i doktorens lodd å måtte reise på sykebesøk hjemme hos de pasientene som var for dårlige til å ta seg til kontoret hans. Og det må ha vært et fornemt skue når doktor Carlsson kom kjørende i sin sortlakkerte karjol, forspent sin sorte hest. Han holdt selv i tømmene og svingte selv den lange pisken, iført høy flosshatt og sort frakk eller cape. 8 Dr Carlsson forspent sin stolte hest
På vinterstid gikk ferden med slede, og antrekket byttet ut med ulveskinnspels, ditto lue og knehøye kjørestøvler i skinn. Disse støvlene står fortsatt på Sole som et klenodie fra en svunnen tid. Dr Carlssons gamle kjørestøvler er fortsatt i hotellet. 9
Det fortelles at doktor Carlsson var dyktig i sitt fag, det måtte han også være. Det var langt, komplisert og kostbart å komme seg til spesialist og sykehus i Drammen eller Oslo. Innimellom, når verketannen måtte ut fungerte han også som tannlege. Peder Josef Carlsson nøt i det hele tatt stor respekt og anerkjennelse i bygda. Så stor at barna ble oppfordret til å stanse og stå med lua i handa og neie når doktorekvipasjen for forbi dem langs veien. Rundt 1950, etter 36 års tjeneste som kommunelege i Krødsherred, begynte doktor Carlsson nedtrappingen, og tre år senere, da det kom ny distriktslege, lukket han praksisen for godt. En epoke kanskje man endog kan driste seg til å si «Une Belle Èpoque» var avsluttet. Heretter levde Peder Josef Carlsson det gode, men tilbaketrukne liv sammen med Anna Løvald, fortsatt med status husholderske. Det man imidlertid vet, er at gamledoktoren nøt sin portvin hver ettermiddag og kveld. Om i peisestuen eller på terrassen, alltid med den samme, vakre utsikten over Krøderfjorden, gårder og fjell, som Soles gjester kan glede seg over i dag. 10 Terrassen hvor Anna Løvald og Peder Josef Carlsson nøt sine ettermiddager.
For da Peder Josef Carlsson døde i 1954 hadde han testamentert både Sole og sitt jordiske gods til sin trofaste «husholderske», Anna Løvald. Hun solgte eiendommen fem år senere til restauratør Odd Rosen fra Oslo, som bygget opp Sole Hotell som åpnet i 1966. Av respekt for den gamle doktorgården, er denne bygningen bygget inn i hotellet. Og slik lever den videre, historien om salig doktor Carlsson og Anna Løvald, som hviler side om side på Olberg kirkegård. Nabo til vakre Sole. Dr. Carlssons gamle vinterkarjol 11