Ultralydsaken i Nasjonalt råd Geir Stene-Larsen Nestleder i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten og direktør i Folkehelseinstituttet
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse-og omsorgstjenesten Opprettet i 2007 av Helse-og omsorgsdepartementet; reoppnevnt i 2011 26 medlemmer Ledere fra sentral helseforvaltning Direktørene i de regionale helseforetakene Ledere fra kommuner og fra KS Ledere fra brukerorganisasjoner Representanter for universiteter og høyskoler Leder er helsedirektøren; nestleder er Folkehelseinstituttets direktør
Formål Rådet skal bidra til helhetlig tilnærming til problemstillinger om kvalitet og prioritering felles situasjons- og problemforståelse dialog mellom myndigheter, tjenesteytende virksomheter, brukerorganisasjoner, faglige organisasjoner og fagforeninger
Rammeverk for prioritering Forskrift om prioritering er hjemlet i pasientrettighetsloven Lønningkriteriene Alvorlighet pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes Effekt pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen Kostnadseffektivitet de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt
Tidlig ultralyd i svangerskapet
Behandling i Nasjonalt råd våren 2011 14.2.: saken foreslått under eventuelt og vedtatt behandlet på førstkommende møte 11.4.: saken behandlet 1. gang i rådet vedtak: Ikke tilstrekkelig dokumentasjon for at ultralyd gir helseeffekter hos mor og/eller foster 2008 Saken skulle utredes videre ogsåmed beregning av nytte knyttet til ulike helseproblemer og helseøkonomiske effekter 2011 Utredningen skulle forestås av Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret og relevante fagmiljøer i fellesskap, deretter tas saken opp igjen i rådet
Behandling i Nasjonalt råd 5. desember Hovedfunn fra saksdokumentet fra arbeidsgruppa ble presentert: Flere kvinner vil være fornøyd med svangerskapsomsorgen Usikker helseeffekt for tvillinger med felles morkake Ikke dokumentert helseeffekt utover det Færre barn med Downs syndrom vil fødes Ultralyd er ikke skadelig
Opprinnelig vedtaksforslag Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgtjenesten er opptatt av at den offentlige svangerskapsomsorgen skal være sikker, trygg og ha en høy faglig kvalitet. Nasjonalt råd finner ikke, til tross for det omfattende utredningsarbeidet som er gjennomført, at det har fremkommet helsefaglig eller helseøkonomisk dokumentasjon for at det er riktig å innføre rutinemessig ultralyd i svangerskapets uke 12 i tillegg til i uke 18 for å oppnå helseeffekter hos foster og/eller mor.
Opprinnelig vedtaksforslag -begrunnelse Ikke tilstrekkelig helsegevinst påvist Ikke kapasitet innenfor dagens rammer Andre tiltak er høyere prioritert for åbedre svangerskapsomsorgen Kostnadene vil sannsynligvis øke Bruk av privat tilbud skal ikke nødvendigvis føre til at et offentlig tilbud etableres Unødig engstelse pga falske positive funn Økt antall aborter pga invasive tester
Endelig vedtak Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgtjenesten er opptatt av at den offentlige svangerskapsomsorgen skal være sikker, trygg og ha en høy faglig kvalitet. Rutinemessig ultralyd bør tilbys i uke 11-13 og 17-19 for å - sikre tidligst mulig ivaretakelse av formålet for ultralyd i svangerskapet - sikre faglig kvalitet av undersøkelsen Før innføring bør økonomiske og prioriteringsmessige konsekvenser utredes nærmere gjennom egnet pilotering.
Endelig vedtak -begrunnelse De gravide blir mer fornøyde Hovedmålsetting i svangerskapsomsorgen Bedre åfåbeskjed tidlig enn seint om at noe er galt Sikre kvaliteten påtilbudet og dermed hindre unødig ressursbruk på oppfølging Motvirke at geografi og økonomi avgjør om man får tilbudet Ifølge K-senterets beregning vil ikke de totale kostnadene øke Offentlig tilbud eksisterer allerede i mange land
Etterspill