Arbeidsplan for Nei til EU 2012-2013 Vedtatt på Nei til EUs Landsmøte Molde 11. - 13. november
Innholdsliste 1. Grunnlag... 3 Den politiske situasjonen... 3 2. Folkebevegelsen... 4 2.1 Alliansearbeid... 5 2.2 Studentarbeid... 5 2.3 Kvinnepolitisk arbeid... 6 2.4 Internasjonalt samarbeid og europeiske allianser... 6 3. Kommunikasjon... 7 3.1 Mediearbeid... 7 3.2 Informasjons- og kunnskapsformidling... 7 4. Prioriterte områder for kunnskapsutvikling og beredskap i perioden 2012-2013... 8 4.1 Helse og velferd... 8 4.2 Forsvar av faglige rettigheter... 9 4.3 Kommunalpolitisk arbeid... 10 4.4 Nordområdene, energipolitikk og miljøvern... 10 4.5 Solidaritet... 11 4.6 Distriktspolitikk og primærnæringer... 11 4.7 Schengen og EUs justis- og politisamarbeid... 12 4.8 Utdanning og forskning... 13 5. Satsingsområder 2012... 14 5.1 EØS... 14 5.2 Konsekvenser av EUs håndtering av finanskrisen... 16
1. Grunnlag Nei til EU kjemper mot at Norge skal bli innlemmet i EU og mot at det norske samfunnet skal tilpasses den samfunnsformen EU-systemet innebærer. Nei til EU kjemper for at Norge fortsatt skal kunne ha en fri og selvstendig rolle i internasjonal politikk utenfor EU. Nei til EU kjemper for at grunnleggende demokratiske verdier blir ivaretatt og at våre naturressurser blir forvaltet og utviklet av norske myndigheter og institusjoner. Nei til EU kjemper for et rettferdig og likeverdig internasjonalt samarbeid, hvor Norge har en aktiv rolle. Organisasjonen Nei til EU har to viktige roller i det norske samfunnet. På den ene siden er vi en selvstendig medlemsorganisasjon, med personlig medlemskap og eget organisasjonsdemokrati. På den andre siden er vi en møteplass, kunnskapsbank og koordinator for alle organisasjonene og partiene på nei-siden. Siden 1991 har organisasjonen hatt fungerende fylkeslag over hele landet med et godt utbygd nettverk i kommunene. De siste årene har Nei til EU hatt et høyt medlemstall. Nei til EU er større enn de fleste politiske partier i Norge. Grunnlaget for det norske samfunnet er folkestyret. Vi har erfart at vi klarer oss best når vi styrer oss selv og kan samarbeide nært med andre land som en selvstendig nasjon. Vi vil sikre et folkestyre der alle har en reell innflytelse på sin egen situasjon, og vi vil hindre at viktige avgjørelser blir truffet uten demokratisk kontroll. Kjerneargumentasjonen skal knyttes til folkestyre, miljøvern, forsvarlig forvaltning av naturressurser, internasjonal solidaritet, selvstendig utenrikspolitikk og arbeid og velferd. Hvilke saksfelt som er mest aktuelle vil variere over tid. Det er viktig at arbeidsutvalget og styret gjennomfører strategiske debatter og gjør fortløpende vurderinger av hvilke saker organisasjonen trenger mer kunnskap om eller argumentasjonsutvikling på. Nei til EU samler EU-motstanden og holder Norge utenfor EU. Den politiske situasjonen EU-motstanden har nådd rekordhøyder i Norge. Over 70 prosent ønsker ikke norsk EUmedlemskap. Dette er gledelig for Nei til EU, og samtidig en utfordring for medlemsverving og en levende debatt om Norges medlemskap i EU. EU i krise og stort nei-flertall har gitt lite debatt om norsk EU-medlemskap. EU opplever en økonomisk krise med omdiskuterte krisepakker til de hardest rammede medlemslandene. Krisen har ført til arbeidsløshet, kutt i velferdsordninger og privatisering av fellesskapsverdier med påfølgende sosial uro. Samholdet mellom EUs medlemsland har blitt satt på en hard prøve, og entusiasmen for EU-samarbeidet, og ikke minst eurosamarbeidet, har dalt. Kontrasten til den relativt gode økonomiske situasjonen i Norge har blitt større, og EU- og eurotilhengerne i Norge har dempet sitt engasjement. Men samtidig med at EU-debatten har vært svært begrenset har debatten rundt EØS-avtalen tiltatt. Dette skyldes både diskusjonen om innlemmelse av EØS-direktiver som datalagringsdirektivet og postdirektivet i norsk lov, og Europautredningens gjennomgang av Norges forhold til EU. Regjeringspartienes vedtak om å gå inn for veto mot postdirektivet var en historisk hendelse, og vekket en bredere EØS-debatt om mulighetene som ligger i EØS-avtalen.
Europautredningens debattmøter vakte stor interesse, og åpnet også for en ny diskusjon rundt EØS-avtalen. Prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale arrangerte parallelle debattmøter som også bidro til en mer aktiv EØS-debatt. Kommunenes forhold til EØS har også blitt løftet fram gjennom Nei til EUs arrangementer rundt temaet. Kommunevalgkampen har imidlertid vært sterkt preget og begrenset av terrorangrepene 22.juli, og EØS-inngripen i kommunenes hverdag har vært mindre dominerende i mediebildet. Fram mot stortingsvalget i 2013 vil imidlertid EØS kunne bli satt på dagsordenen, blant annet som følge av at Europautredningen legger fram sin rapport mot slutten av 2011. Regjeringen har dessuten varslet en stortingsmelding på basis av Europautredningens NOU. Det vil derfor være naturlig for Nei til EU å ha fokus på EØS fram mot stortingsvalget i 2013. 2. Folkebevegelsen Det var som resultat av en folkebevegelse avstemningene 25. september 1972 og 28. november 1994 ble vunnet for nei-siden. Fylkes- og lokallagene må spille hovedrollen i å skape aktivitet og debatt på grasrota. De må derfor sikres økonomiske midler til å drive en aktiv og synlig EU-motstand gjennom informasjonsarbeid, kunnskapsbygging, organisasjonsbygging og medlemsrekruttering. Et godt utbygd lokalt nettverk gir mulighet til å nå og verve folk over hele landet og til å skape og spre kunnskap til flest mulig. Dette arbeidet er grunnlaget for at Nei til EU kan fortsette å være en bred og mangfoldig folkebevegelse. Vi vil at man skal møte en organisasjon med spennvidde og takhøyde. Målet er at alle tillitsvalgte skal få ny kunnskap og god organisasjonserfaring og derfor få lyst til å gjøre en viktig innsats for nei-saken. Nei til EU skal arbeide aktivt overfor minoritetsmiljøer for å spre informasjon om EUspørsmålet og rekruttere medlemmer og tillitsvalgte til Nei til EU. Et høyt medlemstall i Nei til EU gir både politisk og økonomisk styrke til organisasjonen. Både lokallagene, fylkeslagene og sentralleddet har ansvar for å rekruttere nye medlemmer i Nei til EU. Å få eksisterende medlemmer til å betale kontingenten er viktig arbeid. Medlemmmene må gjøres oppmerksomme på at det høye medlemstallet bidrar til et sterkt Nei til EU som er avgjørende for å holde Norge utenfor EU. Samtidig er det ikke bærekraftig å kun basere seg på medlemmer man allerede har, og verving av helt nye medlemmer er derfor høyt prioritert i perioden. Sammensetningen av medlemsmassen er også svært viktig. Nei til EU har som målsetting at kjønnsbalansen i medlemsmassen skal reflektere EU-motstanden i befolkningen, og arbeider derfor aktivt for å rekruttere kvinner til organisasjonen. I en situasjon hvor nei-flertallet er stort, er det utfordrende å verve medlemmer. Målet for arbeidsplanperioden er å opprettholde et høyt medlemstall, over 29 000 medlemmer. Kultur har vært, og vil alltid være, en viktig faktor i en folkebevegelse som Nei til EU. Den fungerer som identitetsskaper for nei-folk, den kan knytte nye grupper til organisasjonen og den formidler nei-budskapet på en annen måte enn politisk sakprosa evner. Det er derfor viktig at det settes av tilstrekkelige midler, både sentralt og lokalt, slik at kultur kan synliggjøre nei-siden på en aktiv, slagkraftig og nyskapende måte. Følgende arbeidsområder skal prioriteres: Ha utvalg, nettverk og arbeidsgrupper tilpasset både det langsiktige arbeidet og den aktuelle situasjonen. Dette er styrets ansvar.
Tilby organisasjonskurs for tillitsvalgte i fylkes- og lokallag, for å styrke og danne nye lag. Skape og videreføre en vervekultur i hele organisasjonen og utarbeide verveplaner både på sentralt og fylkesnivå. Tilby aktuelt materiell, skape treffpunkt og dermed rekruttere flere aktive i lag og grupper i samfunnet som i dag er dårlig representert i Nei til EU. Dette gjelder kvinner, folk mellom 25 og 40 år og nasjonale og etniske minoritetsmiljøer. Legge til rette for at aktive i Studenter mot EU og Ungdom mot EU kan fortsette sitt engasjement i Nei til EU. Vurdere å legge sentrale arrangementer til ulike deler av landet. Gjennomføre flere landsomfattende konferanser. Bruke messer og markeder rundt i landet til å profilere Nei til EU og verve nye medlemmer. Spesielt oppsøke arenaer der man kan rekruttere medlemmer og profilere organisasjonen for grupper i samfunnet som er dårlig representert i Nei til EU. Videreføre arbeidet med å verve nei-folk på valglistene, særlig kvinner og personer med minoritetsbakgrunn. Legge til rette for barnepass på heldagsmøter og konferanser. Nei til EU skal i alle ledd jobbe for å knytte til seg kulturkrefter. 2.1 Alliansearbeid Nei til EU ville ikke hatt den samme styrken og gjennomslagskraften om vi ikke hadde gode alliansepartnere. Nei til EU samarbeider med de politiske partiene om strategi og kunnskapsutveksling i EU- og EØS-arbeidet. På samme måte har Nei til EU samarbeid med faglagene og samvirkeorganisasjonene i landbruket og i fiskerinæringen. Samarbeidet med fagbevegelsen har blitt styrket de senere årene, og Nei til EU har et etablert prosjektsamarbeid med flere aktører i fagbevegelsen. Blant organisasjoner som jobber med miljøvern, internasjonal solidaritet og handels- og bistandspolitikk har Nei til EU kontakt gjennom sakssamarbeid og gjennom at vi er medlemmer i Handelskampanjen og Norges Sosiale Forum. I vårt schengenarbeid søker Nei til EU også samarbeid med organisasjoner som jobber med menneskerettigheter. Følgende arbeidsområder skal prioriteres: Opprettholde og styrke samarbeidet med EU-skeptiske partier og organisasjoner (nei-alliansen) sentralt og lokalt. Jobbe for å ha god kontakt med organisasjoner som jobber med de ulike saksfeltene vi bygger vår argumentasjon på. Videreføre satsingen på alliansearbeid i fagbevegelsen. 2.2 Studentarbeid Det er helt sentralt for Nei til EU å rekruttere flere unge medlemmer. Både fordi de er underrepresentert i medlemsmassen, og fordi de er fremtiden for organisasjonen. Studentarbeidet står derfor sentralt. Målet med arbeidet er å utvikle nye måter å arbeide på som sikrer ettervekst og nyrekruttering av medlemmer og tillitsvalgte. Følgende arbeidsområder skal prioriteres: Bidra økonomisk til utgivelse av det EU-kritiske studenttidsskriftet Premiss. Videreføre studentsekretærstillingen. Følge opp eksisterende og etablere nye Studenter mot EU-lag ved universiteter og
høgskoler. Fylkeslagene skal ha en rolle i dette arbeidet. Avholde studentarrangementer i samarbeid med Ungdom mot EU, som studentkonferanse, debatter og andre typer møter. Videreføre ordningen med felles studentutvalg for Nei til EU og Ungdom mot EU Produsere materiell til bruk i studentarbeidet. Arrangere studierelevante gjesteforelesninger på EU-relaterte fagområder. 2.3 Kvinnepolitisk arbeid Nei til EU skal arbeide for å synliggjøre og styrke EU-motstanden blant kvinner. Målet med arbeidet er å spre informasjon for å synliggjøre konsekvensene EU har for kvinner spesielt, og for å rekruttere flere kvinner til organisasjonen. Følgende arbeidsområder skal prioriteres: Øke kvinneandelen blant medlemmene og å rekruttere flere kvinnelige tillitsvalgte. Synliggjøre kvinneperspektivet i alle relevante saker. Arrangere kvinnekonferansen. Ha et kvinneperspektiv på større konferanser. Bygge kvinnepolitiske nettverk gjennom å fortsette arbeidet med å sikre kvinnepolitiske kontakter i alle fylker. Legge til rette for møtepunkter og tilby skoleringsopplegg for tillitsvalgte kvinner, blant annet gjennom å arrangere årlige samlinger. Tilby studiesirkel og foredrag for fylkeslag og lokallag basert på Vett-heftet om EU og likestillingspolitikk. Søke samarbeid med aktuelle kvinneorganisasjoner og fagforeninger sentralt og lokalt. Bevisst oppsøke arenaer der kvinner møtes, for å profilere organisasjonen og rekruttere flere kvinnelige medlemmer. Drive folkeopplysningsarbeid gjennom å utgi kvinnepolitiske nyhetsbrev og informasjonsarbeid. Markere 100-årsjubileet for kvinners stemmerett i 2013 2.4 Internasjonalt samarbeid og europeiske allianser Nei til EU skal synliggjøres som en organisasjon som prioriterer bredt internasjonalt samarbeid. Nei til EU skal gjennom kontakter og samarbeid med organisasjoner og enkeltpersoner i andre land arbeide for felles internasjonale mål og verdier. Dette gjelder blant annet globaliserings- og miljøbevegelsen, kvinnebevegelser og kvinnenettverk, ungdomsorganisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner og fagbevegelsen. For den norske EU-motstanden er det en styrke å vise til at det ikke er bare i Norge det er EU-motstandere. I alle EU-landene prøver regjeringene å framstille de lokale EUskeptikerne som spesielle. Imidlertid er det EU-skeptikere over hele Europa. Nei til EU ønsker å prioritere arbeidet og kontakten med europeiske og nordiske EU-motstandere. Følgende arbeidsområder skal prioriteres: Ha god kontakt med EU-motstandere i og utenfor EU. Aktivt støtte motstanden mot EU-medlemskap på Island. Jobbe for at det blir avholdt et seminar om nordområdene og vestnordisk samarbeid sammen med islandske EU-motstandere og spre informasjon om Islands alternative vei ut av finanskrisen.
Videreføre samarbeidet i TEAM (The European Alliance of EU-critical Movements). Styrke kontaktene til bevegelser i land der sentrale stridstema står i brennpunkt. Synliggjøre at det er forskjell på EU og Europa og at det eksisterer viktige institusjoner i Europa utenfor EU. Støtte opp om Ungdom mot EUs internasjonale arbeid. Styrke det nordiske nei-samarbeidet. Øke kompetansen om EU som internasjonal aktør. Delta i European Social Forum (ESF) i 2012. Følge situasjonen under den danske formannskapsperioden og en eventuell folkeavstemming om de danske unntakene i EU. 3. Kommunikasjon God kommunikasjon er viktig både internt og eksternt. Internt er det avgjørende for å bygge en velfungerende organisasjon, eksternt like viktig for at en meningsbærende organisasjon skal nå ut med sine standpunkter og kunne drive aktivt påvirkningsarbeid. Det er viktig å få fram kvinneperspektivet i arbeidet med medie-, informasjons- og kunnskapsformidling. 3.1 Mediearbeid Nei til EU skal være synlig i media for å påvirke den politiske dagsordenen, for å vinne oppslutning for våre standpunkt, anerkjennelse for vårt arbeid og for å trekke til oss nye medlemmer. Nei til EU får oppmerksomhet fra media når vi har redaksjonelt gode nyhetssaker. Utfordringene er å skape disse sakene og sørge for at Nei til EU når ut med dem. På den måten setter vi dagsorden. Samtidig er det viktig at Nei til EU er kjent som en kunnskapsbase for media og andre når de trenger oppdatert informasjon om EU, EØS og saker relatert til disse. Vi skal være en kunnskapskilde og en aktiv kommentator. Tiltak skolere alle organisasjonsledd i mediearbeid arbeide systematisk med debattinnlegg, kronikker og presseutspill både i lokal- og riksaviser tilby pressepakker og oppfølging i forbindelse med kampanjer forbedre medieovervåkingstjenesten 3.2 Informasjons- og kunnskapsformidling Nei til EU har i stor grad holdt seg oppdatert på den løpende utviklingen i EU siden 1991. Det ligger mye kunnskap i organisasjonen, både sentralt og lokalt. Det er likevel et mindretall av EU-motstandere som har fulgt EU-saken tett i perioden etter folkeavstemningen. I tillegg har det kommet til mange nye EU-motstandere, særlig ungdom. Det er altså behov for mye opplæring og diskusjon for å sikre en oppdatert og kunnskapsbevisst nei-side. Tiltak sikre høy kvalitet og jevnlige utgivelser av medlemsavisen Standpunkt opprettholde og videreutvikle Nei til EUs skriftserie Vett og Årboka som basis for kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning i organisasjonen gjennom sentralleddet lage grundig og faktaorientert informasjonsmateriell, og til
enhver tid tilby trykt verve- og informasjonsmateriell på bokmål og nynorsk. Det skal også utgis informasjonsmateriell på samisk ha gode og oppdaterte nettsider med økt bruk av lydspor og video og øke antall lesere satse på sosiale medier gjennomgå nyhetsbrevene med sikte på økt kvalitet og flere lesere satse på markedsføring og spredning av Vett og Premiss i samarbeid med Studenter mot EU og Ungdom mot EU tilby skolering for å bygge en sterkere ung nei-side lage enkel informasjon på de viktigste minoritetsspråkene og videreutvikle informasjonen som er tilgjengelig på engelsk gjennomføre en helhetlig profilering med logo- og symbolbruk på sentralt, regionalt og lokalt nivå tilby innledere, bistå innledere og utvikle en bedre bestillertjeneste for folk som ønsker innledere fra neisiden 3.3 Faghistorisk bok om EU-kampen Nei til EU skal i perioden sluttføre produksjonen av en faghistorisk bok om EU-motstanden i Norge fra 1960-talet til 1995. Boken skal komme ut høsten 2013 og være Nei til EUs hovedbidrag i markeringen av 20-årsjubileet til nei-siden i 1994 og 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014. I arbeidsperioden 2011-2013 skal organisasjonen forberede seg på jubileet. Et hovedmål med historieboken er at den skal bli brukt i politisk arbeid og argumentasjon over hele landet i jubileumsåret. Det må utarbeides en politisk kampanje i arbeidsperioden. Tiltak: planlegge hvordan boken skal brukes i en kampanje i 2014 arrangere et historieseminar våren 2012 stimulere til lokal historieskriving videreføre arbeidet med å samle inn bilder og andre illustrasjoner til historieboken lage studiesirkler til boken starte planleggingen av markeringene av de store jubileene i 2014: 20-år siden neiseieren i 1994 og 200-årsjubileet for 1814-grunnloven 4. Prioriterte områder for kunnskapsutvikling og beredskap i perioden 2012-2013 Satsingsområdene i 2012; EØS og Konsekvenser av EUs finanskrise er også prioriterte områder i arbeidsplanens toårsperiode. Områdene er beskrevet under kapittel 5 Satsingsområder. Øvrige områder er beskrevet under. 4.1 Helse og velferd Kampen mot EU er en kamp for velferdsmodeller hvor folk sikres nødvendige helse- og sosialtjenester der en bor, uavhengig av funksjonsevne eller økonomi. Helsetjenester er primært et nasjonalt anliggende, men gjennom en rekke dommer har EU lagt grunnlaget for et felles regelverk. Et eget pasientrettighetsdirektiv, også kalt helsedirektivet, med formål om å liberalisere helsetjenester, er blitt vedtatt i EU, og Norge vil komme til å måtte
ta stilling til dette. Nei til EU vil gjennom samarbeid med helse- og sosialpolitiske aktører sette fokus på virkningene av et slikt direktiv. Aktuelle EØS-saker knyttet til alkoholreklame og tobakk utfordrer vår nasjonale helsepolitikk. Tiltak samarbeide og holde tett kontakt med helse- og sosialpolitiske miljøer nasjonalt og internasjonalt utfordre norske helsepolitikere på hva som vil skje med norsk helsesektor dersom pasientrettighetsdirektivet implementeres i Norge løfte opp temaet gjennom spredning av materiell og artikler i fag-relevante media stimulere til en kritisk debatt om pasientrettighetsdirektivet sentralt og lokalt og om nødvendig reise kravet om et veto mot pasientrettighetsdirektivet 4.2 Forsvar av faglige rettigheter EUs rolle vedrørende sosial dumping blir for lite diskutert. Nei til EU vil synliggjøre sammenhengen mellom EUs politikk og det presset mot arbeidstakerrettigheter som vi ser i Norge og EU. EU arbeider på basis av Lisboa-strategien for å bli verdens ledende økonomi. En sterk fagbevegelse oppfattes som et hinder for et fleksibelt og konkurransedyktig marked. Angrepet på fagbevegelsen har først og fremst kommet til uttrykk via dommer i den sterkt politiserte EU-domstolen. Gjennom flere domsavgivelser de siste årene har domstolen gått til angrep på ILO-konvensjon av 1994, offentlige tiltak mot sosial dumping og konflikt- og streikeretten. Dette har ført til sterke reaksjoner fra europeisk fagbevegelse, som ser at resultatet av domsavsigelsene vil åpne for storstilt sosial dumping. Overfor Norge krever ESA at innføringen av krav om lønns- og arbeidsvilkår i tråd med tariff ved offentlige anbud og oppdrag (ILO 94) fjernes. Gjennom EØS-avtalen kommer det stadig nye direktiver som kan forverre arbeidsmiljø og lønnsforhold, også i Norge. En innføring av EUs vikarbyrådirektiv vil legge press på norske reguleringer mot bruk av innleid arbeidskraft. Flere i fagbevegelsen frykter at arbeidstakernes rettigheter som er opparbeidet i Arbeidsmiljøloven og gjennom tariffavtaler kan bli svekket. Sosial dumping og en svekkelse av arbeidslovgivning gjør det dessuten vanskelig for seriøse arbeidsgivere og selvstendig næringsdrivende. Tiltak støtte kampen mot sosial dumping i Norge og internasjonalt øke forståelsen for at EØS-avtalen er et hinder i kampen mot sosial dumping informere om konsekvensene av vikarbyrådirektivet for norsk arbeidsliv og kreve av regjeringen at reservasjonsretten brukes styrke vårt samarbeid med fagbevegelsen i Norge og Europa videreføre prosjektsamarbeidet med Fagforbundet om temaer som opptar begge organisasjoner støtte opp om den europeiske fagbevegelsens kamp for å sikre faglige rettigheter i EU-systemet informere om hva de fire EU-dommene vil bety for norsk fagbevegelse og den nordiske modell synliggjøre vedtak i EU som på ulike måter prøver å sette til side FNs ILOkonvensjon og vår egen arbeidsmiljølov
4.3 Kommunalpolitisk arbeid Den norske kommunesektoren blir i stor grad påvirket av EU gjennom EØS-avtalen. Nei til EU setter søkelyset på dette for å vise de uakseptable virkningene ved dagens EØSavtale og for å stimulere kommunepolitikere til å ta i bruk handlingsrommet som finnes i EØS-avtalen. Gjennom lokalvalgkampen i 2011 løftet Nei til EU dette perspektivet, og arbeidet med kommunalpolitikk bør bygge videre på dette arbeidet. Kommunalpolitisk nyhetsbrev er stammen i det kommunalpolitiske arbeidet. I tillegg må arbeidet med å styrke kunnskapsbasen og videreutvikle rollen som kunnskapsleverandør for kommunesektoren videreføres. Samarbeid med andre aktører på feltet blir viktig. Tiltak videreføre det elektroniske nyhetsbrevet Kommunalpolitikk tilby skolering av egen medlemsmasse, organisasjoner/partier i nei-alliansen og andre interesserte bidra til at det blir fremmet interpellasjoner om EØS-relevante saker i norske kommunestyrer og fylkesting videreutvikle arbeidet med å nå kommunesektoren gjennom å tilby foredrag lokalt for folkevalgte utfordre KS og kommunesektoren til å gi et mer balansert bilde av EU og EØSavtalens virkninger for Norge samle lokale utslag av EØS-avtalen og legge til rette for bruk av disse 4.4 Nordområdene, energipolitikk og miljøvern Nordområdene vil være et kritisk område for det energi- og sikkerhetspolitiske forholdet mellom Norge og EU. EU ønsker å bli permanent observatør i Arktisk Råd. Nei til EU ønsker ikke en slik utvikling. Norge kan samarbeide med og dra nytte av EUs kompetanse på nord-områdene uten at EU blir observatør i Arktisk Råd. Vi mener de gode erfaringene med grenselinjeforhandlingene med Russland viser at Norge i motsetning til hva ja-siden alltid har sagt godt kan hevde sine nasjonale interesser uten å måtte basere seg på EU. Norges posisjon som energieksportør til EU, og EUs rolle som energiimportør, gjør energi til en svært viktig del av EU-debatten. Energipolitikk er også et nøkkelområde med tanke på klimapolitikk og for vilkårene for nærings- og industripolitikken i Norge. Nei til EU vil være oppdatert på EUs politikk på området og peke på muligheter for Norge til å drive egen politikk til beste for en bærekraftig ressursforvaltning og levedyktige lokalsamfunn. Nei til EU vil nøye følge EUs politikk på klima, transport, energi og biologisk mangfold. Like viktig er det å følge konsekvensene av EUs økonomiske politikk på miljøet. Nei til EU vil vise Norges handlefrihet til å spille en positiv rolle for miljøet i vårt eget land og i internasjonale sammenhenger utenfor EU. Tiltak styrke kunnskapen om bredden i det energipolitiske saksfeltet arbeide for at Norge opptrer uavhengig av EU i nordområdepolitikken og ikke bidrar til EUs inntreden i Arktisk Råd spre kunnskap om energiforvaltning og energipolitiske muligheter gjennom møter,
spredning av materiell og bruk av media følge de internasjonale klimaforhandlingene og framheve Norges uavhengige rolle i disse følge tett og skape debatt om EUs klima- og miljøpolitikk arbeide for at Norge i sterkere grad søker allianser blant de nordiske og vestnordiske land i nordområdepolitikken 4.5 Solidaritet Norge kan tale med en uavhengig stemme i internasjonale fora og føre en selvstendig handelspolitikk overfor fattige land. EUs handelspolitikk overfor disse landene er preget av at EU tar del i et ressurskappløp for å gjøre seg ledende i verdensøkonomien. Land i sør gis ikke mulighet til demokratisk forankret utvikling med sikte på å bygge egen industri og institusjoner, men formes i asymmetriske forhandlinger etter markedsliberalistiske prinsipper. EUs eksportsubsidierte landbruk og fiskeriavtaler med utviklingsland kan bidra til å svekke ressursgrunnlaget, utviklingsmuligheter og matsikkerheten for mennesker og land i sør. Nei til EU vil peke på hvordan EU ikke bidrar til en rettferdig utvikling for disse landene. Nei til EU vil bidra til at FNs arbeid for menneskerettigheter, miljø og helse gis større tyngde enn internasjonale organisasjoner som fremmer samme ideologiske budskap som EØS-avtalen blant annet WTO, IMF og Verdensbanken. Som en politisk og økonomisk stormakt vil EU også vise militære muskler. EU har lagt grunnlaget for en militær oppbygging med egne institusjoner som er uavhengig av NATO. EU-hæren er bygd opp som offensive kampstyrker, ikke som en «fredsbevarende» styrke. EUs egne retningslinjer for bruk av hæren sier at den skal kunne settes inn hvor som helst i verden. Det åpnes også for at styrkene kan brukes uten at det foreligger mandat fra FN. Nei til EU mener at norske soldater og materiell ikke skal inngå i EU-hæren, og at deltakelse i fredsbevarende operasjoner skal skje i henhold til FN-mandat. Tiltak videreføre samarbeidet med miljøbevegelsen, solidaritetsorganisasjoner og globaliseringsbevegelsen gjennom blant annet Norges Sosiale Forum og Handelskampanjen synliggjøre EUs manglende solidaritet med verdens fattige, blant annet gjennom å skape debatt om EUs frihandelsavtaler, investeringsavtaler og ressursavtaler med land og organisasjoner i sør, som for eksempel partnerskapsavtaler med tidligere koloniland (EPA) samarbeide med og støtte internasjonale miljøer og organisasjoner som er kritiske til EUs rolle i det globale ressurskappløpet lage studieopplegg for å skolere medlemmer på internasjonal solidaritet tilby informasjonsmateriell og løpesedler om internasjonal solidaritet kreve at Norge trekker sitt bidrag til EUs innsatsstyrker og går ut av EUs felles innkjøpsordning for militærmateriell 4.6 Distriktspolitikk og primærnæringer Landbruks- fiskeri- og distriktspolitikken står sentralt hos mange av Nei til EUs medlemmer og allierte, og er blant annet derfor viktige tema å fokusere på for organisasjonen. Mat, dyrehelse og dyrevelferd utgjør også over halvparten av Norges EØS-saker. Norge har en selvstendig landbrukspolitikk, og kan derfor skreddersy politikken til norske
forhold. Det er svært viktig å beholde denne selvstendigheten. Likevel er landbruket berørt av EUs politikk gjennom EØS-avtalens artikkel 19 om handel med landbruksvarer, protokoll 3 om handel med bearbeidede landbruksvarer og regulering av mat, dyrehelse og dyrevelferd. Norske myndigheter har gitt store konsesjoner til EU gjennom artikkel 19 og protokoll 3, noe som har ført til stort press på den norske landbruksnæringen. EØSregelverket på mat, dyrehelse og dyrevelferd har også stor betydning for norsk landbruk og norske forbrukere. Norges selvstendige fiskeripolitikk har ført til at vi i dag har verdens best forvaltede fiskebestander, blant annet gjennom samarbeid med Russland. Dette gir oss et fortrinn også på markedet, så lenge forbrukerne i større og større grad etterspør bærekraftige produkter. Dette står i skarp kontrast til EUs fiskeriforvaltning som bygger på et miljøkriminelt og ressurssløsende utkastpåbud. Selv etter gjentatte revideringer av fiskeripolitikken og lovnader om at denne ressurssløsingen skal opphøre, har EU definitivt ikke klart å stable på beina en bærekraftig forvaltning. Norske myndigheter må fortsette å legge press på EU for å endre på dette. Nei til EU må bidra til å spre kunnskap om dette, både til opinionen, politikere og media. Samtidig må organisasjonen holde seg oppdatert på ny fiskeripolitikk i EU. Nei til EU vil bidra til oppdatert kunnskap om mulighetene for å selge fiskeprodukter med et alternativ til dagens EØS-avtale. Tiltak: jobbe mot at norske myndigheter gir økte konsesjoner til EU i artikkel 19 og protokoll 3-forhandlingene følge tett og skape debatt rundt kontroversielle EU-direktiver om mat, dyrehelse og dyrevelferd kjempe for at Norge får beholde sin rett til å hindre import og produksjon av genmodifisert mat følge utviklingen og effekter på medlemsland av EUs felles landbrukspolitikk (CAP), med særlig vekt på effekter for våre naboland bidra til å spre kunnskap om den norske landbruksmodellen som alternativ til CAP og nyliberal deregulering følge EUs arbeid med revidering av sin fiskeripolitikk følge EUs distriktspolitiske satsinger og virkemidler blant annet Interreg og reforhandlingene om den differensierte arbeidsgiveravgiften utvikle en ny kunnskapsbase for de distriktspolitiske konsekvensene av EUpolitikken og EØS-avtalen 4.7 Schengen og EUs justis- og politisamarbeid Nei til EU vil følge utviklingen av Schengen-avtalen, Dublin-forordningen og Frontex. Nei til EU vil skape debatt om konsekvensene av EUs politikk for mennesker på flukt, personvern og menneskerettigheter. Gjennom Schengen-avtalen blir medlemslandene knyttet til fellesordninger for å ta hånd om flyktninger og asylsøkere som kommer til Europa, blant annet Frontex. Det uttalte målet med Frontex er å beskytte EUs yttergrenser mot for eksempel ulovlig innvandring og terrorister. EUs yttergrensekontroll blir mer og mer effektiv og fungerer som en mur mot omverdenen. Slik Frontex fungerer i dag kan den være til hinder for asylretten, og dermed i strid med menneskerettighetene. Nei til EU mener at Norge må stå imot EUs press om økt og militær deltakelse i Frontex.
En konsekvens av Dublin-systemet, som en rekke humanitære organisasjoner har satt fingeren på, er økt bruk av fangenskap for å kontrollere asylsøkere. Da asylsøkere som faller innenfor Dublin-regelverket ikke får realitetsbehandlet søknaden sin i det landet de oppholder seg i, er det vanlig praksis i stadig flere land at de blir fengslet både i påvente av retur, og etter overføring til et annet Dublin-land. Det fins nå over 250 interneringsleirer og lukkede asylmottak i Dublin-området. En annen konsekvens av Dublin-forordningen er at ansvaret for asylbehandlingen flyttes over på et fåtall yttergrensestater. I disse statene er det blitt dokumentert at rettsikkerheten til asylantene er under press og at retten til asylbehandling etter menneskerettighetene brytes. Tiltak: spre kunnskap i organisasjonen og blant samarbeidspartnere om Schengen og EUs politi- og justissamarbeid, blant annet gjennom bruk av Nei til EUs rapport "Grenseløs kontroll: Justissamarbeid og utviklingen av felles asylpolitikk i EU" sette fokus på EUs asylpolitikk og Frontex samarbeide med organisasjoner som arbeider for menneskerettigheter og mennesker på flukt sette fokus på det demokratiske underskuddet i Norges tilknytning til EUs justis- og politisamarbeid og Schengen være en pådriver for en kritisk debatt om Schengen-avtalen og Dublin-forordningen. drøfte uttredelse av Schengen-avtalen 4.8 Utdanning og forskning Norge deltar i EUs utdannings- og forskningsprogram for perioden 2007-2013. Slikt samarbeid er både nødvendig og positivt, men det er viktig at vi ikke mister muligheten til selv å styre vår nasjonale utdannings- og forskningspolitikk i samsvar med egne behov nå og i fremtiden. Innen norsk og nordisk tradisjon har utdanning i all hovedsak vært en kulturbærende faktor med sterk vekt på dannelsesaspektet og det at den enkelte elev skal bli et gagns menneske. Utdannings- og forskningspolitikken skal utvikle og styrke demokratiet, slik at alle får mulighet til å delta i den politiske prosessen. EUs forhold til utdanning er i all hovedsak instrumentelt og teknokratisk, og resultatet er en utdanningspolitikk som reduserer utdanning til et virkemiddel for økonomisk vekst. Norge bidrar med betydelige økonomiske midler hvert år til EUs forskningsprogram. Dette er midler vi kun delvis får tilbake via søknader til forskningsprosjekter. På denne måten blir en uforholdsmessig stor del av våre forskningsmidler sluset inn i EU-styrte programmer, og nasjonale forskningsbehov og den frie forskningen blir tilsidesatt. Tiltak sette søkelys på EUs strategier og politiske utspill innen utdannings- og forskningspolitikk, fra grunnskolen og opp til universitetsnivå være årvåkne og kritiske med hensyn til det tilpasningspresset norske myndigheter utsettes for fra EU-kommisjonen, og sette søkelyset på hvordan EUs utdanningspolitikk rent konkret gjennomføres i Norge, samt hvilke motsetninger denne tilpasningen skaper i utdanningssystemet samarbeide med student- og utdanningsorganisasjoner og fagforeninger om utdanningspolitiske saker som er EU-relevante følge med på departementets forskningspolitiske aktivitet og diskutere i hvilken grad
finansieringen av norsk forskning via EU-midler svekker prinsippet om fri og uavhengig forskning opprette et nettverk av EU-kritiske akademikere som kan fronte kritikk av EU-styrt forskningspolitikk i det offentlige rom bidra til å nyansere synet på EØS i akademia og skoleverket arbeide aktivt opp mot norske myndigheter for å gi dem verktøy til en kritisk behandling av regelverk fra EU på utdanningsområdet 5. Satsingsområder 2012 Nei til EUs landsmøte november 2011 vedtar at organisasjonen skal ha følgende to satsingsområder i 2012. Organisasjonens satsningsområder tas opp til ny vurdering på landsmøtet høsten 2012. 5.1 EØS Debatten rundt EØS-avtalen har skutt fart, både gjennom Europautredningens arbeid og debatt rundt enkeltdirektiver om eksempelvis datalagring og post. Debatten rundt Europautredningen har så langt vært preget av en evaluering av avtalen. Nei til EU ønsker i planperioden å dreie debatten om evaluering av EØS-avtalen etter Europautredningens rapport til en debatt om hva slags alternativer som finnes til dagens EØS-avtale. Nei til EU vil bygge allianser og opinion for kravet om en annen samarbeidsform med EU enn dagens EØS-avtale. Nei til EU må følge vetosaken mot postdirektivet tett og bidra til å sikre at veto blir gjennomført. Nei til EUs støtte til samarbeidsprosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale videreføres. Resultatet av arbeidet til prosjektet må løftes inn i debatten. Nei til EU vil at EØS-avtalen skal erstattes. Avtalen er dynamisk, noe som gjør at den er mer omfattende og mindre forutsigbar enn de fleste hadde oversikt over da avtalen ble inngått. Folket har heller ikke fått anledning til å ta stilling til den svært inngripende avtalen gjennom folkeavstemning. Det må være både riktig og mulig å finne fram til avtaler med EU som er i samsvar med det som flertallet i det norske folk har gitt uttrykk for, gjennom sitt nei til norsk medlemskap. EØS-avtalen omfatter med unntak av landbruks- og fiskeripolitikken hele EUs regelverk for det indre markedet, også reglene for konkurransepolitikken og for nærings- og regionalstøtte. EØS bygger derfor på de samme markedsfrihetene som EU: den frie flyten av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. EØS-avtalen legger EUs regler til grunn på alle områder som omfattes av avtalen. Disse EØS-reglene går foran enhver norsk lov som måtte være i strid med dem. Dette skaper trangere kår for et reelt folkestyre. Nei til EU mener imidlertid at EU-medlemskap er langt verre enn EØS-avtalen. Forskjellen på EU-medlemskap og EØS-avtalen er klar. EØS-avtalen innebærer ingen felles handelspolitikk overfor tredjeland, ingen tollunion, ingen felles landbruks- og fiskeripolitikk, ikke medlemskap i ØMU, ingen samordnet skatte- og avgiftspolitikk og ingen felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Reservasjonsretten er også viktig, og kan få enda mer reelt innhold etter at regjeringspartiene gikk inn for veto mot postdirektivet i 2011. Det er anslått at av de rettsaktene EU vedtar er i underkant 10 prosent oversendt Norge for å bli innlemmet i våre lover og regelverk. Nei til EU ønsker en mer aktiv politikk fra myndighetene for å ivareta norske interesser overfor EU. Vi ønsker større åpenhet om behandling av EU/EØS-saker i Stortinget og regjeringen, økt offentlig debatt og sterkere fokus på konsekvensene av EØS-avtalen for
det norske demokratiet og det norske folk. Nei til EU vil satse på flere strategier og tiltak på kort sikt for å nå vårt langsiktige mål om å en annen samarbeidsform med EU enn dagens EØS-avtale. Strategier og tiltak oppdatere og skolere organisasjonen og nei-alliansen på Europautredningens arbeid og i EØS-kritisk argumentasjon sammen med alliansepartnere løfte fram resultatet av den alternative utredningen gjennom prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale, som analyserer hvordan andre avtaleformer enn EØS kan sikre norsk næringsliv og norske arbeidsplasser, samtidig som de dynamiske og udemokratiske elementene i EØS-avtalen elimineres delta aktivt i debatten om dagens EØS-avtale og jobbe for oppslutning om alternativer konkretisere hva som bør være rammer og sentrale elementer i en annen samarbeidsform med EU enn dagens EØS-avtale arbeide for å gjøre temaet til en viktig sak foran stortingsvalget 2013 følge aktuelle EØS-saker, spesielt helsedirektivet, vikarbyrådirektivet, mediedirektivet, bankinnskuddsgarantidirektivet og anbudsforskriften i offentlig sektor følge debatten om revidering av datalagringsdirektivet i EU rette et kritisk søkelys på ESA for å avdekke om ESA går lenger i sin overvåkning enn det er dekning for i EØS-avtalen synliggjøre at bruk av reservasjonsretten gir avgrensete negative konsekvenser og bidra til å sikre at regjeringens reservasjon mot postdirektivet blir realisert imøtegå ja-sidens retorikk om at «EØS er medlemskap uten innflytelse», blant annet ved å vise at mange politiske områder ikke dekkes av EØS, ved å fremheve at de aller fleste rettsaktene fra EU ikke angår Norge, fremheve at Norge har en større utenrikspolitisk handlefrihet utenfor EU og vise til norske internasjonale saksmessige seire utfordre våre myndigheter til aktivt å være med når utformingen av nye direktiv er på trappene og få dette ut i offentlig debatt. bidra til at det gjennomføres meningsmålinger om folkets forhold til EØS-avtalen arrangere regionale debattmøter om EØS basert på Alternativer til dagens EØSavtale og Europautredningens konklusjoner arrangere en større konferanse om EØS basert på Alternativer til dagens EØSavtale og Europautredningens konklusjoner arrangere studiesirkler om alternativer til EØS-avtalen stimulere alternativ-debatten i nei-alliansen og i flest mulig miljøer i Norge, spesielt i fagbevegelsen. starte den interne debatten om Nei til EU skal starte en kampanje for folkeavstemning om EØS-avtalen og når dette i så fall er riktig 5.2 Konsekvenser av EUs håndtering av finanskrisen EU er, som store deler av den globale økonomien, hardt rammet av en gjelds- og finanskrise. I et forsøk på å berge pengeunionen og den felles myntenheten har EU pålagt medlemslandene velferdskutt, lønnskutt og privatisering. Toneangivende krefter i EU søker å bruke den økonomiske krisen til å fremme enda mer overnasjonal styring av
medlemslandene. Pengeunionen øker de økonomiske spenningene mellom landene som inngår i unionen, og legger begrensninger på landenes budsjettpolitikk. Medlemslandene forplikter seg blant annet til ikke å ha budsjettunderskudd som overstiger tre prosent av BNP, og med den utvidete Europakten godkjenner EU statsbudsjettene før behandling i nasjonalforsamlingene. Rentenivået bestemmes ikke nasjonalt, men av en felles sentralbank (ESB) som er uavhengig av politiske styringssignaler, og som primært fokuserer på lavt inflasjonsmål, ikke på redusert arbeidsløshet. EU utvikler stadig nye overnasjonale styrings- og kontrollsystemer som peker i retning av en europeisk statsdannelse. Nei til EU vil informere om og stimulere til debatt om konsekvensene av EUs politikk på disse områdene for folk i EU. Dette gjelder både de økonomiske og sosiale konsekvensene av kuttpolitikken og effektene på demokratiet i EU. Nei til EU skal delta i diskusjoner om et mer sosialt og demokratisk Europa og peke på alternative utviklingsformer og samarbeid utenom EU. Tiltak: dokumentere EUs økte makt på bekostning av nasjonalstatene utgi materiell som viser hvilke konsekvenser EUs svar på eurokrisen fører til for folk i EU vise hvordan Norge ville blitt rammet av denne politikken om vi hadde vært medlem, og på hvilke måter EUs krisepolitikk også påvirker Norge stimulere til debatt om solidaritet med folk i EU synliggjøre hvordan pengeunionen øker forskjellene mellom regioner og folkegrupper, skaper sosiale og politiske konflikter i EU, i EUs medlemsland og mellom ulike land i EU vise hvordan eurokrisen øker det demokratiske underskuddet i EU synliggjøre hvordan den økonomiske utviklingen i EU, blant annet ved nedbygging av velferdsordninger, i særlig grad påvirker ungdom og kvinners situasjon