Ingenting om oss uten oss eller Alt om oss- med oss Lars Ole Bolneset fra Ridderne AS
Brukermedvirkning for bedre tjenestekvalitet Hvorfor brukerråd 45 min - Statlige føringer - Lovverk Brukerråd som metode 45 min - Møter - Utfordringer Erfaringsdeling 30 min - Praktiske erfaringer i opprettelse av brukerråd på et bo- og behandlingssenter
Vi bestemmer, medbestemmelse eller selvbestemmelse Vi styrer, brukermedvirkning eller brukerstyring
Veiviseren.no - Bolig for velferd Brukermedvirkning har som mål å bedre kvaliteten på tjenestene ved at brukerne får reell innflytelse på valg og utforming av tjenestetilbudet. Brukermedvirkning innebærer at tjenestetilbudet så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren, og at det legges stor vekt på hva brukeren ønsker. Målet er at tjenesteyter gjennom samtale med bruker eller dennes representant kan yte helse- og omsorgstjenester som er best mulig tilpasset den enkeltes behov og ønsker. For at retten til medvirkning skal bli reell, er det avgjørende at bruker får tilstrekkelig og tilpasset informasjon. Brukermedvirkning er et virkemiddel på flere nivåer. Brukermedvirkning kan bidra til økt treffsikkerhet i utformingen og gjennomføringen av både generelle tilbud og individuelle tilbud. Brukermedvirkning har en åpenbar egenverdi i at mennesker som søker hjelp, gjerne vil styre over viktige deler av eget liv og motta hjelp på egne premisser. Det å bli sett og respektert i kraft av sin egen grunnleggende verdighet er viktig. Ved at brukeren selv kan være med på å påvirke omgivelsene gjennom egne valg og egne ressurser, kan dette virke positivt både for styrking av motivasjon og bidra til bedringsprosesser. På denne måten kan brukermedvirkning også ha en terapeutisk effekt.
Brukermedvirkning på individ- og systemnivå Brukermedvirkning på individnivå betyr at den som benytter seg av tjenestetilbudet får innflytelse på dette. Det betyr at vedkommende medvirker i valg, utforming og anvendelse av de tilbud som til en hver tid måtte være tilgjengelige. Dette innebærer større autonomi, myndighet og kontroll over eget liv. Brukernes interesser kan også ivaretas av en representant for vedkommende. Brukermedvirkning på systemnivå handler om at brukere inngår i et likeverdig samarbeid med tjenesteapparatet og er aktivt deltakende i planleggings- og beslutningsprosesser fra start til mål. Representanter fra bruker og pårørendeorganisasjoner velges inn i ulike råd og utvalg. Representantene skal bidra med sin kunnskap til fagfolk, administrasjon og politikere i planlegging, utforming og drift av et bedre tjenestetilbud. Medvirkningen gjelder innen flere områder, på flere nivåer i organisasjonen og både på lokale og sentrale virksomheter. Veiviser Bolig for velferd
Den ene eller andre grøften Jeg vet hva som er best for deg Å frata noen retten til å bestemme selv fordi man mener man selv er bedre i stand til å treffe valg på hans/ hennes vegne (paternalisme) Det er ditt valg Å påtvinge noen å bestemme selv, som ikke vil eller kan bestemme selv. Særlig om vedkommende befinner seg i en tilstand av absolutt avhengighet, og hvor det å presse prinsippet om selvbestemmelse på vedkommende kan være skadelig (angst, depresjoner, selvskading m.m.).
Lovverk Brukere har rett til å medvirke, og tjenesteyter har plikt til å involvere brukeren. Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og er dermed ikke noe tjenesteyter kan velge å forholde seg til eller ikke.
Lover som omhandler retten til selvbestemmelse og brukermedvirkning Menneskerettighetskonvensjonen Grunnloven Straffeloven Pasient- og brukerrettighetsloven Helse og omsorgstjenesteloven Vergemålsloven Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen Forvaltningsloven Lov om psykisk helse Diskrimineringog tilgjengelighetsloven
Lov om pasient- og brukerrettigheter Kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon 3-1.Pasientens og brukerens rett til medvirkning Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helseog omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8. Barn under 18 år skal tas med på råd når barnets utvikling og modning og sakens art tilsier det.
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, 2011 3-10. Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste. Kommunen skal sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester omfattet av loven her, etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter. Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten.
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Rundskriv kap. 9 2.1.2 Rett til selvbestemmelse Å få bestemme over eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet. Tiltak og tjenester etter pasientog brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven skal så langt som mulig utformes og gjennomføres i samarbeid med den det gjelder. Utviklingshemmingen kan for noen, avhengig av graden og situasjonen, gjøre det vanskelig å foreta valg eller fullt ut overskue konsekvensene av ulike handlingsalternativer. Det er en viktig oppgave for tjenesteyterne å legge forholdene til rette slik at tjenestemottakerne så langt som mulig kan foreta valg ut fra egne forutsetninger. Videre er det viktig å ha nær kontakt med eventuell verge og pårørende slik at disse kan bistå tjenestemottakeren.
Frihet og likeverd Retten til å bestemme over eget liv er et grunnleggende menneskerettslig prinsipp. Det er store utfordringer knyttet til grensen mellom selvbestemmelse og ivaretakelse. I forbindelse med utforming av og mottak av offentlige tjenester må den enkeltes rett til å medvirke ved utformingen av tjenestene ses i sammenheng med at det offentlige har en plikt til å anvende offentlige ressurser på en forsvarlig og hensiktsmessig måte i tråd med politiske føringer. Det må tilstrebes at tjenestemottaker i så stor grad som mulig får anledning til å være med å bestemme hvordan tjenestene skal utformes innenfor gitte økonomiske, administrative og juridiske rammer.
Brukerstyring 0 steder Brukerråd 1 sted Empowerment 1 sted Brukermedvirkning 3 steder Medbestemmelse 3 steder Medborgerskap 6 steder Selvbestemmelse ca. 150 steder
6.2.3.4 Selvbestemmelse i møte med forvaltningen Selvbestemmelse kan også ivaretas ved at utviklingshemmede får mulighet til å påvirke videre utforming og utførelse av tjenestene hun eller han mottar. Denne påvirkningen kan skje gjennom løpende kontakt mellom bruker og de ansatte, eller gjennom kollektive arenaer for påvirkning, for eksempel brukerråd. Denne formen for påvirkning og selvbestemmelse omtales gjerne som brukermedvirkning på individnivå. S. 39
28.1 LØFT 1 Selvbestemmelse og rettssikkerhet En overgang fra verger til beslutningsrådgivere for personer med utviklingshemming vil gi utviklingshemmede økt selvbestemmelse, og vil derfor ha stor nytte for utviklingshemmede. Et formål med ordningen er også å sikre en mer aktiv og reell brukermedvirkning i samhandlingen med offentlige myndigheter og tjenesteutøvere, blant annet ved utforming av helseog omsorgstjenester, i arbeidstiltak og i boligspørsmål. Brukermedvirkning anses som viktig for å sikre en effektiv og ressursbesparende organisering av tjenester. S. 218
13.3 Politiske målsettinger om vergemål Det er derfor et bærende prinsipp at mandatet til vergen skal tilpasses behovet til den som trenger verge og at vedkommendes selvbestemmelsesrett og medbestemmelsesrett står sterkt 1. 1. Statens sivilrettsforvaltning (2014). Årsmelding for vergemålsområdet (2013 2014) S. 135
17.2.2 Politiske målsettinger I Meld. St. 45 (2012 2013) Frihet og likeverd slås det fast at «det er en målsetting for regjeringen at personer med utviklingshemming skal delta på alle demokratiske arenaer, både gjennom deltakelse i valg, partipolitikk, interesseorganisasjoner, som brukerrepresentanter og i offentlig meningsutveksling.» Tilrettelegging, herunder tilgjengelig informasjon og universell utforming, omtales som sentrale virkemidler for at utviklingshemmede skal ha mulighet til å delta i politiske deltakelseskanaler. Grunnskolen er «sentral for å gi alle en forståelse av, og skape oppslutning om grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier og likestilling, aktivt medborgerskap og demokratisk deltakelse.» 1 Regjeringen slår fast viktigheten av å sikre medvirkning fra borgere som er særlig avhengig av tjenestene fra kommunene og fylkeskommunene. 2 Personer med funksjonsnedsettelser er en gruppe som ofte er underrepresenterte i folkevalgte organ. Regjeringen ønsker derfor at disse gruppene skal høres i saker som gjelder deres livssituasjon. S. 166-167
Kvalitetsforskriften - forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 5.6 Medvirkning fra pasienter, brukere og pårørende ( 7e) «Sørge for å gjøre bruk av erfaringer fra pasienter, brukere og pårørende» (Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, 7e) Side 35
Hva er en tilrettelegger? Et godt hjelpemiddel som gir meg frihet og tro på meg selv
Hva kjennetegner en god tilrettelegger? - Skriver og hjelper til med referat og saksliste - Lytte til hva vi sier - Hjelpe til med regnskap og søke om penger - Holder avtaler og være tolmodig - Klar tale og tydelig i hva man gjør - Forberede saker - Ledsager på tur eller konferanse - Passe på at alle har det bra, tillit og respekt - Humor
Hvilke utfordringer kan vi møte Finne passende medlemmer til gruppene Finne passende tilretteleggere Tror kanskje at utviklingshemmede ikke har meninger En ledelse i kommunen som tror på dette arbeidet Økonomi 20 % stilling Et sentralt sted å være Saksliste og referat Saker nedenfra eller ovenfra Rådets innflytelse og plass Opplæring i rollene Synliggjøre saker Informere andre 21
Sammen er vi sterkere... Flere står sammen blir man sterkere Vi trenger hverandre fordi vi kan hjelpe hverandre, lære opp nye Støtte hverandre til å gjøre en bedre jobb. Flere tenker mer enn en, når vi laget spørsmål til vernepleierstudentene, var det fint å være flere. Flere som står sammen og ønsker eller vil noe, lettere å bli hørt og få det til, Demonstrasjon foran Rådhuset Ikke knekk oss, knekk heller denne. Snakke med en stemme, lettere å bli hørt prøve det ut Flere grupper sammen, blir sterkere enn bare den ene gruppen, SAR
Mandat for brukerråd i pleieog omsorg De som er valgt til å sitte i bruker-rådet har fått et mandat. Mandat betyr at du har fått en oppgave som er å bestemme for de som har valgt deg.
Ble vedtatt av sektorutvalget for bistand og omsorg i 2005, etter at tilsynsutvalget ble lagt ned samme år. Målsetting Sammensetning Saker og oppgaver Møtehyppighet v.1.4/rgb/2016
MÅLSETTING hva skal rådet gjøre? De som sitter i rådet skal gi tjeneste-leder råd og fortelle hva brukerne mener om saker. De skal også ta opp ønsker fra andre brukere. Brukerrådet kan ikke bestemme over tjeneste-leder, men tjenesteleder skal høre på brukernes meninger.
SAMMENSETNING hvem skal sitte i rådet? I bruker-rådet skal det sitte 4/fire valgte brukere. Hvert år velges 2/to nye brukere som skal sitte i rådet i 2/to år. Det er bare brukere som kan velges. Brukerne skal velges på husmøter ved skriftlig valg. Det er en egen plan for hvordan dette skal gjøres. De som stiller til valg skal fortelle de andre hvorfor de stiller til valg. Bruker-rådet velger en leder. Tjenesteleder velger en ansatt som skal være tilrettelegger.
SAKER OG OPPGAVER hva skal jobbes med? Bruker-rådet skal gi råd i saker som handler om tjenestestedet. De skal bli spurt og hørt i saker som handler om bruker-undersøkelser og kommunens handlings-program. Bruker-rådet skal se tjenestestedets budsjett og års-regnskap.
MØTEHYPPIGHET hvor ofte møter? Det skal holdes 4 møter i året. Årshjulet for bruker-rådene viser når møtene skal være. Rådets leder kan innkalle til ekstra møter. Tjenesteleder er bruker-rådets sekretær med ansvar for møte-innkalling/ saksliste og referat. Innkalling og saksliste sendes ut 14 dager før møtet. Referatet skal sendes alle i rådet innen 14 dager etter møtet.
Årshjul for arbeid i SAR Samarbeidsrådet for brukerråd i Bærum kommune 2017 SAR-møte 7. november kl. 12.30 til kl. 15.00 i Løkkeåsveien 2 Forberedelse til SAR: - Brukerrådene har sine møter mellom 12. oktober og 6. november. Temadag Høring NOU 17:16 På lik linje i uke 6 SAR-møte 14. februar kl. 12.30 til kl. 15.00 i Løkkeåsveien 2 Forberedelse til SAR: - Brukerrådene har sine møter mellom 12. januar og 13. februar. SAR-møte 12. september kl. 12.30 til kl. 15.00 i Løkkeåsveien 2 Forberedelse til SAR: - Brukerrådene har sine møter mellom 17. august og 11. september. Årshjul SAR-arbeid 2017 Versjon 2-16.3.17 SAR-møte 9. mai kl. 12.30 til kl. 15.00 i Løkkeåsveien 2 Forberedelse til SAR: - Brukerrådene har sine møter mellom 13. april og 8. mai. Sommer-avslutning SAR på Emma kafe 13. juni kl. 13.00 til kl. 14.30
Hva bør være på plass? Kvalifisert personal, se muligheter og ikke begrensninger Tid til veiledning og refleksjon, løse konflikter Tro på den andre, ærlighet og tillit Tid til omsorg, tro på evner og muligheter Aktivt arbeid med selvbestemmelse Ulikt nivå, behov for individuelle tilpassninger
Brukerrådsportalen
14.4.2 Manglende valgmuligheter i boligforhold Boligplanlegging for personer med utviklingshemming begynner ofte lenge før den utviklingshemmede blir myndig. Forskningen viser at foreldre og pårørende er noe involvert i prosessen frem mot egen bolig, men at utviklingshemmede selv har liten grad av medbestemmelse og selvbestemmelse i boligforhold. S. 148
17.1 Politisk deltakelse for personer med utviklingshemming Et velfungerende demokrati forutsetter at samfunnsmedlemmene kan påvirke politiske beslutninger gjennom demokratiske deltakelseskanaler. Demokratisk deltakelse er viktig for et velfungerende samfunn og for det enkelte samfunnsmedlem. Mulighet til å påvirke beslutninger som berører en selv er vesentlig som samfunnsdeltaker og for å bestemme over eget liv. Personer med utviklingshemming er ofte omfattende mottakere av tjenester og ytelser. Fordi utviklingshemmede utgjør en gruppe med særlige behov er det vesentlig at deres perspektiver blir hørt av politiske beslutningstakere ved utformingen av velferdsordninger. Mulighetene for å påvirke politiske beslutninger som berører en selv er avgjørende for opplevelsen av medbestemmelse. S. 166
17.3.1 Politisk medborgerskap muligheter for deltakelse og innflytelse.. Begrepet empowerment står sentralt i medborgerskapstankegangen og tydeliggjør at borgerne må mektiggjøres og myndiggjøres for å være fullverdige politiske medborgere. Mektiggjøring innebærer at borgerne skal sikres formell og reell tilgang til politiske deltakelseskanaler, slik at de har muligheter til å delta i politiske aktiviteter. Myndiggjøring handler om at borgerne skal ha muligheter for politisk innflytelse gjennom deltakelseskanalene. Mektiggjøring og myndiggjøring er slik sett tett sammenvevd. Politiske kanaler er en forutsetning for å ha politisk innflytelse, men kanalene taper kraft som arenaer for innflytelse dersom mottaksapparatet ikke er lydhøre for stemmene. Det norske demokratiet gir borgerne mange S. 167
Dønski bo- og behandlingssenter Naboråd samme mandat (pårørende repr.) 4 ganger i året Saksliste og referat, henges opp, tas opp på allmøte
Type saker Gjennomgang av referat Nyansatte og økonomi Måltider og matbestilling Arrangementer Bruk av fellesareal Ukjente på besøk Aviser som blir borte Velferdsteknologi Brukerundersøkelser, eks. fra storkjøkken