KILDER TIL LOKALHISTORIE SOKNEPRESTARKIVER
I. Kirkelige handlinger Kirkebøker (eldste kirkebok fra 1623 fast skjema for kirkebokføring fra 1812 med endring i 1877) Klokkerbøker (fra 1812) Kommunikantprotokoller (nattverdsprotokoll) de eldste protokollene starter i andre halvdel av 1700-tallet alle voksne skal gå til alters minst to ganger i året (oftest er det bare mannens navn som står i protokollen)
II. Øvrighetsfunksjoner Skolevesen allmueskole på landet fra 1739. Undervisningen fokuserte på kristendom og lesekunnskap soknepresten var fast leder av skolekommisjonen til ny skolelov kom i 1889 (fortsatte ofte som leder også etter 1889) arkivene gir opplysninger bl.a. om undervising, timeplaner, skolehverdagen generelt for elever og lærere, skolebygninger
Fattigvesen soknepresten var fast leder av fattigkommisjonen til ny lov om fattigvesen kom i 1863 (fortsatte ofte som leder også etter 1863) med i sunnhetskommisjonen fra 1831 (opprettet av amtmannen) med i vergeråd fra 1896 barnevern førte ofte vaksinasjonsprotokoller (koppevaksine ble innført i 1811)
Arkivene dekker gjerne perioden fra midten på 1700-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. På landet fikk presten et særskilt ansvar for organisering av fattigvesenet.
Kallsbøker gir både viktige lokalhistoriske og kirkelige opplysninger - de fleste er fra tiden etter 1732 oversikt over tidligere prester (gjerne helt fra reformasjonen) opplysninger om prestegjeldet opplysninger om inventar i kirkene, kirkenes inntekter m.v. (jfr. kirkestolprotokoller ) historiske hendelser i prestegjeldet
Fødselsregister oversikt over alle fødte i perioden 1916-1982 fødselsregisteret har funksjon som folkeregister ordinære folkeregister i alle kommuner kom først i 1948
Utvandring kirkebøker har opplysninger om utvandring navn på hvem som reiste og hvor de reiste (utvandringen startet for alvor i siste del av 1830-tallet) ved utvandring skal presten ha ferdigstilt attest
Folketellinger prestene hadde sentral rolle i forbindelse med folketellinger vanligste tellingene prestearkiver (1835, 1845,1855) enkelte tellinger er utstyrt med navn Spesialtellinger - f.eks fantetelling 1865 i enkelte prestearkiv
Attester ved flytting skrev sogneprestene i hvert prestegjeld ut attest attestene ble gjerne omtalt som flytteattester med opplysninger om navn, moralsk standard (vandel) samt når vedkommende sist hadde søkt Herrens bord attestene går gjerne tilbake til siste del av 1700-tallet
Valg prestene på landet bestyrte valg til Stortinget mellom 1814 og 1900. Etter 1900 overtok lensmannen ansvaret for valget. i forbindelse med valg førte prestene også valgmanntall
Kornmagasin etablert i forbindelse med nødsår eldste kornmagasin er fra slutten av 1700- tallet prestene var ansvarlig for kornmagasinene etter 1814 fra 1838: kornmagasinene ligger under formannskapet
Privatarkiver i mange prestearkiver finner vi ulike privatarkiver prestenes ulike roller avspeiler seg i arkiver fra bl.a. landhusholdningsselskap, leseselskap, bibelselskap, misjonsvirksomhet, omstreifervesen, husflid, sangforeninger, skoglag m.m.)
Korrespondansearkiv prestene hadde ofte relativt omfangsrik korrespondanse om både kirkelige og verdslige forhold (kopibok, journal og saksdokumenter). i enkelte arkiver går korrespondansen tilbake til slutten av 1600-tallet. Korrespondansearkivet er en viktig kilde til opplysninger om lokalhistorie