Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Kommunedelplan for. Idrett og fysisk aktivitet

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2018 2021 Kommunedelplan for Idrett og fysisk aktivitet 2018-2021 1

Forord Idrett og fysisk aktivitet er det området som engasjerer flest mennesker i fritida. Det krever aktiv planlegging for å ivareta disse interessene i arealforvaltningen og for å få en fornuftig tilrettelegging og organisering av de ulike aktivitetene. Denne planen er ment brukt som et nyttig styringsredskap for å få en god og ikke minst behovsrettet utvikling innenfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Det er ønskelig at planen skal bidra til økt innsikt i kommunens situasjon og utfordringer innenfor fagområdet de neste 4 årene og utviklingstrekkene videre. Handlingsprogrammet, som inngår som en del av planen, er også styrende for tildeling av kommunalt tilskudd til lag og organisasjoner som bygger idrettsanlegg og avgjøre prioriteringen av søknader om spillemidler. Fysisk aktivitet, som et redskap for å oppnå god helse er viktig. Like viktig er at god tilrettelegging og høy deltakelse i idrettsaktivitet vil gi gode idrettsresultater og skape gode oppvekst- og bomiljø, som igjen vil føre til bedre livskvalitet for den enkelte og skape gode sosiale relasjoner. 2

Innholdsfortegnelse FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 1 INNLEDNING... 5 1.1 BAKGRUNN FOR PLANEN... 5 1.2 PLANENS MANDAT... 5 2 UTVIKLINGSTREKK... 5 3 KOMMUNENS IDRETTS- OG FRILUFTSPOLITIKK... 9 3.1 OVERORDNET MÅL... 10 3.2 DELMÅL... 11 3.2.1 Anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet... 11 3.2.2 Aktivitet... 12 4 RESULTATVURDERING OG MÅLOPPNÅELSE AV FORRIGE PLAN... 14 4.1 KOMMUNEDELPLANEN SOM ET DOKUMENT... 14 4.2 MÅLOPPNÅELSE... 15 4.2.1 Hovedmål... 15 4.2.2 Delmål... 15 4.3 HANDLINGSPROGRAMMENE I PLANPERIODEN... 19 4.4 PERIODENS KOMMUNALE BUDSJETTER TIL IDRETTS-/NÆRMILJØ- OG FRILUFTSANLEGG 20 5 BESKRIVELSE AV SITUASJONEN I KOMMUNEN... 21 5.1 ORGANISERT IDRETT... 22 5.2 EGENORGANISERT AKTIVITET... 22 5.3 FRISK I FRILUFT... 23 5.4 TELLTUR... 23 5.5 STRANDRYDDING... 24 5.6 FRILUFTSLIVETS BEHOV I FREMTIDEN... 24 5.7 TILRETTELEGGING FOR PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE... 25 5.8 DRIFT, VEDLIKEHOLD OG FINANSIERING... 26 5.8.1 Drift av idrettsanlegg /daglig lederordningen... 26 5.8.2 Opparbeidelse og vedlikehold av anlegg og områder for friluftsliv... 27 5.8.3 Finansiering av idretts- og friluftsanlegg... 28 6 HANDLINGSPROGRAM IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2017-2020... 30 6.1 ÅRETS RULLERING... 31 6.1.1 Innspill til handlingsprogrammet 2016... 31 6.1.2 Innspill til handlingsprogrammet 2017:... 33 6.2 ORDINÆRE OG REHABILITERING AV ANLEGG... 35 6.3 NÆRMILJØANLEGG... 39 7 VEDLEGG... 40 3

7.1 UTARBEIDELSE OG FREMDRIFT... 40 7.2 DEFINISJONER... 40 7.3 ANLEGG SOM ER BYGGET ELLER REHABILITERT I PERIODEN... 42 7.4 STATUS, ØNSKER OG BEHOV FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I KOMMUNEN... 44 7.4.1 Idrett... 44 7.4.2 Friluftsliv... 51 7.5 MEDLEMSKAP... 65 7.6 ANLEGG SOM ER REGISTRERT I IDRETTSREGISTRET TIL KULTURDEPARTEMENTET I KOMMUNEN... 66 4

1 Innledning 1.1 Bakgrunn for planen Kommunen har siden 1994 vært pålagt av daværende Kultur- og kirke departementet (KKD) å utarbeide kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Departementet pålegger også kommunene å rullere handlingsprogrammet hvert år, og den tematiske delen hvert 4. år. De færreste kommunene har klart å følge opp, men Karmøy kommune har siden pålegget kom hatt oppdaterte planer. Siste gjeldende plan ble vedtatt av kommunestyret den 30.10.2012 og gjaldt for årene 2013-2016. Sist gjeldene handlingsprogram ble vedtatt av kommunestyret 15.12.15. Departementet har utarbeidet en veileder for kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet. Veilederen kom i revidert utgave oktober 2015.Veilederen er fulgt i utarbeidelsen av denne planen. Det er utarbeidet et planprogram vedtatt av formannskapet 22.02.2016. Planen utarbeides i tråd med kommunal planstrategi. Planen er todelt, en tematisk del som rulleres hvert 4. år og et handlingsprogram som rulleres og vedtas av kommunestyret hvert år. Handlingsprogrammet avgjør i hvilke rekkefølge prosjektene vil prioriteres med hensyn til spillemidler og kommunalt tilskudd. I tillegg vil det være et vedlegg som blant annet nærmere beskriver utarbeidelse av planen, oversikt over anlegg, idretten utbredelse, ønsker og behov. 1.2 Planens mandat Planarbeidet skal munne ut i en helhetlig plan for idrett og fysisk aktivitet i Karmøy, der alle gruppers behov for både anlegg og aktivitet utredes. Planen skal bestå av en tematisk del med klare føringer for det videre arbeidet innen feltet. Videre skal det lages et handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg i perioden. Det er under utarbeidelse av plan søkt samarbeid med offentlige myndigheter og organisasjoner som har særlig interesse i planarbeidet. Spesielt gjelder det idrettsrådet. For å sikre at alle berørte parter nås legges plan ut til offentlig ettersyn jfr. plan- og bygningsloven 5-2. i tråd med planprogrammet. Saken kommer etter offentlig ettersyn tilbake til hovedutvalg før den vedtas av kommunestyret. 2 Utviklingstrekk Aktivitet I tidligere kommunedelplaner for idrett og fysisk aktivitet har en hatt beskrivelse av utviklingen over helsetilstanden i Norge. Kommunen lager nå egen oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Dette omhandles derfor ikke her. I denne kommunedelplanen ser en nærmere på utviklingstrekk som omhandler idrett og fysisk aktivitet nasjonalt og lokalt. Kulturdepartementet fikk i juni 2016 overlevert en rapport fra Strategiutvalget for idrett som så på statlig idrettspolitikk inn i en ny tid. Denne rapporten innehold blant annet en god oversikt over omfanget av trening og fysisk aktivitet i befolkningen. I følge Ipsos MMI sin kartlegging av trenings- og mosjonsvaner er det en klar tendens at stadig flere over 15 år oppgir å trene ofte, og stadig færre voksne oppgir at de aldri trener. Dette 5

gjelder alle aldersgrupper over 15 år, og samlet oppgav 78 prosent at de trente/mosjonerte minst en gang i uken. Den samme utvikling viser også levekårsundersøkelsen fra 2016. For barn og unge i alderen 8 19 år er det hele 91 prosent. Oppslutningen er relativt stabil i hele barne- og ungdomsalderen, størst oppslutning i aldersgruppen 13 15 år (95 %) og lavest i 16 19 år (87 %). Stadig flere rapporterer at de trener og mosjonerer på fritiden samtidig som graden av inaktivitet i befolkningen øker. Dette kan skyldes at hverdagsaktiviteten går ned. Helsemyndighetenes anbefalte minimumsnivå for barn og unge er 60 min. per dag med moderat og høy intensitet, og for voksne og friske eldre er det 150 minutt moderat fysisk aktivitet og 75 minutt med høy intensitet per uke. En kartlegging som Helsedirektoratet foretok i 2015 viser at 32 prosent av den voksne befolkningen oppfyller denne anbefalingen. Deltakelsen i den organiserte idretten avtar i ungdomsårene, og treningssentre og andre former for egenorganisert trening og mosjon blir viktigere treningsarenaer. Undersøkelser viser at det er markert frafall fra den organiserte idretten i aldersgruppen 16 19 år, men tross dette frafallet er organisert idrett den viktigste organiserte fritidsaktiviteten for ungdom. Fotball er den største aktiviteten for begge kjønn i alderen 8-15 år. De fleste som trener fotball og håndball gjør det i regi av et idrettslag, mens langrenn, svømming, alpint, fotturer og sykling i stor grad foregår på egenhånd. 6

Kulturundersøkelsen på Haugalandet (2016) viser bruken av ulike kultur og fritidsaktiviteter for personer over 15 år. Resultatene for Karmøy viser følgende deltakelse: Ukentlig 1 3 ganger i måned Sum månedlig eller oftere Deltar i organisert idrett 16 3 19 Trener i helsestudio 21 8 29 Mosjonerer eller annen fysisk aktivitet Bruker tur- og friluftsområder 60 18 78 36 35 71 Bruker svømmehall 9 12 21 (Tall i %) Kulturundersøkelsen på Haugalandet ble gjennomfør for første gang i 2016 og det foreligger dermed ikke tall for utviklingen. Bruk av tur- og friluftsområder har en stor oppslutning. Nasjonale undersøkelse viser at andelen av befolkningen som har fotturer i skog og mark er på 61.9 %, noe som er en økning på 9,5 prosentpoeng siden 1995. Hvis en ser på medlemsutviklingen i Den norske turistforeningen (DNT), så kan den muligens si noe om utviklingen på nasjonalt nivå. I følge årsmeldingene til DNT sentralt har antall medlemmer økt fra 241.520 i 2010 til 270. 250 i 2015, dvs en økning på nærmere 12 %. Trenden de siste 10 årene er at det har kommet flere aktører som tilbyr idretts- og mosjonsaktiviteter utenom den organiserte idretten. Mange av disse trenings- og organiseringsformene er knyttet til livsstil og opplevelser. For voksne er det en trend at de trener når det passer dem, uten å ta hensyn til fastsatte treningstider og uten forpliktelser med dugnad og andre oppgaver. I perioden fra 1989 til 2015 har egenorganisert trening økt. På nasjonalt nivå var det i 1989 flere som trente i idrettslag enn i private treningstilbud, mens det i 2015 var mer enn dobbelt så mange som brukte private treningstilbud. Det er også kjønnsforskjeller, flere menn enn kvinner trener i idrettslag samtidig som kvinnene er i flertall i de private tilbud. Undersøkelsen på Haugalandet viser også at andelen voksne over 15 år som benytter helsestudio er mye større enn de som deltar i organisert idrett. De senere år har det også kommet flere digitale trender som motiverer til økt fysisk aktivitet. Dette kan være app er på mobilen, treningsopplegg på nettet, skrittellere, pulsklokker o.l. Pokemón Go fikk stor deltakelse og fikk mange ut å gå på let etter digitale Pokemoner. 7

Anlegg Spillemidlene er en viktig del av finansieringen av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Kulturdepartementet har egne retningslinjer for hvilke typer anlegg som kan gi spillemidler. I 2016 var det avsatt 4,25 milliarder kroner i spillemidler, noe som er en økning på 1,23 milliarder siden 2012. I samme periode har det vært en økning i den gjennomsnittlige anleggskostnaden og antall søknader. Tilskuddet fra spillemidlene utgjør i 2016 21,6 prosent av kostnaden for disse anleggene, tilsvarende tall i 2012 var 22,2 prosent. I perioden 1999 2015 er det, i følge en rapport fra Helsedirektoratet om Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet (2017), blitt en mindre andel av befolkningen som bruker tradisjonelle idrettsanlegg samtidig som det er økt bruk av anleggstyper som turstier, private treningssentre, lysløyper og vekt- og styrkerom. Dette er anleggstyper for individuell bruk, og som tilrettelegger for aktivitet utenfor idrettslagene. Alle aldersgrupper har økt bruk av mosjonsanlegg, men økningen har vært størst for de eldre aldersgruppene. Det er også kjønnsforskjeller i bruken av anlegg, økt andel aktive kvinner har bidratt til vekst i bruk av turstier, private treningssentre og vekt/styrkerom. I tradisjonelle idrettsanlegg er det størst andel mannlige brukere. De senere år er det blitt flere modeller for finansiering og drift av idrettsanlegg. I Karmøy kommune er det bygget to større idrettsanlegg som er organisert som egne private ikke kommersielle foretak (Torvastad Arena og Storhall Karmøy). Idrettslag må være med på eiersiden, og ha en eierandel på minimum 50 % for å tilfredsstille kravene om spillemidler. Disse hallene er selv ansvarlig for tildeling av treningstidene, og idrettslagene betaler leie for den tildelte tiden. På dagtid leier kommunen halltid til skoleformål. I kommunale idrettshaller er det Karmøy idrettsråd som fordeler treningstidene og idrettslagene låner gratis idrettshallene til trening og kamper. Idretten er stadig i utvikling og setter nye krav til idrettsanleggene. Det kan være nye idretter som trenger anlegg for å utøve sin idrett eller endring av behov og krav innen eksisterende idretter. Presset på idrettshallene øker da flere idretter ønsker treningstider og behovet for mer aktivitetsflate øker. Ved bygging av Storhall Karmøy og Torvastad Arena har en fått mer aktivitetsflate og dempet litt av presset på treningstid, men det er fremdeles større behov enn kapasitet i de andre idrettshallene. For etablering av nye idretter som ikke kan drives i en ordinær idrettshall har det presset seg frem av behov for anlegg som er bygget for den enkelte idretten. Skal man ha et mangfold innen idrett og fysisk aktivitet bør en sikre arealer og legge til rette for disse typer anlegg. Flere steder i landet er også idrettshaller åpnet opp for egenorganisert aktivitet. På bestemte tider kan alle komme og benytte idrettshallen til ulike aktiviteter uten at man trenger å være medlem i et idrettslag. Dette har bidratt til å bedre utnyttelse av tider med ledig kapasitet og bidra til økt fysisk aktivitet utenfor den organiserte idretten. 8

Som henviste undersøkelser og rapporter viser, er friluftsliv og mosjon en viktig del av den fysiske aktiviteten for mange voksne. Det siste tiåret har det jfr SSB vært en økning i samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper i hele landet, noe som også stemmer for Karmøy kommune. De senere år er det kommet flere eksempler på at en i sammenheng med turstier bygger mindre områder med treningsapparater som er beregnet til å stå ute. Erfaringer fra egen kommune viser at etablering av lysløyper gir økt aktivitet gjennom hele året og større deler av døgnet i vinterhalvåret. Tilrettelagte turveier i nærmiljøet er nok en viktig faktor for økt fysisk aktivitet blant voksne over 15 år. De senere årene er ønsket om hundeparker økt. Kommunen ønsket å stille eiendom til rådighet, og det er også utbetalt midler til utstyr. I Kopervik har arbeidet vært gjort på dugnad. Sommeren 2017 er det dugnader for å ferdigstille hundepark på Moksheimstien. I Bjørgene er det et området, men det trengs litt forbedringer. Også i Skudenes har kommunen lånt bort areal, men det er opp mot en hundeklubb, og i utgangspunktet ikke åpent for alle, slik som for de andre stedene. 3 Kommunens idretts- og friluftspolitikk Karmøy kommune har en stabil og forutsigbar politikk innen feltet. Idretten har tilpasset seg dette gjennom f.eks. å fullfinansiere bygging av anlegg i påventer av spillemidler og kommunalt tilskudd eller med å ha fast ansatte. Over tid er det skapt en forventing om at tilskuddet kommer selv om dette er basert på årlige budsjettvedtak. Hovedlinje i videreføres i kommende plan. De viktigste elementene i politikken beskrives nedenunder: Karmøy kommune bidrar med gratis leie av kommunale anlegg for trening til frivillige organisasjoner i kommunen. Kommunen bygger (med noen unntak) anlegg som er nødvendige for kommunens egen kjernevirksomhet som undervisning. Det tenkes her spesielt på gymnastikksaler, idrettshaller og svømmehaller. Disse tilbys til lag og foreninger til treninger på kveldstid og avvikling av kamper og arrangementer i helgene. Sagt på en annen måte så blir arbeidsfordelingen at kommune står for infrastrukturen og de frivillig står for aktiviteten. For andre anlegg, som primært er til bruk for idrettsformål (eks. fotballbaner, ridesentre, klubbhus m.m.), forutsettes dette løst gjennom utbygging av lag og organisasjonen selv. Det offentlige bidrar gjennom merverdikompensasjon/refusjon, spillemidler og kommunalt tilskudd. Kommunen stiller ved behov også garanti og kommunale arealer til disposisjon. Hovedregelen er 1/3 spillemidler, 1/3 kommunale midler og 1/3 private midler. Dette er et system som har skapt en god anleggsdekning i kommunen. Det har de siste årene blitt bygget og planlagt flere anlegg med høye investeringskostnader. Det er utfordrerne i forhold til det systemet som er etablert. I den forrige planperiode ble vedtatt at maksimal sum som godkjennes lagt inn på listen settes til kr.7.5 millioner. For private anlegg med høyere kostnadsramme lages det særskilte saker som blir vurdert i budsjettsammenheng. Det vil også medføre store driftskostnader for lag/organisasjoner å etablere anlegg i denne størrelsesorden. En særskilt vurdering av vil også være viktig få å klargjøre kommunens engasjement slik at organisasjonene på best mulig grunnlag kan vurdere om det ønsker å realisere prosjektene med de forutsetningene for som foreligger. 9

Det er en del type anlegg som ikke nødvendig har pressgrupper i form av idrettslag. Eksempler er turstier, turveier, lysløyper, nærmiljøanlegg ved skoler o.l. Her er det naturlig at kommunen tar et større ansvar. Et godt eksempel på det er at kommunen tar ansvar for etablering av lysløyper i alle sonene i kommunen. Kommunen har en bevist satsing på tilskudd for å støtte oppunder lag og foreninger gjennom tilskudd. En viser her spesielt til: Driftstilskudd til lag og organisasjoner Tilskudd til daglig leder i de største idrettslagene Tilskudd til drift av idrettsanlegg Kommunalt investeringstilskudd idrettsanlegg Egen tilskuddsordning for spesielle grupper gjennom «Folkepulsen Karmøy» All erfaring tilsier at det skapes mest mulig og beste mulig aktivitet ved å støtte oppunder de frivillige gjennom samarbeid og veiledning. Ansettelse av en egen frivillighetskoordinator vil bidra til mer samordnet politikk ovenfor frivilligheten (ikke bare idretten) som over tid vil gjøre samarbeidet lettere for alle parter. Kommunen legger også til rette gjennom arbeidet som utføres av eiendomsavdelingen og driftsavdelingen eller av Friluftsrådet Vest. 3.1 Overordnet mål Disse målene tar utgangspunkt i den statlige idrettspolitikken 1. I Karmøy kommune skal alle som ønsker det ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon. 2. Den frivillige, medlemsbaserte idretten skal sikres gode rammevilkår, slik at idretten kan gi gode og inkluderende aktivitetstilbud. Det legges særlig vekt på å utvikle attraktive tilbud til barn og unge 3. Kommunen skal ha idrettsanlegg og friluftsområder i nærmiljøet hvor folk bor. 10

3.2 Delmål 3.2.1 Anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet Nye delmål Tiltak Ansvar Sikre allmennheten tilgang til område for fysisk aktivitet Bygge nærmiljøanlegg både i tilknytning til boområder, turområder, idrettsanlegg og skoler. Bygge lysløyper på Vea, i Åkrehamn og Skudeneshavn Prioritere flerbruksanlegg som skaper et mangfoldig aktivitetstilbud. Utvikle interkommunalt idrettsanlegg Tilrettelegging og formidling av kulturminner i friluftsområder. Universell utforming av idretts- og svømmehaller (25m) Utrede behovet for ekstra varmtvannsbasseng for person med spesielle behov. Tildele kommunalt tilskudd med 1/3 av godkjente kostnader for spillemiddelanlegg til private idrettsanlegg. Søknader med godkjent kostnad over kr.7.5 millioner behandles Arealplaner og kommunal/statlig sikring Følge opp lokale initiativ fra lag/organisasjoner Reguleringsplan Vea og Åkrehamn. Søke om statlig sikring som friluftsområdet. Grunnerverv Strengere behovsvurdering Samarbeid gjennom interkommunalt utvalg idrett Skiltplan Parkering Kartlegging Gjennomføring av nødvendige tiltak Kartlegging av behov, Utarbeide kostnadsoverslag Videreføre tilskuddsordningen Utarbeide egne politiske saker for hvert anlegg. Plan og strategigruppa/ friluftsansvarlig/ eiendomssjef Kulturavdelingen Driftsavdelingen Kulturavdelingen sammen med idrettsrådet. Kulturavdelingen Kulturavdelingen i sammen med driftsavdelingen. Eiendomsavdelingen Eiendomsavdelingen Helse- og omsorg Kulturavdelingen Kulturavdelingen 11

særskilt. Sikre midler til både nye anlegg og til rehabilitering av eksisterende anlegg. Øke attraktiviteten og bredden av trimtilbud ved sentral friluftsanlegg Sikre tilgjengelighet til utmarka. Overta offentlige regulerte friområder og lekeplasser som står i privat eie. Inntil 50% av det kommunale investeringstilskuddet avsettes til rehabilitering Anlegg med behov for rehabilitering tas inn på listen når de formelle kravene iht. spillemiddelordningen er til stede Utplassere utetreningsapparater Lage flere mindre/enkle parkeringsplasser i tilknytning til turstiene. Gjerne gjennom statlig sikring og midler. Grunnforhandlinger Kulturavdelingen Kulturavdelingen Driftsavdelingen Driftsavdelingen. Driftsavdelingen og eiendomsavdelingen 3.2.2 Aktivitet Nye delmål Tiltak Ansvar Større bredde og mangfold i aktivitetene i idrettslagene. Flere aktive medlemmer i idrettslagene Flere innbyggere som driver fysisk aktivitet. Økt hverdagsaktivitet Folkepulsen Tilskudd til nye prosjekter. Utvide ordningen med daglig leder til å gjelde flere idrettslag. Stimulere organisasjoner til å starte lavterskel tiltak. Aksjoner i form av å gå til skolen, sykle/gå til jobben, gå i trapper, være bevisst på å bruke bilen mindre og Kulturavdelingen i samarbeid med idrettsrådet. Frivillighetskoordinator Oppvekst og kulturetaten. Folkehelsekoordinator Driftsavdelingen Frivillighetskoordinator Oppvekst og kulturetaten. 12

lignende. Folkehelsekoordinator Økt fysisk aktivitet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. God utnyttelse av tildelte tider i kommunale idrettshaller Etablering av nye aktiviteter Økt kjennskap og bruk av turmålene i kommunen Folkepulsen Tilskudd Kartlegging og utbedring av friluftsområder, skoler og barnehager. Faste gjennomganger av bruken i idrettshallene Nye aktiviteter prioriteres ved tildeling av tilskudd. Nye aktiviteter prioriteres ved økt hallkapasitet Markedsføring av utmålene gjennom Frisk i friluft og Telltur Driftsavdelingen Frivillighetskoordinator Kulturavdelingen Driftsavdelingen. Kulturavdelingen Kulturavdelingen Kulturavdelingen Driftsavdelingen Friluftsrådet 13

4 Resultatvurdering og måloppnåelse av forrige plan 4.1 Kommunedelplanen som et dokument Det har vært aktiv bruk av planer i arbeidet innen idrett og etter hvert friluftsliv i mange år i Karmøy. Arbeidet har hatt høy prioritert og det er innarbeidet gode rutiner for rullering av planen. Dette gjelde spesielt handlingsprogrammet. Det skjer imidlertid lett at fokus rettes mest mot handlingsprogrammet og mindre mot den tematiske delen av kommunedelplanen. Her har administrasjonen et ansvar for at langsiktige mål følges opp. Dette gjelder ikke minst for å sikre tilgjengelige areal til formålet. Det kunne nok vært enda større fokus på interessene til idrett- og friluftsliv ved revidering av kommuneplan. Oppnåelse av hovedmål og delmål vil i høy grad være avhengig av tilgjengelige budsjettmidler. Når bygging av anlegg og iverksetting av tiltak i stor grad er basert på initiativ fra frivillige, må også kommunen evne å være fleksibel og pragmatiske når lag og organisasjoner har ideer og pågangsmot. I forrige periode var det høy fokus på bygging av nye til dels store idrettsanlegg i regi av lag og organisasjoner. Dette vil fortsette, men i tillegg vil kommunen også igangsette en rekke kommunale prosjekter. Handlingsprogrammet vil derfor være helt avgjørende for å sikre forutsigbarhet. Det som har vært spesielt gledelig i denne perioden er styrkningen av hallkapasitet. Dette er store anlegg som har i stor grad styrt hvilke anlegg vi har fått spillemidler til. Dette har gått utover satsingen på nærmiljøanlegg. Det ser nå ut som at det fra og med 2017 i spillemiddelsammenheng vil bli en større dreining mot nærmiljøanlegg og andre anlegg for uorganisert aktivitet. I og med at planens handlingsprogram rulleres hvert år, er dette en plan som i høyeste grad har stor betydning og danner grunnlaget for utvikling av anlegg og satsing på aktivitet. Mange idrettslag og friluftsorganisasjoner, lag og foreninger m.v. som er aktive i idretts- og frilufts arbeid, bidrar til at verken administrasjon eller politikere glemmer planen. Behandlingen av handlingsprogrammet og budsjettdebatten hvert år viser dette. 14

4.2 Måloppnåelse 4.2.1 Hovedmål I forrige periode var hovedmålene som følger: 1. I Karmøy skal det finnes områder for idrett, mosjon, lek og friluftsliv i et omfang som gir alle grupper i befolkningen muligheter for fysisk aktivitet der de bor. Dette gjelder både i organisert og uorganisert form. 2. I tillegg skal det arbeides for at det finnes tilbud for fysisk aktivitet for alle deler av befolkningen. Dette tilbudet kan være organisert i gjennom idrettslag, helselag, pensjonistforeninger, friluftsorganisasjoner, med mer. For enkelte grupper kan det være aktuelt at kommunen alene eller i interkommunalt samarbeid står for oppstart/organisering av et tilbud. 3. På sikt er det et mål at de to ovenstående målsettingene skal bidra til: Figur 1 God livskvalitet God helse i alle livsfaser Reduserte helsebudsjetter For hovedmålene, som er av en generell karakter, er det vanskelig å vurdere måloppnåelse. Generelt kan det sies at Karmøy har et godt tilbud både når det gjelder områder og aktivitetstilbud. De mest avsidesliggende områdene, som Fosen og Feøy, har dårligst tilbud. Det er ikke mulig å måle om arbeidet har ført til god livskvalitet, eller god helse i alle livsfaser. Helsebudsjettet er ikke redusert de siste årene, men kanskje behovet for helseomsorg er lavere enn hvis det ikke har vært arbeidet med denne typen folkehelse. 4.2.2 Delmål Anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet Delmål Måloppnåelse Sikre allmennheten tilgang til område for fysisk aktivitet gjennom aktiv bruk av kommuneplanen. Følge opp lokale initiativ for utbygging av nærmiljøanlegg både i tilknytning til boområder, idrettsanlegg og skoler. Bygge lysløyper i de sonene som ikke har. Delvis. Pådel på Mannes og Almannamyr i Skudeneshavn er blitt friområder i kommuneplanen. Delvis oppnådd. God tilgang på søknader, men Rogaland fylkeskommune har prioritert tilskudd til ordinære anlegg til Karmøy i perioden. Dette har medført lengre ventetid. Ikke oppnådd. Det har ikke lykkes å få avtaler med grunneiere. For Almannamyr er reguleringsplan vedtatt, med tanke på videre forhandlinger og eventuelt ekspropriasjon. For Vea er det startet 15

reguleringsarbeid. Vurdere mulige traseer for turvei/lysløype på Åkra og Kolnes. Ved bygging av nye, ordinære anlegg skal flerbruksanlegg og løsninger som tar hensyn til flest mulig brukergrupper prioriteres. Samarbeide interkommunalt om anlegg Der det er naturlig og ønskelig er det viktig å se tilrettelegging for friluftsliv og kulturminner i sammenheng. Foreta gjennomgang av enkelte anlegg i forhold til tilrettelegging for funksjonshemmede. Hovedfokus på kommunale idretts- og svømmehaller. Utrede behovet for ekstra varmtvannsbasseng for person med spesielle behov. Tildele kommunalt tilskudd med 1/3 av godkjente kostnader for spillemiddelanlegg til private idrettsanlegg. Maksimalbeløp for godkjent kostnad settes til kr.7.5 millioner. For anlegg med høyere totalkostnad lages det egen sak som fastsetter det kommunale tilskuddet. Maksimal 50% av det kommunale investeringstilskuddet hvert år tilskuddet hvert år avsettes til rehabilitering Oppnådd. På Åkra er arbeidet med reguleringsplan startet. Det er fra Tostemvegen til Speiderplassen. For fastlandssiden er turvei lagt inn i kommunedelplan for Døle, Hest, Skre. I perioden er det bygget en rekke anlegg av ulike typer. Viktigst er idrettshallene på Torvastad og Vea. Disse gir et tilbud til et brede brukergrupper. Viderefører samarbeidet i Interkommunalt utvalg for idrett. I perioden er det vedtatt å støtte servicebygg ved Fjellstøl skianlegg. Storhall Karmøy har fått regional status. Oppnådd. Nye skilter er satt opp på tursti mellom Åkra og Ferkingstad. Det er også samarbeid i forbindelse med Grønhaug, Avaldsneskirken, og om Bukkøy. Delvis oppnådd. Kommunen har i 2016 hatt stort fokus på universell utforming. Prosjekt i 2016 har også involvert eiendomsavdelingen. Bjørgene turløype, badeplass ved Litlavatnet Fot, og Blikshavn fiskebrygge og parker kartlagt. Ikke gjennomført. Bør videreføres. Gjennomført så langt det er budsjettmessig dekning. Se også punktet nedenunder. For Storhall Karmøy og Torvastad arena er det gjennomført egne politiske prosesser. Gjennomført. 16

Anlegg med behov for rehabilitering tas inn på listen når det formelle kravene iht. spillemiddelordningen er til stede Revidere retningslinjer for tilskudd til friluftslivsanlegg. Utplassere utetreningsapparater ved sentral friluftsanlegg Kartlegge og sikre allmenninger/båtutsettingsplasser Oppdatere turkart Gjennomført. Oppnådd. Retningslinjene er blitt enklere og mer brukervennlig. Ikke oppnådd. Det er i 2015 og 2016 søkt om midler til dette av kreftforeningen, men søknadene er ikke innvilget. Båtutsettingsplasser, som er åpne for allmennheten, er kartlagt og publisert på kommunenes nettside.. Oppnådd. Det er gjort en revidering og oppdatering på en rekke områder i kommunen. Spesielt har Nord-Karmøy og strekningen Kopervik-Burmaveien blitt gjennomgått og endret. Kommunen har nå eget turkart i Gis-Line, kommunens eget kartprogram. Dette blir oppdatert hvert døgn. Aktivitet Delmål Stimulere idrettslagene til å få større bredde på aktivitetene og dra flere aktivt med i idrettslagene. Foreningsregister: Lage en lett tilgjengelig oversikt over foreninger som tilbyr fysisk aktivitet. Videreføre ordningen med tilskudd til daglig leder i idrettslagene. Stimulere andre organisasjoner til å starte tiltak for å få flere i aktivitet med vekt på lavterskel. Arbeide for å få en større del av Måloppnåelse Oppnådd. Inngått samarbeid med Rogaland idrettskrets og Karmøy idrettsråd om Folkepulsen Karmøy. Gir tilskudd til lavterskel tiltak. Flere nye tiltak startet opp. Oppnådd. Foreningsregister tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Oppdateres fortløpende når foreningene melder inn endringer. Hovedoppdatering årlig på bakgrunn av informasjon fra søknaden om kulturmidler. Oppnådd. Ordningen er styrket med over 50% økning i perioden. Inngått samarbeid med Rogaland idrettskrets og Karmøy idrettsråd om Folkepulsen Karmøy. Gir tilskudd til lavterskel tiltak. Flere nye tiltak startet opp. Delvis oppnådd. Mange av skolene i Karmøy 17

hverdagsaktiviteten tilbake. Det vil si i form av å gå til skolen, sykle/gå til jobben, gå i trapper, være bevisst på å bruke bilen mindre osv er med i konkurransen «Beintøft», der målet er å gå eller sykle til skolen i en periode om høsten. Det arbeides generelt med turveier, sykkel- og gangstier osv. Med fylkeskommunale midler er det opprettet en prosjektstilling for 2017-2020 som skal arbeide for å øke andelen gående og syklende til skolene. Arbeide for at enkelte grupper funksjonshemmede som ikke har et tilbud får et tilfredsstillende tilbud om å være fysisk aktive på sitt nivå. Barn og unge bør være prioritert. Faste gjennomganger av utnyttelsen av tildelte timer i idrettshallene. Prioritere tilskudd til nye og voksende aktiviteter. Utvikle partnerskapet for folkehelse med fylkeskommunen. Her er et av hovedfokusene fysisk aktivitet. Arbeide aktivt for å markedsføre turmålene som finnes i kommunen, bl.a. i Frisk i friluft Markedsføre åpne tilbud om anlegg Delvis oppnådd. Inngått samarbeid med Rogaland idrettskrets og Karmøy idrettsråd om Folkepulsen Karmøy. Gir tilskudd til lavterskel tiltak mot blant annet denne målgruppen. Flere nye tiltak startet opp. Det i perioden gjennomført to tellinger. Vanskelig å måle bruken antall aktive som kan trene på en gang er veldig ulikt fra ulike idretter, men tellingen viser at hallene ikke står tomme i tidsrommet 17-22. Delvis oppnådd. Nye tiltak har fått støtte gjennom Folkepulsen. Eksempel her er støtten til innebandy. Kommunen har i perioden fått på plass Folkehelsekoordinator. Inngått løpende partnerskap med Rogaland fylkeskommune. Oppnådd. Karmøy kommune bruker nettsiden Frisk i Friluft. Månedens turmål har ofte vært annonsert i Karmøynytt og kommunens egen hjemmeside. I samarbeid med Friluftsrådet Vest og nabokommuner har det i 2015-2017 vært stort fokus på «Telltur». Dette er en konkurranse med turmål på Haugalandet, hvor man registrerer en kode på nett eller sms når man har nådd målet for turen. Kommunen har få åpne tilbud. Det meste aktuelle er offentlig bading i Karmøyhallen. Her er det positiv utvikling i besøkstall samt utvidede åpningstider (sommeråpent). 18

Bilde 1: Fra barnesykkelritt i Kopervik 4.3 Handlingsprogrammene i planperioden Bygging av nye anlegg har vært høyere i perioden. Ikke nødvendigvis i antall, men i kostnad. Noe store anlegg har bidratt til dette. Det kan da spesielt trekkes frem Storhall Karmøy og Torvastad arena. Byggingen har stort sett vært i regi av lag og foreninger. I den kommende perioden ser det ut som om det skjer en dreining over til at den kommunale investeringsviljen økes. Det vises da til planene om idrettshaller på Åkra, Kopervik og Vormedal. Det har vært mindre bruk av ordningen for nærmiljøanlegg i perioden. Utbygging av nærmiljøanlegg har stoppet noe opp da dette ikke har vært så høyt prioritert i spillemiddelordningen. Prioriteringene av spillemidler for 2017 ser ut som det skjer en dreining. Det er viktig for å kunne støtte opp under lokale initiativ. Nærmiljøanlegg er kostnadseffektive anlegg som genererer mye aktivitet. Det gjennomføres fortløpende rehabilitering/vedlikehold av innendørsanleggene, både idretts- og svømmehallene. Dette gjør at Karmøy etter hvert har en bra standard på anleggssiden og det er nok ikke så veldig mange kommuner som kan måle seg med Karmøy når det gjelder kvalitet på idretts- og svømmehallene. Oversikt over hvilke anlegg som er påbegynt og ferdigstilt i perioden finnes som vedlegg. 19

4.4 Periodens kommunale budsjetter til idretts-/nærmiljø- og friluftsanlegg 2013 2014 2015 2016 2017 Tilskudd til idrettslag 1.200.000,- 12.700.000 8.000.000 5.500.000 3.500.000 Investeringer kommunale anlegg: Nye/Rehabilitering Nærmiljøanlegg velforeninger Nærmiljøanlegg skoler Tilskudd til friluftsanlegg 1500.000 0 0 1.550.000 53.800.000 429.000 429.000 456.000 470.000 478.000 323.000 325.000 330.000 334.000 350.000 100.000 100.000 100.000 100.000 100.000 Driftstilskudd 1.018.000 1.005.000 1.007.000 1.018.000 1.035.000 Tilskudd daglig leder 993.000 993.000 1.004.000 1.512.000 1.567.000 Tilskudd drift av anlegg 842.000 842.000 842.000 908.000 924.000 20

5 Beskrivelse av situasjonen i kommunen For å ha noen holdepunkter for hvordan aktiviteten er for innbyggerne i Karmøy kommune, kan en blant annet se på ungdomsundersøkelsen for Karmøy. Denne gjennomføres annen hvert år. Tidligere ble den bare tatt blant ungdomsskoleelever, men er nå utvide til også å gjelde videregående skoler i Karmøy kommune. Tall fra 2016 viser at i overkant av 57 % av gutter og jenter på ungdomsskole og 37% på videregående skole jevnlig deltar i en fritidsaktivitet i regi av et idrettslag. Dette er en liten oppgang fra foregående år. Hvis en ser helt tilbake til 2001, da ungdomsundersøkelsen startet, lå andelen tett opptil 50 %. Dette viser en positiv utvikling. Undersøkelsen viser også utfordringen med å holde ungdom i organisert idrett ved overgangen fra ungdomsskole til videregående skole. Tallene fra idrettens egen registrering viser en oppgang i tallene for deltagelse i idrettslige aktiviteter (dette er aktive og ikke antall medlemmer). Tallet ligger siste år i overkant av 8600. Snittet i forrige periode var om lag likt med 8667. Det er positivt at idretten holder stand når det er stadig kamp om oppmerksomheten til både barn, unge og voksen. Aktivitetstall idrettsregisteringen 2016 År 2012 2013 2014 2015 2016 Antall 8148 8088 8139 8565 8995 Det som allikevel er bekymringsfullt er at andelen som deltar i aktivitet i regi av idrettslagene fortsatt er betydelig lavere blant gruppen 13-19 år enn gruppen 6-12 år. Ser en konkret på siste tilgjengelige tall (2015) viser disse at i idretten 6-12 år er 3216 aktive. I gruppen 13-19 er det 1781aktive. Uten å justere for evt. forskjeller i størrelsen på årskullene viser dette at idrettslagene mister opp mot halvparten av de aktive. Dette er en trend som har vært lik de siste periode. Grunnene til at folk slutter med aktiv idrett er oftest at de får andre interesser eller at idretten blir for alvorlig. Idrettslagene må fortsatt bli bedre til å differensiere tilbudet for å hindre frafall. Tallene fanger kun opp tallene til idretten. Det er derfor ikke mulig å si at disse blir inaktive. Egentrening via treningssenter eller i mer uorganisert form eller gjennom aktiviteter utenom idrett som f.eks. KRIK (kristen idrettskontakt) fanges ikke opp her. Fotball og håndball er fortsatt idrettene som står sterkest i Karmøy. Det er små endringer i deltakelsen i de ulike idrettene. Det som likevel kan nevnes er fortsatt vekst i innebandy og stor økning innen volleyball på Torvastad. I tillegg til den organiserte idretten vokser det stadig frem treningsstudioer over hele kommune med et stadig bredere tilbud. Det finnes ikke offentlig tilgjengelige tall over hvor mange som aktivt bruker treningsstudioene, men antallet treningsstudioer indikerer en stor aktivitet. 21

Alle har sine ønsker for hvilke anlegg de vil ha. Ved bygging av nye anlegg er det viktig å få anlegg som skaper eller opprettholder aktivitet. Det er viktig at det finnes tilbud som gjør at flest mulig har en mulighet til å finne spennende aktiviteter som passer. Det som er gjennomgangstonen er at begrensningen i hallkapasitet hindrer Bilde 2: Turnoppvisning idrettslag å sette i gang nye idretter eller gi tilbud om ofte nok trening til gruppene som allerede er i aktivitet. Med planlagt tre ny idrettshaller i den kommende perioden må det forventes bedre tall for aktivitet i løpet av kommende planperiode. 5.1 Organisert idrett Idrettslagene står sterkt i Karmøy. Det viser antallet medlemmer. Tallene nedenfor viser antall medlemmer (inkludert passive/støttemedlemmer)i idrettslagene. År 2012 2013 2014 2015 2016 Antall 9128 9168 9065 8985 9781 Tallene sier ikke noe om aktiviteten(kun medlemskap). Tabell i punkt 5. side 21 gir derfor et bedre bilde av aktiviteten. Snitt i perioden er 9225. I forrige periode var det 10218. Nedgangen kan skyldes en reell nedgang, men også at idretten har etablert strengere sentral rutiner for medlemsrapportering. Dette betyr at medlemmer som ikke betaler kontingent, raskere blir fjernet fra medlemsregistrene enn tidligere. Se vedlegg for oversikt over klubbene og aldersfordeling av medlemmene. 5.2 Egenorganisert aktivitet Bilde 3: Kamp mellom KIL-jenter og Haugar-jenter Treningssentrene har vokst seg store i løpet av den siste planperioden og antall medlemmer er klart stigende. Det er allikevel ikke mulig å få eksakte tall på dette av konkurransehensyn. Svømmehallene i Karmøy kommune har vi gode registreringer av antall brukere på. Nå kan det tenkes at det kommer brukere fra andre steder også til Karmøy, på samme måte som det sikkert også er Karmøybuer som f. eks bruker Haraldshallen og Tysværtunet. 22

Hall 2013 2014 2015 2016 Vormedal svømmehall (Ikke tall) 2686 5847 3502 Karmøyhallen 47628 46026 44819 44004 Sum 47628 48712 50666 47506 Tallene viser stabile tall spesielt i Karmøyhallen. Variasjonene skyldes i hovedsak mindre besøk i periode med fint vær. Spesielt slår fint vær i mai og juni direkte ut på besøkes tallene. Offentlig bading i Vormedal svømmehall drives av Karmøy svømmeklubb. Her kan variasjon skyldes at hallen i perioder har vært stengt for rehabilitering. Sommeren 2016 hadde Karmøyhallen for første gang sommeråpent med gode besøkstall. Barn og ungdom driver utstrakt uorganisert fysisk aktivitet, både i barnehagene, skolene, i nærmiljøene, på idrettsanleggene og i forbindelse med friluftsliv. Det har vært mindre tilgjengelig midler gjennom spillemiddelordningen til nærmiljøanlegg i siste planperiode. Både for den har hatt mindre prioritet og fordi den forenklede ordningen til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg er avviklet. Det har derfor blitt satset mindre på å bygge ut nærmiljøanlegg der hovedmålet er å få flere i aktivitet. Dette har gått utover initiativene fra velforeninger, idrettslag og andre lag og foreninger som vil bygge nærmiljøanlegg. En økt satsing her vil gi større aktivitet i nærmiljø. 5.3 Frisk i Friluft Karmøy kommune har i lang tid brukt nettsiden http://haugalandet.friskifriluft.no for å reklamere for turmuligheter i kommunen. brukt til å vise turer for telltur.no. Etter en redigering av nettsiden for noen år siden, har det vært lite aktiv bruk sett fra kommunens side. Vi opplever imidlertid at det er mange som besøker nettsiden, så det planlegges at den vil bestå slik den er nå. Nettsiden blir også 5.4 Telltur I lag med Friluftsrådet Vest, og alle dets kommuner, er Karmøy med på Telltur. Dette er en aktivitet hvor man får poeng for å gå til forskjellige turmål. Det er ca 120 turmål for hele området fra Sauda, Vindafjord, Fitjar til Karmøy. På turene finnes en kode, som man kan registrere på telltur.no eller med sms. På den måten får alle deltakere dokumentert hvor de har gått, og får poeng deretter. Da man men konkurrere med seg selv eller andre om å oppnå poeng. Det var 3000 brukere på Haugalandet i 2016. 23

5.5 Strandrydding Kommunen startet i 2016 med strandrydding. Etter at hvalen med 30 plastposer i magen døde på Sotra har interessen for strandrydding vært enorm. I Karmøy er det i 2017 ryddet ca 50 kontainere med boss fra strandsonen. Dette utgjør ca 40 tonn. Dette er i midten av juni ca 15% av alt som er ryddet i Norge. Karmøy alene har ryddet mer enn alle fylker unntatt Rogaland og Hordaland. Man må trygt kunne si at Karmøy er norges beste strandryddekommune. Velforeninger, skoleklasser, enkeltpersoner, bedrifter, båtforeninger med mer har vært med å rydde. Strandrydding som friluftsaktivitet har mange fordeler: Bilde 4: Container etter strandrydding på Syre Det er gøy, man gjør det finere for andre, samt at man gjør et godt arbeid for miljøet og fremtiden. Tilbakemeldingene fra Strandryddeaksjon Haugaland har vært veldig positive. Facebookgruppen har over 500 følgere. Aksjonen planlegges videreført i årene fremover. 5.6 Friluftslivets behov i fremtiden Målet om lysløyper i alle soner er fortsatt gjeldende. For Vea og Skudenes har man ikke fått avtaler med grunneiere. I Skudenes er Almannamyr regulert. Dette arealet er i 2017 innvilget status som statlig sikra friluftsområdet. Med dette tilføres betydelige summer til opparbeidelse av området. Det forutsettes en kommunal delfinansiering på 50%. For området Sletten-Revur på Vea er reguleringsarbeidet startet. Kommunen ønsker, på lik linje som med Almannamyr, å få statlig sikra området til friluftsliv, og på den måten få midler til opparbeiding. Det samme gjelder for turvei langs Årvollsånå. Videre er det på sikt behov for oppgradering av turområdene ved Fotvatnet, sett i lys av utbygging av Asalheim med ca 350 nye boliger. På Kolnes blir det også stort behov for arealer og friluftsanlegg, når det i fremtiden blir bygget 1700 nye boliger. Det er behov for å knytte tur- og sykkelveier inn mot Raglamyr og Spanne/Norheim. Det er også ønskelig med en kyststi på Liknes mellom Åkra og Ferkingstad. Friluftsrådet har midler til denne, men har ikke kommet til enighet med grunneierne. En kyststi fra Hålandsvågen til Syre er tegnet inn på kommuneplanen, men det er ikke avsatt midler til denne. Dette er et ønske for fremtiden. Mange stier i marka er blitt skiltet og godt vedlikeholdt de siste årene. Nå er det størst behov for parkeringsplasser tilknyttet turstiene. Det er også ønskelig med skilting langs veiene, men dette er Statens Vegvesen svært restriktiv til. Det er viktig å sikre arealer hvor allmennheten har tilgang til strandlinjen. Dette er spesielt viktig for Kopervik. Det er et behov for at sårbare områder bør vernes mot økt bruk. Friluftsliv har også en bakside. Økt bruk fører til økt forstyrrelse på dyr, og slitasje på vegetasjon. Det bør tenkes på alternativer der hvor ulempene for naturen er for store. 24

Turkartene kommunen har er gamle. Det har i lengre tid pågått arbeid med å revidere disse. Våren 2017 er Tur- og kulturkart for Nord-Karmøy trykket. Det er også planer og behov for å gjøre turkartene elektroniske. I 2016 ble det gjennomført en undersøkelse angående kulturinteresse og kulturaktivitet i Tysvær, Haugesund og Karmøy. 86 % er svært eller litt interessert i friluftsliv. Dette var det mest populære aktivitetstilbudet, etterfulgt av film, pop/rock, idrett. Sett i lys av dets popularitet bruker kommunen lite midler på friluftsliv. Det brukes ca 700 000 kr til Friluftsrådet Vest, samt 100 000 kr til tilskuddsposten friluftslivsanlegg. Ellers brukes det i varierende grad arbeidsinnsats og midler til å holde vedlikeholde lysløypene. For å stimulere til fortsatt dugnadsinnsats av frivillige er det ønskelig å øke tilskuddsposten, som har vært 100 000 kroner i alle fall siden 2008. I dagens samfunn må selv dugnadsinnsatsen delvis innebære bruk av maskiner som gravemaskin og traktor. Hvis noe av maskinene må leies, vil kostnadene raskt bli betydelige. 5.7 Tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne I 2016 hadde driftsavdelingen et spesielt fokus på universell utforming (UU). Mange i staben gjennomførte kurs i kartlegging av områder med tanke på UU. Blikshavn fiskebrygge og parkanlegg har hatt kartlegging, og tiltak er gjennomført. Det samme gjelder Bjørgene turområde på Torvastad, og Litlavatnet ved Bygnes. Arbeidet vil fortsette i årene fremover med flere kartlegginger og utbedringer. Bilde 5: Fisking fra rullestol i Litlavatnet. (Foto: Karmøy jeger-, fisker- og naturvernforening) For bygninger driftet av eiendomsavdelingen inngår bedre tilrettelegging som utbedring som et kontinuerlig arbeid. For nye anlegg setter regelverket klare krav om universell utforming. Dette er også en forutsetning for å kunne motta spillemidler både for private og kommunale anlegg. Det er tidligere kommet klager på de akustiske forholdene ved Åkrahallen. Målinger har vist at akustikken ikke har vært tilfredsstillende. Hallen blir nå etter planen sanert og erstattet med en hall som skal tilfredsstille dagens krav. 25

5.8 Drift, vedlikehold og finansiering 5.8.1 Drift av idrettsanlegg /daglig lederordningen I perioden er ordningen for støtte til drift av de største idrettsanleggene i kommunen videreført. Ordningen ble vedtatt av kommunestyret i KST 13/01, og går ut på at det inngås avtaler med de idrettslagene som er knyttet til ordningen. Avtalene er todelt, en gjelder drift av selve anlegget der idrettslaget tar på seg det meste av det som gjelder driften og mottar anleggstilskudd for denne jobben. Unntatt er klipping og gjødsling av grasbanene. Årsaken er at dette krever spesielle og dyre maskiner og kompetanse. Den andre avtalen er tilskudd til daglig leder. Idrettslaget påtar seg i gjennom denne en del oppgaver, og forebyggende arbeid blant barn og unge er svært sentralt. Slik ordningen er nå henger disse avtalene tett sammen og er idrettslaget med på den ene delen, følger også den andre med. 9 idrettslag er knyttet til ordningen. De som er med er Kolnes IL, Sk. Nord, Torvastad IL, Avaldsnes IL, Kopervik IL, Sk. Vedavåg, Karmøy, Åkra IL, Ferkingstad IL og Skudenes UIL. Lagene som er med har ansatt daglige ledere i mellom 50 og 100% stilling. Tilskuddsordningen er delt i to, det ene gjelder daglig leder der det er mulig å få opp til 50% av kostnadene dekket, begrenset opp til et maksimalt beløp. Den økonomiske utvikling har gjort at reelt sett dekker kommunen betydelig mindre enn 50 % av kostnadene. Det andre gjelder anleggstilskudd og skal gå til drift av anleggene. Begge tilskuddsordningene er knyttet til skriftlige avtaler med lagene. Daglig lederordningen For administrasjonen oppfattes ordningene fortsatt som positive. På anleggssiden gjør driftsavtalen at det er blitt klarere skille mellom det som er Karmøy kommune sine oppgaver og hva som er klubbens ansvar. Det er merkbart at klubbene tar større ansvar i å ta vare på og i bruken av anleggene. Avtalene om daglig leder har også bidratt til en nærmere kontakt mellom partene, samtidig er det også positivt at kommunen i utgangspunktet har en fast kontaktperson i klubbene. Tilbakemelding for klubbene Stort sett er alle enige om at avtalene er av stor betydning for driften av idrettslagene og anleggene. Avtalen har mindre betydning i dag enn da de ble inngått da klubbene nå betaler større andel av kostnaden selv, fordi de kommunale tilskuddene ikke har holdt følge med lønns- og kostnadsutviklingen. Det som for klubbene ble nevnt som kunne være et problem, er faren for at daglig leder blir oppbrukt av de tillitsvalgte. Dette kan være bakgrunn for at noen av idrettslagene har hatt vel stor turnover i stillingene. Det har vært erfaringsutveksling på tvers av klubbene for å utveksle gode stillingsinstrukser og arbeidsmodeller. I avtalene er det et punkt som tar opp å videreutvikle samarbeidet med Karmøy kommune om å få i gang spesielle tiltak. Konklusjon og veien videre Alle de store idrettslagene er nå med i ordningen. Konklusjonen er at klubbene anser avtalene som svært viktige for dem. Dog mindre viktigere enn tidligere da de betyr mindre økonomisk. 26

Det forslås å skille tilskuddsordningene fra hverandre og endre retningslinjene for tilskudd til daglig leder til frivillige idrettsorganisasjoner. Dagens samarbeidsavtaler videreføres, men beregningsgrunnlaget endres Det gis støtte til en administrativ ressurs (ikke trener) Åpent å søke for alle (ikke knyttet til drift av anlegg) Fokus på barn og unge 0-19 år (idrettsregistreringen) For å inngå avtale om daglig leder tilskudd settes et minimum på 150 aktive i aldersgruppen 0-19 år (inntil et år tilskudd om en faller under 150 for de som allerede er inne i ordningen av hensyn til forpliktelse ovenfor ansatte) Bunntilskudd kr.50.000,- resten av tilgjengelige budsjettmidler fordeles etter antall aktive mellom 0-19år Søknadsfrist for nye søkere 01.11. hvert år med tilskudd f.o.m. kommende år For frivillige idrettsorganisasjoner som allerede er i ordningen fornyes denne automatisk ved inngåelse av ny samarbeidsavtale (forutsettes alltid budsjettmessig dekning) I praksis vil ikke endring medføre store endringer i antall deltakere eller tilskuddet da det for tiden kun er Karmøy svømmeklubb og Karmøy motocrossklubb kan vurdere om dette er en ordning for dem. Ordningen vil etter endringen fremstå som mer rettferdig, da tilskudd ikke lenger er knyttet til størrelsen på idrettsanlegget har ansvar for, men tar utgangspunkt i aktiviteten laget driver. 5.8.2 Opparbeidelse og vedlikehold av anlegg og områder for friluftsliv I Karmøy kommune blir friluftslivsarbeidet i første rekke gjennomført som et samspill mellom kommunen og frivillige organisasjoner. I driftssammenheng er det en del vesentlige forskjeller mellom idretts- og friluftsanlegg. De vanligste friluftsanleggene er turveger og turstier, klopper, gjerdeklyvere, turhytter, brygger, skilt m.v. Slike anlegg er derfor i utgangspunktet både enklere å bygge og krever som regel mindre midler til drift enn det som er tilfelle for mange av idrettsanleggene. Men ikke desto mindre kreves det et regelmessig vedlikehold og ettersyn. Dette henger bl.a. sammen med momenter som sikkerhet, brukervennlighet og krav i henhold til spillemiddelforskriftene. I Karmøy kommune har en fått til et godt samarbeid med frivillige organisasjoner og privatpersoner. Samarbeidet går bl.a. ut på at ansvaret for bygging og vedlikehold av friluftsanlegg og friluftsområder blir ivaretatt både av kommunen og de frivillige foreningene. Hittil har praksis vært at kommunen har gitt økonomisk støtte til nybygg, rehabilitering og vedlikehold av anlegg og områder for friluftsliv. I tillegg til å søke om kommunale midler har de frivillige organisasjoner og privatpersoner lagt ned en stor egeninnsats, søkt om midler gjennom spillemiddelordningen, og skaffet til veie private midler. For å utnytte ressursene på en hensiktsmessig og formålstjenlig måte, vil kommunen som hovedregel være noe tilbakeholden når det gjelder å ta på seg vedlikeholdsansvaret for mindre anlegg og områder for friluftsliv. Slike anlegg kan for eksempel være stier, klopper og gjerdeklyvere. Kommunen mener at engasjerte organisasjoner kan 27

gjennomføre de nevnte oppgaver på en utmerket måte. For større friluftsanlegg som krever spesiell kompetanse, store og dyre maskiner m.v., vil det være naturlig at kommunen påtar seg vedlikeholdsansvaret. Eksempel på slike anlegg kan være brygger, større turveger, bruer m.v. Kommunen vil så langt det er mulig bidra med råd og veiledning når lokale initiativ ber om det. Kommunen har så langt gode erfaringer med å dele oppgaver og ansvar med de frivillige foreningene og privatpersoner. Ved å yte økonomisk støtte til organisasjoner vil kommunale midlene rekke lengre. Dette begrunnes først og fremst med at de frivillige organisasjoner legger ned en stor dugnadsinnsats. De lokale kreftene samarbeider også godt med grunneierne. Andre positive effekter ved dugnadsinnsats kan være sterkere samhold i foreningene, og frigjøring av ressurser til annet arbeide. Medlemmene i foreningene får dessuten et sterkere eier- og ansvarsforhold til anlegg og områder de selv har vært med på å utvikle. Konklusjon og veien videre Når det gjelder støtte til nybygg, rehabilitering og vedlikehold av anlegg og områder for friluftsliv, vil retningslinjer for kommunale tilskudd til friluftslivsområder videreføres. For kommunen gir retningslinjene for tildeling av friluftstilskudd en rask og god saksbehandling, bedre styringsmuligheter og en mer rettferdig fordeling av offentlige midler. De frivillige organisasjonene får bedre oversikt over hvordan de skal gå fram for å søke om kommunale midler, og større forutsigbarhet generelt. Når det gjelder investeringer er det viktig at friluftsorganisasjonene, i likhet med idrettslagene, benytter de mulighetene spillemiddelordningen gir. Kommunens støtteordninger til investeringer må sees i sammenheng med spillemiddelordningen. 5.8.3 Finansiering av idretts- og friluftsanlegg I Karmøy kommune har prinsippet om fordelingen 1/3 spillemidler, 1/3 private midler og 1/3 kommunale midler lenge vært gjeldende i lang tid. Begrenset oppad til godkjent kostnad etter spillemiddelordningen. Praksis foreslås videreført. Det årlige handlingsprogrammet avgjøre i hvilken rekkefølge kommunalt tilskudd skal utbetales og spillemiddelsøknadene prioriteres. Disponibelt beløp i kommunalt tilskudd bestemmes av det årlige budsjettvedtaket. Endelig prioritering og tildeling av spillemidler fastsettes av Regional- og kulturutvalget i Rogaland fylkeskommune. Med virkning fra 01.01.2010 innførte staten en ordning for mvakompensasjon for spillemiddelberettigede idrettsanlegg. De gjør at idrett kan få inntil 1/5 av totalkostnad tilbake i mvakompensasjon ved bygging av anlegg. Idretten har derfor gode ordninger for finansiering av anlegg. Utfordring er lang ventetid for kommunalt tilskudd og spillemidler. For nærmiljøanlegg i regi av idrettslagene som oppnår 50 % i spillemidler, gis det kommunalt tilskudd på maksimum 20 %. For større private anlegg med kostnadsramme på over kr.7.5 millioner videreføres praksis med at det gjennomføres en særskilt vurdering av tilskuddet i hvert enkelt tilfelle. Det er tenkt at idretten selv gjennom Karmøy idrettsråd og kommunens administrative forum for idrett og friluftsliv, vil foreta en grundig vurdering av hvilke anlegg som skal 28

inn på handlingsprogrammet ved hver enkelt rullering av handlingsprogrammet. For friluftsanlegg foretas gjennomgangen av administrativt forum for idrett og friluft. Det er i denne sammenheng viktig å nevne at det til en del friluftsanlegg er mulig å oppnå 50 % i spillemidler. 29

6 Handlingsprogram idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 For å kunne søke om spillemidler til idretts-, frilufts-, og nærmiljøanlegg, er det et krav at kommunene årlig rullerer sine handlingsprogram av kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet. Handlingsprogrammet er derfor et svært viktig dokument for kommunen og de organisasjonene som søker om spillemidler. Det er nemlig det årlig vedtatte handlingsprogrammet som danner grunnlaget for prioriteringen av spillemiddelsøknadene, samt utbetaling av kommunalt tilskudd til idrettsanlegg. Det er mulig å søke om spillemidler til tre ulike anleggstyper; Ordinære anlegg (som også inkluderer rehabilitering av anlegg og større friluftsanlegg) Nærmiljøanlegg Kulturbygg (regionale) I handlingsprogrammet er det prioriteringslister for ordinære anlegg, nærmiljøanlegg og kulturbygg. For mindre kostnadskrevende anlegg blir søknadene sendt og behandlet fortløpende og det er ikke krav om prioriteringsliste. Hvor stor andel av spillemidlene som hvert år tildeles Karmøy kommune er avhengig av en rekke faktorer. Blant annet anleggsdekning, antall søknader og søknadssum i vår kommune i forhold til de andre kommunene i fylket og ikke minst hvor mye som tildeles vårt fylke. Siste fem år har gitt følgende utbetaling til ordinære anlegg, kulturbygg og nærmiljøanlegg. År Kr. 2013 2.844.000 2014 5.191.000 2015 11.450.000 2016 16.200.000 2017 5.458.000 Det har i perioden blitt tilført betydelig mer midler gjennom spillemiddelordningen. Både gjennom at Norsk tipping har økt sittover skudd og at tippenøkkel gir en større del av overskuddet til idrettsformål. I 2017 var tildelingssummen til Rogaland 121 millioner mot 63 millioner i 2012. Tildelingen i 2015 og 2016 var spesielt store. Det skyldes en kombinasjon av høy søknadssum (Storhall Karmøy og Torvastad arena) og at regionale anlegg ble prioritert ved tildeling (Storhall Karmøy). På tross av en betydelig økning i tilførte midler er det fortsatt lang ventetid. 30

Ved sist fordeling ble kun 24,85 % av godkjent søknadssum for ordinære anlegg og 31,67% for nærmiljøanlegg innvilget. Det betyr, veldig forenklet, at prosjekter med søknad om spillemidler til ordinære anlegg må regne med å vente i gjennomsnitt fire år før det kan ytes tilskudd. For Karmøy kommunenes vedkommende er søknadsmassen så stor at det må påregnes ytterligere ventetid. Faktisk opp mot 10 år fra anlegg kommer inn på listen. Dette gjelder også kommunalt tilskudd. 6.1 Årets rullering I handlingsprogrammene er det, i tråd med tidligere praksis, ikke gjort endringer i prioriteringene. For de som har anlegg på handlingsprogrammet som ikke allerede er realisert har vi bedt om en tilbakemelding med status for planene. På den bakgrunn er følgende anlegg tatt ut av handlingsprogrammet: Elektroniske skiver Karmøy sentralskytteranlegg (Skudenes pistolklubb og Kopervik pistolklubb), naust Lindøy (Friluftsrådet Vest) og ballbinge Veldetun (Avaldsnes IL/Veldetun velforening). Nye tiltak som er foreslått tatt med i planen er ført inn nederst i handlingsprogrammet. Saksbehandling har tatt lengre tid enn planlagt. Det har derfor vært to runder med innspill. Innspill fra 2016 er lagt inn først på listen. Flere anlegg søker i år om rehabilitering. Her er tidspunktet for ferdigstillelse lagt til grunn for rekkefølgen på handlingsprogrammet slik at de eldste anleggene legges først inn listen. Det er gjort noen justeringer av beløper. Faktiske kostnader og tilskuddsbeløp er lagt inn når disse er kjent. 6.1.1 Innspill til handlingsprogrammet 2016 Felles lagerlokale Karmøy sportsdykkerklubb og Karmøy kajakklubb Klubbene ønsker å etablere et felles lagerlokale for dykkerbåt, kajakker og utstyr ved Vigane båtforening i Skudeneshavn. Arealet er i kommunal eie og klubbene har fått en disposisjonsrett på området. Lagerlokale er et tilskuddsberettiget elementet etter spillemiddelbestemmelsen. Det ansees som fornuftig og hensiktsmessig at klubbene går sammen om et prosjekt. Planene virker også økonomisk nøkterne med en totalramme på rundt kr. 500.000,-. Anlegget foreslås lagt inn på handlingsprogrammet for ordinære anlegg. Anlegget legges inn som to tiltak av hensyn til at det er to søkere om spillemidler. Ridebane Skudenes rytterklubb Rytterklubben ønsker å oppgradere ridebanen på nordsiden av klubbens ridehall på Falnes. Klubben har eller gode fasiliteter, men ridebanen tilfredsstiller ikke dagens krav til en funksjonell idrettsarena. Foreningen har en ryddig økonomi og har gjennom bygging av ridehall vist at de kan gjennomføre denne type prosjekter. Ridebane er et tilskuddsberettiget elementet etter spillemiddelbestemmelsen. Anlegget foreslås lagt inn på handlingsprogrammet for ordinære anlegg. Turvei Tostemveien til Speiderplassen på Åkra ved Karmøy kommune Karmøy kommune har i sin strategi for trivsel og folkehelse vedtatt at man ønsker lysløyper i alle soner av kommunen. Åkra er Karmøys største by, og det er naturlig at det finnes lysløype her også. Reguleringsplanarbeid pågår. Turvei er et tilskuddsberettiget elementet etter spillemiddelbestemmelsen. Anlegget foreslås lagt inn på handlingsprogrammet for ordinære anlegg. 31

Flerbrukshall og oppgradering av uteområde Vormedal ungdomsskole ved Karmøy kommune FAU har kommet med innspill på flerbrukshall, skatepark, kombinert paddeltennis-, volleyball- og badmintonbane, friidrettsområde, «Tuftepark», oppgradering av fotballbane og løpebaner. Kommunestyret har vedtatt å bygge ny flerbrukshall. Anlegget foreslås lagt inn på handlingsprogrammet for ordinære anlegg. Arealbruken i området avgjøres i stor grad av byggingen av flerbrukshall. De andre elementene avventes til planene for hallen er klar med unntak av «Tuftepark». Se innspill fra Mykje velforening. Åkra skole ballbinge FAU ved skole påpeker at uteområdet ved skolen ikke er tilfredsstillende. De ønsker at det etableres en ballbinge ved skolen. Ved etablering av nærmiljøanlegg er det en driveplikt på 20 år. Vedtak om ny skole er tatt og det er derfor lite hensiktsmessig å etablere et nærmiljøanlegg finansiert ved hjelp av spillemidler. FAU anfører at en ballbinge kan flyttes. Erfaring med flytting av nærmiljøanlegg fra Tuastad skole til Mykje skole tilsier at det ikke er en god løsning. I det tilfeller var det tilnærmingsvis like dyrt som å bygge nytt, flytting kan være teknisk komplisert samt at det legger føringer for det nye skoleanlegget. Anlegget foreslås ikke lagt inn på handlingsprogrammet. Det kan legges til at en er enig i at uteområdene ikke er tilfredsstillende. Det har i den forbindelse vært dialog med driftsavdelingen. Driftsavdelingen er positiv til å bruke midler til oppgradering av uteområdet. FAU oppfordres til å ta kontakt med driftsavdelingen og i samråd med se om en kan bli enige om tiltak som ikke er spillemiddelfinansierte. Oppgradering av uteområdet Torvastad skole- og kultursenter FAU ved Torvastad skole kommer med innspill på utvikling av uteområdet ved skole. I prioritert rekkefølge foreslår de: Tarzan-park/løype, grus/evnt. kunstgress bane i område med gress midt på skoleplassen, vinterpark i Litlabjørgene, omgjøre myr til grusbane. Selv om senteret er nytt, er ikke uteområdene tilfredsstillende. Driftsavdelingen er positiv en til oppgradering av uteområdet, men er usikker på hvilke anleggselementer som bør bygges. Anlegget foreslås lagt inn på handlingsprogrammet for nærmiljøanlegg som aktivitetsflate. Planene konkretiseres i samarbeid mellom skolen, FAU og driftsavdelingen. Privat innspill fra Egil Falnes vedrørende Sandholmen Ønsker bedre vei frem til område, samt at det etableres sanitæranlegg. Driftsavdelingen deler oppfatningen om behov for oppgradering i området. Dette gjelder spesielt bedre parkering og tilkomst, men det foreligger ikke konkrete plan som tilsier at det her skal bygges tilskuddsberettigede anlegg. Anlegget foreslås ikke lagt inn på handlingsprogrammet. Lysløype mellom Brekkefeltet og Sevland/Åkra ved Sevland bygde- og fjellag Karmøy kommune har i sin strategi for trivsel og folkehelse vedtatt at man ønsker lysløyper i alle soner av kommunen. Det arbeides nå konkret med å få på plass lysløyper på Vea/Revur og på Åkra (Tostemveien-Speiderplassen). Forslaget fra Sevland bygde- og fjellag kan i fremtid knytte disse sammen i et nett av lysløyper. 32

Arbeid med å etablere lysløyper har vist seg krevende. Spesielt med hensyn til reguleringsarbeid og grunneieravtaler. En ønsker nå å konsentrere ressursene om det allerede oppstartede arbeidet som pågår i området. Anlegget foreslås derfor ikke lagt inn på handlingsprogrammet. Innspillet kan tas frem senere når allerede planlagte traseer er etablert. 6.1.2 Innspill til handlingsprogrammet 2017: Bmx bane (terrengsykkelløype) ved Stangelansfeltet vel Stangelandsfeltet vel kommer med innspill på å opparbeide BMX bane på deler av balløkke i krysset Granveien-Lyngveien på Stangelandsfeltet. Driftsavdelingen har vært på befaring og er positive en til tiltaket. Balløkken bærer preg av å være lite i bruk og en ser positivt på lokalt engasjement som kan skape ny og alternativ aktivitet. Anlegget foreslås lagt inn på handlingsprogrammet for nærmiljøanlegg som aktivitetsflate. Rehabilitering kunstgressbane Åsebøen ved Kopervik IL Kunstgressbanen ved Åsebøen ble etablert i 2003. Det kan søkes om rehabilitering av kunststoffdekke dersom tilstandsrapport anbefaler dette etter 10 år. Utarbeidet tilstandsrapport fra Norges fotballforbund anbefaler rehabilitering. Rehabilitering av kunstgress er tilskuddsberettiget element etter spillemiddelbestemmelsene. Anlegget foreslås lagt inn på handlingsprogrammet. Uisolert fotballhall 40X60m ved Åsebøen ved Kopervik IL I forbindelse med rehabilitering av kunstgressbanen ved Åsebøen (se punkt ovenfor) ønsker idrettslaget å gjenbruke deler av dekket ved å etablere en uisolert fotballhall på vestsiden av kunstgressbanen. Uisolert fotballhaller er ikke tilskuddsberettiget etter bestemmelsene om tilskudd. Det er etter regelverket heller ikke mulig å gjenbruke kunststoffdekke i et tilskuddsberettiget anlegg så lenge tilstandsrapport viser at det ikke tilfredsstiller gjeldene funksjonskrav. Anlegget legges på den bakgrunn ikke inn på handlingsprogrammet. Søker får selv vurdere om de ønsker å gå videre med prosjektet uten tilskudd. Ny skyttergrav og utvidelse av antall skiver fra 6 til 8 på riflebane Karmøy sentralskytteranlegg ved Karmøy jeger-fiske og naturvernforening Karmøy sentralskytteranlegg ble etablert i på slutten av 1980 tallet. Det har tidligere ikke vært søkt spillemidler til anlegget til Karmøy jeger-fiske og naturvernforening. De har tidligere delt skyttergrav med Karmøy skytterlag. Dette er ikke lenger mulig da skytterlaget trenger plassen selv. For å opprettholde aktiviteten trenger foreningen eget anlegg. Skytebane er et tilskuddsberettiget element etter spillemiddelbestemmelsene. Anlegget foreslås lagt inn på handlingsprogrammet. Rehabilitering kunstgressbane Sletten ved Sk. Vedavåg Karmøy Kunstgressbanen ved Sletten ble etablert i 2004. Det kan søkes om rehabilitering av kunststoffdekke dersom tilstandsrapport anbefaler dette etter 10 år. Utarbeidet tilstandsrapport fra Norges fotballforbund anbefaler rehabilitering. Rehabilitering av kunstgress er tilskuddsberettiget element etter spillemiddelbestemmelsene. Anlegget foreslås lagt inn på handlingsprogrammet. 33

Oppgradering av«gamle tennisbanen» i Skudenes idrettspark ved Skudenes ungdoms- og idrettslag Tennisbanen ved anlegget er i dag ubrukelig. Idrettslaget ønsker å oppgradere anlegget og legge til rette for ballspill som tennis, basket og volleyball, samt en utendørs treningspark med apparater. Det er tidligere ikke søkt om spillemidler til anlegget. Anlegget foreslås lagt inn på handlingsprogrammet for nærmiljøanlegg som aktivitetsflate. Tuftepark ved Vormedal ungdomsskole ved Mykje velforening Det er et stort ønske om å utvikle uteområdet rundt ungdomsskolen på Vormedal til et senter for lek og idrett både i skoletiden, og ikke minst i fritiden. FAU og velforeningen har jobbet med å lage en helhetlig plan for området som vi håper om noen år kan inneholde en stor flerbrukshall i tillegg til ulike uteelementer. «Tuftepark» (utendørs trimpark) er et av de elementene en ønsker. En helhetlig plan for uteområdene bør avventes til plasser og planer for idrettshall er klare. Foreslått plassering av «Tuftepark» vil ikke påvirke mulighetene for plassering av en idrettshall. Det er viktig å støtte opp om det engasjementet som nå er hos FAU og velforeningen. Trimpark er et tilskuddsberettiget element etter spillemiddelbestemmelsene. Anlegget foreslås lagt inn på handlingsprogrammet for nærmiljøanlegg som trimpark. Nytt gulvdekke med mer i hall Kolnes grendahus ved søker Kolnes grendahus Sa Gulvbelegget i hallen er nå etter 35 års hard bruk svært slitt. Eksisterende belegg må rives, gulvet pusses på nytt og så legge på nytt dekke. Belegg i tilhørende garderobeanlegg er like gammelt og bør også skiftes. I tillegg bør branndørene i salen skiftes for å opprettholde nødvendig brannintegritet. Rehabilitering er et tilskuddsberettiget element etter spillemiddelbestemmelsene. Anlegget foreslås lagt inn på handlingsprogrammet. Taksebane/depot luftsport, pitbygg gokart, hangar luftsport, offroad terreng, pitbygg grus/offroad, bmx-bane og Skatebane ved søker Fjord Motorpark Eiendom as Det er mottatt innspill på overnevnte elementer med anslått kostnad på totalt kr.48.300.000,- Fjord Motorpark ligger allerede i dag inne med elementer på handlingsprogrammet med en kostnadsramme på om lag kr.100.000.000,- Det er dermed allerede vist stor vilje å prioritere anlegget på handlingsprogrammet. Byggingen av anlegget har hatt en trang fødsel og alle avklaringer om byggestart er ikke på plass. Prosjektets kompleksitet gjør det også vanskelig å vurdere økonomien i en slik betydelig utvidelse av rammene. Initiativtakerne håper å levere søknad om spillemidler i førstkommende runde. Anlegget er etter planen foreslått bygget ut i etapper. Dialog med Fjord Motorpark har avklart at foreslått elementer er ikke inne i byggetrinn 1, med unntak av taksebane/depot luftsport. Anlegg for luftsport er et tilskuddsberettiget element etter spillemiddelbestemmelsene. For gi søker mulighet til å søke om spillemidler samlet i forbindelse med byggetrinn 1, foreslås taksebane/depot luftsport lagt inn på handlingsprogrammet. Videre utvikling i prosjektet vil avgjøre om andre elementer kan være aktuelle på et senere tidspunkt. 34

6.2 Ordinære og rehabilitering av anlegg TILTAK ANSVAR TOTAL KOM. KOSTNAD TILSKUDD SPILLE- MIDLER PRIVATE MERKNAD 1 Lysløype Sletten Revur Karmøy kommune 1.500.000 Kom.prosjekt 750.000 2006 Stått på listen tidligere 2 Garasje/verksted Helganes Banestyret 3.500.000 1.000.000 1.000.000 1.500.000 2001 3 Asfaltracingbane (flerbruk sykkel) Fjord Motor Park 39.000.000 Særskilt bevilgning 7.600.000 * 2006 4 Dragracestripe (flerbruk luftsport) Fjord Motor Park 13.000.000 Særskilt bevilgning 1.200.000* 2006 5 Gokartbane/supermo tard Fjord Motor Park 10.000.000 Særskilt bevilgning 1.200.000* 2006 6 Idrettshall Mykje Karmøy kommune 12.000.000 Kommunalt prosjekt 4.000.000 2007Ferdigstil t 1.000.000,- spillemidler tildelt 2017 7 Utbygging lysløype Skudenes Karmøy kommune 1.700.000 Kom.prosjekt 700.000 2008 8 Stall med frittstående isolatboks Karmøy rideklubb 2.100.000 700.000 700.000 700.000 2008 9 Kunstgressflate 68 x 46 Avaldsnes IL 4.638.750 900.000 Utbet. 2008 Ferdigstilt 10 Rehab garderober Åkra IL 650.000 216.000 216.000 216.000 2009 11 O-kart Blikshavn Kopervik IL 186.000 62.000 62.000 62.000 2010 Ferdigstilt 12 Rehabilitering Lys Åsebøen Kopervik IL 2.250.000 750.000 750.000 750.000 2010 Ferdigstilt 13 Rehab. Skytebane Karmøyhallen Karmøy skytterlag 469.597 156.532 156.532 156.532 2010 Ferdigstilt 14 Rehab.lys kunstgressbane Avaldsnes IL 500.000 167.000 167.000 167.000 2011 15 Utstyrslager/garasjer Torvastad IL 1.671.000 557.000 557.000 557.000 2011 Ferdigstilt 35

16 Rehab. klubbhus Torvastad IL 2.500.000 700.000 700.000 1.100.000 2011 17 Kunstgressbane II Norheim Sk Nord 5.500.000 1.500.000 1.500.000 1.500.000 2012 18 Kunstgressflate 66mx46m Skudenes ungdoms og idrettslag 3.000.000 1.000.000 1.000.000 1.000.000 2012 Ferdigstilt 19 Klubbhus Karmøy golfklubb 750.000 250.000 250.000 250.000 2013 20 Lysløype Kopervik IL 650.000 217.000 217.000 217.000 2013 Ferdigstilt 21 O-kart Stangelandsmarka 22 Rehab. Lys Kunstgressbane Kopervik IL 120.000 40.000 40.000 40.000 2013 Torvastad IL 1.614.000 538.000 538.000 538.000 2013 23 Skeetbane Karmøy jeger, 1.219.000 406.000 406.000 406.000 2013 fisker og nat.for. 24 Elektroniske skiver Karmøy skytterlag 1.229.000 409.000 409.000 409.000 2013 25 Depot Fjord Motor Park 8.100.000 Særskilt bevilgning 1.600.000* 2014 26 Rehabilitering kunstgressbane Kolnes IL 2.100.00 700.000 700.000* 700.000 2014 27 Hoved pitbygg Fjord Motorpark 17.000.000 Særskilt bevilgning 3.000.000* 2014 28 Idrettshall Åkra Karmøy kommune 29 Idrettshall Kopervik Karmøy kommune 30.000.000 Egen pol.sak 10.000.000 2014 1) 30.000.000 Egen pol.sak 10.000.000 2014 30 Motocrossbane Fjord Motorpark 4.400.000 Særskilt bevilgning 1.000.000* 2014 31 Rally-/bil- / Crosscartbane Fjord Motorpark 6.800.000 Særskilt bevilgning 2.000.000* 2014 32 Drifting Fjord Motorpark 1.100.000 Særskilt bevilgning 336.000* 2014 36

33 Klubbhus Helganes motorsportssenter Karmøy kommune 3.000.000 Kom.prosjekt 1.000.000 2014 34 Garderober Avaldsnes idrettssenter Avaldsnes il 1.500.000 500.000 500.000 500.000 2015 35 Elektroniske skiver Karmøyhallen Kopervik pistolklubb 333.000 111.000 111.000 111.000 2015 36 Åsebøen klubblokaler Kopervik il 3.000.000 1.000.000 1.000.000 1.000.000 2015 37 Idrettshall nr.2 Åkra Karmøy kommune. 20.000.000 Særskilt bevilgning 6.600.000 2015 1) 38 Kunstgressbane Åkra il 7.500.000 2.500.000 2.500.000 2.500.000 2015 39 Lagerlokale Avaldsnes idrettssenter Avaldsnes il 3.000.000 1.000.000 1.000.000 1.000.000 2015 40 Lagerlokale Karmøy 250.000 83.000 83.000 83.000 2016 sportsdykkerklu bb 41 Lagerlokale Karmøy kajakklubb 42 Ridebane Skudenes rytterklubb 250.000 83.000 83.000 83.000 2016 2.100.000 700.000 700.000 700.000 2016 43 Turvei Åkra (Tostemmen- Speiderplassen) Karmøy kommune 4.500.000 3.500.000 1.000.000 2016 44 Idrettshall Vormedal Karmøy kommune 40.000.000 Særskilt bevilgning 10.000.000 2016 45 Rehabilitering. sal Kolnes grendahus Sa 650.000 217.000 217.000 217.000 2017 46 Rehabilitering kunstgress Åsebøen Kopervik il 2.500.850 834.000 834.000 834.000 2017 47 Rehabilitering kunstgress Sletten Sk. Vedavågen Karmøy 1.000.000 333.000 333.000 333.000 2017 48 Riflebane Karmøy sentralskytteranlegg Karmøy jeger-, fiske og naturvernfor. 370.000 123.000 123.000 123.000 2017 37

Taksebane luftsport Fjord Motor Park 6.000.000 Særskilt bevilgning Særskilt vurdering 2017 * Fjord motorpark vil få endelig fastsatt spillemidler av kulturdepartementet ved forhåndsgodkjenning. Tall her er anslag. 1) Det pågår planleggingsarbeid på Åkra. Hvilke elementer som blir bygget er ikke avklart. Det avhenger blant annet av hvilke elementer som skal bygges for utleie til Åkra il. Justering av elementer og tall vil bli foretatt ved neste rullering da det ikke skal sendes spillemiddelsøknad i førstkommende runde. 38

6.3 Nærmiljøanlegg TILTAK ANSVAR KOSTNAD KOM. TILSKUDD SPILLE- MIDLER PRIVATE MERKNAD 1 Tursti Avaldsneskirke Karmøy kommune 602.000 300.000 302.000 2 Tursti m.m Avaldsnes IL 300.000 60.000 150.000 90.000 3 Trimpark Torvastad IL 371.000 74.000 186.000 111.000 * 4 BMX bane Torvastad IL 200.000 40.000 100.000 80.000 * 5 Innebandybane Kolnes IL 600.000 120.000 300.000 180.000 Ferdigstilt 6 Aktivitetsflate FAU Vedavågen 7 Aktivitetsanlegg FAU Grindhaug 678440 300.000 378.440 Ferdigstilt 600.000 300.000 300.000 8 Skateanlegg Kolnes il 600.000 80.000 300.000 220.000 9 Torvastad skole FAU 550.000 275.000 Nærmiljøanlegg 10 BMX bane Stangelandsfeltet vel 400.000 200.000 11 Aktivitetsflate Skudenes 655.000 120.000 300.000 245.000 ungdomsog idrettslag 12 Trimpark Mykje 500.000 250.000 250.000 Vormedal u-skole velforening / Fau *Delt i to prosjekter pga. endring regelverker 39

7 Vedlegg 7.1 Utarbeidelse og fremdrift Arbeidet med planen har vært en prosess der administrativt forum for idrett og friluft har vært med. Dette forumet består av alle innenfor administrasjonen som har med feltet å gjøre, dvs: Rådgiver Idrett ved oppvekst- og kulturetaten Naturforvalter, teknisk etat, med ansvar for friluftsanlegg Skog- og landskapsforvalter, driftsavdelingen, med ansvar for park og drift av anlegg Arbeidsleder, teknisk etat, eiendomsavdelingen, med ansvar for sentral kommunale idrettsbygg Rådgiver, teknisk etat, driftsavdelingen (permisjon f.o.m. 23.3.17) Planen er behandlet i tråd med bestemmelsene om kommuneplanlegging i plan og bygningsloven. Det er gått ut bred skriftlig invitasjon til idrettslag, velforeninger, foreldreutvalg med mere. I tillegg til eget møte med de ni største idrettslagene. Karmøy idrettsråd har vært med i prosessen, blitt informert og har uttalt seg i arbeidet med planen. idrettsrådet. Samt gitt informasjon på årsmøtet til idrettsrådet. 7.2 Definisjoner Begrepene som blir brukt i kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 er hentet fra Kulturdepartementets bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet -2016 V-0732 og kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet 2014 V-0798. Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av konkurranse, eller trening i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet forstås egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og lekpregede aktiviteter. Friluftsliv Miljøverndepartementet definerer friluftsliv som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Kulturdepartementet har valgt å la friluftsliv inngå i begrepet fysisk aktivitet. Idrettsanlegg Departementet opererer med følgende klassifisering i henhold til spillemiddelfordelingen: Nærmiljøanlegg Ordinære anlegg Nasjonalanlegg 40

Nærmiljøanlegg Det er anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Områdene skal være fritt allment tilgjengelig og beregnet på egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen forøvrig. Ordinære anlegg Det er de tilskuddsberettigede anlegg som fremgår av Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Med ordinære anlegg menes anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet samt egenorganisert fysisk aktivitet. Kommunale anlegg Anlegg som primært skal dekke en kommune, eller en mindre del av en kommune. Anleggene skal tilfredsstille kravene som til enhver tid gjelder for mindre konkurranser på lags- og kretsplan. Anleggskategorien kan deles i to. Den første kalles mindre kommuneanlegg, for eksempel klubbhus, fotballbane, håndballbane, utendørs rideanlegg og lignende. Den andre er store kommuneanlegg som er anlegg som krever store uttellinger fra spillemidlene samtidig som anleggene er kostnadskrevende både å bygge ut og drive. Anlegg som i tillegg krever store areal og er en miljømessig belastning kommer også inn under denne definisjonen. Store kommuneanlegg er for eksempel ishall, ridehall, flerbrukshaller, golfbaner, svømmehaller, motorsportanlegg. Regionale anlegg Et regionalt idrettsanlegg defineres i dag som et større kostnadskrevende anlegg der to eller flere kommuner inngår en skriftlig avtale om eierskap, investering og drift. Anlegget skal kunne avholde nasjonale mesterskap, så nødvendige fasiliteter for aktive, publikum, presse og arrangørstab må være ivaretatt på en god måte på anlegget. Idretten skal ha prioritet på bruk av anlegget og det skal kunne fungere som et spesialanlegg for en eller flere særidretter, samt som et flerbruksanlegg der flere aktiviteter kan skje på anlegget samtidig. Innbyggerne i eierkommunene skal ha lik rett til bruken av anlegget og kostnaden skal være lik. Nasjonalanlegg Det er idrettsanlegg som tilfredsstiller tekniske og funksjonelle standardkrav for avvikling av relevante internasjonale mesterskap og konkurranser. Det er Kulturdepartementet, etter innstilling fra Norges Idrettsforbund og Olympiske komité, som tildeler statusen. Rehabilitering av anlegg Rehabilitering av et idrettsanlegg er en istandsetting av anlegget som skal gi en vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving i forhold til dagens situasjon. Rehabiliteringen kan bety et inngrep i anleggets struktur og utforming for å tilpasse det til nye funksjoner og bruksområder. Det kan ytes stønad til rehabilitering og ombygging av eldre anlegg (hovedregel 20 år) når dette vil gi større og bedre forhold for aktivitet. 41

Friluftsområder og friområder Frilufts- og friområder blir ofte brukt som fellesbetegnelse på grønne områder som er tilgjengelige for allmennhetens frie ferdsel. Friluftsområder er store, oftest uregulerte, områder som i hovedsak er i privat eie, og som omfattes av allemannsretten. Det er ikke krav om parkmessig opparbeidelse, kun tilrettelegging for funksjon og bruk. Friområder dekker avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold. Turstier Turstier er traseer for ferdsel til fots som er ryddet for vegetasjon, men uten, eller liten grad av opparbeiding av grunnen. Den er vanligvis merket, og bruksbredde 1-1,5 meter. Turveier Turveier er traseer for ferdsel til fots eventuelt med sykkel, rullestol, barnevogn eller lignende som er ryddet for vegetasjon. Den er vanligvis merket. Grunnen er godt opparbeidet, og det er et toppdekke som gir jevn overflate. Bruksbredde 2,5-3 meter 7.3 Anlegg som er bygget eller rehabilitert i perioden Ordinære idrettsanlegg Anleggsnummer Anleggsenhet Anleggstype 1149040704 Helganes motorsportsenter klubbhus Idrettshus 1149010304 Karmøy jeger/fisk/naturvernforening klubbhus Klubbhus 1149054304 Karmøy golfbane klubbhus Klubbhus 1149010305 Karmøy jeger, fisker,naturv. lager Lagerbygg 1149010501 Karmøy ridesenter ridebane Ridebane 1149010111 Skudenes idrettsanlegg kunstgressbane Fotball kunstgressbane 1149053705 Stangelandsmarka lysanlegg Turvei (forlengelse) 1149061004 Storhall Karmøy aktivitetssal aerobic/spinning Aerobic 1149061006 Storhall Karmøy fotballhall 1149061001 Storhall Karmøy idrettshall Fotball Storhall 100x60 Flerbrukshall, normalhall 1149061005 Storhall Karmøy idrettshus Klubbhus 1149061007 Storhall Karmøy klatrevegg Klatreanlegg (innendørs) 42

1149061008 Storhall Karmøy Løpebaner Delanlegg friidrett 1149061002 Storhall Karmøy squashhaller Squashanlegg 1149061003 Storhall Karmøy styrketreningsrom Trimrom/helsestudio 1149060801 Torvastad arena idrettshall Flerbrukshall, normalhall 1149040513 Torvastad idrettsenter lagerbygg Lagerbygg 1149030210 Åsebøen idrettsanlegg ekstra garderobesett Garderobebygg Nærmiljøanlegg Anleggsnummer Anleggsenhet Anleggstype 1149030211 Åsebøen idrettsanlegg klubblokaler tribunebygg Klubbhus 1149040407 Bø idrettsanlegg basketbane Ballbane (fotball) 1149040408 Bø idrettsanlegg kunstgressflate Ballbane (basketball) 1149040406 Bø idrettsanlegg volleyballbane Sandvolleyballbane 1149057104 Ferkingstad skole klatre monument Utendørs klatreanlegg 1149050710 Kolnes idrettsanlegg aktivitetsflate Innebandybane (ute) 1149050709 Kolnes idrettsanlegg Barnas arena Ulike småanlegg 1149060103 Mykje skole nærmiljøkart Orienteringskart 1149060301 Mykje velforening bmx bane BMX-anlegg 1149060601 Røyningsvatn nærmiljøkart Orienteringskart 1149060901 Storesundfeltet nærmiljøanlegg aktivtetsflate Ballbane 1149060902 Storesundfeltet nærmiljøanlegg tennisbane Tennisbane 1149051802 Ådland skole ballbinge Ballbinge Interkommunale anlegg TILTAK Fjellstøl skianlegg (rehabilitering) ANSVAR Vindafjord kommune 43

7.4, ønsker og behov for idrett og friluftsliv i kommunen 7.4.1 Idrett Innledning Når det gjelder ordinære idrettsanlegg viser en rapport utarbeidet av Kulturdepartementet at situasjonen er ganske god. Kulturdepartementet har utviklet en modell for å beregne anleggstettheten. Modellen baserer seg på at en teller antall anlegg for 16 anleggstyper og multipliserer antallet med en «vekt» som tar hensyn til brukerpotensial og anleggskostnad. De anleggstypene og vektingen som følger: Flerbrukshall, fotballanlegg, friidrettsbane, friluftsliv, turstier/-veier, ishall, klubbhus, kunstisbane, ridebaner, ride haller, skianlegg og svømmebasseng. Resultatet som fremkommer når en multipliserer antall anlegg med oppgitt vekt for de anleggstypene og dividerer med innbyggertallet er definert som anleggstetthet. Gjennonsnittsfaktoren på landsbasis er 297, hvor Karmøy kommune ligger på 299. Større kommuner(som Karmøy) ligger vanligvis lang under snittet. Ser vi på gjennomsnittet for kommuner på over 40.000 innbyggere er faktoren her på 459 gjennomsnittlig. I planlegging og utbygging av idrettsanlegg er det arbeidet ut fra en målsetning om desentralisert utbygging. Kommunen er delt i fem soner og fordelingen av anlegg har skjedd slik at hver sone på sikt skal være dekket når det gjelder ordinære anlegg. Eksempler på ordinære anlegg kan være idrettshaller, anlegg for fotball, friidrett, orienteringskart og lignende. Når det gjelder spesialanlegg vil det vanligvis ikke være behov for ett anlegg innenfor hver sone. Ett anlegg i kommunen vil i de fleste tilfeller være nok. I enkelte tilfeller vil det holde med ett i regionen. 44

Spesielt om idrettshaller Det er i dag sju haller i kommunen som tilfredsstiller minstemålene til en «håndballhall». Fem haller (Skudehallen, Åkrahallen, Karmøyhallen, Håvikhallen og Norheimshallen) i kommunal eie og to i privat eie (Storhall Karmøy og Torvastad arena). I tillegg er det to kommunale «minihaller» med størrelse 16X24m (Avaldsneshallen og Mykjehallen). Disse er ikke medtatt i beregningen. Det gir gjennomsnittstall per hall på 6009 innbyggere. Det vil si at vi ligger tett opp til gjennomsnittet i vårt fylke (5882 innbyggere) Det vil selvsagt være noe mobilitet av befolkning på tvers av hallene, men primærbrukerne av hallene vil være barn og unge. Det er ønskelig at disse får sitt tilbud i nærmiljøet. Vi har derfor sett på hvordan dette fordeler seg geografisk rundt i kommunen. I den forbindelse har vi valgt å dele kommunen opp i 7 geografiske deler etter plassering av dagens haller. Hall Antall innbyggere Skudehallen (Skudenes ungdomsskolekrets) 5472 Åkrahallen (Ådland, Åkra og Sevland barneskolekretser) 8055 Storhall Karmøy (Vea barneskolekrets) 2965 Karmøyhallen (Eide, Kopervik og Stokkastrand barneskolekretser) 8934 Håvikhallen (Håvik og Avaldsnes skolekretser) 4419 Torvastad arena (Torvastad skolekrets) 3487 Norheimshallen (Vormedal ungdomsskolekrets) 8631 Tallene viser at det er tre områder i kommunene som utpeker seg med dårligst gjennomsnittlig halldekning. Dette er områdene Åkra, Kopervik (sone 3) og sone 5 (fastlandssiden) som alle ligger på mellom 8000-9000 innbyggere per hall. I budsjett- og økonomiplan 2017-2020, samt investeringsbudsjettet 2017-2026, er det vedtatt bygging av ny skole i Kopervik (inkludert idrettshall til kroppsøvingsundervisning) og bygging av idrettshaller på Åkra (som vil gi kapasitetsutvidelse tilsvarende en idrettshall). I tillegg vedtok kommunestyre den 15.05.2017, saksnr. 37/17 å igangsettes planlegging av en flerbrukshall ved Vormedal ungdomsskole så snart som mulig. Det kan derfor forventes at det i kommende planperiode samlet sett vil bli forsvarlig hallkapasitet jevnt fordelt i kommunen. 45

På bakgrunn av erfaringer og tilbakemeldinger fra idrettslagene kan vi oppsummere de enkelte idrettene slik: Fotball Fotball ser ut til å være godt dekket når det gjelder anlegg med unntak av på Åkra. Utfordringen vil være rehabilitering av kunstgressbaner. Åkra IL ønsker å bygge ny kunstgressbane. I perioden har Kopervik il og Sk. Nord kunstgressbaner nummer 2. Alle idrettslagene har nå minst en egen kunstgressbane. Skudenes UIL har også bygget fotballhall med mål 68X46. Hallen tilfredsstiller ikke kravene til spillemiddeltilskudd for haller. Ved Storhall Karmøy er distriktets første fullskala innendørs fotballhall etablert. Det forutsettes at hallen dekker behovet for fotballflate innendørs i kommunen. Friidrett Det er friidrettsgrupper i Torvastad il, Åkra il, Sk Vedavåg og Kopervik il. Torvastad har det eneste anlegg med kunststoffdekke på friidrettsbanene. Anlegget har i perioden gjennomgått nå en nødvendig rehabilitering. Når det gjelder friidrettsanlegg har Karmøy kommune følgende Åsebøen idrettsanlegg m/ Bø skole m/ Torvastad idrettsanlegg m/ grusdekke grusdekke kunststoffdekke Nord stadion m/ grusdekke (*) (*): Nord har bygget gressløkker bak målene slik at det kun er langsidene som nå er mulige å bruke til friidrett. I tillegg har vi mindre friidrettsanlegg: Skudenes idrettsanlegg m/ Avaldsnes idrettssenter m/ grusdekke, 100 meter løpebane grusdekke, 360 meters løpebane Ønsker og behov Det er per i dag ikke meldt inn behov for nye friidrettsanlegg. Imidlertid er flere av anleggene i dårlig forfatning. I og med at de blir svært lite brukt gror de til og det er både dyrt og problematisk og holde dem i den stand de bør være. Det er allikevel positivt at disse anleggene beholdes da de brukes av mosjonister og skoler. Det er viktig at kommunens eneste faste dekke vedlikeholdes godt etter rehabiliteringen. Svømming Karmøy kommune er godt dekket når det gjelder tradisjonelle anlegg, og det er et svømmebasseng i hver sone. De mindre bassengene har ikke lenger faste tider for åpen 46

bading. Det var her lite og synkende bruk så økningen i besøket ved Karmøyhallen og Vormedal har mange gange oppveid det. Følgende anlegg finnes i kommunen: Karmøyhallen med 25 meters basseng, opplæringsbasseng, boblebad, vannrutsjebane og anlegg for stup (bygget 1979). Vormedalshallen med 25 meters basseng (bygget 1976) Skudenes u-skole med 12,5 meters basseng (bygget1978) Åkra u-skole med 12,5 meters basseng (bygget 1965) Bø u-skole med 12,5 meters basseng (bygget 1969) Ønsker og behov Det er noen grupper med store funksjonshemminger, multihandikappede, revmatikere og lignende som ikke er dekket med de anleggene vi har i dag. De bruker i dag opplæringsbassenget i Karmøyhallen som holder 32 grader. Her er kapasiteten sprengt på dagtid. Opplæringsbassenget er heller ikke adskilt fra det resterende bassenget. Det skaper en del utfordringer for enkelte brukergruppe og gir lite fleksibilitet. Med en stadig økende gruppe eldre med behov for rehabilitering må det sees på mulighetene for etablering av eget terapibad med tilliggende fasiliteter ved Karmøyhallen der allerede kompetanse på drift finnes. På ettermiddagstid blir bassenget brukt i forbindelse med åpen bading og av svømmeklubben til kurs. På åpent bad er det stor pågang i Karmøyhallen. I dag er hallen åpen alle dager i høysesongen med unntak av mandager. Nytt i perioden er åpent i deler av sommer høysesongen. Dette bør videreføres. Asplan Viak gjennomført på vegne av Skudeneshavn arena i 2016 en analyserapport vedrørende badeland i Skudeneshavn. Initiativtakerne har foreløpig ikke opprettet dialog med administrasjonen utover at rapporten er overlevert. Skyting /ønsker/behov Med de eksisterende anlegg vil det ikke være behov for ytterligere anlegg i den nærmeste framtid. Flere av anleggene er oppgradert for å ta i bruk elektroniske skiver. Oppdateringen innføres nå gradvis. Når det gjelder anlegg for leirdueskyting, pistol og rifle er anleggsdekningen god på Karmøy. Orientering Orienteringsgruppene på Karmøy har kartlagt det meste av det brukbare terrenget på Karmøy. Eldre kart rehabiliteres fortløpende. Dette er nå en lettere prosess etter at mange av kartgrunnlagene er digitalisert. Ønsker og behov Den stadige økning av vegetasjonen at kart blir utdaterte og gjør at revisjon av kart raskere blir nødvendig. 47

Hestesport Travsport er godt dekket gjennom sitt anlegg på Moksheim. Her er det travbane, klubbhus, treningsløype og oppstallingsplass. Det er rideanlegg på Ferkingstad, i Skudenes, på Torvastad og i Åkra. På Ferkingstad, Åkra, Torvastad og i Skudenes er det også ridehaller. Spanne rideklubb er flyttet til Tysvær. Ønsker og behov Anlegget på Ferkingstad, som anses som kommunens hovedanlegg for ridesport, har rehabilitert utebanen. På handlingsprogrammet er ny stall. Skudenes rytterklubb ønsker å rehabilitere ridebane. Konkurranseanlegg bør løses i interkommunalt regi. Et mulig alternativ her er under utvikling i Tysvær. Egen sak blir utarbeidet i løpet av høsten. Seilsport Det finnes to seilsportanlegg i kommunen; et på Lindøy som eies av Haugesund seilforening og et på Goffernes som eies av Karmøy seilforening. Med disse to anleggene er dekningen god når det gjelder seilanlegg i Karmøy. Ønsker og behov Ingen anlegg innmeldt Tennis Ingen organiserte klubber på Karmøy. Dermed blir tennis i dag bare spilt uorganisert rundt om på banene. Kommunalt tennisanlegg ved Karmøyhallen har behov for rehabilitering. Ønsker og behov Det er ikke noe press om å få flere tennisbaner. Slik situasjonen er nå vil heller ikke nye baner bli prioritert, men anlegget ved Karmøyhallen bør rehabiliteres. Det samme gjelder anlegg i Skudeneshavn. 48

Innendørsaktiviteter Det vises til innledende beskrivelse spesielt om idrettshaller. Følgende idrettshaller finnes i kommunen: 25x45 Storhall Karmøy Torvastad arena 22x44 meter: Karmøyhallen Skudehallen Norheimshallen Håvikhallen Åkrahallen 16x24 meter: Mykje Avaldsnes Hovedidrettene er hallene er: håndball, innebandy, volleyball, badminton, turn, drill, trim, friidrett. Ønsker og behov Ønsket om treningstider i idrettshallene er mye større enn kapasiteten tilsier. Dette er vanskelig å få gjort noe mer før nye anlegg er på plass. Det vises til tidligere nevnte planer på Vormedal, Åkra og i Kopervik. Håndball Idretten er fortsatt den største inneidretten, men veksten har flatet ut. Presset på hallene er stort og det er vanskelig å la alle få så mye treningstid som de ønsker. Volleyball Volleyballen er en rimelig liten idrett i Karmøy. Kopervik VBK var tidligere eneste klubb. De har de siste årene vist en nedgang i aktiviteten. Til gjengjeld er det etablert volleyballaktivitet i regi av Torvastad il i Torvastad arena. De har allerede oppnådd gode sportslige resultater. Basketball Karmøy basketballklubb er lagt ned og det drives for tiden ikke organisert basketball. Innebandy Den inneidretten som har vokst meste i perioden. Aktiviteten er nå organisert av Åkra il, Kopervik il, Torvastad il Kolnes il og Karmøy innebandyklubb. Manglende tilgang til haller begrenser veksten. Gir tilbud både til barn, unge, aktive voksne, grupper med spesielle behov og mosjonister gjennom «kameratinnebandy». 49

Badminton I organisert form drives idretten i Norheimshallen og Karmøyhallen gjennom Karmøy badmintonklubb. Bredt tilbud til både unge, voksen, mosjonister og utøvere på landslagsnivå. Badminton er en plasskrevende idrett. Hallkapasiteten begrenser utviklingsmulighetene. Turn Det drives i dag ikke konkurranseturn i Karmøy kommune, men idretten drives som mosjons- og barneidrett. Skudenes turnforening og Åkra il har de største avdelingene. Motorsportanlegg Anlegget på Helganes er kommunens eneste. Her finner vi motocrossbane, trialområde, treningsbane for bilcross, RC bane (radiostyrte biler) og BMX-bane. Klubbhuset brant ned februar 2014. Nytt åpnet høsten 2016. Det har gått utover aktiviteten, spesielt til Karmøy trailklubb. Karmøy motocrossklubb har hatt en svært positiv utvikling de siste årene. Motocrossbanene trenger oppgradering. Oppgradering inngår som del Fjord Motorpark. Den uavklarte statusen der gjør det vanskelig å rehabilitere anlegget. Ønsker og behov Det er fortsatt ikke etablert et verksted/garasjebygg på anlegget Generelt har motorsporten et stort udekket anleggsbehov på Vestlandet. Fjord Motorpark a/s er etablert med formålet å etablere et interkommunalt og regionalt senter for motorport-, luftsport-kjøreopplæring. Anlegget er planlagt på vestsiden av flyplassveien. Ca. 540 mål er ferdig regulert til formålet. Det er planlagt bane for: supermotard, asfaltbane, gokartbane, dragbane og driftingbane samt anlegg for trafikkopplæring. Det er utarbeidet egne politiske saker vedrørende Fjord Motorpark. Planen ansees derfor som godt beskrevet. Golf Vi har i dag tre golfbaner i kommunen; på Torvastad (18 hulls), i Skudenes (9 hulls) og på Kolnes (9 hulls). Karmøy golfklubb har bygget nytt klubbhus i perioden. God dekning i kommunen. Ønsker og behov Det er ikke registrert nye ønsker fra klubbene om nye tiltak. Sportsdykking Det er ikke anlegg for dette i kommunen i dag. Ønsker og behov Klubben planlegger lagerbygg for båt og utstyr i Skudeneshavn i samarbeid med Skudenes kajakklubb. 50

Kajakk Det er ikke anlegg for dette i kommunen i dag. Ønsker og behov Klubben planlegger lagerbygg/klubbhus i samarbeid med Karmøy sportsdykkerklubb. Brettseiling, ønsker og behov Det er ikke anlegg for dette i kommunen i dag. Sporten foregår i dag for det meste på vestsiden av Karmøy og for det meste på Åkrasanden. Lite miljøet med gode utøvere. Ingen registrerte planer om bygg eller anlegg utover lagringsplass for bredt på Åkrasanden. Bueskyting, ønsker og behov Bueskyting som utendørsidrett som har benyttet seg av Blikshavn og Fredtun. I tillegg har de trent de innendørs i Skudehallen. Bk. Langskudd er lagt ned i perioden. Ny stiftet klubb, men det er for tidlig å si hvordan aktiviteten blir. Andre idretter, ønsker og behov Dansemiljø etterlyser bedre treningsmuligheter for dans i kommune. Det er ikke egne lokaler for kampsport i kommunen. 7.4.2 Friluftsliv Innledning På Karmøy finnes det svært mange områder med stor verdi i tur- og rekreasjonssammenheng. De fleste av dem er av lokal verdi og blir i første rekke brukt av lokalbefolkningen, men vi har også noen områder av regional betydning. Den tyngste tilretteleggingen i friluftslivssammenheng skjer i tilknytning til byene og de største tettstedene. Med tyngre tilrettelegging mener en godt opparbeidede turveger, belysning, turhytter m.v. I utmarksområdene er det ønskelig med enklere tilrettelegging, og med det mener en klopper, gjerdeklyvere, merking o.l. Turområdene Bjørgene Bjørgene er et viktig tur- og rekreasjonsområde, og er i kommuneplanen satt av til LNFområde. Det er bygd 4,6 kilometer med turveger med lys av god kvalitet i nær tilknytning til bl.a. byggefeltet på Storasund, Aktivitetshuset og Ungdomshuset, Torvastad Skole og Kultursenter og idrettsanlegget. Det er også skilting og rasteplasser i området. Det er et grindabygg med grill og benker. To barnehager og Bøtoppen skole har hver sin lavvo i området. Det er også et hundelufteområde. Området ble i 2016 kartlagt med tanke på universell utforming (UU). Dette er registrert på tilgjengelighet.no. Det ble også gjennomført en del tiltak for UU. I 2017 er deler av området, en stor kommunal eiendom, 51

søkt om status som «statlig sikra friluftsområdet». Hvis dette blir innvilget kan kommunen søke om midler til å videreutvikle området, i første omgang handicapparkering. Bjørgene er tilrettelagt for mange brukere og har stor verdi i friluftslivssammenheng. Det er behov for vedlikehold av både turveiene og stiene, bl.a. med grusing, klopper og merking. For å ta være på akebakke, utkikkspunkt, og for å holde kulturlandskapet i hevd, er det noen steder ønskelig med beiting. For å kunne ha glede av området også i framtiden, bør en sørge for at friluftsverdiene tas vare på. Det kan gjøres ved avtaler, erverv, regulering m.v. Det er ønskelig å legge til rette for turvei fra Bjørgene og nordover mot Litlasund og Osnes. Visnes Visnes kan by på gruvemuseum, kafé, lekeplass, turveger, kulturminner m.v. Rett nord for lekeplassen fører veier og stier inn i Fransehagen og Visnes friluftsområde. Ridestiene fra Defrance- tiden er i dag ypperlige turveier i friluftsområdet. På ridestiene går du godt skjermet for vinden av mektige grantrær, mens stiene på vestsiden gir deg en fantastisk utsikt over hav og holmer utenfor Karmøy. Enkelte steder synes stiene å gå gjennom private veier og oppkjørsler. Stiene er laget slik i overensstemmelse med de som bor der, og det er tillatt for allmennheten å ferdes på disse stiene. Området er rikt på kulturminner, og vi kan nevne kanonstillinger fra siste verdenskrig. Det er også muligheter å komme til området med båt. Området er i dag satt av til friområde i kommuneplanen. Deler av området eies av Staten og forvaltes av Friluftsrådet Vest i samarbeid med Karmøy kommune. Området brukes både av de som bor i området og av andre fra regionen til turgåing, rekreasjon, trim m.m. Trær som blåser ned over turveiene må sikres eller fjernes. Det er ønskelig å plante et variert utvalg av trær i hogstfeltene. Dette vil gi større biologisk mangfold av både planter og dyr i området. Det er også ønskelig å fjerne noen trær, der de er en trussel mot utsikten mot havet. Området bør kartlegges i forbindelse med universell utforming, og enkle tiltak bør gjennomføres. 52

Bukkøy Bukkøy og tilstøtende områder er i dag bl.a. regulert til formålene spesialområde bevaring/landbruk, bevaring/leirskole, bevaring/friområde og bevaring/sjø, jfr. reguleringsplan for Avaldsnes kulturvernområde nr. 449. Områdene har stor verdi i kultur- og friluftslivssammenheng. På Bukkøy er det lagt til rette for ferdsel langs stier og turveger. Like ved Vikinggarden er det også laget en leirplass som benyttes året rundt, og det er oppført bygninger fra vikingtiden som bl.a. blir benyttet i leirskolesammenheng og i forbindelse med den årlige Vikingfestivalen. En stor og fin brygge ved Vikinggarden gir funksjonshemmede og andre muligheter til å besøke området ved bruk av båt. Området blir mye brukt til turgåing, trim, rekreasjon m.v. av både små og store. I tillegg foregår det en del aktiviteter i forbindelse med den årlige Vikingfestivalen. Leirplassen i nærheten av Vikinggarden brukes av skoleklasser, barnehager m.v. i ulike forbindelser. Private personer har ryddet søppel, laget bro og klatretau, merket rundløyper, skåret greiner med videre. Det er satt opp benker i området. Det er behov for hogst og rydding etter at det de siste årene er mye rotvelt. Det er ønskelig med planting av treslag som naturlig hører til i området. Veien ønskes oppgradert til turvegstandard og tilnærmet universell utformet, men pga. mange kulturminner i området, er det strenge restriksjoner for slike tiltak. Det er også ønske om toalettanlegg for besøkende, ikke bare for leirskole. Fotvatnet Bilde 6:Tursti fra Avaldsnes til Bukkøy (Foto: Follow the Vikings) Fotvatnet og områdene omkring er i dag lagt ut til LNF-områder i kommuneplanen. Rundt Nedre Fotvatnet og øst for Litlavatnet er regulert til friområde, og fungerer som en slags buffer mot industriområdet Vestheim som ligger øst for dette området. Området er tilrettelagt med turstier, badeplasser og kano- og padleanlegg. Det er i 2016 kartlagt med tanke på universell utforming. I 2017 er anlegget tilrettelagt for funksjonshemmede. Det er opparbeidet sandstrand, grill, rasteplasser med videre i området. Det er også laget tursti rundt Litlavatnet. Dette er gjort i samarbeid med Friluftsrådet Vest. I tillegg er det muligheter for allmennheten å fiske i samtlige vatn mot innløsing av fiskekort. Det er kort veg fra boligområdene i Kopervik til områdene ved Fotvatn. Området brukes først og fremst av lokalbefolkningen til bading, turgåing og mosjon. Det er i 2015 opparbeidet parkeringsplass til området. Karmsund Lions arbeider med skilting av området. 53

Det er behov for utbedring av turstier og tilrettelegging med rasteplasser. Tursti/vei fra Litlavatnet til sørenden av Fotvatnet må sees i sammenheng med utbygging av ca 350 boliger på Asalheim. Området ligger nært opp til store befolkningskonsentrasjoner, og bør av den grunn kunne tillates tyngre tilrettelegging. Det kan derfor bli aktuelt å anlegge turveger på visse strekninger, eventuelt opparbeiding av tursti rundt vannet. Stangelandsmarka Området er delvis regulert til friområde, delvis satt av som friområde i kommuneplanen og ellers satt av LNF-område i kommuneplanen. I nærheten av byen Kopervik har vi et svært godt utbygd og mye brukt turområde i Stangelandsmarka. Området er tilrettelagt med turveger av høg standard og brukes av alle lag i befolkninga. Siden det er lys langs turvegen brukes den også flittig i den mørkeste årstiden. Det er et grindabygg/gapahuk i området. Det er gode parkeringsmuligheter og lett tilgang til området for de som bor i Kopervik og tilliggende boligområder. Området har diskgolf og hundepark, og brukes også til terrengsykling. På et så sentrumsnært turområde vil det være ønskelig å erverve grunn, eller inngå langvarige bruksavtaler med eiere. En bør bevare LNF og friområdestatus. Det er ønskelig med et område med trimapparater/ «tuftepark». Åkramarka Store deler av Åkramarka er satt av som LNF-område i kommuneplanen. Hytta Kinnebu er åpen på søndager, og det er muligheter for overnatting. Stiene er de siste årene blitt svært godt skiltet, og med utgangspunkt i Åkra er det mulig å gå etter merkede turstier i retning av Kopervik og videre sørover mot Skudeneshavn. På Speiderplassen er det satt opp en rastehytte i samarbeid med Åkra Fjellag. Det er fortsatt behov for oppgradering av stinettet, skilting/merking og tilrettelegging med flere rasteplasser. Det er imidlertid ikke ønskelig med tung tilrettelegging inne på heiene. En videreutvikling av Speiderplassen er også ønskelig. Åkrehamn har lett tilgang til stinettet og turområdene i Åkramarka, men har for få tilrettelagte turveger i tilknytning til selve byen. Det er lokalt ønske om å anlegge en turveg med lys sentralt i Åkrehamn. Det er i 2016 igangsatt reguleringsplan av turveg langs Årvollsånå og opp til Speiderplassen. Det er behov for parkeringsplass, gjerne nærmere sentrum. Det er ønskelig med en opprenskning av Årvollånå, og at turveien og ånå knyttes sammen for enkelte strekninger. Vea Det er avsatt 1 500 000 kroner til turvei med lys fra Sletten via Revur, vestover til industriområdet og nord til Sletten igjen. Det har vist seg vanskelig å få til avtaler med grunneiere om turveien. Vea turlag har opparbeidet deler av traseen. Turstiene fra Veasletta og sørover er blitt svært godt skiltet de senere årene. På Salvøy har 54

velforeningen med støtte fra kommunen begynt å opparbeide turstien som går på vestsiden av øya. Det er ønske om å få realisert planene om turvei. Da det ikke har lykkes å komme til enighet med grunneierne, er det startet reguleringsarbeid, med tanke på en eventuell fremtidig ekspropriasjon. Det er også ønske om mer tilrettelegging i stiene som går til vanntanken og rundt Aureidvatn-området. Hop-Stong Turveien fra Hop går på landbruksveier, stier, og delvis gjennom boligområder. Området er mye brukt, spesielt rundt/over Åkrasanden. Friluftsrådet Vest har avtaler med grunneiere på Stong til å lage tursti fra Åkrasanden til Stong.. Det er ønskelig med bedre merking, og at turstiplanene hvor avtaler er inngått blir realisert. Landskapsbildet, spesielt rundt Åkrasanden, bør bevares mot utbygging tettere inn på området. Det er ønskelig med en kyststi langs sjøkanten fra Åkrasanden til Ferkingstad. Rogaland fylkeskommune har bevilget penger til dette. Området sør av Burmaveien og vest av Hilleslandsvatnet Området er satt av til friområde og LNF-område i kommuneplanen. Det er mange stier, som vedlikeholdes av Skudenes Fjellag med økonomisk støtte av kommunen. Av andre turmål kan en nevne Røyningsbu, som tilbyr overnatting, muligheter for kanopadling, og er åpen på søndager. Området er godt skiltet. Vedlikeholde og forbedre stinettet, spesielt over våte partier. Allmannamyr Området er regulert som friområde og delvis LFN i kommuneplanen. Det er avsatt 1 700 000 kroner til turvei med lys rundt Almannamyr. Det har vist seg vanskelig å få avtaler med grunneierne. I 2016 er området derfor regulert med tanke på turvei. Området regulert til friområdet er i 2017 søkt om status som statlig sikra, som vil kunne gi midler til opparbeiding i fremtiden. I nærliggende område er det anlagt en golfbane med innlagte turstier. Det er også flere tilgjengelige rasteplasser i, og gode forbindelser til turstier som fører nordover mot Kopervik. En fin tur er det også til New Zealand Hut. Her er det laget en aktivitetspark for unge og gamle. Det et orienteringskart over Almannamyr. Deler at turstinettet kan rustes opp til turvegstandard og tilrettelegges med lys, slik at det turvegene kan brukes hele året. Lys opp til vanntanken vil gjøre at området blir en bilfri akebakke om vinteren. Gode turveger vil også bidra til å gi et bredere friluftstilbud, og kan føre til større aktivitet. En rasteplass nær vannkanten er ønskelig. Flere rasteplasser bør etableres i de mest beferdete stedene. Det er ønsker om bosspann i området. 55

Karmøy sentralområde Området omfatter store deler av det sentrale området i området sør for Kopervik, og er i store trekk satt av som LNF-område i kommuneplanen. Området faller delvis sammen med nedslagsfeltet for drikkevatn. I forbindelse med nedslagsfeltet er det satt strenge restriksjoner på bruk av området. Det er laget eget kart over området, med inntegnete stier, turveger, veier m.v. Området er av meget stor verdi i friluftslivssammenheng og brukes av store deler av befolkningen på Karmøy. Aktivitetene spenner i fra alt til dagsturer, marsjer, overnattingsturer i telt eller i noen av turhyttene til undervisningsformål, rekreasjon- og helseforebyggende arbeid. Området er meget godt skiltet. Skudenes Fjellag har i 2016-2017 lagt ut svært mange nye klopper, som gjør stiene tørrere for turgåere. Traséen for Karmøymarsjen er delvis flyttet i 2017. I dette området er det på grunn av forholdet til naturvern, fugle- og dyreliv ikke ønskelig med tyngre tilrettelegging. En ser for seg enkel tilrettelegging og vedlikehold av stier, klopper, gjerdeklyvere og skilting. Turveistandard er ikke aktuelt. Enkle rasteplasser kan være positivt. Moksheimskogen Vormedal/Norheim Mellom Vormedal og Moksheim går det i dag en gang- og sykkelveg. Vegen er lagt på østsiden av Moksheimvatnet. Langs denne strekninga er det lys. Turvegen er av meget god kvalitet. Ved siden av gang- og sykkelvegen går det ei barkeløype. To rasteplasser er etablert i området, den ene med det grindabygg/turhytte. Det er ønske om hundepark i området. Videre at det etableres turvei fra Moksheimvatnet, gjennom Trodlaskar til Spannhelgelandsvegen og videre sørover til Vormedal. Også turvei fra Spannhelgelandsvegen til området regulert til seniorlandsby på Spanne er ønskelig. Tilrettelegging av tursti rundt Moksheimvatnet. Etablering av oppholdsplasser. Lindøy Lindøy er ei halvøy som ligger på nordre delen av Fosen. Lindøy er et friområde med brygger, toalett, parkeringsplass, stier og gapahuk. Her finner du tre ulike badestrender. Ei på nordsida (Makkavika), ei på østsida (Lindøytåna) og ei på sørsida (Storevik)av halvøya. Området er også tilrettelagt for båtfolket. I Storevik finner du ei kai med grillplass dersom du kommer sjøveien. På Lindøy finner du variert natur. Her finnes løvskog, lynghei, svaberg, m.m. Sentralt i midten Bilde 7: Fra Beintøft-premien på Lindøy er det en gapahuk. På Lindøy har Friluftsrådet robåter og lavvo til leie for enkeltpersoner eller grupper. Friluftsrådet Vest 56