Kommuneplan for Grane Kommune Rusmiddelpolitisk Handlingsplan 2014-2017 Retningslinjer Visjon / mål Vedtatt av Grane kommunestyre 19. mai 2010. Arealplan Økonomiplan Temaplan Årsbudsjett Regnskap Årsberetning Telefon: 75 18 22 20 Telefax: 75 18 12 63 www.grane.kommune.no e-post: post@grane.kommune.no
Innholdsfortegnelse 1.0 Hvorfor en rusmiddelpolitisk handlingsplan? 1.1 Innledning 1.2 Kommunens arbeid med planen 2.0 Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjon 2.1 Rusmiddelsituasjon i Norge 2.2 Rusmiddelsituasjon i Grane kommune 3.0 Rusmiddelpolitiske mål og strategier 3.1 Nasjonale mål og strategier 3.2 Kommunens mål og strategier 4.0 Tiltaksplan 5.0 Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere 5.1 Råd, veiledning og oppfølging 5.2 Aktuelle lover
1 Hvorfor en rusmiddelpolitisk handlingsplan? Etter alkoholloven 1-7d er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. I de fleste tilfeller er det imidlertid naturlig å se alkohol- og narkotika politikken i sammenheng. Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan anbefaler derfor at det utarbeides en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan hvor den alkoholpolitiske planen inngår. Rusmiddelproblemer er sammensatte, det er derfor viktig at planen er tverretatlig og tverrfaglig. 1.1 Innledning Innbyggerne i Grane skal sikres et godt liv i trygge omgivelser, der de ikke hindres i sin livsutfoldelse eller utsettes for skade som følge av egen eller andres bruk av alkohol eller andre rusmidler. Dette er visjonen for Rusmiddelpolitisk handlingsplan, med andre ord et mål å strekke seg mot, en ønsket idealtilstand en gang i framtida. Hovedmålet for den kommende fireårsperioden er: Grane kommune skal legge et tydelig folkehelseperspektiv til grunn for sitt arbeid på rusfeltet, og redusere de negative konsekvensene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og hele befolkningen i Grane kommune. Innholdet i planen er en beskrivelse av hvordan kommunen skal / kan nå dette målet. 1.2 Kommunens arbeid med planen Arbeid med revidering av Rusmiddelpolitisk handlingsplan for perioden 2013-2017 startet med et samarbeidsmøte i mars 2013, representanter fra komité for Helse - og omsorg, Oppvekst og Kultur, NAV, Politi og Helse- og omsorg deltok på møtet. Det ble satt opp ei arbeidsgruppe som skal jobbe videre med planen, og den har bestått av: Kim Johnny Fløtnes, Rune Stabbforsmo, Liv Marit Håpnes, Anita Nilssen, Monica Kroken, Svenn Ivar Simskar, Morten Daleng og Synnøve Johansen. Andre deltakere på møtet ble oppfordret til å komme med innspill underveis, og det ble gjort avtale om at arbeidsgruppe kan ta kontakt med aktuelle samarbeidspartnere når det måtte være behov for det.
2 Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen i Norge og i Grane kommune. 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge Alkohol: Helse- og omsorgsdepartementet har hovedansvaret for den norske alkoholpolitikken. Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker meste skader i Norge. Alkoholpolitikken har som overordnet mål og begrense alkoholrelaterte problemer, sykdommer og skader gjennom å begrense totalkonsumet av alkohol. Den registrerte omsetningen av alkohol har økt i Norge siden 1993 da den var på det laveste nivået på mange år. Vi skal helt tilbake til slutten av 1960-tallet for å finne like lave omsetningstall. I den perioden vi ser på her, altså fra 1995 og fram til 2010, har omsetningen økt med 40 prosent, fra 4,8 liter ren alkohol per innbygger 15 år og over til 6,7 liter (Edland-Gryt, 2011). Dette skyldes særlig en kraftig økning i vinsalget, en trend som startet allerede på 1980-tallet. (SIRUS-Rapport nr. 3/2011) Økningen har vært spesielt stor blant kvinner og unge i aldersgruppen 15-20 år, selv om det de siste årene har skjedd en utflating og også tegn til en viss nedgang i forbruket blant ungdom. (SIRUS). Økningen er en utfordring og det er viktig å utvikle nye tiltak ved siden av å videreføre de tiltakene som vi vet virker. Her er forebygging et sentralt tema, noe som er fokus på i regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet og i Samhandlingsreformen (Helse og Omsorgsdepartementet). De fleste nordmenn har et nøkternt alkoholforbruk, men ca ti prosent drikker halvparten av all alkohol som konsumeres. Over 50 000 personer i Norge drikker alkohol tilsvarende en halv flaske brennevin hver dag. Alkohol som samfunnsproblem; det aller meste av volden i Norge skjer faktisk i fylla, og hvert år dør det rundt 400 personer som en direkte følge av alkohol. Dødsfall, ulykker og volds episoder som skyldes alkoholbruk er den store skyggesiden av drikkingen. (Helsedirektoratet Fakta om alkohol) Figur1: Andelen av dødsfallene og tapte friske leveår i høyinntektsland som kan tilskrives henholdsvis alkohol, narkotika og tobakk. Beregninger fra 2004.
Figuren baserer seg på opplysninger publisert i WHO (2009). Narkotika: I Norge er det forbudt å innføre, omsette, oppbevare og bruke narkotika. All bruk av narkotika er derfor å anse som misbruk. Bruken av illegale rusmidler økte gjennom 1990-tallet, toppet seg rundt årtusenskiftet og har siden gått noe tilbake. En av de største utfordringene i dag er at det stadig kommer nye stoffer; Syntetisk Cannabis er noe som er kommet på markedet i løpet av de siste årene, første beslag i Norge ble gjort i 2009. I 2012 ble det gjort 262 beslag som samlet ga 5,9 kilo av stoffene. Dette tilsvarer godt over en million brukerdoser. En stor andel av beslagene gjøres utenfor det sentrale Østlandsområdet, og stoffene er beslaglagt i alle landets fylker. En befolkningsundersøkelse blant 16 30-åringer i Norge i 2012 (n=706) viste at ca. 3 prosent av dem som hadde brukt cannabis siste år (n=67) også hadde brukt syntetiske cannabinoider i løpet av de foregående 12 måneder. Blant alle spurte var andelen 0,3 prosent. (SIRUS) Selv om syntetiske cannabinoider nok til en viss grad omsettes via vennenettverk og regulære narkotikahandlere, selges trolig det meste av disse stoffene via internettbutikker med utenlandske nettadresser. Antall nettbutikker som solgte nye psykoaktive stoffer økte fra ca. 300 i 2011 til nær 700 i 2012. Det er et mål for narkotikapolitikken at færre personer begynner å bruke narkotika. Politikken skal motvirke eksperimentering og rekruttering, særlig blant barn og unge, samtidig som den skal bidra til gode tjenester og tilstrekkelig hjelp til rusmiddelavhengige. Legemidler/medikamenter: En betydelig andel av de som bruker illegale rusmidler, misbruker også vanedannende legemidler (narkotika klassifiserte legemidler). Hjelpeapparatet og politi- og tollmyndigheter rapporterer om omfattende illegal bruk av legemidler.
Dette gjelder både legemidler som er smuglet inn i landet, og legemidler foreskrevet av lege. Det er et behov for økt bevissthet i befolkningen og blant legene om dette problemet. Internasjonalt regner man med at en tredel av alt stoffbruk i verden er misbruk av reseptbelagte medikamenter. NOU 2003:4 Forskning på rusfeltet peker på at det sannsynligvis er et betydelig omfang av personer med misbruk av vanedannende legemidler i Norge, og at dette i stor grad er et usynlig misbruk. Omfanget av avhengighet, helsemessige skader og sosiale kostnader knyttet til misbruk av vanedannende legemidler har vi lite kunnskap om. Vi vet imidlertid at andel brukere av vanedannende legemidler øker markant med økende alder. Fra 30 års alderen er det en økende forskjell mellom kjønnene, og det er andelen av kvinner som øker. ( Helse- og omsorgsdepartementet Rusmidler i Norge) 2.2. Rusmiddelsituasjonen i Grane kommune Nøkkeltall omsetning i Grane kommune Registrert alkoholomsetning i Grane i perioden 2009-2012 Årstall: Skjenkesteder: Salgssted: Omsatt mengde øl: Omsatt mengde vin: Omsatt mengde brennevin: 2012 4 2 33 815 liter 359 liter 84 liter 2011 5 3 46 153 liter 200 liter 129 liter 2010 7 2 46 703 liter 254 liter 122 liter 2009 6 2 44 124 liter 853 liter 353 liter Legemidler I tidligere kommunale rusplaner har det vært presentert en overskift over Graneværingenes bruk av vanedannende medikamenter basert på tall fra Mosjøen Apotek. I mars 2012 gikk alle apotekene i Norge over til et nytt dataprogram - FarmaPro 5. Dette programmet er vesentlig forskjellig fra tidligere versjoner av apotekenes dataprogram. I det nye programmet vil det kun være mulig å ta ut ekspedisjonsstatistikk som viser hva enkeltpasienter har hentet ut på apoteket i reseptgruppen A og B. Statistikken viser altså ikke hva en gruppe av pasienter (f.eks. Grane kommune) har hentet ut av legemidler i denne gruppen. Av taushetshensyn kan apoteket derfor ikke utlevere en slik ekspedisjonsstatistikk. Politiets statistikk Det er pr. tiden en del brukere av illegale rusmidler i Grane. Dette er stor sett faste brukere, slik at det ser ut til at rekrutteringen ikke er stor til miljøet. De illegale midlene dreier seg i hovedsak om hasj, amfetamin og tabletter.
Antall narkotikasaker i Grane kommune: 2011: 3 saker. 2012: 16 saker. Pr. 1. september 2013: 9 saker. Antall kjøring i påvirket tilstand: 2011: Ingen saker. 2012: 4 saker. Pr. 1. september 2013: 3 saker. I tillegg er en del vold, skadeverk og tyveri relatert til rus, men en har ikke tall på dette. Antall forbrytelser og forseelser ligger mellom 105 og 130 saker pr. år for årene 2010-2012. Pr. 1. september 2013 er det registrert 64 forbrytelser og forseelser i Grane.
3 Rusmiddelpolitiske mål og strategier 3.1 Nasjonale mål og strategier Regjeringen utformer rusmiddelpolitikken på nasjonalt nivå, og den legger fram handlings - og strategiplaner. Nasjonale mål og strategier kan variere med ulike regjeringer men det vil likevel være bred partipolitisk enighet om å redusere de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelmisbruk. Helse og omsorgsdepartementet har gitt ut publikasjonen Opptrappingsplan for rusfeltet. Planen er et samarbeid mellom berørte departementer, og det er kommet viktige innspill fra Sosial og helsedirektoratet.. Sylvia Brustad har skrevet forordet, hun sier blant annet at: rusmiddelpolitikk handler om å gjøre politiske valg og prioriteringer. Regjeringens rusmiddelpolitikk skal bygges på solidaritet med dem som rammes av rusmidlenes negative konsekvenser. Regjeringens politikk på rusfeltet har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Her deles det opp i fem hovedmål: Mål 1: Tydelig folkehelseperspektiv Mål 2: Bedre kvalitet og økt kompetanse Mål 3: Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Mål 4: Forpliktende samhandling Mål 5: Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende De fem hovedmålene i opptrappingsplanen tar utgangspunkt i hovedutfordringene på rusområdet. Nærmere beskrivelse av målene finnes i opptrappingsplanen. 3.2 Kommunens mål og strategier Det er kommunestyret i Grane som utformer den lokale rusmiddelpolitikken. Rusmiddelpolitikken i en kommune skal bestå av både tilgjengelighetsregulerende virkemidler og tiltak rettet mot spesielle målgrupper. Kommunen har en sentral rolle i utformingen av den lokale alkoholpolitikken gjennom bevillingspolitikk og håndhevelse av alkohollovens bestemmelser. Kommunen skal gjøre seg kjent med nasjonale handlings - og strategiplaner på rusmiddelfeltet. Hovedmål Grane kommune har som mål å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og samfunnet.
Delmål 1 Alle kommunale enheter skal ta aktivt del i forebyggende arbeid og tidlig intervensjon, særlig med fokus blant barn og ungdom. Delmål 2 Personer med rusmiddelproblem og deres pårørende skal ha tilgang til råd, veiledning, hjelp og behandling. Delmål 3 Grane kommune skal ha kontroll med omsetningen av alkohol, jf. Alkoholloven og kommunens egne retningslinjer Delmål 1 Forebygging og tidlig intervensjon Colourbox.com Det overordnede målet for rusmiddelforebyggende arbeid og tidlig intervensjon er å redusere de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk. Alkoholbruk er ofte en undervurdert årsak til skader i forbindelse med bruk av rusmidler. Ifølge WHO er alkoholbruk rangert som nest viktigst for tap av friske leveår (etter tobakk), og nummer 9 når det gjaldt dødsfall i land med høy inntekt. Narkotikabruk blir rangert som nummer 8 når det gjaldt tap av friske leveår. Forståelse av rusmiddelproblemer og konsekvenser for forebyggingsstrategier Lokalsamfunnet er en viktig arena for utvikling og forebygging av problemer ved rusmiddelbruk. Forebygging må foregå på ulike lokale arenaer. Dette kan være i barnehagen eller skole, på helsestasjonen, i arbeidslivet og på ulike fritidsarenaer.
Det skilles mellom tre hovedtyper forebyggende tiltak: Universelle tiltak som retter seg mot hele befolkningen Selektive tiltak som retter seg mot bestemte grupper som vurderes som mer risikoutsatt Indikative tiltak retter seg mot enkeltpersoner med et definert problem Delmålet klargjør at arbeid med å forebygge rusmiddelmisbruk er en oppgave som hele lokal- samfunnet må ta del i. Flere aktører har både forutsetninger og muligheter til å ta del i dette arbeidet og bør også forpliktes til det. Fra og med sommeren 2013 har Barnevernstjenesten iverksatt et prosjekt som har som mål at de som går i niende klasse skal få mulighet til sommerjobb. Målsettingen med prosjektet er at ungdommene skal kunne holde litt mer på rutinene som de har innarbeidet ellers i året, med å ikke snu opp ned på døgnet, og ha noe som forplikter. Ved denne sysselsettingen bidras det til å hindre en del unødig festing, kriminalitet og uønsket adferd. Ungdommene har en arbeidstid fra kl.10.00-14.00 hver dag og en varighet på 2-3 uker. I denne perioden får hver enkelt ungdom oppfølging av voksne og besøk av Barneverntjenesten. Ungdommene i Grane må ut av kommunen for å gå på videregående skole, og mange flytter til Mosjøen på hybel. En del av disse ungdommene er ikke modne nok til å bo på hybel det første året på videregående skole, av den grunn er det viktig at vi opprettholder busstilbudet til elever som går på videregående. I Mosjøen og mange andre steder kjøper private aktører opp hus og eiendommer som bygges om til rene hybelhus uten voksne til stede, og det blir ofte mye festing og bråk på slike steder. Noen ungdommer kommer dessverre inn i et rusmiljø mens de går på videregående skole, og mister av den grunn skolegangen. Det er svært viktig at foreldrene er aktive og hjelper ungdommene med å finne seg hybler hvor de kan være trygge. Det har over flere år vært økt forbruk og foreskriving av vanedannende medikamenter. Dette skjer ikke bare lokalt, men også nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor viktig at vi i denne planen sier noe om legemidler da de ofte kan bli misbrukt og skape avhengighet. Ingen av elevene på Grane barne - og ungdomsskole skal være faste røykere / snusere. Høyere debutalder blant ungdom når det gjelder alkohol, særlig blant jenter. Sommerjobb til ungdom under 18 år. Busstilbudet skal være så godt at 15-16-åringer ikke trenger å bo på hybel første året på videregående. Det skal være en restriktiv praksis når det gjelder utskriving av B-preparater. Styrking av rusforebygging i arbeidslivet.
Delmål 2 Dette er en krevende oppgave for kommunen. Spesielt viktig er det at kommunen ser sammenhengen mellom ruslidelser og psykiske lidelser, og mellom rusproblematikk og sosial mestring og inkludering. Grane kommune skal gi den hjelp som rusmiddelmisbrukere måtte få behov for i sin hverdag eller for å komme ut av sin vanskelige livssituasjon. Noen vil kunne ha behov for et samtaletilbud eller støttekontakt, mens andre vil kunne ha behov for bolig, praktisk bistand og lignende. Andre igjen vil kunne ha behov for bistand fra et annet forvaltningsnivå, eks. behandling på institusjon/ spesialisthelsetjenesten. Uansett hjelpebehov vil en være avhengig av flere instanser på ulike nivå. Kommunen har ansvar for at de ulike tjenester koordineres. Alle som ønsker det, skal ha et tilbud om arbeid eller et aktivitetstilbud. Alle skal ha et verdig bo tilbud. Kommunen skal ha tilgjengelige ressurser for å yte nødvendig hjelp, omsorg og behandling til personer med ruslidelse/ psykisk lidelse og deres pårørende. Delmål 3 Alkohol er det rusmiddelet i landet som er årsak til flest problemer og som krever mest ressurser i forhold til forebygging, omsorg og behandling. Det er viktig at kommunen i samarbeid med den del av næringslivet som selger eller skjenker alkohol, har et system som på den ene siden kan forebygge misbruk og på den annen side kan virke kontrollerende. Det siste også av hensyn til at næringen skal kunne oppleve at kommunen praktiserer likhet og rettferdighet overfor bevillingshaverne. Kontrollvirksomhet med reaksjoner ved brudd, blir en vesentlig del av dette arbeidet. Kommunen har ansvar for at det hvert år gjennomføres kontroll hos bevillingshavere som har skjenkebevilling og/ eller salgsbevilling
4 tiltaksplan Delmål 1. Alle kommunale enheter skal ta aktivt del i forebyggende arbeid, særlig med fokus på barn og ungdom. Tiltak Ansvar Aktuelle Samarbeidsparter 1. Gjennomføring av "Alle Helsetjenesten har en psykisk helse" i Oppvekst og kultur 8. - 10.trinn 2. Miljøarbeid i skolen Oppvekst og kultur, Skolene Helsetjenesten 3. Fritidstilbud for barn og Oppvekst- og Fritidsklubben Frisco, ungdom kulturavd. frivillige lag og foreninger. 4. Foreldreveiledning barn Helsetjenesten og unge 0-18 år Oppvekst og kultur 5. Holdningsskapende Oppvekst- og Spesialisthelsetjenesten, arbeid i fht rus i skolen. Kultur, Politi, NAV, Frivillige Faste temakvelder for Helsetjenesten lag og organisasjoner foreldre hver vår/høst. 6. Økonomisk støtte til Komitè for helse- og rusfrie enkelttiltak/ omsorg arrangementer for ungdom 7. Samhandling mellom Leder Helse- og Mosjøen apotek leger og farmasøyt når det omsorg Legetjenesten i gjelder Kommunelege 1 Hattfjelldal og Vefsn legemiddelhåndtering 8. Fortsatt arbeide for å Oppvekst- og kultur Ordfører, politikere i opprettholde busstilbudet Grane, Nordland for elever i videregående fylkeskommune, skole slik at de ikke må bo Nordlandsbuss på hybel i Mosjøen. Når Søknadsfrist 01.04 og 01.09 Hvert år
9. Ta initiativ til å utvikle NAV og Oppvekst- NAV, oppvekst og kultur, inn på tunet tilbud i og kultur helsetjenesten, Hag Vekst samarbeid med interesserte gårdbrukere. Inn på tunet kan være et alternativt tilbud til mange målgrupper av kommunens brukere, barn og unge som har behov for aktivitet og arbeidstrening eller et alternativt pedagogisk tilbud. 11. Prosjekt Barnevernstjenesten Næringsliv, kommunale Sommerjobb til 9. og. avdelinger. 10.klasse elever
Delmål 2. Personer med rusmiddelproblem og deres pårørende skal ha tilgang til rådgivning, hjelp og behandling. Tiltak Ansvar Aktuelle samarbeidsparter 1.Lav terskel tilbud til Helse- og Omsorg Oppvekst- og kultur personer med rus- og NAV 2. og 3.linje tjenesten eller psykiske problemer, samt tilbud til pårørende. 2.Kommunens Personalsjef Akan - arbeidslivets Akankontakt skal ha kompetansesenter for mulighet til rus og avhengighets kursing/oppdatering på problematikk fagfeltet. 3. Kompetanseheving/ Helse- og omsorg videreutdanning NAV Oppvekst- og kultur 4. Bo tilbud til personer Helse- og omsorg med psykiske lidelser/ NAV rusproblemer Teknisk avdeling 5. Delta i prosjekt: HaG Vekst Styreleder HaG Vekst Hvordan styrke Rådmann i Hattfjelldal integrering av personer Rådmann i Grane med rus og eller Psykiatritjeneste i psykiske problemer i Hattfjelldal lokalsamfunnet. Psykisk helse-og rus, Grane NAV Grane NAV Hattfjelldal Når Kommuneplanen
6. Implementering av retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROPlidelser Helse-og omsorg NAV, TSB, Psykisk helsevern, Politi og ansatte i fengsler/kriminalomsor gen. Frivillige organisasjoner. Delmål 3. Grane kommune skal ha kontroll med omsetningen av alkohol, jf. Alkoholloven og kommunens egne retningslinjer. Tiltak Ansvar Aktuelle samarbeidsparter 1. Gjennomføre Rådmannen Mattilsynet skjenkekontroller hos Komitè for helse/ bevillingshavere omsorg 2. Avholde skjenkeprøve Rådmannen for bevillingshavere Årlig Når Ved behov
5 Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere I verdigrunnlaget i regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer heter det: For de som har rusmiddelproblemer, skal den offentlige hjelpeinstansen ta utgangspunkt i den enkeltes behov. Tjenestene skal tilpasses brukerne, og ikke omvendt. Dette betyr at ulike personer kan bli møtt med ulike tjenester og ytelser, avhengig av individuelle behov og kunnskap om tiltakenes effekt. Det kan ta tid å arbeide seg ut av et omfattende rusmiddelmisbruk, og det er nødvendig med sammenhengende tiltak før, under og etter behandling. Rusproblematikk oppstår sjelden alene, ofte starter det med en psykisk lidelse, og rus kan bli et hjelpemiddel til å overleve hverdagen. I rusfeltet er det nødvendig at man har kunnskap både om psykiske lidelser og rus lidelser. Opptrappingsplan for rusfeltet, utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet poengterer viktigheten med at man ser sammenhengen mellom ruslidelser og psykiske lidelser, og mellom rusproblematikk og sosial mestring og inkludering. Helsedirektoratet har gitt ut Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP lidelser. For å fremme god bedring og livskvalitet hos personer med ROP lidelser inneholder denne retningslinjen anbefalinger til alle tjenesteytere som kommer i kontakt med gruppen. Målgruppen er personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse kombinert med ruslidelse, avhengig av funksjonsnivå. Retningslinjen er et resultat av vurderinger av relevant kunnskap fra forskning, god praksis, erfaringer og råd fra brukere og fagmiljøer i kommune og spesialisthelsetjenesten. (Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP lidelser) Det er ikke nok å vite, man må også bruke kunnskapen. Det er ikke nok å ville, man må også gjennomføre. Goethe 5.1 Råd, veiledning og oppfølging. Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. (Helse-og omsorgstjenesteloven 3-1. Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester )
Helse-og omsorg tjenesten og NAV jobber kontinuerlig med oppfølging og rehabilitering av personer med rus- og eller psykisk problemer. I oppfølgingen av rusavhengige inngår følgende: Hjemmebesøk Individuelle oppfølgings- og rådgivningssamtaler Råd, hjelp og veiledning til rusavhengiges familier Kartlegging av den enkelte rusavhengiges oppfølgings- og rehabiliteringsbehov, og koordinering av tiltak som iverksettes Bruk av Individuell plan Henvisning til 2.- og 3. linjetjenesten, henholdsvis VOP og rusbehandlingsinstitusjoner Fokus på tverrfaglig og tverretatlig samarbeid rundt felles brukere, herunder bruk av ansvarsgruppemøter og samarbeidsmøter Oppdatering på rusfeltet En av de største utfordringene er sosialiserings- og nettverksarbeid. Deltakelse i samfunnet og omgang med mennesker utenfor rusmiljøet blir i så måte ekstra viktig i rehabiliteringsprosessen. For noen vil arbeid/sysselsettingstiltak være avgjørende for å kunne mestre en rehabiliteringsprosess, mens det for andre er utfordrende nok å skulle bo alene, eller klare å fullføre daglige gjøremål. Et av tiltakene i planen er nylig oppstarta prosjekt Hvordan styrke integrering av personer med rusog eller psykiske problemer i samfunnet det har som formål å bedre den enkeltes livskvalitet ved å tilby samkjørt oppfølging, fritidsaktiviteter, sosiale møteplasser og arbeidstrening, dette med sikte på tilbakeføring til samfunn og arbeidsliv. Boligtilbud for rusavhengige. Grane kommune tilstreber å ha et likeverdig boligtilbud til omsorgstrengende innbyggere i kommunen. Dette vil bety at ruslidelse og eller psykisk lidelse også er et kriterium for tildeling av plass på institusjon, i omsorgsbolig, trygdebolig eller bemannet boenhet. Tildeling av bolig skjer etter søknad til kommunens inntaksteam bestående av Leder i Helse-og omsorg, Kommunelege 1, avdelingsleder Sykehjem, avdelingsleder Åpen omsorg, avdelingsleder Psykisk helse- og rus og NAV. Andre ressurspersoner vil i enkeltsaker kunne delta i vurdering av riktig botilbud.
5.2 Aktuelle lover Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)(24.juni nr. 30. 2011) Pasientrettighetsloven(2.juli nr.63. 1999) Spesialisthelsetjenesteloven(2juli nr. 61.1999) Psykisk helsevernlov (2.juli nr.62. 1999) Lov om barneverntjenester(17.juli nr.100. 1992) Grane kommunes lovpålagte oppgaver knyttet til rusomsorgen ivaretas hovedsaklig av avdeling for Helse- og omsorg og NAV Vedtatt i Kommunestyret 16. oktober 2013