Vedlegg 1 Kravspesifikasjon for overvåkingsprogram for resipient ved Årabrot, 2015 29.10.2014 Driftsassistansen i Hordaland - Vann og Avløp IKS (DIHVA) er eit interkommunalt selskap der medlemskommunane er Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Bømlo, Eidfjord, Fitjar, Fjell, Fusa, Gulen, Haugesund, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Stord, Sund, Tysnes, Tysvær, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss og Øygarden. DIHVA skal vera eit kompetansesenter for vass- og avlaupssystem og utføra/ formidla tjenester og produkt slik som driftsassisanse eller driftsansvar, kvalitetssikring, analyseverksemd, opplæring, erfaringsutveksling og informasjon.
Innhold 1. Innledning... 3 2. Prøvetakingsfrekvens... 5 4. Kvalitetselement... 6 5. Rapportering... 8 6. Kilder... 9 Overvakingsprogram for resipient ved Årabrot, 2015. Side 2 av 9
1. Innledning Ved Årabrot, like nord for sentrum i Haugesund, er det lokalisert ett nedlagt deponi for avfall og ett renseanlegg for avløpsvatn for Haugesund og fastlandsdelen av Karmøy kommune. Både deponiet og renseanlegget har utslipp til samme resipient. Det er gjennomført regelmessige undersøkelser av resipienten utenfor Årabrot, både for deponiet og avløpsanlegget siden 1997 (Myhrvoll et al. 1998; Johannessen et al. 1999; Johansen et al. 2003; Heggøy et al. 2008 og Kvalø et al. 2012). Tidlegare er det gjennomført separate undersøkelser for de to. Dette programmet er utarbeidet med utgangspunkt i tidligere undersøkelsene. Undersøkelsesprogrammet som er beskrevet her for 2015, skal dekke begge. En oversikt over stasjonene er gitt i Tabell 1. Resipienten er Sletta, som er ett åpent og eksponert område på nordsiden av Haugesund. Området er i tidligere rapporter vurdert å være en god resipient. Det er tidligere ikke blitt avdekket vesentlig påvirkning av resipienten, med unntak av ett avgrenset område i strandsonen nedenfor overløpet fra deponiet. Dette skyltes at sigevannsutslippet i perioder har gått i overløp, ved tilstopping av sigevannsledningen. Området som dekkes av undersøkelsesprogrammet, er en del av vannforekomsten Røversfjorden. Vannforekomsten blir i Vann-Nett gitt svært god økologisk tilstand, mens den kjemiske tilstanden er udefinert. Målet med undersøkelsen er å vurdere om resipienten og vannforekomsten blir påvirket av de to utslippene, og eventuelt i hvor stor grad. Resultatene skal vurderes opp mot gjeldene Klassifiseringsveilederen til Vannforskriften (Veileder 2:2013). Overvakingsprogram for resipient ved Årabrot, 2015. Side 3 av 9
År Ref Figur 1. Oversikt over undersøkelsesområdet med referansestasjonen avmerket. For eksakt plassering av stasjonene se Tabell 1. Kartutsnitt for Figur 2 er markert med firkant. Kartkilde: Norgeskart.no. År 2 År 3 X Lår 3 Lår 2 Lår 1 År 6 År 1 X År 7 Figur 2. Oversikt over stasjonsplasseringene for sediment, vann og strandsonestasjonene. Det opprettes en ny strandsonestasjon innenfor området som tidligere er dekket av Lår 1 til 3. Utslippsledningen er markert med rød X, mens utslippspunktet for deponiet er markert med sort X. For eksakt plassering av stasjonene se Tabell 1. Kartkilde: Norgeskart.no. Overvakingsprogram for resipient ved Årabrot, 2015. Side 4 av 9
Å9 Å8 Å7 Å6 Å4 Å3 Å5 Å1 Å2 Figur 3. Oversikt over fotostasjonene. Fotograferes ved lavvann fra båt. Eksakt plassering av stasjonene gjøres i felt ved å sammenligne med fotografier fra 2011. Klammen viser området hvor det skal foretas en befaring. Tabell 1. Stasjonsopplysninger. WGS 84 Stasjon Djup (m) N Ø År ref. 130 59 25,626 005 10,464 År 1 17 59 26,789 005 14,412 År 2 34 59 26,925 005 14,260 År 6 120 59 26,735 005 13,993 2. Prøvetakingsfrekvens Vanndirektivet gir ikke en eksakt prøvetakingsfrekvens for tiltaksovervåking. Kravet i direktivet for tiltaksorientert overvåking er at frekvensen er tilstrekkelig til at en har nok data til en pålitelig vurdering av tilstanden. For makroalger, bunnfauna og kjemiinnhold i sedimentet er det tilstrekkelig med en innsamling i løpet av året, mens det bør væra hyppigere prøvetaking av vannsøylen (Overvåking av miljøtilstanden i vann versjon 1.5 2010). For næringssalt og klorofyll - a er det lagt inn fem prøvetakinger i perioden mai til september. Overvakingsprogram for resipient ved Årabrot, 2015. Side 5 av 9
4. Kvalitetselement Vannforskriften deler parameterne som skal undersøkes inn i tre kvalitetselement kategorier: biologiske, hydromorfologiske og fysisk - kjemiske. I programforslaget er det lagt opp til at en undersøker biologiske og fysisk - kjemiske kvalitetselement gitt i Vannforskriften. De hydromorfologiske som omhandler strømforhold, tidevann, bølgeeksponering, variasjon i dyp og struktur av substrat, er ikke inkludert i dette programmet. En oversikt over hvilke kvalitetselementer som skal undersøkes, og med hvilken frekvens, er gitt i Tabell 2. Alle målte parameter skal ha en deteksjonsgrense som er lavere enn nedre grensen for beste tilstandsklassen i gjeldende klassifiseringssystem 4.1 Vann Prøvetakingsfrekvensen for vann er satt til fem gangar fra mai til september og en hydrografimåling (temperatur, saltinitet, oksygen og sikt) i forbindelse med bunnprøvetakingen (Tabell 2). Følgende parameter skal måles: 4.1.1 Siktedyp skal måles hver gang på alle stasjoner når det tas vannprøver. Siktedypet skal måles med en vit Secchi-skive med diameter på 25 cm. 4.1.2 Temperatur, saltinnhold og oksygen skal måles ned til 30 m ved hjelp av CTD. Ved prøvetaking av bunnsediment skal målingene foretas ned til bunnen. Målinger av oksygenet i bunn vannet, gjøres da også ved hjelp av Winklers metode fra de to dypeste stasjonene. 4.1.3 Næringssalt (Nitrat (NO 3 ), fosfat (PO 3-4), Total Nitrogen (Tot-N), Total fosfat (Tot-P) og Ammonium(NH 4 + )) (NS 4724, NS 4725, NS 4743 og NS 4745). Næringssalt skal undersøkes på 0, 2, 5 og 10 meters dyp. 4.1.4 Klorofyll-a (NS 4767) i standard dypene 0, 2, 5 og 10 meter i perioden mai til september. 4.1.5 Termotolerante koliforme bakterier (NS 4792) skal måles i sommerhalvåret, som angitt i programmet (Tabell 2). Det tas to parallelle prøver fra overflata på stasjon År 6 og År 7. 4.2 Sjøbunn Overvakingsprogram for resipient ved Årabrot, 2015. Side 6 av 9
Prøver fra sjøbunnen tas en gang i perioden februar til april. Oversikt over stasjonane er vist i Figur 1. Prøver til kornfordeling, glødetap og kjemi skal ikke tas fra prøven som skal analyserast for bunnfauna. Det skal enten tas separate hugg eller nyttes duo grabb. 4.2.1 Kornfordeling (< 0,007 - >16 mm) og organisk innhold (glødetap og TOC), skal måles i en prøve fra hver stasjon der det blir tatt bunnprøver. 4.2.2 Botnfauna > 1 mm skal identifiseres i 4 separate prøver a 0,1 m 2 fra hver stasjon der det blir tatt bunnprøver (NS-EN ISO 16665) 4.2.3 Prøver for analyse av miljøgifter. Tungmetall (Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb, Zn), PCB og PAH tas fra den øverste centimeteren av sedimentet. Det skal samlast inn tre separate prøver fra hver stasjon. Oversikt over hvilke analyser som skal tas på de enkelte stasjonene er gitt i Tabell 2. 4.3 Strandsone 4.3.1 Strandsonen skal undersøkes på en stasjon (Lår 4). Stasjonen skal plasseres innenfor det samme området som de tidligere undersøke strandsonestasjonene Lår 1, 2 og 3 er plassert. Eksakt plassering av stasjonen foretas i felt (Figur 2). Det skal benyttes de samme metodene som er beskrevet for de multimetriske fjæreindeksene RSLA og RSL, i Klassifiseringsveilederen (Veileder 2:2013). Den vertikale delen av strandsonen, som skal undersøkes, utvides imidlertid til også å omfatte de to øverste meterne av sublitoralen. Dette gjøres for at dataene senere kan benyttes til å klassifisere strandsonen, i henhold til indekser som er under utarbeidelse. Stasjonen koordinatfestes og fotograferes fra ulike vinkler. Fotografiene skal presenteres i rapporten, for at en skal kunne finne frem til stasjonen. Resultatene skal også vurderes opp mot de semikvantitative undersøkelsene fra stasjonene Lår 1 til Lår 3, undersøk tidligere. Det foretas en befaring av området vist i figur 3 etter samme metode som ble benyttet i 2011. Undersøkelsen skal gjennomføre ved lavvann. Fotografering av År 1 til År 9 skal omfatte samme utsnitt, og tas med same vinkel og avstand som i 2011. Strandsonen skal undersøkes i august. Overvakingsprogram for resipient ved Årabrot, 2015. Side 7 av 9
Siktedyp Hydrografi Næringssalt Klorofyll-a Termotolerante koliforme bakterier Bunnfauna Sedimentkarakterisering Tungmetall PAH og PCB Semikvantitativ Befaring Fotografering 29.10.2014 Tabell 2. Oversikt over stasjoner med kvalitetselementene som er foreslått undersøkt og hvor mange innsamlinger. Hva de enkelte kvalitetselementa inneholder er gitt i kapittel 4. Stasjon År ref. 6 6 5 5 1 1 1 1 År 1 6 6 5 5 5 1 1 1 1 År 2 1 1 1 1 1 År 3 1 1 1 1 1 År 6 6 6 5 5 5 1 1 1 1 År 7 6 6 5 5 5 1 1 1 1 Lår 4 1 Å1 1 1 Å2 1 1 Å3 1 1 Å4 1 1 Å5 1 1 Å6 1 1 Å7 1 1 Å8 1 1 Å9 1 1 5. Rapportering Resultatene skal vurderes opp mot til en hver tid gjeldende klassifiseringssystem utarbeida for Vannforskriften. For de parameterne der det ikke er utarbeida klassegrenser i Klassifiseringsveilederen, skal de veiledere det henvises til i Klassifiseringsveilederen benyttes. Rapporten skal gi en oversikt over utviklingen for de parameterne og stasjonene som er undersøkt tidligere i tabeller og figurer. Bunndyrsdata skal også sammenlignes med historiske data ved hjelp av uni- og multivariate analyser (MDS og Cluster). Utkast til rapport skal foreligge innen 1. desember og endelig rapport innen 15. desember 2015. Innsamlet data skal legges ut i Vannmiljø innen 15. desember 2015. Rådata (kvar prøve) skal rapporterast saman med sluttrapporten i Excel ark, med stasjoner bortover og parametrar/artar nedover. Foto av strandsonestasjonene skal oversendes sammen med rapport i råformat (Raw). Overvakingsprogram for resipient ved Årabrot, 2015. Side 8 av 9
6. Kilder - Heggøy E., Johansen P-O. 2008. Marinbiologisk undersøkelse av miljøforholdene ved Årebrot avfallsplass i 2008. SAM e-rapport nr. 21.2008. 56 s. - Johannessen P., Hjohlmann S., Botnen H. 1999. Undersøkelse av miljøforholdene ved årabrot avfallsplass i Haugesund i 1998. IFM rapport nr. 5 1999. 43 s. - Johansen P-O., Heggøy E., Vassenden G., Botnen H., Johannessen P. 2003. Undersøkelse av miljøforholdene ved Årabrot avfallsplass ved Haugesund i 2003. IFM rapport nr. 9-2003. 67 s. - Kvalø S., Hatlen K., Johannessen P. 2012. Resipientundersøkelse ved Årabrot i Haugessund kommune i 2011. SAM e-rapport endring nr. 1 til rapport nr. 19.2012. 89 s. - Lovdata. Forskrift om rammer for vannforvaltningen Vannforskriften - Myhrvoll A., Eriksen V., Hjohlmann S., Jakobsen N., Brattenborg N., Tvedten Ø. 1998. Grunnlagsundersøkelse ved Årabrot Etablering av utslipp av kommunal avløpsvann frå Haugesund kommune. RF98/05. Åpen rapport. Rogalandsforskning. 28 s. - Overvåking av miljøtilstand i vann. Veileder for vannovervåking iht. kravene i Vannforskriften. Versjon 1.5 30.04.2012. - Resipientundersøkelser i fjorder og kystfarvann EUs avløpsdirektiv Versjon 3 2005. TA 1890/2005. - SFT-rapport TA-no:1467/1997. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veiledning. - SFT-Rapport TA-no:2229/2007. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sediment. - SFT-rapport TA-no:2577. Vannforskriften Oppdatert forslag til stasjonsnett for basisovervåking i kystvann. 2009. - Veileder 1:2009 Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 2009. Veileder 1:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann. - Veileder 2:2013 Klassifisering av miljøtilstanden i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder 2:2013. Overvakingsprogram for resipient ved Årabrot, 2015. Side 9 av 9