ET MAGASIN FRA TOLLVESENET 04 2013 Sikre analyser Tollaboratoriet har fått akkreditering for en av sine analysemetoder. NYHET: FLERE GRENSEKAMERAER Nesten 2/3 av grenseovergangene i Tollregion Øst-Norge vil ha kameraer i 2014. JULEGÅVER FRÅ UTLANDET? Vi gir deg nokre tips til korleis du går fram. REDUSERT KJØRETØYAVGIFT Omregistreringsavgiften blir foreslått redusert med i gjennomsnitt 12,5 prosent.
Et blad fra Toll og avgiftsdirektoratet Postboks 8122 Dep., 0032 Oslo www.toll.no Tlf.: 22 86 03 00 Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Robert Haast Redaktør: Tore Skår Design og redaksjonell rådgivning: Millimeterpress Trykk: Grøset Opplag: 3500 eksemplarer Forsidefoto: Terje Heiestad Nynorsk bearbeiding: Språkverkstaden Korrektur: Slett og rett korrektur og språkvask ISSN 1891-2486 ET MAGASIN FRA TOLLVESENET NR.01.2009 Innspill eller spørsmål kan sendes til: tore.skar@toll.no. Henvendelser om abonnement og adresse endring kan sendes til gerd.foss@toll.no. Dette magasinet er Svanemerket, som innebærer at trykksaken oppfyller kriteriene i henhold til en fellesnordisk miljømerking. Et Svanemerke betyr at denne trykksaken medfører mindre miljøproblemer enn andre produkter for bruk i samme hensikt. Det stilles også miljøkrav til emballasjen. Kriteriene revideres fortløpende etter hvert som ny kunnskap kommer til. Se www.ecolabel.no for mer informasjon. Abonnenter mottar bladet i miljøvennlig innpakning fremstilt av nedbrytbar bioplast. LEDER Samarbeidspartner for næringslivet Den første norske Tolldagen ble arrangert på Gardermoen 26. september i samarbeid mellom Tollvesenet, NHO Logistikk og Transport og Logistikkforeningen. Det var gledelig at over 140 representanter fra næringsliv og Tollvesenet møttes til faglig oppdatering og meningsutveksling. Tollvesenet er samarbeidspartner for næringslivet, og vareførselsadministrasjon er en av etatens hovedoppgaver. Jeg håper og tror at dette vil utvikle seg til et årlig diskusjonsforum om grensekryssende vareførsel og logistikk som både næringsliv og etat har nytte av. Tollvesenet ble utfordret på raskere saksbehandling og mer fleksible løsninger. Den utfordringen tar vi, men vi må ikke glemme at Tollvesenet også er en kontrolletat og at vareførselsordningene skal være både enkle og kontrollerbare. Tollvesenet vil fortsatt jobbe med full styrke for å sikre at vareførselen både ut av og inn i Norge skal gå mest mulig uhindret. Samtidig har Tollvesenet kontrolloppgaver knyttet til vareførselen, og vår utfordring er hele tiden å balansere disse hensynene mot hverandre. ELEKTRONISK TILSTEDEVÆRELSE Tollvesenet har som kjent tatt i bruk skiltlesende kameraer på enkelte ubetjente grenseoverganger. Etter et prøveprosjekt sør i Tollregion Øst-Norge som har gitt gode resultater, vil det nå bli montert kameraer også ved enkelte grenseoverganger lenger nord langs svenskegrensen. Også ved ferge terminalene i Kristiansand og Sandefjord vil Tollvesenet prøve ut kameraer ifor å bekjempelsen smugling i løpet av 2014. Tollvesenet har gode erfaringer med elektronisk tilstedeværelse på ubetjente grenseoverganger, i den forstand at dette verktøyet gjør det lettere å avgrense kontrollen til de kjøretøy der sannsynligheten for smugling er størst. Dermed vil treff sikkerheten øke slik at risikoen for at legale transporter blir kontrollert reduseres. Kameraene vil være et effektivt redskap i grensekontrollen, og vi er glade for at det satses videre på dette i forslaget til statsbudsjett for 2014. AKKREDITERING I dette nummeret av På grensen kan du lese om at tollaboratoriet har blitt akkreditert. Dette er en anerkjennelse av den viktige jobben som tollaboratoriet gjør, og viser at det er høy kvalitet i arbeidet som utføres. Tollaboratoriets arbeid er viktig både for avgiftsfastsettelse og for grensekontrollen. Vi har nå fått akkrediteringsmyndighetens bekreftelse på høy kvalitet og at man kan ha høy tillit til resultatene fra tollaboratoriets analyser. Jeg ønsker alle leserne en riktig god jul. Bjørn Røse 2 PÅ GRENSEN 4-2013
INNHOLD 04 05 06 09 11 13 15 16 17 18 19 20 22 23 25 04 NYE DEKK-REGLER Frå og med denne vinteren er det strengare krav til dekka på tunge køyretøy. 12 KJØRETØYAVGIFTER 2014 Regjeringen foreslår å redusere omregistreringsavgiften med i gjennomsnitt 12,5 prosent. 15 KONTROLL AV FLY Kontrollene er i første rekke rettet mot å avdekke ulovlige varer gjemt på flyet eller hos personalet. 05 06 09 11 FLERE GRENSEKAMERA I løpet av 2014 blir det flere grensekameraer i Tollregion Øst-Norge. KVALITETSSTEMPEL I oktober i år ble tollaboratoriet for første gang akkreditert for en av sine analysemetoder. DEN FØRSTE TOLLDAGEN Toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse håper Tolldagen blir en årlig begivenhet. DU SKAL STOPPE PÅ GRENSEN! Næringslivet risikerer å miste muligheten til direktekjøring av varer dersom en transportør ikke stopper og deklarerer på grensen. 13 20 23 24 GJENNOMLYSER KROPPEN Gjennomlysningen kan avsløre om en person har narkotika skjult i kroppens hulrom. VERNAR TRUA ARTAR CITES-konvensjonen omfattar 5000 dyreartar og 30 000 planteartar som er vurderte som trua. JULEGÅVER FRÅ UTLANDET? Vi gir deg nokre tips til korleis du går fram. TETT PÅ Bedrifter som skal ut på verdensmarkedet med varene sine, bør være forberedt. Innovasjon Norge kan hjelpe. PÅ GRENSEN 4-2013 3
KORT OM ALT KORT OM ALT Nye reglar for dekk på tunge køyretøy Frå og med vintersesongen 2013/2014 er det strengare krav til dekka på køyretøy med tillaten totalvekt over 3,5 tonn. Alle motorvogner med tillaten totalvekt over 3,5 tonn skal bruke vinterdekk mellom 15. november og 31. mars. Trailerane skal ha vinterdekk, anten piggdekk eller såkalla HØYRING OM BRUK AV UTANLANDSK REGISTRERTE PRIVATLÅNTE KØYRETØY Toll- og avgiftsdirektoratet har hatt på høyring eit forslag om at personar med fast opphaldsstad i Noreg skal kunne innføre og bruke eit utanlandsk registrert privatlånt køyretøy her i inntil 25 dagar i ein periode på tolv månader. Bruken av køyretøyet skal meldast til toll- og avgiftsetaten seinast ved grensepasseringa. Bruken kan anten meldast elektronisk på eit skjema som blir gjort tilgjengeleg på toll. 62 346 ÅRSAVGIFTSKRAV TIL INNKREVING I september blei dei resterande ubetalte årsavgiftskrava sende til Statens innkrevjingssentral (SI) for innkrevjing. Totalt 62 346 krav blei sende til SI, noko som betyr at det framleis er nesten 127 millionar årsavgiftskroner som er ubetalte. Det er nesten 3000 færre krav enn det som blei sende i fjor og utgjer om lag 1,75 prosent av det samla talet på årsavgiftskrav i 2013. Strengare krav: Det stillast strengare krav til dekka på tunge køyretoy som skal køyre i Noreg på vinteren. Foto: Shutterstock friksjonsdekk. Dei skal vere merkte M+S, MS, M&S, M-S, «mud and snow», 3PMSF eller «peak mountain snowflake», og dei skal vere framstilte særleg for vinterkøyring. Det blir òg stilt krav til mønsterdjupna og kjettingane. Du finn meir informasjon om dei nye reglane på nettsidene til Statens vegvesen. n no eller direkte til toll- og avgiftsetaten ved grensepasseringa. Bakgrunnen for forslaget er at EFTAs overvakingsorgan har konkludert med at dei norske reglane på området er i strid med EØS-avtalen artikkel 40 om fri flyt av kapital. Forslaget tek sikte på å få regelverket til å samsvare med EØS-avtalen. Høyringsfristen gjekk ut 5. november. n VERDA RUNDT Revisjon av standardar Verdas tollorganisasjon (WCO) skal revidere rammeverket for korleis tollmyndigheiter organiserer verksemda si. I 2005 blei SAFE Framework of Standards (SAFE FoS) einstemmig vedteke av medlemslanda i WCO. Dette var eit rammeverk som hadde til føremål både å sikre og støtte verdshandelen. Rammeverket fungerer som ein intensjonsavtale for medlemslanda, og utgjer standardar som ei tollmyndigheit bør oppfylle. Rammeverket vart revidert i 2007 og 2010, og no er ein ny revisjon i gang. WCO har nedsett ei arbeidsgruppe som er spesiell i den forstand at både tollmyndigheiter og næringslivet er involvert i arbeidet. Noreg er representert ved Roy Skårslette, som er tollutsending i Brussel. Det har kome mange innspel og forslag frå både medlemsland og næringsliv. Ei større mengd gjeld meir tekniske spesifikasjonar og definisjonar. Men også nokre meir omfattande forslag har kome inn, seier Skårslette. Rammeverket kviler i dag på to pilarar. Det første er samarbeid mellom tollmyndigheiter og det andre er samarbeid mellom tollmyndigheiter og næringsliv. Det har kome inn eit forslag om ein tredje pilar som handlar om samarbeid mellom tollmyndigheiter og andre offentlege myndigheiter på grensa, seier Skårslette. Ein endeleg revisjon er venta å vere klar i 2015. n 4 PÅ GRENSEN 4-2013
NYHET Statsbudsjettet: Flere grensekameraer Tollvesenet får penger til flere kameraer på grenseoverganger i neste års statsbudsjett. TEKST Thore Simenstad FOTO nyebilder.no Tollvesenet har i dag elektronisk tilstedeværelse ved sju grenseoverganger i Tollregion Øst-Norge. I løpet av 2014 blir det flere kameraer, slik at 2/3 av grenseovergangene i Tollregion Øst-Norge da vil være dekket med elektronisk tilstedeværelse. GODE ERFARINGER OG RESULTATER Vi har gode erfaringer med elektronisk tilstedeværelse på enkelte ubetjente grenseoverganger i Tollregion Øst-Norge, sier avdelingssjef Asle Farberg. Vi kan bedre følge med på trafikken på disse vegene og sende ut tollpatruljer for å kontrollere interessante kjøretøy. På denne måten får Tollvesenet en mer målrettet kontroll. Vi har også hatt en rekke store beslag av narkotika, dopingmidler, piller, alkohol og sigaretter som direkte følge av den elektroniske tilstedeværelsen, poengterer han. VEGEN NORDOVER I 2014 er det ønskelig å prøve ut elektronisk tilstedeværelse ved enkelte grenseoverganger i Tollregion Midt-Norge og Tollregion Nord-Norge. Prøveprosjektet er kostnadsberegnet til 1,2 millioner kroner. OGSÅ FERGETERMINALER I budsjettet for 2014 er det også satt av penger til et prøveprosjekt med kameraer ved fergeterminalene i Tollregion Sør-Norge. Ut fra trafikkmønsteret blir Kristiansand og Sandefjord sett på som de best egnede stedene for prøveprosjektet. Begge steder er det stor trafikk. Kristiansand er den største fergeterminalen i tollregionen, med to ulike selskaper som opererer derfra. Sandefjord er den eneste overgangen til Sverige og den mest trafikkerte enkeltruten. Dette vil være et nyttig supplement til OVERSIKT: Fra et vaktrom kan man ha oversikt over flere grenseoverganger via skjermer på vaktrommet. Her fra Ørje. den elektroniske tilstedeværelsen som allerede er på landevegsovergangene i Tollregion Øst-Norge. NY SKANNER I 2014 blir det også bevilget 15 millioner kroner til en ny mobil skanner. Etter ti års virke skal skanneren i Tollregion Sør-Norge nå skiftes ut. Tollvesenet disponerer i dag fire skannere, hvorav tre mobile skannere og en stasjonær skanner på Svinesund. Skannerne er et effektivt hjelpemiddel som gjennomlyser et vogntog på få minutter, noe som sparer tid både for næringslivet og Tollvesenet. ELEKTRONISKE «SNIFFERE» I 2014 settes det også i gang et pilotprosjekt som tester ut «elektroniske sniffere» og direktevisende måleutstyr for narkotika i grensekontrollen. En rekke land kan allerede vise til positive erfaringer med slikt utstyr, som kan avdekke mistenkelige og ulovlige varer og gi en indikasjon og foreløpig analyse av funn. For å fastslå hvorvidt en vare faktisk er narkotika eller ikke, skal den sendes til en fullverdig analyse på laboratorium. Pilotprosjektet vil bli gjennomført i regi av Kontrollavdelingen i Toll- og avgiftsdirektoratet. n PÅ GRENSEN 4-2013 5
TEMA TOLLABORATORIET Høy kvalitet på analyser 6 PÅ GRENSEN 4-2013
TOLLABORATORIET TEMA Akkreditering er et kvalitetsstempel I oktober i år ble tollaboratoriet for første gang akkreditert for en av sine analysemetoder. TEKST Tore Skår FOTO Terje Heiestad Vi er akkreditert for å bestemme kvaliteten på biodiesel, sier underdirektør Kari Mette Hasmo. Dette innebærer at tollaboratoriets analysemetode for å bestemme kvaliteten på biodiesel har fått et kvalitetsstempel. Det kan dokumenteres at analyseresultatene som vi leverer er riktige, understreker Hasmo. Det er Norsk Akkreditering som utfører akkrediteringene. Ifølge deres egne nettsider er en akkreditering «en offisiell anerkjennelse av en organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav». Dette er det gjeldende kvalitetsstempelet nasjonalt og internasjonalt for laboratoriedrift. De fleste europeiske tollaboratorier er akkrediterte, og nå har også det norske blitt det, påpeker Hasmo. HØY KOMPETANSE Tollaboratoriet er en seksjon i kontrollavdelingen i Toll- og avgiftsdirektoratet. Kari Mette Hasmo har vært leder i to år. Tollaboratoriet har sju fast ansatte, og alle har utdannelse på universitets- og høyskolenivå. Kompetanse er blant kriteriene som må oppfylles for å få akkrediteringen. Hasmo kom til tollaboratoriet nettopp fra Norsk Akkreditering. Det å bli akkreditert for analysemetoder har vært et viktig mål for henne fra dag én. Vi er et et tollaboratorium med høy kompetanse. Men akkrediteringen gir oss AKKREDITERINGSBEVIS: Underdirektør Kari Mette Hasmo og senioringeniør Torbjørn Moe viser fram det synlige beviset på at en av tollaboratoriets analysemetoder er akkreditert. en tredjeparts dokumentasjon på at det er en høy standard i arbeidet. Blant annet vil våre analyseresultater lettere kunne benyttes for eksempel i forbindelse med rettssaker, sier Hasmo. KLASSIFISERING AV DRIVSTOFF Tollaboratoriet har en bred oppgaveportefølje som er knyttet både til kontrollvirksomheten og til fastsettelse av toll og avgifter. Årsaken til at det var analysemetodene for nettopp biodiesel som ble akkreditert, er noe tilfeldig. Veksten i markedet for biodrivstoff, både med tanke på importerte og innenlandsproduserte produkter, gjenspeiles også hos tollaboratoriet med økende mengder prøver av for eksempel biodiesel. Den akkrediterte analysen er et viktig bidrag i forbindelse med klassifisering av biodrivstoff. Dette fører til at avgiftene blir riktig fastsatt, noe som er viktig både for staten og avgiftsbetalerne, forklarer Hasmo. Hun forklarer at det jobbes videre med å få ytterligere to analysemetoder akkreditert. Vi jobber med å få akkreditert metoder for å analysere merkestoffer i såkalt avgiftsfri diesel og vi jobber med å få akkreditert metoder for å fastslå mengder proteiner i næringsmidler. Dette er analysemetoder som er viktige for Tollvesenet, forklarer hun. FIRE HOVEDOMRÅDER Oppgavene som tollaboratoriet utfører, kommer i stor grad på bakgrunn av anmodninger fra tollregionene. Vi utfører oppgaver som er viktige for at Tollvesenet skal oppnå sine hovedmål. Både gjennom våre analyser, men også ved at vi underviser tollere under utdanning i stoffkunnskap, forklarer Kari Mette Hasmo. PÅ GRENSEN 4-2013 7
TEMA TOLLABORATORIET MYE DOKUMENTASJON: Kari Mette Hasmo og Torbjørn Moe har samlet mye dokumentasjon i arbeidet med å få akkreditert analysemetoden. VEIER INN: Senioringeniør Torbjørn Moe veier inn biodieselprøver som tollregionene har sendt inn. SKAL ANALYSERES: Ferdig preparerte prøver er klare til analyse på analyseinstrumentet. Fakta NORSK AKKREDITERING: Det eneste organet i Norge som utfører teknisk akkreditering. Det er en upartisk og uavhengig organisasjon, etablert som forvaltningsorgan under Nærings- og handelsdepartementet. Hasmo forteller at man grovt sett kan dele arbeidsoppgavene opp i fire områder: Dieselsaker: Dette er analyser som gjennomføres for å fastslå om diesel inneholder merkestoff eller ikke. Merket diesel som inneholder et fargestoff er billigere enn vanlig diesel, og er bare tillatt brukt i blant annet traktorer og anleggsmaskiner. Tollvesenet har en rolle i å kontrollere at vanlige kjøretøy ikke benytter merket diesel. I forbindelse med kontrollaksjoner utfører tjenestemennene en hurtigtest, og ved mistanke om at det benyttes merket diesel, sendes drivstoffprøver til analyse hos tollaboratoriet for å få et sikkert svar. Alkohol: Alkoholvarer analyseres for å fastslå innholdet. For eksempel utføres det analyser for å se om sprit inneholder metanol eller om sprit er tilstrekkelig denaturert til at den kan tas inn i landet som denaturert sprit. Varesaker: Det utføres analyser av næringsmidler og andre handelsvarer som for eksempel mineralske produkter, oljer, fett og kjemikalier. Analysene skal danne et grunnlag for vareklassifisering og fastsettelse av særavgifter. Narkotikasaker: Ved mistanke om at en vare kan være narkotika, doping, legemidler eller kosttilskudd med ulovlig innhold, sendes varene til tollaboratoriet for å få fastslått innholdet. I de tilfellene der det er snakk om ulovlige varer, blir sakene oversendt til politiet. I de sakene det er snakk om lovlige varer, blir de utlevert til mottaker. I de sakene hvor våre tjenestemenn er helt sikre på at de har med narkotika å gjøre, blir beslaget overlevert til politiet for analyse ved Kripos sitt laboratorium. Tollaboratoriet kommer inn i bildet når våre tjenestemenn er usikre på hva slags stoff de har med å gjøre, for eksempel dersom man er usikker på om et pulver er narkotika eller ikke. Vi har altså en annen funksjon enn Kripos sitt laboratorium. Vi sparer Kripos for jobb ved at vi gjør forundersøkelser og vi sparer mottakere for politiundersøkelser dersom det viser seg at vi har med lovlige varer å gjøre, sier Hasmo. HAR MYE Å FARE MED For framtiden er fokuset nå på å jobbe videre med å få de to nevnte analysemetodene akkreditert samt opprettholde og videreutvikle akkrediteringen de har fått. Det er også viktig å opprettholde et høyt servicenivå for kundene. Det er i første rekke tollregionene som sender inn vareprøver til analyse. Tollaboratoriet bidrar også med rådgivning i kjemiske spørsmål overfor tollregionene og direktoratet. Hasmo forteller at de også ser på om det er andre varetyper de bør jobbe mer med. Blant annet ser vi et stort potensial i å kontrollere leker. At de er riktig merket og hva de inneholder. Akkrediteringen viser at vi har mye å fare med, avslutter Hasmo. n 8 PÅ GRENSEN 4-2013
NYHET Håper Tolldagen blir en årlig begivenhet Toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse håper Tolldagen blir en årlig begivenhet hvor næringslivet og Tollvesenet kan møtes til foredrag og samtaler om grensekryssende vareførsel og logistikk. TEKST OG FOTO Thore Simenstad 26. september møttes mer enn 140 representanter for næringslivet og Tollvesenet til den første Tolldagen i regi av NHO Logistikk og Transport, Logistikkforeningen og Tollvesenet. Tollvesenet ønsker å være en samarbeidspartner for næringslivet. Vareførsel er en av etatens hovedoppgaver. Vi ser at den grensekryssende vareførselen øker år for år og at stadig mer varer fraktes via vegnettet. Vi opplever også økende krav fra næringslivet om direktefortolling og at varene blir fristilt ved grensepassering. Samtidig skal Tollvesenet utføre en effektiv grensekontroll. Håndteringen av den økte vareførselen kombinert med våre kontrollbehov blir en av Tollvesenets store utfordringer i fremtiden, sa Bjørn Røse i sin åpningstale. TOLLDAGEN: Tom Rune Nilsen (til venstre), administrerende direktør i NHO Logistikk og Transport og toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse var blant arrangørene av Tolldagen 26. september. EFFEKTIV RESSURSUTNYTTELSE Røse påpekte at mye allerede gjøres. Han viste til at Tollvesenet utfører oppgaver for mer enn 20 andre myndigheter på grensen, noe som betyr effektiv ressursutnyttelse, gode resultater og ikke minst god brukerservice for næringslivet. Som andre eksempler på god brukerservice, trakk toll- og avgiftsdirektøren frem at kostnadene med deklarasjonsgebyrer er vesentlig redusert de siste årene. Han nevnte også tiltakene som er gjort for å bedre trafikkavviklingen på Svinesund og Ørje. Men vi jobber også nasjonalt og internasjonalt for å finne nye arbeidsmåter som gjør at vi kan ivareta både næringslivets og myndighetenes behov, sa Røse. TRENGER MER INFORMASJON OM VARENE Avdelingsdirektør Pål Hellesylt i Toll- og avgiftsdirektoratet fortalte nærmere om hvordan Tollvesenet ser for seg fremtiden. Hver dag næringslivet sparer i frakttid, betyr nær én prosent innsparing i vareverdi. For at vi fortsatt skal kunne ekspedere vareflyten raskt, trenger vi bedre kvalitet på forhåndsinformasjonen om hva varesendingene inneholder. Samtidig vil vi kunne ivareta vår samfunnsbeskytterrolle ved å forebygge tollog avgiftskriminalitet, og i ytterste konsekvens forhindre trusler mot den nasjonale sikkerheten, sa Hellesylt. Derfor ønsker Tollvesenet å skaffe seg nødvendig informasjon om transportmidler, last og varer så tidlig som mulig. Tollerne vil kunne spore lasten til fortollingssted og kjenne riktig ankomstid. Tollvesenet kan da foreta en systematisk risikovurdering mens lasten er på veg til Norge, sa Pål Hellesylt. JOBBER MED PROSEDYRER Internasjonalt fremmes det økte krav om effektive prosedyrer. Blant annet jobber vi nå med elektroniske fraktdokumenter. Vi må fortsatt ha ulike prosedyrer som er tilpasset særtrekkene ved de forskjellige fraktformene. For eksempel er det forskjell på flyfrakt til Gardermoen og fartøy som anløper uthavner i Nord-Norge, sa Hellesylt. n 4 på Næringslivsdagen Bla om! PÅ GRENSEN 4-2013 9
NYHET 4 på Næringslivsdagen Er Tolldagen en nyttig møteplass for Tollvesenet/ næringslivet og bør arrangementet videreføres? Savnet du enkelte temaer i år? KARINA MOE, LARS HOLM SHIPPING Dette er en flott arena å møte Tollvesenet på. Generelle kurs hos Tollvesenet er ofte ganske A4 og gir ikke alltid svar på de utfordringene vi speditører møter. Spesielt gjelder dette når du får forskjellige svar fra forskjellige kontorer i etaten. Vi håper Tolldagen blir videreført og blir en fast møteplass en gang i året. Det er alltids nye regler og utfordringer å forholde seg til og alle er ikke alltid like greie å utføre i praksis. Norge er en stor fiskerinasjon både for utenlandske og norske aktører. Det er greit å huske dette i forhold til de forskjellige prosedyrene. Kabotasje bør også være et fokusområde i forhold til lover og regler og bruk av utenlandske transportører. IREN HOFSETH, SCHENKER AS Jeg er veldig godt fornøyd med Tolldagen og håper dette blir en tradisjon. Samtidig håper jeg at Tollvesenet til daglig viser at samarbeidet med næringslivet er viktig for etaten, slik at ikke problemstillingene er de samme neste år. Jeg håper representantene for næringslivet brukes slik at vi kan få være med og jobbe med felles problemområder. Jeg savnet temaet autoriserte økonomiske operatører (AEO). Dette bør være på dagsordenen neste år. Vi trenger å vite mer om hvilke planer Tollvesenet har med hensyn til AEO og ønsket om å fjerne tidagersfristen. Dette er veldig interessante temaer for næringslivet. DAG MORTEN ÅRVIK, POSTEN & BRING Vi som jobber med tollsaker i Posten & Bring, håper at dette blir et fast årlig arrangement. Gjerne etter modell av den svenske Tulldagen, hvor man får «shoppe litt» etter bedriftens interesseområde og hvor man gjerne kan velge blant parallelle presentasjoner. Jeg synes dette var en veldig fin start. Det finnes heldigvis mange temaer som vil være aktuelle. Vi er spente på fremtiden, blant annet på innhold og effekt av ny TVINN-løsning med elektronisk omberegning. Jeg savnet deltakelse fra flere tollregioner enn tollregionene Oslo og Akershus og Øst-Norge. JAN HILLEREN, KONGSBERG MARITIME AS Dette er en nyttig møteplass for oss alle og bør helt klart videreføres. Det er et veldig fint forum å møte alle involverte parter i forbindelse med vareforsendelse. Jeg savnet mer tid til uformelle samtaler med de forskjellige aktørene i pausene. Muligens bør konferansen utvides til to dagers varighet, med felles middag slik at den uformelle kontakten kan utvides. Jeg savnet ikke spesielle temaer, siden årets arrangement inneholdt gode temaer/problemstillinger som berører oss alle. Når du ikke Avdelingssjef Hanne Berit Solgaard Andersen i Tollregion Øst-Norge opplever at transportører ikke stopper og deklarer på grensen eller at enkelte bare deklarerer deler av lasten. TEKST Thore Simenstad FOTO: nyebilder.no Både Tollvesenet og næringslivet taper på transportører og importører som ikke retter seg etter regelverket, og slik kan vi ikke ha det, poengterte hun på Tolldagen. Hun forklarte at næringslivet risikerer sanksjoner fra Tollvesenets side, og at det har skjedd at enkelte har mistet muligheten til direktekjøring av varer. Hvis varene ikke blir deklarert ved grensepassering, fører dette til at både Tollvesenet og næringslivet mister kontrollen med vareflyten. Dette betyr sviktende inntekter til fellesskapet og er et brudd på regelverket ved at varene tas inn i landet og kan bli ulovlig disponert. Tollvesenet opplever at varepartier regelrett blir smuglet inn, sa hun. ØKT OPPFØLGING De praktiske konsekvensene ved ikke å stoppe på grensen eller å unnlate å deklarere lasten riktig, er en økt oppfølging av TVINN-deklarasjoner som ikke blir benyttet og at antallet søknader om å fortolle i ettertid øker. Tollvesenet opplever en sterk økning i ulovlig disponering av varer og at vi må følge opp flere transitteringer. For næringslivet er konsekvensene at eksport til EU ikke blir avsluttet fordi nødvendige papirer mangler, at garantibeløp ikke blir frigitt og at det blir merarbeid for å rydde opp, sa Solgaard Andersen blant annet. INSTRUKS FOR SJÅFØRER Fagsjef Iren Hofseth i Schenker AS fortalte at firmaet har valgt å lage en egen sjåførinstruks 10 PÅ GRENSEN 4-2013
NYHET stopper på grensen STOPPE PÅ GRENSEN: All varetransport skal stoppe på grensen og ordne tollpapirer. der det blant annet presiseres at sjåførene må huske å stoppe på grensen og henvende seg til Tollvesenet når de ankommer Norge, nettopp fordi Norge ikke er med i EU. Av andre årsaker til at transportører ikke stopper på grensen, nevnte hun den økte konkurransen mellom transportører som fører til at prisene for oppdragene presses og kravene om kortere leveringstider øker. At EU er ett tollområde og at transportørene betrakter det nesten som kjøring i sitt eget land, har medført at kompetansen om fortolling er mer begrenset blant transportørene fra EU, sa Hofseth. En tredje grunn er køene ved grensepasseringen, blant annet som følge av begrenset bemanning hos Tollvesenet, hevdet hun. KRAV TIL FERDIG FORTOLLET GODS Om utfordringene for speditører og transportører sa Iren Hofseth: Sentrallagre i EU og korte leveringstider medfører høyere krav til ferdig fortollet gods. Dessuten har Tollvesenet skjerpet overholdelsen av tidagersfristen for de tollagerholderne som har tillatelse til å kjøre godset ut til kunden og fortolle innen ti dager. I tillegg bruker speditører og transportører nå mye mer tid på å kontrollere internt, men dette har også gitt bedre kontroll, sa hun. Ordningen med foreløpige deklarasjoner som tidligere ble brukt mye på store fortollinger, mener hun er blitt nesten umulig. Vi må heller ikke glemme at vi er tollskyldner på lik linje med kunden, sa Hofseth. Hun trakk også fram språkproblemer blant sjåførene som en utfordring. Derfor trengs instrukser på alle europeiske språk. FØLGE OPP SELV Men som speditører og transportører kan vi selv bidra positivt på flere områder. Vi må følge opp transittering (NCTS) bedre og bruke EUs sider for oppfølging. Vi må lage gode instrukser til sjåførene på et språk sjåførene forstår. Vi kan kontakte kunder som avgir utilstrekkelig dokumentasjon på varer og forsendelser og vi kan bli flinkere til å følge opp partnere som gjør feil, sa Iren Hofseth. n PÅ GRENSEN 4-2013 11
UTENLANDSKE SKILTER: Nå er det mulig å kjøre med de utenlandske skiltene i inntil 30 dager ved import av bil. AKTUELT Statsbudsjettet: Kjøretøyavgifter 2014 Regjeringen foreslår å redusere omregistreringsavgiften med i gjennomsnitt 12,5 prosent. Det blir også endringer i engangsavgiften. Engangsavgift: n CO2- og vektkomponenten prisjusteres n Motoreffektkomponenten reduseres noe n NOx-komponenten økes n Årsavgiften prisjusteres Vektårsavgift: Fakta n Vektgradert årsavgift prisjusteres n Miljødifferensiert årsavgift økes med 25 prosent Omregistreringsavgift n Satsene reduseres i gjennomsnitt med 12,5 prosent n Satsene reduseres mest for typiske nyttekjøretøy n Tunge kjøretøy over 7,5 tonn fritas for omregistreringsavgift n Busser inntil 7,5 tonn bytter avgiftsgruppe, hvilket betyr en reduksjon av avgiften n Tilhengere (gruppe D) får betydelig redusert avgift Tekst: Simen Narjord Omregistreringsavgiften er en særavgift som skal betales ved registrering av kjøretøy som tidligere har vært registrert i Norge. Dette er i stedet for merverdiavgift, som ikke skal betales ved omsetning av brukte kjøretøy. I statsbudsjettet for 2014 foreslo den forrige regjeringen å redusere omregistreringsavgiften med i gjennomsnitt 12,5 prosent. I den nye regjeringens budsjett blir denne endringen videreført. Omregistreringsavgiften blir beregnet på grunnlag av kjøretøyets vekt og alder. Typiske nyttekjøretøy har hatt relativt høy omregistreringsavgift på grunn av høy vekt. Dette har bidratt til at det har vært lønnsomt å eksportere brukte kjøretøy ut av landet. Samtidig har bruktimporterte biler hatt en konkurransefordel sammenlignet med omsetning av brukte biler innenlands. For å bøte på denne situasjonen, blir de største endringene i omregistreringsavgiften for typiske nyttekjøretøy. For eksempel vil en tre år gammel lastebil med egenvekt mellom 5000 og 7500 kg få redusert omregistreringsavgiften fra 12 568,- kr til 5155,- kr. For personbiler og andre typer kjøretøy er reduksjonene noe mindre. Endringene i omregistreringsavgiften vil gi staten om lag 250 millioner kroner i redusert inntekt. MILJØDIFFERENSIERT VEKTÅRSAVGIFT Fra 2014 blir omregistreringsavgiften for kjøretøy over 7500 kg fjernet. I stedet blir det en omlegging av vektårsavgiften, der kjøretøyets miljøprofil blir tillagt mer vekt. Avgiften blir satt etter hvilke EU-krav for avgassutslipp kjøretøyet tilfredsstiller. For BILIMPORT: Det er foreslått en rekke mindre endringer i engangsavgiften i 2014. å sikre at statens inntekter samlet sett blir på samme nivå etter at omregistreringsavgiften fjernes, øker satsene i miljødelen av vektårsavgiften med 25 prosent. Dette vil gjøre det mer attraktivt å velge nyere og mer miljøvennlige kjøretøy i transportnæringen, samtidig som næringens avgiftsbelastning og statens inntekter blir tilnærmet uendret. ENGANGSAVGIFT Regjeringen foreslår en rekke mindre endringer i engangsavgiften. Den forrige regjeringens forslag om sterk økning i satsene for CO2-utslipp blir strøket, fordi den kunne gitt økt avgift for en del større familiebiler. Samtidig vil reduksjonen i effektkompo nenten bli mindre enn det den forrige regjeringen foreslo. NOx-komponenten vil øke betydelig, men utgjør likevel en liten del av den totale engangsavgiften. Statens samlede inntekter fra engangsavgiften vil være på om lag samme nivå som i fjor. n 12 PÅ GRENSEN 4-2013
RØNTGENSKANNING: På skjermen kan tollerne se om noe er skjult i kroppen (illustrasjonsfoto). Gjennomlyser kroppen på jakt etter narkotika Tollvesenet har nå tatt i bruk et nytt hjelpemiddel som kan avdekke narkotika i kroppen, men det er kun et fåtall flypassasjerer som vil få kroppen gjennomlyst. TEKST Thore Simenstad FOTO Terje Heiestad Gjennomlysningen gjør at tollerne raskere kan avsløre om en person har narkotika skjult i kroppens hulrom. Den som blir mistenkt for slik smugling kan nekte å la seg gjennomlyse, men må da gjennom dagens mer tidkrevende kontroll. Det er ikke snakk om nakenskanning, men om et hjelpemiddel hvor tollerne kan se på skjermen om noe er skjult i kroppen, sier underdirektør Geir Høiseth i kontrollavdelingen i Toll- og avgiftsdirektoratet. Systemet, som i første omgang tas i bruk på hovedflyplassen, har allerede vært i bruk i flere år i andre land og gitt gode resultater. I 2012 avdekket tollmyndighetene i Norge 64 forsøk på å smugle narkotika i kroppens hulrom. Tollerne har også sett forsøk på å smugle valuta på denne måten. TILBUD OM RØNTGEN Hvis tollerne mistenker at en person har narkotika innvendig, vil den mistenkte få tilbud om å bli gjennomlyst. På denne måten kan tollerne raskere få bekreftet eller avkref LÆRER OPP: Andrew Thompson fra det britiske tet tollvesenet mistanken bidrar slik i opplæringen at saken av kan norske bli tollere. avsluttet PÅ GRENSEN 4-2013 13
AKTUELT Kontroll av fly Tollkontroll av fly er et arbeid som krever hurtighet og samarbeidsevner. TEKST Tore Skår FOTO Terje Heiestad BILDER MÅ GRANSKES: Det er ikke bare enkelt å tyde bildene etter røntgenskanning. Andrew Thompson lærer norske tollere hva de skal se etter. Kontrollene er i første rekke rettet mot å avdekke ulovlige varer gjemt på flyet eller hos personalet. Internasjonalt har vi sett at det er blitt gjort større narkotikabeslag på fly. For eksempel er det blitt gjemt narkotika i skjulte hulrom i lasterommet. I Norge har vi ikke hatt store beslag i forbindelse med denne type kontroller. Men det betyr ikke at vi kan avvise at slik smugling også skjer i Norge. Derfor er det viktig at vi gjennomfører slike kontroller, sier kontorsjef Tor Gjermund Fredriksen ved grensekontrollen på Gardermoen. raskere. Med andre ord stilles det både krav om mistanke og behov for samtykke fra den kontrollerte før tollerne kan sette i verk denne typen kontroll. Barn under 16 år og gravide vil ikke bli gjennomlyst, men blir kontrollert på ordinær måte også i fremtiden, sier Høiseth. Sier den mistenkte nei til kontroll, må tollerne anmode om kontroll på sykehus. Denne anmodningen fremmes via påtalemyndigheten. Dette er i samsvar med dagens praksis. Når tollerne i dag mistenker innvendig smugling, binder en mistanke opp flere tjenestemenn, og disse kan bli opptatt i flere timer før kontrollen er endelig avsluttet. UFARLIG STRÅLING De lavdose røntgenmaskinene som brukes er ufarlige og er godkjent av Statens Strålevern. En skanning i røntgenmaskinen tilsvarer samme mengde stråling som passasjerer utsettes for på en flytur fra Oslo til London. Lavdose røntgenmaskiner er kun ment som et teknisk hjelpemiddel på linje med dagens urintestere og spesialtoaletter. Bruken av lavdoserøntgen blir evaluert etter ett år, forteller Geir Høiseth. Andrew Thompson har flere års erfaring med bruk av lavdoseskanner ved Gatwick flyplass ved London, og han bidrar i opplæringen av norske tollere. Tollvesenet i Storbritannia disponerer 18 røntgenmaskiner fordelt på 13 steder. Foruten de største flyplassene, er det også utplassert røntgenskanner ved jernbanen mellom Storbritannia og Frankrike. Andrew Thompson forteller at de har gode erfaringer med bruken av utstyret og at reaksjonen fra publikum er positive. Årlig gjennomfører tjenestemennene ved Gatwick om lag 500 kontroller med lavdoserøntgen. Ingen har så langt sagt nei til å la seg gjennomlyse i Storbritannia. De setter pris på at kontrollen er gjennomført på 10 15 sekunder. Tollerne sparer også tid, og de kan vise til en rekke beslag som følge lavdoserøntgen. n IKKE SKAPE FORSINKELSER Det å kontrollere et fly er en krevende oppgave. Som regel har man kort tid på seg til å gjennomføre kontrollen. Samtidig er gjemmestedene mange. Flyselskapene ønsker å gjøre bakketiden kortest mulig av hensyn både til lufthavnavgifter og fordi flyene raskt skal videre til ny destinasjon. Derfor skal kontroller av fly gjennomføres med tilstrekkelig mannskap slik at det ikke skapes forsinkelser for flytrafikken, sier Fredriksen. Det er viktig å ha en klar oppgavefordeling mellom tjenestemennene før kontrollen starter. Man må også ha en god dialog med personalet på flyet. Den dagen På grensen var til stede, ble kontrollene gjennomført som en del av etterutdanningen av tollere fra hele landet. De ble godt mottatt av imøtekommende flypersonale som la til rette for at kontrollene kunne bli hurtig gjennomført. Ingen ulovlige varer ble funnet denne dagen. n 14 PÅ GRENSEN 4-2013
FOTOREPORTASJE Bording Tollerne går om bord i flyet straks etter at det er tømt for passasjerer. PÅ GRENSEN 4-2013 15
FOTOREPORTASJE Flypersonalets område Kontrollen gjennomføres under tilsyn av flypersonalet. 16 PÅ GRENSEN 4-2013
FOTOREPORTASJE Kabinen Lommen i flysetet blir undersøkt. PÅ GRENSEN 4-2013 17
FOTOREPORTASJE Hattehyller Det er et høyt antall steder som skal kontrolleres på kort tid. 18 PÅ GRENSEN 4-2013
FOTOREPORTASJE I lasterommet Lasterommet kontrolleres for skjulte gjenstander og skjulte hulrom. PÅ GRENSEN 4-2013 19
Vernar artar: Seniorrådgivar Øystein Størkersen i Miljøverndirektoratet viser fram ei utryddingstrua snøugle som nyleg blei innført til Noreg utan nødvendig dokumentasjon på lovleg opphav. Vernar trua artar JOBBEN MIN Navn: Øystein Størkersen Yrke: Seniorrådgivar Arbeidsplass: Miljødirektoratet Antall kolleger: 700 Handel med trua artar er regulert av ein eigen konvensjon Washingtonkonvensjonen. Tekst: Simen Narjord Foto: Hege Landrø Johnsen Konvensjonen er mest kjend under namnet CITES, som er ei forkorting for Convention on International Trade of Endangered Species. CITES-konvensjonen tok til å gjelde i 1975. Noreg skreiv under året etter, og i dag har meir enn 175 land slutta seg til konvensjonen. Øystein Størkersen er seniorrådgivar i seksjon for biotryggleik, framande artar og kulturlandskap i Miljødirektoratet. Ei av hovudoppgåvene i seksjonen vår er å følgje opp CITES-konvensjonen og pliktene Noreg har når det gjeld handel med trua dyre- og planteartar, seier Størkersen. CITES omfattar 5000 dyreartar og 30 000 planteartar som er vurderte som trua. Over 900 av artane er så sterkt trua at all handel med dei i praksis er forbode, seier Størkersen. MANGE PRODUKT CITES-konvensjonen gjeld både levande og døde dyr og plantar, i tillegg til produkta av desse artane, slik som skinn, fjør, tenner og trevirke. Handelen er regulert av eit system med lisensar og restriksjonar for artar som til kvar tid er førte opp på ei liste. Artslistene er gyldige i tre år om gongen. Då møtest landa som har slutta seg til konvensjonen og reviderer avtalen og listene. Nokre artar står på CITES-lista utan at det er forbode å omsetje dei. For desse er internasjonal handel anten sterkt avgrensa eller så 20 PÅ GRENSEN 4-2013
Vi ser at særleg krigsramma og fattige land har liten kontroll over dei trua artane sine. Dei har rett og slett ikkje kapasitet til å ta seg av dette. må ein oppfylle visse dokumentasjonskrav for at det skal vere lovleg å bringe denne typen varer frå eitt land til eit anna. SVARTELISTA I utgangspunktet er alle land i verda omfatta av CITES-konvensjonen. Men det er alltid 40 50 land som er svartelista. Dei oppfyller ikkje krava i CITES-konvensjonen og blir stengde ute frå handel med visse artar eller all handel med CITES-varer. Krava går på at landa må kunne dokumentere berekraftig uttak, ha eksport- og importkontroll, ha etablert eit lisenssystem for dei som driv handel og kunne dokumentere eige lovverk. kommersielle aktørar som importerer eller eksporterer ulike varer. Det store volumet av varer som sorterer under CITES-konvensjonen, er det dei kommersielle aktørane som står for. Det kan gjelde til dømes hagemøblar som er laga av trevirke frå trua tresortar eller medisinar og helsekostprodukt, seier Størkersen. Vi har òg ein god del direkte kontakt med tolltenestemenn ute på tollstadene. Vi har etablert eit vaktnummer som er bemanna også utanfor den ordinære arbeidstida. Andre etatar, som Tollvesenet men òg privatpersonar kan ringje dette nummeret dersom dei har spørsmål. Typiske gjenstandar som reisande kan ha med seg og som er omfatta av CITES, er musikkinstrument, antikvitetar, suvenirar som skjel og lêrvarer, medisinar og naturprodukt. Når det gjeld privatpersonar som er ute og reiser, er det eit nærmast umetteleg behov for informasjon om CITES-regelverket. Vi er klar over at det er eit komplisert regelverk å ha oversikt over. Derfor er vi svært opptekne av å informere breitt om det. Likevel har vi nok inntrykk av at det for enkelte kan vere freistande å skylde på eit komplisert regelverk, seier Størkersen. n KAMP MOT FATTIGDOM Vi ser at særleg krigsramma og fattige land har liten kontroll over dei trua artane sine. Dei har rett og slett ikkje kapasitet til å ta seg av dette. Dei manglar kunnskap og ressursar. Derfor er kampen mot fattigdom første skritt på vegen mot å bevare trua dyre- og planteartar betre. Mange land i Sør-Amerika, Afrika og Asia har dårleg kontroll med artane sine. Land som Kina og Thailand var tidlegare verstingar, men vi har sett at myndigheitene der no tek desse problema mykje meir alvorleg, seier Størkersen. SAMARBEID MED TOLLVESENET Miljødirektoratet har mykje kontakt med Toll- og avgiftsdirektoratet fordi ein viktig del av arbeidet med å følgje opp CITESkonvensjonen går ut på å ha kontakt med ØYSTEIN STØRKERSEN: Jobbar hovudsakeleg med å følgje opp CITES-konvensjonen. Fakta DETTE ER MILJØDIREKTORATET: Miljødirektoratet blei ein realitet i juli 2013, då Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forureiningsdirektoratet blei slegne saman. Totalt har Miljødirektoratet om lag 700 medarbeidarar. Avdelingane med hovudansvar for naturforvalting ligg i Trondheim. Avdelingane med hovudansvar for klima og forureining er lokaliserte i Oslo. PÅ GRENSEN 4-2013 21
Julegåver frå utlandet RÅD OG TIPS FORTOLLING: Tollbehandling som inneber at ei importert vare blir heilt frigjord frå Tollvesenets ansvar. Som regel skjer det ved at toll, meirverdiavgift og eventuelle andre avgifter blir gjorde opp og deklarasjonen blir godkjend. I mange tilfelle vil transportøren fortolle varesendinga for deg. Du kan også fortolle varer sjølv ved å møte opp på eit tollkontor eller ved å bruke fortollingsløysinga til Tollvesenet. ÅRSAVGIFT I 2014: Dersom du ikkje bruker køyretøyet ditt lenger, bør du avskilte det før årsskiftet. Elles må du betale årsavgift for køyretøyet i 2014. Alle som står oppført som eigar av eit køyretøy i motorvognregisteret den 1. januar 2014, vil få årsavgiftskrav i posten i februar. Det vil seie at dersom du ventar til etter nyttår med å avskilte eit kjøretøy du ikkje bruker, er du pliktig til å betale årsavgift for 2014. FYRVERKERI: Det er ikkje lov å innføre eksplosiv eller fyrverkeri av noko slag til Noreg utan innførselsløyve frå Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap. Det er ikkje tillate for privatpersonar å ta med seg fyrverkeri frå utlandet. Ulovleg import kan føre til straffeforfølging. Privatpersonar kan berre kjøpe fyrverkeri frå handelslokale/salsstad i Noreg med løyve frå brannvesenet. Skal du handle julegåver frå utlandet på nett eller planlegg du julehandel i eit anna land? Får du tilsendt julegåver frå utlandet? Vi gir deg nokre tips til korleis du går fram. HANDLE PÅ NETT Dei fleste varer med verdi på under 200 kroner er fritekne for toll og avgifter, med unntak av tobakk, sigarettpapir og alkohol. Tollvesenet krev toll og avgifter for varer som du innfører frå utlandet med verdi på 200 kroner eller meir: Toll: Dei fleste varer er tollfrie, slik som til dømes CD-ar og DVD-filmar. Tekstilvarer, slik som kle, sengetøy og liknande, kan det derimot vere toll på. Ver merksam på at du i regelen må betale meirverdiavgift sjølv om vara er tollfri. Særavgifter: Tollvesenet krev inn særavgifter ved innførsel av enkelte varer, slik som til dømes sjokolade, sukkertøy og mineralvatn. Meirverdiavgift: Når du bestiller varer frå utlandet på nett, må du i dei fleste tilfelle betale 25 prosent meirverdiavgift. Bøker til privat bruk er fritekne for meirverdiavgift. Meirverdiavgifta er rekna av vareverdien pluss eventuell toll og særavgift, frakt, forsikring og eventuelt andre kostnader. Enkelte butikkar trekkjer ikkje automatisk frå meirverdiavgifta i avsendarlandet. Dette bør du undersøkje før du bestiller vara. Gebyr ved fortolling: Tollvesenet tek inga betaling (gebyr) i samband med fortollinga. Transportøren/speditøren som leverer vara til deg vil derimot som oftast krevje eit gebyr (såkalla fortollingsgebyr) for mottak, handtering og utlevering av vara. Slike gebyr kan variere avhengig av kva firma som er nytta. Tollvesenet har ingenting med fortollingsgebyret å gjere. Du kan rekne ut avgiftene i vår importkalkulator på toll.no. JULEHANDEL I UTLANDET Reiser du til utlandet for å handle julegåver, gjeld dei same reglane som elles ved innreise til Noreg. Desse reglane set grenser for MANGE PAKKER: Det kjem mange pakker gjennom Posten sin terminal på Alnabru også i år. kor mye du kan handle for når du skal ta varene med deg tilbake til Noreg. Du finn oversikt over toll- og avgiftsfri kvote og verdigrense for reisande til Noreg på toll.no. SENDE FISK SOM GÅVE TIL UTLANDET Før du sender fisk som julegåve til ein privatperson busett i utlandet, bør du undersøkje om det finst nokon form for restriksjonar ved innførsel av matvarer i mottakarlandet. Du kan kontakte tollstyrkesmaktene i mottakarlandet eller ambassaden eller konsulatet til mottakarlandet i Noreg. Desse kan gi deg nødvendig informasjon eller informere deg om rette instansen du kan vende deg til. GÅVER FRÅ UTLANDET Får du tilsendt ei gåve frå ein privatperson som er busett i utlandet, er denne toll- og avgiftsfri dersom verdien på vara (ekskl. frakt) er under 1000 kroner. Det er ikkje fritak for alkoholhaldige drikkevarer og tobakk. Vara må sendast frå ein privatperson som bur fast i utlandet for at du skal sleppe fortolling. Varer som er sende direkte frå ein butikk i utlandet må fortollast, sjølv om dei er kjøpte av ein privatperson. KONTAKT OSS Har du fleire spørsmål om innførsel av varer, kan du kontakte Tollvesenet på telefonnummer 03012. n 22 PÅ GRENSEN 4-2013
PROFIL Leder tollerne på Vestlandet Ivar Sletten er leder for tollerne i de fire vestlandsfylkene IVAR SLETTEN (54) Ivar Sletten fra Bergen begynte på grunnutdanningen i Tollvesenet i 1980. Han ble ansatt ved Tollvesenet i Bergen, og jobbet de første årene med de fleste oppgaver innenfor grensekontroll og ekspedisjon. I 1982 ble han hundefører og jobbet med grensekontroll til 1989. I 1990 ble han kontrollsjef i Hordaland og Sogn og Fjordane tolldistrikt, med ansvar for grensekontroll og tollrevisjon i hele distriktet. I 1999 ble han distriktssjef samme sted. I 2003 ble Tollvesenet regionalisert, og Sletten ble regiondirektør for Tollregion Vest-Norge som omfatter fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. TEKST Tore Skår FOTO Helge Hansen HVA JOBBER DU MED? Jeg er regiondirektør i Tollregion Vest- Norge, som har ansvar for alle vestlandsfylkene. Vi er om lag 210 ansatte som har ansvar for grensekontroll og for fastsettelse, kontroll og innkreving av toll og avgifter i regionen. Mitt kontor er ved regiontollstedet i Bergen, men det blir også en del reising til de ulike tollstedene. I Stavanger har vi både grensekontroll, deklarasjonskontroll, ekspedisjon og tollrevisorer som er organisert i ulike kontorer. I Haugesund har vi ett kontor som utfører stort sett de samme oppgavene som i Stavanger. Kontoret i Ålesund utfører hovedsakelig grensekontroll, i tillegg til at de har det regionale ansvaret for transitteringssystemet, mens regiontollstedet i Bergen, i tillegg til oppgaver nevnt ovenfor, har saksbehandlingsoppgaver, innkrevingsoppgaver og administrative oppgaver på vegne av hele tollregionen. HVA ER DINE STØRSTE UTFORDRINGER? Vestlandet er et område med mange mennesker og mye aktivitet. Det bor om lag 1,3 millioner innbyggere i tollregionen og det er registrert vel 110 000 bedrifter. Dette innebærer også at det er mye trafikk. Vi har seks flyplasser med utenlandstrafikk, og Bergen Lufthavn Flesland og Stavanger Lufthavn Sola er blant landets største. Det er også en god del utenlandstrafikk på flyplassene i Haugesund og Ålesund, samt noe trafikk på flyplassene i Kristiansund og Molde. Det er også mye fartøytrafikk til sjøs i tollregionen. Vår tollregion har hovedansvaret for opplæring i kontroll av fartøyer i tollerutdanningen. Ellers får vi i 2014 daglige avganger og ankomster med ferge mellom Hirtshals i Danmark og Bergen og Stavanger. For min del fører også avstandene til at jeg har mange ulike aktører å forholde meg til. Vi samarbeider med seks ulike politidistrikt, to fylkesskattekontor, tre regionkontor for Mattilsynet, to regionkontor for Statens vegvesen, tre regionkontor for Fiskeridirektoratet, fire fylkesmenn og i tillegg Kystverket og Kystvakten. I 2012 krevde vi inn 43 milliarder kroner i toll og avgifter. Jeg vil trekke fram at Tollregion Vest-Norge krever inn mye penger på el-avgift, mineraloljeavgift, NOx-avgift og CO2-avgift, noe som har sammenheng med at dette er en region med aktører som er store innen olje, el-kraft og skipsfart. I en langstrakt region er det viktig å få alle til å trekke i samme retning og glede seg over arbeidsoppgavene. Jeg er veldig godt fornøyd med resultatene vi oppnår, og vi har ansatte med et sterkt engasjement. n PÅ GRENSEN 4-2013 23
En av Innovasjon Norges viktigste oppgaver er å bidra til å utvikle konkurransedyktige norske bedrifter. Hjelper bedrifter ut på verdensmarkedet Vil du ut i verden med varene dine? Innovasjon Norge kan gi deg praktisk hjelp for å nå nye markeder. TEKST Tore Skår FOTO Terje Heiestad TETT PÅ INNOVASJON NORGE HJELPERE: Sjur Klætte (til venstre) og Andrea Dietzel (til høyre) fra Innovasjon Norge vil hjelpe norske bedrifter som vil ut på verdensmarkedet med varene sine. Når norske bedrifter skal ut på verdensmarkedet med varene sine, bør de være forberedt. Hvilke regler gjelder i landet man skal eksportere til? Må det betales toll og avgifter? Hvilke papirer må fylles ut? Hvordan er forretningskulturen i landet? Alt dette kan Innovasjon Norge hjelpe med. INTERNASJONALE HANDELSREGLER Seniorrådgiver Sjur Klætte og rådgiver Andreas Dietzel jobber i avdelingen Spesialkompetanse i Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har et bredt spekter av oppgaver. Vårt team jobber først og fremst med internasjonale handelsregler. Hovedoppgaven er å jobbe med informasjon og kunnskapsspredning om regler og bestemmelser som gjelder ved innførsel til andre land, forklarer de. Teamet består av fire personer med bred bakgrunn, både som toller, fra spedisjonsbransjen, fra Norges sjømatråd og fra internasjonal handel. En av Innovasjon Norges viktigste oppgaver er å bidra til å utvikle konkurransedyktige norske bedrifter. Et sentralt element er å hjelpe norske bedrifter som vil ut på verdensmarkedet med varene sine. Vi mener at man ved grundige forberedelser, blant annet gjennom å benytte tjenestene fra Innovasjon Norge, kan spare seg for en del jobb og bekymringer senere, sier Klætte og Dietzel. EKSPORTHÅNDBOKEN En av de viktigste tjenestene vi kan tilby er eksporthåndboken, som inneholder handelsregler for rundt 190 land. Dette er et viktig oppslagsverk for alle som ønsker å handle internasjonalt, forklarer Klætte. Eksporthåndboken er kvalitetssikret og oppdatert og gir et bredt bilde av hva du må forholde deg til dersom du skal eksportere varer til et annet land. I tillegg til regler og krav, gir boken informasjon om leveringsbetingelser, betalingssikring, kontraktsforhold, transportkrav, toll og avgifter med mer i de ulike markedene som omtales. Bedrifter kan abonnere på tjenesten. KURS OG RÅDGIVNING Vi tilbyr også ulike kurs og rådgivningstjenester for bedrifter som skal eksportere varer. Blant annet arrangerer vi et grunnkurs i internasjonal handel som gir kursdeltakerne en bedre oversikt og forståelse for de ulike utfordringene som kan dukke 24 PÅ GRENSEN 4-2013