Ny skattlegging av pensjonsinntekt: Trylle vekk halvparten av skatteøkninger? Steinar Ekern Norges Handelshøyskole FIBE, 5. januar 2011
2
Systemendring og radikal omfordeling Uendret eller redusert skatt for rundt 70% av alle alders- og AFPpensjonister Rundt en tredel av alderspensjonistene får økt skatt For en enslig alderspensjonist med standard fradrag og uten andre inntekter, slår skatteskjerpelsen inn ved 318.100 kroner 113 500 AFP- og alderspensjonister får en skattelettelse på over 10.000 kroner. Deres gjennomsnittsinntekt er vel 200.000 kroner 43 000 pensjonister får en skatteøkning på over 10.000 kroner. Deres gjennomsnittsinntekt er i overkant av 600.000 kroner 3
4
Videre agenda 1. Tre eksempler: Betydelige skatteøkninger slår inn tidlig 2. Hovedtrekk av skattereformen for pensjonsinntekt 3. Effekt for den enkelte: Alderspensjonister rammes hardt 4. Gjennomsnittsberegninger og bruttoinntekt kan være misvisende 5. The smoking gun : Ny informasjon fra Finansdepartementet 6. Utfyllende kommentarer 7. Konklusjon 5
Eksempel 1: Berit 70 år, enslig, pensjonert forsker Mottar 448.000 kroner i årlig pensjon, ingen ekstra inntekter Hennes skatt (inklusive trygdeavgifter) øker med 10.000 kroner Måtte tjene nærmere 13.500 ekstra for å opprettholde samme disponible inntekt, men ingen mulighet for lønnet arbeid Pensjonskutt på 14.500 og bibehold gamle regler mer fordelaktig 6
Eksempel 2: Bjørn 75 år, enkemann, pensjonert professor Mottar 500.000 kroner i fullt opptjent tjenestepensjon Skatteøkning vel 13.900 kroner i forhold til gamle regler Pensjonskutt på 23.200 og gamle regler gir samme disponible etter skatt inntekt. Pensjonsreduksjon 4,6%: 6 års mindrelønnsutvikling Kompenserende lønnstillegg 21.300: jfr. lønnsinntekt over en million; >135 timer til pensjonistlønn Betydelig forverring i forhold til høringsnotat: ekstra skatteøkning >3.400; ekstra kompenserende lønnstillegg ca 5.700 7
Eksempel 3: Lotta Gjennomsnittlig alderspensjonist, allsidig ledererfaring Mottar 472.300 i pensjonsinntekt Skatteøkning på 11.600 kroner (rundt 300 kroner mindre enn enslig alderspensjonist med samme pensjon og standardfradrag) Har også 100.000 i andre inntekter Gjennomsnittlig skatteøkning er 5.300 med bruttoinntekt i intervallet 450-500 og 7.000 i intervallet 500-600 8
2010 skatteregler for pensjonsinntekt Utgangspunkt: skattlegging som for andre personlige skattytere. Men Lavere trygdeavgift: 3,0% mot 7,8 Ekstra særfradrag for alder: opptil 19.368 kr for alderspensjonister Lavere minstefradrag: både maksimalbeløp og sats redusert; komplisert samordning ved både pensjon og lønnsinntekt Særskilt skattebegrensningsregel for pensjonister med liten skatteevne: ingen skatt ved tilstrekkelig lav inntekt; flere uheldige egenskaper; komplisert regelverk! 9
Bakgrunn for skattereform for pensjonsinntekter Aldrende befolkning og nødvendig skatteproveny Pensjonsreformen trer i kraft i 2011: krever endringer i skatteregler Arbeidslinja: Det skal lønne seg å arbeide Legge til rette for kombinasjon arbeid og pensjon på en god måte Skattebegrensningsregelen gir høy marginalskatt på arbeid og kapitalinntekt for pensjonister med lav inntekt Mer rettferdig skattlegging Forenkling 10
Høringsforslag våren 2010 Trygdeavgiften for pensjonsinntekt økes: fra 3,0% til 4,7% Særfradraget for alder fjernes: Taper opptil 5.423 etter 28% Øvre beløpsgrense i minstefradrag for pensjonsinntekt økes til samme nivå som for lønnsinntekt: Tjener opptil 3.416 etter 28%; forenkler marginalsatser Skattebegrensningsregelen erstattes av et nytt skattefradrag for alders- og AFP pensjonister: Maksimalt beløp sikrer skattefri minstepensjon (2G); Avtrappes med 17,0% mot pensjonsinntekt utover dette Tilnærmet provenynøytralt på sikt pga omfordeling Individualisering: Skatteberegning ut fra egen pensjonsinntekt 11
Forslag statsbudsjett 2011 De fleste høringsinstanser enige i systemendringen, men uenige i finansiering basert på omfordeling blant pensjonister Skatteskjerpelsene slo inn for tidlig og rammet for store grupper med middels til relativt høye pensjoner Regjeringen foreslo endringer som delvis imøtegår slike innvendinger Skattefradraget nedtrappes i to trinn: Høy sats 15,3% for pensjon mellom 158.650 og 242.000, deretter lav sats 6,0% for pensjon utover 242.000 Øvre grense i minstefradraget heves ikke: ingen harmonisering! Ytterligere skatteskjerpelse for dem med høy pensjon! Fortsatt omfordeling (1,2 mrd), men redusert proveny (1,5 mrd) 12
Skatt for enslig alderspensjonist Skattenivå 200 000 160 000 120 000 80 000 40 000 0 150 200 250 300 350 400 450 500 550 600 Pensjonsinntekt i 1000 kr Gamle regler Statsbudsjettet Høring 13
Skatteøkninger for den enkelte alderspensjonist Skatteendringer mer oversiktlig og beslutningsrelevant enn skattenivåer Hele profilen for aktuelle pensjonsinntekter og ikke bare enkeltpunkter Sammenligningsgrunnlag: 2010 regler med 2011 satser; med skattebegrensningsregelen for lave inntekter, ca. < 267.000 Statsbudsjettet: 2011 regler, 2011 satser; med totrinns skattefradrag Høring: Høringsnotatets regler, nye 2011 satser; ettrinns skattefradrag Skatteøkninger kan illustreres ved ekvivalente pensjonskutt og ved kompenserende lønnsøkninger Profilene kan lett tilpasses andre pensjonisttyper 14
Skatteøkning enslig alderspensjonist 20 000 Skatteøkning. 15 000 10 000 5 000 0-5 000150 200 250 300 350 400 450 500 550 600 Pensjonsinntekt i 1000 kroner Statsbudsjett Høring Skattebegrensningsregel 15
Pensjonskutt tilsvarende skatteøkning Beløp 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 300 350 400 450 500 550 600 Pensjonsinntekt i 1000 kr Skatteøkning alderspensjonist Pensjonskutt alderspensjonist Pensjonskutt AFP-pensjonist Eksempel 1: Berit Eksempel 2: Bjørn 16
Arbeidsinntekt for uendret nettoinntekt 50 000 Arbeidsinntekt 40 000 30 000 20 000 10 000 0 300 340 380 420 460 500 540 580 Pensjonsinntekt i 1000 kr Alder AFP priv. AFP off. 17
18
Skatteendringer fra den empiriske modellen LOTTE-Skatt Som empirisk datagrunnlag for forrige figur bruker Finansdepartementet skatteberegningsmodellen LOTTE-Skatt: en mikrosimuleringsmodell for beregning av direkte skatter for personer Bygger på registre over hele befolkningen, bruker 10% utvalg Hovedanvendelse: Beslutningsstøtte for politikere, departement, forskning Gir prediksjoner av effekter på inntektsfordeling og proveny av endringer i skattesystemet Beskriver effekter på grupper av personer og husholdninger Rapporteres gjerne for bestemte intervaller av bruttoinntekt 19
Skatteøkninger for gjennomsnittspensjonister I og for seg korrekte beregninger fra LOTTE-Skatt kan likevel være misvisende og lite informative mht presise økonomiske effekter av skatteendring for den enkelte individuelle pensjonist: Bruk av bruttoinntekt istedenfor pensjonsinntekt Gjennomsnittsberegninger istedenfor enkeltpensjonister Grupper av pensjonister med ulike karakteristika Vide inntektsinntervaller med ulik bredde 20
Pensjonsinntekt og bruttoinntekt Bruttoinntekt: Sum av pensjon, lønn, kapitalinntekt, næringsinntekt mv Systemomleggingen gjelder skattlegging av pensjonsinntekter Skattefradraget er entydig knyttet til pensjonsinntekten for den enkelte Den enkelte pensjonist betaler selv sin beregnede pensjonsskatt Skatteskjerpelser kan ikke begrunnes ut fra gjennomsnittlig bruttoinntekt hos andre pensjonister! Like misvisende som å trekke inn skjerpet boligbeskatning Øvrige inntekter bør behandles og beskattes tilsvarende hos pensjonister og andre skattytere, uten dobbeltbeskatning 21
Svært varierende med øvrige inntekter Pensjonister med samme pensjon kan ha vidt forskjellig øvrige inntekter Noen kan ha betydelige merinntekter fra forskjellige inntektstyper Andre må greie seg med selve pensjonen og avviker fra gjennomsnitt Netto kapitalinntekt og næringsinntekt kan være negativ enkelte år Pensjonsinntekt i prosent av bruttoinntekt: 78% for bruttoinntekt 400-450 men 61% for 600-750 Lønn viktigste øvrige inntekt For bruttoinntekt over 750 er kapitalinntekt større enn pensjonsinntekt 22
Inntektskilder pensjonister 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 23 0-150 150-200 200-250 250-300 300-350 350-400 400-450 450-500 500-600 600-750 Over 750 Bruttoinntekt i 1000 kr Pensjon Lønn Nto kapitalinnt Annen Inntektskomponenter.
Varierende grupper av pensjonister Unngå felles behandling av AFP- og alderspensjonister, da deres situasjon er forskjellig Bl.a. har ikke AFP-pensjonister noe særfradrag for alder; de kan være bedre skikket til å delta i arbeidslivet; men avkorting i offentlig sektor kan være et problem Enslige, gifte og samboende alderspensjonister kan også være i ulik situasjon mht endret pensjonsskatt: jfr særfradrag og skattebegrensningsregel 24
Brede og varierende inntektsintervaller Inntektsintervaller, med varierende størrelse mellom 50 og 150, kan medføre betydelige forskjeller på tvers av intervallene Stolpediagrammer tilslører situasjonen på randen av intervallene Selv innen et intervall på 50 kan det være betydelige forskjeller innen et intervall, jfr. 450-500 med innslag av (lav) toppskatt Sluttintervallet over 750.000 spesielt heterogent og taler iallfall ikke for bruk av bruttoinntekt relatert til pensjonsskatt 25
Ny tilnærming for avklaring av forskjeller Langt større skatteskjerpelser fra individuelle beregninger for alderspensjonister enn for gjennomsnittsberegninger fra Findep Fikk Findep til å utarbeide ny oversikt fra LOTTE-Skatt: Fokus: Gjennomsnittlig (ikke individuell) skatteøkning Inntektsintervall: Pensjon, med gjennomsnittlig pensjonsinntekt Pensjonisttype: Alderspensjonist (uspesifisert) Også opplyst: Gjennomsnittlig bruttoinntekt og antall personer i intervallene 26
Beregninger fra skattemodellen LOTTE Pensjonist Alder AFP/alder Alder Alder Alder AFP/alder Inntekt PENSJON BRUTTO PENSJON PENSJON PENSJON BRUTTO Inntekts- Gj.sn. Gj.sn. Gj.sn. Gj.sn. Antall Antall intervall, skatte- skatte- pensjons- brutto- personer personer tusen kr. økning økning inntekt inntekt intervall intervall 0-150 -10 100-9 700 124 300 164 100 87 700 64 500 150-200 -4 900-5 200 169 800 199 400 180 100 155 400 200-250 -2 200-3 700 224 000 257 900 115 900 122 300 250-300 -800-2 500 273 500 317 200 94 500 101 300 300-350 1 300-1 100 322 000 375 700 59 100 72 400 350-400 4 300 1 000 372 900 439 800 32 700 47 400 400-450 7 900 3 200 422 500 510 200 18 400 30 900 450-500 11 600 5 300 472 300 576 200 9 300 18 900 500-600 14 200 7 000 539 400 695 400 8 200 20 500 600-750 16 800 8 500 656 400 881 900 4 100 12 200 Over 750 22 500 10 300 977 400 1 615 900 1 600 12 900 27
Gjennomsnittlige skatteøkning mot ulike inntekter for ulike pensjonister Skatteøkning kr... 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0-5 000 300-350 350-400 400-450 450-500 500-600 600-750 Inntektsintervall 1000 kr Over 750 Pensjonsinntekt; kun alderspensjonister Bruttoinntekt; AFP- og alderspensjonister 28
Sutring fra pensjonistadelen? Økning i trygdeavgiften med 1,7 prosentpoeng i seg selv betydelig Bortfall av særfradrag for alder svir særlig for enslige Nytt skattefradrag gir begrenset/ingen kompensasjon ved høy pensjon Findep hadde selv argumentert sterkt for harmoniserte minstefradrag Reformen viktig for framtidige pensjonister, men dagens alderspensjonister har ingen reelle muligheter for vesentlig ekstralønn Pensjonister forskjellige, så hvorfor omfordeling innen pensjonistgruppen? Argumenter basert på bruttoinntekt svekker pensjonisters provenyansvar 29
Kanskje ikke så ille likevel Som andre skatteytere er pensjonister innstilt på å ta sin del av skattebyrdene Kan ha forståelse for noen skjerpelser som er tilstrekkelig godt begrunnet Bra at store grupper av pensjonister får skattelettelser Skattelettelser særlig viktig ved lave pensjonsinntekter Erstatning av skattebegrensning med skattefradrag fordelaktig for berørte Også til dels betydelige lettelser til enkelte med middels til høy pensjon Skjerpelsen for noen gifte kan mer enn oppveies av lettelse for ektefelle Kan ha nytt godt av lettelser for kombinasjon arbeid-pensjon 67-70 år 30
Korrekt men likevel misvisende? Framing and anchoring are most important Sjeføkonom Øystein Dørum (DnBNOR) med helsides oppslag i DN 25.11.10 om Misvisende budsjettall : Trenger supplerende og uavhengige beregninger til regjeringens budsjettindikatorer. Regjeringens definisjonsmakt er sterk, ved at selv ressurssterke aviser gjengir nærmest identisk materiale som det regjeringen presenterer. Dermed får ikke allmennheten de opplysningene den har krav på å vite. Ideelt sett burde budsjettdokumentene inneholdt en uavhengig analyse Dette ville styrke opplysningen, og debatten, i etterkant 31
Konklusjoner Budsjettmaterialet bagatelliserer omfanget av skatteskjerpelser for dagens alderspensjonister med gode pensjoner men uten reelle arbeidsmuligheter. Dette er dokumentert med eksempler, beregninger og diagrammer. Figuren med ekvivalente pensjonskutt burde være en nyttig tankevekker Empiriske gjennomsnittsberegninger basert på bruttoinntekt gir misvisende inntrykk av effekt for den enkelte av flere grunner: inntektsbegrep, gjennomsnitt istedenfor individuell, heterogene grupper, intervaller Tilsvarende spesialanalyse fra Finansdepartementet, med fokus på pensjonsinntekt og alderspensjonister, viser stort sett dobbelt så store skatteøkninger 32