Romsås KUNNEsenter. mulighetsstudie

Like dokumenter
Romsås KUNNEsenter. mulighetsstudie

KANSKJE LESER KONGEN

Romsås. senter. Grorud. senter

Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse. Knut Myhrer og Einar Osnes

NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD. Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur. Bjørg Tørresdal Rektor

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3

arbeidsplass i åpent landskap

Furuset bibliotek og aktivitetshus en arena for integrering og inkludering. Helene Heger Voldner programansvarlig

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek.

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet

Ønsker og målsetninger

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

MITT SKIP ER LASTET MED.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre.

Referat fra bibliotekbesøk,

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Bestilling til Sørum kommunale eiendomsforetak (KF)

OVERSIKT OVER AREALBEHOV OG FUNKSJONER FRØYSTAD PROGRAMMERING

Faser i byggeprosjekt

Atrå Ungdomsskole med flerbrukshus. Dialogkonferanse

Bestilling av 2 barnehager med funksjonskrav og arealskjema

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ]

Andøy kommune. Risøyhamn skole. Behovsanalyse og romprogram for nybygg Risøyhamn skole

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

FABRIKKGATEN 6 NYE OG MODERNE LOKALER TIL LEIE

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen

Sentralene er gjerne drevet av en frivillig organisasjon, forening, andelslag eller stiftelse, men også ofte direkte driftet av en kommune.

Treårig hovedprosjekt som går fram til Ibsenbiblioteket er kostnadsberegnet til 330 mill.

TTT sonebeskrivelse HumSam, GSH, våren 2015

ALLBRUKSHALL I HALDEN - OPPSUMMERING REFERANSEBYGG Side 1

Mulighetsstudie: KLODEN i Kabelgata

A P 01

Vestre Toten ungdomsskole

Musikkteatret Kongsberg: En moderne scene for musikk, dans og teater! Kongsberg kommune og Musikkteatrets Venner

Bestilling til Sørum kommunale eiendomsforetak (KF) Behovsutredning ny barnehage på Vardefjellet. Fra kommunalsjef for Utdanning Dato:

VIKERSUND BARNEHAGE Kostnadsmessig utredning av nybygg for Modum Kommune

Nye Asker Innbyggertorg

FOR UTLEIE. Vi har totalt ca 877 kvm kontorlokaler tilgjengelig for utleie.

NSH Helsetjenester til eldre 2009

GODKJENNING AV VARTAUN BARNEHAGE, AVD VARATUN GÅRD ETTER LOV OM BARNEHAGER

Fredensborgveien 24Q

Utforming av bygg for variasjon. SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv

Hvordan tolker arkitekten bestillingen av skolen? Foto: Matthias Herzog

VEDLEGG 2 FUNKSJONSBESKRIVELSE TVERLANDET SKOLE. Versjon

Levanger kommune enhet. Driftskomiteen

Brukbarhet. Brukbarhet 1

FRYSELAGERET PÅ BONTELABO Foreløpig mulighetsstudie utarbeidet av 3RW Arkitekter for Rieber Eiendom AS

Holmestrand Kommunes visjon for framtidens bibliotek

INFORMASJON OM KONGSVINGER NYE UNGDOMSSKOLE HVA BETYR DEN FOR ELEVENES SKOLEHVERDAG

Aktivitetslåven på Huseby gård

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram

Trening på tørt land og dypt vann!

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

KOMITÉMØTE

Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Referat fra befaring til Kolben kulturhus, Oppegård og Gilleleje Kulturhavn, Sjælland Danmark 6. og

føyer seg etter den reduserte skalaen og materialbruken i bygningene i nærmiljøet. Bygningsprogrammet har i denne delen

BRYNE VGS BYGG C ROMLISTE

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Våler folkebibliotek. Referat fra bibliotekbesøk, Forslag til endringer som kan være med på å gjøre biblioteket mer innbydende:

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Attraktive steder for mennesker som ikke kjører bil. Øystein Bull-Hansen arkitekt og byplanlegger MNAL

TOU SCENE. Visjon og mål

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

1/6. Situasjonsplan AREALER: m2 50 m2 80 m2 250 m2

SUNDE OG KVERNEVIK BYDELSHUS NYTT BYGG

På grensen mellom land og sjø Maritimt Vitensenter i Tungevågen

Tønsberg kommune. Elevtallsutvikling og rombehov ved Vear skole

SENTRUMSTOMTEN, HEGGEDAL

ROMPROGRAM NYTT BYDELSHUS SUNDE/KVERNEVIK

SAKSFRAMLEGG. Rissa Kommunestyre REHABILITERING OG NYBYGG VED STADSBYGD SKOLE. AVKLARINGER OM LOKALISERING, STØRRELSE OG INNHOLD I SKOLEN.

Levanger ungdomsskole

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer

Furuset bibliotek - arena for alle (Ref #8b1e1dfa)

Dato for siste revisjon av planbestemmelsene: Dato for kommunestyrets egengodkjenning:

Treffpunkt ved møterommene Stillerom Toaletter RWC Sum 248

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

Grep for standardisering i Oslo

Fellesarealer; foajé, kantine og bibliotek 2188,5 Foajé/innvendig gate/torg 534 C3.1 Vestibyle 30

BODØ KUNSTFORENING Strategi

Transkript:

Romsås KUNNEsenter mulighetsstudie 22.02.10

2.1 KUNNEsenterets ambisjon KUNNEsenteret skal være et kunnskaps- og læringssenteret, og er tenkt som et utvidet bibliotek. I tillegg til de tradisjonelle bibliotekstjenestene skal KUNNEsenteret tilby kurs for grunnleggende kvalifisering i norsk, yrkesrettet kvalifisering, støtte til ulike former for etableringer i nærmiljøet, åpen barnehage, leksehjelp og koordinering av frivillig arbeid. KUNNEsenteret skal også være et ressurssenter for aktiv fritid for Romsåsbeboere i alle aldre. Begge alternativene tar utgangspunkt i at senteret skal være i to etasjer, og ligge der biblioteket er lokalisert i dag. Begge alternativene har en tydelig profil og estetisk utforming som gjør KUNNEsenteret synlig både på Romsås og i Groruddalen forøvrig. KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10 11

Whitechapel Idea Store, London 12 KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10

2.2 Referanseprosjekt Idea Store i London Den første Idea Store åpnet i London i 2002. Idea Store-strategien ble utarbeidet av den østlondonske bydelen Tower Hamlets på slutten av 90-tallet. I bydelen hadde bare 18 prosent av befolkningen noen gang besøkt det lokale biblioteket, og prosentdelen analfabeter var svært høy. En undersøkelse viste at de dårlige besøkstallene delvis skyltes at bibliotekene lå usentralt til, samt at de gamle biblioteksbyggene var lite hensiktsmessige for moderne biblioteksfunksjoner. Whitechapel Idea Store ble etablert i 2006, like ved et av Londons største markeder. Etableringen forsterket tilstrømmingen av folk, og bidro til å løfte lokalmiljøet inn i en ny og positiv trend. Ved å samle så mange funksjoner som mulig under ett tak, har huset blitt et møtested i bydelen. Folk kommer dit for å ta en kaffe, se tv, møte venner, trene, gjøre lekser, spille spill, lese bøker, aviser og tidsskrifter og for å delta på alle typer kurs, fra det hobbyaktige til det yrkesrettede. Idea Store er et nøytralt sted som ikke kan knyttes til en kultur eller klasse. Folk skal kunne gå dit for å få informasjon om nesten alle aspekter ved livet, og for å tilegne seg nye ferdigheter. Mottoet er livslang læring. Utdannelse skal være med på å gi folk arbeid, selvrespekt og større selvstendighet. Bydelen Tower Hamlets har til nå bygget fire Idea Stores. Alle har en lav terskel både for deltakelse og med tanke på de temaene de fokuserer på. Kursene og aktivitetene er svært varierte. Det er bingo, lag dine egne julekort, Playstation-konkurranser via trådløse nettverk, jobbsøkingskurs, kurs i rytmer og kreativ kunst for barn, diskusjonsgrupper om bengalsk politikk og samfunnsliv, lesesirkler, timer for dans, yoga, kampsport og meditasjon, grupper for manga (japanske tegneserier), fri rettshjelp, «barejenter-grupper», babymassasje, aromaterapi, kurs i raserimestring, bedriftsoppstartningskurs, kurs i en lang rekke europeiske og ikke-europeiske språk samt i mange vanlige teoretiske og praktiske fag. KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10 13

Litteraturhuset i Oslo Norges første litteraturhus åpnet høsten 2007. Huset er viet litteratur i den romsligste betydningen av ordet. Huset har rom for mange aktiviteter og brukere, alt fra den som bare vil lese avisa og drikke en kopp kaffe, til den som vil mate tankene og hodet på en av de mange forelesningene eller kursene som finner sted i huset. I første etasje ligger en bokhandel, kafé og den store møtesalen. Videre opp i etasjene ligger fem scener, rom for samtale, debatt og formidling, en egen avdeling for arbeid med barn og ungdom og et skriveloft. Litteraturhuset er drevet av Stiftelsen Litteraturhuset, som ble etablert av Institusjonen Fritt Ord i 2006. Huset er inspirert av den tyske tradisjonen for frie Literaturhaus. Stiftelsen Litteraturhuset er uavhengig og ikke-kommersiell, og har til hensikt å formidle og skape interesse for litteratur og lesing. 14 KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10

Papirbredden i Drammen Papirbredden (Drammen kunnskapspark) ble offisielt åpnet 2. mars 2007. Kunnskapsparken rommer et mangfold av ulike virksomheter, organisasjoner og prosjekter som alle har fokus på kunnskapsutvikling og nyskapning. Kunnskapsparken inneholder blant annet tre høyskoler, bibliotek, bokhandel, karrieresenter og et innovasjonsmiljø. Åpenhet og mangfold var viktige stikkord for aktørene som jobbet sammen for å realisere Papirbredden. Huset har derfor blitt et åpent og gjennomsiktig glassbygg, og fungerer som en inkluderende møteplass for hele befolkningen. For å gjøre kunnskap tilgjengelig for alle følger bygget prinsippene for universell utforming. Knotter på bakken og i gulvet leder blinde og svaksynte, og speil i heisen gjør det enklere for rullestolbrukere å rygge ut og inn. Alle auditoriene er utstyrt med teleslynger, og en innebygget talefunksjon i heisen forteller hvilken etasje heisen stopper i. Tiltakene gjør at alle kan bruke huset som et sosialt møtested, og til studier og læring. KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10 15

3 Romprogram

Program Krav til rom Kommentarer ROM ID.1 SENTRALOMRÅDE ROMKATEGORI kapasitet romstørrelse antall rom samlet areal KRAV TIL DAGSLYS DAGSLYSKONTROLL KRAV TIL TAKPROJEKSJON KRAV TIL VANN OG AVLØP MERKNADER Myldre og oppholdsareal 40 80 80 X Åpent gulvareal med stoler, bord, mulige utstillinger etc Intern hovetrapp 20 20 Mulig tribune ved ulike opptredener Ekspedisjon 1 10 10 X Betjent skranke Publikumsterminaler 12 20 20 For selvbetjening Kopi-/print 6 6 For selvbetjening Bibliotek 10 100 100 X X 12000 bind ): 90 lm reol 4 hyller i høyden Aviser/tidsskrifter 10 30 1 30 X Åpent leseareal m/sofagruppe etc. Lesesal 8 16 1 16 X Skjermet studieareal Stille-/samtalerom 4X2 8 2 16 X Leveringsautomat/sortering 20 1 20 Eget rom mot publikum Publikumsgarderober 180 20 20 Nærhet undervisnin/kurs. Åpen garderobe 15 pers. pr. lm Toaletter menn 60 10 1 10 X 1 klosett, 2 urinaler, 2 vasker Toaletter kvinner 120 20 1 20 X 5 klosetter 5 vasker HCWC 1+1 5 2 10 X Ett pr. etasje Generelt trafikkareal 40 Intern heis 5 DELSUM 423 18 KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10

3.1 Sentralområdet Sentralområdet skal ha størst mulig åpenhet samtidig som krav til støydemping ivaretas. Ekspedisjonen utvikles som en frontline -tjeneste for veiledning, utlån og booking i forhold til hele KUNNEsenteret. Myldrearealet dimensjoneres for minst 40 mennesker + møbler. Det må også kunne ivareta enkel servering, unginfo, leksehjelp etc. En intern hovedtrapp kan kombineres med amfi/ sittemuligheter. Boksamlingen dimensjones for 12 000 bind og 4 hyller i høyden. Maks reolhøyde settes til 140 cm for å beholde optimal oversikt og åpenhet. Frittstående hyller skal være på hjul så de er lette å flytte på. Det skal tilrettelegges for automatisk levering av bøker. Funksjonsområdet inneholder: Myldre og oppholdsareal Intern hovedtrapp og heis Ekspedisjon Publikumsterminaler Kopi / print Bibliotek Aviser / tidsskrifter Lesesal Stille- / samtalerom Leveringsautomat for bøker / sortering Publikumsgarderobe og toaletter Biblioteket har i dag 60 000 besøkende p.a. Det forventes at dette vil øke. Lesesal og stillerom skal være skjermede enheter. KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10 19

Program Krav til rom Kommentarer.2 ROM ID ROMKATEGORI kapasitet romstørrelse antall rom samlet areal KRAV TIL DAGSLYS DAGSLYSKONTROLL UNDERVISNING KURS etc Små grupperom 15 30 3 90 X X X Mulig å slå sammen til et rom. Et rom mulig språklaboratorium Store grupperom 30 60 3 180 X X X KRAV TIL TAKPROJEKSJON KRAV TIL VANN OG AVLØP MERKNADER Møtesal/kulturscene 100 140 1 140 X X X Inkludert lite podium Stol/bordlager 20 1 20 Spesialrom kjøkken 10 30 1 30 X X For undervisning, catering etc. Nær Barnehage og sentralområde Oppvask 2 10 1 10 X Skermet areal i kjøkken Lager/kjøl/avfall kjøkken 5 3 15 Spesialrom TV/lyd 10 37 1 37 X X X For undervisning, studiobruk etc. Lager TV/lyd 5 1 5 Spesialrom verksted 10 30 1 30 X X Særskilt utsatt for støy og støv. Direkte atkomst utenifra. Lager verksted 10 1 10 Generelt trafikkareal 60 1 60 DELSUM 627 20 KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10

3.2 Undervisning / kurs Foruten møtesal for 100 personer, skal KUNNEsenteret ha 6 gruppe-/undervisningsrom hvorav 3 dimensjoneres for 15 personer, og 3 for 30 personer. Rommene skal ha stor generalitet for optimal sambruk og skal tilfredsstille Voksenopplæringens behov. Et av rommene innredes som laboratorium for digital språkopplæring som kan betjene 12 besøkende samtidig. Møtesalen bør utstyres med et fleksibelt amfi, ivareta full dagslysskjerming og blant annet kunne benyttes til filmvisning. Spesialrom kjøkken er dimensjonert for 10 kursdeltagere suppleret med egen enhet for oppvask. Kjøkkenet lokaliseres for optimal sambruk med barnehage og sentralområdet. Spesialrom verksted er dimensjonert for 10 kursdeltagere. Verkstedet bør ha egen atkomst og arbeidsmulighet ute for reparasjon av sykler osv. Funksjonsområdet inneholder: Små grupperom Store grupperom Møtesal Stol-/bordlager Spesialrom kjøkken med oppvaskavdeling og nødvendige lagerrom Spesialrom TV/lyd med nødvendig lagerrom Spesialrom verksted med nødvendig lagerrom Spesialrom TV/lyd fordeles på to rom; innspillingsrom og kontrollrom. Rommene skal kunne benyttes til undervisning og til profesjonelle produksjoner. Lokalene skal være akustisk dempet. Garderobe og toaletter dimensjoneres for 180 personer; 120 kvinner, 60 menn, 2 HCWC (ett i hver etasje). KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10 21

Program Krav til rom Kommentarer.3 ROM ID ROMKATEGORI kapasitet romstørrelse antall rom samlet areal KRAV TIL DAGSLYS BARNEHAGE Lek og opphold 20 50 1 100 X X Direkte forbindelse terreng. Åpent areal. 5 m2 pr. barn Grupperom 8 12 1 12 X Norm 4 m2 pr. barn over 3 år. 6m2 pr. barn under 3 år Stellerom m/toalett 2 6 1 6 X Garderobe/toalett 30 1 30 X Tilpasset barn Lager 10 1 10 DAGSLYSKONTROLL KRAV TIL TAKPROJEKSJON KRAV TIL VANN OG AVLØP MERKNADER Generelt trafikkareal 40 DELSUM 198 22 KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10

3.3 Barnehage Barnehagen dimensjoneres for 20 barn etter normal barnehagestandard med lekeareal på 5 m2 pr. barn. Barnehagen bør lokaliseres med direkte atkomst til utearealer. Det skal legges til rette for et eget stellerom med toalett. Funksjonsområdet inneholder: Lek og opphold med nødvendig lagerrom Grupperom Stellerom, garderobe og toaletter KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10 23

Program Krav til rom Kommentarer.4 ROM ID ROMKATEGORI kapasitet romstørrelse antall rom samlet areal ADMINISTRASJON OG PERSONALROM Faste arbeidsplasser 5 10 1 50 X Med plass til gjestestol Skiftende arbeidsplasser 5 6 30 X Med plass til gjestestol Oppholds-/pausesone 5 12 12 Garderobe/låsbare skap 15 5 1 5 Kopi/rekvisita 6 1 6 Stillerom 4X2 8 2 16 Møterom 20 36 1 36 X X X Tekjøkken 6 1 6 X garderobe/dusj/toalett 12 12 X 2 klosett, dusjavluke m/forrom, 2 vasker KRAV TIL DAGSLYS DAGSLYSKONTROLL KRAV TIL TAKPROJEKSJON KRAV TIL VANN OG AVLØP MERKNADER Generelt trafikkareal 30 DELSUM 203 24 KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10

3.4 Administrasjon og personalrom Sømløs bruk av personalet muliggjør færre stillinger. Det skal etableres 5 faste arbeidsplasser i landskap. Arbeidsplassene skal dimensjoneres blant annet for bibliotekarenes behov for boktralle o.l. Det skal etableres 5 fleksible arbeidsplasser i landskap tilknyttet personalfasiliteter; sittegruppe, personalgarderobe med 15 låsbare skap etc. Nødvendige stillerom skal etableres. Funksjonsområdet inneholder: Faste arbeidsplasser Skiftende arbeidsplasser Oppholds-/pausesone Garderobe, dusj og toaletter Kopi/rekvisita Stillerom Møterom Tekjøkken KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10 25

Program Krav til rom Kommentarer.5 ROM ID ROMKATEGORI kapasitet romstørrelse antall rom samlet areal KRAV TIL DAGSLYS DAGSLYSKONTROLL KRAV TIL TAKPROJEKSJON KRAV TIL VANN OG AVLØP UTLÅNSENTRAL Lager 50 1 50 X Underdeles i soner i forhold til vinterbruk og sommerbruk MERKNADER DELSUM 50.6 ANDRE ROM Server 6 1 6 Rengjøring 4 2 8 X Ett rom pr. etasje DELSUM 14 26 KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10

3.5 Utlånssentral Funksjonsområdet inneholder: Lager Lager i to soner i forhold til vinterbruk og sommerbruk. Vinterbruk størst kapasitet. 3.6 Andre rom Funksjonsområdet inneholder: Serverrom Rengjøring KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10 27

Samlet program 1:500 28 KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10

3.7 Samlet areal Sentralområde: Undervisning/kurs: Barnehage: Administrasjon og personalrom: Utlånssentral: Andre rom: Samlet arealbehov: 423 m² 627 m² 198 m² 203 m² 50 m² 14 m² 1 515 m² HOVEDINNGANG Flytdiagram 1:500 KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10 29

Innhold 1 Innledning 4 1.1 Sammendrag 5 1.2 Formål og prosess 7 2 Hva er et KUNNEsenter? 9 2.1 KUNNEsenterets ambisjon 11 2.2 Referanseprosjekt 13 3 Romprogram 17 3.1 Sentralområdet 19 3.2 Undervisning / kurs 21 3.3 Barnehage 23 3.4 Administrasjon 25 3.5 Utlånssentral 27 3.6 Andre rom 27 3.7 Samlet areal 29 4 Romsås 31 4.1 Romsåsbyen 33 4.2 Romsås senter 34 4.3 Kvaliteter i senteret 39 4.4 Aktører og dagens bruk 41 5 Innplasseringsstudie 43 5.1 Plassering i senteret 45 5.2 Arealpotensial i etasjene 47 6 Hovedgrep 49 7 Alternativ 1 61 8 Alternativ 2 69 9 Kostnadskalkyle og husleieberegning 77 9.1 Forutsetning for kalkylen 79 9.2 Alternativ 1 81 9.3 Alternativ 2 85 9.4 Forutsetning for husleieberegningen 87

1.1 Sammendrag LPO arkitekter har i samarbeid med bydel Grorud og en utvalgt brukergruppe, utviklet denne mulighetsstudien for et såkalt KUNNEsenter på Romsås. Mulighetsstudien er definert som Delprosjekt 2 - KUNNEsenter, som en del av FASE 2 - FORPROSJEKT. Bydelen har arbeidet med utvikling av Romsås Senter i samarbeid med de kommunale eierne siden høsten 2007. Det har vært et ønske å transformere senteret og senterområdet i en partnerallianse med en eller flere private investorer. Denne transformasjonen inngår som fase 3 i prosjektet Langsiktig senterutvikling i den områderettede satsingen på Romsås. Forprosjektene har hatt som formål å avklare kommunale målsettinger i partneralliansen, og skape interesse i markedet. Forprosjektfasen avsluttes våren 2010 og alle delprosjektene som er ferdigstilt vil bli presentert på en milepælsmarkering våren 2010. Hva er et KUNNEsenter? Et KUNNEsenter er en møteplass for kultur og kunnskap, og et ressurssenter for aktiv fritid for Romsåsbeboere i alle aldre. Ideen kommer fra såkalte IdeaStores i London. I senteret kombineres et moderne bibliotek med lokaler for undervisning, møter, og ulike sosiale og kulturelle aktiviteter. KUNNEsenteret på Romsås skal inkludere nåværende Frivilligsentral, ha en åpen barnehage og tilby ulike kurs i samarbeid med Oslo Voksenopplæring. Ambisjonen er å skape et flerbrukshus som sprenger grenser og blir et levende, visuelt fyrtårn med nedslagsfelt og synergi langt utover Romsås. Hva kan et KUNNEsenter på Romsås inneholde? Et KUNNEsenter på Romsås er foreslått å inneholde følgende hovedfunksjoner: Et sentralområde med bibliotek, myldre- og oppholdsarealer samt en åpen trapp som også kan fungere som amfi i forbindelse med konserter, opplesninger osv. Møte- og filmsal samt klasserom og generelle grupperom av ulik størrelse for undervisning, norskopplæring, språklaboratorie, møter og andre relevante aktiviteter. Spesialrom for undervisning og aktiviteter knyttet til mat, lyd/film/tv og grovere verkstedsfunksjoner. En åpen barnehage. En utlånssentral for utstyr knyttet til ulike vinter- og sommeraktiviteter. Administrasjon og personalrom. Samlet arealbehov er beregnet til 1 515 m2. 4 KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10

Hvor kan et KUNNEsenter på Romsås ligge? KUNNEsenteret inngår i en helhet for videre utvikling av senterområdet og selve senteret på Romsås. Det skal plasseres i eksisterende bygningsmasse med utgangspunkt i dagens bibliotek og gi liv til tomme lokaler samtidig som det kan inngå i en framtidig kabal i forbindelse med evt. utflytting og omdisponering av sykehjemmet. Mulighetsstudien er utført i to alternativer som begge tar utgangspunkt i den sentrale beliggenheten på gateplan. Alternativene tar utgangspunkt i at senteret skal være i to etasjer, og ligge der biblioteket er lokalisert i dag. Begge alternativene har en tydelig profil og estetisk utforming som gjør senteret synlig i og utenfor Romsås. Alternativ 1 tar, foruten lokaler på gateplan, i bruk lokaler i underetasjen. Dette gir KUNNEsenteret direkte kontakt med terrenget utenfor, men krever utflytting av sentrale sykehjemsfunksjoner, samt opphør av andre leieforhold. Samlet areal 1 810 m2. Alternativ 2 tar, foruten de samme lokalene på gateplan, i bruk lokaler i 2. etasje. Dette krever omdisponering av dagens sykehjemsposter i forbindelse med leieforhold i 5. etasje. Opphør av dette leieforholdet synes nært forestående. Samlet areal 1 700 m2. Hva kan et KUNNEsenter på Romsås koste? Investeringskostnadene for de to ulike alternativene for et KUNNEsenter på Romsås er kalkulert til å være: Alternativ 1: NOK 40 023 307,- inkl. mva. Alternativ 2: NOK 40 980 324,- inkl. mva. Med investeringskostnader forstås kostnader for alle foreslåtte rive- og byggearbeider inkl. uteområder, elektro, nytt ventilasjonsanlegg og andre VVSarbeider, annen innredning, fast utstyr etc. Kostnadene inkluderer også såkalte Felleskostnader som ivaretar nødvendig prosjektering etc. Alle kostnader er basert på prisnivå pr. januar 2010. På bakgrunn av investeringskostnadene, beregnet ut i fra et offentlig tilskudd på 30% og med en nedskrivningstid på 20 år, samt nåværende husleiegrunnlag, er det foretatt husleieberegninger som viser følgende årlige husleie (første år): Alternativ 1 (med rampe): kr 2 534 124,- Alternativ 1 (uten rampe): kr 2 309 424,- Alternativ 2 (med rampe): kr 2 609 024,- Alternativ 2 (uten rampe): kr 2 384 324,- Et KUNNEsenter på Romsås vil bli utformet i forhold til gjeldende retningslinjer hvor særlig krav til universell utforming, energi, gjenbruk og miljø vil bli tillagt ekstra vekt. KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10 5

6

1.2 Formål og prosess Formål Formålet med mulighetsstudien er å forankre ideen og vekke begeistring om et KUNNEsenter og danne grunnlag for videre administrative og politiske prosesser. Denne mulighetsstudien dokumenterer behov og muligheter knyttet til et konkret program med tilhørende areal og kostnader. Bakgrunnsdokumenter Følgende dokumenter har ligget til grunn for arbeidet: Kunnskap i sentrum, Handlingsplan for Romsås (Bydel Grorud 2009) Visjoner og mål for Romsås senter (PWC 14.05.2008) Kravspesifikasjon Kunne/BLI-senter (Bydel Grorud versjon 10.02.2008) Fysisk og sosiokulturell stedsanalyse for Romsås (Bydel Grorud januar 2008) Romsås Senterområde en samlende møteplass for livslang læring, aktiviteter og nærservice (Prosjektplan Bydel Grorud) I tillegg har LPO opparbeidet seg stor kunnskap om relevante problemstillinger på bakgrunn av tidligere prosjekter på Romsås: Parallelloppdrag for Romsås senterområdet, oppdragsgiver Bydel Grorud, gjennomført høsten 2008. Opprusting av Romsås T-banestasjon, oppdragsgiver KTPAS, gjennomført våren 2009. Skisse til helhetlig plan for Romsås senterområde, oppdragsgiver PBE/Oslo kommune, gjennomført høsten 2009. Prosess Mulighetsstudien er utviklet i åpen dialog mellom oppdragsgiver, brukerrepresentanter og rådgivere. Det er avholdt 4 prosjektmøter i løpet av prosessen, samt et arbeidsmøte med politikere og beboere på Romsås. Deltagere i prosessen Følgende personer har deltatt på arbeidsmøter i arbeidsperioden: Oppdragsgiver: Fatma Bhanji Jynge, Bydel Grorud Mette Mannsåker, Bydel Grorud Brukerrepresentanter: Jarle Stave Botnen, avdelingsleder NAV Grorud Benthe Lill Krigerød, Romsås Frivilligsentral Hege Brubak-Olsen, Romsås Frivilligsentral Tonje Brustuen, Bydel Grorud Eli Sætre Follerås, avdelingsleder Deichmanske Romsås/Nordvet Elizabeth Hernholm, seksjonsleder Romsås barnehageenhet Sidsel Krakeli, avd.sjef barn og unge, Bydel Grorud Frode Oldereid, Romsås TV Kristin Vesterhus, Deichmanske bibliotek, Romsås Grethe Vollum, Kulturetaten/Deichman Groruddalsatsingen Rådgivere: Randi Wøien, prosjektansvarlig LPO Pål Henry Engh, prosjektkoordinator LPO Petter Alstad, medarbeider LPO Karen Rognstad, medarbeider LPO Tom Grenager, kalkyleansvarlig Bygganalyse KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10 7

2 Hva er et KUNNEsenter?