SPONSORER
Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? 310 183 Nøkkeltallene er klart dårligere 310 183 Nøkkeltallene er klart dårligere 250 183 Nøkkeltallene er litt dårligere 292 183 Nøkkeltallene er klart dårligere 300 167 Nøkkeltallene er klart dårligere 311 167 Nøkkeltallene er klart dårligere 251 194 Nøkkeltallene er litt dårligere 367 194 Nøkkeltallene er klart dårligere 208 195 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 302 195 Nøkkeltallene er klart dårligere 115 195 Nøkkeltallene er litt bedre 286 195 Nøkkeltallene er litt dårligere 100 80 60 79 79 81 77 73 71 78 79 78 78 76 72 40 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Poengsum justert for kommunens disponible inntekt Kommunens poengsum uten korreksjon 2010 2011 2012 2013 2014 2015 38 % 36 % 26 % 29 % 32 % 39 % 28 % 45 % 27 % 15 % 33 % 52 % 11 % 38 % 51 % 48 % 8 % 44 % Andel nøkkeltall som er forbedret eller forverret det siste året. Grått kakestykke: Ingen endring/mangler data. Generelt er utviklingen positiv jo større andel av nøkkeltallene som er forbedret siste år. Vektet i henhold til betydningen i barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 36
Rapportert Korrigert til 2015-utgaven Korrigert inntekt (100 = snitt) Barometerår Barometerår Rangering fylke rapportert Rangering fylke korrigert til 2015-utg Rangering gruppe rapportert Rangering gruppe korrigert til 2015-utg 336 336 104 239 287 104 307 292 104 235 344 102 191 279 103 121 245 103 20 22 41 30 14 26 35 30 24 25 33 32 14 33 33 39 20 28 17 28 8 26 19 25 Kommunens plasseringer over tid: I totaltabellen justerer vi for korrigert inntektsnivå (også kalt disponibel inntekt): Frie inntekter inkludert eiendomsskatt og utbytte, korrigert for utgiftsbehovet slik det er definert i kostnadsnøklene i inntektssystemet. NB: Vi bruker konserntall for å ha mest mulig sammenliknbare data. Plasseringen innen kommunegruppe er knyttet til den kommunegruppa kommunen er i per mars 2015 også bakover i tid. Når man skal se utviklingen over tid, er det best å bruke tallene som er oppdatert til å samsvare med 2015-utgaven av barometeret. Rapporterte plasseringer er tatt med for å unngå forvirring hvis man ser på tidligere analyser, men disse er ikke like sammenliknbare særlig langt bakover i tid. Vi har gjort enkelte endringer i metoden, særlig har vi gjort betydelige forandringer innen eldreomsorg og innen sektoren kostnadsnivå (tidligere: enhetskostnader). I tillegg er sektoren brukerperspektiv borte, fordi tilgangen på data har blitt stadig dårligere. I stedet er elementet tatt inn i enkelte av de andre sektorene. Sosialtjenesten er vektet litt opp (til 7,5 %) etter at brukerperspektiv forsvant, denne sektoren var litt lavt vektet tidligere, gitt det økonomiske omfanget. Skoleresultatene er klart under middels på alle nivåer. Frafallet på videregående blant kommunens elever er høyt og det øker over tid Typisk fordeling mellom hjemmebasert eldreomsorg og bruk av institusjon. Det er ikke veldig mange plasser avsatt for demente, målt mot hvor mange over 80 år som bor på sykehjem Mange fristbrudd i barnevernet i fjor, den langsiktige trenden er negativ Korrigert netto driftsresultat var greit i fjor, over tid blir resultatet ørlite bedre. Disposisjonsfondet slukes av det enorme premieavviket som må utgiftsføres i årene framover Kostnadsnivået er i hovedsak under normalnivået, barnehagene framstår særlig som rimelige ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 3 av 36
SPONSOR ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 4 av 36
Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 348 335 362 392 Eldreomsorg 20 83 149 232 202 86 88 Barnevern 10 167 293 118 154 243 313 Barnehage 10 214 135 210 144 190 278 Helse 7,5 363 277 358 321 387 392 Sosial 7,5 314 315 381 320 294 231 Kultur 2,5 86 154 128 213 141 137 Økonomi 10 363 327 319 249 192 168 Kostnadsnivå 5 193 175 213 191 204 149 Miljø og ressurser 2,5 159 32 33 38 258 196 Saksbehandling 2,5 199 163 180 Vann, avløp og renovasjon 2,5 216 178 214 72 77 Plasseringene er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2015-barometeret. Sammenliknbar serie Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen ikke i sektorene at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. Husk: Dette er en rangering, ikke en kvalitetsvurdering. Ligger kommunen langt nede på et område, er det sannsynlig at det er noe å lære av andre, men det betyr ikke automatisk at kvaliteten i den leverte tjenesten er dårlig. Kommunen får en plassering godt under midten av totaltabellen i den endelige utgaven av Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport. Plasseringen totalt er litt dårligere enn for ett år siden, når vi ser på indikatorene som er brukt i 2015-barometeret. Vi har gjort noen endringer i metoden. De har liten praktisk betydning samlet sett for Rana. Kommunen har ingen plasseringer helt i toppen. Rana får Topp 100-plasseringer innen eldreomsorg og vann, avløp og renovasjon. Særlig grunnskole og helse, delvis også barnevern og barnehage er de sektorene hvor nøkkeltallene trekker ned. Totalt er profilen noe svakere enn i normalkommunen. I totaltabellen og bare der justerer vi for kommunens inntektsnivå. Det trekker Rana noen plasser nedover på tabellen. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 5 av 36
En annen måte å vurdere kommunen på, er å se hvordan nøkkeltallene utvikles over tid (nederst side 2). I Rana er andelen nøkkeltall som har blitt forbedret det siste året, litt mindre enn andelen som har blitt dårligere. Nasjonalt er det omtrent like stor andel nøkkeltall som har blitt bedre, som dårligere. Å måle egen utvikling på denne måten kan være vel så relevant for den enkelte kommune som plasseringen totalt i Kommunebarometeret. Å stadig ha bedre nøkkeltall bør indikere at kommunen leverer bedre enn før og omvendt. I de kommunene med mest positiv profil er det ikke uvanlig at to tredeler av nøkkeltallene har blitt bedre. Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 29 27 32 34 Eldreomsorg 20 7 7 14 13 6 6 Barnevern 10 18 29 9 11 18 31 Barnehage 10 26 21 25 26 24 33 Helse 7,5 42 33 37 34 42 40 Sosial 7,5 33 33 38 38 38 29 Kultur 2,5 4 10 9 20 9 10 Økonomi 10 37 33 35 25 15 15 Kostnadsnivå 5 14 11 17 12 10 4 Miljø og ressurser 2,5 9 3 2 2 20 13 Saksbehandling 2,5 17 14 9 Vann, avløp og renovasjon 2,5 20 12 15 4 3 Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 41 40 41 43 Eldreomsorg 20 10 24 32 29 15 14 Barnevern 10 17 33 11 16 24 33 Barnehage 10 18 8 20 8 11 30 Helse 7,5 27 11 31 24 35 36 Sosial 7,5 29 27 37 22 12 11 Kultur 2,5 5 15 7 17 9 6 Økonomi 10 33 29 27 20 15 13 Kostnadsnivå 5 30 32 35 37 38 29 Miljø og ressurser 2,5 31 7 7 8 35 31 Saksbehandling 2,5 15 6 14 Vann, avløp og renovasjon 2,5 34 35 39 15 17 NB: De ti største kommunene er plassert sammen i kommunegruppe 14 av Kommunal Rapport her i Kommunebarometeret. For øvrig er inndelingen som SSBs kommunegrupper per mars 2015. Tabellene er oppdatert bakover i tid for å være sammenliknbare med 2015-barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 6 av 36
Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 1 Oppdal 23 97 27 54 147 265 52 69 167 243 54 22 2 Gloppen 9 47 45 197 266 136 112 317 155 5 4 122 3 Høylandet 79 72 102 8 60 24 131 102 340 194 4 Sogndal 3 200 293 204 94 255 157 35 186 1 17 212 5 Mandal 36 99 51 244 362 221 316 154 39 42 12 6 Asker 4 240 68 252 115 303 133 64 166 35 185 9 7 Ås 31 93 265 313 133 174 226 75 59 101 151 73 8 Nesodden 15 265 229 286 260 182 148 256 81 109 217 1 9 Siljan 198 216 25 18 273 42 249 44 201 12 83 65 10 Førde 1 17 221 112 194 317 189 296 194 96 120 164 11 Oppegård 6 211 140 400 110 168 185 181 74 38 12 Ål 162 53 283 108 37 224 2 55 331 128 97 145 13 Sandefjord 135 150 10 193 401 294 235 9 82 180 331 173 14 Vestby 117 106 81 283 340 304 287 118 25 50 48 15 Stryn 7 270 234 323 142 216 250 134 42 164 268 90 16 Hå 222 69 243 422 245 318 41 25 76 179 111 4 17 Moss 113 94 120 236 351 205 270 189 29 13 209 18 Lesja 21 239 52 9 11 70 263 290 226 310 19 Alvdal 8 191 201 379 223 26 109 120 145 283 129 78 20 Os (Hedm.) 14 48 126 212 108 220 53 196 94 278 136 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. Innen de ulike sektorene er det til dels store forskjeller mellom store og små kommuner. Samlet slår ulikhetene begge veier. I totaltabellen, hvor vi har justert for korrigert inntekt, kommer store kommuner bedre ut enn de små. Ser vi bort fra de ulike økonomiske forutsetningene i Kommune-Norge, er det de små kommunene som kommer marginalt bedre ut. Store kommuner kommer betydelig bedre ut hva gjelder kostnadsnivå. I tillegg har store kommuner bedre plassering enn små innen både grunnskole og eldreomsorg. Innen miljø og ressursbruk og vann, avløp og renovasjon får de store kommunene også bedre plassering enn de små. Innen barnevern og barnehage får de små kommunene bedre plassering enn store. Særlig innen barnehage er det vesentlige forskjeller. Saksbehandling, økonomi, kultur, sosialtjeneste og helse er også et område hvor små kommuner kommer bedre ut enn store. I noen sektorer har inntektsnivå en sterkere sammenheng med plasseringen, enn kommunestørrelse. Det er imidlertid også en sammenheng mellom inntektsnivå og størrelse de små kommunene tenderer til å ha til dels langt bedre økonomi. I totaltabellen blir det tatt hensyn til økonomien, og det er etter vårt skjønn i hvert fall ikke slik at store kommuner blir favorisert i barometeret muligens er det heller slik at kommuner med gode økonomiske forutsetninger kommer best ut. Her har vi imidlertid ikke data gode nok til å konkludere endelig. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 7 av 36
Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 6 Asker 4 240 68 252 115 303 133 64 166 35 185 9 11 Oppegård 6 211 140 400 110 168 185 181 74 38 13 Sandefjord 135 150 10 193 401 294 235 9 82 180 331 173 17 Moss 113 94 120 236 351 205 270 189 29 13 209 21 Larvik 252 50 12 101 346 288 88 308 17 31 349 40 23 Ski 50 77 85 277 198 358 236 262 43 211 125 15 25 Horten 131 309 83 270 239 342 228 123 12 121 63 16 36 Røyken 106 146 88 333 414 130 397 70 14 24 288 95 39 Lørenskog 32 104 191 253 382 147 202 152 6 76 301 186 42 Skedsmo 75 89 176 220 412 267 207 173 37 15 100 102 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 94 Lurøy 189 42 284 388 279 47 421 26 15 47 224 94 150 Bindal 127 144 104 44 4 51 245 30 392 316 241 151 Sortland 348 43 248 147 330 39 281 186 152 159 247 193 156 Sømna 289 210 118 119 54 3 330 227 294 413 142 56 157 Bodø 67 78 341 273 250 138 227 404 103 70 279 84 172 Vågan 176 217 300 168 225 69 113 254 212 258 9 264 188 Herøy (Nordl.) 105 51 49 153 73 36 310 391 222 367 167 196 Hattfjelldal 352 107 3 307 48 120 251 13 344 417 167 259 220 Lødingen 184 341 334 174 327 45 305 74 224 178 80 223 Leirfjord 409 170 228 259 242 23 141 110 252 153 177 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 8 av 36
En litt annerledes måte å finne liknende kommuner på. Kommunal Rapport lager denne sammenlikningen en gang i året. Den er særlig knyttet til sammensetning av befolkningen, økonomi og geografi og kan kanskje gi en annen innfallsvinkel til hvilke kommuner man skal måle seg mot enn SSBs kommunegrupper og nabokommunene. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 1 Oppdal 23 97 27 54 147 265 52 69 167 243 54 22 46 Lillehammer 38 268 127 151 247 325 107 266 216 9 243 66 Kongsberg 42 83 155 251 254 185 132 312 175 148 218 82 79 Voss 49 254 212 346 278 348 93 41 136 61 234 63 113 Ringsaker 163 122 274 198 323 306 276 59 178 364 158 46 134 Steinkjer 225 151 331 242 285 195 162 149 53 270 157 60 135 Gjøvik 211 32 346 180 381 359 205 90 114 62 287 50 168 Stange 169 262 177 163 270 364 367 92 183 207 20 44 183 Råde 256 194 245 217 317 258 416 137 110 99 277 6 201 Molde 25 237 290 381 211 165 242 384 244 176 367 34 206 Elverum 155 176 292 164 339 329 171 385 108 220 169 49 301 Halden 245 192 351 155 386 307 388 345 44 150 186 101 334 Vestre Toten 341 181 385 274 363 158 260 394 125 177 152 336 Rana 392 88 313 278 392 231 137 168 149 196 180 77 364 Narvik 325 259 128 224 288 204 361 96 264 275 299 175 Målingen har en enkel tilnærming, og dermed vil det også i noen tilfeller dukker opp litt uvanlige kommuner blant dem som virker å likne mest på din egen. Kriteriene som er med: Økonomi: Korrigert inntekt, utgiftsbehov. Folketall: Folkevekst siste fem år, innbyggertall, andel barnehagebarn, skoleelever, gamle i gruppene 67-79, 80 89 og 90+ år. Geografi: Avstand innen kommunen, areal, folketetthet Annet: Opphopningsindeks Alle kriterier har lik vekt, med unntak av folketall (x 2,5) og areal, folketetthet, 67 79 og 80 89 år (x 0,5). Kommunene som likner mest på din vil i hovedsak ligge nær hva gjelder folketall, demografi og økonomi. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 9 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok. AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt i sektoren) AVGANGSKARAKTERER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever ikke fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 5. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) UTDANNING: Andel lærere m/høyere utd. og pedagogisk utd., 1.-10. trinn (10 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 2,0 2,1 2,1 2,0 38,8 42,7 2,7 2,2 2,8 2,4 2,7 39,2 43,4 2,8 3,2 2,5 2,0 1,2 34 15 3,5 3,5 3,5 3,0 48,4 54,3 1,3 1,2 1,0 1,6 39 19 2,0 1,9 2,3 2,5 48,5 53,5 2,5 2,9 3,3 3,5 10 5 2,3 2,0 2,0 2,3 49,6 54,9 3,4 3,2 3,3 3,2 6 3 4,5 4,3 4,1 4,2 4,5 90 96 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 2,5 3,1 2,8 2,7 82 92 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 3,2 3,4 3,3 3,1 79 90 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) 4,4 4,4 4,1 3,7 3,5 10,5 5,7 LEKSEHJELP: Andel elever 1.-4. trinn som har leksehjelp (5 %) 4,1 4,7 5,5 3,7 53 89 SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (5 %) 3,1 3,7 2,7 2,5 3,0 41 88 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Tall for trivsel og frafall er ett år gamle. Utviklingen på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Andre nøkkeltall som ikke er brukt i barometeret viser at både skolene og gruppene gradvis blir større. Kommunene holder samtidig kostnadene nede; korrigert for kommunal prisstigning falt kostnaden samlet til grunnskolen (målt per innbygger). ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 10 av 36
Kommunen: Avgangskarakterene på 10. trinn har vært ganske lave de siste årene, målt mot resten av Skole-Norge. I fjor var avgangskarakterene en del svakere enn i normalkommunen. Prestasjonene henger godt sammen med nivået på nasjonale prøver. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er langt over landsgjennomsnittet. For mange kommuner er kanskje frafall en viktigere målestokk enn karakterer i grunnskolen. Det er godt dokumentert at å motarbeide frafall må starte i grunnskolen. Litt flere lærere har godkjent utdanning enn hva som er normalnivået i Skole-Norge. Andelen elever som får spesialundervisning er høyere enn landsgjennomsnittet (som er 8 prosent). Andelen økte litt i fjor. Andelen som får leksehjelp har falt betydelig. Det kan være fordi den gis på andre trinn, men hadde den ikke effekt på 1.-4. trinn? Andelen ansatte i SFO med relevant utdanning er midt på treet. Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 1 Førde 5,2 4,2 6,0 6,0 5,9 6,0 5,8 6,0 6,0 4,0 6,0 5,8 4,3 6,0 3,8 2 Bærum 6,0 6,0 6,0 6,0 4,6 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 6,0 6,0 5,3 4,7 1,6 3 Sogndal 5,9 4,8 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 5,9 6,0 6,0 1,8 2,3 1,0 4 Asker 5,6 5,3 6,0 6,0 3,2 6,0 6,0 6,0 6,0 4,2 5,9 5,5 4,8 4,1 3,0 5 Askvoll 4,3 5,8 6,0 4,6 5,2 5,2 6,0 5,7 5,6 6,0 4,8 4,2 5,5 4,5 6 Oppegård 5,8 5,7 6,0 6,0 4,3 6,0 6,0 6,0 6,0 1,9 5,4 5,4 5,7 3,8 2,9 7 Stryn 3,8 4,1 5,4 4,9 5,3 4,8 5,1 4,4 6,0 6,0 5,5 6,0 6,0 6,0 1,8 8 Alvdal 6,0 5,0 6,0 5,6 4,4 3,5 4,7 5,3 4,8 6,0 5,8 4,7 2,2 3,8 9 Gloppen 4,6 4,3 5,6 3,9 4,9 5,7 4,5 5,5 5,4 5,1 5,2 6,0 5,0 2,7 10 Stranda 5,6 5,8 5,2 4,5 4,3 5,5 6,0 5,8 5,9 2,8 3,9 4,9 5,7 4,5 3,3 11 Luster 4,9 4,9 5,2 5,0 3,2 6,0 6,0 6,0 5,5 5,4 6,0 3,1 3,8 3,3 12 Hamar 3,7 4,2 4,7 5,8 4,1 5,8 6,0 4,8 5,8 4,5 6,0 6,0 6,0 3,8 4,0 13 Tynset 4,7 3,7 5,6 5,7 4,5 5,7 5,1 6,0 4,1 5,3 5,9 5,4 4,2 2,2 14 Os (Hedm.) 4,3 3,1 5,8 4,3 5,3 4,3 4,8 6,0 4,4 6,0 4,8 5,1 3,6 15 Nesodden 5,9 5,5 4,8 5,2 6,0 6,0 6,0 5,1 6,0 1,7 5,3 5,0 6,0 4,1 1,8 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 4 Asker 5,6 5,3 6,0 6,0 3,2 6,0 6,0 6,0 6,0 4,2 5,9 5,5 4,8 4,1 3,0 6 Oppegård 5,8 5,7 6,0 6,0 4,3 6,0 6,0 6,0 6,0 1,9 5,4 5,4 5,7 3,8 2,9 12 Hamar 3,7 4,2 4,7 5,8 4,1 5,8 6,0 4,8 5,8 4,5 6,0 6,0 6,0 3,8 4,0 18 Sola 5,2 5,5 4,5 5,3 3,4 5,2 5,2 4,5 5,6 5,7 5,5 4,5 6,0 2,7 1,3 25 Molde 3,1 3,2 6,0 4,1 5,3 5,1 5,4 4,8 5,9 4,0 5,0 4,6 4,5 3,8 2,6 32 Lørenskog 3,6 4,0 5,3 5,2 4,6 5,3 5,6 3,9 4,7 3,1 5,7 5,5 5,2 4,0 3,0 38 Lillehammer 4,6 5,0 4,8 4,2 2,5 4,6 4,6 4,4 5,3 4,9 5,7 5,1 5,7 2,1 2,3 42 Kongsberg 4,5 4,2 3,8 5,3 5,7 5,6 4,6 5,8 5,2 4,1 4,7 4,7 2,8 3,0 46 Lier 4,9 4,8 5,2 5,2 1,0 4,9 4,1 4,6 5,4 3,4 5,5 5,1 3,7 3,9 2,7 50 Ski 3,8 4,0 5,1 5,7 5,4 4,6 5,0 4,0 5,8 1,9 5,7 5,0 4,5 2,5 3,1 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 67 Bodø 5,0 5,2 3,2 4,0 2,0 5,0 5,4 4,0 5,4 5,2 4,1 4,1 5,5 4,4 3,5 105 Herøy (Nordl.) 5,5 3,5 5,8 3,3 4,3 2,5 4,8 4,1 2,2 4,4 3,0 4,9 107 Sørfold 3,7 2,6 4,6 4,4 1,0 5,6 4,8 5,8 1,0 4,8 2,5 5,6 2,9 116 Saltdal 4,1 3,6 4,1 4,3 3,0 4,4 5,1 2,7 4,3 5,7 3,9 4,2 1,0 1,6 4,2 127 Bindal 6,0 4,3 5,1 3,5 3,8 3,9 3,7 3,8 1,0 1,9 6,0 128 Beiarn 6,0 5,0 4,4 3,8 2,4 5,3 4,1 3,1 6,0 1,0 151 Hemnes 3,8 4,6 4,6 1,4 1,8 2,2 2,2 4,4 5,2 4,4 4,0 3,2 3,9 3,8 158 Hamarøy 4,7 5,2 5,8 2,0 3,8 5,2 1,8 1,0 4,3 2,9 1,0 3,2 176 Vågan 4,9 4,1 2,7 2,3 4,4 3,9 4,8 3,6 5,9 3,8 3,1 4,5 3,1 3,4 3,4 184 Lødingen 5,6 6,0 3,5 2,7 1,0 3,4 3,2 2,3 6,0 4,3 4,6 1,0 5,4 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 11 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ELDREOMSORG 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 % vekt innen sektoren) 4,3 4,3 4,3 4,6 4,3 79 86 BEMANNING: Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem (10 %) 4,7 3,5 3,5 3,5 3,2 0,9 1,6 BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut og geriatrisk sykepleier per 1.000 innb. over 3,7 3,0 3,5 3,3 4,2 19 29 80 år (10 %) PROFIL: Hvor stor andel av de over 80 år med tjenester, får den hjemme? (10 %) 3,1 3,1 2,3 2,9 3,1 70 86 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer praktisk bistand i hjemmet (5 %) 2,1 2,0 2,8 3,6 3,2 9,1 18,9 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie (5 %) 2,7 2,7 2,5 2,4 2,5 4,4 10,3 BEHOV: Andel av 67+ med bistand, som har stort omsorgsbehov (5 %) 6,0 5,7 5,6 5,3 4,8 12 8 HELSETILSTAND: Dødelighet i prosent av landsgjennomsnittet (100 = snittet) (10 %) 3,4 3,6 3,3 3,3 3,5 105 79 KORTTIDSPLASSER: Gjennomsnittlig oppholdstid per plass, målt i dager (10 %) 5,7 6,0 5,9 13 11 SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per 10.000 1,0 1,0 1,5 6,0 5,9 8 0 innb. (5 %) ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) 3,9 4,0 3,8 3,9 3,7 71 100 DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (5 %) 4,2 4,0 3,8 4,2 3,4 38 79 TRYGGHET: Trygghetsalarm per 1.000 hjemmeboende eldre over 80 år (5 %) 1,6 1,6 1,4 1,2 1,2 21 57 BRUKERE: System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten/institusjon (5 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6 6 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Vi har gjort en del endringer i sektoren. Først og fremst har vi gått bort fra å belønne det å ha mange sykehjemsplasser for gamle i seg selv. En omsorg hvor demente prioriteres og det for øvrig i hovedsak er en hjemmebasert tjeneste med ansatte med fagkompetanse, gir nå best plassering. Kommunen: Andel ansatte med fagutdanning var omtrent uendret i fjor. Kommunen ligger godt over normalen. Tiden med lege og fysioterapeut på sykehjem var omtrent uendret i fjor. Tilbudet er på normalnivået. Kommunen har ganske god dekning av geriatrisk sykepleier og ergoterapeut. Kommunen har en typisk fordeling mellom hjemmebasert omsorg og institusjon. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen en middels andel plasser avsatt til demente. Dødeligheten er litt høyere enn i en typisk kommune. Dette er en usikker, men mulig indikator på de ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 12 av 36
gamles helsetilstand. Andelen gamle med tjenester og stort omsorgsbehov er litt under middels. Det nøkkeltallet kan indikere om terskelen for å få tjenester er høyere eller lavere enn normalen. Et opphold på korttidsplass varer i rundt to uker, det er meget bra (kort er bra). En ganske stor andel av plassene på sykehjem telles ikke som 'moderne' enerom. Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen innbyggere med trygghetsalarm liten. Snittet i Kommune-Norge er 38 prosent. Vi sjekker om kommunen oppgir at den har brukerundersøkelser. I Rana er det et prioritert område. Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 1 Randaberg 2,2 6,0 6,0 6,0 3,8 4,1 3,2 5,1 5,7 5,8 4,5 3,6 6,0 2 Lindesnes 5,8 6,0 2,8 6,0 2,2 2,7 3,8 4,3 6,0 6,0 5,6 6,0 2,7 3 Hemne 4,1 2,7 5,1 6,0 2,6 1,7 5,5 4,0 5,1 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 4 Lindås 5,0 3,8 4,0 3,4 2,2 6,0 4,5 6,0 5,8 5,1 5,6 2,5 4,2 6,0 5 Lyngdal 5,5 6,0 3,0 5,5 5,0 3,1 1,8 3,3 4,9 6,0 6,0 5,4 3,9 4,3 6 Øygarden 4,1 4,7 6,0 3,3 1,0 5,5 4,6 5,2 6,0 6,0 5,2 2,3 6,0 7 Nissedal 5,8 6,0 5,5 1,4 5,9 3,6 3,9 6,0 6,0 3,2 5,4 4,3 8 Vinje 6,0 5,7 2,7 4,9 3,7 3,6 3,5 4,4 4,8 6,0 6,0 5,1 3,9 1,0 9 Suldal 4,6 6,0 3,2 5,7 2,3 2,7 2,7 4,7 6,0 6,0 6,0 3,6 6,0 10 Forsand 2,4 3,4 6,0 3,9 4,3 4,6 4,6 6,0 6,0 5,9 5,9 6,0 11 Tysvær 4,1 4,0 6,0 3,5 6,0 2,2 5,1 4,8 5,8 5,2 6,0 3,9 3,4 1,0 12 Nærøy 3,9 2,7 6,0 4,2 2,5 4,9 5,6 3,1 6,0 6,0 6,0 3,9 2,0 6,0 13 Østre Toten 4,8 3,7 2,8 6,0 3,4 2,8 2,1 3,3 5,9 5,6 6,0 4,5 4,8 6,0 14 Fjell 3,9 6,0 3,1 5,4 2,4 4,0 3,0 4,7 5,7 5,8 4,6 2,3 2,2 6,0 15 Klepp 5,0 3,8 3,7 3,3 4,7 3,0 5,7 5,6 4,5 5,5 6,0 4,6 4,1 1,8 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 14 Fjell 3,9 6,0 3,1 5,4 2,4 4,0 3,0 4,7 5,7 5,8 4,6 2,3 2,2 6,0 18 Askøy 2,0 6,0 5,0 2,7 2,0 6,0 4,8 4,8 5,0 4,5 6,0 4,7 3,5 4,3 32 Gjøvik 4,6 6,0 1,9 5,3 3,0 2,7 3,5 3,1 5,9 2,9 3,9 3,3 6,0 6,0 36 Harstad 3,9 3,5 5,0 4,2 1,7 3,7 3,2 4,4 5,9 4,5 5,0 4,1 4,2 4,3 50 Larvik 4,8 4,5 2,5 4,0 2,4 1,8 5,0 3,9 5,9 5,3 6,0 2,1 2,5 6,0 57 Grimstad 5,5 2,9 4,6 5,0 1,9 3,6 3,5 4,2 2,7 5,4 6,0 5,3 5,0 1,0 67 Karmøy 4,3 4,5 4,7 4,0 3,6 3,4 3,9 4,1 4,2 3,9 5,8 5,2 2,2 1,0 73 Ullensaker 5,3 3,2 2,6 3,9 3,9 1,3 5,4 3,7 5,0 5,1 4,9 2,8 6,0 76 Nittedal 2,4 4,2 3,8 2,6 4,9 2,6 4,6 4,5 4,8 5,4 5,9 3,3 2,9 6,0 77 Ski 2,2 5,8 3,2 2,7 3,6 1,6 6,0 4,9 5,8 3,9 4,9 2,3 2,3 6,0 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 42 Lurøy 1,7 4,2 4,2 6,0 2,2 6,0 3,8 6,0 6,0 6,0 1,0 6,0 43 Sortland 5,5 2,1 4,7 4,4 2,3 3,6 3,8 3,3 4,5 6,0 5,2 5,3 4,0 4,3 51 Herøy (Nordl.) 6,0 4,0 1,0 6,0 1,7 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 4,0 6,0 55 Brønnøy 4,3 3,0 5,1 3,1 3,0 2,7 4,6 3,7 5,0 5,7 5,8 2,9 4,2 4,3 78 Bodø 4,1 4,2 4,1 2,3 2,2 2,6 4,3 4,4 4,6 4,9 5,9 4,0 2,5 6,0 88 Rana 4,3 3,2 4,2 3,1 3,2 2,5 4,8 3,5 5,9 5,9 3,7 3,4 1,2 6,0 100 Vefsn 5,5 3,4 2,3 3,4 2,6 2,3 5,9 3,0 5,8 4,4 6,0 2,9 1,7 6,0 107 Hattfjelldal 2,7 3,1 2,2 4,8 2,6 3,4 1,0 5,4 3,5 6,0 6,0 5,4 4,4 6,0 140 Saltdal 5,0 2,1 2,4 3,7 6,0 2,1 4,4 2,7 6,0 6,0 6,0 3,7 2,7 142 Vestvågøy 4,1 2,6 2,2 4,2 1,4 5,3 3,8 2,8 5,4 1,0 4,2 6,0 5,1 6,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 13 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEVERN 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per 1.000 barn 0-17 år (20 % vekt i sektoren) 3,6 3,3 2,8 3,3 2,1 3,7 7,5 SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 4,5 4,7 4,6 2,6 2,6 42 0 4,9 4,8 4,5 4,1 3,3 31 6 2,6 5,7 5,3 4,7 4,4 83 100 2,3 3,1 4,4 4,4 5,1 89 96 2,8 2,9 3,0 2,8 2,6 62 100 2,3 2,0 2,0 2,4 2,3 8 250,0 18 066,8 2,3 2,0 3,1 1,5 2,9 9,5 18,2 INTERNKONTROLL: Innført (10 %) 1,0 6,0 6,0 6,0 6,0 1 1 BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 0 3 siste fire år (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Bemanningen i barnevernet fortsetter å bli bedre, for tredje året på rad øker den betydelig. Det kan være en forklaring på at andelen fristbrudd har gått litt ned fra 25 til 21 prosent det siste året. Det er også nå ganske få barn som mangler en utarbeidet plan. Kommunen: Bemanningen i barnevernet ble langt dårligere i fjor. Kommunen har en litt lav bemanning, målt mot resten av landet. Fire av ti saker tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor. Tre av ti saker har gått over den vanlige tidsfristen de siste fire årene. Utviklingen har gått i klart negativ retning de to siste årene. Andelen barn med utarbeidet plan ligger på landsgjennomsnittet (83 prosent). Andelen saker med tiltak i hjemmet er litt lavere enn normalen. Brukerne blir ikke spurt, ifølge kommunens egne opplysninger. Hvorfor ikke? Generelt: Hvis kommunen er med i et interkommunalt barnevernsamarbeid, er det viktig at rapporteringen likevel viser situasjonen for kommunens egne barn. Ellers blir det umulig for kommunen å vurdere om kvaliteten på det tjenesten leverer, er god nok. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 14 av 36
Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 1 Masfjorden 5,2 6,0 5,8 6,0 6,0 3,5 2,0 1,0 6,0 2,7 2 Verran 4,7 5,7 5,5 6,0 4,9 4,5 3,2 4,5 6,0 1,0 3 Hattfjelldal 5,0 5,1 6,0 6,0 6,0 1,0 6,0 2,7 4 Hurdal 6,0 5,6 3,8 5,2 3,6 5,1 2,0 4,0 6,0 2,7 5 Sørfold 4,4 6,0 5,5 6,0 5,9 3,5 4,0 2,0 6,0 1,0 6 Valle 3,7 6,0 6,0 4,7 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 7 Rennebu 2,7 5,7 6,0 6,0 6,0 4,0 4,8 3,4 6,0 2,7 8 Lom 2,8 6,0 4,0 6,0 5,1 6,0 5,0 1,8 6,0 6,0 9 Lardal 3,9 5,6 6,0 6,0 5,7 2,1 1,8 2,8 6,0 6,0 10 Sandefjord 1,8 6,0 6,0 5,9 6,0 3,8 2,3 5,9 6,0 6,0 11 Porsgrunn 4,7 5,7 5,2 4,8 5,5 2,8 1,6 3,8 6,0 4,3 12 Larvik 4,6 5,9 6,0 4,9 4,6 2,0 1,7 3,8 6,0 4,3 13 Vang 5,8 4,5 3,6 5,4 5,7 4,4 6,0 1,9 6,0 1,0 14 Karlsøy 6,0 4,5 4,8 5,6 5,0 2,7 3,2 2,8 6,0 2,7 15 Gulen 3,6 5,5 4,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,4 6,0 2,7 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 10 Sandefjord 1,8 6,0 6,0 5,9 6,0 3,8 2,3 5,9 6,0 6,0 11 Porsgrunn 4,7 5,7 5,2 4,8 5,5 2,8 1,6 3,8 6,0 4,3 12 Larvik 4,6 5,9 6,0 4,9 4,6 2,0 1,7 3,8 6,0 4,3 43 Nedre Eiker 3,4 5,8 5,1 5,4 5,7 3,6 1,1 3,4 6,0 1,0 46 Nittedal 2,2 5,2 5,6 5,9 5,7 4,4 1,8 3,5 6,0 2,7 68 Asker 4,2 4,9 4,0 5,0 4,5 2,4 2,3 2,0 6,0 6,0 83 Horten 1,9 5,7 6,0 4,9 5,0 2,5 1,6 4,5 6,0 2,7 85 Ski 2,8 5,4 5,9 3,6 4,6 3,4 1,8 2,8 6,0 2,7 88 Røyken 1,6 5,4 5,5 5,2 5,1 3,5 1,4 3,4 6,0 4,3 97 Nøtterøy 2,0 5,7 6,0 4,9 5,0 2,2 2,3 3,2 6,0 2,7 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 3 Hattfjelldal 5,0 5,1 6,0 6,0 6,0 1,0 6,0 2,7 5 Sørfold 4,4 6,0 5,5 6,0 5,9 3,5 4,0 2,0 6,0 1,0 49 Herøy (Nordl.) 4,9 4,8 3,2 5,1 3,3 3,8 3,6 1,6 6,0 6,0 54 Gildeskål 3,6 6,0 4,9 5,0 5,8 3,1 1,7 2,5 6,0 1,0 71 Vevelstad 4,4 4,4 6,0 6,0 1,7 2,1 6,0 1,0 75 Grane 3,5 5,5 4,7 1,7 3,9 6,0 2,5 1,8 6,0 2,7 104 Bindal 6,0 6,0 1,3 6,0 1,0 3,1 5,1 1,0 6,0 1,0 113 Hemnes 2,6 6,0 5,1 4,9 2,9 3,2 5,3 1,0 6,0 1,0 118 Sømna 3,4 6,0 2,0 6,0 4,7 4,8 1,7 2,8 6,0 1,0 128 Narvik 2,9 5,0 5,1 4,6 5,0 2,6 1,9 2,1 6,0 2,7 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 15 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEHAGE 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING (): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 %) 1,9 1,7 2,3 1,9 1,7 11 959 8 168 FAGUTDANNING (): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % 6,0 6,0 5,8 5,8 5,4 97 100 vekt innen sektoren) FAGUTDANNING (): Øvrige ansatte i kommunale barnehager med relevant 3,2 3,0 3,0 3,1 2,7 39 80 utdanning (20 %) AREAL (): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 1,7 1,6 1,6 1,4 1,1 4,9 11,4 KJØNN: Andel ansatte som er menn (10 %) 5,7 4,9 5,2 5,3 5,6 11,5 12,4 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i 4,5 3,9 4,7 4,7 4,0 80 100 barnehage (15 %) 1-ÅRINGER: 1-åringer født etter 1.9. med barnehageplass som andel av 1-åringer 1,6 3,1 22 31 med barnehageplass (5 %) : Kommunale barnehager. Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Andelen styrere og ledere med pedagogisk utdanning i kommunale barnehager øker. Det er forskjell mellom private og kommunale barnehager hva gjelder utdanningsnivå, de kommunale barnehagene er flinkere til å rekruttere folk med relevant og pedagogisk utdanning. De kommunale barnehagene er også større enn de private, og arealet økte marginalt i fjor. Dessuten ble bemanningen marginalt bedre, målt som oppholdstimer per årsverk. Her er også de kommunale barnehagene bedre enn de private, totalt sett. Samlet er bemanningen rundt 5 prosent bedre i de kommunale barnehagene. Det er fortsatt få menn som jobber i barnehagene andelen var stabil på 8,7 prosent i fjor. Kostnadene i barnehagene øker landet sett under ett, det henger nok sammen med litt bedre bemanning som også er bedre kvalifisert, og litt større plass. En statistikk som viser jevn framgang, er andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Denne øker med 2 prosentpoeng i året, og er nå på 75 prosent. Andelen er fortsatt godt under snittet (stabilt på 90 prosent). Kommunen: Bemanningen i de kommunale barnehagene er lav. Ifølge oppholdstimer per årsverk var bemanningen i Rana omtrent uendret i fjor. Nesten alle styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Drøyt en av tre øvrige ansatte i kommunale barnehager har relevant utdanning. Det er litt under landsgjennomsnittet (45 prosent). Legg merke til at SSB har lagt om statistikken, tidligere var bare assistenter med i denne statistikken. Fire av fem barn med minoritetsspråklig bakgrunn går i barnehage, det er like over landsgjennomsnittet. Ulikt telletidspunkt for antall barn i barnehagen og minoritetsspråklige barn i kommunen kan forstyrre statistikken. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 16 av 36
Vi måler nå også hvor stor andel av 1-åringene i barnehage som er født etter 1. september, og dermed ikke har krav på plass. Hver fjerde 1-åring som faktisk går i barnehage er født sent på året. Altså får ganske mange av dem som ikke har lovmessig krav på plass, likevel innpass. Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 1 Røyrvik 6,0 6,0 5,6 6,0 6,0 6,0 2 Modalen 6,0 6,0 5,3 6,0 6,0 3 Sørfold 6,0 6,0 5,9 4,7 4,5 4,4 4 Bykle 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,2 5 Valle 4,9 6,0 5,6 5,4 6,0 6 Rennebu 5,9 6,0 4,4 4,3 6,0 7 Grue 5,6 6,0 5,3 6,0 1,4 5,0 8 Høylandet 5,7 6,0 5,4 4,2 5,8 2,7 9 Lesja 6,0 6,0 6,0 2,1 4,4 10 Loppa 6,0 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 11 Engerdal 6,0 6,0 6,0 3,4 2,7 12 Iveland 4,8 6,0 5,3 2,4 3,2 6,0 13 Dovre 4,2 6,0 5,7 3,4 5,4 4,0 14 Eidskog 3,0 6,0 4,9 3,9 6,0 6,0 15 Eidfjord 5,8 6,0 4,1 3,8 4,9 3,5 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 22 Haugesund 5,7 6,0 4,4 2,6 3,4 4,0 3,8 81 Hamar 2,6 6,0 3,8 2,1 5,5 4,7 3,1 101 Larvik 2,4 6,0 3,5 2,6 5,4 3,5 5,9 140 Ullensaker 2,3 4,9 4,5 2,1 4,2 4,4 4,3 149 Lier 2,8 6,0 4,0 1,3 3,7 3,8 3,6 151 Lillehammer 1,8 6,0 3,9 1,9 5,6 3,2 5,0 155 Halden 1,9 6,0 5,0 2,1 4,2 2,5 4,1 157 Arendal 3,3 5,7 3,7 1,6 3,7 3,4 4,1 164 Elverum 2,6 6,0 3,5 1,8 4,2 3,6 3,9 180 Gjøvik 1,5 6,0 4,0 2,3 4,2 4,1 2,9 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 3 Sørfold 6,0 6,0 5,9 4,7 4,5 4,4 30 Alstahaug 4,2 5,0 6,0 2,8 4,6 3,5 32 Værøy 6,0 6,0 1,4 3,6 6,0 42 Bø (Nordl.) 5,0 3,9 6,0 2,3 4,5 44 Bindal 5,1 6,0 1,0 3,0 6,0 6,0 60 Dønna 5,3 6,0 5,2 2,0 4,2 1,0 76 Beiarn 4,6 6,0 1,0 3,5 5,4 4,9 92 Saltdal 3,3 4,7 5,7 1,2 1,9 5,6 119 Sømna 3,6 6,0 2,1 1,7 6,0 145 Grane 2,3 6,0 6,0 2,1 2,4 2,3 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 17 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok HELSE 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 innbyggere (15 % vekt innen 2,1 1,8 1,9 1,8 1,7 9,8 21,7 sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, andel av totalt antall plasser (5 %) 1,2 1,1 1,0 1,0 1,0-7 54 HELSESØSTER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere under 5 år (10 %) 3,4 3,1 3,3 3,2 3,4 81 170 PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere (10 %) 3,0 3,0 2,7 2,7 2,8 4,6 13,1 INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggere (15 %) 3,7 3,4 211 121 SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (5 %) 6,0 2,8 5,2 1,0 1,0 66 100 HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) 5,8 4,5 5,5 5,2 5,8 98 100 MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) 5,0 5,1 5,0 5,0 5,0 24 20 MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) 3,5 3,3 3,1 2,9 2,8 151 118 MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) 2,2 2,1 2,0 2,1 2,1 141 90 MEDISINBRUK: Totalt alle legemidler (10 %) 1,3 1,3 1,3 1,3 1,4 699 574 FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt tre år (10 %) 2,0 2,4 2,5 2,4 2,2 147 617 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Legedekningen er stabil, og det samme er mengden ledige plasser på fastlegelistene. Oppdaterte tall for årsverk av andre grupper kommer først senere i år. Det er stor variasjon i innleggelser på sykehus, tallene her er oppskalert fra statistikk per 2. tertial. Fire av fem nyfødte har hjemmebesøk innen to uker, mens det nå er 95 prosent av alle barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Andelen her har økt klart det siste året. Kommunen: Legedekningen var omtrent uendret i fjor, den er på nivå med landsgjennomsnittet. Kapasiteten på fastlegelisten er sprengt (7 prosent overbooket). Tilbudet av helsesøster er omtrent middels. Dekningen av psykiatrisk sykepleier er under middels. Den samlete medisinbruken blant innbyggerne er høy. Av de tre spesifikke kategoriene vi også har tatt med i barometeret, er bruken godt over normalen hva gjelder psykiske lidelser. Antall innleggelser på sykehus fra Rana er omtrent middels. To av tre elever hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Nesten alle nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker i fjor. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 18 av 36
Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 1 Balestrand 3,7 3,0 5,1 6,0 4,3 6,0 5,3 4,7 4,9 6,0 6,0 6,0 2 Fyresdal 6,0 4,6 5,1 3,3 6,0 3,5 5,1 6,0 6,0 5,0 5,2 2,8 3 Bykle 6,0 3,4 5,9 1,0 6,0 3,7 2,9 3,6 4,4 5,2 6,0 6,0 4 Bindal 6,0 4,4 4,4 6,0 3,9 6,0 6,0 3,4 3,8 4,6 4,8 4,2 5 Fedje 6,0 6,0 6,0 1,0 2,7 6,0 6,0 5,2 2,1 6,0 6,0 6,0 6 Ulvik 6,0 6,0 5,6 5,8 4,1 6,0 6,0 3,9 3,7 5,4 4,0 1,2 7 Kvænangen 6,0 6,0 4,8 3,3 5,3 6,0 5,2 1,0 1,0 3,5 4,9 6,0 8 Berlevåg 5,3 4,5 6,0 4,7 4,0 6,0 1,3 4,2 4,0 3,7 6,0 4,2 9 Modalen 6,0 2,9 6,0 6,0 6,0 6,0 2,9 3,0 3,8 2,5 5,0 1,1 10 Lierne 4,9 2,5 1,7 6,0 4,8 6,0 6,0 3,1 2,6 5,6 5,3 6,0 11 Lesja 3,5 1,5 2,9 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 2,1 12 Sandøy 3,9 3,1 6,0 3,7 6,0 5,0 4,1 6,0 5,1 6,0 6,0 1,1 13 Nesseby 4,5 2,9 5,3 5,1 4,4 6,0 6,0 1,0 1,0 5,8 4,7 6,0 14 Meråker 3,6 4,7 4,1 4,3 5,4 6,0 6,0 2,3 3,9 5,8 5,0 4,0 15 Loppa 6,0 5,5 6,0 4,9 3,7 1,0 6,0 3,2 2,0 6,0 5,8 2,2 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 110 Oppegård 2,1 1,1 3,0 2,5 5,9 6,0 4,5 5,1 4,8 4,2 2,6 3,1 115 Asker 1,0 1,8 3,7 2,8 4,5 4,2 5,2 6,0 5,8 3,8 3,0 4,8 198 Ski 1,7 1,3 2,7 2,8 5,1 5,3 5,7 4,4 4,0 3,6 1,9 3,4 211 Molde 1,9 1,2 1,0 4,4 4,2 5,7 5,2 5,0 5,9 3,2 2,4 2,8 222 Nøtterøy 1,9 1,5 3,1 3,7 4,3 3,5 6,0 5,2 5,4 3,0 2,5 1,5 228 Sola 1,6 1,9 2,7 2,0 6,0 6,0 1,4 4,8 4,1 4,3 2,8 2,1 239 Horten 1,3 1,5 3,2 3,1 4,4 5,8 5,2 4,0 4,3 1,8 2,5 3,1 240 Stjørdal 2,0 1,5 3,0 2,3 6,0 4,8 2,3 3,3 4,7 4,0 2,4 1,8 243 Ålesund 2,4 1,1 2,4 2,5 4,3 6,0 5,1 4,9 5,0 3,2 2,5 1,7 247 Lillehammer 2,8 1,4 3,3 1,7 3,8 3,5 5,0 5,7 5,5 3,0 2,6 1,9 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 4 Bindal 6,0 4,4 4,4 6,0 3,9 6,0 6,0 3,4 3,8 4,6 4,8 4,2 32 Hamarøy 4,2 6,0 3,8 6,0 4,3 5,2 6,0 3,3 2,8 3,9 5,4 1,8 35 Steigen 5,5 1,0 6,0 3,1 4,0 6,0 6,0 4,5 2,4 4,5 5,5 1,6 44 Grane 5,6 1,2 4,9 3,6 1,7 6,0 6,0 3,9 5,7 3,1 6,0 2,1 48 Hattfjelldal 5,3 3,4 3,8 3,5 1,5 6,0 6,0 4,9 3,2 2,7 6,0 3,4 54 Sømna 4,5 1,9 4,4 1,0 4,7 6,0 1,0 4,4 4,5 5,3 5,2 3,2 73 Herøy (Nordl.) 4,4 2,1 1,0 4,2 3,5 6,0 4,4 4,8 3,4 4,6 6,0 2,0 76 Vega 6,0 2,6 5,8 3,5 1,8 6,0 6,0 3,3 1,9 3,0 3,8 1,4 78 Tysfjord 4,3 6,0 3,8 4,8 3,1 4,2 6,0 1,0 1,0 3,0 3,4 3,8 79 Bø (Nordl.) 4,6 1,5 2,6 5,4 3,2 5,2 4,8 4,4 2,7 5,3 3,6 2,4 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 19 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok SOSIALHJELP STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 2,3 2,6 2,7 2,5 2,7 4,2 2,2 1,8 1,9 2,1 1,8 2,1 5,0 2,2 1,8 2,2 2,5 2,0 2,5 34 13 1,0 1,0 1,0 1,0 1,9 54 24 1,0 1,0 1,0 1,2 1,6 13 57 1,3 1,2 1,2 5,5 4,6 4,7 5,8 5,7 96 100 1,0 1,0 1,0 1,0 3 66 2,3 2,6 3,0 3,3 2,8 33 557 74 238 AKTIVITET: Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker (5 %) 6,0 5,9 3,6 4,6 161,0 209,0 KRISESENTER: Totale kostnader til 1,0 6,0 5,9 5,2 118 139 krisesenter, per innbygger (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Det ble flere sosialhjelpsmottakere i fjor. Samtidig ble det klart flere som går lenge på sosialhjelp; andelen som fikk støtte mer enn 6 måneder i fjor økte med over 5 prosent. Bruken av individuell plan har gått betydelig ned; antallet som har en slik plan har falt med nærmere 20 prosent på ett år. Kommunen: Stønadstiden for de yngste er litt lenger enn normalen. Tiden på stønad var ganske stabil i fjor. De eldre mottakerne går litt lenge på stønad. Denne gruppa går om lag like lenge på stønad som før. Tre av ti mottakere totalt går mer enn 6 måneder på stønad. Halvparten av alle mottakere har sosialhjelp som hovedinntekt, det er en høy andel. Det er først og fremst gruppa av langtidsmottakere vi måler mot; både gjeldsrådgivning, kvalifiseringsstønad og individuell plan er sett opp mot langtidsmottakere. Kommunen bruker i liten grad ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 20 av 36
individuell plan som verktøy. Få mottakere har fått kvalifiseringsstønad. Vi har ikke data for hvor stor andel som fikk økonomiråd. Vi ser nå også på innsatsen hva gjelder krisesenter, målt som pengebruk. I Rana var pengebruken i fjor veldig høy målt mot resten av landet. Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Øksnes 5,7 6,0 6,0 2,4 6,0 6,0 6,0 6,0 3,1 2,4 3,6 2 Bjerkreim 5,5 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 2,3 1,0 3 Sømna 6,0 4,8 6,0 3,1 2,2 6,0 5,2 5,7 4 Vanylven 5,5 5,9 6,0 2,9 6,0 3,8 6,0 1,5 4,0 2,3 5 Marnardal 6,0 4,2 5,2 4,6 6,0 4,6 2,5 3,2 6 Skiptvet 4,3 3,8 4,7 5,8 5,3 4,9 2,5 3,9 5,5 7 Valle 5,7 4,9 5,5 3,3 5,9 2,9 6,0 4,3 2,6 2,5 3,1 8 Midsund 6,0 3,8 4,5 6,0 1,5 6,0 3,3 5,2 9 Birkenes 3,5 5,2 5,5 6,0 6,0 6,0 3,2 10 Ibestad 4,2 5,1 6,0 6,0 4,4 5,0 2,1 3,8 11 Skjervøy 5,7 5,8 6,0 5,1 6,0 3,3 1,1 2,7 2,6 12 Nesna 5,0 4,6 5,3 4,2 3,0 6,0 2,3 5,4 13 Lavangen 6,0 4,1 5,6 4,7 6,0 4,8 4,0 1,0 14 Østre Toten 4,7 4,4 5,3 4,8 6,0 4,7 2,1 3,6 3,7 15 Naustdal 3,5 5,1 5,7 3,7 6,0 6,0 4,3 1,9 3,6 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 106 Stjørdal 4,2 4,4 5,0 2,4 5,3 3,7 1,9 3,2 3,2 2,0 130 Røyken 3,8 3,2 3,8 3,5 3,8 4,3 3,3 2,2 3,7 2,8 138 Bodø 3,5 2,5 2,9 2,5 3,4 3,9 2,7 4,5 5,2 147 Lørenskog 4,5 3,1 3,3 2,2 4,1 3,6 3,3 3,7 2,6 165 Molde 2,4 2,7 2,7 3,1 1,1 5,1 2,2 6,0 4,4 5,2 168 Oppegård 3,7 2,5 2,8 1,5 4,1 1,5 5,0 5,6 3,9 2,8 4,1 176 Kristiansund 3,5 3,7 3,9 2,4 2,1 1,1 4,6 3,1 2,6 5,0 185 Kongsberg 3,3 1,6 2,2 3,3 1,0 4,7 1,0 3,2 6,0 6,0 195 Steinkjer 3,5 3,4 3,8 4,0 2,0 5,0 1,0 2,2 3,1 2,0 205 Moss 2,4 2,5 2,4 4,5 2,3 4,5 1,8 2,0 3,6 4,9 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Øksnes 5,7 6,0 6,0 2,4 6,0 6,0 6,0 6,0 3,1 2,4 3,6 3 Sømna 6,0 4,8 6,0 3,1 2,2 6,0 5,2 5,7 12 Nesna 5,0 4,6 5,3 4,2 3,0 6,0 2,3 5,4 16 Evenes 6,0 4,9 6,0 1,0 6,0 5,1 1,0 4,1 18 Hadsel 6,0 4,6 5,7 4,7 4,3 1,1 6,0 1,5 3,5 3,6 19 Vega 3,3 5,3 5,7 5,8 2,1 6,0 2,2 5,2 23 Leirfjord 5,7 4,6 5,4 2,4 2,1 5,0 3,2 4,3 5,5 36 Herøy (Nordl.) 4,0 4,9 5,0 4,8 3,9 1,9 5,8 37 Alstahaug 5,5 4,4 5,4 1,0 4,5 5,7 2,5 5,6 39 Sortland 4,2 4,9 5,4 3,3 2,1 6,0 4,3 4,6 3,9 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 21 av 36
Teller 2,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok KULTUR PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutg (15 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 4,2 4,0 3,6 3,8 3,5 4,1 6,3 1,5 1,7 1,6 2,0 2,1 136 631 4,0 4,9 3,4 3,4 3,4 1 324 2 759 2,3 2,3 2,1 2,3 2,1 282 693 2,9 2,9 2,2 2,4 2,7 4,3 9,0 4,3 3,5 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 4,7 4,5 4,1 4,0 4,1 2,4 3,9 SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, 5,8 5,6 12,0 13,0 Telemarksforskning) (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) 1,8 2,7 3,7 8,8 (5 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole 1,3 1,3 1,3 1,1 1,2 11 55 (10 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 6-20 år (5 %) 1,3 1,6 1,5 1,6 1,7 2,0 12,1 FRIVILLIGE: Driftstilskudd til lag og foreninger, per innbygger (5 %) 2,8 2,3 2,3 3,1 2,8 135 339 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: 3,8 prosent av netto driftsutgifter i kommunene går til kultur. Andelen har vært veldig stabil de siste årene. Vi ser en vridning av pengebruken i retning av idrettsanlegg, som er den delen hvor utgiftene øker mest. Samtidig faller utgiftene til annen idrett. I de foreløpige tallene mangler statistikk fra biblioteket, her har vi brukt 2013-tallene inntil de nye foreligger. Kinobesøket falt vesentlig i fjor og er nå på sitt laveste nivå per forestilling i nyere tid. Telemarksforsking lager Norsk kulturindeks, som vi henter enkelte nøkkeltall fra blant annet antall timer per elev i musikk- og kulturskole. Andelen som går på musikk- og kulturskole falt litt i fjor og er nå på 17 prosent. Kommunen: 4,1 prosent av netto driftsutgifter gikk til kultur i Rana i fjor, det er litt lavere enn for ett år siden. I barometeret er det fire indikatorer som måler pengebruk per innbygger. Rana utmerker seg mest ved å ligge midt på treet hva gjelder tilskudd til tiltak for barn og unge. Besøket i biblioteket kjenner vi ikke. Utlånet økte noe i fjor, men er langt etter de beste. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 22 av 36
Andelen som går på musikk- og kulturskole er lav. Antall timer per elev er noe under middels, ifølge Norsk kulturindeks. Mange er sysselsatt innen kultursektoren i kommunen, privat eller offentlig. Kommunen har fritidssenter, men besøket er lavt. Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 1 Bykle 6,0 6,0 6,0 5,8 5,8 6,0 3,6 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 2 Ål 5,3 6,0 2,7 5,0 4,3 6,0 5,6 6,0 5,3 5,8 1,0 6,0 3 Utsira 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 2,5 4,5 6,0 6,0 6,0 3,6 4 Tokke 6,0 3,2 4,5 5,5 5,0 4,3 2,0 6,0 5,3 5,9 2,7 6,0 5 Aurland 5,0 6,0 4,3 6,0 3,2 3,8 2,1 4,4 5,7 6,0 6,0 3,8 6 Sirdal 6,0 6,0 6,0 4,1 4,6 2,4 2,9 4,1 4,0 6,0 2,0 4,6 7 Modalen 6,0 3,3 2,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,7 5,7 5,1 6,0 5,9 8 Fyresdal 6,0 3,9 6,0 5,9 6,0 3,9 2,2 1,4 5,6 4,0 6,0 3,7 9 Tinn 6,0 6,0 4,7 5,0 5,1 2,2 3,5 5,0 3,5 2,3 2,0 5,8 10 Nesseby 6,0 4,9 6,0 6,0 2,0 1,2 6,0 4,2 2,4 4,9 4,3 11 Eidfjord 6,0 6,0 6,0 4,8 1,1 1,2 2,5 2,7 6,0 6,0 6,0 3,6 12 Suldal 6,0 4,2 4,0 4,3 6,0 3,2 2,6 6,0 6,0 3,9 1,0 2,2 13 Røyrvik 1,7 6,0 3,7 6,0 3,3 5,5 2,1 5,6 6,0 6,0 5,5 3,6 14 Namsskogan 4,4 6,0 6,0 4,5 3,2 3,2 1,8 6,0 6,0 2,8 3,0 15 Stor-Elvdal 5,4 4,1 6,0 3,2 3,4 6,0 1,9 2,1 4,5 6,0 4,0 4,2 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 46 Hamar 4,5 4,6 2,3 3,5 4,8 5,7 6,0 5,4 1,5 1,1 1,0 1,7 88 Larvik 4,1 4,4 1,8 2,0 4,1 3,0 3,8 2,9 1,8 3,8 1,2 6,0 107 Lillehammer 3,0 1,3 3,0 3,5 2,9 5,3 6,0 6,0 1,9 1,8 1,1 2,7 132 Kongsberg 2,9 5,8 3,4 2,0 2,9 3,3 3,5 2,8 2,2 1,5 1,6 4,0 133 Asker 4,4 2,0 2,3 2,6 4,1 3,7 3,4 4,2 1,9 1,7 1,1 2,9 137 Rana 3,5 2,1 3,4 2,1 2,7 4,1 5,6 2,7 1,2 1,7 2,8 144 Tønsberg 2,4 1,9 2,2 1,7 6,0 4,7 6,0 5,2 1,0 1,1 1,0 2,7 159 Sola 4,3 2,4 4,0 1,6 3,2 3,1 2,3 2,1 2,3 2,1 1,8 162 Steinkjer 2,5 3,0 3,1 2,4 3,4 2,7 4,5 4,0 1,7 1,9 1,4 3,2 171 Elverum 3,3 2,5 4,5 1,0 1,7 2,4 3,8 4,8 1,8 2,7 1,1 2,7 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 51 Sørfold 5,0 6,0 3,9 2,7 1,4 1,3 1,0 2,8 5,0 6,0 1,8 2,7 58 Tysfjord 3,0 1,0 2,5 6,0 3,8 1,5 6,0 3,6 3,5 71 Hamarøy 2,9 1,0 1,1 3,0 5,3 2,4 1,6 5,8 6,0 5,8 2,2 77 Røst 2,0 4,1 5,4 5,3 4,4 1,9 1,0 1,0 6,0 1,0 89 Vefsn 4,5 4,8 2,6 1,6 2,5 3,1 3,8 5,4 3,4 2,5 1,1 2,2 113 Vågan 4,6 3,7 3,0 2,0 1,9 2,7 4,3 3,3 2,3 1,0 124 Fauske 3,8 4,9 3,5 2,3 3,6 2,1 2,9 3,3 1,6 1,7 1,9 2,5 134 Beiarn 2,9 2,3 6,0 2,9 2,0 2,1 1,6 2,4 3,9 2,4 3,1 4,3 136 Vevelstad 3,4 2,9 1,0 6,0 1,3 2,5 2,1 2,7 137 Rana 3,5 2,1 3,4 2,1 2,7 4,1 5,6 2,7 1,2 1,7 2,8 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 23 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ØKONOMI 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen 2,3 2,7 3,3 3,6 4,2 1,0 4,2 sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) 1,0 2,7 2,1 2,6 3,4 0,3 3,8 DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 2,0 2,4 2,7 2,9 2,9 7,1 23,2 NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) 4,0 3,9 4,0 4,5 4,3 59 29 ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) 5,4 2,7 3,4 4,4 4,4-2 -19 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag 2,7 3,2 2,9 2,4 3,0 0,5-2,7 (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter 5,0 5,0 5,8 5,1 4,7 9,4 2,7 (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) 4,5 4,6 5,1 5,4 5,3 7,0 4,6 LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) 2,8 1,5 3,6 3,8 2,8 62 7 PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 18,6 1,0 driftsinntekter (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat netto premieavvik momskompensasjon for investeringer (t.o.m 2013) avsetning til bundne fond + bruk av bundne fond = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften, men dette er ikke perfekt. Nasjonalt: Netto driftsresultat ble langt svakere i fjor. Mye forklares ved at kompensasjon for merverdiavgift på investeringer er fjernet fra driftsregnskapet. Vi korrigerer netto driftsresultat for flere elementer for å få et klarere bilde på hvordan den ordinære driften har vært. Vi fjerner premieavvik og avsetning til bundne fond men legger så til bruken av bundne fond. For enkelte kommuner har dette vesentlig betydning enkelte år. Det korrigerte resultat gir derfor et bedre bilde på om selve driften er bærekraftig økonomisk. Korrigert netto driftsresultat for landet ble på 0,3 prosent. Netto lånegjeld som inkluderer selvkostområder har vokst videre til 74 prosent av brutto driftsinntekter; det høyeste nivået noensinne. Vi bruker ikke nøkkeltallet arbeidskapital i barometeret, men det er interessant å registrere at ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 24 av 36