Referat fra møte i arbeidsgruppen for implementering av hygienepakken, 12.oktober 2012

Referat fra møte i arbeidsgruppen for implementering av hygienepakken, 12.oktober 2012 Forum: Sted og tid: Utsteder: Møtets formål: Møteleder: EUs arbeidsgruppe for implementering av hygienepakken Centre de Conferences A. Borschette, Rue Froissart 36, Brüssel Cecilie Ruud Diskusjoner om implementering av hygienepakken Kris De Smet Deltakere fra Norge Cecilie Ruud, mattilsynet, hovedkontoret, regelverksavdelingen Ragnhild Arnesen, mattilsynet, hovedkontoret, tilsynsavdelingen Neste møte Siste uka i november 2012 Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser Sak 1 Tre forslag til rettsakter som endrer kjøttkontrollen på gris. Dokumentene ble første gang diskutert på Scfcah-møtet 21. september 2012. De fleste MS var positive til forslagene, men uttrykte at de trengte mer tid til å vurdere dem. 1) Exchange of views of the Committee on a draft Commission Regulation amending Regulations (EC) No 853/2004 of the European Parliament and of the Council laying down specific hygiene rules for food of animal origin as regards food chain information and No 854/2004 of the European Parliament and of the Council laying down specific rules for the organisation of official controls on products of animal origin intended for human consumption as regards specific requirements for ante and post-mortem inspection and specific hazards in pig meat SANCO_10667_2012 -with modifications.do Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Cecilie Ruud Tlf: 23216685 Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Telefaks: 23 21 68 01

Det foreslås følgende endring i H2, Vedlegg II: Avsnitt III, pkt 3(a) endres ved at informasjon om en besetnings status når det gjelder oppstallingsforhold inkluderes i matkjedeinformasjonen. Dette for at tilsynsveterinæren skal ta riktig avgjørelse om besetningen i forhold til eventuell trikintesting av dyrene som skal slaktes. Norge støtter forslaget om å inkludere oppstallingsforhold i MKI. Dette vil kreve av Mattilsynet en klar definisjon I forhold til hva som er god nok status til eventuelt å ikke teste for trikiner. Et MS kom med forslag om et felles dokument i EU, men kommisjonen mente at fleksibilitet bør gå foran konformitet. Annex IV i trikinforordningen beskriver kriterier for godkjenning av controlled housing conditions. Det foreslås følgende endringer i H3, Vedlegg I: I Avsnitt III: Kap I, pkt 2 endres til å tillate at offentlige assistenter kan hjelpe til med utelukkende praktiske gjøremål med levende dyr kontrollen ved å utføre en første utvelgelse av dyr med unormale tilstander. Endringen gjøres for å utnytte tilsynsressursene best mulig. Kap II, pkt 2 endres ved å innføre en setning om at risiko-analysen i slakteriet skal ta hensyn til hvilke arter som slaktes, deres produksjonssystem, dyrehelsesituasjon og resultater av revisjoner som er utført etter Vedlegg I, Avsnitt I. Det foreslås også et nytt pkt (b) som gir større fleksibilitet til bruk av offentlige assistenter ved levende dyr kontroll uten at tilsynsveterinæren er til stede, med det forbehold at alle tilsidesatte dyr med unormale tilstander skal etter-kontrolleres av tilsynsveterinæren og at assistenten kan dokumentere sine framgangsmåter på en måte som gjør at tilsynsveterinæren kan forsikre seg om at alt er gjort i henhold til kravene. Endringene i dette avsnittet gjelder alle arter. Norge støtter forslaget, så lenge det ikke går ut over kvaliteten på de veterinærfaglige vurderingene som gjøres i AM-kontrollen. Det vil antagelig kreve at teknikerutdanningen oppgraderes i forhold til dette. Generelt støtter vi en styrkning av AMkontrollen på bekostning av PM-kontrollen slik den er i dag. Dette kan kanskje bidra til at tilsynsressursene brukes på en bedre måte, og at kontrollen blir mer risikobasert ved at TV konsentrerer seg om de dyra hvor det er avvik. Stor uenighet om dette i møtet. Flere trakk frem behovet for veterinærfaglig kompetanse til dette arbeidet. Det ble stilt spørsmål om veterinæren skulle se på alle dyrene før slakting, eller bare på de dyrene som var sortert ut som unormale av en tekniker. Kommisjonen mente at TV skal se på alle, men dette er uklart i utkastet til rettsakt. Dersom TV skal se på alle, er det kanskje ingen endring fra dagens regelverk hvor tekniker kan hjelpe til med praktiske gjøremål. I Avsnitt IV, kap IV, del B er pkt 1 og 2 endret ved at: Reservasjonen i pkt 1 er fjernet hvilket gjør at visuell inspeksjon av slaktesvin blir hovedregelen, og Pkt 2 inneholder formuleringer som sier at dersom epidemiologiske data aller MKI eller AM eller PM avdekking av unormale forhold av betydning for folkehelsen, dyrehelsen eller dyrevelferden, skal både slakteskrott og organer undergå PM tilleggsundersøkelser som så er presisert. Disse tilleggsundersøkelsene er identisk med dagens kontrollregime. Norge støtter at visuell kontroll av slaktesvin blir "normalen". Kontroll med innsnitt kun dersom det er unormale funn mht epidemiologi, MKI, eller dersom resultater av AM eller PM-kontroll indikerer det. Dette er en viktig og relativt stor endring. Dette krever gjennomføring i Norge av en mer omfattende MKI som kommer slakteriet i hende i tide. Slik jeg forstår det er det ingen åpning for å fortsette å kontrollere som før pga mangelfull MKI. Det var diskusjon på møtet om det må gjennomføres en full tilleggskontroll dersom det er funn som indikerer avvik, eller om det da bare er relevante tilleggsundersøkelser som skal gjennomføres. Eks ved funn som angår dyrevern. Videre ble det påpekt at dt også bør være et krav om visuell kontroll av utsiden av slaktedyret. 2

I Avsnitt IV, kap IX er det innført en ny del G om Salmonellose. Der vises det til forordningen om mikrobiologiske kriterier (2073/2005/EC) for Salmonella på svineslakt som skal overvåkes og verifiseres. (2073/2005 foreslås også endret og styrket på dette punktet) Dersom disse kriteriene ikke blir overholdt skal tilsynsmyndigheten pålegge slakteriet en tiltaksplan og strikt overvåke resultatene av denne. Informasjoner om tiltaksplaner og resultatet av deres overvåkning skal inkluderes i årsrapporten som skal utarbeides i hht Artikkel 44 i 882/2004 (kontrollforordningen). Norge støtter forslaget. I møtet ble det diskutert hva en tiltaksplan er, og flere var skeptiske til å måtte rapportere informasjon i tiltaksplanen og oppfølging av den til kommisjonen. 2) Exchange of views of the Committee on a draft Commission Regulation amending Commission Regulation (EC) No 2073/2005 on microbiological criteria for foodstuffs as regards Salmonella in pig carcases SANCO_11156_2012 -with modifications.do Utkastet henger sammen med de øvrige utkastene. Kommisjonen ønsker med utkastet å vektlegge salmonellabekjempelsen som et svar på EFSAs vektlegging av dette som den viktigste risikofaktor for folkehelsen som var tilknyttet slakting av gris, og de elendige resultatene fra baselinestudien. I hht de mikrobiologiske kriteriene ( Art 5.3 i 2073) er det full anledning til å benytte lavere prøvetakingstall enn det som er foreslått hvis et MS kan vise til gode resultater. Dette er viktig for Norge. Sammenslåing av prøver er også lovlig dersom sensitiviteten er den samme og kan dokumenteres Norge støtter forslaget (i stillhet). Kommisjonen informerte om at de ønsker fokus på Salmonella. De var litt misfornøyd med at det skjer lite til tross for høy prioritet. Noen mente at prøveuttak av slakteskrotter ikke alltid vil gi korrekt informasjon om status i besetningen. Det kom innspill fra MS om at dette blir dyrt, og at hvor prøvene tas er viktigere enn antall prøver. Noen mente at prøvetallet må tilpasses slakteristørrelsen. 3) Exchange of views of the Committee on a draft Commission Regulation amending Regulation (EC) No 2075/2005 of 5 December 2005 laying down specific rules on official controls for Trichinella in meat SANCO_11157_2012 -with modifications.do Dette er et utkast til endring av trikinforordningen for å «myke opp» og eventuelt redusere kontrollen med trikiner på bakgrunn av bedrede forhold i den enkelte besetning. Forslaget gir åpning for introduksjon av kontroll av 10% av antallet slaktede gris dersom forholdene i besetningen tillater det. Disse 10% vil fungere som «referansedyr» Det kreves en offisielt godkjenning når det gjelder oppstallingsforhold. Kriteriene for godkjenning er gitt i Annex IV. Samtidig forsvinner dagens ordning med offisiell godkjenning som trikinfri. Det er også krav til produsent å melde fra dersom besetningen ikke lenger oppfyller kravene til de godkjente oppstallingsforholdene. Videre er det krav til at competent authority må revidere og inspisere besetninger som er godkjent. Dersom besetningen ikke er offentlig godkjent når det gjelder oppstallingsforhold, skal besetningen fremdeles systematisk testes for Trikiner. Norge ga i Scfcah-møtet 21.9 uttrykk for ønske om endring av utkastet slik at det enten blir vist til biproduktforordningen når det gjelder rutinene for avhenting av døde dyr fra besetningene eller at 3

det blir åpning for lagring på gården av alle døde dyr og ikke bare grisunger. Synspunktene er også oversendt som e-post, og er fremmet av Norge tidligere. Dette ble gjentatt muntlig i møtet, og to MS støttet vårt innspill. Kommisjonen ga uttrykk for at ville se på saken en gang til. Innspill om at det er viktig å definere hva som menes med «controlled housing». Videre spørsmål om hvorfor 10% er valgt, og hvorfor det ikke er krav til å prøveta først og fremst purker og råner. Kommisjonen svarte at 10% er litt tilfeldig valgt, og at det egentlig ikke er behov for overvåkning i det hele tatt av dyr fra kontrollerte oppstallingsforhold. De sa videre at det av samme grunn ikke er behov for å overvåke villfaunaen. Kommisjonen ønsker at flest mulig av MS skal teste bare 10% av grisene. Et medlemsland påpekte at det er behov for behandling av rotemateriale, noe som er litt vrient for Norge som har krav om at grisene skal ha rotemateriale. Kom informerte om at Codex og OIE vil publisere sine nye trikindokumenter den 19. oktober. Mail fra norge om saken er limt inn under. Dear Kris, Norway are examining with interest the document sent by e-mail concerning amendments to the Trichinella regulation, in particular the proposed new Annex IV, Chapter I: OFFICIAL RECOGNITION OF HOLDINGS APPLYING CONTROLLED HOUSING CONDITIONS. We have a problem with the lack of reference to the ABP regulation concerning collection of dead animals and therefore propose the following text as a - new point (e) the operator must ensure that the dead animals are collected for disposal by sanitary means as soon as possible after death and in accordance with the principles described in Regulation 1774/2002 of the European Parliament and of the Council of 3 October 2002 laying down health rules concerning animal by-products not intended for human consumption. Alternatively: This will make the text consistent with the approach of both Codex Alimentarius and the OIE. the word piglets should be changed to animals Flere land støttet Norge på dette, og kommisjonen ga uttrykk for at det hørtes greit ut og at de skulle se på det. Sak 2 Veiledningsdokument vedrørende skillet mellom tilberedt kjøtt og kjøttprodukter. Dokumentet er revidert. Forsøk på å harmonisere hvilke produkter som defineres som tilberedt kjøtt og kjøttprodukter i de forskjellige MS.Kommisjonen ønsker en klar grense. Det er særlig marinerte produkter og produkter som er «cured» som er problemet. Det viser seg at i noen land defineres produkter som kjøttprodukter for å kunne bruke flere tilsetningsstoffer, f eks laktat (melkesyre). Rettsakten som regulerer hvilke tilsetningsstoffer som kan brukes i de to produktgruppene er under revisjon. Kommisjonen vil lage et revidert dokument. Point 2 Discussion paper meat preparatio Sak 3 Veiledningsdokument vedrørende uttrykket «åpenbart kontaminert» når det gjelder parasitter i fiskeriprodukter. Dokumentet er revidert. Saken er diskutert på flere tidligere møter, siste gang var 27. juni. Norge mener at dokumentet er forbedret med klart skille mellom spiselig og ikke spiselig del av fisken. Dokumentet ser bra ut ved rask gjennomgang, men vi har fremdeles spørsmål/inspill. Veiledningen utdyper skillet mellom parasitter i spiselig og ikke spiselig del av fisken. Bra. 4

Levende parasitter er folkehelseproblem, mens døde parasitter primært er et kvalitetsproblem og angår og forbrukerforventning. Markedene har forskjellig forventninger og aksept med hensyn til døde parasitter. Refererer til Codex-standarder med angivelse av maks-grenser parasitter for noen spesifikke produkter. Angir ikke prøvetakingsplan og lot-acceptance. Veiledningen konkluderer ikke om eventuell bruk av maks-grenser i Codex-standarder i EUregelverket. Veiledningen konkluderer ikke hvordan forstå obviously contaminated. Usikker om veiledningen gir noen avklaring og hjelp. Kan være bekymret for om maks-grenser for Codex vil bli bruk generelt i praksis når håndhever EU-regler. Hvis referanse til Codex-standarder skal stå i veiledning, bør det sies kanskje noe om prøvetakingsplan og lot acceptance og videre si at Codex bare er til informasjon og ikke til bruk/gjeldende for hvordan forstå obviously contaminated. Punktene ble overlevert til kommisjonen. Point3 Obviously contaminated after M Sak 4 Handel med kjøtt fra nødslaktede dyr. Forslag fra et MS som ønsker en diskusjon om en endring i animaliehygieneforordningen. De ønsker at det skal åpnes for at kjøtt fra nødslaktede dyr (nasjonalt stempelmerke) skal kunne gjennomgå en behandling for å kunne bli oppgradert til ovalstempel, og dermed kunne omsettes på det indre marked. Bakgrunnen er at dagen ordning er dyr, og krever komplisert logistikk. Det vises også til dyrevelferdsmessige problemer. Mange MS støttet dette dersom reglene ellers er fulgt og dette er harmonisert. Flere MS mente at nødslakt burde kunne omsettes på det indre marked ferskt, altså fjerne ordningen med nasjonalt stempelmerke på nødslakt helt. Sak 5 Risiko for Toxoplasma i importert kjøtt som ikke er frosset. Presentasjon fra nasjonalt referanselaboratorie i Nederland. Point 5Toxoplasma.pdf Sak 6 AOB A)Forslag til endring når det gjelder krav til å opplyse om produksjonsdato for fiskeriprodukter. Forslag til endring i forordning 16/2012. Forslag har til hensikt å harmonisere kravet til kjøtt og til fisk. Saken dreier seg om forordning 16/2012 som gir krav til å oppgi produksjonsdato og innfrysningsdato for animalske produkter ved salg mellom næringsmiddelvirksomheter. (gjelder ikke ved salg til forbruker). Dette vil si at produksjonsdato i form av slaktedato må oppgis ved salg av uforedlede/ubearbeidede produkter både av kjøtt og fisk. 1. I dette avsnitt menes med «produksjonsdato»: a) dato for slakt for skrotter, halve skrotter eller kvarte skrotter, b) dato for avliving for kropper av viltlevende vilt, c) dato for høsting eller fangst for fiskerivarer, d) dato for foredling, oppskjæring, hakking eller tilberedning for alle andre næringsmidler av animalsk opprinnelse. 5

2. Fram til det produksjonsledd der et næringsmiddel er merket i samsvar med direktiv 2000/13/EF eller skal videreforedles, må driftsansvarlige for næringsmiddelforetak sikre at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som mottar næringsmiddelet, og vedkommende myndighet på forespørsel, får følgende opplysninger: a) produksjonsdatoen og b) frysedatoen dersom denne er forskjellig fra produksjonsdatoen. Når et næringsmiddel produseres av et parti råvarer med ulike produksjons- og frysedatoer, må den eldste produksjonsdatoen og/eller frysedatoen gjøres tilgjengelig. 3. Leverandøren av det fryste næringsmiddelet kan velge hvilket format opplysningene skal gjøres tilgjengelige i, forutsatt at de opplysningene som kreves etter nr. 2, gjøres tilgjengelige på en klar og utvetydig måte og lett kan finnes av den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som mottar næringsmiddelet.» Forskjellen oppstår når man skjærer ned kjøtt eller fileterer fisk. På de nye produktene vil det være krav til at nedskjæringsdatoen skall oppgis for kjøtt, mens det for fiskefileten fremdeles vil være slaktetidspunktet som oppgis. Dette fordi filetert (og all annen bearbeidet) fisk fremdeles er fiskerivarer. Noen medlemsland ønsker at kravet skal harmoniseres mellom kjøtt og fisk, og at dette gjøres ved at kravet til å oppgi produksjonsdato bare skal gjelde hel fisk. Og at man får ny produksjonsdato når man fileterer eller bearbeider på annen måte. Norge støtter deler av forslaget, men det er viktig for Norge at det er første innfrysning som skal formidler for fryste fileter, ikke dato for filetering. Se tabell under. Tabelen ble sendt kommisjonen før møtet. Please provide your views (mark with X) on the information that should accompany the frozen fillets. The bold text represents the current provisions. Member State: Norway. Favourite Reluctance No strong position Date of production Date of harvest X Date of filleting Both Date of freezing Date of freezing the whole fish X Date of freezing the fillet FHL X Both X X X En oppsummering av MS posisjonen ble presentert i møtet. Flertallet hadde samme posisjon som Norge. (FHL ønsket en annen posisjon). Kommisjonen likte i utgangspunktet svært dårlig at dette ikke hadde kommet opp under diskusjonene før rettsakt 16/2012 ble vedtatt, og ville ikke bruke mye tid på denne diskusjonen. De er villige til å endre tråd med flertallets synspunkter, og vil komme med nytt forslag til neste arbeidsgruppemøte. B) Merking og forsegling Spørsmål fra et MS om merking og forsegling av kartonger med kjøtt. Spørmålet kom etter en FVO-inspeksjon i landet. Kommisjonen undersøker med kolleger og kommer tilbake til saken. 6