Lyskvalitet, vertplantevalg og populasjonsutvikling hos veksthusmellus

Like dokumenter
Veksthusklima og biologisk bekjempelse

Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide

Livssyklys spinnmidd. Bruk av rovmidd i bringebær

Rødt lys og UV-B til bekjempelse av meldugg i veksthuskulturer

Eplevikler feller og overvåking

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015.

Biologisk bekjempelse av bomullsmellus i julestjerne

Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre

Nyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland

Integrert plantevern mot skadedyr i krydderurter Annichen Smith Eriksen, NLR Viken

Integrert plantevern mot skadedyr i julestjerne Annichen Smith Eriksen, NLR Viken

Integrert plantevern mot skadedyr i tomat, per 18/3, 2014 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.

Energieffektive belysningssystemer i veksthus

Foto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon. 1

Integrert plantevern mot skadedyr i julestjerne, 20/9, 2018 Annichen Smith Eriksen, NLR Viken

Plantevern i julestjerne 2012 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus

Integrert plantevern mot skadedyr i krydderurter, 7/8, 2018 Annichen Smith Eriksen, NLR Viken

Makkfluer Rapport fra forprosjekt 2005

Integrert plantevern mot skadedyr i tomat Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen, avd. Jæren

Bekjempelse av skadedyr

LIMFELLER. Diverse biologisk plantevern PLANTEVERN

Integrert plantevern mot skadedyr i tomat, 29/8, 2018 Annichen Smith Eriksen, NLR Viken

Spesialmiddel mot midd

Gode hjelpere i økologisk veksthusproduksjon

Storskala fotosyntesemålinger i veksthus Innledningen til en ny æra i reguleringen av veksthusklimaet?

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

Hva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO

Ultrafiolett lys mot mjøldogg og andre soppsjukdomar

Vekstregulering uten kjemiske midler. Sissel Torre

Integrert plantevern i julestjerne 2014 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus

LED-lyskilder, en intressant teknologi (?) Karl-Johan Bergstrand Sveriges Lantbruksuniversitet, Alnarp

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.

Integrert plantevern i julestjerne 2015 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus

Smittepress fra lakselus

KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen

Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana)

Plantevern i julestjerne 2012 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

Julestjerner. behov, for å få nok lys til plantene.

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Hvorfor skifter kameleoner farge

Plantevern i julestjerne 2010 av Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen, avd. Jæren

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

Observasjoner av fiskeørn

Veggdyr - på fremmars i Norge

Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær

Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg. Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS)

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter

Plantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019

Bringebærsesongen 2018

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

Varslingsmodeller innen skadedyr. Annette Folkedal Schjøll Bioforsk Plantehelse

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

LYS OG VINTEROVERLEVELSE

Hva er den beste plantevæska?

Banefordeling (Sett opp treningstider for klubben) Versjon 1.0

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.

Gjødslingsforsøk i bringebær

Skabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Løkflue (Delia antiqua) overvå king og vårsling

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf /

Vårmøte Jordbær Bringebær Dan Haunstrup Christensen 1

Edderkoppen. Gresshopper

Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær

Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

Kakerlakker (Dictyoptera)

Hei Vi er elever i klasse ved Tverlandet skole i Leirfjord. Vi jobber med en forskningsoppgave i Nysgjerrigper som handler om plantefarging av g

Integrert plantevern. Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås

LQQYLUNQLQJ"Ã .DULQÃ%R[DVSHQÃ. HJHQEHYHJHOVHQÃWLOÃOXVDÃYLUNHÃLQQÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃVNDOÃQnÃNREOHÃ VSUHGQLQJHQÃ

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.

Hyperspektralt kamera Forsker Torbjørn Skauli. Kaffemaskin. Datamaskin

FORELØPIGE RESULTATER FRA FORSØKENE

Dato: Antall sider (inkl. denne): 7. Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse,

Heksekost og sugervektor

Notat. Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse, Den som måtte ha interesse av det. Statens Naturoppsyn i Troms

Undersøkelse av resistens hos noen bladluspopulasjoner fra veksthus og friland

schoolnet Den store vårspretten!

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

Vedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger

Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August En undersøkelse utført av

Gråspurv. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans

- Kunnskap viktig for effektiv kontroll. - Vitenskapelig kunnskap rapport fra FHI. Bekjempningserfaring, også viktig bidragsyter

Fargens innvirkning på fotosyntesen

- ET INFOSKRIV FOR LOHOVE BARNEHAGE SMÅBARN Kleiva April 2015

Transkript:

Lyskvalitet, vertplantevalg og populasjonsutvikling hos veksthusmellus huubdewaardmacros.com Nina Svae Johansen, Bioforsk Plantehelse UMB-seminar Gartnerdagene 23 oktober 2012

Skade av veksthusmellus

Livssyklus hos veksthusmellus insects.wikia.com Voksne mellus er mobile og kan velge mellom lysmiljø Egg, nymfer (unntatt 1. nymfestadium) og puparier ikke mobile. Evt. effekter av lyskvalitet antakelig gjennom endringer i planta

Forsøksspørsmål Påvirker lyskvaliteten hvor vertplantevalg og fordeling av veksthusmellusene i veksthuset? Påvirker lyskvaliteten utviklingstid og dødelighet hos egg og nymfer? Påvirker lyskvaliteten effekten av mellussnylteveps?

Hva vet vi om effekt av lyskvalitet på veksthusmellus? Voksne mellus bruker synet når de skal finne vertplanter Studier har vist at mellusa: er mest sensitiv til 340 og 520 nm blir tiltrukket av gulgrønn farge er likegyldig til rødt lys (?) ikke vil lande på objekter som blir belyst med blått lys Færre mellus ble fanget på gule limfeller belyst med rød+blå LED Effekt av lyskvalitet på biologien til mellusa er ukjent

Vertplantevalg, forsøk 1 Forsøk i forsøksveksthus (3 rom á 15 m 2 ) 4 lyskvaliteter 1. SONT (bredspektret) 2. Rød LED (650-670 nm) 3. Blå LED (455-485 nm) 4. Rød (80 %) + blå (20 %) LED Lysintensitet SONT/LED: 100 μmol m -2 s -1 18 timer per dag 22,5 o C og 67 % RF Julestjerne: Oktober-November Tomat: November-Desember

Voksne mellus fikk velge fritt hvor de ville fly Plantene fikk tilpasse seg de ulike lyskvalitetene i 1 uke før utslipp Utslippspunkt for 1000 mellus Novembermorgen i et av forsøksrommene

Registreringer 12 blader per forsøksrute høstet 3, 6, 10/13 og 32 dager etter utslipp Antall voksne mellus talt opp i toppen av planta (de aller fleste voksne sitter her) Antall egg, nymfer og puparier talt opp i toppen og midt på planta Dødelighet og utviklingsstadium Bladtemperaturen ble målt

Fordeling av voksne mellus på julestjernene 3 dager etter utslipp Blue LED 1 % Red+Blue LED 4 % Julestjerne Red LED 23 % HPSL 72 % Denne fordelingen var ~ konstant gjennom 2 generasjoner

Fordeling av voksne mellus på tomat Rød LED 5 % Blå LED 0 % Rød+Blå LED 0,3 % Blå LED 1 % Rød+Blå LED 3 % SONT 95 % Rød LED 96 % Tomat 3 dager etter utslipp Tomat, 2. generasjon, plantene under SONT visnet ned

Fordeling av egg, nymfer og puparier på julestjerner og tomat Antall individer per blad ± SE ved ulike tidspunkt etter utslipp av voksne mellus Kultur Lampetype Eggs (6 dager) Eggs and nymphs (10-13 dager) Eggs, nymphs and pupae (32 dager) SONT 220 ± 74 A 701 ± 132 A 731 ± 104 A Julestjerne Rød LED 79 ± 11 B 175 ± 39 B 242 ± 94 B Blå LED 7 ± 3 B 10 ± 3 B 25 ± 4 B Rød+blå LED 10 ± 2 B 31 ± 10 B 72 ± 2 B SONT 134 ± 24 A 193 ± 25 A 1326 ± 299 A Tomat Rød LED 4 ± 1 B 5 ± 4 B 12 ± 7 B Blå LED 0 ± 0 B 0 ± 0 B 0,3 ± 0,3 B Rød+blå LED 0,6 ± 0,6 B 0 ± 0 B < 0,1 ± < 0,1 B

Aldersfordeling og dødelighet Ingen forskjell i aldersfordeling Ingen forskjell i dødelighet hos egg, nymfer og puparier i julestjerne For få mellus under LED-lampene til å beregne dødelighet på tomat Temperaturen hos toppbladene var 0,5-3,0 o C høyrer under SONT-lampene enn under LED-lampene. Lik temperatur under de ulike LED-lampene.

Ingen synlig forskjell på plantene etter endt forsøk Fv.: SONT, rød LED, blå Led og rød+blå LED

Konklusjon - valgforsøk Lyskvaliteten påvirker vertplantevalget i en valgsituasjon Relativ attraktivitet: SONT >> Rød > Rød+Blå >= Blå Resultatene stemmer med studier av spektralsensitivitet og fototaksis hos veksthusmelluls Effekten på egg, nymfer og puparier ser ut til å være liten, men må studeres nærmere

Hva lurer vi på? Hva skyldtes resultatet? Det mellusa så (visuell effekt dominerende)? Endringer i planta som skyltes lyskvalitet (duft og/eller taktile signaler)? Forskjellig bladtemperatur under de ulike lampene?» Ingen direkte strålingsvarme på uslippspunket, da mellusa bestemte flygeretningen.» Plantene under røde LED var mer attraktive enn plantene under blå og rød+blå LED, men alle disse hadde samme bladtemperatur huubdewaardmacros.com

Hva lurer vi på? Hvorfor sterkere preferanse for SONT-lampene i tomat enn i julestjerne? Kortere naturlig daglengde? Planteeffekt? Vil vi få samme resultat om sommeren? Hva skjer når mellusa ikke kan velge? animals.howstuffworks.com

Når mellusa ikke får velge foreløpig resultat forsøk 2 Planter smittet (voksne lagt egg i 24 timer, SONT) Smittede planter plassert ved de ulike lyskvalitetene Januar Februar Ingen forskjell i utviklingstid eller dødelighet hos egg, nymfer og puparier.

Når mellusa ikke får velge forsøk 3-5 i bur

Når mellusa ikke fikk velge foreløpig resultat forsøk 3 og 4 Planter satt i bur med ulik lyskvalitet 100 voksne mellus (50 hunner og 50 hanner) sluppet ut i hvert bur Mai-Juni Ingen forskjell i antall mellus som lettet fra utslippsglassene i de ulike lysbehandlingene 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 % voksne hunner som lettet (± SE) a a a a SONT Rød LED Blå LED Rød+blå LED

Antall voksne mellus per forsøksrute (± SD) Antall egg, nymfer og puparier (± SD) Antall mellus over 4 uker forsøk 2 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Antall voksne gjenfunnet på plantene SONT Red LEDs Blue LEDs Red+blue LEDs 140 120 100 Antall avkom Ingen klar forskjell i mortalitet i de ulike lysbehandlingene 80 60 40 20 0 SONT Rød LED Blå LED R+B LED

Antall voksne mellus per forsøksrute (± SD) Antall egg, nymfer og puparier (±) Antall mellus over 4 uker forsøk 3 80 Antall voksne gjenfunnet på plantene 900 Antall avkom 70 800 60 50 40 30 20 10 700 600 500 400 300 200 100 0 SONT Red LEDs Blue LEDs Red+blue LEDs 0 SONT Rød LED Blå LED R+B LED Ingen klar forskjell i mortalitet i de ulike lysbehandlingene

Når mellusa ikke fikk velge foreløpig resultat forsøk 5 Planter smittet (voksne lagt egg i 1 uke) Plantene plassert i bur med ulik lyskvalitet. Encaria formosa sluppet ut i hvert bur. Juni-Juli Lyskvaliteten påvirket ikke klekking av Encarsia formosa fra EN-STRIP (70 % klekking) Planter under blå LED hadde ca. 80 % færre mellus (alle stadier) i 2. generasjon enn planter under SONT

Plantene etter forsøksslutt F.v.: SONT, rød, blå og rød+blå LED

Foreløpig konklusjon ikke valg Mellusa letter i blått lys, men finner ikke vertplanta eller vil ikke lande på den Lyskvaliteten ser ut til å ha lite effekt på utviklingstid og dødelighet innenfor 1-2 generasjoner Observerte at Encarsia formosa vertspiser og parasitterer veksthusmellusa i alle lyskvalitetene når de blir sluppet ut i bur,

Mulige konsekvenser for bekjempelse av veksthusmellus Endret fordeling av mellus i veksthuset Toppbelysning med SONT, mellombelysning med rød/blå LED: Mer mellus i toppen av plantene? Rød/blå LED eneste belysning: Mest mellus på plantene nær yttervegger og i toppen av plantene? Redusert innflyging og spredning av mellus ved bruk av lamper med blått lys? Hvor høy lysintensitet ville i så fall være nødvendig? Utslippssteder og utslippsmengde av nyttedyr må tilpasses evt. endret fordeling av mellus Effekten av lyskvalitet på nyttedyr må undersøkes. Vil blått lys på limfellene redusere mellusfangsten?

Takk for oppmerksomheten!

Yttervegg Gang Tre gjentak

Antakelse: Lyskvaliteten påvirker vertplantelokalisering