Hei Vi er elever i klasse ved Tverlandet skole i Leirfjord. Vi jobber med en forskningsoppgave i Nysgjerrigper som handler om plantefarging av g

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hei Vi er elever i klasse ved Tverlandet skole i Leirfjord. Vi jobber med en forskningsoppgave i Nysgjerrigper som handler om plantefarging av g"

Gudrun Hermansen
5 år siden
Visninger:

100

101

102

103 Hei Vi er elever i klasse ved Tverlandet skole i Leirfjord. Vi jobber med en forskningsoppgave i Nysgjerrigper som handler om plantefarging av garn. Problemstillingen vår er: Hvordan vil plantefarging av garn påvirkes av de materialene vi bruker? Vi har brukt følgende materiale i forskningen vår: Beisemiddel: planten jamne og kjemikaliet alun. Planter: tørket og ferskt plantemateriale av følgende planter: Blokkebærlyng Blåbærlyng Røsslyng Bjørkeblad Blad fra gråor Bark fra gråor Fargelav Reinlav Kokekar: aluminium, stål, emalje og jern Totalt har vi hatt 16 farginger på hver plante med to ulike beisemiddel, tørket og ferskt plantemateriale og fire ulike kokekar. Ut fra de resultatene vi har fått, så er det en del ting vi lurer på, og som vi håper at dere kan hjelpe oss med. På forhånd takk Med vennlig hilsen Elevene i klasse ved Tverlandet skole

104 Til institutt for biologi 1. Hvorfor blir det oftest sterkere farge på garnet når vi bruker beisemiddelet alun enn beiser med planten jamne? 2. Hvorfor får vi så mye gul farge på garnet? 3. Hvorfor blir det sterkere farge med tørket enn med ferskt plantemateriale, fra samme plante? 4. Hvorfor får vi sterkere farge med blad og lyng planter beiset med alun, og det som er beiset med jamne får sterkest farge med bark og lav materialer? 5. Hvorfor har garn beiset med alun og farget med fargelav fått nesten like rød brune farger, men beiset med jamne har de blitt helt ulike og sterkere og mørkere? 6. Hvorfor har røsslyng fått sterkest og mørkest farge, beiset i både alun og jamne? 7. Hva er det i planten jamne som gjør at det går an å beise med den? 8. Hvorfor blir garn beiset med alun oftest gult, mens garn beiset med jamne blir beige med bruk av samme plantemateriale?

105 Til NTNU v/institutt for kjemi 1. Hvorfor blir garn beiset med alun grønt i jern gryte når vi farger med plantene røsslyng, blåbærlyng og blad fra bjørk, mens det blir gult av blad fra gråor og blokkebær lyng? 2. Hvorfor blir garn beiset med planten jamne grått i jern gryte når vi farger med plantene røsslyng, blåbærlyng og blad fra bjørk, mens det blir beige av blad fra gråor og blokkebær lyng? 3. Hvorfor blir det mørkest farge på det garnet som er farget i jern gryte? 4. Hvorfor får vi lysest og renest farge på det garnet som er farget i kokekar av emalje og stål, mørkere i kokekar av aluminium og mørkest eller en helt annen farge på garn farget i kokekar av jern? 5. Hvorfor får vi ikke samme farge på garnet når vi bruker samme plantemateriale? Dette gjelder både i forhold til farging i ulike kasseroller og når det er beiset med alun eller jamne

106 Til NTNU v/historisk institutt 1.Var det slik at man brukte planten jamne som beise middel til farging av garn i vikingtiden? 2.Hvordan fant de ut at det gikk an å beise med planten jamne? Når sluttet de eventuelt med det, og hvorfor? 3.Når begynte de å bruke kjemikaliet alun til farging? 4.Hvordan fant de ut at det gikk an å beise med alun? 5.Hvilke farger var mest vanlig på garn og tøy i vikingtiden? 6.Hvorfor var det så dyrt for folk før i tiden å kjøpe rødt og blått tøy? 7.Har jamne eller andre planter vært brukt til å beise med tidligere en vikingtiden?

107

108

109

110

111 E post fra Elizabeth E. Peacock oversatt til norsk Hei Alice E posten din ble videresendt til meg fra Alex Christophersen, Professor institutt for arkeologi og kulturhistorie, vitenskapsmuseet NTNU. Jeg har videresendt den til en av mine kollegaer, Paula Utigard Sandvik ved universitetet i Stavanger, som er en arkeobotaniker med en livslang interesse for farging med naturmaterialer. Jeg tror at hun kan svare på noen av spørsmålene og forespørselen fra dine elever. Jeg personlig er profesjonell leder for personalet ved bevaringslaboratoriet ved vitenskapsmuseet. Jeg har hatt ansvaret for bevaring av de arkeologiske tekstilene tatt vare på fra utgravninger fra middelalderkulturen i Trondheim. Jeg vil også tilføye at vitenskapsmuseet publiserer det populære magasinet SPOR to ganger i året. Jeg tror det ville være veldig interessant hvis dine elever og skolen er interessert i å publisere arbeidet deres der. Beste hilsen fra Elizabeth E Peacock

112

113

114

Like dokumenter

D e n n e vek a sk a l de re:

D e n n e vek a sk a l de re: I: Lage hver deres kniv. Godkjennes ved innspeksjon av mentor. Samtlige kniver skal godkjennes II: Klippe sauene og spinne garn av ulla. Dere skal klippe en sau hver. Dere