Utdanningsforbundet Notat 1 av 2 Utarbeidet av: Dato: Referanse: Anita Knapskog, Utdanningsforbundet Hordaland Seksjon for forhandling 25.09.2017 17/01683-19 Høyringssvar frå Hordaland Prosess i fylkeslaget. Vi har hatt reforhandling av Hovudavtala som sak i fylkesstyret i møte hausten 2017. I tillegg har vi hatt det oppe som sak på møte for lokallagsleiarane og i etterkant av dette har lokallaga og hovudtillitsvalde i fylkeskommunen hatt høve til å kome med innspel, men med ein veldig kort frist. Vi byggjer også uttalen vår på erfaringar frå problemstillingar rundt HA innsendt frå lokallag tidlegare Kommentarar og framlegg til endringar i Hovudavtalen. Generell innleiing. Tilbakemeldingane vi får går generelt ut på at ein ynskjer ein spissing og konkretisering av dei ulike bestemmingane i hovudavtalen. Mange stader fungerer medråderetten godt, men det er når den ikkje fungerer at ein treng avtaleteksten, og då er det ikkje nok med gode intensjonar. Del A. 7-2 Avtaleverket vert stadig meir rammeprega, og i mange kommunar vert stadig meir mynde delegert til skule og barnehagenivå. I denne situasjonen er det dei hovudtillitsvalde og dei plasstillitsvalde som i realiteten må forvalte avtaleverket. I denne situasjonen er det både ei god trøyst og ein naudsynt trussel å kunne løfta tvistar inn for sentrale parter, men våre tillitsvalde opplever ikkje at tvistesystemet fungerer godt nok. For å betre dette meiner vi at det både trengs endringar i korleis vi som organisasjon handterer tvistesaker og i avtaleteksten. Konkret føreslår vi eit tillegg i 7 2 : Ved enighet i sentrale forhandlingsmøter blir det skrevet en protokoll som blir sendt til de lokale partene. Internt i eigen organisasjon meiner vi at det må lagast eit betre system for oppfølging av tvistesaker. I dag tar det for lang tid frå ein sak oppstår og vert sendt inn til vi får eit endeleg svar. Vi meiner det må utarbeidast retningslinjer for korleis ulike saker skal handsamast, på lik linje med personalsaker. Vi opplever det i tillegg som eit problem at mange saker av prinsipiell karakter ikkje verkar å kunne løftast inn til 7 2 forhandlingar eller vidare til arbeidsretten fordi at eit tap kan føre til dårlegare tilhøve andre stader. Resultatet av det er at avtalar og paragrafar som på papiret ser greie ut i røynda ikkje har same tyngde ute i skulane og barnehagane. Del B. 1. Vi opplever generelt stor avstand mellom røynda og formuleringane i føremålet i HA. Tillitsvalde opplever at arbeidsgjevar ser på hovudavtala som lite forpliktande og bindande. Eit mønster er at
mindre viktige saker vert drøfta (ofte unødig grundig), medan viktige saker (ofte økonomi-saker) ikkje vert drøfta i det heile. Fleire lokallag peikar på særlege utfordringar i barnehagesektoren, der det er lite formaliserte arenaer for medråderett. Dei tillitsvalde må dra dette arbeidet sjølv og faste tidspunkt og rammer for medråderett finst ikkje. Det er berre når tillitsvalde har saker som ein ber om drøfting på at dette formelt vert gjort. 1-4 Omstilling og utvikling Fokuset på dei lokale partane som utviklingspartnarar er for lågt. Dette er ei utfordring både på kommunenivå og på einingsnivå. Mange hovudtillitsvalde opplever ikkje å få reell innverknad på fagleg utviklingsarbeid, utvikling av arbeidsgjevar- og lønspolitikk. Dette betyr og at kommunane går glipp av mykje god kompetanse i planarbeidet. Formuleringa i føremålsparagrafen om at «godt samarbeid er ein føresetnad for utvikling av gode tenester» står for lite sterkt i mange kommunar. Mange arbeidsgjevarar let utviklingsarbeid føregår utelukkande mellom leiar og kollegia/medarbeidarane, og dette fører til at organisasjonane og dei tillitsvalde er kopla av denne delen av samarbeidet. Sjå og framlegg under 3-1 Utdanningsforbundet Hordaland føreslår difor nokre endringar i 1-4: Målsettingen med omstillings- og utviklingsarbeid er å gi innbyggerne best mulig service ved å oppnå høyest mulig kvalitet og forbedret faglig standard på tjenestene ved riktig bruk av økonomiske, menneskelige og politiske ressurser. Samarbeid og involvering på et tidligst mulig tidspunkt er en forutsetning for god måloppnåing. Det er partenes forutsetning at omstillings- og utviklingsarbeid tar utgangspunkt i virksomhetens behov for utvikling og skal medvirke til å gjøre offentlig virksomhet konkurransedyktig så vel faglig som økonomisk. Dette stiller krav til ledere og tillitsvalgte på alle nivå om et særlig ansvar og til medarbeidere om å ta et felles ansvar medansvar for videreutvikling av driften..1. 5 Fleire har gode erfaringar med fellesskulering, og det vart gjort eit løft etter førre reforhandling. Dette er det viktig å halde fram med og det må verte enno meir forpliktande for partane både å delta og å følgje opp. I tillegg til kortare kurs om hovudavtalen kunne det vere nyttig med lengre modular med fleire møtepunkt, der partane etter eit kurs får oppgåver som dei skal løyse i fellesskap før neste kurs. Vi vil og her framheve viktigheita av den evalueringsarbeidet. På tross av at mange har gjennomført fellesskulering Kunnskap om Hovudavtala, både om føremål og rettar/plikter, er framleis låg mange stader, og dette er ikkje eit prioritert område for kompetanseheving blant leiarar. 3-1 Arbeidsgivers plikter i forhold til de tillitsvalgte Det er trong for å presisere at ein ikkje kan delegere seg bort frå medråderett på sentralt nivå i kommunen. Difor føreslår Hordaland ei lita endring i pkt b): 2
Det skal regelmessig avholdes informasjonsmøter med Hoved-/fellestillitsvalgt på sentralt nivå i kommunen/fylkeskommunen. Ved desentralisert fullmaktsnivå avholdes i tillegg egne informasjonsmøter med berørte tillitsvalgte og arbeidsgiverrepresentanter på dette nivået. Referat fra desentraliserte informasjonsmøter blir sendt til sentralt nivå i kommunen/fylkeskommunen. Hovudavtalen er generell og ikkje tilpassa dei mange ulike delegasjonsreglementa og styringsmodellane i kommunane. Dette gjev tillitsvalde svært ulike vilkår for medråderett. 1. Våre tillitsvalde opplever utfordringar knytt til kommunar som har uklåre fullmaktsstrukturar, der det er utydeleg kven som har mynde til å avgjere kva, og der ulike nivå og avdelingar i kommunen kan gje ulike tolkingar og svar knytt til avtaleverket, utan at det er klart kven som har avgjerdsmynde. Her føreslår vi at ein får inn eit nytt punkt i 3-1. I utforming av kommunens delegasjonsreglement og fullmakter skal en særlig vurdere konsekvenser for medbestemmelse og hvordan systemet for medbestemmelse skal tilpasses. 2. I kommunar der mykje mynde er delegert ned på einingsnivå og ein samstundes har stort fokus på leiing, opplever våre tillitsvalde ofte sterk binding og lojalitet mellom leiarnivåa i kommunen, og sakene får ikkje ein ny og objektiv handsaming dersom tillitsvalde løfter den til kommunalt nivå. Her har vi ikkje noko framlegg til endring, men vi meiner det er viktig å peike på uansett. 3. Det er vidare trong for å tilpasse Hovudavtala til tilhøvet mellom administrativt og politisk nivå, m.a. parlamentarisme. Mange tillitsvalde, anten kommunen er organisert som parlamentarisk modell eller ikkje, opplever at korkje administrasjonen eller dei folkevalde klarar å ivareta arbeidsgjevar si drøftingsplikt i saker som skal handsamast politisk. Spesielt gjeld dette i budsjett- og økonomisaker. Konsekvensen vert at fagfolk og profesjonsorganisasjonane si viktige røyst vert redusert til høyringsuttalar på lik linje med ulike interesseorganisasjonar, td eldreråd, idrettslag eller brukargrupper. Utdanningsforbundet Hordaland føreslår eit eige punkt under 3-1, slik: Arbeidsgiver skal sørge for at de tillitsvalgtes innspill blir ivaretatt og formidlet også i relevante saker som skal behandles politisk. Partene viser til formålsbestemmelsen, og understreker at tjenester av god kvalitet forutsetter gode prosesser og medvirkning. De hovedtillitsvalgte skal gis mulighet til medvirkning før arbeidsgiver treffer avgjørelse eller før innstilling blir fremmet for politisk behandling. Skriftlige uttalelser fra de Hovedtillitsvalgte legges ved saken i den politiske behandlingen, og de tillitsvalgte gis som hovedregel anledning til å uttale seg for besluttende politisk organ. Utviklingsperspektivet Det er i trong for å vektleggje utviklingsperspektivet i partssamarbeidet, og dette må også førast inn i arbeidsgjevar sine plikter i høve dei tillitsvalde. Utdanningsforbundet Hordaland føreslår fylgjande endring i 3-1 c): Ved endringer, omstillinger og faglig utviklingsarbeid ( ) I mange kommunar er det ei eiga avdeling som driv med fagutvikling, og dei Hovudtillitsvalde har ingen drøftingsrett overfor denne avdelinga. I nokre kommunar fungerar dette bra, slik at dei Hovudtillitsvalde vert involverte også i slike saker, og Utdanningsforbundet meiner at dette bør 3
sikrast i alle kommunar for å ivareta premisset om at gode tenester føreset eit godt samarbeidet. Dette framlegget er og i tråd med Utdanningsforbundet sin strategisk satsing om at vi skal vidareutvikle oss for å ta ein større profesjonsansvar. Det kan også vere eit alternativ å ta inn ei eiga føresegn under 3-1 som tek opp utviklingsperspektivet særskild. Utdanningsforbundet er ein profesjonsorganisasjon, og vi må sikre at våre medlemmar si faglege røyst når fram også gjennom medråderetsinstituttet. 3-3 Tillitsvalgtordning, herunder struktur og frikjøp Struktur. I fleire kommunar i Hordaland utfordrar kommunen oss på retten til å ha tillitsvalde i kvar barnehage. Vi meiner at styrings- og organisasjonsstrukturen gjer det absolutt naudsynt å ha tillitsvalde i kvar barnehage, men kommunen er ikkje samde. Omreisande tillitsvalde som ikkje kjenner dei lokale tilhøva kan ikkje utøva vervet på ein tilfredsstillande måte eller medansvar for blant anna fagleg utviklingsarbeid. Vi meiner formuleringane her må styrkast slik at formålet i hovudavtalen vert realisert. Døme frå Stord. Utdanningsforbundet Stord vart kalla inn til drøftingsmøte med personalsjef og kommunalsjef i høve tillitsvaldsstrukturen i barnehage hausten 2016. Dei problematiserte ordninga med tillitsvald i kvar barnehage og ynskja ei samanslåing av ordninga. Altså ein tillitsvald som fungerte som tillitsvald for fleire barnehagar. Barnehagane, 5 stk, har mellom 42 og 72 barn per barnehage og god pedagogdekning. Fokuset til kommunen låg på nærvær og at den tillitsvalde etter styrarane si meining var mykje borte på kurs. Me opplevde også at ein problematiserte at einingane var små og at behovet for ein tillitsvald i kvar barnehage derfor ikkje var naudsynt. Me har i våre drøftingar hatt fokus på at tillitsvaldsstrukturen skal følgje kommunen sin struktur og dermed ha ein tillitsvald i kvar barnehage. Styrarane har delegert mynde frå kommunen i høve ein del ting som skal drøftast med tillitsvalde. I vårt fylke har mange kommunar framleis ein hovudtillitsvald for skule og ein for barnehage og andre tilsette. Dette vert opplevd som ei god ordning der dei hovudtillitsvalde har god kjennskap til utfordringar, lov og avtaleverk og der dei verkeleg kan gå inn og ta medansvar. Nokre arbeidsgjevarar utfordrar oss på dette. Vi foreslår difor ei endring i 3.3.d) Den enkelte arbeidstakerorganisasjon har rett til å velge/utpeke hovedtillitsvalgte i hver kommune/fylkeskommune. Frikjøp. Lokallag som har mellom 375/275 og 850/750 medlemmar i kommunen, opplever det som vanskeleg å få tildelt meir enn ein heiltids-ressurs til Hovudtillitsvalde. Slik situasjonen er i dag må lokallaga bruke delar av frikjøpet frå Utdanningsforbundet for å utføre oppgåver som hovudtillitsvald. Dette er også ei stor utfordring i høve medlemmar som ikkje er tilsett i kommunen. Noverande føresegn seier at partane i slike situasjonar skal drøfte ut i frå lokale tilhøve tildeling av ytterlegare ressursar. Her meiner Utdanningsforbundet Hordaland at det bør inn ei meir regulerande føresegn. Utdanningsforbundet Hordaland føreslår at 3-3 vert endra slik<. 4
C) Dersom partene lokalt ikke kommer til enighet om frikjøpsordning for tillitsvalgte, baseres frikjøpsomfang på drøftingsgrunnlaget i 3-3 a) og etter følgende minimumstildeling: (1) Hver organisasjon får tildelt en heltids tillitsvalgtressurs når de representerer 375 medlemmer, (2) eller 275 medlemmer og disse arbeider innen de fleste arbeidsområder og er fordelt på minst 15 fag-/yrkesgrupper. Organisasjoner med færre medlemmer enn angitt i punktene (1) og (2), kan få tildelt ressurser i forholdet mellom medlemstallet og hhv. 375 (1) eller 275 (2). Ut fra lokale forhold, jf. 3-3 a), drøfter de lokale parter tildeling av ytterligere ressurser for organisasjoner med flere medlemmer enn angitt i punkt (1) og (2). Organisasjoner med flere medlemmer enn angitt i (1) og (2) får tildelt 1 ekstra heltids tillitsvalgtressurs når de representerer ytterligere 475 medlemmer, deretter for ytterligere 575 medlemmer. Organisasjoner med flere medlemmer enn angitt i (1) og (2), men færre enn 850 (1) eller 750 (2), får tildelt ekstra tillitsvalgtressurs i forholdet mellom det resterende medlemstallet og 475. 3-4 Rett til fri fra ordinært arbeid Fleire lokallag melder om store variasjonar når det gjeld i kva grad plasstillitsvalde får fri frå ordinært arbeid for å utføre vervet. Nokre skular har nedsett undervisning til den tillitsvalde, medan andre ikkje frigjer tid i det heile. Mange stader forsøker ein å frigjere tid i arbeidsplanfesta tid utanom undervisning, og dette fører ofte til at den tillitsvalde heller tek vervet med seg heim. Vi ønskjer primært at det vert tidfesta td ei fast nedsetjing av leseplikta for dei tillitsvalde i skulen og tilsvarande ordning for tillitsvalde i barnehagen. Dette har og fleire av våre lokallag årsmøtevedtak på. Vi ser at dette kan vere krevjande å få til så sekundært foreslår vi at det vert krevd at dei tillitsvalde skal ha rett til reell fri frå ordinært arbeid for å utføre vervet, og at oppgåvene og tidsbruken som fylgjer med vervet skal kunne drøftast og nedfellast i ein arbeidsplan. Utdanningsforbundet Hordaland føreslår fylgjande endring i tredje avsnitt:( ) Arbeidet som tillitsvalgt skal avvikles slik at det volder minst mulig ulempe for arbeidets gang. Som hovedregel skal den tillitsvalgte frigjøres fra andre faste oppgaver i samme omfang som medfølger vervet, f.eks undervisning eller tid på avdeling. Tidsbruk og oppgaver skal nedfelles i den tillitsvalgtes arbeidsplan. Fravær skal så vidt mulig avtales på forhånd med nærmeste overordnede. ( ) 3-6 Tillitsvalgtopplæring Paragrafen gjev høve til å gje permisjon med delvis løn til tillitsvalde som skal delta i relevant opplæring. Utdanningsforbundet Hordaland meiner paragrafen bør endrast slik at den tillitsvalde ved slik opplæring får innvilga permisjon med full løn. 5
Vi opplever at stadig fleire tillitsvalde vert utfordra på dette, både arbeidsplasstillitsvalde, organisasjonstillitsvalde og hovudtillitsvalde. Hjå arbeidsplasstillitsvalde er det særleg utfordrande i barnehagane. Fleire lokallag melder om stabile tillitsvalde, dei fleste har vore tillitsvalde i mange år, men likevel er det somme som ikkje er ferdige med grunnskuleringa. Utdanningsforbundet Hordaland ser berre tre alternativ til å gjere denne endringa i Hovudavtala: - utarbeide retningslinjer og prosedyrar for korleis Utdanningsforbundet kan dekke dei tillitsvalde sine lønstap som fylgjer med opplæringa. - dei tillitsvalde tapar inntekt ved å delta i Utdanningsforbundet sine opplæringstilbod - dei tillitsvalde deltek ikkje på Utdanningsforbundet sine opplæringstilbod Vi meinar dei to siste alternativa er uakseptable, og vi føreslår fylgjande endring: Tillitsvalgte har rett til opplæring som har betydning for deres funksjon som tillitsvalgt. Forholdene skal legges til rette slik at det tas hensyn til arbeidstaker-organisasjonens/ forhandlingssammenslutningens og den enkelte tillitsvalgtes behov for opplæring. Ved slik opplæring gis det permisjon med full hel eller delvis lønn dersom opplæringen er i regi av den tillitsvalgtes arbeidstakerorganisasjon. For hovedtillitsvalgt/ fellestillitsvalgt kan det gis permisjon med full lønn også ved andre kurs. Med lønn menes i denne forbindelse ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan. Den tillitsvalgte har rett og plikt til å delta i den generelle opplæring som finner sted for vedkommendes yrkesgruppe i kommunen..3.3. Med vennlig hilsen Anita Knapskog 6