Prospekt DnB NOR Bank ASA i henhold til EU's Kommisjonsforordning nr 809/2004 Tilrettelegger Oslo, 17. september 2010 1 av 94
Viktig informasjon* et har blitt utarbeidet med utgangspunkt i Europa-parlamentets og Rådet for det europeiske unions direktiv 2003/71/EU i forbindelse med tilbud om tegning eller kjøp av Utsteders verdipapirer som angitt i EU's Kommisjonsforordning nr 809/2004, Artikkel 14, første ledd, og eventuelt søknad om opptak av ett eller flere av disse på Oslo Børs, ABM (Oslo Børs' Alternative Bond Market) eller annen Markedsplass. Finanstilsynet har kontrollert og godkjent et i henhold til Verdipapirhandellovens 7-7. Ny informasjon av vesentlig betydning for Selskapet eller dets datterselskaper kan bli kjent etter offentliggjøring av et, men før tegningsperiodens utløp eller notering av verdipapirer som angitt i EU's Kommisjonsforordning nr 809/2004, Artikkel 14, første ledd. Slik informasjon vil bli publisert som et tillegg til et i henhold til Verdipapirhandellovens 7-15. Verken utgivelsen eller utleveringen av et skal, under noen omstendighet, skape inntrykk av at informasjonen heri er fullstendig eller korrekt på et tidspunkt etter datering av et eller at Selskapets eller dets datterselskapers forretningsvirksomhet ikke kan ha blitt endret. Det er kun Selskapet og Tilrettelegger som er berettiget til å skaffe informasjon om forhold beskrevet i et. Informasjon som er skaffet av enhver annen person har ikke relevans i forhold til et og skal derfor ikke bli stolt på. et er underlagt norsk lov, såfremt ikke annet er uttrykkelig uttalt. Enhver uenighet vedrørende et skal bli løst ved norsk rett. Distribusjon av et kan være begrenset ved lov i enkelte jurisdiksjoner, dette kan gjelde eksempelvis USA og Storbritannia. Finanstilsynets kontroll og godkjennelse av et innebærer at dokumentet kan benyttes i enhver annen EØS-stat. Ut over dette er det ikke blitt foretatt noen handling for å få tillatelse til å distribuere et i noen jurisdiksjoner hvor slik handling er påkrevd. Enhver person som mottar et er pålagt av Selskapet og Tilrettelegger til selv å sette seg inn i og overholde slike restriksjoner. Dette et er ikke et tilbud om å selge eller en anmoding om å kjøpe verdipapirer som angitt i EU's Kommisjonsforordning nr 809/2004, Artikkel 14, første ledd. Innholdet i et er ikke en juridisk, økonomisk eller skattemessig rådgivning. Enhver eier av verdipapirer som angitt i EU's Kommisjonsforordning nr 809/2004, Artikkel 14, første ledd, bør konsultere sin egen juridiske- og/eller økonomiske rådgiver og/eller skatterådgiver. Kopier av et kan fåes ved henvendelse til Selskapet eller Tilretteleggeren. * Ord med stor forbokstav som benyttes i avsnittet Viktig informasjon skal ha betydning som beskrevet i kapittel 3 Definisjoner, 14.1.2 Definisjoner og 14.2.2 Definisjoner. 2 av 94
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag...4 2. Risikofaktorer...12 3. Definisjoner...21 4. Ansvarlige...23 5. Revisorer...24 6. Opplysninger om utsteder...25 7. Oversikt over forretningsområder...28 8. Organisasjonsstruktur...42 9. Fremtidsutsikter...45 10. Styre, ledelse og tilsynsorganer...47 11. Større aksjonærer...52 12. Opplysninger om utsteders aktiva og passiva, finansielle stilling og resultater...54 13. Dokumentasjonsmateriale...57 14. Finansielle instrumenter som kan utstedes under et...58 Kryssreferanseliste...88 Vedtekter...89 Vedlegg 1 Mal for Endelige Vilkår for obligasjonslån med fast eller flytende rente...94 Vedlegg 2 Mal for Endelige Vilkår for Strukturerte Obligasjonslån...94 Vedlegg 3 Mal for Endelige Vilkår for Markedssertifikat...94 Vedlegg 4 Mal for Endelige Vilkår for warrants og andre finansielle derivater med unntak av Markedssertifikat...94 3 av 94
1. Sammendrag Sammendraget er utarbeidet utelukkende for å være en introduksjon til Prospektet. Informasjonen er således ikke uttømmende. Enhver investeringsbeslutning må baseres på investors egen helhetsvurdering av Prospektet og eventuell oppdatert informasjon om Selskapet og/eller aktuelt verdipapir. Eventuell rettstvist knyttet til informasjon som gis i Prospektet kan påføre saksøkende investor kostnader knyttet til oversettelse av Prospektet forut for behandling av saken. Styret kan holdes erstatningsansvarlig for opplysningene i sammendraget dersom sammendraget er misvisende, ukorrekt eller selvmotsigende lest sammen med øvrige deler av Prospektet. Medlemmer av styret og ledelsen, rådgivere og revisorer Styret i Selskapet består av følgende personer: Navn Stilling Medlemmer Anne Carine Tanum Styreleder Bent Pedersen Nestleder Per Hoffmann Styremedlem Kai Nyland Styremedlem Torill Rambjør Styremedlem Ingjerd Skjeldrum Styremedlem Berit Svendsen Styremedlem Varamedlemmer for de ansattes repr. Jorunn Løvås Varamedlem Sverre Finstad Varamedlem Selskapets ledelse består av følgende personer: Navn Stilling Rune Bjerke Konsernsjef Bjørn Erik Næss Finansdirektør Ottar Ertzeid Konserndirektør DnB NOR Markets Cathrine Klouman Konserndirektør IT Liv Fiksdahl Konserndirektør Operations Leif Teksum Konserndirektør storkunder og internasjonal Tom Rathke Konserndirektør Liv og kapitalforvaltning Karin Bing Orgland Konserndirektør Retail Norge Solveig Hellebust Konserndirektør HR Det er ikke oppgitt rådgivere for Selskapet eller verdipapirer som utstedes under Prospektet. Det er i et gitt historisk finansiell informasjon for 2008, 2009, 1. kvartal 2010 og 2. kvartal 2010. For 2008 og 2009 har Selskapets revisor vært Ernst & Young AS v/ statsautorisert revisor Erik Mamelund. Tilbud og forventet tidsplan Det enkelte verdipapirs struktur for eventuelle renter, avdrag, Tilleggsbeløp, Avkastningsbeløp, Utbetaling, Sluttavregning og andre egenskaper vil fremgå av aktuelle Endelige Vilkår. Tegningstidspunkt eller periode, pris/kurs på verdipapiret, betaling og tildeling angis i det aktuelle Endelige Vilkår. 4 av 94
Utsteder kan forbeholde seg retten til å kansellere utstedelsen av verdipapir under Prospektet dersom det inntreffer nærmere bestemte vilkår, som angitt i Endelige Vilkår. Honorarer som belastes investor direkte eller indirekte knyttet til verdipapir som utstedes under Prospektet, vil opplyses om i Endelige Vilkår i henhold til lov, forskrift, anbefaling eller markedspraksis. Nøkkelopplysninger Nøkkeltall DnB NOR Bank ASA 2. kvartal 2010: Nøkkeltallsutvikling DnB NOR Bank konsernet pr 2. kvartal 2010: Risikofaktorer relatert til Utsteder Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder, i hovedsak utlån. Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at Selskapets motparter (kunder) ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser. 5 av 94
Markedsrisiko relaterer seg primært til bankvirksomhetens langsiktige investeringer i egenkapitalinstrumenter. Markedsrisiko oppstår som følge av Selskapets åpne posisjoner i valuta-, rente- og egenkapitalmarkedene samt handelsaktiviteter og kundeutlån og -innskudd. Likviditetsrisiko er risikoen for at Selskapet ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser. Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil ved prosesser og systemer, feil begått av ansatte eller eksterne hendelser. Forretningsrisiko er risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Risikoen inkluderer også omdømmerisiko. Forretningsrisiko oppstår på grunn av uventede endringer i inntektene knyttet til eksterne faktorer. Vesentlige risikofaktorer relatert til verdipapirer som utstedes under Prospektet Obligasjonslån og markedssertifikater: Alle investeringer i obligasjonslån og markedssertifikater er forbundet med risiko. Risikoen knytter seg til generelle svingninger i verdipapirmarkedet, varierende likviditet i en obligasjon/markedssertifikat og selskapsspesifikke risikofaktorer. I hovedsak er det fire risikoforhold som samlet kan utgjøre investors totale risikoeksponering ved investering i et obligasjonslån/markedssertifikat; likviditetsrisiko, renterisiko, oppgjørsrisiko og generell markedsrisiko. Markedssertifikater har delvis, betinget eller ingen hovedstolsgaranti. For slike produkter vil også enkelte risikofaktorer knyttet til warrants og andre finansielle derivater være aktuelle. For obligasjonslån som ikke er notert på Markedsplass vil omsetteligheten avhenge av de til enhver tid tilgjengelige og etablerte kredittlinjer hos de ulike markedsaktørene. For Strukturerte Obligasjonslån/Markedssertifikater som ikke er notert vil DnB NOR Markets kunne søke å stille kjøps- og hvis mulig salgskurs på forespørsel. I tilfelle et Strukturert Obligasjonslån/Markedssertifikat har indikativ Avkastningsfaktor vil endelig Avkastningsfaktor kunne fastsettes lavere enn den indikerte, med tilhørende lavere Tilleggsbeløp/Avkastningsbeløp. Investor bærer risiko knyttet til Utsteders evne til å betale eventuelt Tilleggsbeløp/Avkastningsbeløp/Hovedstol i henhold til Endelige Vilkår (investors kredittrisiko). Warrants og andre finansielle derivater: Den enkelte investor anbefales generelt om å fordele sine investeringer på flere produkter og aktivaklasser. Tilbudet om investering i Warrant bør være et aktuelt alternativ som et tilskudd til en eksisterende portefølje for en investor som er villig til å ta risiko for å oppnå høyere avkastning. Valg av investeringsalternativ vil måtte baseres på en grundig gjennomgang av vilkårene for det enkelte investeringsalternativ. En investering i Warrant eller annet finansielt derivat karakteriseres som svært risikofylt. Muligheten for Tilleggsbeløp/Utbetaling/Sluttavregning er derfor forbundet med høy risiko for tap av Innbetalt Beløp/Premiebeløpet/kurs betalt for verdipapiret. Den enkelte investor må selv vurdere muligheten for å oppnå Tilleggsbeløp/Utbetaling/Sluttavregning opp mot risikoen for å tape hele eller deler av Innbetalt Beløp/Premiebeløpet/kurs betalt for verdipapiret. En Warrant eller annet finansielt derivat som ikke ikke er notert på Markedsplass vil kunne ha begrenset likviditet. Et eventuelt salg av Warrant eller annet finansielt derivat må foretas til markedspris på salgstidspunktet. Tilrettelegger vil søke å stille daglige kjøpskurser, og hvis mulig salgskurser på forespørsler, gjennom løpetiden. Investeringen bør derfor primært velges av investorer som ønsker å beholde investeringen frem til forfall. 6 av 94
I tilfelle Warrant eller annet finansielt derivat har indikativ Avkastningsfaktor vil endelig Avkastningsfaktor kunne fastsettes lavere enn den indikerte, med tilhørende lavere Tilleggsbeløp/ Utbetaling/Sluttavregning. Investor bærer risiko knyttet til Utsteders evne til å betale eventuell Utbetaling/Sluttavregning (investors kredittrisiko). Nærmere om Utsteder Selskapet ble stiftet 10. september 2002, men har røtter tilbake til 1822 ved stiftelsen av Christiania Sparebank. DnB NOR Bank ASA er i dag et heleid datterselskap av DnB NOR ASA og inngår i DnB NOR konsernet. DnB NOR Bank konsernet omfatter banken og bankens datterselskaper. Utsteder er et allmennaksjeselskap (ASA) underlagt norsk lovgivning og er hjemmehørende i Oslo. Utsteder er registrert i Foretaksregisteret i Brønnøysund med organisasjonsnummer 984 851 006. Selskapet har en rekke datterselskaper. Dokumenter som nevnt under vil i en periode på tolv måneder regnet fra dato for offentliggjøring av et være tilgjengelige hos Utsteder, Stranden 21, 0021 Oslo, Norge eller på Utsteders til enhver tid gjeldende besøksadresse. Utsteder kan velge å gjøre dokumentene tilgjengelig elektronisk, helt eller delvis. a) Selskapets vedtekter og stiftelsesdokumenter b) rapporter, brev, andre dokumenter, historisk finansiell informasjon, verdsettinger og erklæringer som er gjengitt eller referert til i et, utarbeidet av sakkyndig på oppdrag for Selskapet c) historisk finansiell informasjon om Selskapet og dets datterselskaper for de to siste regnskapsår forut for publiseringen av et. Selskapet er inndelt i fire forretningsområder, i tillegg til DnB NORD som følges opp som eget resultatområde: Storkunder og internasjonal Storkunder og internasjonal tilbyr et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester i samarbeid med flere av konsernets produktområder. Kundene tilbys blant annet ulike typer finansiering, innskudd og plasseringer, dagligbanktjenester, forsikring, e-handelsprodukter, næringsmegling, valuta, renteprodukter, trade finance og corporate finance-tjenester. Retail Norge Retail Norge har ansvar for betjening av personkunder samt små og mellomstore bedriftskunder i Norge. Virksomheten er basert på merkevarene DnB NOR, Postbanken og Nordlandsbanken, mens kredittkort også distribueres gjennom eksterne samarbeidspartnere under merkevaren Cresco. Forretningsområdet er inndelt i sju geografi ske divisjoner. I tillegg er Postbanken, DnB NOR Privatbank og Telefon- og nettbank organisert som egne divisjoner. Datterselskapene DnB NOR Boligkreditt, DnB NOR Finans, DnB NOR Eiendomsmegling, Postbanken Eiendomsmegling og DnB NOR Skadeforsikring samt Svensk Fastighetsförmedling og SalusAnsvar i Sverige inngår også i forretningsområdet. DnB NOR Markets DnB NOR Markets skal være den beste samarbeidspartneren for norske kunder innenfor investeringsbank- og verdipapirtjenester og for utenlandske kunder innen tjenester relatert til Norge og norske kroner. Innen utvalgte områder og kundesegmenter som shipping, energi og fiskeri og havbruk satser DnB NOR Markets internasjonalt sammen med konsernet for øvrig. Den internasjonale virksomheten ble ytterligere styrket i 2009 gjennom økt produktbredde og distribusjonskapasitet i Europa, Nord-Amerika og Asia, særlig innen verdipapirmegling. Konsernets treasury-funksjon er organisert under DnB NOR Markets. Liv og kapitalforvaltning Liv og kapitalforvaltning har ansvar for livsforsikring, pensjonssparing, kapitalforvaltning og fra februar 2010 også skadeforsikringsvirksomheten i DnB NOR-konsernet. Forretningsområdet, som skiftet navn til Forsikring og kapitalforvaltning, overtok da ansvaret for DnB NOR Skadeforsikring. 7 av 94
Distribusjon og distribusjonsstøtte for alle skadeprodukter og ettårige livrisikoprodukter ble dermed samlet. Forretningsområdet skal være den mest attraktive leverandøren i Norge innenfor disse områdene. Et sentralt virkemiddel for å nå denne posisjonen er å videreutvikle en kundeorientert og kostnadseffektiv organisasjon med sterk distribusjonskraft. Forsikring og kapitalforvaltning skal oppnå lønnsom vekst samtidig som eier og kunder skal motta konkurransedyktig avkastning på sine midler. DnB NORD DnB NORD har tatt et strategisk valg om å konsentrere virksomheten om de øst-europeiske kjernemarkedene Estland, Latvia, Litauen og Polen, mens markedsaktivitetene i Danmark og Finland er bygget ned. Ved utgangen av 2009 hadde DnB NORD 163 kontorer i fire land, en nedgang på 16 fra året før. Blant annet medførte restruktureringsaktiviteter i Polen at 11 kontorer ble avviklet i løpet av 2009. Banken tilbyr et bredt produktspekter til både bedrifter og personkunder og satser på å bygge et sterkt merkenavn som en fullservicebank. Drift og forventet utvikling Den finansielle situasjonen i flere europeiske land har skapt ny usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen. Den nye finansielle uroen ser ut til å bremse veksten. Forventningene om en moderat vekst i BNP vil likevel på sikt kunne øke DnB NOR Bank-konsernets forretningsmuligheter. Det har vært relativt lav etterspørsel etter kreditt i Norge de siste par årene, men mye tyder på at etterspørselen igjen langsomt er på vei oppover. Sammen med anslagene for ny økning i BNP i 2010 og 2011 og sterkere kundeorientering vil det gi bankkonsernet muligheter for ny vekst i utlån. BNP-anslagene bidrar samtidig til en forventning om et mer normalisert nedskrivningsnivå i 2010 og 2011. Utviklingen i bankkonsernets regnskap samsvarer med en slik utvikling. Etter høye inntekter gjennom finanskrisen som følge av store variasjoner i prissettingen og kundenes behov for sikringsforretninger, var de underliggende driftsinntektene for bankkonsernet i andre kvartal tilbake på et mer normalisert nivå. Det var imidlertid vesentlige markedsverdivurderingseffekter som påvirket bankkonsernets driftsinntekter i kvartalet, og slike verdiendringer av balanseposter vil også kunne generere svingninger i disse inntektene fremover. Kostnadsprogrammet lå allerede ved utgangen av andre kvartal foran målet for hele året 2010. De ulike delene av programmet gir fremdeles gode resultater, og målet om en besparelse i årlige kostnader på 1,7 milliarder innen utgangen av 2012 står ved lag. For å sikre at målene for kostnadsprogrammet nås, vil programmet bli utvidet i løpet av andre halvår 2010. I forretningsområdet Retail Norge ventes det vekst i boliglånsporteføljen, men etterslepseffekter på marginer ventes samtidig å påvirke renteinntektene noe negativt i en periode med økende markedsrenter. Det ventes moderate nedskrivninger i Retail Norge. I forretningsområdet Storkunder og internasjonal ventes en viss økning i både kredittetterspørsel og utlånsmarginer, og forholdsvis lave nedskrivninger. I DnB NOR Markets ventes det økt etterspørsel og aktivitet, men utviklingen i markedet vil være helt avgjørende for resultatene. I DnB NORD ventes det avtagende nedskrivninger og en styrking av driften. Bankkonsernets solide stilling og tillit i kapitalmarkedene ventes å sikre konkurransedyktig tilgang på kort- og langsiktig finansiering fremover. De langsiktige finansieringskostnadene var imidlertid i andre kvartal fremdeles høye og relativt sett økende og viste ingen tegn til å nærme seg nivået fra før finanskrisen. Den økte finansuroen mot slutten av andre kvartal reduserer mulighetene for en normalisering i de nærmeste kvartalene. En innføring av nye og strengere krav til likviditet og finansiering kan i tillegg innebære et varig høyere nivå på finansieringskostnadene. De høye finansieringskostnadene i markedet ventes over tid å medføre behov for å justere utlånsrentene slik at de reflekterer merkostnadene. Nedskrivninger på utlån forventes å bli mellom 4 og 5 milliarder kroner for 2010, som er lavere enn tidligere antatt. Det er imidlertid fremdeles stor usikkerhet rundt nedskrivningsutviklingen. Samtidig ventes skattekostnadene i andre halvår å bli 32 prosent for bankkonsernet. Bakgrunnen for økningen fra tidligere anslag er svak utvikling i DnB NORD. 8 av 94
Endringer i Utsteder Det har ikke funnet sted vesentlige negative endringer i Utsteder etter sist offentliggjorte reviderte regnskaper. Større aksjonærer og transaksjoner med nærstående parter Utsteder eies i sin helhet av DnB NOR ASA. Pr. 31. desember 2009 hadde DnB NOR ASA en aksjekapitalen på 16.287.988.610 kroner fordelt på 1.628.798.861 aksjer pålydende NOK 10. Det er kun én aksjeklasse i selskapet. Selskapets 20 største aksjonærer var pr 31. mars 2010: Største aksjonærer Antall aksjer Eierandel i % i 1000 Staten ved Nærings- og Handelsdepartementet 553 792 34,00 Sparebankstiftelsen DnB NOR 163 369 10,03 Folketrygdfondet 62 554 3,84 Capital Research/Capital International 40 831 2,51 Fidelity Investments 27 888 1,71 Jupiter Asset Management 22 792 1,40 Peoples's Bank of China 18 649 1,14 DnB NOR Funds 16 875 1,04 Blackrock Investments 15 305 0,94 Nordea Funds 14 251 0,87 Standard Life 13 575 0,83 Schroder Investment Management 9 721 0,60 Vanguard 9 441 0,58 L&G Legal and General 7 756 0,48 Deutsche Bank AG/DWS Investments 7 438 0,46 Storebrand Funds 7 382 0,45 Bessemer Trust 7 272 0,45 DFA Dimentional Fund Advisors 7 019 0,43 State Street Global Advisors 6 639 0,41 Statoil Forsikring & Pensjonskasse 6 589 0,40 Sum største aksjonærer 1 019 137 62,57 Andre 609 662 37,43 Totalt 1 628 799 100,00 Transaksjoner med nærstående parter vil for DnB NOR Bank konsernet bestå i blant annet finansiering av DnB NOR Finans samt utlån til og innskudd fra bankens utenlandske filialer. Plassering av overskuddslikviditet og inndekning av datterselskapers finansieringsbehov vil være en naturlig del av bankens løpende virksomhet. 9 av 94
Finansielle opplysninger Alle tall er oppgitt i norske kroner (NOK). Resultatregnskap DnB NOR Bank ASA 2. kvartal 2010: 10 av 94
Gjennomsnittlige balanseposter DnB NOR Bank ASA 2. kvartal 2010: Vesentlige endringer Det er ikke oppstått vesentlige endringer i Selskapets økonomiske stilling etter siste offentliggjorte regnskap. 11 av 94
2. Risikofaktorer 2.1 Risikofaktorer 2.1.1 Løpende status Pr 31. desember 2009: DnB NOR Bank-konsernet kvantifiserer risiko gjennom beregning av risikojustert kapital, som er veiledende for kapitalbehovet i virksomheten. Netto risikojustert kapital gikk ned med 8,6 milliarder kroner til 55,5 milliarder fra utgangen av 2008 til utgangen av 2009. Tallene var noe påvirket av oppgradering og forbedring i interne risikomodeller, men utviklingstrekkene var likevel utsagnskraftige. En betydelig styrket norsk krone medførte at kredittvolumet på bedriftsområdet sank i 2009, noe som forklarer nedgangen i risikojustert kapital for kreditt. Kredittveksten i bedriftsmarkedet var i 2009 preget av svak etterspørsel og nedgang i utlånsvolumene. I personmarkedet var det en økning i utlånsvolumene som følge av bedringen i boligmarkedet, med en anslått prisoppgang på boliger i Norge fra 2008 til 2009 på 2,9 prosent og betydelige omsetningsvolumer. Kredittkvaliteten i den delen av porteføljen som er avhengig av utviklingen i norsk økonomi, primært lån til personmarkedet og små og mellomstore bedrifter i Norge, var stabil med relativt lite mislighold. Utviklingen innen shipping var negativ i 2009, men fraktratene holdt seg bedre enn ventet innen sentrale segmenter som tørrbulk og oljetank. Det svakeste segmentet var container. Selv om det var et betydelig antall kanselleringer av nybyggingsordre, er det fortsatt ventet vekst i flåten innen de fleste segmenter, som vil bidra til lave rater i lengre tid fremover. På den positive siden var de større, ledende shippingselskapene i stand til å styrke egenkapitalen ved emisjoner i kapitalmarkedene. De baltiske landene opplevde en økonomisk svekkelse i 2009 som var sterkere enn i de fleste andre land. Nedskrivningene på utlån var derfor omfattende, og det er betydelig usikkerhet om den videre utviklingen. Landenes korte historie med markedsøkonomi, nyetablerte institusjoner og lovmessige rammevilkår bidrar til det. Mot slutten av 2009 var det imidlertid tegn til at situasjonen stabiliserte seg noe, og veksten i misligholdte lån avtok. I den nordiske porteføljen økte kredittrisikoen særlig innen oppkjøpsfinansiering i 2009. Erfaringene med Private Equity-fond er delte,men fondene synes som hovedregel å følge opp sine investeringer på en ansvarlig måte. Markedsrisikoen varierte gjennom året som følge av endringer i egenkapitalinvesteringer. Eksponeringen mot Eksportfinans endret seg etter at bankkonsernet garanterte for deler av obligasjonsinvesteringene i selskapet i 2008. Ubenyttet del av garantien inngår i beregningen av markedsrisiko. DnB NOR Boligkreditt økte sitt forretningsvolum betydelig i 2009, og det ga et behov for å utvide renterisikorammene. På grunn av betydelige svingninger i pengemarkedsrentene og relative marginer mellom ulike valutaer, har det vært betydelige verdiutslag i derivatposisjoner mot bankkonsernets innlån der én valuta brukes som finansiering i en annen. Disse verdiendringene er i stor grad av midlertidig karakter og vil reverseres over tid. I 2009 ble det registrert 403 operasjonelle tapshendelser, med et nettotap på 169 millioner kroner. Operasjonelle feil i tilknytning til kredittap kommer i tillegg. Driftsstabiliteten for bankkonsernets nettbanker og andre IT-systemer ble bedret i 2009. Bankkonsernets nettbanker hadde i gjennomsnitt en oppetid på 99,7 prosent. Høsten 2008 ble det iverksatt etterforskning mot DnB NOR som følge av påstander om at banken skulle ha foretatt handler i statspapirer etter å ha mottatt innsideinformasjon i tilknytning til Regjeringens tiltakspakke. Etterforskningen ble avsluttet 17. februar 2010 og resulterte i et forelegg mot DnB NOR Bank ASA på 12 millioner kroner og inndragning av en beregnet gevinst på 14 millioner. Saken mot to ansatte ble samtidig henlagt. DnB NOR Bank vedtok forelegget uten rettslig prøving, men fastholder at det ikke ble mottatt ulovlig innsideinformasjon i saken. Det er derfor også DnB NOR Banks oppfatning at ingen ansatte gjorde seg skyldige i lovbrudd på vegne av banken. I sin vurdering la DnB NOR Bank vekt på at en rettslig prøving ville legge beslag på ressurser fra ledelse og medarbeidere over lang tid. 12 av 94
Likviditetsrisiko kvantifiseres ikke ved beregning av risikojustert kapital. Bankkonsernet strammet til sine likviditetsrisikorammer ved inngangen til 2009 og lå godt innenfor disse rammene gjennom året. Bytteordningen i Norges Bank fungerte godt også i 2009. I bytteordningen fikk DnB NOR Bank-konsernet tilgang på norske statskasseveksler i bytte mot obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av DnB NOR Boligkreditt på grunnlag av godt sikrede boliglån. Omfanget var ved utgangen av året 118 milliarder kroner. Statskassevekslene ble i hovedsak anvendt som likviditetsreserve og ga bankkonsernet mulighet til å utnytte en sterk tilgang på kortsiktig finansiering fra private kilder uten at det økte den samlede likviditetsrisikoen. Lav utlånsvekst i kombinasjon med en betydelig økning i kundeinnskuddene ga en økning i bankkonsernets innskuddsdekning fra 50,3 prosent til 54,4 prosent fra utgangen av 2008 til utgangen av 2009. Ved utgangen av 2009 var andelen langsiktig stabil finansiering av utlånene 102 prosent, sammenlignet med 93 prosent året før. Beregningsgrunnlaget for den formelle kapitaldekningen var 960 milliarder kroner ved utgangen av 2009, en reduksjon på 14,3 prosent fra 2008. En viktig forklaring til endringen var en nedgang i kredittvolum som primært skyldtes styrking av den norske kronen. Det medførte at valutalån fikk en lavere verdi regnet i norske kroner. I forhold til risikovektet volum etter Basel I ga beregningene etter det gjeldende Basel II-regelverket en reduksjon på 11,9 prosent ved utgangen av 2009. Overgangsreglene som er videreført til utgangen av 2011, tillater en maksimal reduksjon i risikovektet volum på 20 prosent. Bankkonsernet søkte i 2009 Finanstilsynet om godkjennelse av IRB-måling av kredittporteføljene på storkundeområdet, som vil kunne gi en betydelig nedgang i risikovektet volum i 2010. Det er forventet at den nedre grensen i overgangsreglene da vil bli effektiv. Kjernekapitaldekningen utgjorde 8,4 prosent ved utgangen av 2009, sammenlignet med 6,9 prosent året før. Total kapitaldekning utgjorde 11,4 prosent ved utgangen av 2009. Baselkomiteen og EU kom i desember 2009 med en rekke forslag til innskjerpinger i kapitaldekningsregelverket og nye krav til likviditetsreserver og finansieringsstruktur for finansinstitusjoner. Tiltakene skal iverksettes etter at den nåværende finanskrisen er over og skal gjøre fremtidens finanssektor mer robust. De mest sentrale forslagene er ennå ikke vedtatt, og det må påregnes endringer etter høringsrunden i 2010. DnB NOR er etter egenkapitalutvidelsen på netto 13,9 milliarder kroner i desember 2009 godt posisjonert til å oppfylle de ventede nye kravene til kapitalisering. På grunn av den gode tilgangen på statskasseveksler som bytteordningen med Norges Bank gir, er bankkonsernet også godt dekket med hensyn til likviditetsreserver. Utfordringen ligger i forslagene til finansieringsstruktur, hvor det etter Baselkomiteens forslag kreves vesentlig mer langsiktig finansiering enn det DnB NOR hadde tatt opp per utgangen av 2009. Pr 1. kvartal 2010: Risikobildet i første kvartal bekreftet at det har skjedd en stabilisering av den økonomiske utviklingen. Omfanget av nedskrivninger ble redusert, og den underliggende utviklingen i mislighold og kredittkvalitet viste en forsiktig bedring. Det var svært små nedskrivninger i det norske markedet. Kapitalmarkedene var i ferd med å normaliseres, og tilgangen på finansiering ble bedret. DnB NOR Bank-konsernet kvantifiserer risiko gjennom beregning av risikojustert kapital. Netto risikojustert kapital gikk i første kvartal ned med 3,1 milliarder kroner sammenlignet med fjerde kvartal 2009, til 53,0 milliarder. Nedgangen i risikojustert kapital skyldtes primært redusert kredittrisiko. Den målte kredittkvaliteten ble svakt bedret fra årsskiftet. Det skyldtes hovedsakelig en positiv utvikling innen shipping- og offshoremarkedene. Fraktratene i shipping stabiliserte seg i første kvartal, og situasjonen var noe bedret for containersegmentet som har blitt hardest rammet av nedgangen i verdenshandelen. Betydelig levering av ny tonnasje fremover i flere shippingsegmenter og en mulig reduksjon av veksten i Kina er imidlertid vesentlige risikofaktorer. Den norske kronen har fortsatt å styrke seg spesielt mot euro, men har svekket seg mot dollar, slik at nettovirkningen av valutakursendringer på kreditteksponeringen er liten. Den stabile økonomiske utviklingen i Norge medførte at boligprisene fortsatte å øke i kvartalet. Etterspørselen etter næringseiendom i Norge var økende, og markedet begynte igjen å fungere med prisnivåer som tenderte høyere enn de verdivurderinger som ble gjort i 2009. Utviklingen i DnB NORD synes å bekrefte at vendepunktet i den økonomiske utviklingen i Baltikum var rundt halvårsskiftet i 2009. Veksten i mislighold var moderat og behovet for nye nedskrivninger redusert. 13 av 94
Økningen i markedsrisikoen skyldtes økning i egenkapitalposisjoner knyttet til kredittengasjementer. Den operasjonelle risikoen, målt ved inntrufne hendelser, var stabil og lav. I april startet rettssaken mot DnB NOR Bank ASA om lånefinansierte strukturerte spareprodukter i Oslo tingrett. Banken vurderer saken som enkeltstående og påpeker at kunden fikk tilbake hele investeringens pålydende. Manglende avkastning i de aktuelle produktene skyldtes det store fallet i internasjonale aksjemarkeder. Beregningsgrunnlaget for den formelle kapitaldekningen gikk i kvartalet ned med 4 milliarder kroner, til 957 milliarder. Det risikovektede beregningsgrunnlaget kan ikke være mindre enn 80 prosent av Basel I-måling etter at Finansdepartementet fastsatte at overgangsreglene for Basel II skal videreføres til utgangen av 2011. Reduksjonen fra Basel I til formell kapitaldekning utgjorde 13,9 prosent, slik at begrensningen etter overgangsreglene ikke var effektiv ved utgangen av første kvartal. Kjernekapitaldekningen utgjorde 8,5 prosent, mens samlet kapitaldekning utgjorde 11,5 prosent, inklusive 50 prosent av delårsresultatet. Pr 2. kvartal 2010: Stabiliseringen av den økonomiske utviklingen fortsatte i andre kvartal selv om uroen rundt den statsfinansielle utviklingen i deler av Europa medførte fornyet uro i kapitalmarkedene. Behovet for nedskrivninger ble redusert. Utviklingen i misligholdte og tapsutsatte engasjementer har stabilisert seg og kredittkvaliteten i den friske porteføljen var stabil og god. Eksponeringer mot norsk økonomi ga små nedskrivninger. Kapitalmarkedene var i ferd med å normaliseres, og tilgangen på finansiering ble bedret, men til priser som fortsatt lå vesentlig over de nivåene som gjaldt før finanskrisen startet i 2007. DnB NOR Bank-konsernet kvantifiserer risiko gjennom beregning av risikojustert kapital. Netto risikojustert kapital gikk i andre kvartal 2010 opp med 1,7 milliarder kroner sammenlignet med første kvartal, til 54,7 milliarder. Økningen i risikojustert kapital skyldtes en økning i kredittrisiko og markedsrisiko. Den norske kronen var i andre kvartal relativt stabil mot euro, men svekket seg med knappe 10 prosent mot dollar. Det medførte en ikke ubetydelig økning i kreditteksponeringen målt i kroner. Økningen i risikojustert kapital for kreditt skyldtes i all hovedsak denne valutakurseffekten. Den målte kredittkvaliteten var noe bedret. Fraktratene i shipping utviklet seg i hovedsak positivt i første halvår. Situasjonen bedret seg også innen containersegmentet, som har blitt hardest rammet av nedgangen i verdenshandelen. Betydelig levering av ny tonnasje i flere shippingsegmenter fremover er likevel en betydelig risikofaktor. Den stabile økonomiske utviklingen i Norge medførte fortsatt økende boligpriser. Etterspørselen etter næringseiendom i Norge er noe tiltagende, og markedet har igjen begynt å fungere med høyere omsetningsvolumer og gunstigere prisutvikling. Det var en markant reduksjon i nedskrivninger på utlån i Baltikum, og utviklingen hittil i 2010 bekrefter at den økonomiske utviklingen i regionen har passert bunnpunktet. Arbeidsledigheten i regionen var imidlertid fremdeles høy og aktivitetsnivået lavt. Risikojustert kapital for markedsrisiko økte med 0,5 milliarder kroner i kvartalet. Det skyldtes i hovedsak verdiøkninger i egen-kapitalinvesteringene som følge av fusjonen mellom Nordito og PBS Holding. Det var også en mindre økning i rammene for renterisiko i handelsvirksomheten. Den operasjonelle risikoen målt ved inntrufne hendelser var stabil og lav. Beregningsgrunnlaget for den formelle kapitaldekningen gikk opp med 44,6 milliarder kroner fra første kvartal 2010, til 1 001 milli-arder. Bankkonsernets risikovektede beregningsgrunnlag kan i hen-hold til overgangsreglene for Basel II ikke være lavere enn 80 pro-sent av Basel I-målingen. Reglene skal videreføres til og med utgangen av 2011. Reduksjonen utgjorde 12,1 prosent slik at begrensningene etter overgangsreglene ikke var effektive ved utgangen av kvartalet. Kjernekapitaldekningen utgjorde 8,4 prosent, mens samlet kapitaldekning utgjorde 11,2 prosent, inklusive 50 prosent av halvårsresultatet. 14 av 94
2.1.2 Risikofaktorer relatert til DnB NOR Bank ASA For risikostyringsformål skiller DnB NOR Bank ASA mellom nedenfor nevnte risikoformer. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder, i hovedsak utlån. Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at Selskapets motparter (kunder) ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, i hovedsak utlån, men også ansvar i henhold til andre utstedte kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, innvilgede, ikke trukne kreditter samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater og valutakontrakter. Oppgjørsrisiko, som oppstår i forbindelse med betalingsformidling som et resultat av at ikke alle transaksjonene skjer i realtid, medfører også motpartsrisiko. Selskapets kredittprosess er knyttet til DnB NOR-konsernets kredittpolitikk, som er vedtatt av DnB NOR-konsernets styre. Det overordnede mål for kredittvirksomheten er en engasjementsportefølje med en kvalitet og sammensetning som sikrer bankens lønnsomhet på kort og lang sikt. Engasjementsporteføljen skal ha en kvalitet som er forenlig med DnB NOR ASAs mål om en lav risikoprofil. Det er et siktemål å unngå større risikokonsentrasjoner, herunder store engasjementer med enkeltkunder eller kundegrupper og grupper av engasjementer innenfor høyere risikoklasser, bransjer og geografiske områder. Utviklingen i risikokonsentrasjoner følges nøye med hensyn til volum, klasse og risikojustert kapital. Store kunder og kundegrupper følges opp etter risikoklasse og risikojustert kapital. Risikoklassifiseringssystemene anvendes så vel for beslutningsstøtte som for løpende risikoovervåkning og rapportering. Forventet misligholdsfrekvens, forventede tap og risikojustert kapital for enkeltengasjementer og porteføljer inngår som en integrert del av kredittprosessen og oppfølgingen, herunder også oppfølging av kredittstrategiene. Innenfor Personmarked, hvor det er et stort antall kunder, er det et mål at flest mulig saker skal besluttes ved hjelp av automatiserte måle- og beslutningsstøttesystemer. Markedsrisiko relaterer seg primært til bankvirksomhetens langsiktige investeringer i egenkapitalinstrumenter. Markedsrisiko oppstår som følge av Selskapets åpne posisjoner i valuta-, rente- og egenkapitalmarkedene, og risikoen er knyttet til resultatvariasjoner som følge av endringer i markedspriser eller -kurser. Utover risikoen tilknyttet Selskapets investeringsportefølje oppstår markedsrisiko som følge av handelsaktiviteter samt tradisjonelle bankaktiviteter som kundeutlån og -innskudd. For sistnevnte er blant annet ulike rentebindingstider for eiendeler og gjeld en kilde til markedsrisiko. Markedsrisiko i handelsporteføljen oppstår gjennom handelsaktiviteter i rente-, valuta- og egenkapitalmarkedet. Risikoen kommer dels fra kunderettede aktiviteter, men det er også tilrettelagt for en moderat risikotagning i egenhandel med valuta og finansielle instrumenter. Ansvaret for alle DnB NOR Bank-konsernets handelsaktiviteter, med unntak for DnB NORD, tilligger DnB NOR Markets. Rammer for markedsrisiko i DnB NOR Markets gjennomgås minst årlig og fastsettes av bankens styre. Det er et hovedprinsipp at summen av tildelte rammer på lavere nivåer ikke skal overstige rammen på et høyere nivå. Rammene for valutarisiko og egenkapitalrisiko er fastsatt i nominelle posisjonsbeløp, mens rammene for renterisiko er fastsatt som verdiendring ved en renteendring på ett basispunkt. I tillegg er det definert sensitivitetsrammer for opsjoner. En egen enhet som er uavhengig av meglerne, kontrollerer daglig posisjoner og sammenholder disse med rammer og resultater. Markedsrisiko måles i form av risikojustert kapital. I tillegg benyttes stresscenarier, sensitivitetstester samt daglige beregninger fra en Value-at-Risk - modell til operativ beslutningsstøtte og kontroll i DnB NOR Markets. Likviditetsrisiko er risikoen for at Selskapet ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser. Likviditetsrisiko blir styrt og målt ved hjelp av flere målemetoder. Det er etablert kortsiktige rammer som legger begrensninger på bankens kortsiktige likviditetsforfall innenfor ulike tidsperioder. I tillegg er det etablert rammer for strukturell likviditetsrisiko som innebærer at utlån til publikum i det alt vesentlige skal finansieres ved innskudd fra kunder, ansvarlig kapital og 15 av 94
langsiktige innlån. Likviditetsrisikostyringen inkluderer også stresstester der man simulerer likviditetseffekten av at bankens internasjonale kredittrating svekkes som følge av en eller flere negative hendelser. Resultatet av slike stresstester inngår videre i informasjonsgrunnlaget for bankkonsernets beredskapsplan for likviditetsstyring under en finansiell krise. Treasury-funksjonen er ansvarlig for den operasjonelle likviditetsstyringen. Enheten Investor Relations/kapitalanskaffelse, som inngår i stabsområdet Konsern finans og risikostyring, har ansvar for prinsipper og rammer for likviditetsstyringen samt å skaffe til veie den langsiktige innlåningen. DnB NOR Bank-konsernet styrer sin likviditet samlet ved at DnB NOR Bank ASA har ansvar for finansieringen av døtre som Nordlandsbanken og DnB NOR Finans samt filialer og datterbanker i utlandet. DnB NORD finansieres med en andel som tilsvarer DnB NOR-konsernets eierandel i banken. Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil ved prosesser og systemer, feil begått av ansatte eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp det alt vesentlige av kostnader forbundet med kvalitetsbrister i den løpende virksomhet. Som på andre risikoområder er en også her opptatt av å kunne dokumentere lav risiko og høy kvalitet. Det legges derfor stor vekt på risiko og kvalitet i driften og styringen av konsernet, herunder DnB NOR Bank ASA. Det er fastsatt rammer for styringen av operasjonell risiko. Operasjonell risiko skal være lav, og det er lagt klare føringer for både ansvar, organisering og arbeidsmetodikk i styringen av denne risikoen. Fundamentet er et entydig krav til alle ledere om å ha solid kunnskap om operasjonell risiko innenfor eget ansvarsområde. Dette sikres gjennom fortløpende risikovurderinger både av den løpende drift, av alle vesentlige endringer i virksomheten og av spesielt kritiske funksjoner. Når vurderingene påviser behov for forbedringstiltak, blir disse fulgt opp spesielt. Inntrufne tapshendelser registreres i et hendelsesregister og utgjør en viktig erfaringsbase for operasjonell risiko. For å begrense konsekvensene av alvorlige hendelser, driftsstans etc. er det utarbeidet omfattende krise-, beredskaps- og kontinuitetsplaner. Disse blir jevnlig testet og oppdatert. I alle forretningsområdene er det etablert miljøer som skal støtte ledelsen i styringen av operasjonell risiko. Disse kontrollerer og rapporterer de risikoer som er identifisert, og bidrar til å forebygge tapstilfeller og utbedre områdets risikobilde. Funksjonen inngår i de respektive stabsmiljøer i områdene for å sikre uavhengighet i forhold til forretningsdriften. Arbeidet omfatter også tilrettelegging for å påse at virksomheten er i samsvar med alle lover og regler (compliance). All rapportering fra disse miljøene skjer todelt, både gjennom egen linjeorganisasjon og gjennom konsernets sentrale risikomiljø. Det sentrale arbeidet med styring av operasjonell risiko er organisert i en egen enhet innenfor stabsområdet Konsern finans og risikostyring, mens konsernets sentrale compliancefunksjon inngår i Konsernjuridisk, som er en del av samme stabsområde. DnB NOR konsernet har et bredt anlagt forsikringsprogram som vil fange opp vesentlige deler av tapene ved større katastrofer som branner, alvorlig driftsstans, kriminelle anslag og lignende. Dekning av tap etter alvorlige erstatningssøksmål inngår også. Forsikringsprogrammene er meget kostnadseffektive og tar primært sikte på dekke større tapshendelser. Egenandelsrisikoen blir ivaretatt gjennom konsernets eget egenforsikringsselskap (captive), DnB NOR Reinsurance SA. Forretningsrisiko er risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Risikoen inkluderer også omdømmerisiko. Forretningsrisiko oppstår på grunn av uventede endringer i inntektene knyttet til eksterne faktorer. Årsakene til forretningsrisiko kan være konkurranseforhold som fører til reduserte volumer og prispress, eller reguleringer som reduserer lønnsomheten gjennom enten bortfall av inntekter eller økte kostnader. Tapene oppstår dersom en ikke makter å tilpasse seg endringer. Endringer i omdømme kan være en konsekvens av andre risikoformer. Et svekket omdømme kan ramme alle forretningsområder, uavhengig av hvor den opprinnelige hendelsen oppsto. Et svekket omdømme kan også skyldes tap i andre institusjoner dersom markedet grupperer Banken i samme kategori. 16 av 94
2.1.3 Risikofaktorer relatert til obligasjonslån og markedssertifikater 2.1.3.1 Generelt om risikofaktorer ved obligasjonslån og markedssertifikater Risikofaktorene som beskrives i pkt 2.1.3 må sees i sammenheng med beskrivelsene i pkt 2.1.1 og 2.1.2, men gir likevel kun uttrykk for generell risiko knyttet til ulike typer obligasjonslån og markedssertifikater. For et mer komplett bilde av risikofaktorer for det enkelte produkt må beskrivelsene gitt i ets kapittel 2 leses og forstås i sammenheng med risikofaktorer som opplyses om i de enkelte Endelige Vilkår. De samlede opplyste risikofaktorer må likevel ikke betraktes som en fullstendig gjennomgang av alle potensielle risikofaktorer. Den enkelte investor oppfordres selv til å vurdere de markeder som det enkelte produkt er knyttet opp mot og vurdere alternative investeringer før kjøp. En investering i markedssertifikater må ikke være høyere enn beløpet som en investor har økonomisk styrke til å tape i sin helhet. Den enkelte investor anbefales generelt om å fordele sine investeringer på flere produkter og aktivaklasser. Gjennom rådgivning har Utsteder et klart mål om å sikre at kundens valg av investeringsalternativ er tilpasset kundens egne investeringsmål og vilje og evne til å ta risiko. Tilbud om investering i obligasjonslån, og i visse tilfeller markedssertifikater, bør være et aktuelt alternativ som et tilskudd til en eksisterende portefølje. Markedssertifikater og enkelte typer obligasjonslån er kun egnet for investorer som er villig til å ta høy risiko for å oppnå mulighet for høyere avkastning. Valg av investeringsalternativ vil måtte baseres på en grundig gjennomgang av vilkårene for det enkelte investeringsalternativ. Utsteder henviser i denne forbindelse til vilkårene for obligasjonslån og markedssertifikater slik disse fremgår av et, de enkelte Endelig Vilkår, eventuell låneavtale samt eventuell tilhørende brosjyre og tegningsblankett. Investor oppfordres til å vurdere andre investeringsalternativer, herunder de kostnader som er forbundet med det enkelte alternativ. Alle investeringer i obligasjonslån og markedssertifikater er forbundet med risiko. Risikoen knytter seg til generelle svingninger i verdipapirmarkedet, varierende likviditet i en obligasjon og selskapsspesifikke risikofaktorer. I hovedsak er det fire risikoforhold som samlet kan utgjøre investors totale risikoeksponering ved investering i obligasjonslån og markedssertifikater; likviditetsrisiko, renterisiko, oppgjørsrisiko og generell markedsrisiko. Samlet vil disse inntil fire risikiene gjenspeile seg i svingninger i omsetningskursen for obligasjoner og markedssertifikater i markedet ( kursrisiko ). Kursen på obligasjonslån og markedssertifikater vil svinge i forhold til rente- og kredittmarkedet generelt, markedets syn på risikoen knyttet til produktet og omsetteligheten til produktet i markedet. Til tross for underliggende positiv utvikling i utsteders forretningsmessige aktiviteter, vil kursen på produktet kunne gå ned uavhengig av dette. Obligasjonslån med relativt kort løpetid og flytende rente har dog generelt lavere kursrisiko enn tilsvarende lån med fast rente. 2.1.3.2 Renterisiko For lån med flytende rente vil avviket fra den generelle markedsrisikoen være begrenset da referanserenten er gjenstand for jevnlig (som regel kvartalsvis) justering gjennom lånets løpetid. Videre vil den primære kursrisikoen for et flytende rente lån være knyttet til en endring i markedets vurdering av gjeldende kredittmarginpåslag i forhold til lånets avtalte marginpåslag over referanserenten på et gitt tidspunkt. En eventuell endring i marginpåslag i forhold til avtalt marginpåslag kan skyldes generelle endringer i markedsforholdene og/eller selskapsspesifikke forhold. Imidlertid er det normalt slik at marginpåslaget vil reduseres ettersom gjenværende løpetid for et lån blir kortere. Kursen på obligasjoner med fast rente vil være følsom for endringer i markedsrentene. Dersom markedsrentene stiger i perioden vil prisen på obligasjonslånet falle. 2.1.3.3 Strukturerte Obligasjonslån/Markedssertifikater I Strukturerte Obligasjonslån er tilbakebetaling av Hovedstol kun sikret på Forfallsdato. For Markedssertifikater er tilbakebetaling av Hovedstol henholdsvis delvis sikret/ikke sikret overhodet, på noe tidspunkt i løpetiden. Se pkt 14.1.1 for en nærmere beskrivelse av dette. Ved salg av produktet før Forfallsdato vil oppgjør skje til gjeldende markedskurs som vil kunne være lavere eller høyere enn pari kurs, avhengig av verdiutviklingen av underliggende aktiva samt aktuelle markedsforhold. Dette inkluderer markedskurser for de forretninger som Utsteder inngår i markedet for å sikre investor avkastningen fra underliggende aktivas verdiutvikling. For Strukturerte Obligasjonslån og Markedssertifikater innebærer dette at produktet er tilpasset investorer som har til hensikt å beholde sin investering fram til Forfallsdato. 17 av 94
Avkastningsfaktoren kan være fast eller indikativ. Opplysninger om hva den faste Avkastningsfaktoren er, eventuelt hva den indikative Avkastningsfaktoren er satt til og hvordan den endelig fastsettes, fremgår av Endelige Vilkår. Eventuelle tegningsomkostninger og overkurs er kostnader som reduserer produktets totale avkastning, og som derfor må hensyntas av investor ved vurderingen av produktet forut for eventuell investering. Markedssertifikater betraktes som finansielt derivat i EU's Kommisjonsforordning nr 809/2004. I tillegg til risikofaktorer som omtalt i pkt 2.1.3 vil derfor risikofaktorene i pkt 2.1.4 være aktuelle for Markedssertifikater. 2.1.3.4 Hovedstolsgaranti I obligasjonslån som utstedes av DnB NOR Bank ASA har investor rett til å få tilbakebetalt hovedstol i sin helhet, enten ved endelig forfallstidspunkt eller i form av periodiske avdrag gjennom løpetiden. Markedssertifikater vil ha en avdrags/- og/eller avkastningsstruktur som innebærer at hele eller deler av hovedstol ikke tilbakebetales til investor dersom nærmere angitte hendelser i produktet inntreffer, se beskrivelse i pkt 2.1.3.3. For produkter hvor dette er tilfelle vil slik risiko klart fremgå av Endelige Vilkår. 2.1.3.5 Markedspleie For obligasjonslån og markedssertifikater som ikke skal noteres på Markedsplass blir det ikke inngått market-maker avtale. Omsetteligheten til slike produkter vil avhenge av de til enhver tid tilgjengelige og etablerte kredittlinjer hos de ulike markedsaktørene. For Strukturerte Obligasjonslån og Markedssertifikater vil DnB NOR Markets kunne søke å stille kjøps- og hvis mulig salgskurs på forespørsel. For obligasjonslån og markedssertifikater som skal noteres på en Markedsplass vil noteringskravene for den aktuelle Markedsplass bestemme nærmere regler for Markedspleie. 2.1.3.6 Investors kredittrisiko Investor har risiko på sin plassering dersom DnB NOR Bank ASA ikke klarer å gjøre opp sine forpliktelser (eksempelvis renter, Tilleggsbeløp, Avkastningsbeløp eller Hovedstol) ved forfallstidspunktet. Prisen på produktet vil i hele lånets løpetid variere med kredittmarkedets oppfatning av DnB NOR Bank ASA som utsteder. 2.1.4 Risikofaktorer relatert til warrants og andre finansielle derivater 2.1.4.1 Generelt om risikofaktorer for warrants og andre finansielle derivater Risikofaktorene som beskrives i pkt 2.1.4 må sees i sammenheng med beskrivelsene i pkt 2.1.1 og 2.1.2, men gir likevel kun uttrykk for generell risiko knyttet til ulike typer warrants og andre finansielle derivater. For et mer komplett bilde av riskofaktorer for det enkelte produkt må beskrivelsene gitt i ets kapittel 2 leses og forstås i sammenheng med risikofaktorer som opplyses om i de enkelte Endelige Vilkår. De samlede opplyste risikofaktorer må likevel ikke betraktes som en fullstendig gjennomgang av alle potensielle risikofaktorer. Den enkelte investor oppfordres selv til å vurdere de markeder som det enkelte produkt er knyttet opp mot og vurdere alternative investeringer før kjøp. En investering i Warrant og andre finansielle derivater må ikke være høyere enn beløpet som en investor har økonomisk styrke til å tape i sin helhet. Den enkelte investor anbefales generelt om å fordele sine investeringer på flere produkter og aktivaklasser. Gjennom rådgivning har Utsteder et klart mål om å sikre at kundens valg av investeringsalternativ er tilpasset kundens egne investeringsmål og vilje og evne til å ta risiko. Tilbud om investering i warrants og andre finansielle derivater bør være et aktuelt alternativ som et tilskudd til en eksisterende portefølje for en investor som er villig til å ta høy risiko for å oppnå mulighet for høyere avkastning. Valg av investeringsalternativ vil måtte baseres på en grundig gjennomgang av vilkårene for det enkelte investeringsalternativ. Utsteder henviser i denne forbindelse til vilkårene for Warrant og andre finansielle derivater slik disse fremgår av et, de enkelte Endelig Vilkår samt eventuell tilhørende brosjyre og tegningsblankett. Investor oppfordres til å vurdere andre investeringsalternativer, herunder de kostnader som er forbundet med det enkelte alternativ. Sammenlign gjerne Innbetalt Beløp/Premiebeløp/kurs betalt 18 av 94
for verdipapiret og Utsteders margin for verdipapiret med andre leverandører av tilsvarende verdipapirer i markedet. 2.1.4.2 Spesifikke risikofaktorer relatert til warrants og andre finansielle derivater a) En investering i Warrant og andre finansielle derivater karakteriseres som svært risikofylt. Muligheten for Utbetaling/Sluttavregning er derfor forbundet med høy risiko for tap av Innbetalt Beløp/Premiebeløpet/kurs betalt for verdipapiret. Den enkelte investor må selv vurdere muligheten for å oppnå Avkastningsbeløp/Utbetaling/Sluttavregning opp mot risikoen for å tape hele eller deler av Innbetalt Beløp/Premiebeløpet/kurs betalt for verdipapiret. Avkastningsbeløp/Utbetaling/Sluttavregning som vil kunne oppnås er knyttet til utviklingen i Underliggende Aktiva, som vil variere og er forbundet med store svingninger. Den enkelte investor oppfordres selv til å vurdere de markeder som Warrant og andre finansiellle derivater er knyttet opp mot og vurdere alternative investeringer før kjøp. En investering i Warrant og andre finansiellle derivater må ikke være høyere enn et beløp som investor har økonomisk styrke til å tape i sin helhet. b) Risikoen knyttet til Warrant og andre finansielle derivater er først og fremst knyttet til utviklingen i Underliggende Aktiva. c) Warrant og andre finansielle derivater gir både høyere eksponering og avkastningspotensiale, men også høyere risiko sammenlignet med for eksempel en indeksobligasjon med hovedstolsgaranti. Risikoen ved kjøp av Warrant og andre finansiellle derivater er først og fremst at investor kan tape hele Premiebeløpet/kurs betalt for verdipapiret dersom utviklingen i Underliggende Aktiva ikke er tilstrekkelig høy til å gi Avkastningsbeløp/Utbetaling/Sluttavregning. Den løpende verdien på Warrant og andre finansielle derivater vil også kunne svinge mer i løpetiden enn en tilsvarende indeksobligasjon vil gjøre. Med en warrant kan man investere mindre for å få samme eksponering, men risikerer også å tape hele Premiebeløpet/kurs betalt for verdipapiret. Dette bør hensyntas når investor bestemmer hvor mye som ønskes investert i Warrant og andre finansielle derivater. d) En investering i Warrant og andre finansielle derivater vil kunne ha begrenset likviditet. Et eventuelt salg av Warrant og andre finansielle derivater må foretas til markedspris på salgstidspunktet. For Warrant og andre finansielle derivater som ikke er notert på markedsplass vil DnB NOR Markets søke å stille indikative kurser i løpetiden, men kan ikke garantere at investor til enhver tid vil kunne få innløst sine verdipapirer. Verdien kan i verste fall falle helt til null. I tillegg til utviklingen i Underliggende Aktiva, vil også endringer i Underliggende Aktiva's volatilitet, samt rentenivå og andre aktuelle markedsforhold påvirke verdien av investeringen. Investeringen bør derfor primært velges av investorer som ønsker å beholde investeringen frem til forfall. e) Avkastningsfaktoren kan være fast eller indikativ. Opplysninger om hva den faste Avkastningsfaktoren er, eventuelt hva den indikative Avkastningsfaktoren er satt til og hvordan den endelig fastsettes, fremgår av Endelige Vilkår. f) Ettersom Warrant og andre finansiellle derivater er utstedt av DnB NOR Bank ASA har du også en risiko for at Utsteder ikke klarer å gjøre opp sine forpliktelser (eksempelvis Avkastningsbeløp, Utbetaling, Sluttavregning eller Hovedstol) ved forfallstidspunktet (investors kredittrisiko). Utsteder er pr 25. august 2010 ratet A+ av Standard & Poor's og Aa3 av Moody's slik at kredittrisikoen må anses som lav. 2.1.5 Basel II Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring og forvaltning av risiko. God risikostyring er i DnB NOR et strategisk virkemiddel for å øke verdiskapingen. Risikojustert avkastning er et viktig økonomisk styringsparameter i den interne styringen i DnB NOR Bank-konsernet. Bankkonsernets risiko tallfestes i form av risikojustert kapitalbehov, som beregnes for hovedkategorier av risiko og for alle forretningsområder i konsernet. Det innebærer at forretningsområdene tildeles kapital i henhold til den beregnede risikoen ved virksomheten og at det foretas en løpende oppfølging av kapitalavkastningen. 19 av 94
Nye kapitalkrav, Basel II, trådte i kraft 1. januar 2007. De nye kapitalkravene er et EU-direktiv som samtidig ble innført i Norge gjennom EØS-avtalen. Regelverket medfører at det blir et større samsvar mellom hvordan myndighetene setter krav til kapitaldekning i finansinstitusjonene og den metodikken finansinstitusjonene selv benytter når de beregner sitt kapitalbehov. Styret har vedtatt en ny kapitaliseringspolicy i forbindelse med overgangen til Basel II. Policyen fastsetter at kjernekapitalen som andel av risikovektet beregningsgrunnlag, etter fullført gjennomføring av IRB-systemet, skal utgjøre minst 8 prosent. Innen utgangen av 2010 vil det meste av IRB-systemet være på plass.. Bankkonsernet skal ha et kapitaliseringsnivå som understøtter et mål om AA-rating på ordinære langsiktige innlån. I forhold til dagens risikovektede volum, som er en blanding av standardmetode og IRB-metode, er det estimert at full IRB-måling ville gitt en reduksjon på om lag 20 prosent i beregningsgrunnlaget for kapitaldekningen ved utgangen av 2009. Effekten på den offisielle kapitaldekningen vil imidlertid bli mindre som følge av overgangsreglene som setter et gulv på reduksjonen i risikovektet volum. Risikovektet volum kan ikke reduseres til mer enn 80 prosent av tilsvarende størrelse beregnet etter Basel I-reglene. Dette innebærer at det offisielle risikovektede volumet ville blitt redusert med om lag 10 prosent. Overgangsreglene vil gjelde til utgangen av 2011. Baselkomiteens arbeid med nye regulatoriske krav til kapitalforhold og likviditet i bank- og finanskonsern konkretiserte seg i et forslag som ble sendt ut 17. desember 2009. Forslagene ble gitt en høringsfrist til 16. april 2010. Det ventes at de nye reglene vil gi forhøyede krav til kapitalisering, kapitalens sammensetning, likviditetsbuffere og finansieringsstruktur. Det ventes at DnB NOR Bank med sin kapitalstruktur vil være relativt godt rustet til å møte de nye kravene. Styret vil fortløpende vurdere kapitaliseringsbehovet i lys av den internasjonale utviklingen. Ved siden av den regulatoriske målingen og allokeringen av kapital til bankkonsernets juridiske enheter, gjennomføres det også for styringsformål en allokering av kapital til de operative forretningsområdene basert på beregning av risikojustert kapitalbehov etter bankkonsernets interne beregninger av økonomisk kapital. Behovet for kapital fastsettes i planarbeidet for det enkelte år, og forretningsområdene følges opp i forhold til denne allokeringen. 20 av 94