TEK10 Innledning Advokat Anders Evjenth Bull & co. Tlf. 90 18 64 18 Epost: ae@bullco.no Ingeniørenes hus 10. februar 2015
I. Regelverkets oppbygning Plan- og bygningslovgivningen Plan- og bygningsloven Arealplaner Forskrifter Veiledere til forskriftene Grad av utnytting Kommunale vedtekter (vedtatt opphevet) Normer Parkeringsnormer Estetikk 2
I. Nærmere om selve Plan- og bygningsloven forts. Rettighetslov krav på tillatelse om samsvar med regler jf pbl. 21-4 første ledd Lovens oppbygning Alminnelig del (kap. 1-2) Plandel (Kap. 3-14) Gjennomføringsdel (kap 15-19) Byggesaksdel (Kap. 20-31) Håndheving og gebyr (Kap. 32-33) Fødsel liv død Eldre regelverk; relevant eller uinteressant? Ulovligheter; foreldes disse? 3
Når gjelder loven? Pbl. 1-6 tiltak Med tiltak etter loven menes oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom, jf. 20-1 første ledd bokstav a til m. Som tiltak regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner. Iverksetting av tiltak som omfattes av denne lov, kan bare skje dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, jf. kapittel 20 om søknadsplikt og tillatelse. 4
Forholdet til forvaltningsloven 1-9.Forholdet til forvaltningsloven og klage 1. ledd: Forvaltningsloven gjelder med de særlige bestemmelser som er gitt i denne loven Sentrale bestemmelser 6.(habilitetskrav). 11.(veiledningsplikt). 16.(forhåndsvarsling). 17.(forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt). 24 og 25 (Krav til begrunnelse) 5
Begrensningen i adgangen til å klage på vedtak 6 Ny lovtekst 1-9 andre ledd: «Det kan i byggesaken ikke klages på forhold som er avgjort i bindende reguleringsplan, ved dispensasjon eller i tidligere vedtak i byggesaken, og hvor klagefristen for disse vedtakene er utløpt. Dersom det finnes hensiktsmessig, kan klagen realitetsbehandles i stedet for å avvises.» - Særlig forholdet rammetillatelse og igangsettingstillatelse
Kvalitetssikringssystemet I PBL. SØK Kommunens tilsyn Kommunens saksbehandling KSsystem Pro KSsystem Utf TEKNISKE KRAV (TEK10) TILTAKET (YTRE RAMMER) Kontroll 7
Søknadsplikt og behandling Hvorfor, hva og hvordan 8
Endringer i søknadsdelen ikke i kraft 9
Endringer i lovens kapittel 20 Opprinnelig lov 20-1.Tiltak som krever søknad og tillatelse 20-2.Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver 20-3. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse 20-4.Unntak fra krav i loven for visse tiltak som behandles etter andre lover og hemmelige militære anlegg. Ny lov 20-1. Tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene 20-2. Søknadsplikt 20-3. Søknadspliktige tiltak med krav om ansvarlige foretak 20-4. Søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver 20-5. Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt 20-6. Unntak fra søknadsplikt for visse tiltak som behandles etter andre lover 20-7.Unntak for krav i loven for Forsvaret 20-8.Unntak fra krav i loven for visse skjermingsverdige objekter 10
Nærmere om nytt oppsett i Lovens kapittel 20 Ny oppdeling 20-1 omtaler ikke lenger hva som er søknadspliktig, men hvilke tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene Ny tekst: 20-1. Tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene Følgende tiltak omfattes av byggesaksbestemmelsene i denne lov: a) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg -------- 11
Forarbeidene: 12 Listen er likelydende med opplistingen i nåværende 20-1 første ledd. I gjeldende lov er det imidlertid flere regler i 20-1. Etter forslaget skilles bestemmelser som angir hvilke tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene, etablerer søknadsplikt og angir krav om ansvarlige foretak ut som egen bestemmelse i 20-2. Begrepet byggesaksbestemmelsene brukes i stedet for å henvise til byggesaksdelen i loven for å gjøre det klart at tiltakene som listes opp i 20-1 også omfattes av lovens fellesbestemmelser. I andre ledd er det foreslått videreført en hjemmel for å definere tiltak etter første ledd i forskrift.
Ny 20-2 13 Bestemmelsen: «Tiltak som nevnt i 20-1, kan ikke utføres uten at søknad på forhånd er sendt kommunen og den deretter har gitt tillatelse, med mindre unntak følger av 20-5, 20-6, 20-7 eller 20-8. Der det kreves dispensasjon, kan ikke tiltaket utføres før dette er søkt om og gitt. Tiltak etter 20-1 inndeles i følgende kategorier: a) søknadspliktige tiltak med krav om ansvarlige foretak, jf. 20-3 b) søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver, jf. 20-4 c) tiltak som er unntatt fra søknadsplikt, jf. 20-5 til 20-8 Reglene i kapittel 24 om kontroll gjelder uavhengig av søknadsplikt, med unntak av 20-7 og 20-8. Departementet kan gi forskrifter om søknadsplikt og tillatelse etter denne bestemmelsen.»
Forarbeidene Søknadsplikten plassert i en egen bestemmelse i 20-2 første ledd. Flyttingen er redaksjonell, og innebærer ingen faktiske endringer. Ny tekst andre ledd er tenkt som informasjon til brukerne av loven, og skal ikke ha noen selvstendig betydning. I tredje ledd videreføres prinsippet om at krav om uavhengig kontroll også gjelder for tiltak som ikke er søknadspliktige. (Kontroll etter kommunens skjønn) 14
Unntak for fra søknadsplikt for mindre bygninger 20-5. Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt: «For følgende tiltak som nevnt i 20-1, er søknad og tillatelse ikke nødvendig dersom disse er i samsvar med plan: a) mindre frittliggende bygning som oppføres på bebygd eiendom, og som ikke kan brukes til beboelse b) frittliggende bygning som er større enn bygninger som nevnt i bokstav a, som oppføres på bebygd eiendom, og som verken skal brukes til beboelse eller annet varig opphold, og som ikke underbygges med kjeller 15
Forarbeidene: 16 «Første ledd bokstav b er ny, og omfatter blant annet frittliggende garasjer, uthus med videre. Bestemmelsen utvider unntaket i bokstav a, som i forskrift er angitt til bygninger med grunnflate på inntil 15 m². Grunnen til at garasjer, uthus over en viss størrelse med videre er regulert i egen bokstav i bestemmelsen, er at disse verken kan brukes til «beboelse» eller annet «varig opphold». Med «varig opphold» menes verksted, kontor, atelier, øvingslokale med videre. Bygninger etter bokstav a kan derimot brukes til slik virksomhet, men avgrenses mot «beboelse», som for eksempel innebærer overnatting. Tiltaket må være i samsvar med gjeldende plangrunnlag og lovens materielle krav.»
Forslag til endring i SAK10 17 2.3.1 Forslag til forskrift 4-1 første ledd bokstav b skal lyde: «Frittliggende bygning på bebygd eiendom som ikke skal brukes til varig opphold eller beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m2. Mønehøyde skal ikke være over 4,0 m og gesimshøyde ikke over 3,0 m. Høyde måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Bygningen kan oppføres i én etasje og kan ikke underbygges med kjeller. Tiltaket kan plasseres inntil 1,0 m fra nabogrense og annen bygning på eiendommen. Bygningen må ikke plasseres over ledninger i grunnen.»
Merknader til forskriften 18 «Forslaget om unntak fra søknadsplikten innebærer på den annen side at nabo ikke får varsel og mulighet til å bli hørt i forkant av byggearbeidene. Dette kan skape usikkerhet med hensyn til hvilke ulemper som kan oppstå knyttet til slike byggetiltak på naboeiendom. For å bidra til mest mulig forutsigbarhet, er vilkårene for unntaket derfor detaljert utformet. Areal- og høydebegrensningene er foreslått for at unntaket kun skal omfatte alminnelige garasjer.»
Merk: 19 Ikke begrensning i antall bygninger som kan bygges Kravene pbl. 27-4 om plassering får ikke anvendelse Tiltakshaver vil selv få ansvaret for å gjøre nødvendige avklaringer med andre myndigheter og må selv sørge for at tiltaket er i samsvar med relevante regler i plan- og bygningslovgivningen og annet regelverk. F.eks. i forhold til Vegloven og Jernbanelovens byggegrenser mv.
Vilkår 20 Bygning i én etasje på bebygd eiendom, og som ikke skal brukes til varig opphold Verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) kan være over 50 m2 Mønehøyde kan være inntil 4,0 m og gesimshøyde inntil 3,0 m. Bygningen kan plasseres inntil 1,0 m fra nabogrense, dette blant annet for å sikre mulighet for vedlikehold fra egen eiendom Avstand til annen bygning på egen eiendom skal ikke være mindre enn 1,0 m. Bygningen må ikke plasseres over ledninger i grunnen Tiltaket må være i samsvar med gjeldende plangrunnlag og andre krav etter plan- og bygningslovgivningen
Forslag til ny SAK 4-1 c) Mindre tilbygg Forslag til forskrift 4-1 første ledd bokstav c skal lyde: Mindre tilbygg som ikke inneholder rom for varig opphold eller beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 15 m2 Høringsnotatet: «Unntaket er ment å omfatte tiltak som ikke er ment for varig opphold og beboelse. Dette vil kunne være balkong, veranda og lignende, åpent overbygget inngangsparti, ved- og sykkelbod.» «Tilbygget kan maksimalt ha 15 m2 bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA). Plan- og bygningslovens regler om avstand får anvendelse på unntaket. Dette innebærer at avstand til nabogrense må være i samsvar med avstandsbestemmelsen i plan- og bygningsloven 29-4, det vil si minst 4,0 m dersom ikke annet fremgår av plan. Avstand til annen bygning på egen eiendom må være minimum 1,0 m.» 21
Kort om andre endringer i kap. 20. 20-7. Unntak for krav i loven for Forsvaret Dersom et tiltak krever bruk av skjermingsverdig informasjon etter sikkerhetsloven 11, eller tiltaket berører objekt som av Forsvaret er utpekt som skjermingsverdig i medhold av 17, er tiltaket unntatt fra plan- og bygningsloven kapittel 20 til 25. Det påhviler Forsvaret å se til at øvrige bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov, blir overholdt. Departementet fastsetter i forskrift nærmere bestemmelser om adgangen til å gi ytterligere unntak fra krav i denne lov. 22 20-8. Unntak fra krav i loven for visse skjermingsverdige objekter Dersom tvingende sikkerhetshensyn gjør det nødvendig, kan hvert departement innen sitt myndighetsområde beslutte at et tiltak som skal utføres i tilknytning til et byggverk eller objekt som er utpekt som skjermingsverdig i henhold til sikkerhetsloven 17, helt eller delvis skal være unntatt fra bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.
Endringer i reglene i plan- og bygningsloven 21-7 om 23 tidsfrister i byggesaksbehandlingen 4. ledd: Søknad om tillatelse til tiltak etter 20-2 som krever dispensasjon fra plan eller planbestemmelser, skal avgjøres av kommunen innen 12 uker. Fristen løper ikke i den tiden søknaden ligger til uttalelse hos regionale og statlige myndigheter, jf. 19-1. Forarbeidene: For å bidra til effektivitet og større forutsigbarhet i alle typer saker foreslås det i fjerde ledd at kommunen skal avgjøre en søknad om tiltak etter 20-2 innen 12 uker også i byggesaker som krever dispensasjon fra plan eller planbestemmelser. Fristen løper ikke i den tiden søknaden ligger til uttalelse hos regionale og statlige myndigheter, jf. plan- og bygningsloven 19-1. Reglene om gebyrnedsettelse gjelder også for disse sakene
Endring i 21-4, første ledd andre punktum 24 Lovtekst Når søknaden er fullstendig, skal kommunen snarest mulig og senest innen den frist som framgår av 21-7, gi tillatelse dersom tiltaket ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Kommunen skal i saksbehandlingen legge til grunn tiltakshavers eller det ansvarlige foretakets opplysninger om at tiltaket oppfyller tekniske krav. Det er foreslått enkelte endringer i bestemmelsens første ledd andre punktum.
Dagens regler om søknadsplikt
Søknadspliktens omfang Bestemmelser pr. i dag 20-1 Hovedregelen 20-2 Tiltak som krever tillatelse, men som kan forestås av tiltakshaver (tilsvarer i prinsippet dagens meldepliktige tiltak) 20-3 Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse 20-4 Tiltak som er tilstrekkelig behandlet etter annet lovverk 26
Pbl. 20-1 jf SAK Kap 2 Med mindre annet framgår av 20-3 og 20-4, må følgende tiltak, på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder, ikke utføres uten at søknad, og eventuelt søknad om dispensasjon, på forhånd er sendt kommunen, og den deretter har gitt tillatelse: Hovedregel søknadsplikt med ansvar 27
Søknadspliktige tiltak, jf 20-1 a) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg b) vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak som nevnt under a) c) Fasadeendring d) bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltak som nevnt i bokstav a e) riving av tiltak som nevnt i bokstav a f) oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner g) oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger samt annen ombygging som medfører fravikelse av bolig h) oppføring av innhegning mot veg i) plassering av skilt- og reklameinnretninger j) plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg k) vesentlig terrenginngrep l) anlegg av veg, parkeringsplass og landingsplass 28
Deling av eiendom 20-1 m) opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. lov om eigedomsregistrering. Slik tillatelse er ikke nødvendig når tiltak etter første punktum skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan. 29
SAK KAP. 2-1 Bruksendring er søknadspliktig dersom a) byggverk eller del av byggverk tas i bruk til eller blir tilrettelagt for annet enn det som følger av tillatelse eller lovlig etablert bruk, b) endret bruk av byggverk eller del av byggverk kan påvirke de hensyn som skal ivaretas i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven i forhold til byggverket, tilhørende utearealer eller omgivelser, eller c) tilleggsdel tas i bruk til hoveddel eller omvendt. 30
20-2 SØKNADSPLIKT UTEN KRAV TIL ANSVARLIGE FORETAK Følgende tiltak som er søknadspliktige etter 20-1, er unntatt fra reglene i 20-1 andre ledd: a) mindre tiltak på bebygd eiendom b) alminnelige driftsbygninger i landbruket c) midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg som nevnt i 20-1 første ledd bokstav j og som ikke skal plasseres for lengre tidsrom enn 2 år d) andre mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås av tiltakshaver. 31
Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse Pbl. 20-3 PBL: 20-3 Mindre tiltak som er unntatt - Unntatt saksbehandling må følge materielle regler - Angir også grensen for endringer som kan gjøres uten å utløse endringsmelding 32
Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse Pbl. 20-4 tiltak som behandles etter andre lover SAK 4-3 første ledd - Unntak fra kapitlene 20 (Søknadsplikt), 21 (Krav til innhold og behandling av søknader), 22 (Godkjenning av foretak for ansvarsrett), 23 (Ansvar i byggesaker), 24 (Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak), 25 (Tilsyn), 27 (Tilknytning til infrastruktur), 28 (Krav til byggetomta og ubebygd areal), 29 (Krav til tiltaket), 30 (Krav til særskilte tiltak) og 31 (Krav til eksisterende byggverk). Andre ledd Tiltakene her er unntatt kapitlene 20 (Søknadsplikt), 21 (Krav til innhold og behandling av søknader), 22 (Godkjenning av foretak for ansvarsrett), 23 (Ansvar i byggesaker), 24 (Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak) og 25 (Tilsyn). 33
Krav til innhold i søknad SAK10: 5-1 Generelle krav Søknad og vedlegg skal presenteres i en oversiktlig form. Søknad med vedlegg skal sendes kommunen i ett eksemplar. Når søknad gir opplysninger i samsvar med standardiserte blanketter eller elektronisk byggesøknad, kan kommunen ikke kreve at opplysningene fremlegges på annen måte. Søknad og vedlegg som ikke er utferdiget på norsk, svensk eller dansk skal vedlegges en oversettelse til ett av disse språkene 34
5-4 nr. 2 opplysninger i søknaden: 35 beskrivelse av tiltakets art tiltakets størrelse og grad av utnytting forhold til plangrunnlaget og plan- og bygningsloven 1-8 minsteavstand til annen bebyggelse, kraftlinjer, vegmidte, vann- og avløpsledninger atkomst, vannforsyning, avløp og fjernvarmetilknytning eventuelt behov og grunnlag for dispensasjon tegninger og målsatt situasjonsplan redegjørelse for nabovarsling og nabomerknader
Gjennomføringsplan sentralt dokument Skal gi kommunen grunnlag for å vurdere tiltaket ved søknad om tillatelse til tiltak, ved søknad om ferdigattest eller eventuelt midlertidig brukstillatelse. Planen skal derfor oppdateres gjennom tiltaket, og skal signeres av søker for hver oppdatering. Planen reduserer behovet for innsending av underliggende dokumenter til kommunen. 36
Videre om gjennomføringsplanen Lovens 24-2 andre ledd, SAK10 5-3 Gjennomføringsplanen skal vise at krav om kontroll er ivaretatt, inneholde oversikt over forskjellige tiltaksklasser i tiltaket (tiltaksprofil) og ansvarsoppgave skal være en enkel og overordnet dokumentasjon som gir kommunen tilstrekkelige opplysninger om gjennomføringen av tiltaket gjør det unødvendig å sende inn: ansvarsoppgave kontrollplan samsvarserklæringer kontrollerklæringer 37
Ansvar for gjennomføringsplanen SAK10 5-3 Søker skal utarbeide gjennomføringsplan for alle søknadspliktige tiltak, med unntak av tiltak der det ikke er krav om ansvarlige foretak eller kontroll. De ansvarlige foretak skal bistå søker i utarbeidelse, oppdatering og utkvittering av gjennomføringsplanen. Ved tilsyn kan kommunen kreve innsyn i grunnlagsmaterialet for gjennomføringsplanen, herunder kontrollplaner, kontrollerklæringer, samsvarserklæringer, avviksbehandling osv. 38
Gjennomføringsplan som grunnlag for brukstillatelse og ferdigattest Ved søknad om ferdigattest skal gjennomføringsplanen vise at tiltaket er fullført og at kontrollen er fullført. Utkvittert gjennomføringsplan er tilstrekkelig dokumentasjon for utstedelse av ferdigattest. Ved søknad om midlertidig brukstillatelse skal gjennomføringsplanen vise gjenstående arbeid og kontroll, og tidsplan for ferdigstillelse. 39
Kommunens saksbehandling - Loven 21-4 Kommunen skal behandle saken snarest mulig Kommunen skal gi tillatelse der det ikke er hjemmel for avslag (fortsatt en ja-lov) Kommunen skal legge til grunn søkers opplysninger om at TEK er oppfylt ellers er det tilsyn Evt dispensasjon krever grunngitt søknad, jfr 19-1 40
Nærmere om tidsfrister, jf Loven 21-7 og 21-8 Loven 21-7 andre ledd (tilsvarer tdl 95 b) Enkle tiltak, fullstendig søknad, innenfor alle regler, ingen protester, kan igangsettes etter tre uker For ferdigattest: Har man ikke hørt noe innen tre uker kan tiltaket tas i bruk - men ferdigattest anses ikke gitt. Viktig å sørge for at den blir purret opp; søkers ansvar 41
Nærmere om ferdigattest - 21-10 Alle tiltak må ha ferdigattest også tiltak etter 20-2 (i dag er det for mange som ikke ber om dette) Ferdigattest skal bli hovedregelen midlertidig brukstillatelse unntaket Sluttdokumentasjon og erklæring om ferdigstillelse Ved uavhengig kontroll må det leveres dokumentasjon av sluttkontroll 42
Nærmere om ferdigattest - ansvarets opphør Pbl. 23-3: Kommunen kan i inntil fem år etter utstedelse av ferdigattest rette pålegg mot ansvarlige foretak (koordinering mot bustadoppføringslova og håndverkertjenesteloven) Vesentlige forhold den ansvarlige har ansvar for 43
Endringer i regler om ferdigattest 44 21-10 nytt femte ledd skal lyde: Ferdigattest utstedes ikke for tiltak det er søkt om før 1. januar 1998. Forarbeidene: Etter nytt femte ledd skal det ikke utstedes ferdigattest for tiltak som er omsøkt før reglene om ansvar og kontroll trådte i kraft 1.1.1998. Dette innebærer at kommunen ikke kan kreve ferdigattest for disse tiltakene, og at kommunen skal avvise eventuelle søknader om dette. I stedet for ferdigattest kan hjemmelshavere i en salgssituasjon henvises til å fremskaffe relevant tilstandsrapport til bruk ved omsetning av eiendommen. Dette er en løsning som i stor grad synes å kunne bli realiteten fra 2015 da alle eiendommer som selges gjennom eiendomsmeglerforetak som er medlem av Eiendom Norge skal ha tilstandsrapport i tråd med den nye Norske Standarden, NS 3600 Teknisk tilstandsanalyse ved omsetning av bolig
Tiltak på eksisterende byggverk 45
31-2. Tiltak på eksisterende byggverk Tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. På byggverk som er, eller brukes, i strid med senere vedtatt plan, kan hovedombygging, tilbygging, påbygging, underbygging, bruksendring eller vesentlig utvidelse eller endring av tidligere drift bare tillates når det er i samsvar med planen. Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen.
5. Oppfyllelse av TEK i eksisterende byggverk hvilke krav utløses ved et tiltak? Pbl 31-2, første ledd, første setning utgangspunktet: Tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven Tiltak: 1-6 som henviser til 20-1 (gml 93) Betyr: Alt av søknadspliktige arbeider skal være i samsvar med lovens materielle bestemmelser, forskriftskrav i TEK og gjeldende plangrunnlag 47
Oppfyllelse av TEK i eksisterende byggverk hvilke krav utløses ved et tiltak? Hva er en bruksendring? SAK10 2-1 Hva er en hovedombygging? Ikke fastsatt i lov eller forskriftstekst Hvem bestemmer ved uenighet? Tiltakshaver, ansvarlig søker, prosjekterende, kommunen, fylkesmannen, sivilombudsmannen eller domstolen? 48
Oppfyllelse av TEK i eksisterende byggverk hvilke krav utløses ved et tiltak? Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen. Departementet kan gi forskrifter som nærmere regulerer kommunens adgang til å gi tillatelse etter leddet her. 49
Ansvarsrettssystemet krav og utfordringer
Fjerning av krav om forhåndsgodkjenning av foretak
Forhåndsgodkjenning av ansvarlige foretak 52 EFTAs overvåkningsorgan (ESA) anser at kravet om at foretak skal godkjennes er i strid med Norges forpliktelser etter EØSavtalen, særlig avtalens artikkel 36 om fri flyt av tjenester og tjenestedirektivet artikkel 16 om adgang til å yte tjenester (midlertidig tjenesteyting).
Forhåndsgodkjenning av ansvarlige foretak II 53 Pressemelding fra KMD: Publisert 7. november 2014 Sanner har bestemt at oppheving av lokal godkjenning av ansvarlige foretak i byggesaker først vil skje 1. januar 2016. Regjeringen mener at krav om lokal godkjenning ikke bør oppheves før man har på plass andre ordninger som sikrer at seriøsitet i bransjen og kvalitet i bygg ivaretas. -Det er viktig at vi ikke avslutter denne ordningen før vi har en samlet tiltakspakke mot useriøse aktører på plass. Byggenæringen har selv kommet med flere forslag vi nå vurderer, sier Sanner. Dette må ses i sammenheng med regjeringens innsats mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet, understreker Sanner.
DAGENS REGLER 54
Kvalitetssikringssystemet I PBL. SØK Kommunens tilsyn Kommunens saksbehandling KSsystem Pro KSsystem Utf TEKNISKE KRAV (TEK10) TILTAKET (YTRE RAMMER) Kontroll 55
Krav til ansvarlig søker, jf pbl 23-4 Lov: Samordne aktørene og påse fullstendig ansvarsdekning I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-4 har ansvarlig søker ansvar for: Konkretisert i SAK10 12-2: c) --- utarbeiding av gjennomføringsplan og tilrettelegging for kontroll, --- f) Å påse at eventuelle sikringstiltak blir prosjektert og utført under byggeprosessen jf pbl. 28-2 56
Krav til ansvarlig søker, jf pbl 23-4 jf SAK10 12-2 Konkretisert i SAK10 12-2 forts.: i) Å påse at nødvendig sluttkontroll blir gjennomført og innhente samsvarserklæringer fra ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende og kontrollerklæring fra kontrollerende for prosjektering og utførelse j) Søke om ferdigattest k) Å identifisere, og foreslå tidspunkt for ferdigstillelse av, gjenstående arbeider dersom det er aktuelt å søke om midlertidig brukstillatelse (sml 8-1) l) Å legge til rette for kommunalt tilsyn m) Å påse at dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold etter 8-2 overleveres til eier 57
SØKs samordningsoppgaver Koordinere hele byggesaken fra søknad til ferdigattest innebærer: Å være kommunens kontaktperson Å formidle henvendelser og pålegg fra kommunen Å koordinere de prosjekterende Å koordinere de utførende Å fordele ansvar for alle deler av tiltaket, og sørge for at denne fordelingen fremgår av søknaden Å se til at foretakene har nødvendige kvalifikasjoner Å sørge for nødvendig informasjonsflyt mellom prosjekterende og utførende 58
SØKs oppgaver og ansvar i utførelsesfasen Koordinere de ansvarlige Plikt til å være på eller følge med på byggeplass? Veiledning til SAK10 12-6 fjerde ledd Endringer som innebærer søknadsplikt? SØKs rolle og ansvar ved pålegg, tvangsmulkt mv SØKs forhold til gjennomføringsplan, brukstillatelse og ferdigattest 59
Forholdet mellom søknaden (SØK) og prosjekteringen (PRO) SØK har ansvar for innsending av komplett og korrekt søknad - postkasse PRO har ansvar for at prosjekteringen ivaretar alle relevante forhold innen sitt ansvarsområdet Isolerte ansvarsområder eller sammenfallende oppgaver? Grensesnitt? Gjennomføringsplan 60
Krav til ansvarlig prosjekterende, jf 23-5 Konkretisert i SAK10 12-3: I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-5 har ansvarlig prosjekterende ansvar for: a) At prosjekteringen er dokumentert i henhold til TEK kap. II og er tilstrekkelig grunnlag for utførelsen, samt at det foreligger tilstrekkelig produktdokumentasjon dersom prosjekterende står for valg av produkt. d) At tiltakshaver og ansvarlig søker blir varslet dersom prosjektering utløser behov for særskilte sikringstiltak, jf. pbl 23-5 andre ledd, samt utarbeide slik prosjektering. e) Koordinering av grensesnitt mot andre ansvarlig prosjekterende slik at alle krav til tiltaket som følger av planog bygningslovgivningen blir ivaretatt. 61
Krav til ansvarlig prosjekterende, jf 23-5 f) Å levere grunnlag for gjennomføringsplan for sin del av tiltaket, og tilrettelegge for eventuell kontroll innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide samsvarserklæring ved avsluttet prosjektering g) Underleverandør uten egen ansvarsrett. h) Å melde fra til ansvarlig søker om endringer som kan medføre søknadsplikt. i) Å sørge for at det utarbeides og fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold i medhold av TEK kap. XIII, og at denne overleveres til ansvarlig søker 62
PROs oppgaver og ansvar Ansvarlig for prosjektering skal fortsatt sørge for: at løsninger innen eget ansvarsområde tilfredsstiller myndighetskrav og vilkår i tillatelsen, å dokumentere løsninger med beregninger, tegninger og beskrivelser, å påse at de produkter som spesifiseres i prosjekteringsfasen har tilstrekkelig dokumentasjon (Merk: våtromskabiner mm), at tiltaket får en best mulig estetikk, teknisk, funksjonell og miljøriktig utforming, å bidra til samordning i forhold til andre fag, å sørge for avviksbehandling og at denne blir dokumentert, å kvalifisere/styre rådgivere der enkelte prosjekteringsoppgaver blir endret å informere ansvarlig søker om endringer i prosjekteringen og 63
PROs oppgaver og ansvar - oppsummert PROs oppgave og ansvar er oppfylt når PRO har deltatt i utvikling av gjennomføringsplan Prosjekteringen har funnet og hensyntatt alle relevante krav i eller i medhold av plan- og bygningslovgivningen. Prosjekteringsprosessen er sporbar ift myndighetskrav. Grensesnitt mot øvrige aktører er avdekket og fulgt opp. Kontrollerendes innspill/avviksmeldinger er vurdert og fulgt opp. Prosjekteringsmaterialet er tilstrekkelig klart og utfyllende som utførelsesgrunnlag. NY lov PRO må ha kvalitetssikringssystemer 64
VI. UTFs oppgaver og ansvar 65
Pbl. 23-6 Ansvarlig utførende har ansvar for at tiltaket utføres på grunnlag av og i samsvar med prosjekteringen, og i samsvar med krav eller tillatelser til utførelsen gitt i eller i medhold av denne lov. Ansvarlig utførende er ansvarlig for gjennomføring av nødvendige sikringstiltak under utførelsen etter 28-2. 66
SAK10 12-4 Ansvarlig utførendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende ansvar for a. at utførelsen er kvalitetssikret og i samsvar med produksjonsunderlaget, og at eventuelle vilkår som følger av tillatelse eller særskilte krav til utførelsen gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven er oppfylt b. At tiltaket plasseres korrekt i henhold til situasjonsplanen c. at det foreligger produktdokumentasjon der utførende står for valg av produkt og at anvisninger for innbygging, montasje mv. for produkter foreligger og følges d. å bidra til og følge opp avfallsplan, gjennomføre miljøsanering, innhente og ta vare på dokumentasjon for faktisk disponering av avfall, og utarbeide sluttrapport for avfallshåndtering 67
Ansvarlig utførendes ansvar forts f) Koordinering av grensesnitt mot andre ansvarlig utførende g) Å melde fra til ansvarlig søker der utførende oppdager at prosjekteringen er mangelfull, motstridende eller feilaktig etter plan- og bygningsloven h) å levere grunnlag for gjennomføringsplan for sin del av tiltaket, samt å tilrettelegge for eventuell kontroll innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide samsvarserklæring ved avsluttet utførelse i) Underleverandør uten egen ansvarsrett j) Å melde fra til ansvarlig søker om endringer som kan medføre søknadsplikt. k) Å utarbeide eller sørge for at det fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold der utførende står for valg av produkt, og at dette overleveres til ansvarlig søker. 68
Kontroll 69
Lovens utgangspunkt 24-1 Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal ha system for å sikre og dokumentere at plan- og bygningslovgivningens krav er oppfylt. I tillegg skal det gjennomføres uavhengig kontroll av ansvarlige kontrollforetak når: a) det foreligger viktige og kritiske områder og oppgaver b) Kommunen krever det etter en konkret vurdering 70
Reglene om kontroll Pbl 23-7: Ansvarlig kontrollerende Pbl 24-1 og 24-2: Obligatorisk uavhengig kontroll SAK10 5-3: Gjennomføringsplan SAK10 11-1 (3) og 11-2 (4) Kvalifikasjonskrav kontrollerende SAK10 12-5: Kontrollerendes ansvar (oppgaver) SAK10 13-5: Sentral godkjenning områder ktr SAK10 14-1 til 14-8: Hvem, hva og hvordan Veilere: VSAK og Veileder om uavhengig kontroll 71
Hvem engasjerer kontrollør? Veileder Tiltakshaver sørger for at det blir engasjert kontrollforetak for gjennomføring av uavhengig kontroll. Det kan benyttes ett kontrollforetak for å dekke flere kontrollområder eller ulike kontrollforetak for de ulike fagområdene som skal kontrolleres i tiltaket. For tiltak med flere kontrollforetak må søker sørge for at helheten i kontrollarbeidet blir ivaretatt av ett av kontrollforetakene. Alle kontrollforetakene har ansvar for å bidra til denne koordineringen. 72
VII. Hvem kan være kontrollør? (Uavhengighet) Kriterier, jf SAK10 14-1: Kontrollerende foretak skal være en annen juridisk enhet enn det foretaket som utfører arbeid som kontrolleres. Ikke ha personlig eller økonomisk tilknytning som kan påvirke. Veileder: Til første ledd Krav til uavhengighet: Kontrollforetaket må være en annen juridisk enhet enn det foretaket som utfører arbeidet som kontrolleres. Det er imidlertid ingenting i veien for at et foretak kan ha sentral godkjenning både for kontroll og for prosjektering eller utførelse. Foretaket kan ikke ha kontrollfunksjon i tiltak der det også har en av de øvrige funksjonene, og kontrollen omfatter arbeid som gjøres av foretaket under disse funksjonene. Dette følger av at egenkontroll ikke lenger eksisterer som selvstendig, alternativ kontrollform 73
VII. SAK 10 14-1, ANDRE OG TREDJE LEDD Kontrollerende foretak skal ikke ha personlig eller økonomisk tilknytning som kan påvirke kontrollen. Dette skal bekreftes i ansvarsrettssøknaden, og gjelder både i forhold til tiltakshaver og foretak som utfører arbeid som skal kontrolleres. Der det er tvil om tilknytningen kan påvirke kontrollen, skal det beskrives i ansvarsrettssøknaden, og kommunen skal avgjøre om ansvarsrett kan gis. Kommunen skal avslå søknad om ansvarsrett dersom den finner at det er så sterk tilknytning at det kan påvirke kontrollen, eller at uavhengigheten på andre måter ikke er tilstrekkelig. 74
Veileder: Regelverket forutsetter dessuten stor aktsomhet hos kontrollforetak slik at en oppfyller både kravet til egen juridisk enhet og kravet om at kontrollen ikke skal være påvirket av en eventuell relasjon Virksomheter som oppfyller det organisatoriske kravet til uavhengighet, som egen juridisk enhet, må i tillegg legge til rette for at ansattes eller innleides individuelle forhold ikke kommer i konflikt med kravet til uavhengighet Når foretaket erklærer uavhengighet, bekrefter det at foretaket oppfyller kravet til organisatorisk uavhengighet og at det ikke foreligger personlige eller økonomiske bindinger som kan påvirke kontrollarbeidet. I praksis vil spørsmålet om uavhengighet også avhenge av graden av skjønnsmessige vurderinger i kontrollarbeidet 75
Kompetansekrav SAK 11-2 4. ledd: Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig kontrollerende må kunne dokumentere at det har personell med relevant praksis fra det omsøkte kontrollområdet, dvs. hhv. prosjektering og/eller utførelse i tillegg til kontroll. VSAK: Foretaket må dokumentere at det har personell med relevant praksis fra prosjektering og/eller utførelse av tiltak i tillegg til kvalifikasjoner innenfor kontroll. Praksis må være fra tiltak i samme eller høyere tiltaksklasse. Siden kontrollområder vil kunne omfatte både prosjektering og utførelse eller en av delene, åpner kvalifikasjonskravet for dette ved et og/eller-krav. Det presiseres at kvalifikasjonskravet ikke bare gjelder de områder som skal kontrolleres, men også kvalifikasjoner fra selve kontrolloppgaven. Kravet om praksis fra kontrollarbeid kan oppfylles gjennom erfaring med kontroll av andres arbeid, for eksempel som prosjekteringsleder, byggeleder, ekstern kvalitetsleder, takstmann mv. 76
Når skal det være uavhengig kontroll? Tiltaksklasse 1 Fra KRDs høringsbrev til forskrifter i 2009: kontrollkravet treffer mellom 40-60 % av alle byggesaker fra den tid reglene trer i kraft SAK10 14-2 Obligatorisk krav om kontroll fuktsikring ved bygging av våtrom i boliger (nybygg og søkn.pl. ombygging) lufttetthet i nye boliger Det samme gjelder for fritidsboliger med mer enn én boenhet Kontroll av tilstrekkelig prosjektering av fuktsikring, herunder utforming av viktige løsninger, og at det foreligger nødvendig produksjonsunderlag innenfor kontrollområdet og at utførelsen er gjennomført i samsvar med produksjonsunderlaget. 77
Hvordan skal kontrollen gjennomføres TTK1 SAK 10 14-6 Ansvarlig kontrollerende skal a) kontrollere at utførendes styringssystem inneholder rutiner for kvalitetssikring av arbeidet som skal utføres innenfor kontrollområdet i henhold til relevante krav i eller i medhold av plan- og bygningsloven, og at disse er fulgt og dokumentert b) kontrollere at det er foretatt tilstrekkelig prosjektering, jf. 14-2 første ledd, og foreta en enkel kontroll av at utførelsen er gjennomført i samsvar med produksjonsunderlaget, at nødvendig produktdokumentasjon for byggevarer er tilgjengelig, og at produktene er brukt i samsvar med forutsetningene c) kontrollere at avvik lukkes, enten ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon av samsvar med krav. Der avvik ikke lukkes, skal det gis melding om dette, jf. 12-5 bokstav d. 78
VI. Hvordan gjennomføre kontroll - 14-6, tiltaksklasse 1 b) enkel kontroll med utførelsen Våtrom: Normalt ved ett besøk Enkle målinger (fall og membran) Registrering av dokumentasjon Lufttetthet: Ved gode rutiner; nok å vise at det er gjort tetthetsmålinger i kritiske faser Komplekse tiltak: trykktesting 79
VI. Hvordan gjennomføre kontroll - 14-7, tiltaksklasse 2 og 3 I kontroll av prosjektering skal det kontrolleres a) at ansvarlig prosjekterendes styringssystem inneholder rutiner for kvalitetssikring av arbeidet som skal utføres innenfor kontrollområdet i henhold til relevante krav i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, og at rutinene og kravene er fulgt og dokumentert b) at utarbeidet konsept gir tilstrekkelig grunnlag for detaljprosjektering c) at detaljprosjekteringen er tilstrekkelig som produksjonsunderlag for utførelsen d) - e) kontrollere at avvik lukkes ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon av samsvar med tekniske krav. Der avvik ikke lukkes, skal det gis melding om dette, jf. 12-5 bokstav d. 80
Gjennomføring av kontroll 81
Vurdering av system Rutiner setter krav til hvordan arbeidet gjennomføres og hvordan kvalitetssikring skal utføres Kontrollforetaket skal påse at rutine er relevant for arbeidet og at det er satt krav til kvalitetssikring i rutine Rutiner må angi hjelpemidler som skal brukes for å kvalitetssikre arbeidet. 82
Hjelpemidler til rutine rapport fra målinger sjekklister fotografier tegninger med kontrollanmerkninger møtereferater 83
Veileder uavh. kontroll I tillegg til kontroll av kvalitetssikring skal det foretas kontroll av prosjektering og utførelse. Kontroll skjer på utvalgte deler av prosjekterings- eller byggearbeidet, og innebærer vurdering av samsvar mellom: TEK10 og prosjekterte ytelser definerte ytelser og prosjekteringsresultater ved kontroll av prosjektering Kontroll av prosjektering innebærer blant annet innhenting av tegningslister og påvisning av at beregninger og tegninger foreligger. Prosjekteringskontroll innebærer kontroll utført som fagvurdering av deler av prosjekteringsinnholdet. 84
Kontroll av utførelse Kontroll av utførelse innebærer blant annet stikkprøvekontroll av at produksjonsunderlaget er tilgjengelig på byggeplassen, påvisning av samsvar mellom produksjonsunderlag og det utførte byggearbeidet og påvisning av samsvar mellom dokumentert kvalitetssikring og utført byggearbeid. I noen tilfeller skal det foretas påvisning av produktdokumentasjon som del av utførelseskontrollen. 85
Tilstrekkelig detaljprosjektering Kontroll av tilstrekkelig detaljprosjektering kan i praksis gjennomføres ved: innhenting av tegningslister for produksjonsunderlag som foreligger ved oppstart av byggearbeidet innen kontrollområdet prosjekteringskontroll jf ovenfor 86
Når skal kontroll gjennomføres Gjennomføring av kontroll skal skje på et tidspunkt som er egnet for å avdekke eventuelle avvik. Kontrollen bør gjennomføres på et så tidlig tidspunkt som mulig Kontrollerklæring trenger ikke foreligge før på et senere tidspunkt 87
Fukt og lufttetthet for boliger TTK 1 Kontroll av fuktsikring og lufttetthet er i hovedsak en kontroll av utførelse. For at kontrollen av fuktsikring skal kunne fungere etter hensikten, bør gjennomføres etter at utvendig vindsperre og innvendig dampsperresjikt er montert, tettesjiktet er påført, gjennomføringer forseglet, og før overflatematerialer som fliser, belegg mv. er montert. Kontrollforetakets innhenting av dokumentasjon skal skje etter at arbeidene er utført og kvalitetssikret av de ansvarlige foretak, men før egen inspeksjon 88
Sluttkontroll SAK10 14-8 Ansvarlig kontrollerende skal ved sluttkontroll vise at kontrollområdene i tiltaket oppfyller krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Ansvarlig kontrollerende skal påse at kontrollen er dokumentert, at alle avvik er bekreftet lukket, og at dette er meldt til ansvarlig søker som grunnlag for sluttføring av gjennomføringsplanen. Ansvarlig kontrollerende skal dokumentere at kontrollen er utført tilfredsstillende ved en sluttrapport som vedlegg til kontrollerklæringer. Sluttrapporten for kontrollen skal inneholde en oppsummering av kontrollarbeidet med en kort beskrivelse av hva som er kontrollert, hvilke avvik som er funnet og at disse er lukket. Rapporten skal sendes til ansvarlig søker. Hvis tiltaket ikke har ansvarlig søker, skal rapporten sendes til tiltakshaver. 89
Avviksbehandling Avvik SAK 1-2 j): Manglende eller feilaktig oppfyllelse av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven Avvik som avdekkes under kontroll skal dokumenteres og meldes til de ansvarlige foretakene Ansvarlig prosjekterende eller utførende foretak har ansvar for å lukke avviket Der feil i prosjektering avdekkes under utførelse eller etter at arbeid er utført, vil det være prosjekterendes ansvar å omprosjektere og utarbeide nytt produksjonsunderlag som grunnlag for ombygging. Avvik lukkes ved ombygging i samsvar med revidert produksjonsunderlag. NB her kan det åpnes for erstatningskrav Det skal ikke gjøres en ny kontroll av tegninger eller utført byggearbeid, det er tilstrekkelig å konstatere at avviket er bekreftet lukket 90
Kommunens saksbehandling Kommunen har ingen plikt til å ta stilling til en slik uenighet om tekniske løsninger Ansvaret for oppfyllelse av kravene ligger hos de ansvarlige foretakene, dvs. ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende. Alternativt kan kommunen: avvente avklaring av avviksforholdet fra tiltakshaver og de ansvarlige foretak han engasjerer opprette tilsynssak, herunder kreve ytterligere dokumentasjon gi pålegg om retting og varsel om tvangsmulkt avslå midlertidig brukstillatelse / ferdigattest fordi det foreligger et åpent avvik og dermed brudd på regelverket utstede midlertidig brukstillatelse / ferdigattest hvis kommunen finner samsvar eller at overtredelsen er bagatellmessig 91
Typiske feil ved kontroll/kvalitetssikring Ingen synliggjøring av planlegging og kontroll Ingen identifisering av kritiske punkter Fokus på kontrakt istedenfor kritiske punkter Sjekklister er for generelle: ikke tilpasset det konkrete prosjektet Kan ikke dokumentere at tegninger er kontrollert Fremgår ikke hvilke myndighetskrav det er kontrollert mot Kontrollen er ikke sporbar (hvem, hva, når, hvordan) Kontrollberegningene er ikke atskilt fra prosjekteringsberegningene Sjekklistene er uten kontrollmerknader og dato. Kontrollerklæringene utstedes før arbeidet er ferdig Ingen prosjekteringsfokus på bruk av produkter til byggverk (TEK kap. 5) 92
93 Tilsyn
Tilsyn Kommunen kan føre tilsyn med hva som helst når som helst i byggesaken. Alle ansvarlige foretak har plikt til å delta Vanlig med fokus på avklarte myndighetskrav, dokumentasjon/sporbarhet ( rød tråd ). Venter som regel til etter at kontrollerklæringen er sendt inn bordet fanger. Ønske om å starte tilsyn så tidlig i byggesaken som mulig, men skjer ofte sent. 94
25-1. Tilsynsplikt Kommunen har plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Kommunen skal føre tilsyn i slikt omfang at den kan avdekke regelbrudd. Kommunen skal føre tilsyn ved allerede gitte pålegg og når den blir oppmerksom på ulovligheter utover bagatellmessige forhold. Kommunen skal føre tilsyn med særlige forhold etter nærmere forskrift fra departementet. Kommunen kan samarbeide med andre kommuner eller instanser om tilsyn. 95
25-2. Tilsynets innhold Utover tilsynsplikten i 25-1 avgjør kommunen i hvilke saker og på hvilke områder det skal føres tilsyn. Tilsynet gjennomføres på den måte, i det omfang og med den intensitet som kommunen finner hensiktsmessig. Kommunen kan føre tilsyn når som helst i løpet av byggesaken og inntil 5 år etter at ferdigattest er gitt, jf. 23-3 andre ledd. Hvis tilsynet viser vesentlig svikt som ikke er ivaretatt ved uavhengig kontroll, kan kommunen kreve sakkyndig bistand eller utføre tekniske prøver for tiltakshavers regning. Tilsynet skal avsluttes med en sluttrapport. Departementet kan gi forskrift om innhold, gjennomføring og rapportering av tilsyn. 96
15-2. Tilsynsrapporter Kommunen skal utarbeide tilsynsrapport ved utført tilsyn i den enkelte sak. Rapporten skal, i den grad det er relevant, gi opplysninger om a) faktiske forhold, tid, sted, hvem som er til stede og andre opplysninger om tiltaket b) foretak og ansvar i byggesaken c) observasjoner under tilsynet d) bestemmelser, tillatelser mv. som er overtrådt e) fremlagt dokumentasjon f) kommunens vurdering av forholdet g) sanksjoner og andre reaksjoner fra kommunen h) frist for lukking av avvik. 97
15-2. Tilsynsrapporter forts Rapporten sendes til tiltakshaver, ansvarlig søker og andre berørte foretak i byggesaken. Dersom tilsynsrapporten berører grunnlaget for sentral godkjenning for ansvarsrett, skal kopi av rapporten sendes til Statens bygningstekniske etat. Tilsynsrapport er ikke nødvendig ved innhenting av supplerende opplysninger i forbindelse med søknadsbehandling. Det kan lages fellesrapport ved flere enkle tilsyn. 98
Tilsyn - veiledere og maler Veiledere HO-2/2012 (pr november 2012) HO-2/2007 (Gammel lov) HO-3/2011 Avfallshåndtering Maler http://www.byggesak.com søk: Oslo kommune, tilsynsrapport 99
Lykke til 100