Skånsom arkeologi avansert teknologi Arkeologiske undersøkelser med georadar

Skånsom arkeologi avansert teknologi Arkeologiske undersøkelser med georadar 07.09.2017 Laila Løkken Christensen-Dreyer Georadar Rogaland 2016, foto NIKU

Vegutbygging Arkeologiske undersøkelser Koster millioner av kroner hvert år. Mangel på oversikt over kulturminner påvirker verdivurderinger og prioriteringer. Avklaringer ofte kommer seint i planprosessen. Krav til valg av ikke destruktive metoder heller bevare arkeologiske kulturminner på stedet. 07.09.2017 Jåttå øst, sjakter med funn, Rogaland fylkeskommune

Destruktive metoder Tradisjonelle metoder Prøvesjakting, prøvestikking Kan forstyrre, påvirke eller og flateavdekking er destruktive ødelegge kulturminner. Gir mange funn, men er tidkrevende og kostbare. skade og redusere avlinger i flere Kan påføre landbruksjord unødig Ofte større områder som blir år. undersøkt enn de som faktisk berøres av anlegg. Foto sjakter i mark Rogaland fylkeskommune

Ikke-destruktive metoder Kartlegge nye avanserte registreringsmetoder Utrede om nye metoder kan erstatte eller supplere tradisjonelle arkeologiske metoder effektivisere prosessene uten at kvaliteten på undersøkelsene reduseres. Utrede hvilke arkeologiske metoder som kan være aktuelle å benytte. Kartlegge behov for videreutvikling og forskning på dette området. 07.09.2017

Arkeologisk fjernmåling Ny teknologi - ikke-destruktive metoder Satellitt-skanning Overpløyde gravhauger detektert ved hjelp av georadar Flyfoto Lidar (laserskanning fra fly) Laserskanning fra drone, bil eller annet Geofysiske registreringer magnetisk prospektering elektriske motstandsmåling georadarmålinger 07.09.2017

07.09.2017 Påvise områder som har funnpotensiale med bruk av georadar Fordeler med georadar Avgrense sjaktingen til områder med påviste funn. Unngår å sjakte store områder unødig. Unngår å forstyrre kulturminneområder unødig. Frigjør kapasitet for kulturminneundersøkelser. Unngår å forstyrre landbruks-områder unødig, kan undersøke utenom vekstsesong. Kan raskere peke ut de områdene en bør unngå å treffe (f.eks. med en veglinje). Mindre kostnadskrevende metode.

Pilotprosjekt Georadar på E39 Smiene-Harestad Undersøkelser i februar 2016, utenom vekstsesong mindre ulemper for driften på gårdene. Både georadarundersøkelser og tradisjonelle arkeologiske sjaktinger teste ut om metoden fungerer kalibrere metoden til bruk i Rogaland. Samarbeid mellom NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) og Vegdirektoratet. I Rogaland - samarbeid mellom Statens vegvesen, Rogaland fylkeskommune og NIKU. Georadar Rogaland 2016, foto NIKU 07.09.2017

Inngrepsfri metode Georadarkartlegging Sender radarsignaler i bakken. Ser refleksjoner fra strukturer under bakken. Genererer tredimensjonale datasett kan se stratigrafiske lagskiller, grøfter, groper og stolpehull, kokegroper og fotgrøfter fra gravhauger, murverk og steinstrukturer, ned til dybder på 2 m i ulike jordsmonn. Spesielt egnet til å kartlegge solide strukturer, som murvegger og hardpakkede overflater, samt hulrom. 07.09.2017 Georadar Rogaland 2016, dybdeskive, foto NIKU

Nordre Tasta Område 14 De neste bildene viser dybdeskiver i 20 cm intervaller, fra 0-200 cm dybde. Utsnitt område 14 og område 18 NIKU 07.09.2017

07.09.2017 Georadaravlesning Dybdeskive 0-20 cm

07.09.2017 Georadaravlesning Dybdeskive 20-40 cm

07.09.2017 Georadaravlesning, område 14 Dybdeskive 40-60 cm

07.09.2017 Georadarvlesning Dybdeskive 180-200 cm

07.09.2017 Georadarvlesning Dybdeskive 0-20 cm

Georadar En del funn av arkeologiske spor Funnet få strukturer som med sikkerhet kan tolkes som arkeologiske innenfor de ulike undersøkelsesområdene. De funn som vurderes som sikre, ligger i hovedsak i områdene 4, 14 og 18. Mange spor av strukturer er såpass usikre at de må undersøkes ved hjelp av konvensjonelle metoder for å kunne tolkes med sikkerhet. 07.09.2017 Utsnitt av sjakttegning fra undersøkelsene i 2005 Rogaland fylkeskommune

07.09.2017 Sjakt 2 og 3 Eksempel på funn fra sjakting i 2005

Georadar Utfordringer Må være tilstrekkelig fysisk kontrast mellom strukturens bestanddeler og jordsmonnet rundt. Strukturen må ha stor nok overflate til å kunne detekteres. Foto NIKU Utfordrende med morenemasser på Jæren, mye stein. Værforhold store nedbørsmengder, fuktig jord, utstyret synker ned i marken. Tilgang på arealer for undersøkelser ble redusert. Ugunstige mottaksforhold fra satellitt. 07.09.2017

Georadar Oppsummering Fylkeskommunen justerte registreringssjakter etter foreløpige tolkninger fra radarundersøkelsen. NIKU har fått foreløpige innmålinger og tolkninger fra felt - korrigert og forbedret tolkningsprosessen fortløpende. Ikke godt nok samsvar mellom påviste anomalier i datasettene og strukturer påvist i felt. 07.09.2017 Metoden må kalibreres mer, for at den skal kunne være nyttig på Jæren. bedre resultater på Østlandet og på Nord-Møre. Bedre resultater fra georadarundersøkelser på Møre. Hus og kokegroper, 2016 NIKU

Lidar Ingen funn Ikke bidratt til å finne arkeologiske anlegg i overflaten. Fungerer best i skog der tidligere registrering har vært vanskelig pga. av trær. Begrenset nytteverdi i et åpent landskap med dyrket mark kan justere tidligere, og gjerne unøyaktig kartfesting. God informasjon om topografiske forhold. Til stor nytte ved tolkning av strukturer påvist ved hjelp av geofysiske metoder. 07.09.2017

Arkeologenes supermaskin Medieinteresse TV Vest - Arkeologer med radarsyn (11. februar 2016) NRK Dagsrevyen - Vegvesenet bruker radar i jakten på fortidsminner i Rogaland (18. februar 2016) Bygdebladet.no På jakt etter arkeologiske spor fra Smiene til Harestad. Statens vegvesen har tatt i bruk ny teknologi for å lete etter spor fra gamle dager. Nå testes en georadar på E39 Smiene-Harestad. NIKUs arkeologiblogg På veg blogg 07.09.2017

Takk for meg! TV Vest Arkeologer med radarsyn (11. februar 2016)