HØRINGSNOTAT Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense ( nullkonsesjon )

HØRINGSNOTAT Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense ( nullkonsesjon ) 1. Bakgrunn og innledning Konsesjonslovens utgangspunkt er at det er konsesjonsplikt på eiendommer. Dette er en omsetningskontroll på ervervstidspunktet for å kunne ivareta eier- og bruksforhold til fast eiendom som er mest gagnlige for samfunnet. I loven er det flere unntak fra konsesjonskravet, deriblant for boligtomter. I konsesjonsloven som ble vedtatt i 1974 fikk kommunene anledning til å innføre lokal forskrift om konsesjonsplikt på eiendommer som bør brukes til helårs bosetting. Denne ordningen kalles for nullkonsesjon og innebærer et unntak fra unntaket (boligeiendommer som i utgangspunktet er unntatt konsesjonsplikt får konsesjonsplikt). Det eneste målet med forskriften er å sikre helårs bosetting på eiendommer som kommunen mener skal brukes til dette. Ordningen er ett av flere distriktspolitiske virkemidler som kan bidra til bosetting i distriktene. Forskriften er et kommunalt initiativ (innføres på anmodning fra kommuner) og gir et kommunalt handlingsrom. En forskrift etter konsesjonsloven 7 kan gjelde følgende eiendommer: 1. Bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig 2. Eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål 3. Ubebygd tomt som er regulert til boligformål I punkt 1er det tilstrekkelig at boligen har vært i bruk som helårsbolig i ett år og at kun en av ev flere boenheter på eiendommen har blitt bruk som helårsbolig. Punkt 2 innebærer at også fritidsboliger i områder som er regulert til bolig omfattes. Punkt 3 gjelder eiendom som skal bebygges i boligområder. Forskriften kan fastsettes for ett eller flere av alternativene. Oppdal kommune innførte en slik lokal forskrift i 1979. Begrunnelsen for innføringen var at boligområdene i Oppdal sentrum skulle forbeholdes fastboende. Det ble vist til at kommunen hadde lagt ned betydelige ressurser i forbindelse med infrastruktur som vann, vei og avløp, som fortrinnsvis var ønsket å komme fastboende til gode. I Oppdal kan bolig som er omfattet av forskriften overdras til nær familie uten at den som erverver eiendommen må forplikte seg til å ta boligen i bruk som helårsbolig. Boligen kan dermed tas i bruk som feriested. Dette omtales som slektskapsunntaket. En slik overdragelse forutsetter at eiendommen har vært i familiens eie i minst 5 år og tidligere eier har sitt konsesjonsforhold i orden. Det er åpnet for å ta bort slektskapsunntaket gjennom å vedta endring i forskriften, men kommunestyret bestemte i vedtak 11/46 datert 15.6.2011 at dette ikke var ønskelig i Oppdal. 65 av landets kommuner har lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense, herav 3 kommuner i Sør-Trøndelag (Røros, Meldal, Oppdal). I alt 90 kommuner har hatt forskrift om nedsatt 1

konsesjonsgrense siden muligheten ble innført i 1974. 20 kommuner har opphevet forskriften siden 1995 eller senere (2008 tall). Etter anmodning fra Oppdal kommune (kommunestyrevedtak 08/104 møtedato 10.9.2008) endret Statens landbruksforvaltning forskriften slik at avgrensninga for forskriften er sammenfallende med delplan Oppdal sentrum (jf. kommuneplanens arealdel). I Oppdal kommune sin forskrift er det de to første punktene (1-2) som er medtatt. Grunnen til dette er at det tredje punktet ble tatt inn som en endring i konsesjonslova etter at vår forskrift ble endret i 2008. 2. Virkning av forskrift om nedsatt konsesjonsgrense Konsesjonsplikten på eiendommer som er omfattet av forskriften skal brukes til helårsbolig (boplikt). Eier kan selv bo der, eller kan leie ut til noen andre (boplikten er upersonlig og kan oppfylles av andre). Kravet er at noen skal ha sin folkeregistrerte adresse på eiendommen. Kjøperen som tar eiendommen i bruk som bolig fyller ut en Egenerklæring om konsesjonsfrihet der en forplikter seg til å bruke eiendommen til boligformål, enten ved at en bor der selv eller leier ut til andre. Dersom en har tenkt å bruke eiendommen til fritidsformål må en søke konsesjon. Blir ikke konsesjon innvilget får en ikke skjøte tinglyst. Boplikten på eiendommer som er omfattet av forskriften er varig. I dette ligger også at selv om en eier kan ha fått konsesjon (fritak fra boplikt), så vil et eierskifte til andre enn nær familie medføre at den som erverver eiendommen må forplikte seg til å bruke boligen som helårsbolig eller søke om konsesjon dersom en annen bruk planlegges. Landbruksdepartementet endret i 2009 konsesjonsloven, og åpnet for at kommunene kan vedta at slektskapsunntaket fjernes. Dette bl.a. på bakgrunn av at det i høringsrunden før lovendringen ble spilt inn fra flere kommuner at det skjer en gradvis endring fra helårsbruk til fritidsbruk som følge av at helårsbolig overdras til nær familie. Dette ble vurdert i Oppdal i 2011, jf. omtale under kapittel 1 Bakgrunn og innledning. Forskriften virker som et distriktspolitisk virkemiddel og hindrer at det i områder som også er attraktive fritidskommuner blir en prisstigning på eiendommer som gjør det vanskeligere å etablere seg i egen bolig, det være seg leilighet/enebolig. 3. Oppnår en formålet om ønsket bosetting ved å ha forskrift om nedsatt konsesjonsgrense? 3.1 Resultat fra gjennomførte studier Spørsmålet om forskrift om nedsatt konsesjonsgrense gir mer bosetting, dvs. virker middelet etter formålet, er interessant. Det foreligger svært få studier som omhandler forskrift om nedsatt konsesjonsgrense og om forskriften bidrar til bosetting. En studie gjort av Senter for bygdeforskning i 2008 sier at det ikke er noen indikasjoner på at boplikt gir mer bosetting i boliger. Denne studien innbefatter ikke kommuner som har soner for boplikten, slik som vi har i Oppdal (delplan sentrum). Studien sier videre at det kan derfor tenkes at boplikten kan ha effekt på bosettingen, særlig i kommuner med områder som er spesielt etterspurte til fritidsformål og hvor det samtidig er en viss etterspørsel etter helårsboliger. Det ble i studien gjennomført en spørreundersøkelse blant rådmenn i bopliktkommunene. Denne viser at rådmenn i de fleste bopliktkommunene 2

oppfatter boplikt som et viktig virkemiddel og at andelen bosetting ville falle hvis lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense ble opphevet. Det har ikke lyktes å finne ytterligere studier som er gjennomført på temaet. 3.2 Vinje kommune sine erfaringer Vinje kommune hadde forskrift om nedsatt konsesjonsgrense fra 1987 til 2005. Den ble opphevet i 2005 fordi kommunen mente at erfaringene med forskriften ga grunnlag for å oppheve disse reglene. I 2007 ønsket Vinje kommune å innføre forskriften. Kommunen mente at oppheving av forskriften i 2005 rent juridisk ikke ga verken bedre eller dårligere styring med utviklingen, men at signaleffekten hadde vært uheldig. Mange oppfattet det slik at det i Vinje var fritt fram å ta i bruk helårsboliger til fritidsbolig. Selv om Vinje kommune peker på at en ikke har fullgod statistikk mener kommunen at endringen (oppheving av forskrift) har ført til at en del husvære som kunne ha blitt omsatt til boligpriser istedenfor har blitt solgt til hyttepriser. Vinje hadde få boliger til salgs, og de som ble solgt ble solgt som fritidsboliger med de konsekvenser det har for pris. Denne utviklingen fant Vinje kommune svært uheldig og ønsket på dette grunnlag å gjeninnføre forskrift om nedsatt konsesjonsgrense i 2007. 4. Fordeler og ulemper ved forskrift om nedsatt konsesjonsgrense 4.1 Ulemper Boplikt kan oppleves som en inngripen i den private eiendomsretten, og kan ifølge professor Normann Aanesland ved Norges Landbrukshøgskole, nåværende UMB beskrives som et offentlig tyveri i milliardklassen. Han viser til lokalt fiendskap, angiveri og store økonomiske tap i kjølvannet av boplikten i kystkommuner på Sørlandet som har forskrift om nedsatt konsesjonsgrense. Aanesland, som er kritisk til ordning med nedsatt konsesjonsgrense, mener at det er et reelt tap for samfunnet et effektivitetstap, fordi boplikten reduserer eiendomsverdiene så kraftig. Også Finn Tveter, direktøren i Norges Eiendomsmeglerforbund er opptatt av at det skal være et åpent marked slik at folk kan flytte fritt. Han mener at en generell oppheving av boplikten som ny regjering ønsker vil gi en betydelig prisøkning, da spesielt på de mest attraktive eiendommene langs kysten (jf Adressa, nettutgave 16.10.2013). Direktøren for Eiendomsmeglerforetakenes forening uttaler at boplikt er et grep som virker veldig hardt inn på verdisetting av eiendommer, og at oppheving av boplikt vil gi en veldig stor effekt på prisen på de eiendommene som er godt egnet til fritidsboliger (Adressa, nettutgave, 16.10.2013). 4.2 Fordeler Fordelene ved å ha forskrift er naturlig nok at kommunen legger til rette for at det skal være helårsbeboelse i visse områder. Oppdal kommune er en attraktiv kommune for fritidsbeboere med sin nærhet til bl.a. Trondheim, Kristiansund og Molde. Fritidsinnbyggerne er viktig for næringslivet og sørvistilbudet i kommunen. Oppdal ønsker å være attraktiv for fritidsboligeiere og -kjøpere. Dette må veies opp mot ønske om å ha ulike boligtilbud for ulike grupper av fastboende. Forskriften er et virkemiddel for å oppnå fast bosetting og gjør det også lettere for nyetablerere å kjøpe bolig da de slipper å konkurrere med pengesterke fritidsboligkjøpere. Videre synes det som en utvikling også her i Oppdal at flere eldre ønsker seg lettstelte leiligheter i, eller i nærheten av sentrum. Blant annet utbygging av leilighetsbygg i Vikavegen, Russervegen, Høgmovegen og nye, pågående detaljreguleringsplaner i Luvegen viser at denne type boliger er ettertraktet for fast bosetting. Fremskrivning av 3

alderssammensetningen i Oppdal kommune viser at rundt år 2015 vil antall eldre over 67 år få en sterk økning (jf. kommuneplanens samfunnsdel). Ordføreren i Røros kommune har uttalt i media (Adresseavisen nettutgave, 16.10.2013) at Røros som turistattraksjon vil tape dersom boplikten forsvinner; - Vi er bekymret for det levende handelslivet som er i gatene i dag, og at det også bor folk der tror jeg er positivt, sier Vintervold. Ifølge ordføreren er politikerne samstemte i at de fortsatt ønsker boplikt. - Temaet på Røros har vært om den blir håndhevet strengt nok. Vi føler at den er litt uthulet, og jeg er usikker på om vi sjekker godt nok om folk bor der, sier Vintervold. Hvilken virkning boplikten har på Oppdal som turistattraksjon vil også være et hensyn å ta. Formålet for den nylig fremlagte masterplanen er å videreutvikle Oppdal som helårs bærekraftig reisemål med hensyn til lønnsomhet, verdiskapning, miljø og samfunn. Følgende er sakset fra masterplanen: Et levende sentrum som brukes av turister og innbyggere både på dagtid og på kveldstid anbefales. Sentrum må bevare og styrke sine servicefunksjoner, og utvikle sine miljøkvaliteter. 5. Avgrensning av forskriftens virkeområde Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense kan gjelde hele kommunen, som for eksempel i Meldal kommune. Eller den kan settes for deler av kommunen, slik som Røros og Oppdal kommuner. Dersom en har et avgrenset område er det anbefalt at dette er vist ved kartvedlegg til forskriften, at grensene er klart definerte og informasjonen lett tilgjengelig. 5.1 Hvorfor endret avgrensning i forskriften? De senere år har det vært opp flere saker i Oppdal om fritak for boplikt fra boliger som ligger omkranset av fritidsboliger, og som derfor opplever det som urimelig at det er boplikt på deres eiendom. Utfordringa ved slike søknader om fritak er at det i konsesjonslova ikke er anledning til å gi selve eiendommen fritak. Konsesjonslova har som formål å sikre slike eiendomsforhold som er til det beste for å ivareta landbrukets produksjonsarealer i tillegg slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Derfor er konsesjonslova bygd opp rundt ervervet - det vil si kjøp at fast eiendom. Fritak fra boplikt kan derfor kun gis til kjøper og ikke eiendommen som sådan. Dette medfører usikkerhet ved salg da eiendommen må selges som boligeiendom. Deretter må kjøper søke fritak fra boplikten etterpå dersom han/hun ikke ønsker å bo der. Bakgrunnen for at vi nå foreslår en endring er at delplan sentrum er stort, og omfatter blant annet de heisnære områdene med mye fritidsbebyggelse. Det er viktig å merke seg at boplikt etter punkt 1 i forskrifta - "bebygd eiendom som er eller har vært brukt til helårsbolig" er absolutt, dette kan man ikke regulere seg bort i fra. Plan og bygningslova og konsesjonslova er to adskilte lover som styrer ulike forhold. Plan og bygningslova styrer hva arealene skal brukes til, men forskriften om boplikt etter konsesjonslova styrer hvordan husene skal beboes. Både bygningsrådet og fylkesmannen har ved klagebehandling av en konsesjonssak gitt signal om at avgrensinga av forskriften bør vurderes. Dette for at forskriften blir slik at den gjelder de områdene den opprinnelig var ment for å ivareta - nemlig boligområdene i Oppdal sentrum. 4

En eventuell endring av forskriften handler i utgangspunktet om avgrensing av bopliktsområdet. Vil vi at det skal gjelde hele delplan Oppdal sentrum eller de faktiske boligområdene i Oppdal sentrum, nemlig det som er vist til boligområder innenfor delplan sentrum (jf. kartvedlegg 2). Også en utvidelse av forskriftens virkeområde til boligområder i kretsene bør vurderes, da utfordringene her i forhold til nyetablererere/fritidsboligkjøpere er de samme. 5.2 Oppheve forskrift Bygningsrådet har gjennom bl.a. vedtaket av detaljreguleringsplan for Aunevang, datert 16.9.2013 åpnet for at det skal være fritidsleiligheter i sentrumskjernen. Videre har bygningsrådet i utvalgssak 13/113 (datert 28.10.2013) gitt hjemmelshavere for en bolig i Haugen boligområde konsesjon for en periode på over 10 år. På denne måten kan en bidra til å sende signaler om at forskriften slik den er vedtatt pr. i dag ikke er ønskelig. Det er derfor både viktig og riktig at Oppdal kommune vurderer om forskriften er et ønsket virkemiddel, og eventuelt for hvilke områder i kommunen. 5.3 Utvidelse av forskriftens virkeområde til også å omfatte boligområder i kretsene I kretsene i Oppdal vil også unge etablerere konkurrere om kjøp av bolig med pengesterke fritidsboligkjøpere. Pr i dag gjelder ikke forskriften kretsene (Midtbygda, Lønset, Driva, Fagerhaug, Engan). Også her investerer kommunen i grunnlagsinvesteringer for å legge til rette for boligutvikling. I 2012 ble det godkjent en detaljreguleringsplan for Vognild boligfelt med 60 nye boligtomter. Siden dette område ikke er omfattet av forskriften finnes det lite virkemidler som kan hindre at boliger som bygges her tas i bruk til fritidsbolig. Oppdal kommune har investert midler i ny avløpsledning Midtbygda. Grendaskolene tilføres ressurser for oppgradering og utbygging (deriblant Midtbygda og Driva) som en del av tilbudet for den ønskede bosettingen, uten at en kan hindre at helårsboliger i disse områdene omdannes til fritidsboliger. Ulempen ved at også boligområder i kretsene omfattes av forskrift om nedsatt konsesjonsgrense kan være at det blir vanskelig å få igjen byggeinvesteringene i disse områdene. Prisene for bolig i kretsene generelt er lavere enn i sentrum av Oppdal. Dette kan medføre at private utbyggere heller vil bygge andre steder dersom utsiktene til å kunne omsette som fritidsbolig blir borte i kretsene. 6. Kommuneplanen Oppdal kommune sin kommuneplan med samfunnsdel og arealdel ble vedtatt i 2010. Kommuneplanens samfunnsdel er ikke juridisk bindende, men viser kommunens intensjon om utvikling m.v., og skal også være gjenkjennbar i kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel viser da også vedtatte boligområder (gule felt, jf kart). Kommunens arealplanlegging er resultat av omfattende prosesser med åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal bl.a. legges vekt på langsiktige løsninger. Fritidsbebyggelse er ikke vist i sentrum av Oppdal. Fra kommuneplanens samfunnsdel er følgende hentet: Over halvparten av Oppdalingene bor i sentrum. Ellers er bosettingen i dalføret langs E6 og RV 70. Trendene for utvikling framover tilsier at befolkningen vil øke mest i sentrum, og det er også her presset på arealer er størst. Nye boligområder bør av hensyn til å redusere transportbehovet ligge innenfor gangavstand til skole og viktige sentrumsfunksjoner, helst innenfor 1 km avstand og maks 2 km. I sentrum skal en legge til rette for mer konsentrert utbygging, flere boligtyper og å fortette og omgjøre grå arealer til bolig og næringsformål. Andelen private eneboliger er høy. De senere år er det bygd flere mer konsentrerte boløsninger i sentrum. Mange som bosetter seg på bygda ønsker 5

enebolig, men det er også viktig å tilrettelegge for flere typer boliger for å skape et mangfoldig lokalsamfunn som inkluderer alle behov. For å sikre sentrumsnære, attraktive boligområder må områdene som ligger nordover og vestover fra eksisterende boligområder i sentrum forbeholdes boligformål. Dette gjelder arealene mellom RV 70, E6 Gorsetråket og Gamle kongeveg og arealene fra Oppdal videregående skole til Skjørdøla. Nye boligområder bør av hensyn til å redusere transportbehovet ligge innenfor gangavstand til skole og viktige sentrumsfunksjoner, helst innen 1 km avstand og maks 2 km. I sentrum skal den legge til rett for mer konsentrert utbygging, flere boligtyper og å fortette og omgjøre grå arealer til bolig- og næringsformål. Om kretsene er det bl.a. skrevet: Oppdal er, og skal fortsatt være, ei levende bygd med liv og røre i alle kretser og grender. Det er viktig i denne sammenheng at en får et riktig skole-/barnehagetilbud og tjenestetilbud som skaper sosial samhørighet for de som bor i disseområdene. Det er nødvendig at det sikres areal for attraktive boligtomter i kretsene. Om fritidsbebyggelse er følgende forankret i samfunnsdelen: Fritidsinnbyggerne er viktig for næringslivet og sørvistilbudet i kommunen. Det er derfor viktig å tilrettelegge for at flere fritidsboliger kan bygges. Det er viktig å kunne tilby forskjellige typer tomter og områder med ulike kvaliteter og beliggenhet. Det skal være mulig å fortette eksisterende områder og å etablere nye områder der det ligger til rette for det. Det vil si at det ikke gir vesentlige negative konsekvenser for interesser som landbruk, reindrift, naturmangfold, barn- og unges interesser, kulturminner, folkehelse eller samfunnssikkerhet. 7. Områderegulering Oppdal sentrum Områderegulering Oppdal sentrum er igangsatt og planprogram vedtatt den 11.9.2013 (jf. kommunestyrevedtak 13/64). En eventuell ny avgrensning av forskriftens virkeområde bør også ses i sammenheng med arbeidet med områdereguleringsplanen for Oppdal sentrum. Hvor ønsker en boliger og hvor ønsker en fritidsboliger? Planområdene for områdereguleringsplanen omfatter de mest sentrale delene av sentrum og avgrenses av jernbanen, gang og sykkelvei fra Morkelveien mot fritidsparken, Kantarellvegen, Kåsenvegen, Spar, Vikaveien, Inge Krokanns veg, Russervegen, Ungdomsskolen, Rv70, parkeringsplassen nordøst for krysset Rv70 / Inge Krokanns veg, Aunevegen, krysset Aunvegen/Bjerkeveien, Luveien, Kongleveien, Høgmoveien, Slepphaugråket og eiendomsgrensa mot Maskinkompaniet. Planprogrammet for områdereguleringen antyder en ønsket situasjon med inntil 20 % fritidsbebyggelse innenfor området. Det fremkommer ikke om dette prosenttallet er knyttet til antall fritidsboligenheter eller arealer, så det er knyttet noe usikkerhet til hva dette innebærer på dette tidspunkt. Boliger/leiligheter som er oppført som fritidsbebyggelse i område regulert til dette formål vil ikke omfattes av forskriften. Dersom fritidsboligen tas i bruk som helårsbolig vil den ved ev. salg omfattes av forskriftens punkt 1 fordi den da har vært i bruk som helårsbolig. Da vil arealformål ikke ha betydning. 8. Kommunes egen boplikt-klausul ved tomtekjøp/salg Oppdal kommune har vedtatt en boplikt-klausul i sine kjøpskontrakter ved salg av kommunale boligtomter. Denne boplikten er et privatrettslig forhold mellom Oppdal 6

kommune og tomtekjøper og vil ev. være gjeldende i tillegg til forskrift om nedsatt konsesjonsgrense. 9. Oppsummering Oppdal kommune har flere alternativer når det gjelder endring av forskrift om nedsatt konsesjonsgrense. Hensyn som er omtalt i notatet kan legges til grunn i vurderinga om hva en ønsker å gjøre i Oppdal. Avgrensning; 1. Beholde forskrift om nedsatt konsesjonsgrense som den er når det gjelder avgrensning, altså avgrenset av delplan sentrum. Da vil en fortsette med å ha utfordringene knyttet til enkelte boliger med boplikt bl.a. i områder som er vist som fritids- og turistformål, eller boliger (for eksempel eldre våningshus) som ligger omkranset av private fritidsboliger. Jf. kartvedlegg 1. 2. Endre forskriftens virkeområde til å omfatte sentrumskjernen der arealformål er bolig (også i kombinasjon med andre formål) samt de sentrumsnære boligområdene (jf. kartvedlegg 2). Forskriften vil følge opp intensjonene i kommuneplanens arealdel og samfunnsdel. I områder der det godkjennes detaljreguleringsplaner som åpner for fritidsbebyggelse i sentrumskjernen vil slik bebyggelse først omfattes av forskriften i det noen tar bebyggelsen i bruk som helårsbolig. 3. Endre forskriftens virkeområde til å gjelde kun boligområdene rundt sentrum, og ikke selve sentrumskjernen (jf. kartvedlegg 3). Dette innebærer at samtlige boligtyper i sentrumskjernen vil kunne brukes og omsettes som fritidsbolig. Ev vilkår om boplikt i kommunens privatrettslige kontrakter vil ikke endres som følge av endring i forskriften. 4. a. Som punkt 1 men i tillegg inkludere de områdene i grendene som er vist til boligformål. Da vil helårsboliger i grendene innenfor regulerte boligområder ikke kunne omsettes til fritid (kartvedlegg 1 og kartvedlegg 4). b. Som punkt 2 men i tillegg inkludere de områdene i grendene som er vist til boligformål. Da vil helårsboliger i grendene innenfor regulerte boligområder ikke kunne omsettes til fritid (kartvedlegg 2 og kartvedlegg 4). 5. Helt andre avgrensninger enn nevnt i 1-4(a-b). 6. Oppheve forskriften og avskaffe boplikten. Da vil det ikke være krav om helårsbosetting i boliger i noen områder i kommunen. Eventuelle vilkår om boplikt i kommunens privatrettslige kontrakter vil ikke endres som følge av endring i forskriften. Gitt at Oppdal kommune ønsker å ha forskrift om nedsatt konsesjonsgrense, kan en vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å ta inn punkt 3 som nevnt i konsesjonsloven, det vil si inkludere ubebygde tomter i områder vist som boligformål. Dette vil innebære et strengere regime sammenlignet med i dag. Pr i dag kan du kjøpe en ubebygd tomt i et regulert boligområde (NB! kommunens egne tomter har egne vilkår), bygge helårsbolig og ikke få 7

boplikt før denne selges. En eventuelt utbygger som kjøper tomter vil da måtte søke om konsesjon for den eiendommen som skal bebygges. Videre er det mulig å vurdere å ta bort slektskapsunntaket som nevnt i konsesjonsloven 5 første ledd for boliger som er omfattet av forskriften. Det vil si at det blir vilkår om helårs bosetning også om det er nær familie som overtar boligen. Dette vil i så tilfelle være en innstramming sammenlignet med gjeldende forskrift, men samtidig bidra til at boliger tas i bruk som helårsboliger. Faktaboks: Boplikt og konsesjon Boplikt ved enkelte eiendoms-overdragelser ble innført fra 1. januar 1975. Hensikten var først og fremst å hindre at gårdsbruk og større eiendommer på landet blir ubebodd eller kun brukt til fritidsformål. Det er boplikt på alle landbrukseiendommer på over 100 mål totalt, med 500 mål skog eller med mer enn 25 mål dyrket mark. 65 kommuner har konsesjonsplikt på mindre eiendommer, såkalt nullkonsesjon. Noen har bare grense i deler av kommunen (for eksempel i strandsonen). Personlig boplikt betyr at eieren må være folkeregistrert på adressen. Upersonlig betyr at eier må sørge for at noen bor på eiendommen. 8