Utredning om Meråker kommunes nullkonsesjon

Transkript

1 Utredning om Meråker kommunes nullkonsesjon 1.0. Bakgrunn for saken I Meråker kommune har det vært nedsatt konsesjonsgrense siden Det har vært få søknader om fritak for boplikt på helårsboliger (søknad om konsesjon) i perioden. De første årene med ny forskrift var kommunen flink til oppfølging, men i de siste årene har man opplevd at det blir mindre tid til oppfølging, og det er trolig en del som ikke innfrir boplikten på eiendommene sine. Kommunestyret i Meråker vedtok den at det skulle gjøres en utredning av nullkonsesjonsordningen i Meråker. Man ønsker å finne ut av virkningen av forskriften og konsekvensene - om man velger å avvikle ordningen. Det er tidligere gjort en slik vurdering i kommunestyremøte 40/13 den Da ble det bestemt at ordningen skulle videreføres. Konsesjon betyr tillatelse til erverv av fast eiendom. Reglene om konsesjon står i konsesjonsloven og tilhørende forskrifter. Meråker kommune har egen forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (boplikt på helårsboliger). Dette er et virkemiddel for å unngå at helårsboliger blir brukt til fritidsformål. Landbruksdirektoratet har etter konsesjonsloven 7 myndighet til å fastsette, endre eller oppheve kommunale forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense, etter søknad fra kommunen. Den enkelte kommune skal ha stor innvirkning på spørsmålet om det skal fastsettes forskrift om nedsatt konsesjonsgrense, eller om forskriften skal endres eller oppheves. Dersom en kommune vil endre eller oppheve forskriften begynner saksbehandlingen med at kommunen bestemmer seg for å se nærmere på om det er behov for endring/oppheving av forskriften. Administrasjonen skal evaluere hvordan forskriften virker i dag for å avdekke behovet for endringer. Saken skal både utredes og sendes på høring før kommunestyret endelig tar stilling til og vedtar en endring eller oppheving av forskriften. Det er viktig at man begrunner hvorfor man vedtar å endre/oppheve forskriften. Begrunnelse kan være at forskriften ikke lenger er nødvendig for å hindre at eiendom som bør brukes som helårsbolig blir brukt til fritidsformål i hele eller deler av kommunen. En annen grunn som oftere er anvendt, er at kommunen ikke lenger ønsker å benytte konsesjonsloven som virkemiddel for å opprettholde bosettingen på disse eiendommene. For eksempel kan man ønske at hensynet til privat eierråderett må gå foran hensynet til bosettingen Saksopplysninger/dokumentasjon Man skulle tro at det er gjort en del forskning på virkningen av boplikt, men det er det derimot ikke. Så rapportene informasjonen er hentet fra er det samme materiale som ble benyttet i utredningen av ordningen i Men i de siste årene har media skrevet mye om

2 boplikt i ulike kommuner i landet. Media anses ikke for å være god nok dokumentasjon i en slik utredning som dette, så utredningen baserer seg på annen dokumentasjon/informasjon. Dokumentasjonen er blant annet hentet i fra tre rapporter fra Norsk Senter for Bygdeforskning (Ruralis): - Konsesjonsplikt på boligeiendom i fritidskommuner: Sikrer det helårsbosetting? (Magnar Forbord og Oddveig Storstad, 2008) - Boplikt i landbruket bolyst eller botvang? (Oddveig Storstad, Magnar Forbord og Reidar Almås, 2009) - Praktisering av regelen om boplikt på landbrukseiendom (Magnar Forbord og Oddveig Storstad, 2008) Statistikken er hentet fra som henter sin informasjon fra Statistisk Sentralbyrå Hva viser tidligere rapporter? Forbord og Storstad (2008) undersøkte om konsesjonsplikt på boligeiendommer sikret helårsbosetting i kommunene. I undersøkelsen dem gjorde fant de ingen indikasjoner på kommunenivå, at slik boplikt gir mer bosetting i boliger. Og i fritidskommuner som ikke har boplikt og som ikke har hatt det de siste 13 år er andel bosatte eneboliger, andel bosatte landbrukseiendommer under konsesjonsgrensen med boligbygning, og andel eneboliger med status som fritidsbolig i GAB-registeret like høy. Dette er da på kommunenivå, de hadde ikke nok materiale til å se på tilfeller der boplikten gjelder for soner i en kommune. I samme rapport vises det til en spørreundersøkelse blant rådmenn i bopliktkommunene. Undersøkelsen viser at rådmenn i de fleste bopliktkommunene oppfatter boplikt som et viktig virkemiddel og at andelen bosetting ville falle hvis 0-konsesjonsforskriften ble opphevet. I rapporten er det derimot påvist samvariasjon mellom bosettingsgrad og noen faktorer, deriblant i hvilken region kommunen ligger, antall eneboliger i kommunen, og folketallet i kommunen. De har funnet at boplikt ikke samvarierer med bosettingsgrad når det er analysert på kommunenivå. Andel bosatte eneboliger og små gårdsbruk er like stor i fritidskommuner som aldri eller ikke på lenge har hatt boplikt, som kommuner som har boplikt. Rapporten til Storstad et al. (2009) baserer seg på boplikt på landbrukseiendommer. Dette blir noe annet enn 0-konsesjon, da bopliktens effekt må forstås i forhold til andre lover og regler, og da spesielt odelsloven og prisregulering på landbrukseiendommer. Det er derfor vanskelig å isolere effekten av boplikten da den virker sammen med andre lovreguleringer. Tittelen til rapporten er «Boplikt i landbruket bolyst eller botvang?», og i deres sammendrag av rapporten konkluderer de med at boplikten fører i svært liten grad til tvangsbosetting de som i dag bor på landbrukseiendommer bor av lyst, og ikke mot sitt eget ønske. Boplikten har snarere en selekterende effekt når det gjelder hvem som tar over landbrukseiendommer.

3 I rapporten til Forbord og Storstad (2008) om praktisering av regelen om boplikt på landbrukseiendommer er det konkludert med at boplikten i landbruket ikke praktiseres på tvers av de lover og regler som gjelder. Det er riktignok et spenn i skjønnsutøvelsen og variasjon i vedtakene, men dette kan i stor grad tilskrives saklige og «forståelige» forhold. Kommunene har dessuten rett og plikt til å utøve skjønn, blant annet ut fra lokale forhold. Rapporten viste også at søknader om fritak fra lovbestemt boplikt oftest kommer fra små landbrukseiendommer, aldri over 150 dekar dyrket areal Statistikk fra kommuner i årene Kommuneprofilen.no har god oversikt over statistikk i alle landets kommuner på befolkningsutvikling, boligbygging, boligpriser og inn- og utflytting av kommunene. Under blir det presentert slik statistikk for Meråker kommune, samt noen andre utvalgte kommuner som Meråker noenlunde kan sammenlignes med. De andre kommunene er Meldal, Røros, Namsskogan og Lierne. Meldal og Røros har boplikt i sine kommuner (Røros kun soner med boplikt), Namsskogan avskaffet boplikten i 2017 og Lierne har ikke boplikt i sin kommune. Alle disse kommunene har relativt like folketall, samt at det er kommuner med mye fritidsbebyggelse i forhold til fastboende.

4 Befolkningsutvikling De to tabellene over viser befolkningsutviklingen i Meråker fra 2000 til 2018 ( ). Nullkonsesjon ble innført i kommunen i Befolkningen har gått ned, men ut fra disse tallene kan man ikke si noe om det er en årsakssammenheng med boplikten som ble innført. Under kan man sammenligne tallene med de andre kommunene.

5 Av disse fem kommunene er det kun Røros som har hatt en positiv vekst de siste 18 årene. Og Meldal er den kommunen som har hatt minst nedgang befolkningsutviklingen i forhold til de andre fire kommunene. Lierne som ikke har boplikt er den kommunen med mest nedgang i befolkningsutviklingen. Vi kan se litt nærmere på Namsskogan, som innførte boplikt i 2011, for så å avvikle ordningen i 2017.

6 Tallene for Namsskogan er heller ikke gode på å bruke som noe årsakssammenheng for boplikten. Men det man kan se er at før 2011 var det en del år med positiv befolkningsutvikling, for deretter å bli langt flere negative år etter Og i 2017/2018 ser man igjen en positiv trend. Som sagt er ikke disse tallene gode nok for å vise om det har en sammenheng med boplikt. Men man kan bruke dem som en mulig pekepinn. Ut fra disse tallene, spesielt i de kommunene med egen forskrift om nullkonsesjon, så burde langt flere kommuner vært på den positive siden enn den negative, hvis forskriften skal ha noe for seg (sikre flere helårsbeboere) Inn- og utflytting Meråker Meldal

7 Namsskogan Røros Disse fire figurene viser inn- og utflytting fra fire kommuner. Det som utpeker seg mest her er at Meråker kommune er den kommunen som har færrest år hvor man har flere innflyttinger enn utflyttinger. Og i de andre kommunene følger grafene hverandre jevnere (med noen få års unntak) enn hva grafene for Meråker gjør Boligpriser

8 Tabellene over viser boligprisene de siste 17 årene for Meråker, Meldal, Namsskogan og Lierne. Røros ble ikke med, grunnet generelt høyere boligpriser enn de andre fire kommunene. Boligprisene svinger mye, så disse er nok noe uavhengig av boplikten. Prisene har generelt steget gjennom årene, noe som er normalt og etter den generelle prisjusteringen. Denne statistikken viser at boligprisene er avhengig av mye annet, og prisene er ikke spesielt påvirket av boplikten i kommunen. Man ser for øvrig en stor økning i boligprisene i Namsskogan i 2017, men om dette er direkte knyttet til at de avviklet nullkonsesjonen i 2017 er vanskelig å si, da det også var en stor økning på boligprisene i 2012, året etter at de innførte ordningen.

9 Nye boliger og nye innbyggere Meråker Meldal Grafene over viser nye boliger og nye innbyggere i Meråker og Meldal kommuner for perioden Det bygges jevnt nye boliger i begge kommunene, men i Meråker sliter man å få flere nye innbyggere. I Meldal kommune har man siden 2014/2015 hatt en stigning i antall nye innbyggere Antall hytter/fritidsboliger Meråker Meldal

10 Namsskogan Lierne Røros Figurene over viser antall hytter i de fem kommunene for perioden /2018. Merk, dette er kun hytter, og ikke boliger brukt til fritidsformål. Alle kommunene, bortsett fra Namsskogan har hatt en jevn økning i antall hytter. Røros kommune har hatt størst økning på disse årene.

11 Meråker Meldal Namsskogan Lierne Røros

12 Figurene over viser antall hytter (rød stolpe) og antall bolighus/våningshus som blir benyttet som fritidsbolig (blå stolpe) i de fem kommunene, for perioden Antallet boliger benyttet som fritidsbolig er stabilt i de fleste kommunene, bortsett fra i Namsskogan hvor det ble en betydelig økning i Diskusjon/vurdering/konklusjon I Meråker kommune har befolkningen gått ned siden år En negativ befolkningsutvikling har vært dominerende, og ut i fra det statistikken viser så ser man ingen forskjeller fra før og etter år 2006, da 0-konsesjonen ble innført i kommunen. Det har alltid vært ønskelig med flere faste innbyggere i Meråker, og en innføring av 0-konsesjon i 2006 var nok et virkemiddel for å få flere til å bosette seg i kommunen, i stedet for å benytte boligen som fritidsbolig. Statistikken som er vist ovenfor viser derimot at man ikke kan måle effekten av 0-konsesjon på befolkningstallene, da tendensene er de samme før- og etter året ordningen ble innført. Den eneste kommunen med positiv befolkningsutvikling er Røros, og Røros har boplikt i enkelte soner i kommunen. Så har vi Lierne på den andre siden, som ikke har boplikt på helårsboliger. De er den kommunen med mest negativ i befolkningsutvikling disse 18 årene. Om forskjellen er grunnet i dette med 0-konsesjon er vanskelig å si noe om, da det ofte er mange ulike grunner til hvor folk velger å bosette seg (nærhet til større byer/kommuner, næringsliv, skole, kommunale tjenester osv.). Meldal kommune innførte 0-konsesjon samme år som Meråker. De har hatt minst nedgang i befolkningsutviklingen av disse fem kommunene. Meråker kommune har hatt en negativ utvikling på 6,4 % og Meldal kommune en negativ utvikling på 1,6 %. Det som kan være interessant å se på her er hvorfor Meldal «lykkes bedre» med å opprettholde befolkningen enn Meråker. Nå er det nedgang i begge kommunene, men - 1,6 % på 18 år er bedre enn Meråkers 6,4 %. Så hvorfor «lykkes» Meldal kommune bedre? Administrasjonen har ikke undersøkt med Meldal kommune om hvordan de håndhever forskriften, men mulige hypotetiske svar kan være at Meldal benytter flere ressurser på å nettopp håndheve denne boplikten. Det er generelt en vanskelig oppgave å håndheve en slik forskrift. Da kravet til å oppfylle boplikten er at noen er folkeregistrert på eiendommen. Den delen er enkel å undersøke, men det har visst seg at man ikke nødvendigvis bor på eiendommen allikevel. Det har vært tilfeller der man har vært folkeregistrert i en kommune, men postadressen er i en annen kommune. Da blir det opp til Skatteetaten å avgjøre om man oppfyller bopliktskravet. De må undersøke hvor personen(e) faktisk har sin helårsbeboelse. Dette er ingen enkel prosess. Namsskogan kommune ble spesielt trukket ut ovenfor, da de innførte og avskaffet ordningen om 0-konsesjon i løpet av disse 18 årene. Men ser man på befolkningsutviklingen her også er ikke disse tallene gode å bruke som noe årsakssammenheng for boplikten. Før de innførte boplikt i 2011 hadde de en del år med positiv befolkningsutvikling, for deretter å bli langt flere negative år etter Det snur igjen i 2017/2018, men om dette er tilknyttet avskaffelsen av 0-konsesjon i 2017 er meget uvisst.

13 Meråker kommune er den kommunen som har færrest år hvor man har flere innflyttinger enn utflyttinger. Grafene til Meråker i figuren er mye mer spredt, sammenlignet med Røros, Meldal og Namsskogan kommuner. Målet for Meråker må være å minke avstanden på inn og utflytting, og om 0-konsesjon er måten å gjøre det på er diskuterbart. Trolig vil nok andre faktorer spille en større rolle, f.eks. næringsliv/arbeidsmarked, fritidstilbud o.l. Boligprisene i en kommune med boplikt er generelt noe lavere enn kommuner uten boplikt, men det forekommer unntak. Blant annet var det generelt høye boligpriser i Røros, derfor ble heller ikke statistikken for denne kommunen med. Man kan se i statistikken over at prisene svinger mye, og det er ikke noe som skiller fra før og etter at 0-konsesjon ble innført i hverken Meråker, Meldal eller Namsskogan kommuner. Prisene har generelt steget gjennom årene, noe som er normalt etter den generelle prisjusteringen. Boligprisene er avhengig av mye annet enn boplikt. Prisene øker ved etterspørsel, og for å skape etterspørsel må det være en attraktiv kommune å bosette seg i. Da kommer faktorene nevnt ovenfor inn igjen (arbeidsmarked, fritidstilbud osv.). Man ser for øvrig en stor økning i boligprisene i Namsskogan kommune i 2017, en økning på 70 % fra foregående år. Men om dette er direkte knyttet til at de avskaffet nullkonsesjonen i 2017 er vanskelig å si, da det også var en stor økning på boligprisene i kommunen i 2012, året etter at de innførte ordningen. Et mulig scenario man eventuelt kan se for seg, dersom man avskaffer 0-konsesjon i Meråker kommune, er at pengesterke personer kan kjøpe boligeiendommer for utleie til elever ved den videregående skolen. Så kan man da diskutere om dette er bra eller ikke. Boligprisene vil da trolig øke, på grunn av etterspørsel. Det er kjent at den videregående skolen i Meråker er populær blant elever i Trøndelag, da spesielt for de som går idrettslinjen. Hvert år er det flere elever som skaffer seg hybel i Meråker, og disse bidrar til lys i husene gjennom skoleåret. For øvrig er det sjeldent at en elev velger å folkeregistrere seg i kommunen, da de mister borteboerstipend. Da kan man stille seg et spørsmål om man vil ha flere folkeregistrerte til kommunen, eller om det er greit med lys i husene/hybler deler av året. Dette spørsmålet er noe man kan stille videre på dette med fritidsboliger også. Ut i fra statistikken over er det stabilt få boliger benyttet som fritidsbolig i Meråker. Hytteantallet har økt jevnt de siste årene, men det er ikke mange boliger som er benyttet til fritidsbolig. Og dette er nok 0-konsesjonen en sterk årsak til, da det ikke åpner for denne muligheten (med mindre det gjelder overtakelse etter slekt). I Namsskogan kommune ble det en betydelig økning av boliger benyttet til fritidsformål i 2016, om dette henger sammen med at 0-konsesjonen ble avskaffet i 2017 er vanskelig å stadfeste, da dette er året før avskaffelsen. I Lierne, hvor det ikke er boplikt, ser man at det har vært et relativt høyt antall boliger som er benyttet som fritidsbolig de siste årene. Det er mulige mørketall her også, som nevnt tidligere i diskusjonen så kan man «lure» seg unna, ha folkeregistrert adresse i en kommune og postadresse i en annen. Da er man avhengig av tips fra andre parter. Og da kan vi komme tilbake til dette spørsmålet om lys i husene deler av året. Er det godt nok med lys deler av året, eller ønsker man at det skal være fastboende i bolighusene. Her er det mange vurderinger som må tas, blant annet på hva en

14 fritidsbeboer legger igjen i kommunen i forhold til en fastboende. Her er det forskjeller på folk. Enkelte steder i landet er avhengig av fritidsturisme. Og om en helårsbolig er vanskelig å selge til noen som ønsker å bosette seg der, kanskje på grunn av plassering i kommunen, eller mangel på infrastruktur, er det da bedre at eiendommen blir solgt til fritidsformål? Forskriften om 0-konsesjon har som formål å sikre flere helårsbeboere til en kommune, og unngå at boliger blir benyttet som fritidsbolig. Ut fra de tallene som er representert i statistikken over så burde langt flere kommuner ha vært på den positive siden, enn den negative. Så da må man stille seg det spørsmålet om 0-konsesjonen har noen hensikt vedørende folketallet i kommunen. Trolig har den effekt på boliger benyttet som fritidsbolig, men det samme kan ikke sies om befolkningsveksten i kommunen. Dette samsvarer godt med de konklusjonene til Forbord og Storstad (2009) i deres rapport. Det finnes ingen indikasjoner på kommunenivå at boplikt gir mer bosetting i boliger. Og i fritidskommuner som ikke har boplikt og som ikke har hatt det de siste 13 år er andel bosatte eneboliger, andel bosatte landbrukseiendommer under konsesjonsgrensen med boligbygning, og andel eneboliger med status som fritidsbolig i GAB-registeret like høy. Det blir opp til Meråker kommune å finne hensikten med 0-konsesjonen for kommunen. Har man oppnådd det man ønsket da ordningen ble innført i 2006? Eller bør man sette inn flere ressurser til håndheving av forskriften, og se om det utgjør noen forskjeller? Vil flere boliger bli benyttet som fritidsbolig dersom man avskaffer ordningen? Skal man bruke konsesjonsloven som virkemiddel for å unngå at boliger blir benyttet som fritidsboliger? På landsbasis i dag er det kun 48 kommuner som har nedsatt konsesjonsgrense, for noen år tilbake var man opp i kommuner. Årsaken til at kommuner har gått bort fra denne ordningen er varierende. Det kan nevnes; forskriften er ikke lenger et nødvendig virkemiddel for å hindre at helårsboliger blir benyttet til fritidsformål, man ønsker ikke å benytte konsesjonsloven som virkemiddel for å opprettholde bosettingen og noen mener at hensynet til den private eierråderetten må gå foran hensynet til bosettingen. Kort oppsummert kan man si at ved å avskaffe ordningen om 0-konsesjon vil det ikke ha noen betydning for befolkningsutviklingen i Meråker i negativ forstand. Det åpner muligheten for at flere boliger blir kjøpt til fritidsformål, men dette behøver ikke å være negativt. Man vil muligens se en økning av prisen i boligmarkedet, som fører til at husholdninger med mindre midler kanskje får vanskeligheter med å komme inn på boligmarkedet. Men dette er ikke bevist, bare se på Lierne kommune som en sammenligning. Hvis man velger å videreføre ordningen med 0-konsesjon krever det at man setter inn ressurser til oppfølging, og at man får en bedre kommunikasjon med Skatteetaten, som forvalter forskrift om folkeregistrering. Jannicke Larsen Fagleder landbruk SKU, Meråker kommune